 Tore Moxness. Foto: Hent fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen.
Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen.
Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt. Les mer …
 Hopla og Nydalens fabrikker i 1904. (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen. Les mer …
Fra Egge til Australia i 1926; ungdom og voksne karers drøm kan ta så mang en vei. Når forholdene strammer seg til blir det enda større grunn til å drømme. Man vil jo ha det godt, eller i alle fall bedre. Enkelte gjorde drømmen til virkelighet, også på Innherred.
I 1920 sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. Storstreiken som fulgte i 1921 ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. Sosialdemokratene var de første som brøt med faderhuset; Det Norske Arbeiderparti i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av Komintern (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i 1923, da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet Norges Kommunistiske Parti, ble situasjonen rimelig avklart i Trøndelag som helhet. I Trondheim gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa Ny Tid. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA. Les mer …
 Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant. Harmonien i Trondheim, også kalt Mølmanns palé, Møllmanngården og Schmettows palé, lå i Munkegata 22. Bygningen var et større trepalé som ble oppført av lagmann, stiftamtmann Hans Ulrich Mølmann og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.
Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid som medførte at hele bygningen tok fyr. Mangel på koks og elektrisitet gjorde at disse fyringalternativene var uaktuelle, som man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer. Les mer …
 Ole Richter på et bilde fra 1880-årene Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964 (født 23. mai 1829 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker ( V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord. Les mer …
Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gate 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i Kongens gate 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året. Les mer …
 Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted Foto: Ukjent på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag Les mer … | 
