Forside:Sør-Aurdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Sør-Aurdal kommune
0540 Sor-Aurdal komm.png
Sør-Aurdal er ein kommune i Valdres i Innlandet fylke. Kommunen grensar til Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Ringerike, Flå, Nes og Gol. Administrasjonssenteret er Bagn.

Bagn er einaste tettstad i kommunen. Av bygder kan nemnast Reinli, Begnadalen, Hedalen og Leirskogen, som alle er kyrkjestader med eigne sokn. Ein finn óg mindre grender, som Liagrende. Språkleg går det eit skilje mellom den nordlege og den sørlege delen av kommunen. Sør-Aurdal er nøytral i valet mellom nynorsk og bokmål, og i 2010 var det registrert ein nynorskandel på 49,48 %. I nord, i sokna Bagn og Reinli, snakkar folk valdresmål. Det ligg nær nynorsk, som vert nytta i kyrkja og skulen . I Hedalen og Begnadalen sør i kommunen snakkar dei ei dialekt som ligg nærare ringeriksmålet, og ein nyttar der i hovudsak bokmål i skulen og kyrkja.

Sør-Aurdals kommunevåpen er gull relikvieskrin i blått. Relikvieskrinet er Hedalskrinet frå Hedalen stavkyrkje.

Frå mellomalderen tilhøyrde området Aurdal prestegjeld, som i 1805 vart delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Desse vart i 1837 grunnlag for dei to Aurdalskommunane. Prestegjeldet hadde ved avviklinga i 2000-åra fem sokn: Bagn (som var hovudsokn), Reinli, Hedalen, Leirskogen og Begnadalen. Prestegjeldet låg, og dagens Sør-Aurdal kyrkjelege fellesråd ligg, i Valdres prosti i Hamar bispedøme. Bruflat sokn vart i 1894 skilt ut frå Sør-Aurdal, og vart ein del av Etnedal kommune.

Kommunen låg tidlegare i Valdres fogderi, og er nå under Valdres tingrett. Den er einaste kommune i Sør-Aurdal lensmannsdistrikt i Vestoppland politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kart over Vassfaret frå ca. 1840, teikna av kaptein Lund.
Foto: Statens kartverk

Vassfaret er eit område mellom Valdres og Hallingdal. Vassfaret er i dag eit populært friluftsområde. Ein viktig grunn til det er Mikkjel Fønhus sine naturskildringar, der han ofte henta inspirasjon frå Vassfaret og Vidalen. Vassfarstammen av brunbjørn vert rekna som den siste heilnorske brunbjørnstammen. Tidleg i 1980-åra vart han erklært som utdødd, men det har vore bjørn der òg i seinare år. Ulven vart tidleg utrydda i området, men det er jerv og gaupe der. I 1906 døydde den tretten år gamle Johan Sagadalen av skadane han fekk då han gjekk på ein brunbjørn. Ved Blåfjellhaugane står det ei minneplate som fortel om denne hendinga. Det er ellers eit rikt dyreliv, med mellom anna rev, grevling, rådyr, hare, mårdyr og gnagarar.

  Les mer …

Jørgine Paulsdotter Fossen (1861–1940) med åtte av dei tretten ungane. Ho vart enke eit år etter at minstejenta kom til verda. Bak frå venstre: Hjalmar (f. 1903), Gunvor Marie (f. 1885), Josefine Severine (f. 1889), Mathilde (f. 1890) og Johannes (f. 1896). Foran frå venstre Charlotte Johanne (f. 1898), Jørgine med Ingeborg (f. 1905) på fanget og Kristine (f. 1900).
Foto: Ukjend
(1907/1908)
Jørgine Paulsdotter Fossen (fødd 1. februar 1861 i Sør-Aurdal, død 16. mars 1940 i Nes i Hallingdal) var ei småbrukardotter frå Valdres som levde det meste av sitt liv som møllar- og husmannskone og enke i Nesbyen i Hallingdal. Ho hadde eit liv prega av slit og ulukker, men trass all motgang klarte ho å oppdra tretten ungar og å gje dei eit godt grunnlag i livet. Far hennar, Paul Andersson Bakken, var òg ein slitar, og det er sagt om Jørgine av dei som kjende ho, at ho var like sta, seig og sterk som han.   Les mer …

Veterinær Anton Johnson Brandt.
Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988.

Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948. Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.

Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo.   Les mer …

Sigurd Islandsmoen i 1940
Sigurd Islandsmoen (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemusikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han.   Les mer …

<onlyinclude>
Logoen til historielaget.

Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk forening i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 med det formålet å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal «arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag».

Laget har sidan 1982 gitt ut heftene Sagn og Soge i Søndre Ourdahl annakvart år, samt fleire lokalhistoriske bøker. I 1995 fekk laget Sør-Aurdal kommunes kulturpris.

Den siste bokutgjevinga frå historielagets side er Skogshyttene i Sør-Aurdal, som kom ut i november 2024.

I 2024 hadde historielaget 108 medlemmer. Talet på medlemmer er i ferd med å stige.

Leiarar

  • Gudbjørg Fønhus Stensrud, 1980-1981
  • Gudrun Bøhle, 1982-1983
  • Tor Morten Røhr, 1984-1985
  • Elling Fekjær, 1986-1988
  • Gunvor Thorsrud Berg, 1989-1991
  • Gudbrand Waagaard, 1992-1993
  • Terje Mikael Hasle Joranger, 1994
  • Kjell Ellefsen, 1995-1997
  • Elling Fekjær, 1998
  • Thomas Langødegård, 1999-2001
  • Arild Haglund, 2002-2004
  • Arbeidsstyre, 2005-2006
  • Herman Leite, 2007-2008
  • Bjørn Gjerdalen, 2009-2012
  • Eldor Bråthen, 2013
  • Trond Bråten, 2014 - 2017
  • Arbeidsstyre, 2018
  • Amund Grønhaug, 2019-2021
  • Åse Østgård Hagen, 2022-

Aktivitetar

Laget arrangerer møter, ekskursjonar, registreringar, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stadnamn, bilder og anna av historisk interesse.

Historielaget arbeider for at det blir utgitt bygdebøker og andre historiske skrift, samt vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen.

Kjelder og litteratur

  • Opplysningar frå historielaget 2024

Eksterne lenkjer


Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen.
Foto: John Erling Blad (2007)
Leirskogen (Lærskogen) er en bygd, en grunnkrets og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot Buvassfaret og Øyvassfaret. Klimaet er mildt, men værutsatt.Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom Begnadalen og Etnedalen. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sør-Aurdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler