Forside:Fet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Fet
0227 Fet komm.png
Fet kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus, og hadde sitt administrasjonssenter i Fetsund. Kommunen grenset mot Skedsmo og Sørum i nord, Aurskog-Høland i øst, Trøgstad i sør og innsjøen Øyeren med Enebakk og Rælingen på den andre siden i vest. Den 1. januar 2020 ble Fet del av nye Lillestrøm kommune.

Kommunen ble i 1929 delt i to, da Rælingen ble skilt ut som egen kommune. I 1962 fikk den sine nåværende grenser da Enebakkneset ble overført fra Enebakk kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med

Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …

Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).


18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.

29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.

Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.   Les mer …

Anders Olai Haneborg
Foto: Haneborg-familiens stamtavle
(1914)
Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen, og han var sentral i finansieringen av Urskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei i Lillestrøm oppkalt etter seg.   Les mer …

Tømmeret ordnes før det blir soppet på Fløterdagen 14.08.2011.
Foto: Elin Mortensen.
Fetsund Lenser ble anlagt i 1861 som en direkte følge av at det dette året ble bygd jernbane fra Lillestrøm til Kongsvinger. Før dette foregikk tømmersorteringen ved Bingen Lenser høyere opp i Glomma, slik det hadde vært gjort i århundrer tidligere. Men fordi Kongsvingerbanen ble lagt på ei lav bru med relativt korte spenn var det ikke lenger mulig å få de store tømmerslepene forbi brustedet. Løsningen ble å bygge et nytt lenseanlegg ved Fetsund, mens Bingen ble ombygd til attholdslense som gjorde det mulig å slippe dagsporsjoner ned til Fetsund.   Les mer …

Eivind Eckbo fotografert i kapteins uniform i 1914.
Foto: Gustav Borgen/Norsk folkemuseum
Eivind Jensen Eckbo (født 2. mai 1873 i Fet i Akershus, død 18. mars 1966 i København) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården Sjøfartsbygningen i Kristiania i 1915. Han sto også bak en rekke legater, hadde et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid, og var medstifter av en av Kreftforeningens forløpere. Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren Gunnvor Advocaat (1912-97).   Les mer …

Rester etter sammenrast festningsmur.
Foto: Nils Steinar Våge.
Bygdeborga på Rudskulen i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Fet
ingen underkategorier
 
Andre artikler