Forside:Oppegård (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2020 kl. 11:41 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Cnyborg flyttet siden Forside:Oppegård kommune til Forside:Oppegård over en omdirigering)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Oppegård (tidligere kommune)
Oppegård (tidligere kommune)   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Frithjof Ingier.
Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940)

Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.

Familie

Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)

Liv og virke

Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.   Les mer …

Villabebyggelse på Greverud.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021)

Greverud er et boligstrøk i Nordre Follo, avgrenset av Myrvoll i nord, Sørmarka og golfbanen på Østre Greverud i øst, Oppegård i sør og Flåtestadåsen i vest.

Rundt 1920 ble deler av jordveien til Vestre Greverud gård utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppestedØstfoldbanen først i 1939.   Les mer …

Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene.
Foto: Jan-Odd Jakobsen
Tyrigraven vertshus ca.1900
Foto: ukjent
Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.

Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.

I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.   Les mer …

Fjelltun
(2021)

Fjelltun er et forsamlingslokale i Myrvollveien 5 på Myrvoll i Nordre Follo kommune. Bygget ble reist i 1923 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen og har vært ombygd en rekke ganger ved dugnadsarbeid. Stiftelsen Myrvoll vel eier Fjelltun.

I en lang periode var det kino på Fjelltun to dager i uka og med fem forestillinger. På Fjelltun var det også et bibliotek som var åpent to dager i uka.   Les mer …

Stifterne av Landstormen samlet rundt 1916.
Foto: Bern. Ingermann/Digitalt museum
Landstormen ble stiftet 6. april 1916 med 14 medlemmer. Foreningen tok initiativ en rekke store løft for lokalsamfunnet da Oppegård kommune nylig var blitt utskilt fra Nesodden kommune. Blant annet sto foreningen bak opprettelsen av Oppegård sparebank. Av andre mindre saker ble det gitt 5 lampetter til Kolbotn kirke da kirken skulle bygges og innvies tidlig på 1930-tallet og de tok initiativ til start av guttemusikken. Foreningen har egen orden, «Gjallarhorn», som tildeles fortjenstfulle medlemmer og «Landstorm-medaljen» som også kan tildeles utenforstående. Den første formannen var Harald Nyborg og den første som ble tildelt Landstorm-medaljen. Foreningen har kun mannlige medlemmer.   Les mer …

Ordfører Kristian Horgen

Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum.

Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oppegård (tidligere kommune)
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler