| Smakebiter fra artikler
|
 Marcello Haugen. Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte. (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår. Les mer …
 Ingeborg Møller ca. 1930-1935. Foto: Ukjent. (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule.
Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar. Les mer …
Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.
Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet. Les mer …
 Vegbygging ved Nordliens Meieri i 1923/24. Gutten nr. to fra høgre er Ole Blichseth. Foto: Ukjent (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer. Les mer …
<onlyinclude>  Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.  Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024) Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.
Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.
«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo.
Det er også flere permanente utstillinger.
- «De gamle verksteder», håndverksutstilling
- «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
- «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»
Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.
Tilknyttede institusjoner
Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.
Håndverksregisteret
Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.
Bilder fra Maihaugen
Dagsgardsloftet, ca. 1400.
Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.
Setergrenda, fotografert i 1951.
Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019).
Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Litteratur
- Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
- Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
- Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
- Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
- 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
- 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
- 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
- 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
- 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
- Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger.
Eksterne lenker
Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Lillehammer kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
_2.jpg)
