 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gate 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i Kongens gate 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året. Les mer …
 Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953. Foto: Monge Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885 på Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.
Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. Les mer …
 Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus. ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917.
Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening». Les mer …
 Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra NSBs egen rapport i 1933). Sunnan S-lags filial på Nordgård i Steinkjer kommune ble åpnet 13. august 1920. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra Sunnan og nordover langs Nordlandsbanens forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.
Georg Mjøsund fra Selsbakk ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i Sunnan Samvirkelag fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra Naustvollen til Nordgård. Les mer …
 Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet. ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med. Les mer …
 Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/ rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig. Les mer … | 
.jpg)
