Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall. Foto: ukjent Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.
I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ( Oppland skikrets). Les mer …
Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.
Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).
Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift. Les mer …
Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes.
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. Les mer …
Mattisrud Foto: Vardal bygdebok (tidlig 1900 tall) Mattisrud, også skrevet Mathisrud og Matisrud, er en tidligere gård i Dalborgskolonien i Gjøvik (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i Sveumvegen 89.
På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge Norske Gardsbruk fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset. Les mer …
|