Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Les mer …
 Christopher Bruun som frivillig i den danske hæren 1864. Foto: Ukjent Christopher Arnt Bruun (fødd i Christiania 23. september 1839, død i Gausdal 17. juli 1920) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske folkehøgskulen, den frilynte ungdomsrørsla og i partiet Venstre. Både hans gammaltestamentleg inspirerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av.
Bruuns bok Folkelige Grundtanker (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear.
Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den johnsonske vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.
Christopher Bruuns veg på Lillehammer og Christopher Bruuns gate på Hamar er oppkalla etter han. Bruun er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er pryda med ei bronsebyste av han. Les mer …
 Ivar Blekastad Foto: Ukjent (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet. Les mer …
 Johannes Skar, som dreiv den fyrste friskulen i Gausdal. Foto: 1864 (Frå Maal og Minne 1914) var private barneskular drivne i folkehøgskulens ånd, jf. utdjupande artikkel om friskulane. Det var tre slike i Gausdal. Den fyrste var driven av Johannes Skar i dei to skuleåra 1871-1873. Den andre var Olav Åsmundstad sin skule som heldt på frå 1873 til 1891 med eit par avbrot. Det var direkte kontinuitet mellom Skars og Åsmundstads skular. Til desse kom den friskulen som Ivar Blekastad dreiv i tjueårsbolken 1875-1895. Alle dei tre lærararane hadde gått på folkehøgskulen til Christopher Bruun i Sel, og friskulane vart drivne etter prinsipp sterkt påverka av grundtvigianismen og Bruuns idear. Det var dessutan eit tett hopehav mellom dei tre friskulelærarane og Bruuns folkehøgskule i same bygda. Les mer … | 
