1915

Begivenheter i 1915
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1915

Artikler

Dødsfall Portrett av Knudsen Foto: Ukjent fotograf Knud Knudsen (født 3. januar 1832 i Odda, død 21. mai 1915 i Bergen) regnes som en av de første store landskapsfotografene i Norge. Fotoatelieret han åpnet i Bergen i 1864, drev med portrettfotografi, men var også rettet mot turistene, og Knudsen fulgte med på mange turistruter. Han har dokumentert en mengde hoteller og severdigheter - fra helt sør i landet til Finnmark. Knudsen ble født på Bustetun i Odda, og var sønn av gårdbruker Knut Knutsen Bustetun og Anna Nilsdatter Rabba. Han ble selv aldri gift. Det så først ut til at det var fruktdyrker han skulle bli, men etter hvert begynte han å interessere seg for fotografi. Han hadde sannsynligvis lært fotografering hos Marcus Selmer i Bergen i slutten av 1850-årene.   Les mer … Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal. Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons. Ole Nielsen (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han grunnla mellom anna Aalgaards Uldvarefabrik. Nielsen var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.   Les mer … Amtsdyrlege Hveems gravminne på Gjerdrum kirkegård. Foto: Trond Nygård (2009). Laurits Hjalmar Hveem (født 14. mars 1865 i Nannestad, død 23. oktober 1915) var veterinærkaptein og amtsdyrlege, bosatt i Nannestad på Romerike. Hveem var interessert i travsport og aktiv i Nannestad travselskap. Eidsvold Blad hadde 24. mars 1915 et referat fra travselskapets kjøring på Harstadtjernet i Holter. Her var Laurits Hveem dommer (sammen med dyrlegekollegaen Elton), og han hadde til og med satt opp en egen premie, nemlig «Veterinærkaptein Hveems ekstrapræmie, frit for 3 aarige hester». Avisa meldte at stevnet ble avslutta med at «dyrlæge Hveem takket for deltagelsen og alle som hadde vist travsporten sin opmerksomhet».   Les mer … Agnes Lie Foto: Louise Abel/Nasjonalbiblioteket Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie. Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, ifølge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret.   Les mer … «Brugseier F. Fischer». Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914 Fredrik Lauritz Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre. I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers veg på Engelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.   Les mer … Opphør Annonse i Aftenposten. Foto: Aftenposten 28. januar 1885. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no. Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875. Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra. Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten.   Les mer … Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36. Foto: Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet. I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen. I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt. Utdypende artikkel: Christiania Sindssygeasyl I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann og flyttet til Dikemark i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen. Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.   Les mer … Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

Fødsler Rolf Myrvang, mai 2004 Foto: Amund Nedland Rolf Myrvang (født 19. april 1915 på Eidsvoll, død 30. juni 2004 i Larvik) var pølsemakermester, kjøpmann og disponent i Larvik Kjøtt A/L. Både faren og to av de eldre brødrene hans drev kjøttforretninger. Han jobbet tidlig hos sin far i butikken i Sundet på Eidsvoll og senere i kjøttforretningen til sin bror Edvard Myrvang på Mysen. En annonse i Aftenposten 15. mai 1941 førte til at han gikk i forhandling om å kjøpe kjøttforretningen til Charles Wallum i Nansetgata 11 i Larvik. Kontrakten ble signert 8. august og forretningen ble startet opp 15. august 1941. Han fikk Næringsbrev på kjøpmannshandel i Larvik stemplet samme dato. Han fikk svennebrev i pølsemakerfaget 14. juni 1946 og håndtverksbrev (mesterbrev) i Larvik den 20. desember 1946. Rolf kjøpte hele gården fra Gunnar Amundsen ved skjøte og kjøpekontrakt av 31. desember 1951. Etterpå ble det innredet til flere kontorer og butikklokaler og gården ble kjent som Myrvanggården. Forretningen drev han selv ut 1967.   Les mer … Johs. Myhren ca. 1940 Foto: Ukjent fotograf Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas på Vinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer … Gravminne, Haslum kirkegård. Foto: 2016 Arvid Sveum (født 29. januar 1915 i Østre Toten, død 13. februar 1970 i Bangkok) var lektor, NRK-mann og fra 1967 ambassadør i Thailand og Malaysia, før han døde i en ulykke i Bangkok-forstaden Sukumvit 55 år gammel. Sveum var sønn av Kristen Sveum (1872-1942) og Olga f. Faarlund (1887-1956). Faren arbeidde som adjunkt ved Østre Toten middelskole på Kraby. Også onkelen Knut Fugllien var lærer. Arvid Sveum gifta seg i 1943 med Tordis Wannag (1917-2011), datter av den latvisk-fødte generalkonsulen Arthur Wannag. Arvid Sveum ble cand.philol. i 1940 etter å ha skrevet hovedoppgave i historie om Johan Castberg og sosialpolitikken. Etter pedagogisk seminar var han i krigsåra ansatt ved ulike høyere skoler i Oslo.   Les mer … John Jarnes John Jarnes (fødd 27. desember 1915, død 19. desember 2016) er ein tidlegare møbelfabrikant i Sykkylven. Han er fødd på garden Rongen, som son til Karl J. Jarnes. Karl dreiv gard og trevareproduksjon. Spesialiteten var produksjon av trapper. John vanka tidleg i verkstaden til faren, allereie frå 10-11-årsalderen var han med i produksjonen. Etter at han var konfirmert, arbeidde han for faren på heiltid. I 1936 vart han tilsett ved J.E. Ekornes Fjærfabrikk som den første i madrassproduksjonen. Jens E. Ekornes hadde to år tidlegare byrja å produsere metallfjører til møbelindustrien. Med slike fjører kunne ein også lage sengemadrasser. Dette vart starten på produksjonen av dei såkalla Svanemadrassene.   Les mer … Kristofer Leirdal. Foto: Yngve Sakarias Leirdal. Kristofer Leirdal (født 15. desember 1915, død 6. juli 2010 i Trondheim) var ein bilethoggar frå Aure kommune på Nordmøre. Han var son av småbrukar og snekkar Sakarias Skogan (1880–1951) og Karen Leirdal (1883–1966), og var gift med Aina Thiis (f. 1924). Leirdal laga fleire skulpturar til Nidarosdomen i Trondheim, hovudsakleg frå 1941 til 1942 og 1946 til 1983. Han var sentral i oppbygginga av eit vitalt kunstmiljø i byen. I Steinkjer har han laga statuen «Mann og hjul» i parken ved Biltilsynets verkstedhall (1970) og relieffet «Livets gang» kring hovudinngangen ved Steinkjer krematorium (1951).   Les mer … Sigmund Ove Førde (født 23. mars 1915 i Vikebygd, død 12. april 2015) var bonde og generalmajor. Han var sønn av sparebankkasserer og gårdbruker Thomas Johannesen Førde (f. 1876) og Serine Simonsdatter Førde f. Oue (f. 1870). Opprinnelig var navnet hans Sigmund Oue Førde, altså moras pikenavn Oue og ikke mannsnavnet Ove. Dette ble endra på et senere tidspunkt. Han tok befalsskolen i Artilleriet i 1937. Under andre verdenskrig var Førde elev ved Krigsskolen. Etter at de norske styrkene kapitulerte, tjenestegjorde Førde i England, blant annet som bataljonssjef. Vinteren 1944/45 leda han et kompani i Finnmark som var med på frigjøringa av fylket. 19. oktober 1945 ble han tildelt St. Olav-medaljen for «personlig innsats for Norge under krigen». I 1955 ble Førde utnevnt til oberstløytnant, og året etter drog han til Bonn som norsk forsvarsattache. Seinere var han blant annet stabssjef ved Luftkommando Nord-Norge (fra 1960) og sjef for Luftforsvarets stab (fra 1964). I 1971 ble han sjef for den norske militærmisjonen ved NATOs hovedkvarter i Brussel.   Les mer … Finn Thrana. Foto: Studentene fra 1933 (1958) Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Bakgrunn og familie Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer … Artikkel fra årsskrift for Øvre Annex 2008. Tomy Johanne Brun ble født på Rjukan 17. februar 1915, død i Trondheim 2007. Hennes foreldre var Aslak Olavsson Svingjom, Åmotsdal (1877-1948) og Signe Jørgensdatter Åren, Flatdal (1876-1966). Hun vokste opp på Rjukan og ble i 1941 gift med den kjente tungtvannseksperten, kjemiingeniør og sjef på den norske tungtvannsfabrikk på Vemork, Jomar Brun (18.06.1904 i Trondheim - 26.08.1993 i Flatdal, Seljord), som var sønn av distriktstollinspektør Lorents Brun og Ingrid. Paret flyttet senere til Trondheim. Tomy og Jomar Brun sine urner er satt ned på kirkegården ved Flatdal kirke i Seljord kommune. Under krigen var Tomy tilknyttet motstandsbevegelsen gjennom Special Operations Executive, Norwegian Section.   Les mer … Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. Foto: John Berthung/HT/Sør-Troms Museum. Arne Kristoffersen, født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde.   Les mer … Etableringer Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, arkitekt Henry Bucher. Foto: Per Braaten/Hardanger og Voss museum (1933). Landsgymnas var offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig folkeskole og et år framhaldsskole. Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elementer i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.   Les mer … Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909. Foto: Gunnar E. Kristiansen Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915–1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland.   Les mer … Apoteket Nordstjernen i Storgata 42. Nærmeste nabo er baptistkirken, og over gaten ser vi Grand hotell. Foto: 1920 (ca.) Nordstjernen, Tromsøs tredje apotek, ble opprettet etter at Fritz Gottlieb Zapffe (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars 1915. Dette er en mann som i byens historie skulle bli kjent for mye mer enn å være apoteker. Fritz G. Zappfe hadde allerede 21 års erfaring fra apotekarbeid i Tromsø da han i 1915 kjøpte Storgata 42 av baptistpastor O.B. Hansson, på sørsiden av baptistkirken. Hans apotek «Nordstjernen» viste seg å være et påkrevet tilskudd i byen, det var nok å gjøre både for ham, Apoteket Renen og Svaneapoteket. Alt fra starten av samarbeidet de og fikk til en avtale om å veksle på å holde åpent på søndagene.   Les mer … Dovre folkehøgskule på Romundgard i Sel skuleåret 1919-1920. Andreas Austlid i andre rekkja nr. fem frå venstre. På venstre side av han Ingeborg Møller (Lindholm). Thorleif Schirmer bakarst i døropninga (med skjegg). Foto: Ukjent Dovre folkehøgskule var i verksemd på Dovre frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande grundtvigiansk folkehøgskule i Gausdal 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i Sel 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande antroposofiske rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved Andreas Austlid. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.   Les mer … Villastrøket Simensbråten sett fra lufta. Foto: Widerøe (1962). Simensbråten kvinneforening ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene.   Les mer … Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930. Foto: Akershusbasen. Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal. Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus.   Les mer … Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer …