Bruker:Axel Scheel/Scheel (utdypende artikkel)

Scheel, også skrevet Scheele, er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634).

I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten retten til å føre våpnet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange - som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel - på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt - og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Se det midterste bildet nr. 5 på den innledende våpentavle i spissartikkelen/GALLERI LUSCUS «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! (Klikk på dette våpen og det forstørres. Slik vár det ihvertfall inntil sommeren 2023. Men denne bevegelige våpentavlen synes å ha falt ut av artikkelen (oppdaget i slutten av okt. 2023). Se derfor istedenfor det opprinnelige SCHELE-våpen på nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1968, hvor gjengivelser finnes av Max Scheeles beviskraftige rekontruksjoner av det opprinnelige Schele-våpen (gull-kors med gull-turnérkrage på rødt skjold); og ørn-og liljevåpenet og det hamburgske slangevåpen kan sees i farger på norsk Wikipedia «Scheel» straks innledningsvis! Se også mere om den nødvendige DOKUMENTASJON, som i 1913 var blitt forelagt «Sächsisches Heroldsamt», her nedenfor i selve stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 2. NB!) Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som var blitt ført av H.H. SCHEELS farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle»), da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» og - for å bruke det heraldiske språk i Danmarks Adels Aarbog - påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som dog SELV førte det HAMBURGSKE Schele-våpen med blå slange!) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år. (Det er denne søknad som ble innvilget av kongen: se mere om dette i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973.) Se også samme sted under Helm:1968 og under Larsen:1965, det 4. og 5. NB (og gjerne videre t.o.m. det 18. NB), om slektens mulige tilknytning til slekten Scheele på Rügen (og dermed også med den svenske slekt v. Schéele, som kom til å føre hode og hals av en kuhind [ku- eller hunhjort; på tysk: «Hindin»] i sitt våpen) og om det våpen, som ble ført av Hans SCHEELE (1526 Tribsees-Wiek 15. juli 1600) fra Rügen (gift 2. gang med Margarethe v. Zuhm og eldre bror av den svenske riksadmiral Joachim Scheele [1531-Stockholm 14. april 1606], hvis helt forskjellige våpen kan sees her i denne tyske Wikipedia-artikkel (som også rommer opplysninger om disse brødres søster, Anna Scheele [von Scheelen] ~ gullsmeden Peter Gottberg). (Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999!!) Han var forstander for kirken i Schaprode, og han førte dette våpen: i blått 3 sølvliljer (2:1), senere degenerert til 3 stjerner (jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i blått i ørn-liljevåpenet). Den høyt anerkjente tyske genealog Ernst Heinrich KNESCHKE hevdet rett og slett i 1868 (i det 8. bind av sitt «ADELS-LEXICON» utgitt i Leipzig!), at det her dreier seg om den «S A M M E • S T A M M E»: se nærmere om dette under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 7. NB! Og hvor nært disse «to» slekter - eller snarere slektsgrener! - egentlig må ha stått hverandre, den «danske» (snart også norske), men opprinnelig tyske slekt Scheel(e) og den «pommersk-svenske» slekt v. Scheele, kommer tydelig frem ved å sammenholde litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 3. NB, med litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! I lys av disse to steder (særlig) (samt i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!), vil det kunne forstås, ja, til slutt som innlysende riktig, at en gryende arbeidshyptese heretter vil være den med stadig flere indisier begrunnede HYPOTESE, at disse to slekter BEGGE har sin rot i slekten Sche(e)le på RÜGEN, som atter nedstammet fra de Schele i KIEL, som atter var av biskop Johannes Schele av Lübecks slekt, altså de Schele i Hannover (til Herrenhausen), som nedstammet fra de Schele i Minden (også med avgreninger i Celle, Lüneburg og Hamburg) og bygrevene av Paderborn av edelherrene av Groves stamme (som også de v. Schele i Osnabrück - senere friherrer - nedstammer fra. Denne slekt - eller snarere: denne slektsgren - lever stadig - etter først å ha vært i nettopp MINDEN: se tysk Wikipedia «Schele»; se også Bruker Axel Scheel/Store norske leksikon). I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 finnes hele 16 NB’er, som først og fremst illustrerer den nære forbindelse til disse (v.) Schele - fra Osnabrück! Forøvrig utdypes i visse henseender dette forord i litteraturlisten nedenfor, DEL I, under «Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål», så se gjerne dér. Og i mangel av en egen artikkel «SCHELE i KIEL»: se det sted, hvor den viktigste Schele i Kiel-genealogi er blitt - og stadig blir - samlet: I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, både hovedteksten og NB’er, ikke minst det megetsigende 4. NB! Dette NB viser også hvilken ødeleggende virkning det har på selve den historiske forsking når visse høyt ansette «institusjoner» holder tilbake informasjon (men inntil videre kan leseren bedømme dette triste saksforhold på egen hånd).

Den norske slekt • Rosbach nedstammer kognatisk fra slekten Scheel. - I denne - følgende - artikkel finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Scheel. (Og nyttig å vite for smarttelefon-brukere [som ikke vet dette allerede], er den praktiske funksjon til referansene: at man etter å ha lest disse kan klikke på pilen som peker oppover, så kommer man straks tilbake til det sted i teksten, som man har forlatt - eller hvor man var: da man først klikket på referansen! Tilføyelse av 27. aug. 2023 til denne opplysning: I løpet av sommeren har visst denne funksjonen blitt enda bedre: Klikker man nå på en referanse, kommer tekst frem på det aktuelle klikkested, som viser selve referansens navn/tittel, og trykker man atter på denne tekst, åpnes selve referansen/lenken. Når man så lukker lenken igjen, er man straks tilbake tii utgangspunktet [og ikke i referanselisten nederst]! Men man kan jo stadig skrolle seg ned til REFERANSELISTEN og bruke denne som en slags INNHOLDSFORTEGNELSE - og ved hjelp av de omtalte PILER komme seg raskt opp til det ettersøkte sted i den lange stamtavle- og litteraturliste-teksten! Forøvrig kan et lite, rent teknisk problem, nevnes her: Rød skrift brukes av og til for å fremheve spesielt viktig informasjon og visse overskrifter. Denne røde skrift kan - med visse unntak - ikke kursiveres.) TIL SLUTT: Litt om den såkalte «REDIGERINGSFEIL», som forflytter seg PÅ UBEREGNELIG VIS, og som har vært til stort bryderi ved flere anledninger for denne artikkels nettsideskribent (som tross alt har funner frem til stadig nye og bedre teknikker for å få fjernet dette enerverende problemet, om enn uten å ha forstått hvordan det egentlig oppstår): Om denne feil fx. plutselig blir til i et visst NB, kan resultatet ofte bli, at så godt som HELE NB-teksten blir skjemmet av merkelig skrift, som er vanskelig å lese, da de fete typer blir smale (!) og kursivert skrift på omvendt, irrasjonelt vis blir satt med FETE typer o.l.. Det er nemlig også slik, at denne ukontrollerbare «FEILEN» har en tendens til å «HOPPE» hvor den vil, og hopper den langt nok unna fra dét sted, som er under «reparasjon», løpes altså den risiko, at et «ENDA STØRRE OMRÅDE» blir infisert av nevnte uforståelige skrift, dessverre! For å REDUSERE denne trussel, er visse lange NB’er - men heldigvis ikke på så mange steder - blitt delt opp i avsnitt, da den nevnte «REDIGERINGSFEIL» ikke «klarer» å forflytte seg over et slikt mellomrom i teksten. Visse (få) steder er også selve HOVEDTEKSTEN blitt delt opp - i avdelinger kalt HOVEDTEKST A, B, C osv., før de egentlige NB’er begynner.

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikten er dessuten enkelte personer uten tilknytning til Norge tatt med for å få et mer helhetlig bilde. Personer uten direkte tilknytning til Norge er normalt ikke lenket opp mot artikkel, om de ikke er med på å avdekke forfedres genealogi.

• Heinrich Scheel (+ 1634) (neppe sønn av en viss - stort sett ukjent - Walter Scheel [født i Zweibrücken og + sst. i 1569] og Christine Schmidt, som også hadde en datter, Ursula Scheel [døpt 14. aug. 1569 Zweibrücken/Pfalz], som ble gift den 19. sept. 1592 med Johannes Crusius: se litteraturlisten under Hvass:1864, hvor det nemlig - ihvertfall inntil videre - ytres en viss skepsis overfor denne nylig fremsatte påstand om en «stamfar Walter» (og hvor det også finnes en ganske grundig gjennomgang av Trane/v. Bülow-genealogi samt pommerske v. Scheele-aner etc.); se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB); men denne Heinrich SCHEEL, som døde i 1634, var oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen og slo seg ned i Schwabstedt i Sønder Gøs herred, omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje - ja, sannsynligvis - en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll Heinrich Reimers (1600-57) (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i selve stamtavlen i Hausmann (utdypende artikkel). Og vedrørene Klixbüll (på dansk: Klægsbøl): se dansk Wikipedia «Klægsbøl». Se videre Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Anne ROSENKRANTZ til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og Schönweide (1593-), som var en brordatter av nedennevnte Gert RANTZAU - og som var gift med Falk Lykke, 1625 (skjønt bestalling av 1627?) oberst over det skånske Regiment, SOM OMKRING 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» og altså før REIMERS giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann), hadde Gert Rantzau til Breitenburgs kammertjener og sekretær, Heinrich REIMERS, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, det 2. NB! Og se dessuten litteraturlisten til nærværende Scheel-artikkel under Larsen:1965, det 3. NB, om Peter HANNEMANN og borgermesterdatteren av Greifswald Elisabeth Kannengeters to døtre, Margrethe Hannemann (+ etter 1570 i Greifswald) og Anna Hannemann, som ble gift med Paul v. Lepel (ca. 1496-12. des. 1576 Greifswald)! (Her kan det dessuten vises til litteraturlisten QVITZOW/BAGGER/GEMZØE/SPEND-genealogi som kortfattet beskrevet i det 5. NB her nedenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)»! Av stor betydning er det nemlig i det følgende å ha in mente, at nedennevnte magister Ole Bagger = Ole Johansen Borchardsen (1607 Odense-67 Lund), rektor, professor i Lund, hvis mor, Cathrine Nielsdatter BAGER (1557 Odense-1661 Nyborg), var en datter av Niels Olufsen Bager (d.y.) og Maren Knudsdatter Seeblad, og som 1. gang ble gift med Marie Lauridsdatter (+ 1650), hvis datter, Maria Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (ca. 1647 Lund-1739 Vor Frue sogn i Kbh.), ble gift 1. gang med Hans Danielsen Gemzøe (+ 22. juni 1693 Stege, Kbh.) og 2. gang (i barnløst ekteskap) med Morten Clausen Reenberg (1660 Viborg-1736 Vor Frue sogn); og 2. gang ble denne Ole Borchardsen/Bagger gift med Bente Jensdatter Jahn (el. JOHN!) (+ 1718), som ble gift 2. gang - uten barn - med Just Valentin Stemann (1629-89), sogneprest til Helsingør St. Mariæ kirke, som var enkemann etter Anna Below (+ 16. des. 1677), datter av dr. med. Joh. BELOW i Dorpat (!) og enke etter STEMANNS formann som prest ved St. Mariæ kirke, Mathias Wellhawer, hoffpredikant hos grev Waldemar (!) og opprinnelig fra Demmin i Pommern, og hvis datter A), Anna Sophie Justdatter Stemann ~ hoffpresten Ernst Christian Boldich av Sønderborg (!): se Løwencron (Piper); og hvis datter B), Anna Elisabeth Justdatter Stemann, ble gift med nedennevnte Torben Christophersen Lidøe (1646 Ledøje, Smørum, Kbh.-1707 Herstedøster, Smørum, Kbh.) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hovedtekstens ane # 1644 avslutningsvis: Torben LIDØES eldre bror, Otto Kristoffersen «Lido» [1644 Ledøje-1719 sst.], prest i Ledøje, som ble gift med ane # 1645 Margrethe thor Smede!), som 1. gang hadde vært gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og 3. gang ble gift med ingen andre, enn Bente Maria (Berte/Beate Marie) Hansdatter Gemzøe av Stege (ca. 1673-1727), hvis mor var ovennevnte Maria Marg. Olufsdatter Bagger, og som også selv ble gift 3 ganger - nemlig med Klincke, Lidøe og Spend: se Løwencron (Piper)! •••#NB 1: Ovennevnte Just Valentin STEMANN var en sønn av Johann Justsen Stemann (1602 Hamburg-78 sst.) (og 1. hustru Sophie Hedwig Wudrian [ca. 1610 Greifswald-juli 1629]), som ble gift 2. gang med Anna Jügert (2. feb. 1600 Hamburg-81 sst.)! Hun var en datter av Reineke JÜGERT (1560 Hbg.-1625), hvis søster, Margaretha Jügert (1577 Hbg.-1625 sst.), ble gift med Hinrich Sillem (1572-1617), kjøpmann i Hamburg, hvis bror, Peter Jügert (1569 Hbg.-1639), gottorpsk hoffråd, var far til Margarethe Jügert, som ble gift med Balthasar Gloxin (10. jan. 1601 Burg på Femern-1. aug. 1654 Schleswig), holsteinsk kanselliråd og domherre i Lübeck (mor: Margrethe v. Hövenstein [på tysk Wikipedia er navnet skrevet «v. Hövelstein»]), hvis bror, David Gloxin (16. mars 1597 Burg-26. feb. 1671 Lübeck), 1632 holsteinsk råd, 1642 syndicus i Lübeck og denne bys gesandt (sendemann) på fredskongressen i Münster, 1666 borgermester i Lübeck, ble gift med Anna Schabbel (ca. 1600 Wismar-), datter av Jacob SCHABBEL (ca. 1568-21. april 1649) (mor: Anna Dargun), borgermester i Wismar, og Sophia Hein (1575 Wismar-), en datter av Friedrichus HEIN (5. mars 1533 Neubrandenburg-1604 Rostock), mecklenburgsk råd og borgermester i Rostock, og Anna Dobbin (1543 Rostock-87 sst.) (datter av rådsherren Albrecht DOBBIN - hvis mor var Anna Hagemeister født Duncker!! - og Margrethe Wedige; - og m.h.t. Georg HAGEMEISTER: se litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021, både hovedteksten og det 1. NB) og altså en søster av Elisabeth Hein (1566 Rostock-1642 sst.), som ble gift med Ernst Cothmann (1557 Lemgo-1624 Rostock), hertugene Ulrich og Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrows kansler! Og denne E. COTHMANNS bror var Johann Cothmann (1588 Lemgo-1661 Güstrow), jurist og diplomat, som ble gift i 1629 med Agnes Guhl (1600-45): se Burenius (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel)! •••#NB 2: Falk LYKKES brordatter, Anne Jørgensdatter Lykke (gift med Fr. Henningsen Qvitzov til Sandager [+ 1624], enkemann etter Pernille Ottesdatter Rud [1556-1608], var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk! Hennes mor var Regina Sigvardsdatter v. Rindschaid og hennes sønnedatter var Anne Margrethe Eriksdatter Quitzow (1662 Sandager-1700) 1678-85 til Sandager (mor: Susanne Jensdatter Juel [ca. 1616-85], hvis søster, Maren Jensdatter Juel [1624 Akershus-44 Cha.], ble gift med Ove Bielke [1611 Trondheim-74 sst.] [~ 2° Regitze Ovesdatter Giedde {1629 Sem-59 Bergen} {mor: Dorthe Knudsdatter Urne!}; ~ 3° Hedvig Lindenov {1635-78}]), som ble gift med Christian v. Pap(p)enheim (+ 1705) 1685-88 til Sandagergaard, hvis datter, Juliane Margrethe v. Papenheim (1687-1747, begr. i Boeslunde kirke), ble gift med Ole Hansen Gemzøe (1685-1731),1716 prest i Taars og Vignæs, enkemann etter Abel Dorothea Berg (1671 Kbh.-1721 Taars), som selv hadde vært enke etter presten sst. Claus Poulsen Danchel (1647 Kjøbelev-1716 Taars), som var gift 3 ganger). Og Ole GEMZØES foreldre var presten Hans Danielsen Gemzøe og Maria Margrethe Olufsdatter Bagger, som også hadde datteren Bente Maria Hansdatter Gemzøe av Stege, som var gift 1. gang med Mathias Klincke, hospitalforstander i Helsingør, og 2. gang med mag. Torben Christophersen Lidøe av Ledøie-S., sogneprest til Hersted i dennes 3. ekteskap. Han hadde 1. gang vært gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og 2. gang med Anna Elisabeth Justdatter Stemann av Helsingør St. Mariæ kirke: se Løwencron (Piper)! Og Bente Maria (Beate Marie) HANSDATTER GEMZØE av Stege (ca. 1673-1727) ble 3. gang gift med Hans Jensen SPEND (1664 Herlufmagle, Tybjerg, Præstø-1737 Raklev) (~ 1. gang med Marie Elisabeth Mortensdatter Wedel [ca. 1664-ca. 1712 Raklev]; ~ 3. gang med Anna Christensdatter Teilmann [1705-54], datter av Christen Nielsen TEILMANN til Bjergbygaard [1645-1728] og Anna Elisabeth HACKMANN)! Vesentlig for forståelsen av den scheelske genealogi i denne forbindelse, er, at mag. Ole BAGGER i sitt første ekteskap med Marie Lauridsdatter (1623-50), ble far til biskop (1675) Hans Bagger, som i 1674 ble gift 1. gang i Kbh. med Margrethe Schumacher, Griffenfelds søster, og 2. gang i 1691 med erkebispedatteren Søster Svane (1658-1730), enke etter (~ 1673) kgl. råd og sekretær Gerhard Schröder (1645-77) og også etter (~ 1681) kanselliråd Christian Albrecht Walter (29. des. 1654-87), hvis mor var Dorothea Hecklauer (1633 Schleswig-99 Tönning) og hvis søster, Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720), ble mor til Anna Margrethe v. Voogt (1678-1748 Cha.), som i ekteskap med Patroclus v. Rømeling ble svigermor til Edel Dorothea v. Scheel (1718-82): se her langt nedenfor i stamtavlen under henne! Ifølge Knud Gether og andre var Niels BAGGERS hustru Maren Knudsdatter Seeblad: se «Aner til Arve Holst» på s. 119 av 155 nettsider, hvor det fremgår, at Oluf Bager ane # 4936 var far til ane # 2198 Niels Bagger (1553-21. sept. 1602), som ble gift den 29. juli 1576 med Maren Knudsdatter Seeblad, og hvor note 483 viser til nettopp Knud GETHERS tavle C!) og forøvrig var en bror av Claus Olufsen Bagger (1554-), borgermester i Kjøge, som stadig levde i 1607 (ifølge «Aner til Arve Holst» var han endog eldste sønn, nemlig oppført som født ca. 1552 og død i 1629 - men dette ifølge note 572/en privat e-mail-utveksling uten angitt kildebelegg - og uten et ord om hans stilling som borgermester i Kjøge, en opplysning, som stammer fra Personalhistorisk Tidsskrift), og som i ekteskap med Bodil Pedersdatter (+ 1627) (datter av Peder PEDERSEN, borgermester i Kjøge) ble far til Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), som ble gift med Martin Wesselynch, kjøpmann i Kbh., hvis datter, Oline Marie Wesselynch (her ble det inntil den 30. aug. 2023 vist til denne nå ubrukelige/fjernede lenke kalt «Conjoiner.org.» - men se istedenfor under «Familie» i artikkelen om Hans Mortensen Wesling), ble gift med Peter Dahlmann - og som meget mulig også KAN ha vært faren til Hans Mortensen Wesling (Martin = Morten)! Og •••#NB 3: Gert RANTZAUS søster, Magdalena Rantzau, var i 1573 blitt gift med Claus v. Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. Ahlefeldt til Gelting (1614-74), i 1648 ble gift med VIBEKE KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). - Jfr. også LASSON-genealogi (ikke i den nåværende artikkel, men i den eldre [og «bortgjemte»], som ble for lang eller uten relasjon til norsk lokalhistorie, og som dog stadig kan finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) (se WIBERG-net «Aal») ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, datter av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine Gude, datter av Michael GUDE og Anna Reimers (Reimarin), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann!
  • Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn. Gift den 1. juli 1650 i Køge med Else Hartmann (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk slektsgren gjennom den eldste sønnen Henning Scheel til Tiselholt 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel Kellinghusen bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans HARTMANN var en nær slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling [eldre versjon ved A. Scheel:]), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av urtegårdsmannen på Koldinghus, Joachim SCHEELS hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor IKKE var, slik det finnes feilaktige opplysninger om på nettet, Kunigunde von Erffa, som hevdes å ha vært en datter av Hans HARTMANN v. Erffa (gift 2. gang med Martha [v.] Bock und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham BOCK u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne v. der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther). Men fru Wessling het i virkeligheten Cunigunda Thoming (Thomingius) og var en datter av Jacob Hoppe genannt (kalt) THOMING(IUS) (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig. Denne Jacob HOPPE kalt THOMINGIUS: se BRUKBAR LENKE hér (hvor dog Cunigunda Thoming ikke finnes oppført, men hvor det bl.a. annet vises til den av Finn Holbek så lovpriste Dirk Peters som «kilde» - men se derfor OGSÅ denne GENi-nettsiden «Cunigunda Thoming»!!) - altså GEDBAS, og Maria Fink (Finck[e]) (eller «Funcke» etc.; også kalt «Finck/Finke» på visse nettsteder) (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), en myntmesterdatter av Schneeberg og svigerinne av Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord p.g.a. privat overforbruk av den fyrstelige kasse) (se litteraturlisten under Müller:1884), storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August I av Sachsen (en yngre bror av Moritz av Sachsen) som Andreas Hempels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister»). Under nevnte Müller:1884 finnes gjengitt en kort anerekke, hvorfra kan nevnes: Funk (Funck, Funcke) / 10346 Sebastian, … stud. Leipzig 1518, Wittenberg 1523, † Schneeberg 6.1.1571; ∞ … vor 1528 Kunigunde Renbald (Rembold, Reibold, Raipold). / 20692 Andreas, stud. Leipzig 1465, Bürger in Leipzig 3.3.1487, kursächsischer Münzmeister, Besitzer des Gutes Marienborn, * (Nordhausen) 1452/1454, † … vor 1530; ∞ I. … Magdalena Strecke; ∞ II. … (Ehevertrag 7.7.1507) Margarethe N.N., † … 25.8.1538. / 41384 Conrad, stud. Leipzig 1445, 1454 Ratsherr in Nordhausen, 1462 Münzmeister in Leipzig, 1465 Ratsverwandter in Leipzig, 1469 bis 1477 Münzmeister in Zwickau, 1481 reichster Bürger in Leipzig mit 17000 Gulden Vermögen, † … 1483/1484; ∞ I. …; ∞ II. … Anna N.N., † … 1502/1506: Maria FINKES (FUNCKES) forfedre tilbake til Conrad Funk kan altså sies å ha vært selve den kurfyrstelige myntmesterslekt i Sachsen!! (Se også denne genealogi ytterligere utdypet i «Vibeke Kruse • Hannover • Minden», det 2. NB!) - Men merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av den mulige Kunigunde v. ERFFA (ihvertfall av faren) som tok opphold i Danmark, nemlig Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kalte seg ofte bare for HANS HARTMANN! - At Else Hartmann skulle være en v. Erffa er det her IKKE meningen å antyde; tvertimot vil det i litteraturlisten nedenfor bli antydet på flere steder, at Else HARTMANN kan ha vært av slekten Hartmann i Greifswald (opprinnelig fra Pasewalk), hvorav Mattias Hartmann ble adlet v. Hartmansdorff! (De fleste stedene på de nettsider av Axel Scheel, som det ofte vises til i nærværende artikkel, er denne beklagelige forveksling - av Cunigunda Thoming med Kunigunde v. Erffa - blitt rettet opp. Men et oversett sted, hvor feilen dessverre stadig består, og som først ble oppdaget ETTER den på andre steder omtalte sprengte kapasitet p.g.a. altfor mange nedlastede BILDER, portretter osv. [og etter hvilken ulykke det er blitt umulig å åpne opp siden for videre redigering!], er - desto mere beklagelig! - i spissartikkelens 2. vedlegg kalt «Maktens Genealogi» under genealogi «Scheel» - og nærmere bestemt under nettopp «Hans Scheel (1631–1691)»!) - De opprinnelige edelherrene von ERFFA lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis. Han, Hans Hartmann v. Erffa, ble i 1699 gift med Anna Margrethe Freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1717) til Vandlinggård ved Haderslev, som hun i 1705 hadde kjøpt av storkansler Conrad Reventlow. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (ca. 1644-1692 i Flandern) og 2. gang gift med Christian Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman von Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616, evt. 1617-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3. gang etter 1629, ja, visstnok i 1630 med Catharina Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629) (se s. 5 [«av 8»] i Jens Kirchhoffs «Wasmer aus Meldorf», en datter av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich Rantzaus sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). (Landkansler H. v. HATTEN ble altså gift 1. gang i 1603 med Elisabeth Reiche [se nedenfor i nærværende stamtavle under «?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel (!!); gift med Dietrich Wittemake», det 4. NB!], død 1610 i Segeberg, datter av kgl. råd og syndicus i Lübeck Johan REICHE og Ursula v. Kampen; gift 2. gang i 1615 med Margrethe Was(s)mer, født den 15. aug. 1598, død i Lübeck i 1629 og begr. i Segeberg, datter av kgl. landskriver i Sydditmarsken Johan WASMER og Margrethe Steinhausen; og endelig gift 3. gang efter 1629 - ifølge Wasmer-artikkelen i 1630 - med Catharina Gude, død 26. mai 1661, begr. i Rendsburg, som var enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe og en datter av rådmann Claus GUDE og Anna Sibbern: se «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» av Georg Swart (1831) / Jens Kirchhoffs versjon av 15. des. 2013: «Stammfolge Gude» , s. 25 («av 35»), óg Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, om disse 3 ekteskapene, hvorav det siste er blitt vedvarende utelatt på HOLBEKS nettside - besøkt denne gang så sent som den 25. juni 2024.) - Denne v. KIELMANSEGG til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea Rantzau født Reventlow, en søster av storkansleren. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf Buchwald(t) til GUDUMLUND mor til Frederik v. Buchwald til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldrene til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea v. (de) Scheel: se nedenfor! - Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronessens kjøp av Vandlinggård - og død samme år - i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla BALTZER (BALTZARN), en datter av ridefogd på Tåsinge, Joachim Ernst Baltzarn (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen (mere presist: en søknad om slikt, som ble innvilget) av kong Frederik III, for den danske adelsmann Jens Hvass: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hvass:1864!) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria JØRGENSEN, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm Piper! - Knud Gether skriver (Gether:1986-87) på s. 527: «A. 221) GEORG SCHRÖDER. Søn af Hans Schröder (A. 147) og Magdalena Boysen (A. 177). Født 1637 i Flensborg og rejste 9. juli 1655, efter at være blevet student fra den derværende latinskole, til Hamborg, for der at fortsætte sine studier, blev i maj 1656 immatrikulert i Rostock, 10. oktober 1660 i Giessen, og igjen i Rostock enten i oktober eller december 1662. I februar 1663 blev han lic.jur. og var 1667-71 legasjonssekretær i London, hvorefter han 23. februar 1672 blev ansat som råd ved kancelliet i Glückstadt. / Tolv år senere, ved sekvestrationen i 1684, da Christian V. overtog den slesvigske del af hertugdømmet Holsten, fik han den 7. juli s.å. bestalling som inspektør over Helgoland, hvor han afløste den hertugelige kommandant og landfoged, Christian Ernst Froböse, der 1689 igjen blev indsat i sin stilling efter at hertug Christian Albrecht af Gottorp, ved et forlig i Altona, var blevet genindsat i sine suveræne rettigheder. Det var resultatet af en mægling, som Christian V. måtte underkaste sig efter sit mislykkede angreb på Hamborg i 1686, da byen nægtede at anerkende kongen som sin overherre. Froböse kom senere i proces med beboerne på øen, og da han ved forlig fik en pengesum, rejste han fra landet i 1682. / I sin egenskab af inspektør over Helgoland sjrev Schröder kort efter sin tiltræden følgende rapport om okkupationen af len i 1684 (Achelis, 2628) (Smith, 30 f.f.):» Osv.! Se her nedenfor i stamtavlen under «?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel (!!); gift med Dietrich Wittemake», det 4. NB! - •••#NB 1: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche v. Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster, Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg), etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722 og samme år gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von Aichelberg (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg - og de Reventlows etc.). •••NB 2: Ovennevnte ridefogd på Taasinge (nå Tåsinge) Joachim (Iochim) Ernst BALTZARN, «Arrendator der Insul Torsing», lot i 1653 oppsette et EPITAFIUM i kirken i Sønderborg over faren, byfogd i Sønderborg Ernst Baltzarn (Baltsar) (+ 1643),, og hustru, Eva Weltzin (v. Weltzien) (29. sept. 1580 på adelsgodset Sammit-8. april 1645).
    • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn - i Kolding - skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte - felles - barnet til Hans SCHEEL og Else HARTMANN, nemlig Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), hvis tilknytning til hertug Ulrik, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning Walkendorff til Glorup, lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz: se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965, både bd. I og II (se TILLEGG til Larsen:1965). Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med blokkbokstaver, som delvis er røde): «I 1621 TOG THOMAS BRODERSEN TIL WOBENBÜLL [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] VED HUSUM OG DERFRA TIL SVAVSTED I HERTUG ULRIK D. ÆLDRES KANCELLI, HVOR HAN OPHOLDT SIG I TO ÅR, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, ...». - Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann, en navnebror av faren, fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) HANS SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskaper. Han var en sønn av Peder Conradi, hoffprest på Sønderborg slott (jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter BANG (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas Bang (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else Bartskær (1614-75), datter av Diderich Johansen BARTSKÆR (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.) og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter, Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård), var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267 «Flemløse», og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle - av samme slekt Schele? Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var MONRADS svigermor. Søstrene Rosenkrantz var døtre av Holger «Den Rige» ROSENKRANTZ og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster, Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.), ble gift i 1601 med Ulrik Andersen Sandberg (1552-1636), sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted i litteraturlisten under Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich Bartskær og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658! Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapitlet «Våpenskjold» (som er blitt delvis fjernet, men jfr. historikken); se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at direktør ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse ved forfatteren av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Else BARTSKÆRS søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift ca. 1627 med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer). •••#NB 1: Thomas Jensen BANGS datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel). •••#NB 2: Didrik Johansen Bartskær (Bartskier) og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen RIBER el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich Paulli, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina Papck: se Burenius (utdypende artikkel)! (Legen Simon Paulli d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha Mylius el. MØLLER, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich Paulli [1637 Rostock-1704] [på tysk skrives navnet alltid PAULI], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [~ 1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne Paulli [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann v. Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76]!!) •••#NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian Clementin, Hans (Johan) Clemensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten Wesling (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig •••#NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født Bang var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette Sørensdatter Mathiesen (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder Dorn; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feriden ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), datter av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, Sten WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdatter! Og Nicolaus WINECKE var en bror av myntmester Christian Wineken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria J ü r g e n s (1657 Hamburg-1729 Helsingør), datter av Johan Jürgens, «fornem Borger» i Kbh.: se Irgens (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
    • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Gift 1. gang ca. 1685 med Dorthea Andersdatter «Boller» (ifølge Elith Olesen, men skal være: Bolter!) (ca. 1650–90) (~ 1. gang tidligst 1673 med Jacob Eriksen Ahrensbach [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn [som tok sin mors navn], Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1. gang med Sophie Lauridsdatter Risbrich [+ 1681]; og 2. gang med Anne Jensdatter Rosenberg [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], datter av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig sachsisk råd, Balthasar Casper WESSLING [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde [Cunigunda] Thoming: se mere om hennes slekt og den sachsiske «Rentkammermeister» Hans Harrer i litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884)! Johann LANGEMACH og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias Burchardi (1619 Kiel-79 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Hennings:1917!), hvis datter, Ursula Burchardi (1651-96), ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670) (og denne Gabriel WEDDERKOPS eldre bror, Magnus Wedderkop født i 1637 i Husum: se denne svenske, korte stamtavle «von Wedderkop nr 1281»), ble gift i 1653 med Margareta Elisabeth Pincier [1661-1731] [se lenker til artikler om andre medlemmer av hennes slekt Pincier i tysk Wikipedia «Magnus von Wedderkop (Jurist, 1637)»], hvis sønn, «Gottfrid» Wedderkop, ble gift i 1713 med sin kusine Fredrika Amala Pincier, hvis mor var Anna Cathrina BARTELS, en legedatter av Hamburg: se Krag på Jylland (slekt)); og 2) Catharina Langemach ~ Hans Folckersahm, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. (Bemerk også, at ovennevnte Gabriel WEDDERKOPS datter av 1. ekteskap med Ida Langemaack, Ida Auguste Wedderkop, ble gift med Timotheus Lütkemann [1671 Malchin-1738 Stralsund], 1703 holstein-gottorpsk hoffpredikant, som i 1734 etterfulgte Albrecht Joachim v. Krakewitz som generalsuperintendent i Vorpommern, og hvis datter, Maria Amalia Lütkemann, ble gift med Christian friherre v. Nettelbladt [1696 Stockholm-1775 Wetzlar, Giessen], hvis mor var Anna Dorothea Brandenburg [1652 Stralsund-1732 Stockholm], datter av Baltazar BRANDENBURG [mor: Anna v. Braun!] og Dorothea v. Buchow! Og hvis 1. hustru var NN Papke, søster av teologen Jeremias Papke; - men med sin 2. hustru født Lütkemann ble han, Christian friherre v. NETTELBLADT, farfar til høygradsfrimureren Christian Carl Friedrich Wilhelm friherre v. Nettelbladt [1779-1743]!) 2. GANG ble så HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], datter av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas SÖBÖTKER [1618-89], og Anna Poggenberg), som dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! (Anna [Anne] Kirstine TROCHMANN hadde ikke bare søstre, men også 3 brødre, hvorav Johan Nicolay Trochmann ble rådmann i Slesvig og i ekteskap med Christine Marie Noth ble far til Margrethe Sofie Trochmann, som ble gift med den tyske dikteren Heinrich Wilhelm von Gerstenberg [3. jan. 1737 Tondern-1. nov. 1823 Altona] [~ 2° i 1796 med Ofelia Sofie v. Stemann!]: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff!) Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barn og/eller deres ektefeller var: A) Margrete Maria Kjærumgaard (jfr. GRIEG i Bergen-genealogi); B) Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; C) Hans BACHMANN (se Løwencron (Piper)!); D) Erik VIND Storgaard, hvis families genealogi vil bli behandlet i en kommende artikkel om prestefamilien SPEND, som høyst sannsynlig - og på tross av diverse feilutlegninger i Danmarks Adels Aarbog (i hvert fall i de tidligere årganger) - tilhørte den adelige slekt Spend, slik allerede Giessing - med rette! - hevdet, og hvilket bl.a. kan sees av disse presters våpenføring; - men se dog inntil videre denne GENi-nettsiden om Margrethe Marie Vind (1699-1766), altså en datter av Erich WIND (VIND) til Øllingesøgård (ca. 1672-1704) og Edel Urne Mund; og bemerk også den 3. hustruen til Palæmon Sørensen Laurberg til Klitgaard (1685 Røgen, Gjern, Skanderborg-1741 Korsør) (mor: Beate Palæmonsdatter Zoëga) (~ 1. gang med Marie Dorothea Ditlevsdatter Falsted [1694-1725] og ~ 2. gang med Anne Margrethe Ottesdatter MARSVIN [før 1705 på Trudsholm hovedgård-1734], datter av Otte Marsvin til Trudsholm og Ålegård og Helene Marie Pedersdatter Hovenbech til Palsgård) - og se i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 3. NB, om kanselliråd Georg Rudolph Müller til Øllingesø(e)gaard (om hvis herkomst Finn Holbek har sin EGEN, ganske spesielle oppfatning) og Erik Larsen Storgaards sannsynlige sønn med nettopp Edel Urne Mund, nemlig Erik Vind (Wind) Storgaard (som altså ble gift i 1737 med Bente Dorothea [Benedicta Dorthee] Henningsdatter Scheel av Tidselholt), og samme sted helt på slutten - eller egentlig: etter litteraturlisten - under «REFERANSER» - om de to samme personer, Müller og Wind Storgaard); og E) den eldste av Anna Kirstine TROCHMANNS døtre:
      • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen Guldberg (1684-1728); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller Carstensen [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], datter av Peder CARSTENSEN og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], datter av Laurids Brodersen Risbrich og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky av polsk adel og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks nedenfor (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe Lemming ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning Stæhr ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie Stæhr ble mor til kunstmaleren og dikteren Holger Drachmann [1846-1908] [portrettert av Edvard Munch, og med lenke videre til SNL-artikkel om DRACHMANN, hvis 3. hustru [~ 1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917]!) Og F):
      • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), datter av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL ( 1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich Flindt (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 (slekten var opprinnelig fra Rostock!) og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter, Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne, ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich FLINDT (født i ROSTOCK; + 1689 i Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676. Hennes 1. ektemann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine From (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann og arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene Scheel): se nedenfor. 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde Henrich og Anna FLINDT en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontoppidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie Spend: se den kommende artikkel om prestefamilien Spend, som altså førte det adelige Spend-våpen (hvilket tilsynelatende må ha vært ukjent for Danmarks Adels Aarbog gjennom hele det 20. århundrede)! Se forøvrig i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Ferslew:1927, det 3. NB, om forbindelsen til HUMBLE/HOLM/ROSENBERG-genealogi og (!) gullsmeden Anders «Jensen» Scheel (o. 1641-1725) (~ Ingeborg Maschwedel), hvis sønn, Hans Andersen Scheel ble gift senest i 1714 med Else Christence Hincheldy (o. 1693-1767), skilt 1727, hvis mor, Marg. Bert, ble gift 2. gang med ingen andre, enn Hans Bergeshagen Flindt! Montro gullsmeden SCHEEL var en sønn av Hans Scheel (~ Else Hartmann) i et mulig 1. ekteskap med NN? Gullsmeden (jfr. LANGEMACH-genealogi) hadde en datter, Agathe Birgitte Andersdatter Scheel, som temmelig sikkert må ha vært identisk med det «lem» i «Abel Cathrines Stiftelse», «Jomfru Agate Birgitte Scheel», som dér skjenket stiftelsen (Hospitalet) nettopp et gullsmedarbeid, et «sølvbaand»: se litteraturlisten her nedenfor under Nielsen:1875, hvor spesielt viktig tekst er blitt fremhevet med rød skrift, men se gjerne straks s. 19: «… et Inventarium fra 1770, hvori nævnes et rødt Alterklæde med Sølvbaand omkring og Aarstallet 1743, samt med forskjellige sølvbroderede Prydelser, givet af Jomfru Agate Birgitte Scheel, der var Lem af Stiftelsen.» NB: Margrethe Pedersdatter Bert (29. juli 1669 Saksköbing-1704 sst.) ble i sitt 2. ekteskap (~ 1699) med Hans Bergeshagen Flindt (14. sept. 1678 Nyköbing-26. mars 1723 sst.) mor til Henrik Flindt ~ 1730 i Kippinge med Margrethe Snistorph (!) og til Anne Flindt (1703 Saksköbing-63 Aarhus), som ble gift i 1720 med stiftsprost Christian Pontoppidan (16. juni 1696 Aarhus-1765), sønn av Ludvig HENRIKSEN PONTOPPIDAN (1648 Vejle-1706 Aarhus) og (ifølge den svenske ansedel-skribent) Else Sophie «Apend» (ellers kalt SPEND!) og altså en eldre bror av Erik Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.), 1721 lærer hos hertugen av Plön, «som 1723 utsåg honom til slottspräst på Nordborg», skriver nettsideskribenten, hoffprest i Kbh. 1735, teol. prof. 1738, biskop i Bergen 1745 og prokansler for Københavns univ. 1755. Den svenske nettsideskribent tilføyer: «Denna artikel är helt eller [?] delvis baserad på material från Nordisk familjebok Pontoppidan, 2. Erik d.y.» (sic)!! Man fristes til å tro, at den egentlig UFATTELIG kunnskapsløse skribent her «unnskylder» sin ringe kunnskap om Else Sophie «Apend»? (Troverdig er selvfølgelig denne manglende kunnskap ikke. Ja, lettere paradoksalt må det sies å være: å publisere en såkalt «ansedel» over Hans Bergeshagen Flindt UTEN å kjenne - eller formidle kunnskapen om - hans mor, den 4 ganger gifte Anna Hansdatter Bergeshagen. Disse svenske «ansedler» er besøkt den 27. april 2024.) Forøvrig kan ikke Christian Fr. Pontoppidan (1739-1816), kontreadmiral, være en sønn av Erik PONTOPPIDANS 3. hustru Johanne Marie de Hofmann (som jo ble gift med Erik PONTOPPIDAN den 16. feb. 1745: se HOLBEK), men må - av kronologiske grunner - være en sønn av hans 2. hustru (~ 1731!) Helene Danielsen (+ 1. feb. 1744), datter av den kongelige husfogd Peter DANIELSEN på SØNDERBORG slott: se DK.FORUM! - Og G):
      • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-etter 1725), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til Sarlhausen (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. LENTE og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), datter av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von Hatten (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus Gude, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern. Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg) (se Roskildehistorie-stamtavle), som først var håndskriver hos Gert Rantzau og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans A) yngste sønn, Christian v. Stöcken (1633 Rendsburg-84 sst.), 1666 hoffprest og superintendent i Eutin , dr. theol. i Kiel og prost i Rendsborg 1677, 1678 generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, er oppført i «Roskilde»-stamtavlen som gift 1. gang i 1657 med Margrethe Grave (1621-82), datter av Johannes GRAVE, kjøpmann i Hamburg, og Dorothea Spizzenberger samt enke etter (~ 1653) Bernhard Lösebeck (+ 1655), prest i Trittau; og 2. gang før 1684 med Ida Walter, hvis sønn, Hans Heinrich von Stöcken, nemlig ble født i 1684, og som ikke bare var gesandt i Nederlandene 1709 og etatsråd 1719 og landfogd i Stadt- und Butjadinger Land 1721, men som også var eier av Øvelgønne! Men også den 1. hustru, Marg. GRAVE, hadde barn, en datter og to sønner, nemlig 1) Anna Cath. v. Stöcken (1664-), som ble gift med kammerråd Christian Burchard v. Felden, som 1689 fikk kgl. våpenbrev, og som var en sønn av dr. jur. Ernst v. FELDEN, amtmann over Stadt- og Butjadingerland, og (~ 1643) Anna Marie Zachow (1620-81), som ble gift 2. gang i 1663 med kgl. proviantkommissær i Glückstadt Wilhelm Arrien (~ 1° ca. 1630 Cäcilia Hannemann, hvis søster Anna Hannemann ~ 1631 Heinrich Reimers: se litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB)!! Denne Anna Marie ZACHOW var også mor til Margareta Dorothea von Felden (vom Velde/Felde) (ant. i Kollmar 1648-Pinneberg slutten av 1711), som ble gift i juni 1662 med Heinrich v. Suhm (Kbh. 1636-Hamburg 16. april 1700), etatsråd og forvalter av Pinneberg, og til Anna Cath. von Felden, som ble gift i 1660 på «Övelgrönne» med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup (1631-81 Kolding) (se nedenfor snart under «B)»), som altså ikke bare ble oppdratt av sin slektning, landkansleren Heinrich v. Hatten, men om hvem det også kan opplyses, ifølge DBL, at han 1651-57 var håndskriver hos Cai v. Ahlefeldt til Saxtorp (~ 2° Sophie Gertsdatter v. Rantzau av Breitenburg), hvis godser han ble inspektør over da disse 1671 gikk over til AHLEFELDTS sønn, grev Cai Burchard v. Ahlefeldt (~ Dorothea Hansdatter Rumohr av Runtoft). Og senere ble Heinrich v. Stöcken kommissær i hertugdømmene (1658), 1668 assessor i Tyske Kancelli, 1679 rentemester, før han 1681 fikk våpenbrev! Ifølge DBL inntok han uten «at bære navnet» fra august 1664 - da Christoffer Gabel ble statholder i Kbh. - en rentemesters stilling! (Se Carl Christiansens artikkel i DBL på s. 98f i SLÆGTSBIBLIOTEK; men se også Bobés DBL-art.!) Og videre 2) Heinrich v. Stöcken (1657-90), som ble gift i 1685 med Elsabe Appolonia Bruhn; og 3) Fr. Gerhard v. Stöcken, som ble gift i 1692 med Hedevig Marg. v. Lente av Sarlhusen (1676-), hvis sønn var nettopp ovennevnte kommandant Joh. Chr. Fr. v. STÖCKEN ~ Maren Lemming! Og endelig 4) Anna Catharina v. Stöcken (1664-begr. 27. jan. 1733 i Oldenburg), som ble gift med ovennevnte Christian Burchard v. Felden (+ Oldenburg den 2. des. 1708 av slag på godset Hahn), «Kriegskommissar der Südgrenze», 1679 landrentemester i Oldenburg etter Johann v. Oetken - osv.: se atter «Stammfolge von Felden»! - Og Gert Rantzaus forvalter på Fyn, Heinrich v. STÖCKENS B) eldste sønn, var den allerede omtalte Heinrich von Stöcken (1631-81), som altså ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. HATTEN og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, det samme år, som han døde, og bare få år etter datteren Abigael Maries ekteskap i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt (se Roskildehistorie-stamtavle)! - Og generalsuperintendent Christian v. STÖCKENS 2. hustru, Ida Walter (Wolther) (+ 1717), var en datter av ingen andre, enn general Hans WALTER (1618 Schleswig-77 Lund), kommandant i Wismar 1675, og Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69 Tønning). (Se også litteraturlisten - del II - her nedenfor under Heuser:2021, det 4. NB!) Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren LEMMINGS svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general WALTERS eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann Vogt (v. Voogt), kommandant i Krempe, hvis datter Anna Marg. «v. Voogten» ble gift med general Patroclus v. RÖMELING, Edele Dorothea de Scheels svigerfar: se nedenfor (og nevnt her ovenfor også). Se dessuten litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! - •••#NB: Fr. v. LENTES bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe v. Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. v. Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter REVENTLOW, en søster av Conrad, storkansleren! Og denne Hans Joachim v HOLSTEIN, som ble gift i 1708 med Charitas Emilie v. Lente til Fresenburg (1681-1720), enke etter (~ 1703) Cuno Joachim v. Buchwaldt til Johannstorf (1667-1705), var altså en sønn av Adam Christopher v. HOLSTEIN til Netzeband og Buchholz (1631-91) (mor: Barbara v. Schwerin av Spantekow!), hvis søster, Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), ble gift med Christian v. Krassow (ca. 1620-61), enkemann etter Elisabeth v. Berglasen: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864!
        • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebe Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), datter av Gabriel Ferdinand Milan (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 2° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [8. aug. 1717-ikke 1774, men + 1794: se dog litteraturlisten under Hostrup-Schultz:1906]) og 1. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling, da 2. hustru var en datter av kammeradvokat Morten WESLING - sønn av Hans M. WESLING! - og Alheld Ingeborg Eisenberg! Forøvrig var Gabriel Ferdinand MILAN en sønn av Carl Friedrich Milan (ca. 1676 Amsterdam-30. juli 1738 Kbh.) (og Anna Marie Kesler [14. feb. 1676-25. nov. 1730 Odense]), en sønn av Don Franci de Tebary Cordova kalt Gavriel Milao (ca. 1631 Spania eller Portugal-26. mars 1689 halshugget på Kongens Nytorv i Kbh.), guvernør i dansk Vest-India, og Juliana Regina v. Breitenbach (Amsterdam-sept. 1698 Kbh.), enke etter Carel Vreederick van Barlebendt (Carl Friedrich v. Barleben). VIKTIG: Elsebe Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-1776 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Elsebe Lusie Larsdatter Flensborg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth Floor 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik LEMMING (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke FlOORS datter med SEBBELOW (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. Schmiegelow (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. Frigast (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto Ringberg (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»]-1922) (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, datter av Andreas THORKILDSEN og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, datter av minister (sendemann) Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove RINGBERGS datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96) (samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON [~ 1. gang i 1921 med Marie Aall fra Nes Jernverk] og 2. hustru Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! •••#NB 1: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det altså finnes lenke til her like ovenfor i den nylig brukte referansen, og med kommentarer av Axel Scheel, bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor i litteraturlisten - del III - til Hambro:1947! (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var - etter opplysninger lagt ut på nettet - en datter av Johan Christopher BERTELSEN og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte - óg nedennevnte snart - Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død RÖMELING giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal.) •••#NB 2: Både Jens Henrik Nordlie og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen! Se også nedenfor under minister Arne SCHEEL i Berlins datter Lilli Scheel, som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan ERIKSENS mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
    • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen THESTRUP (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de Løvendahl og grevinne av Samsøe til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77), mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). NOTAT av 14. april 2024: Se nyoppdaget - for lokakhistoriewiki.no-skribenten! - BURENÆA-genealogi i litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Strøm:1873!! - Og Ida Dorothea BURENEAS bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) fikk en sønn. (I Strøms genealogi-fortettede artikkel av 1873 nevnes denne myntmesterdatter, men INTET om, at hun bar navnet «Beyer»!) Og i dette 2. ekteskap ble altså J. R. BURENÆUS far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. Og i sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf BURENÆUS flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus/REICH!: en merkelig nok ytterst vanskelig BORGERMESTER [!] å finne på nettet/i kildene, men se allikevel i litteraturlisten her nedenfor under Ersland:2008 = Versjon 1.2 av 15. feb. 2008 av «Grunnbok for Bergen 1686», hvorfra hér kan siteres kort, at en «Claus von Reichens koene…» nevnes under 5.53 [på s. 27 ifølge navnereg.; altså Claus REICHE] og «amptschrifuer Reich» nevnes under 13-1 [på s. 88]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN TUXEN (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster Sophie Amalie Tuxen i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans Rasmussen ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene Scheel, eldste datter av Joachim SCHEEL her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck (Brinch) 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755) (bror av presten til Søndersø Elias Brinck [se prest # 7 i WIBERG-net «Søndersø, Skovby Herred, Odense Amt»], som ble gift med Elisabeth Margrethe Lihme, enke etter Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722 Fjeldsted], 1695 prest i Fjeldsted og Harrestrup, som 1. gang hadde blitt gift i 1696 med Cathrine Henrichsdatter Werchmeister [se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999, det 3. NB], og som var en sønn av Poul JØRGENSEN ROSENVINGE [mor: Karen Rickertsdatter Seeblad!] og 2. hustru Karen Knudsdatter Blanchenborg, rådmannsdatter av Odense og ~ 2° Peder Jensen Winther, hvis mor var Mette RASMUSDATTER Thestrup): se - i utgangspunktet - GENi-nettsiden «Niels Pedersen Brinch til Tiselholt»!), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Ti[d]selholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling - men da i denne eldre versjonen innledningsvis, hvor det relevante kildemateriale fra H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» av 1945 stadig finnes [skjønt fjernet i den nåværende artikkel]: se «Hans Mortensen Wesling» ELDRE VERSJON.) Og svært viktig er det også, at Niels PEDERSEN BRINCH til Tidselholts hustru, prestedatteren Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (se WIBERG-net «Steenstrup») (ca. 1698 Stenstrup-), også var en søster av Bolette Hiort (12. april 1690 Stenstrup, Fyn-16. mai 1767 Kbh.), som ble gift den 25. okt. 1719 med Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.) (se bispen # 33 og dennes sønn # 74 (~ 1761 Else Margrethe Burenæa Frick [mor: Petronelle Hansdatter Hiort!] i Jan Tuxens «Hersleb slægtstavle» [også oppført med kommentar i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Tuxen:2021] på s. 8 hér: ), biskop over Akershus stift 1730-37 og i Kbh. over Sjællands stift fra 1737 til sin død (se WIBERG-net «Slotspræster Christiansborg i Kbh.», prest # 25) - og bror av Karen Hersleb (1690-1756), som ble gift 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (døpt 15. mai 1700 på Bragernæs; + 15. juni 1742), hvis farfar, Peder Lauridsen Maaneskiold (ca. 1610 Restenäs-77 sst.), var en bror av Bodil Maaneskiold (1625 på gården Tierne i Bahus, Norge-1697), som var gift med Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Svenstrup), en sønn av Bagge PALLESEN GRIIS (+ ca. 1634 Trinderup!) og Maren Henriksdatter Krag (1600-ca. 1665): se Krag på Jylland (slekt)! Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt) vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde et éneste barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-begr. Østofte 15. mai 1746), som ble gift den 25. april 1675 med Matthias Thestrup (1649-8. mai 1722)), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C. M. Scheel her ovenfor). •••#NB 1: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen CARSTENS var godsets fogd! •••#NB 2: Ovennevnte sogneprest til Dalby, Matthias THESTRUPS sønn, Jørgen Thestrup (1677-etter 1737), kjøpmann i K(j)erteminde, ble gift med Pernille Ottesdatter Langemach, datter av Otte Jensen LANGEMACH (og Marie Cath. Nielsdatter Vandal/Riber), en sønn av borgermester Jens Madtzen Rosenberg og Pernille Ottesdatter Langemach! Og •••#NB 3: Ovennevnte Birgitte Olufsdatter BAGER (se Larsen:1965, II, Tavle VII «Niels Olufsen Bager», s. 36-42) var en datter av Oluf Olufsen Bager (1567-1616), mag. (og Barbara Pedersdatter), hvis bror, Claus Olufsen Bagger (1554-), borgermester i Køge, var gift med Bodil Pedersdatter (+ 1627), datter av Peder Pedersen (~ 2° Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Og dette ektepar hadde 1) en sønn, Peder Clausen (1586 Hasle, Bornholm-1654 sst.), borgermester, som 1. gang ble gift i 1609 med Giese Lesler (1592 England-1638 Hasle), datter av Alexander LESLER født 1572 i Melton, Mowbray. Og 2) en datter, Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), som ble gift med Martin Wesselynch, kjøpmann i København - og kanskje far til Hans Mortensen Wesling (omkring 1620-12, feb. 1671), som fra Kbh. ble sendt til Norge som lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død!? Isåfall var Hans MORTENSEN Wesling en bror av Oline Marie Wesselynch, som ble gift med Peter Dahlmann, kjøpmann i Flensborg, hvis sønn, Emanuel Dahlmann, ble advokat i Haderslev:! (Ovennevnte borgermester i Køge Claus Olufsen BAGGER hadde også en søster [av en søskenflokk på til sammen 14 medlemmer, de fleste gift], Lisbeth Olufsdatter Bager [1563-1638], som ble gift med Rickert Knudsen Seeblad [1561-1625], rådmann (hvis BROR, Otto Knudsen Seeblad [1575 Odense-1631 sst.] ~ 2° Abigail Jacobsdatter Hasebart [1596 Kbh.-1667 Odense], hvis datter, Birgitte Ottesdatter Seeblad [1619 Odense-1659 sst.] ~ Thomas Brodersen Riisbrich [1600 Risbrik-1665 Odense]!); og en bror, Niels Bagger [ca. 1553-1602] [se «s. 62 av 283» nettsider i «Slægtsbibliotek»] , rådmann i Odense, som ble gift med Ane Marquardsdatter av adel, hvis datter Karen Nielsdatter Bagger i ekteskap med Johan Burchardsen, rådmann i Odense, ble far til mag. Ole Bagger [1607-77] [~ 2° med Bente Jensdatter Jahn (!), som døde i 1718 som enke etter sin 2. ektemann, sogneprest i Helsingør, Just Valentin Stemann: se Løwencron (Piper)!], som ble gift 1. gang med Marie Lauridsdatter [+ 1650], som ble mor til Sjælland-biskop Hans Bagger, som ble gift 1. gang i 1674 i Kbh. med Margrethe Schumacher, en søster av Peder Griffenfeld [!], og enke etter Jacob Faber (som selv hadde vært enkemann etter Maren Wandal: se NB 4!); og 2. gang i 1691 med Søster Svane [1658-1730], datter av erkebiskop Hans SVANE [1606-68] og Marie Fuiren [1624-83) og gift 2. gang i 1673 med kgl. råd og sekr. Gerhard Schröder [1645-77] og 3. gang i 1681 med kanselliråd Christian Albrecht [Albert] Walter [ca. 1654-87], hvis søsterdatter Anna Margrethe v. Voogt [1678-1748 Cha.] ~ offiseren Patroclus v. Rømeling [1662 Groningen-1736 Cha]!) Nå var jo admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RØMELINGS bror, Rudolph Waldemar v. Rømeling (1704 Rendsburg-76 Frederikstad), gift 2. gang med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal (1736 Larvik-75 sst.) (se her nedenfor i stamtavlen under generalløytnant «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 4. NB!), som var en sønnedatter av Ulrik Frederik Gyldenløve; men vel så interessant er det, at enda en bror, Jobst Conrad v. Rømeling (1698 Frederikshald-1756 Frederikstad), som også var en dansk-norsk offiser, ble gift med Adelgunde Christina Sophie v. Meyer (1711 Sandholt-88 Cha.), som var en datter av Bendix v. MEYER (+ 16. nov. 1721), generalmajor (~ 2° M. A. Lincker) og 1. hustru Charlotte Amalie v. Scholten (1673 Groningen-1715 Amsterdam) - og altså en eldre halvsøster av Susanne Benedikte v. Meyer (24. feb. 1722-), som må ha blitt født ca. 3 måneder etter farens død, og som ble gift med den tyske friherre Friderich Wilhelm v. Printzen (27. jan. 1719 Berlin-73 Carow), geheimekrigsråd og herre til Carow ved Genthin, hvis mor var Dorothea Sophia Freiin v. Schlippenbach (mor: Barbara v. Bülow av Wedendorf!); og hvis farmor var Judith Freiin v. Schönaich (1643-1732)! Se dessuten Wikipedia om slekten «Schoenaich-Carolath»! •••#NB 4: Ovennevnte Jacob Danielsen Faber (10. aug. 1622 Nykøbing Falster-20. feb. 1674) (se litteraturlisten under Halling:1905, I s. 536), som i 1668 ble gift med Griffenfelds søster, Margrethe Schumacher, var da enkemann etter Maren Wandal, datter av Hans Iversen Wandal, biskop i Viborg, og (~ 1616) Marg. Borchardsen (mor: ovennevnte Karen Bagger!) og altså en søster av Hans Wandal, biskop over Sjælland stift, som ble gift med bispedatteren Anna Cath. Winstrup, hvis sønn, Hans Wandal (1693 Kbh.-1757), sogneprest til Tårneby, ble gift i 1685 med Anna Maria Poggenberg, hvis fasters dattersønn, Daniel Kellinghusen, ble gift med A. K. Trochmann, enke etter Henning Scheel til Tidselholt: se ovenfor! Men også en datter av Marcus Scheel og Susanna v. Holten dukker opp i denne sammenheng: For ovennevnte Oluf Bagger (1607-77) og Marg. Borchardsen (~ biskop Hans Iversen Wandal) hadde også en søster, Hedevig Hansdatter (Borchardsen) (1608-59), som ble gift i Odense i 1625 med Jacob Hansen Sperling (1591-1658), professor, prest til St. Knuds kirke i Odense 1628, hvis sønn, mag. Hans Jacobsen Sperling (1630-77), ble gift med Rebekka Ludvigsdatter Tisdorph (1634-96) (~ 2° mag. Anders Jacobsen Cheldorph), hvis søster, Maren Ludvigsdatter Tisdorph (1632 Odense-1712), ble gift med Laurits Henriksen Hjort (1629-75) (mor: Anna Andersdatter Hoff!), hvis sønn, Henrik Lauritsen Hjort(h) (13. mai 1666 Skamby-22. nov. 1716 Rønne), mag., prost, ble gift med Anna Marie Scheel (1666 Bornholm-1740)!! Dessuten ble magister SPERLINGS yngre bror, Niels Jacobsen Sperling (1633/34-94), gift med Kirstine Sørensdatter Mai (May) (1640-78) (mor: Maren Bertelsdatter), hvis halvsøster, Maren Sørensdatter May (1647 Holbæk-77 Odense) (mor: Catharina Petersdatter Motzfeldt!), ble gift to ganger, med borgermester Eggers i Holbæk og med biskop Ludvig Ottosen Stoud! - Og Søren Nielsen MAY hadde i sitt første ekteskap med Maren Bertelsdatter også datteren Cath. Marie Sørensdatter May, som ble gift med presten Rasmus Andersen Montoppidan (+ ca. 1692): se Wiberg-net «Brendekilde» og se dessuten utdypning av denne MAY/MOTZFELDT/MONTOPPIDAN OSV.-genealogi - atter med tilknytning til slekten Scheel, denne gang til Hans SCHEEL og Else Hartmann og deres sønn Henning Scheel til Tidselholt) her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten samt det 2. NB!
  • Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), prins Christians urtegårdsmann i Kbh. og gartner på Koldinghus, senere vollinspektør (vollmester) i København. Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). •••#NB 1: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann LANGEMACH og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), datter av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, datter av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie HAUSMANN ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar HANE, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina HORSTMANN (1573-1619): allerede hér - ja, for alle disse nylig nevnte personer markert med blokkbokstaver - kan det vises til artikkelen om slekten Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida Langemaack, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel Wedderkop, som etter Ida LANGEMAACKS død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula Burchardi, hvis mor Anna Langemach var en helsøster av Catharina LANGEMACH (ca. 1624 Kiel-ca. 1660) (~ NN Schütze, mag.) ~ Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1669): se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius «BUCHardi» («Borchert»!) (Se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, altså «11.a IV Johanne Margrethe Kaysen og hendes slægt», Bd. F, s. 717: under «MATZEN-FAMILIEN I SØNDERBORG»: «Ursula Matzen, født i 1590, død d. 2. febr. 1661. Gift 1618 med sognepræst i Kiel magister Antonius Burchardi (Borchert). Han var født i Lybæk i 1584 og døde i Kiel d. 2. (28?) marts 1628. Han var søn af købmand Anton Borchert og Margrethe Schrades. / Antonius Burchardi var conrektor og professor i Stettin 1606, Diakon ved Mariekirken i Lybæk 1613 [!]. Docent i Rostock 1614 - 1615. Præst ved St. Nicolai kirke i Kiel fra 1616 - 1628. Gift 1. gang med Elisabeth Schening, der døde i 1617.») Altså: Antonius Burchardi (Borchert) (1584 Lübeck- mars 1628 Kiel) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula Matzen (1590–1661), en ætling av Hans Schele (+ 1460), borgermester i Kiel, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, Johannes Schele (+ 1439) (se tysk Wikipedia «Johannes Schele»), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein, som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning. Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hovedteksten: Ursula Schröder (1516-des. 1569 Kiel), datter av Jacob SCHRÖDER (SCHRODER) (+ 1532), «Kirchgeschw. u. Ratsverwandter» i Kiel, og (~ ant. kort før 28. okt. 1465) rådmannsdatteren av Kiel Margareta Schele (Scheele)! Hvis farfar var borgermester i Kiel Hans SCHELE (+ 1460) - OSV.! - Dessuten ser det ut til, at Hans Folckersahms svigerfar, erkediakonen Johann LANGEMACHS brorsønn, Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-aug. 73), gullsmed som sin far og bror av Pernille Ottesdatter Langemach (~ Jens Madtsen Rosenberg, slottsskriver, borgermester i Odense), var identisk med generaltollforvalteren tilknyttet den senere så mektige rentemester Heinrich Müller, Mikkel Langemach, «Peder Wibes svoger»: se nærmere om dette i litteraturlisten under Larsen:1965! Og •••#NB 2: Da Hans v. FÖLCKERSAHMS hustru, Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660), var enke etter magister NN Schütze: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925 avslutningsvis! - Først settes hér i stamtavlen det éneste usikre - men SVÆRT SANNSYNLIGE! - barnet:
    • ?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel (!!); gift med Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-1740 Preetz, 88 år gammel) i dennes 2. ekteskap (~ 1. gang - uten kjente barn - den 18. aug. 1676 med Anna Catharina Hardkopf, datter av Dietrich HARDKOPF [se DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK «Kläger: Lt. Dietrich Hardkopf als Kurator der Anna Landerhusen, Witwe des Hans Landerhusen in Hamburg» osv.], advokat i Hamburg)! Han, WITTEMAKE, ble utnevnt til landfogd i Bredsted omkring 1675, nedla embedet 1682, «tok først til en søn i Ditmarsken, senere, efter dennes død, til Preetz, hvor han døde 1740» osv.: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Schmidt:1986 samt stamtavlen!! - •••#NB 1: Hans storesøster, Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665), var forlovet med statsråd, amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg, Nicolai (Nicolaus) von Brüggemann (16. sept. 1632-11. feb. 1687), som det samme år forloveden døde, giftet seg med Gesilla Hausmann (ca. 1649-13. nov. 1672 i Segeberg), datter av amtsforvalter i Segeberg Daniel HAUSMANN (o. 1620-70 Itzehoe) (se Hausmann (utdypende artikkel)) og Margrethe Pape (o. 1618 ifølge dansk Wikipedia-1686 eller senere i «Oslo» [Cha.]), som med prins Frederik - fra 1648 kong Frederik III av Danmark - ble mor til Ulrik Frederik Gyldenløve (20. juli 1638 i Bremen-17. april 1794 i Hamburg mett av dage og bedrøvet)! Og 2. gang ble Nicolaus Brügmann (v. Brüggemann) gift i 1676 med Hedevig Spend adoptert Hansen (o. 1660 Vordingborg-), datter av den alkymi-interesserte prest Christen Nielsen Spend - av den adelige familie Spend, hvilket nå ENDELIG på 2000-tallet er blitt akseptert av Danmarks Adels Aarbog p.g.a. prestefamilien Spends våpenføring! - fra 1657 prest i Vordingborg, som kunne tillate seg å skrive til kongen - se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Klein:1923! - og be om tillatelse til å kalle sin eldste sønn Frederik (den senere kursachsiske sendemann), og Margrete Elisabet Ulriksdatter Mese; og 2. gang ble denne Hedevig (Hedwig) SPEND gift med Jacob v. Kemphe (+ 2. feb. 1704 i Danzig), 1690 kommandant i Wismar og 1697 i Danzig, sønn av Johann Reichwald von Kämpfen (9. nov. 1609 Semcaden i Litauen-28. geb. 1662 i Kemnitz), kgl. svensk oberst og kommandant i Zittau, og (~ 10. mars 1643) Susanne v. Kyaw (+ 9. juli 1701)! Og dessuten kan det her straks nevnes, at Dietrich WITTEMAKES kusine, Anna Wittemake (1585 Flensborg-), ble gift 1. gang med proviantskriver Paul Garp og 2. gang med kgl. postmester i Flensborg, Dietrich Klöcker (+ 1664) (mor: Margaretha Eckholt [1570-des. 1648]), hvis datter, Margaretha Klöcker (Kløcker), ble gift med mag. Cæso Nissen, 1650 prest i Kliplev (se WIBERG-net «Kliplev») og 1654 også i Kværs, hvis SØNN, Diderik (Dietrich) Casosen Nissen (1656-93), prest i Oksebøl fra 1683 og i Nordborg fra 1693 (to måneder - før han døde), ble gift 1. gang i 1685 med Cæcilia Margrethe Esmarch (1665-26. sept. 1690), datter av Johannes ESMARCH (slekten Esmarch var en AGNATISK avgrening av herredsfogdslekten på Hajstrupgård!) og Dorothea Reimers, datter av ovennevnte Heinrich REIMERS og Anna Hannemann (!!); og 2. gang ble han gift med Valborg Thorstaten fra Flensborg (~ 2. gang den 23. okt. 1694 med Daniel Nielsen (ca. 12. jan. 1660-8. april 1721), prest i Nordborg, hvis sønn var høygradsfrimureren og «Mester av Stolen» etc. 5. juni 1744, men innsatt i embedet visstnok først den 25. okt. 1745( ifølge norsk Wikipedia «St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap Ordførende Mestere», Georg Nielsen (1710 Nordborg-97)), etter hvem det «foreligger i trykken kun er frimurertale og en udgave af en italiensk beretning om grev Anton Günther af Oldenborgs Hof (1756)», men, som det tilføyes i denne danske Wikipedia-biografi over NIELSEN, er sannsynligvis aktuelle frimurertale ikke skrevet av ham, men av den tyske frimurer, vinhandler og bankier Johann Peter Gogel! - •••#NB 2: Og Dietrich WITTEMAKE (~ 2° en datter av Joachim Scheel) var altså en sønn av Johan Wittemake (og 1. hustru Elsabe (Telse) Bruhn, datter av Nikolaus BRUHN [Meldorf 4. aug. 1575-sst. 28. mars 1630], landvogt i Süderdithmarschen [Sydditmarsken] i Meldorf 1609-30 [~ 1. gang i 1606 med Elsabe Wolterichs, hvis mor var Margareta Wilckens av Fahrstedt] og 2. hustru [~ 12. des. 1620] Margaretha Dreessen: se Jens Kirchoff STAMMFOLGE «Bruhn in Dithmarschen» av 19. feb. 2014, s. «2 av 5»), hvis søster, Anna Wittemake, ble gift med ovennevnte Johann Garp(e) og Dietrich Klöcker; - og dessuten hadde Anna og Johann WITTEMAKE en søster, Margaretha Wittemake (altså datter av «den eldre» Dietrich Wittemake og Margaretha Marcustochter Schnipke), som ble gift med Henrich Krock (Krogk), sønn av Matthias KROCK (mor: Magdalene Frese), hvis hustru, Anneke (Anna) Valentin (Holst), datter av rådmann Valentin Paulsen og Elsebe Winberg, var enke etter (~ 30. aug. 1584), Hinrich Hansen (av herredsfogdslekten på Hajstrupgård), med hvem hun var blitt mor tii Anna Hinrichsdatter kalt «Hajstrupinn» (+ 1657 i Flensborg), som 1. gang ble gift med Andreas Jansen (+ 16. juli 1632 i Flensborg, begr. den 27. juli), som var en sønn av Johan JANSEN, møller i Bredsted, og Salome NN: se SCHUMACHER/ROSBACH/SCHRÖDER/SCHEEL-genealogi her nedenfor snart - og se særlig litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 3. NB! - Og videre - på dette sted - •••# NB 3: Ovennevnte Hinrich HANSEN (hvis hustru Anna [Anneke] VALENTIN etter hans død ble gift 2. gang med Matthias Krock) var en BROR av Nis Hansen (1. nov. 1558 Hajstrupgård-8. feb. 1616 sst.), som i ekteskap med Anna Erichsdatter (Clementsen) (født på Farenstedgård i Angel; † den 15. des. 1620 på Hajstrupgård) ble far til Margrethe Nissen, som ble gift i 1623 med Richard Bennich (1596-1642), hvis 1) datter, Anna Christine Bennich (ca. 1624 Preetz-sst. etter 1653), ble gift i 1642 med Tycho á Jessen (1609 Flensborg-Preetz 1656), klosterprest i Preetz 1641; og hvis 2) sønn, Nicolaus Hansen Bennich (+ 1675), generalproviantkommissær, ble gift med livlegedatteren Elisabeth Margretha Moth (1652-etter 1690), hvis søster Sofie Amalie Moth var Christian Vs elskerinne og gjennom sin sønn Christian Gyldenløve stammor til slekten Danneskiold-Samsøe! Fra Poul Kürsteins «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egner og byer» (Flensborg 1969) (se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Kürstein:1969!) kan det hér siteres fra s. 32: «Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian IV. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskab, og Wittemack blev den første landfoged.» Forøvrig ble denne Johann Wittemack (Wittemake) etter Elsabe (Telse) Bruhns død i Meldorf den 29. okt. 1662 gift igjen den 18. april 1667 med Margareta Steinmann (11. feb. 1627-), datter av kgl. justis-kanselli-regjeringsråd og amtsforvalter i Steinburg Jacob STEINMANN og Cæcilia BURCHARDT og enke - ifølge A. Schmidt - etter (~ 11. juli - evt. juni - 1649) Frid. Goebel, rektor for skolen i Meldorf. •••#NB 4: Men denne Margareta STEINMANN må også ha vært gift med Georg REICHE (1618-1663) (se tysk Wikipedia «Georg Reiche (Verwaltungsbeamter)», hvor det fremgår, at Georg REICHES • f a s t e r • var gift med landkansler Heinrich v. Hatten - som var 3 ganger gift (!); og hvor det finnes ref./lenker til Wikipeda- og andre leksikonartikler om både Jacob Steinmann og Johann Wittemake [Wittmak - etc.]!), for Knud Gether skriver på s. 529 i sin mektige, innholdsrike avhandling om middelalderfamilier i Flensborg: Georg «Schröder, der var kanselli- og justitsråd, ægtede i Glückstadt 29. august 1672 Cecilia Catharina Reich, født dér 25. december 1654 som datter af kongelig råd og amtsforvalter i Steinburg, Georg Reiche (* 1618, † 1663), og Margaretha Steinmann, der var datter af regeringsråd smst. Jacob Steinmann og Cecilia Burchardt, og som efter sin mands død ægtede oberst Johann Wittemake.» Her følger en note 876: (på side 876:) «1592. Huutfeldt-Kaas: tavle Moldenit.» (Dessuten hadde Margareta STEINMANN en bror, Johann Steinmann, «Ratsverwandter der Stadt Krempe», som døde etter 1680 og var far tik Apollonia Steinmann, som ble gift omkr. 1670 i Krempe mes dr. jur. Friederich Korfey (5. mars 1628 Güstrow-16. jan. 1696), hvis datter, Christine Maria Catharina Korfey (før 1696-1733), ble gift før 1696 med Friedrich Carl v. Friccius (23. juni 1700 Kiel-61 Hamburg): se flere steder, men for en kortfattet utdypning av KORFEY/SPEND-genealogi: i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 3. NB!) - Denne justisråd Georg SCHRÖDER (1637 Flensborg-feb. 1713) var forøvrig en sønn av Hans Schröder (etter 1586-29. juli 1674), rådmann i Flb. 1645, og Magdalena Boysen (22. april 1676 Flb.-), datter av Johannes Boye BOYSEN (1559 Haderslev-1649 Flb.), borgermester i Flb., og Magdalena Beyer (1561 Haderslev-1630 Flb.), datter av Georg (Jürgen) BEYER (1524 Gera, Thüringen-30. april 1587 Flb.) og (~ 1583 i Flb.) Magdalena Carstensdatter Rickertsen (etter 1536-98): se litteraturlisten her nedenfor under Gether:1986-87, hovedteksten!! Og denne rådmann Hans SCHRÖDER var en sønn av Marcus Schröder (20. aug. 1558 Kiel-1626 Flb.) (og [~ 1586] Metta Feddersen [1561-1631 Flb.]), som var en sønn av Frantz SCHRÖDER (ca. 1528-77 Kiel), borgermester i Kiel 1558, og Agathe Frese og altså en BROR av Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden (1576 Stade-ca. 1637) (mor: NN Franzdatter v. Marschalck!), kgl. hoffråd, diplomat og kansler i Verden, hvis søster, Margrethe v. der Meden (1581 Stade-1612), ble gift den 21. juni 1597 med Cosmus Bornemann (1567-1612), dr. med., livlege hos 3 POMMERSKE hertuger samt hos biskop Philip Sigismund av Osnabrück, hvis sønn, Philip Julius Bornemann (1599 Bückeburg-1652 Kbh.), ble gift den 26. mai 1633 med Hedevig Johanne Adolphsdatter Zoëga (1606-)! Se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!! Avslutningsvis kan det her nevnes om Georg SCHRÖDER og Cecilia Catharina REICH(E) (1654 Glückstadt-1722 sst.) fikk ett barn, datteren Margaretha Catharina Schröder (1684-), som ble gift i Hamburg i 1703 med Caspar (Herman) Conrad Moldenit (1673 Tönning-1729 Krempe), 1. mai 1700 proviantkommissarius i Glückstadt og 23. jan. 1793 justiskammerråd, hvis datter, Cecilia Cathrine Moldenit (ca. 1710-63), ble gift med Christian Sigfred Skjersø Nissen (1690-1763), hvis mor var Ida Sophie Amalie Glud, datter av biskop Søren SØRENSEN GLUD og Ide Christine POULSDATTER MOTH; og hvis andre datter, Magdalena Amalia Moldenit (1710-2. mai 1750 Slesvig), ble gift 1. gang med Christian Nicolai Nicolaisen Sibbern, sønn av Nicolaus SIBBERN (ca. 1650-1722 Ås, Akershus) og Annichen Huus (1660 Cha.-1714 Ås), enke etter Eggert Jacobsen Stockfleth (ca. 1645-30. mai 1698); og ~ 2. gang med Nicolaus Conrad von Kaufmann (1701 -76 Nordborg sogn, Als), oberst, sønn av Conrad KAUFMANN og Dorothea Sophie Nissen! - Altså av Dietrich (d.y.) WITTEMAKES 2. ekteskap med NN Joachimsdatter Scheel:
      • Diederich Wittmack på Mehlbeck! (Jfr. Magdalene SCHEEL født REIMERS’ bror, Claus Reimer(s), som var født ca. 1600 på MEHLBECK ved Itzehoe som sønn av «Inspector and Tenant at the Gut Mehlbeck» under Bendix v. Ahlefeld, Heinrich REIMERS!) Han solgte den 26. jan. 1715 godset Svensby i Angel for 30. 000 riksdaler og 100 dukater til Cay (Cai) Friedrich (Frederik) v. Schack (o. 1682-1721) (mor: Ida Caisdatter v. Ahlefeldt til Dörpt) til Unevad (1706-08), Schönhagen (1711-12), SVENSBY (1715-16) og Kriseby (1720); og omkr. 1712 giftet han seg med en datter av kjøpmann i Lübeck Dietrich v. BARTELS og Magdalene Cathrine le Fevre, hvis sønn, Dietrich Wittmack, bosatt i Preetz, var arveherre til godset Testorf! Se KRAG/BARTELS-genealogi i artikkelen Krag på Jylland (slekt)! Og som et ytterligere indisium på at denne genealogi er korrekt: Se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, hvor diverse lenker til Schmidts genealogier er samlet, også denne: A. Schmidt: «Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m. m.», Bd. II, s. 157 (= nettside «6 av 173»f:) Den i 1676 avdøde Johann WITTEMAKES søster, Margarethe (Mette) Wittemake (+ 1660, begr. 22. nov.) (mor: Margareta Schnipke), ble gift med Henrick Krock, kjøpmann i Flensborg, sønn av Matthias KROCK (en sønn av Thomas Krock og Magdalene Clausdatter Freese og enke etter Peter Nissen fra Hajstrupgård) og (~ 24. juli 1597) Anneke Valentin (Holst) (ant. ca. 1565-1643, begr. 29. sept. St. Nic. kirke i Flb.), som 2. gang ble gift den 30. aug. 1584 med Hinrich Hansen (Hajstrupgård-14. jan. 1595 Flb., begr. Mariekirken), sønn av herredsfogd Hans Nissen og Marine Pedersdatter og far til bl.a. en datter med ukjent fornavn, som ble gift med Hans Timm, og til Anna «Haystrupinn» (~ 2. gang med Peter Dannehl [+ 1659 Flb./St. Marien, begr. 15. febr], 1647 rådmann), som ble gift 1. gang med Andreas Jansen (+ 16. juli 1632 Flb., begr. 23. juli), sønn av Johan JANSEN, møller i Bredsted, og Salome NN og far til Salome Jansen (1633-80) (~ 2. gang den 14. april 1677 med Arend Brun [+ Haderslev 17. juni 1705], borgermester i Haderslev), som ble gift 1. gang den 29. aug. 1653 med Gottfriedt (Gottfred) Schumacher (1624 Haderslev-75 sst.) (mor: Barbara Schrøder [Haderslev 16. des. 1602-1668 sst.], datter av omslagsforvalter i Kiel, rådmann og toller i Haderslev Gottfriedt SCHRØDER [+ 1635] og Sophie Pentz [+ 1613]!!), «1640 i tjeneste hos kongelig majestæts vinskænk Claus Ohm, fra 1643 i lære hos bødkermester Berent Rohmmann i Amsterdam, fra 1645 i Frankrig og fra 27. aug. 1647 i tjeneste som vinskænk hos hertug Frederik i Flensborg, postmester i Haderslev 3. juli 1649, tolder 1650, tillige rådsvinskænk i Haderslev 27. oktober 1660, rådmand før 5. jan. 1666, borgermester i Haderslev fra den 29. feb. 1668» (Olav Christensen: «Patricierslægten Schumacher fra Haderslev», s. 55: se litteraturlisten under Christensen:1972). Deres sønn Wilhelm Heinrich Schumacher (1669 Haderslev-Stepping 1724), sogneprest til Stepping og Frørup 1692, prost over Tyrstrup herreds prosti 1697, ble gift den 15. nov. 1692 med Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-Hjerndrup 29. apr. 1749), datter av tingskriver i Haderslev herred Nis PETERSEN MANN og Thale NN og mor til Gottfried Schumacher (Stepping 1695-Vejstrup 20. feb. 1745), som ble gift i Vejstrup den 19. mai 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703 Grønninghoved, døpt 19. jan.-Vejstrup 1750), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1727) og Cathrine Magdalene Schell (Scheel) (+ 1725), hvis datter, Ingeborg Cathrine Schumacher (1738-99), ble gift i Kolding den 22. juli 1752 med Hans Christian Jantzen (Drenderupgård, Ødis sogn o. 1720-Sønderborg 1. april 1769), som var en sønn av Christian JANTZEN (1693-1753), forpakter, og Sophie Amalie Rosbach, hvis mor var Cath. Magd. Scheel: se 3 SØSTRE ROSBACH-genealogi osv. i litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021 og Preuschhof:1998/2016 samt i selve stamtavlen nærmere slutten her nedenfor under «Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg)» (~ Abraham Jantzen), datter av Christian ROSBACH og Cathrine Magdalene (Thrine Malene) MARCUSDATTER Scheel (1669-1725)! - •••#NB 1: Ovennevnte Hinrich KROCK og Margrethe (Mette) Wittemakes datter, Elsabe (Elsche) Krock, ble i sept. 1681 gift i Bredsted med Friedrich Crüchel (+ 17. mai 1657), som var informator for prins Frederik fra 1651 og senere ble inspektør på sin hjemø Nordstrand: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! Og denne Elsabe KROCKS yngre bror, Valentin Krock, kjøpmann og brygger i Slesvig og Flensborg, ble gift den 23. okt. 1671 i Flensborg/St. Marie med Wolberg Peters, hvis sønn, Hinrich Krock (1671-1738) (se tysk Wikipedia «Hinrich Krock»), kunstmaler og kgl. kanselliråd, ble gift 3. gang i 1724 med A. S. Kofoed, en datter av amtsforvalter i Haderslev Absolon Kofoed (1648-99) og Anna Maria Michelbecker (Michelbecher) (22. feb. 1671 Kbh.-19. mars 1732 Haderslev), datter av Gysbard WIGAND MICHELBECHER (1636-92) og (~ 24. aug. 1663 i Kbh.) Anna Ludevigsdatter (1647-1724) og altså en SØSTER av Else Margretha Michelbecher (21. nov. 1668 Kbh.-13. sept. 1720 sst.), som ble gift den 15. des. 1686 i Kbh. med Wilhelm (Vilhelm) Edinger (1659-1733), vekselmegler i København for Giord Andersen (1651–1720)! Og hvis datter, Alheit Sophia Edinger (1696-1801), ble gift den 22. nov. 1730 med Conrad Wigand Koefoed (1691-1760), som var en bror av A. S. Koefoed ~ 1724 med Hinrich Krock (1671-1738)!! Og se nedre del av nærværende stamtavle under Marcus SCHEEL og Susanna v. Holtens datter, «Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725)», som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720).
    • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da - i 1680 - var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 50 år gammel (hennes søster Hippolytha Lange født v. Hahn ble født ca. 1631 og broren, den senere overjegermester, i 1632; og faren, Christoph v. Hahn, døde i 1635: så Birgitte Elsebeth v. HAHN (+1692) må i følgelig ha blitt født ihvertfall før 1635. Og de to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». (Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942!) Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 - og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1 6 5 2! Hans RASMUSSENS bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»?) Se DBL om Severin Rasmussen (Langius) (ca. 1655-1727) - eller som leksikonet skriver: «Severin Rasmussen») (ca. 1655-1727)), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011 (se litteraturlisten nedenfor), s. 2.7f; - s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. (Overjegermester HAHNS 2. hustru - mor til storkanslerinnen - var Sidsel Kaas, hvis halvsøster Else Kaas var gift med generalmajor Franz Wilhelm [Frants Vilhelm] von FOLCKERSAHM [Folchersahm/Fölckersam]! Han var statholder Ulrik Frederik Gyldenløves «Selskabsbroder»: se A. T. Gløersen: «Slægten Meidell i Norge og Danmark med nærstående Linier hvorunder særskilte Meddelelser om Slægterne Barclay de Tolly og de Rochlenge» [Kra. 1900], s. 5 [= nettside «8 av 212»] og sst. note **: se sitater etc. i litteraturlisten her nedenfor under Gløersen:1900; - og jfr. Hans Folckersahm [Fölckersam] ovenfor!)
    • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust, amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) Se forøvrig mere om denne dåp i litteraturlisten her nedenfor under Bohlen:1853 - i en viss sammenheng med slekten v. Scheele på Rügens genealogi! Se dessuten v. RIPPE(N)-genealogi sst. under Hvass:1864! Nemlig Christopher v. der Groeben (mor: Katharina v. Rippe[n]: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864!) ~ Jytte Henriksdatter Gyldenstierne, hvis bror, Knud H. Gyldenstierne ~ Sophie Lindenov (~ 2. gang med Henrik Rantzau til Schönweide mm., riksråd, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel. Og Jytte GYLDENSTIERNES 2. ektemann, Eiler Urne, var en bror av Else Knudsdatter Urne, som ble gift 2. gang med Preben v. Ahnen (1606 Rügen-75 Fossnes), hvis mor var Anna v. Zuhmen! (Se forøvrig lenke til DBL om riksråd Heinrich Rantzau til bl.a. Schönweide [se «Die Gemeinde Grebin • Im Herzen der Holsteinischen Schweiz»] - i denne DBL’s biografi over Ul. Ch. Gyldenløve!!
    • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde?), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard.
      • Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1769 Bolette Cath. Brinch (+ 1769), datter av ovennevnte kancelliråd Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, datter av Hans Gregersen HIORT og Helene Boesen, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson) i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40) i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines Lemming (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre SCHEEL av Tiselholt! Disse brødre LEMMING hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til Ørslev kloster (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob Lerche gift med Apelone Hansdatter LANGE fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina Hensky (Henschen) av polsk adel, hvis mor var Karen Rasmusdatter Lerche, en søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forhold til Giord Andersen (1651–1720) i Christiania. Karen og Jacob LERCHES foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658) (!), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted Knud Madsen Lerche (1593-1666) (!), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), datter av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen Scheels hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob Lerche og Sophie Bate).
      • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
        • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal Andreas Holm (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter LASSEN: se Lasson.
        • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, sønn av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, datter av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt nedenfor.
    • JOACHIM ERNST v. SCHEEL (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel. Av didaktiske grunner (for å kunne omtale begge brødrenes relasjon til de engelske hjelpetropper på samme sted) her i stamtavlen plassert foran sin eldre bror:
    • HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738) (se dansk Wikipedia «Hans Heinrich von Scheel»; - da denne danske biografi gjentar gamle uttrykksmåter om «rangadel», men tydeligvis ikke engang kjenner til, at slekten Scheel ved visse medlemmer - etterkommere av nettopp generalløytnanten - i sin tid søkte om naturalisasjonsbevilling (som ble innvilget av kongen!), er det her en fordel å ha jevnført teksten i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973!), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, og var også i starten av sin karriere, allerede fra «slutten av 1696, ennå ikke 30 år gammel» (Scheel:2011, s. 5.3) lærer i fortifikasjon ved Det ridderlige Akademi. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. (H. W. Harbou tidfester i sin DBL-artikkel tiden som lærer på Akademiet på denne måten [se lenke til denne artikkel her nedenfor snart]: «Med de danske Hjælpetropper i engelsk Sold tog han del i den pfalziske Krig 1690-97]. Han var dernæst i noen Tid Lærer ved det ridderlige Akademi i Kjøbenhavn, blev 1702 ved Land-Militsens Oprettelse sat i Nummer ved dennes østsjællandske Regiment, forfremmedes 1702 til Major» osv. At han i sin ungdom var PAGE, viser dessuten at han i samtiden ble ansett som adelig - og dette lenge før han hadde steget høyt «i rangen», endog til generalløytnant, eller, for den saks skyld, var blitt hvit ridder. Dette ryktemakeri i forbindelse med «rangadel» synes temmelig tydelig å kunne føres tilbake til en sterkt frimurerisk tilknyttet gruppering omkring ledelsen av bl.a. Danmarks Adels Aarbog, som vil bli omtalt nærmere under genealogi «ZYTPHEN-ADELER»: Se foreløpig Roskildehistorie-stamtavle «Zytphen/Zytphen-Adeler» og Gerhard Groves stamtavle - noe usikker m.h.t. de eldre ledd - på slutten av hans ZYTPHEN-artikkel i PT - og se dessuten det 7. og 8. NB på Axel Scheels nettside «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»! (Bemerk denne nettsides to forskjellige måter å markere NB’er på, den EGENTLIGE slik: •••#NB 1; •••#NB 2 osv.; og den UNDERORDNETE [brukt i sitater o.l. - som forklart innledningsvis på aktuelle nettside] slik: °°°#NB 1; °°°#NB 2 osv. Og her er altså ment de egentlige NB’er - altså •••#NB 7 og •••#NB 8! Ja, det 7. NB begynner straks under et portrett i farger av hertug Karl Leopold av Mecklenburg-Schwerin; - men den aktuelle tekst, som det her vises til: om genealogi Zytphen/Zütphen, begynner først etter fargegjengivelsen av de to Scheel-våpen!) Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham, H. H. SCHEEL, i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «...og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.» Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Christiania-skipsreder og generaltollforvalter Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet på flere steder i Rosenkrantz (utdypende artikkel)), og prestedatteren Elisabeth Samuelsdatter TRANE av Nes på Romerike (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommere, gjerne skrev navnet). I 1713 ble liktalen over Elisabeth Trane holdt av biskop Bartholomæus Deichmann (se stamtavle «Deichmann» på nettside «8 av 27» slike sider; se også norsk Wikipedia «Bartholomæus Deichman»; se dessuten disse to megetsigende nettsidene ved Finn Holbek: A] og B]; - men da Finn Holbek dessverre IKKE gir opplysninger om [ifølge de her aktuelle, den 4. feb. 2023 besøkte nettsider] borgermesteren i Kbh. Peder PEDERSENS svigersønn Peder Klingenberg: se også GENi-nettsiden Peder Klingenberg til Vejlegaard og Lundegaard (!), som - altså bispen Bartholomæus Deichman - holdt liktalen over fru Scheels avdøde mor født «Elisabeth Samuels-Daatter Trane Velædle og Velbyrdige GJORD ANDERSENS» osv. (liktalens omslag)! - H. H. SCHEEL og frue født Giords(datter) ble stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren. Og Bente Giordsdatter fra 1704 fru SCHEEL var en søster av Dorthe Giordsdatter (1686-1742), som 42 år gammel ble gift i 1728 med daværende oberstløytnant Friderich eller Frederik Otto von Rappe (1679-1758), stiftamtmann i Akershus 1740-50 (den høyeste embedsmann i Norge inntil 1747, da Jacob Benzon ble visestattholder) og 1750-54 overpresident i København! Hans mor var NN v. Winterfeldt, datter av? Se forøvrig stamtavlen innledningsvis i Burenius (utdypende artikkel)! - Og Giord ANDERSENS hustru var en søster av Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang, Hedmark-1712), som ble gift med Jacob v. Bülow (1636-87) til Aker eller Åker (Vang på Hedmarken) (uansett om F. HOLBEK tviholder på feilaktige, ja, gamle og forlengst utdaterte DAA-opplysninger om at Jacob v. BÜLOWS hustru het «Cathrine Thrane» og ble gift 2. gang med «kommerceråd» Giord Andersen!), hvis A) yngre bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund (i Skåne) (1637-89 Frederiksborg slott)), ble hoffmarskalk i 1673 og 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter. Han var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde like før brylluppet i 1668 (og hvis søster, Sophie Elisabeth Charisius til Marselisborg [1647-1706] ~ 1. gang i 1670 med baron Constantin Marselis og 2. gang i 1703 med Peter Rodsteen, hvis mor var Dorte Sehested; og dessuten var den tidlig avdøde forlovede også en søster av Anna Catharine Charisius [1647 Orléans-1705], som ble gift på Kbh. slott den 26. juni 1667 med Morten Skinkel [Lillien-Skinkel] [1628-91], sønn av Niel SKINKEL og Hilleborg Jørgensdatter von Aschersleben: se litteraturlisten til [presisert henv. kommer]!!); og hér kan også nevnes: at ovennevte Peter RODSTEEN, som i 1703 ble friherre, Sohie Elis CHARISIUS’ ektemann, var en eldre bror av A) Margrethe Markorsdatter Rodsteen (1664-1711) (~ 1695 grev Flemming Holck-Winterfeldt!), som i sitt 1. ekteskap (~ 1687) med Holger Eriksen Rosenkrantz (1657-90) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!) ble mor til Charlotte Amalie Rosenkrantz (1688-1712 Nakkebølle hovedgård), som i 1709 ble gift med Børge Trolle til Nakkebølle og Lykkesholm (1675-1739 Flandern), og av B) Christian Rodsteen (+ 1728 i Rendsburg), som den 22. sept. 1695 på Kbh. slott ble gift med Charlotte Elisabeth de Suzannet de La Forest (hvis foreldre Finn Holbek ikke kjenner, men se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) - eller snarere rett i etterkant av denne! - under «REFERANSER»!); - så ble hoffmarskalk v. BÜLOW endelig gift i 1681 med Anna Cathrine Walkendorff (1602-92), datter av Christopher WALKENDORFF til Glorup og 2. hustru Anne Vind samt ~ 2° i 1694 med amtmann, etatsråd Christian Vind. Og hoffmarskalk BÜLOWS sønn, Christian v. Bülow (1685-), 1707 virkelig secondløytnant, var 1708 med hjelpekorpset i engelsk-hollandsk tjeneste (se om Frands Juul til Stårupgård og Frøstrupgård [ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg] i dansk Wikipedia «Juul»!!), og han var gift med Anne Cathrine v. Bartlin (+ 1727), datter av Caspar v. BARTLIN til Kornerupgaard og Bøstrup (1618 Kbh.-70 Kornerupgård) og (~ 1655) Anne Cathrine Müller (ca. 1635-etter 1690), datter av RENTEMESTER Henrik MÜLLER og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965! - og se da gjerne samtidig under det 12. NB: kalt «MELLOMSPILL - i NORGE», hvor forfedrene til de to søstre TRANE (gift Andersen og v. Bülow) omtales, nærmere bestemt til disse søstres farmor, Eline Svensdatter! Hun var nemlig en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83 Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68, og datter av Peder HERLOGSON KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter (Maaneskiöld/ Måneskjold)! Se mere om denne KALIPS/MÅNESKIÖLD-genealogi nedenfor snart samt i litteraturlisten under Larsen:1965, det 12. og 13. NB, samt under Maaneskjold:1988 (= «Peder Lauridsen Maaneskiolds anetavle» med lenke til denne egentlig banebrytende og ikke minst i forhold til Danmarks Adels Aarbogs - ved Anders Thiset - sterkt divergerende artikkel [det dreier seg da både om Thisets anetavle og hans derpå følgende, konkluderende Maaneskiold-stamtavle i DAA av 1903] fra Dion Maaneskjolds ditto i Personalhistorisk Tidssskrift av 1988:2 [altså 2. hefte], s. 121-138, som i sin helhet finnes gjengitt hér [som også i litteraturlisten])! Se dessuten i litteraturlisten her nedenfor - om en viss sammenheng mellom slektene KRAG av Helsingør og ROSENVINGE/BADEN/MAANESKIOLD/PONTOPPIDAN/SPEND - under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB! (Slektens STAMMOR er Katarina «Blå» av Aspenäs!) MEN ETT GENEALOGISK FORHOLD SKAL NEVNES HER STRAKS: Peder Herlogsen Hudfats svigerfar, Knut Pedersen Maaneskiold (mor: Bodil Lauridsdatter Green) var en halvbror av Henrik Persson Måneskiöld af Norge (~ 1° Lisbeth Pedersdatter Bagge av Holmegaard), som ble gift 2. gang med Martha Lillie av (og til?) Ökna (ca. 1590-), hvis mor var Malin Larsdotter, «som var ofrälse og levde änka 1599» (se tabell 1 i genealogi «Rutencrantz»), og hvis halvsøster, Anna Knutsdatter (Lillie af Ökna) (+ etter 1598) (mor: Anna Bese [+ 1581], som 1. gang hadde blitt gift i 1539 med Påvel Abrahamsson Gyllenstierna av Lundholm, før hun ble gift med stattholderen etc. Knut Knutsson Lillie til Ökna samt Händelö [+ 1596]), ble mor til en utenomekteskapelige sønn med hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (ant. 1570 [ikke 1574]-97), kommandant på Kalmar slott, en sønn av Magnus II hertug av Sachsen-Lauenburg (1543-1603), regjerende hertug 1571-74 og 1581-88, og (~ 1568 i Stockholm) Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige (1547 Stockholm-Ekolsund 1611) (mor: Margareta Leijonhufvud)! Men denne ugifte hertug hadde barn, 3 sønner, som fikk navnet Rutenkrantz, med 3 forskjellige friller, hvorav den første, Ingrid på Halllved, ble mor til den eldste sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässøa-1640), översteltn. ved Helsinge reg., som ble gift med Dorothea v. Plönnies (+ 1639 Stockholm), datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin)!! Montro denne Sophia CAMERARIUS født 1578 i Rostock var - vel ikke en ca. 5 år eldre søster av Ludwig Camerarius (1573 Nuremberg-1651), men snarere - ja, mye mere sannsynlig - en datter av Heinrich CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz ved Rostock) (mor: Kunigunde Pelt), syndicus i Rostock ETC., og Margarete Dobbin (1544-1626)?!? Men uansett er OGSÅ dette interessant m.h.t. denne nærværende stamtavle: at Magnus RUTENCRANTZ’ halvbror, Gustaf Gustafsson Rutencrantz (1596-16. mai 1612, evt 1620), som 1610 levde på Hässle i Fittja sogn, var gift med Christina Måneskiöld af Seglinge, datter av Christer CARLSSON MÅNESKÖLD (som intet har med den norske slekt å gjøre) og 2. hustru Brita Björnsdatter (Bååt) og altså en helsøster av Björn Måneskiöld af Seglinge til Hamra og Klev (+ barnløs i 1644), som i 1607 ble gift med Christine Körning, hvis helbror Anders Körning ~ 1635 i Wollin med Christina v. Mörner til Aspvik (1608-70), datter av den svenske hoffmarskalk Bernt Dittrich v. MÖRNER og (~ 1605) Anna v. der Grünau, datter av den sachsiske stattholder Georg MAURITZSON v. der GRÜNAU til Tilen og Trasburg i Meissen og Anna Ottosdatter v. Lipradt. Og Anna v. der GRÜNAU var også mor til Anna Catharina v. Mörner (+ 1671), som ble gift i 1630 med Otto v. Schulmann (Ösel 29. mars 1601-Stockholm 24. nov. 1653), overkommandant i Leipzig, senere i Stralsund, til Ropaka og Thomel (Ösel), hvis datter, Beata Schulmann (+ 1706 Jönköping), i ekteskap med Hans Georg Mörner friherre v. Mörner af Morlanda (1623-85), generalløytnant, bl.a. ble en av stammødrene til grevene v. Mörner! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelberg:1935, både hovedteksten og det 4. NB! - Og B) hvis yngste bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), var gift med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729), datter av Frederik Joachimsen v. BARNEWITZ til Gr. Zieten, Niendorf og Rudbjerggård på Lolland (og Ida Jørgensdatter Grubbe), hvis mor, Øllegaard Hartvigsdatter v. Pentz, var en søster av Eva v. Pentz (1598-1666) (mor: Elsa v. Daldorf), som ble gift med Jasper III v. Oertzen (1600 Roggow-49 sst.), hvis datter, Ilsabe v. Oertzen (1630 Roggow-78 sst.), ble gift med Hans Friedrich v. Lehsten, hvis svigersønn var den nedenfor i stamtavlen flere ganger omtalte Philipp Cuno v. Bassewitz! Men det kanskje mest interessante ekteskapet i denne søskenflokk v. BÜLOW, er Ch. v. Bülow og Anne BECKS yngste datter Else v. Bülow (28. des. 1638 på Laholm-56 Aalholm), 1652-54 hoffjomfru hos Dronningen, som ble gift den 2. juli 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1693) (~ 2° Bente Urne, enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge, hvis søster Karen Willumsdatter ~ Peder Rasmussen Lange, 1625 prest i Sct. Olai Helsingør), kammerjunker, stallmester hos prins Valdemar Christian, lensmann på Aalholm, sønn av Casper v. BARSTORFF (født i Mecklenburg-Strelitz), stallmester hos hertugen av Holsten-Sønderborg, og Sophie Hedevig v. Blixen Joachimsdatter av Zastrow (1587-1643), om hvem Finn Holbek gjengir følgende megetsigende opplysning: «Hun flygtede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa Grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg til dennes Hof og tjente i otte år som Hofmesterinde hos Hertuginden [fra 1626 Juliane av Sachsen-Lauenburg {+ 1630}, hvis søster, Sophie Hedwig av Sachsen-Lauenburg, ble gift i 1624 med hertug Philipp av Schleswig-Holstein-Glücksborg {! se bl.a. Løwencron (Piper); se også norsk Wikipedia «Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg»}, hertug Frederiks BROR; og fra 1632 Eleonora av Anhalt-Zerbst - gift i 1632 med hertug Fr. av S.-H.-S.-Nordborg i dennes 2. ekteskap], blev 1635 [!] Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.» (Altså Sophie Hedevig v. BLIXEN!) En stilling Anne Lykke hadde hatt 1629-31: se her ovenfor under «Heinrich Scheel (+ 1634)». Og se litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB (om sognepresten til Sct. Olai kirke i Helsingør Peder Rasmussen Lange). •••#NB 1: Ovennevnte Jacob BÜLOW til Aker (~ Anna Catharina Samuelsdatter Trane) hadde bl.a. to yngre brødre: 1) Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund ~ 1681 Anne Cathrine Walkendorff; og 2) Christian v. Bülow ~ 1674 Øllegaard v. Barnewitz (1653 Dalholm slott-1729 Rudbjerggaard). Førstnevntes hustru, A. C. WALKENDORFF, ble så gift, som ovenfor nevnt, i 1694 med Christian Vind til Vreilevkloster (1664 Kbh.-1712 Antvorskov), som ble gift 2. gang i 1701 med Elisabeth Pedersdatter Juel til Vrejlev kloster (1664 Kbh.-1712 Antvorskov), HVIS DATTER, Helvig Christiansdatter Vind til Vrejlevkloster og Fuglsig (1707-56), ble gift med Johan Ludvig lensgreve Holstein til Ledreborg (1694 Lütz, Mecklenburg-Vorpommern-1763 Kbh.), som var en sønn av Johann Georg v. HOLSTEIN tii Möllenhagen etc. (1662 Möllenhagen-1730) og (~ 1683 Lübtz) Ide Friederica Joachima v. Bülow av Wedendorff (1677 Rudbjerggaard-1725 Eskemose), hvis mor altså var ovennevnte Øllegaard v. Barnewitz! Og lensgrevens datter, Charlotte Amalie grevinne v. Holstein-Ledreborg (1736 Kbh.-92 sst.), ble gift i 1762 med Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og REVENTLOW samt baroniet Brahetrolleborg, enkemann etter Johanna Friderica Sophia riksfriherreinne v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), hvis sønn, Conrad Georg greve Reventlow (1749-1815), ble gift i 1783 med Friderica Sophia v. Römeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike), hvis mor var Edele Dorothea Scheel (1718-82), generalløytnant H. H. SCHEELS lillesøster! •••#NB 2: Lensgrevens yngre bror, Johan Ludvig greve Reventlow til baroniet Brahetrolleborg (1751 Kbh.-1801), ble gift i 1778 med Anna Sybilla Schubart (1753 Odense-1828 Brahetrolleborg), som var en datter av Carl Rudolph SCHUBART (1714 Kbh.-59 Odense) (~ 1. gang i 1744 med Maria Elisabeth von der Maase [1722 Gunderslevholm-1746 Kbh.]) og 2. hustru Inger Løvenskiold (1732 Borgestad-1808)! (Hennes bror, Severin Løvenskiold [1743-1818] til Gjerpen og Bolvik i Solum etc., ble i ekteskap med Benedicta Henrika Aall [1754-1813] far til den snart - i NB 3 - omtalte Severin Løvenskiold [1777 Porsgrunn-1856 Fossum], Norges statsminister i Stockholm 1841-56 og svenskenes norske statholder 1841-56. Se forøvrig disse ekteskap samt dét - se også NB 3 snart - mellom baron Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler og (~ 1836) Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold: se ROSKILDEHISTORIE «Løvenskiold»! - Og Carl Rudolph SCHUBART var en sønn av generalmajor Hermann Michael Schubart (1668 Kbh.-1763 Dalum) (og Anna Sibylla v. Schorr [1671-1763 Fredericia]) (mor: Mette Christensdatter Kaas [mur], hvis mor atter var en Axelsdatter GALT!), hvis bror, Johan Ludevig Schubart (o. 1690-1737), dir. Kongsberg sølvverk og berghauptmann sønnafjells, ble gift i 1733 med Margrethe Dorothea Schlanbusch (1720-63), datter av Johan Ludevig Schlanbusch (1682 Clausthal-1735), berghauptmann og meddirektør for Kongsberg sølvverk, og Anna Catrine Leegaard (mor: Marg. ARNOLDT!: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB) og gift 2. gang med Friedrich Thomas Gude (1691 Meldorf-1749 Glückstadt) (mor: Catharine Magdalene v. Suhm [1667-83]), regjeringsråd - og enkemann etter Margarete Beata Aurora Wilhelmine Hansen v. Ehrenkron (1707 Glückstadt-1735); og se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann); og se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Buek:1840/57, det 3. NB! •••#NB 3: Den første LØVENSKIOLD var Herman Leopolus - adlet Løvenskiold (1677-1750). (Se også om LØVENSKIOLDS søster Barbara Leopolda i Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746)», det 3. NB!) Han var 2 ganger gift, nemlig 1. gang den 3. mai 1700 på Fjæregaard i Solum med Inger Halvorsdatter Borse (1677-1714) og 2. gang den 17. nov. 1716 i Arendal med Kirsten Søfrensdatter Brinck (Brinch) (+ 1736 i Kbh. og bisatt ved Eidanger kirke), som ble BARONENE Løvenskiolds stammor, da nemlig hennes éneste barn (av 4) som vokste opp, var Søfren (Severin) Leopoldus adlet 6. nov. 1739 Løvenskiold og den 22. april 1773 «ophøjet i Friherrestanden», nemlig som baron til baroniet Løvenborg; og han eide også Holden jerverk (1750) (1719-76), og baroniet opprettet han den 25. nov. 1773. Han ble den 9. mai 1749 gift med Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 på Løvenborg), en datter av Michael NUMSEN (1686-1757), overkrigssekretær, feltmarskalk (og [~ 1725] [ikke Anna Sophie, men kun:] Margrethe Marie Thomasine von Ingenhaef[f] [1705-76], kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow [hvilken stilling medførte den feilangivelse i litteraturen - bl.a. hos Bobé - at hun også bar disse to navn «Anna Sophia» ifølge MuntheMorgenstierne:1938, s. 38], en datter av generalmajor Johan Peter INGENHAEFF [INGENHAVEN] og Øllegaard v. Rantzau), en sønn av Mathias v. Numsen til Fuglebjerggaard (1646 Skåne-1731 sst.) (og Marie Olesdatter Worm til Brusgaard!), som var en sønn av Hans NUMSEN (1613 Kbh.—52 sst.) og Ingeborg Margrethe Wibe, som var en datter av biskop Mads Jensen Midelfar (Lund) (1579 Middelfart-1637 Lund) og Mette Michelsdatter Wibe (Vibe) (1600 Kbh.-62 sst.), hvis mor var Anna Simonsdatter Suurbeck (Surbæk): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten! Men alle de ovennevnte Løvenskiold’er var ætlinger av det 1. ekteskapet. Om enn det gjennom den opprinnelig mecklenburgske slekt Knuth knyttes bånd mellom barna av begge ekteskap: Ovennevnte feltmarskalk NUMSEN hadde nemlig 2 døtre: allerede omtalte A) Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 Løvenborg), som ble gift i 1749 med baron Løvenskiold til Løvenborg; og B) Maria (v.) Numsen (1734 Kbh.-65), som ble gift med (den 3 ganger gifte!) grev Eggert Christoffer Knuth til Knuthenborg (1722-76) (!), hvis datter, comtesse Frederikke Juliane Marie Knuth (1756-1804 Løvenborg), ble gift i 1774 i Christiansborg slottskirke med baron Michael Herman Løvenskiold til baroniet Løvenborg og til Holden jernverk (1751-1807), 1781-1804 amtmann i Holbæk amt, hvis mor var hennes MOSTER Magdalene Charlotte Hedevig Numsen! Og dette ekteparets eldste sønn, baron Carl Severin Christian Herman Løvenskiold til baroniet Løvenborg (1783 Vognserup-1832 Kbh.), 1812 kammerherre og 1816 hoffjegermester, ble gift i 1804 i Kbh. med Frederikke Elisabeth Conradine Kaas (2. juli 1787 [Kra.?]-1874 Kbh.), en datter av dansk justisminister etc. Frederik Julius Kaas (1758 Kbh.-1827 sst.) og (~ 1786) Kristina (Kirsten) Nilson (1757-1827), enke etter Conrad Clauson, hvis far, Friderich Clauson, hadde overtatt Frogner etter Hans Jacob Scheel! Og skulle man til nærværende genealogi ønske å understreke ytterligere denne aktuelle slektskrets’ sterke tilknytning til det nyetablerte frimureri, kan man trekke frem flere personer, fx. disse to: A) Christian Frederik NUMSEN (1741-1811), som var en bror av nettopp ovennevnte fru LØVENSKIOLD født Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 på Løvenborg) - og som nemlig ble opptatt i frimurerlogen St. Martin den 26. januar 1759, hvor grev Laurvig - provinsialstormesteren/«hele Nordens Frimureres Stormester» - førte «Forsædet», om enn baron Carl Alexander von Ungern-Sternberg (hvis mor var en Mörner af Morlanda), født i 1724, gesandt ved det danske hoff fra 1756, var blitt «Mester af Stolen» den 7. nov. 1757 med baron Gustav Georg v. Völckersahm (!) som «Første Forstander» - ifølge Bugge:1910, s. 180 og s. 188-191); og B) ingen andre, enn Adam Gottlob lensgreve MOLTKE til Bregentveds mange sønner (som var høye frimurere og logestiftere etc.: se både Hausmann (utdypende artikkel) og DAA)! Se forøvrig her nedenfor under det 6. NB om enda en bror av fru Løvenskiold, som var frimurer, Frederik Numsen (1737-1802), som gikk i russisk tjeneste etter i en viss tid å ha vært logen St. Martins «Mester»! Og ha dessuten gjerne in mente, at ovennevtne Søren (Severin) LØVENSKIOLD og Benedicte Henriette Aalls eldste sønn, Severin Løvenskiold (1777–1856) til Fossum jernverk, 1814 medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, 1814-17 norsk statsråd, 1828 norsk statsminister i Stockholm, ble gift den 9. april 1802 i Kbh. med comtesse Hedvig Sophie Knuth (1784-1819), datter av Adam Christopher greve KNUTH (1755-1844 (mor: Anne Christine v. der Osten!) og (~ 1782) comtesse Sophie Magdalena Moltke (1765-1829), datter av nettopp Adam Gottlob lensgreve MOLTKE (1710-92) (~ 1. gang i 1735 med Christiane Frederikke Brügmann [v. Brüggemann] [1712-60]) og 2. hustru (~ 1760) Sophia Hedwig Raben (1732-1802)! Og Benedicta Henrikka AALL var altså også mor til A) Herman Løvenskiold (1783 Porsgrunn-1825 Montpellier), 1810 amtmann i Holbæk amt, 1812 kammerherre, 1817 amtmann i Svendborg amt, 1822 deputert og departementschef i Kancelliet, som den 8. okt. 1813 ble gift med baronesse Sophie Hedevig Adeler til Adelersborg (1795-Adelersborg 1859), hvis éneste barn, ovennevnte datter Fritze Løvenskiold (20. juli 1814-75), ble gift med baron «Zypthen»-Adeler! (Slik staves navnet i DAA «Løvenskiold» av 1899, s. 306. Og på dette sted kan vel denne gjentagelse tåles [i lys av den etterfølgende tilføyelse], at de to helsøstre, komtesse Sophie Magdalena Moltke av Bregentved [1765-1829], som ble gift i 1782 med Adam Christopher greve Knuth [1755-1844], og komtesse Bertha Moltke [1767 Kbh.-1846 Dragsholm slott], som ble gift med stiftamtmann i Trondheim stiftamt, baron Frederik Adeler d.y. [1764-1816 Kbh.], 1804 amtmann i Holbæk, 1808 stiftamtmann på Fyn og i Odense og 1809 overpresident i København, døtre av lengreve Adam Gottlob Moltke til Bregentved og dennes 2. hustru [~ 1760] Sophia Hedwig Raben [1732-1802], var halvsøstre av farens datter med 1. hustru [~ 1735], Christiane Frederikke Brügmann [v. Brüggemann] [1712-60], nemlig 1747-19. des. 1751 hoffdame hos prinsesse Louise, komtesse Catharine Sophie Wilhelmine Moltke [1737 i Stege-1806 Kbh.], som faren - da Danmarks mektigste mann - med hast lot bli forlovet med Hannibal lensgreve Wedell til Wedellsborg [1731-66], da den utsvevende kong Frederik V i 1752 hadde «utsett» seg den unge hoffdame som hustru, forståelig nok!!) Og til B) Frederik (Fritz) Frantz Michael Vilhelm Løvenskiold til Bolvig Jernværk (1815) og Ravnæs (1814) (1790 Porsgrunn-1869 Kra.), 1808 sekondløytnant i sjøetaten, 1832-62 postmester i Kristiania, som ble gift i 1815 på Borrestad med Maren Franciska Paus (1793 Skien-1854 Kra.), hvis datter, Henriette Benedikte Christiane Dorothea Løvenskiold (1819-88), ble gift i 1846 med norsk kammerherre Carl Emil Rustad (1816 Solør-1864 Kra.), hvis sønn, Fritz Rustad (1852-1930), var Haakon VIIs hoffsjef i 1905 og i 1880 ble gift med M. M. Schou (1859-1943), overhoffmesterinne hos dronning Maud! Datteren Benedicte Rustad (1886-1976) ble gift i 1911 (uten å få barn) med Thomas Fearnley (1880-1961), sønn av skipsreder Th. Nic. FEARNLEY (1841-1927) og (~ 1875) Elisabeth Young (1854-1932) (mor: C. E. Graah)! •••#NB 4: . DET ER AV STOR BETYDNING FOR DEN SCHEELSKE GENEALOGI: at Johannes SCHUBACKS hustru, friherreinne (baronesse) Dorothea Charlotte PECHLIN v. LØWENBACH (1772-1856), var en datter av Detlef Philipp Pechlin v. Löwenbach (11. sept. 1718-26. nov. 1772 Kiel) OG DENNES 2. HUSTRU (~ 1767) Elisabeth Henriette v. Friccius (7. juni 1750 Hamburg-16. juni 1837 Uetersen) (mor: Anna Henriette v. Schilden Edle v. Schilden [1625-52]), da han nemlig 1. GANG HADDE VÆRT GIFT (~ 1743) med Ottiliana Charlotta friherreinne Mörner af Morlanda (1720-62); se dessuten stamtavlen relativt tidlig i Burenius (utdypende artikkel) under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann)! Altså: Ottiliana Charlotte Pechler Edler von Löwenbach født baronesse von MÖRNER af MORLANDA (1720-62) var ikke bare svigermor til Marie Christine von Goessel Johan-Martinsdatter av Stubbe (hvis helbrors sønn Hans Christian Otto v. Gössel [Goessel, Goetzel] [1772-1836] ~ 1805 Elisabeth Margrethe Scheel [1784-1806]), men hun var også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787-1869), som i 1808 ble gift med Ernst Fr. von Zytphen (1765-), hvis datter, hoffdame hos dronning Caroline Amalie, Anna Amalie Louise Øllegaard von Zütphen (1818 Horsens-1903 Kbh.), ble gift den 19. mars 1850 i enkedronning Caroline Amalies palæ på Amalienborg med Christian Conrad Sophus lensgreve af Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld-1886 Kbh.) (~ 1° i London i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808 London-1847 Kbh.], datter av parlamentsmedlem Charles BRUDENELL-BRUCE, Marquess of Ailesbury, Earl Bruce of Whorlton, Viscount Savernake, Earl of Ailesbury og Lady Henrietta Maria Noel Hill), en bror av bl.a. A) komtesse Henriette Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), som i 1829 ble gift på Gisselfeld med statholder og kommanderende general i Slesvig og Holsten, generalmajor Friedrich Emil August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1800 Kbh.-2. juli 1865 i Beiruth under en reise til Egypt) (~ 2° i 1864 i Paris med Mary Esther Lee [1837 New York-1914 Hannover]), fyrste av Noer til Nør, Grønwohld, Behrensbrook og det Ahlefeldtske Palæ (Prinsens Palæ) i Slesvig, sønn av Friedrich Christian prins til SLESVIG-HOLSTEN-SØNDERBORG-AUGUSTENBORG til Augustenborg samt Graasten og Louise Augusta prinsesse til Danmark; og av B) komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som i 1820 ble gift i Bråby kirke med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau), til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Spottin i Niederschlesien (eldre bror av ovennevnte Fr. Emil August!), hvis sønnedatter ble den siste keiserinne av Tyskland: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis)! Og disse søstrenes bror, Christian Conrad Sophus lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØES hustru, Lady Elisabeth BRUDENELL-BRUCE, var en sønnedatter av Thomas Brudenell- Bruce, 1st Earl of Ailesbury (1729-1814) (og Lady Susanna Hoare [1732 Wiltshire-83 sst.]), hvis faster, Anne Brudenell, Duchess of Richmond (1671 UK-9. des. 1722), ble gift med Charles Lennox, 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex), hvis datter, Lady Anne Lennox (1703 Goodwood-89), ble gift med Willem van Keppel, 2nd Earl of Albemarle (1702 Whitehall Palace-1754 Paris), en sønnesønn av Oswald van Keppel (1630-85 Warnesveld, Zutphen), herre til Voorst, og Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), en datter av Johan van LINTELO, heer van de March, og Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), datter av Sweder v. SCHELE av Schelenburg og Weleveld (1569-) (mor: Judith Victoria v. Ripperda!) og Sophia Reiniera van Coeverden, hvis mor var Johanna van Ittersum: se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis - og litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, både hovedtekst og det 4. NB! - Og sønnen til generalmajor Ernst Frederik von Zytphen og Louise Augusta von Zytphen født baronesse Pechlin v. Löwenbach var: Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78), som i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler; - ja, bemerk også mormoren, comtesse Bertha Moltke av Bregentved!!), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet!! (Comtesse Bertha MOLTKES helsøster var altså - hvilket skulle tåle en gjentagelse - den comtesse Sophie Magdalena Moltke [1765-1829], som ble gift i 1782 med Adam Christopher greve Knuth, hvis datter, comtesse Hedvig Sophie Knuth [1784-1819 Fossum], ble gift i 1802 i Kbh. med norsk statsminister i Stockholm samt reaksjonær statholder i Norge, Severin Løvenskiold [1777-1856]!) Og søskenflokken Danneskiold-Samsøes foreldre var lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Kbh.-1823 Gisselfeld), amtmann over Prestø amt fra 1808 og 1811 opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab og dessuten medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, og (~ 1795 i Kbh.) Johanne Henriette Valentine Kaas (1776 Kbh.-1843 sst)! – Men se også genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogi», selve stamtavlen, under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813)», gen.ltn., stamfar til grevene v. Moltke til NØR, hvor også omtale av frimureren Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), som kanskje hán er mange fyrsters stamfar! Se DBL «Carl Ferdinand Suadicani»! Her kan det jo også tilføyes, at den Anna Catharina Wagel, som er så viktig for den løveskioldske genealogi, men som Finn Holbek ikke kjenner foreldrene til, ei heller noen av hennes personalia (bortsett ifra, merkelig nok, begravelsesstedet: se [nettside besøkt den 31. jan. 2023], finnes det allikevel god informasjon om på andre steder, fx. på GENi-nettsiden «Anna Cathrine Vagel»! Og/eller hér i Personalhistorisk Tidsskrift, E. A. THOMLES - vel ikke for Holbek ukjente? - artikkel «Den adelige Slægt de Ulrichsdal»! Altså: Wilhelm Deichmanns hustru var en SØSTER av Joachim (Jochum) Wagel (1705 Strömstad-55 Larvik), som ble gift med Maria Elisabeth de Ulrichsdal (1725 Fredrikstad-69), en sønnedatter av Ulrik Frederik Gyldenløve og Maria Meng: se norsk Wikipedia «Rømeling»! Se mere RØMELING-genealogi her ovenfor i stamtavlen under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)», det 3. NB; og ikke minst her langt nedenfor i stamtavlen under generalløytnantens datter «Edele Dorothea de Scheel (1718-82)», som altså ble gift med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich Römeling (1707 Brügge-75 Kbh.)! •••#NB 5: Christian Frederik Scheel skriver på s. 5.8-b i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (Scheel:2011): «Generalløytnant Hans Heinrich Scheel døde mandag 13. oktober 1738. / I anledning av den forestående begravelsen skrev Christian den sjette 5. november 1738 fra Frederiksberg slott til general og kommandant i København, Georg Wilhelm greve Sponneck: / ‘Vi vil allernaadigst, at ved begravelsen af vor generalllytnant kommandant i vort citadel Frederikshavn tillige overkommandant ved vor danske og holstenske fortifikationsetat og festningsarbeid Hans Hinrich Scheel, ridder, af vor til dig betroede garnison skal blive kommanderet 2 oberstløytnanter til bæring af Dannebrogsordenen og kommandostaven og 2 majorer som marskaller ved ligprocsessionen og videre 12 infanterikapteiner til at sette liget i paradevognen og fra vognen til graven i st. Mariakirke og et ikke mindre antal underofficerer paa begravelsesdagen ved kirkedørene ved nevnte kirke.’ / Som bilag til dette brev fulgte et promemoria om likbegjengengelsen:» Her er ved et uhell teksten falt bort, men denne finnes i den 1. utgaven av 2004 av SCHEELS familiebok, samme side: «1. Udi citadellet: Paraderer hele garnisonen og fra volden nest ved porten Sjælland avfyres 9 kanonskud. / 2. Udi Kjøbenhavn: 2 oberstløytnanter til at bære ridderordenen og kommandostaven, 2 majorer til marskaller, 12 kapteiner at bære liget. / På vor Frue kirkegaard paraderer (?) bataljoner og 10 kanoner, som fyrer 3 ganger 9 skud og imellem hvert 4. skud gir infanteriet 1 salve af musketter.» Slik ble altså Scheel hedret av en av de skikkeligste konger i Danmarks historie, men desto merkeligere er det, at alle denne høyt verdsatte manns ARVEPAPIPIRER, testamentet osv., ER SPORLØST FORSVUNNET!! Og endelig •••# NB 6: Her ovenfor i NB 3 er omtalt fru LØVENSKIOLDS to brødre, som begge var frimurere, nemlig Christian Frederik v. Numsen (1742-1811)), som døde som siste mann av sin slekt, og Frederik v. Numsen (1737-1802 i Russland ifølge Bugge:1910, s. 190, men ifølge Roskildehistorie i St. Petersburg i tidsrommet 9. til 21. april 1812!), og hvis frimurervirksomhet IKKE omtales i Dansk biografisk leksikon, heller ikke i biografien over sistnevnte, som var høygradsfrimureren Frederik Numsen! Se også ROSKILDEHISTORIE «Numsen»! (Fortsettes.) Og den likeledes i NB 3 omtalte SVENSKE «Mester av Stolen» i frimurerlogen St. Martin i København, friherre Carl Alexander v. Ungern-Sternberg (1724-60) (se tabell 131 i genealogi «von Ungern-Sternberg nr 54»!), døde ugift i 1760; og han var den 26. januar 1759 neppe blitt etterfulgt av baron Georg Gustav Wrangel «(opt. i I. og II. Gr. i S t o c k h o l m)» - som nemlig ble «Befordret til Mester» (men ikke «av Stolen») på den samme dag - i det samme, av grev Laurvig (se dansk Wikipedia «Christian Conrad Danneskiold-Laurvig») ledede møte - som Christian Frederik v. Numsen ble opptatt i St. Martin! Det er vel bare ment, at han ble befordret med «Mestergraden»! Og denne høygradsfrimurer - er vel identisk med den i tabell 3 nevnte baron Georg Gustav Wrangel (1728 Erwita-95 Livorno) (omtalt i genealogi «Wrangel af Adinal nr 199», som ble generaladjutant ved arméen i Pommern den 11. mai 1759 - etter avskjed «från drottningens livregimente» den 12. juli 1758! - Og han var i 1753 blitt gift 1. gang med Dorotea Albertina v. Barnewitz (+ 1763), en datter av kammerjunker Christoffer Fr. v. BARNEWITZ til Netzeband og NN grevinne v. der Schulenburg! Forøvrig skriver Bugge i avsnittet rett etter opplysningen om, at Wrangel ble befordret «til Mester»: «At det skulde være nogen af de her nævnte Personer, hvis Navn forlangtes hemmeligholdt, og det paa en saa fremtrædende Maade, synes ganske uantageligt. Men hvem kan det ellers have været? Man kommer uvilkaarkigt til at tænke på K o n g e n. / Allerede længe forud forekommer der uden for Logen Antydninger om, at K o n g • F r e d e r i k • V. var Frimurer.» Og på den følgende side 192 konkluderes: «Fra K o n g • F r e d e r i k • V.’s Levetid forekommer der intet positivt Bevis for, at han var Frimurer. Men umiddelbart efter hans Bortgang finder man ham ligefrem betegnet som ‘Broder’. Der beror nemlig i vort Arkiv en Skrivelse fra daværende Kammerjunker E n e v o l d • B r a n d t (opt. i St.•. Martin zum Nordstern 29/1•1766) til Br.•. Baron B ü l o w (Logens dav. Mester) ang. hans (Br.•. B r a n d t s) Befordring til Mestergraden. Heri forekommer der følgende Ytring: ‘Vagten ved vor hensovede K o n g e l i g e • B r o d e r s • L i g • f o r h i n d r e r • m i g • f r a • a t • k o m m e • t i l • S t e d e • i • d e n • b e s t e m t e • S a m l i n g • f ø r • K l. • h a l v • s y v.’ (Udh. Her.) / Brevet, der vedføjes i Faksimile, har som Datering kun Tallet ‘11’. Det maa være fra Februar eller Marts 1766, sandsynligvis fra Marts.» Her opplyses det i en note 1): «Kong F r e d e r i k døde 14. Januar. Hans Lig blev ført til Roskilde 18. Marts.» Og det etterfølgende avsnitt (s. 192) begynner slik (med etterfølgende refleksjoner): «Kong F r e d e r i k • V. var altsaa Frimurer; men naar var han optaget som saadan?» Dette spørsmål besvares slik på s. 193: «Kong K r i s t i a n • VI. var, som vi foran (S. 55ff.) har set, en bestemt Modstander af Frimureriet. For ham maatte det derfor for enhver Pris holdes skjult, at Sønnen var gjort til Frimurer. Og selv uanset dette, var det i og for sig en yderst betænkelig Sag at have taget Del heri. Dobbelt betænkeligt maatte det være, naar det var sket i den russiske Gesandts Hus. Denne var alt andet end persona grata hos Kongen og Regjeringen. Man vilde aabenbart paa disse Steder have anset Kronprinsens Inddragning i Ordenen som en Intrige af farligste Art. / Hvis F r e d e r i k • V. til nogen Tid jævnlig har besøgt Logen, har det naturlig været i Tiden umiddelbart efter hans Optagelse. Med Regjeringstiltrædelsen vilde disse Besøg lige saa naturlig ophøre. Har Protokollen indeholdt noget om Prinsen Optagelse og Besøg i Logen, saa har dette derfor været i Tiden 1744 til 1746. Foran (S. 106) er omtalt, at af St.•. Martins ældste Protokol er udskaaret de Blade, som har omhandlet Møderne fra 5. Marts 1744 til 14. Decbr. 1746. Noget lignende finder man i den ældste Protokol for Logen St.•. Olaus i Kristiania, og her gjælder det de Blade, som maa have omhandlet Logens Oprettelse under Kong F r e d e r i k • d e n • F e m t e s Besøg i N o r g e i Juni og Juli 1749.» Vel: Dette «problembarn» (for å si det mildt), Frederik V, VAR virkelig et problembarn, en, som allerede nevnt, utsvevende mann og lidderlig, og tydeligvis også en frimurer av lite «opplyst» eller åndelig karakter, hvorfor «den egentlige hersker» i kongens regjeringstid, var grev Adam Gottlob Moltke til Bregentved! Se dessuten selve stamtavlen i Hausmann (utdypende artikkel) under «Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760)» - som nettopp ble «gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Den antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri»! Og m.h.t. «hemmeligholdelse» - så er det på s. 176f, at frimurerhistoriker BUGGE kommer inn på dette: «Efter nu at have redegjort for Konstitutionen fra 1749, og hvad dermed staar i Forbindelse, vil vi gaa over til at følge St.•. Martins Liv og Udvikling i den nye Periode 1750–1765. / Den første Recipiend under den nye Tingenes Orden var [s. 177] Generaladjutant O v e • F r e d e r i k • v. • B r o c k e n h u u s [om hvem det på s. 177 opplyses i en note 1: ‘Født i Norge 1717, død 1794 som Generalløitnant i den norske Armé. Han var fra 1757 Provinsial-Stormesterens Vicarius i N o r g e. Se St.•. Olaus, S. 44 ff. og S. 54.’ - og se norsk Wikipedia «Ove Frederik Brockenhuus»], om hvem det hedder, at han ‘blev op- og antaget som Lærling og Svend regelmæssigt efter vor meget ærværdige Ordens Brug’. … Thi da Br.•. B r o c k e h u u s efter derom fremsat Andragende paa Grund af forestaaende Afrejse samme Aften blev befordret til Mester, hedder det, at han ‘blev reciperet med de sædvanlige Ceremonier’. / Som Alm.-Forst. fungerede denne Dag Br.•. Grev W e d e l. Dette var daværende Oberst, senere (1774) General i den norske Armé F r e d e r i k • C h r i s t i a n • O t t o • W e d e l - J a r l s b e r g, f. 1718, d. 1776.. … Den samme Dag foreslo han til opt. Kapt. H u i t f e l d [se norsk Wikipedia «Valentin Hartvig Huitfeldt»], og denne blev opt. i det følgende Møde 6. Febr. 1750. [Her opplyses i en note 2, at Valentin Wilhelm Hartwig Huitfeldt, ‘f. 1719. Generalmajor 1777, død 1792. Han var Grev W e d e l s Svoger.’] Ved denne Lejlighed anmodede Grev W e d e l om, at det maatte blive holdt hemmeligt, at han og Br.•. H u i t f e l d t var opt. som Murere, hvortil Brr.•. ved Haandsoprækning forpligtede sig.» Generalmajor HUITFELDT var altså «Grev Wedels Svoger». Grev Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg (1718-76) (farmor: riksgrevinne Wilhelmine Juliane von Aldenburg!), var nemlig gift med Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt (1723-76), datter av Hartwig Huitfeldt (1677 Frederiksten-1748 Fredrikstad) og Karen de Werenskiold (1700-78), som - før hun var blitt dronning Juliane Maries overhoffmesterinne 1737-67 - var i besittelse av fru Scheel født Brügmanns håndskrevne familieopptegnelser (se A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 11 G); og denne Hartvig HUITFELDT var en helbror av Henrik Jørgen Huitfeldt (1674 Fr.sten-1751 Elingård) (mor: Sophie Amalie Rosenkrantz), som 1. gang ble gift i 1707 med Sophie Pultz (1691-1711) og 2. gang i 1713 med Birgitte Christine Kaas (1672-1761), hvis sønn altså var Valentin Vilhelm (Wilhelm) Hartvig Huitfeldt (1719-1792), som forøvrig ble gift i 1755 med Ingeborg Kirstine Reichwein! Hun var en datter av Nicolai Frederik REICHWEIN (1692-1761) (mor: Else Cathrine Bildt til Næs!) og 1. hustru Søster Christiansdatter Scavenius! Hun var altså en datter av Christian SCAVENIUS (1670-1732), konferanseråd og justitiarius i høyesterett, og Ingeborg Christine Hiort (1679-1740), hvis foreldre F. Holbek ikke nevner. Men: hun var en datter av Peder SØRENSEN HIORT (HJORT!) til Bonderup (1646-1709) (og Anna Winding!), og denne Peder HIORTS far var av slekten SCHADE og førte navnet Søren Callundborg!! Se Ob.ltn. Otto Hjort: «Stamtavle over en norsk Familie Hjort med Uddrag af andre norske og danske Slægter samt Undersøgelser om det Hjortske Segl» (Kristiania 1912) (om bl.a. en av stammødrene Kirsten Caspersdatter Bechman på s. 7)! På s. 62f nevnes Charlotte Elisabeth Storm (1672-1757) ~ 1° med oberstltn. i artilleriet Heinrich v. Koppelow; ~ 2° i 1715 med Friedrich Christian Reichwein (født o. 1650/60; + 1730), «som fik Afsked 1710 som Kaptein paa Grund af et fald med Hesten, hvorved han blev utjenstdygtig.» Hans 1. hustru var ovennevnte (~ 1687) Else Cathrine Bildt (hvis sønn var nettopp Nicolai Fredrik v. Reichwein ~ 1° i 1735 med Søster Scavenius (mor: Ingeborg Christine Hjort!); ~ 2° med Anna Marie Lillienskiold (1707-92), en datter av oberstløytnant Peter MONTAGNE v. LILLIENSKIOLD (1667-1725) og Abel Catharine Hiort! Og denne Charlotte Elisabeth STORMS yngre bror, Christian Ulrich Storm (o. 1675-kanskje 1727, hvis da ikke dette er året han fikk avskjed?), som ble gift med Helene Margrethe Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! (Han var en sønn av Arved Christian Storm og Anna Maria v. Kochen og altså en bror av bl.a. Charlotte Elisabeth v. Storm [1672-1757 Ullerøy, Skjeberg, Østfold], som ble gift 1. gang med ovennevnte Henrich v. Koppelow og 2. gang i 1715 med Fr. Ch. Reichwein, og av Ulrich Fridrich von Storm [1684 el. 85-1754 Fr.stad], gen.major, kommandant i Fredrikstad 1748, som ble gift med Hedewig Werenskiold [1702-71]! Og også av Gustav Wilhelm v. Storm (o. 1681-1753), kaptein ved 3. Akershusiske ing.reg., hvis hustru var Øllegaard Marie Akeleye: se norsk Wikipedia «Akeleye»! Hun var en datter av Sigvard Jørgen AKELEYE [og Ingeborg Jensdatter Lund, som var en sønn av Gabriel Sigvard Sigvardsen Akeleye og Barbara Marie v. Rochlinge [Roklenge etc.]: jfr. Jytte Banner ~ dansk oberst Martin Jørgen Rochlenge [1631 Kurland-1691] [~ 2° med enken {hvilken enkestand Finn Holbek unnlater å nevne} MARGRETHE ELISABETH NN] og - ikke GYLDENLØVE-, men SPEND-genealogi!) Deres sønn var Casper Herman STORM (1718 Trondheim-77 Fyen), offiser og stiftamtmann etc. S. 63: «Casper H. Storm var høj Frimurer og længe meget formuende, og levede da paa en kostbar Fod i Kristiania, hvor han bl.a. byggede de 2 store gaarde Oslo Ladegaard og Krigsskolen. I 1772 maatte han imidlertid gjøre Opbud, hvorfor han tog Afsked og flyttede tii Fyen.» Han ble gift 1. gang i 1754 med Ida v. Mangelsen (mor: Catharina Bygball), hvis datter, Catharina Storm (1756-1802), ble gift med dansk gesandt Fredrik Anton Wedel-Jarlsberg: se både litteraturlisten her nedenfor under Norberg:2003, både hovedteksten og det 1. NB, og norsk Wikipedia «Catharine von Storm»! (Hun var altså gift med en sønn av ovennevnte grev Frederik Christian Otto WEDEL-JARLSBERG og Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt!) Og 2. gang ble han gift i 1767 med Margrethe v. Heinen (1730-1805), datter av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm og Catharina v. «Bryggemann» (se atter Hausmann (utdypende artikkel)) og enke etter stiftamtmann i Trondheim Christian Stockfleth (1615-50), «som førend han flyttede til Trondhjem havde været Eier af Brahesholm i Fyen»! Se Stockfleth!
      • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper)! Om slekten Piper finnes mange opplysninger på nettet, og på denne «Forum»-nettside finnes - nesten på slutten - en kort, men interessant litteraturliste!
      • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter av oberst Fr. Wilhelm v. LÜTZOW til Devla i Stjørdalen (ikke «Devle»: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961!!) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst [ca. 1660-], datter av?) og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige. (Se MERCKELBACH/v. LÜTZOW-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Helm:1968! Se dessuten utdypende v. ENGEL-genealogi i samme litteraturliste under Bohlen:1853 - i en sammenheng som meget vel kan utlegges som et sterkt indisium på, at slekten Scheel[e] egentlig er en avgrening av slekten v. Scheele på Rügen, som atter synes å ha nedstammet fra de Schele i Kiel - og en bror av fyrstebispen av Lübeck Johann Schele!) For Giord He(i)nrich sto bl.a. Christopher Joachim Giese til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og - særlig - Irgens (utdypende artikkel). Han var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schönbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt). Og se endelig Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 4. NB, da nemlig Elisabeth v. ENGELS foreldre var Eberhard v. Engel til Gauensiek, Kuchenbüttel og Freiburg (1658-85) og Anna Sabine (Sabina) Schen(c)k zu Schweinsberg (ca. 1652 [ifølge den GENi-nettsiden her ovenfor tilknyttede side født «cirka 1665»]-1714) (se - hvor dog denne «yngre» linje ikke står oppført! - tysk Wikipedia «Schenck zu Schweinsberg», datter av Wilhelm Burchard v. und zu SCHWEINSBERG (og Anna Elisabeth v. Ehringshausen, som også var mor til Wulf Carl Schenck v. Schweinsberg ~ Elisabeth Anna Charlotte Rau), en sønn av Volbrecht Daniel Schen(c)k von Schweinsberg und Hermannstein (og Mechtild Sabina v. Haun(e)), som var en sønn av Philipp Conrad Schenck zu Schweinsberg (og Dorothea v. Schwalback), en sønn av Friedrich SCHENCK zu SCHWEINSBERG (+ 23. aug. 1588, 51 år gammel): se LAGIS HESSEN! - Eberhard v. ENGELS barn var altså Brita Elisabeth v. Engel (~ 1° med dansk kaptein Wilhelm v. Wersabe), som ble gift 2. gang omkring 1710 med Frederik Wilhelm v. Lützow til Devla (1674-1732) (hvis datter Elis. v. Lützow ~ Scheel); Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), som ble gift i 1707 med Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761); og Magdalena Sabina v. Engel, som levde i 1708 som enke etter Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt under slaget ved Speyerbach:! Men se også atter litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hvor v. Lützow-genealogi settes i forbindelse med Scheel/Rømeling-genealogi!! osv. (v. Warnstedt/v. Beulwitz/v. Reventlow-genealogi). •••#NB 1: Fru SCHEEL født v. LÜTZOWS søster, Christine Charlotte v. Lützow (1719-89), ble i 1744 gift med sønnesønnen til den av Christian V adlete presten Andreas Schwesinger von Cronhelm (1640 Coburg i Franken-1695 Hamburg), Friedrich Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57): se relativt tidlig i stamtavlen i Burenius (utdypende artikkel) under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann)!! (Men se altså også nærværende litteraturliste her nedenfor under Helm:1968!) •••#NB 2: Den nettopp - i det 1. NB - omtalte Christine Charlotte v. LÜTZOWS datter, Ernestine Edel Schwesinger v. Cronhelm (1749-etter 1801), ble gift i 1772 med Johan Adolph v. Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe): se HOLBEK! Dessuten hadde fru SCHEEL en yngre bror, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86) (en datter av Detlev. v. BROCKDORFF og Sophie v. Ahlefeldt?), som i 1754 ble gift med Sophie Freiin v. Brockdorff (1730 Weimar-1763), hvis datter A), Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), i 1787 ble gift med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg(ensis) v. Buri (1746-1807)! Han var Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Arkadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen ved Adam Weishaupt! Og hvis yngre datter B), Charlotte Friederikke Freiin (!) v. Lützow (23. des. 1757 [58?] Neuwied-1811), ble gift i 1788 med offiseren Johann Karl Jacob v. Mutius til Börnchen (1758 Börnchen, Schlesien-1816 sst.); se også tysk Wikipedia «Mutius (Adelsgeschlecht)»!
        • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808) (se tysk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel») i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling (datter av den tyskfødte arkitekt, fabrikkeier og hoffbyggmester Jacob FORTLING [1711-96] og dennes 2. hustru Anne Christine Hellesen [1724-72]) og den 20. nov. 1791 i Brandenburg an der Havel med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland). I dansk-norsk litteratur hevdes sistnevnte hustru, som døde den 29. des. 1831, å ha vært en datter av NN NECKER (1767-), «direktor», og NN Luderwaldtin. Og født den 23. juni 1770. Men ifølge tysk Wikipedia ble hun født den 23. juni 1780! Se mere om en mulig identifikasjon av hennes far, direktøren, i litteraturlisten her nedenfor under Hopf:1866, det 2. NB! Datteren av 1. ekteskap, Dorothea Sophie Friederiche Scheel (1790 Potsdam-1861 Kassel), ble i 1815 «Opdragerinde» for prinsessene Marie og Karoline (Caroline) av Hessen-Kassel og senere hoffdame ved det kurhessiske hoff: se den norske Wikipedia-artikkel «Scheel»! Av disse prinsesser Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88), ble sistnevnte gift i 1825 med hertug Bernhard II Erich Freund av Sachsen-Meiningen; se dessuten GENEAGRAPHIE - og merk her særlig kurfyrst Wilhelm II av HESSENS eldste sønn med prinsesse Auguste Christine av PREUSSEN, kurfyrst Friedrich Wilhelm av Hessen, som ble gift i 1831 med Gertrud Falkenstein, samme år grevinne v. Schaumburg og i 1854 endog fyrstinne av Hanau, som på grunn av dette kommende og såkalte morganatiske ekteskap var blitt skilt fra sin ektemann fra 1822, Karl Michael Lehmann født den 16. juni 1787 i Bischofswerden, prøyssisk premierløytnant (og om hvis barn: se her nedenfor i stamtavlen under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)», det 3. NB!), hvis søster Ida av Sachsen-Meiningen (1794-1862) ble gift i 1816 med Bernhard av Sachsen-Weimar (1792-1862); og hvis søster Adelaide av Sachsen-Meiningen i ekteskap med WILLIAM IV av Storbritannia (1765-1837)) (mor: Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg!] ble den siste dronningen av huset Hannover i Storbritannia! Og de var selv døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Friedrich Wilhelm II av PREUSSEN. Og med tanke på - eller sett i lys av! - både det PREUSSISKE OG DET ENGELSKE FRIMURERI (under det HANNOVERANSKE kongehus - og dessuten dét i HESSEN!), er det kanskje mest hensiktsmessig å plassere følgende NB’er allerede hér: •••#NB 1: Nedennevnte Bendix Ferdinand SCHEEL og Martha Charlotte Elisabeth WIBELS eldste datter, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), ble gift den 8. nov. 1805 med Hans Christian Otto Gossel (15. mai 1772-6. mai. 1837), oberstløytnant (uten barn). Han kalles også bare Hans Goetzel (Gössel, Goessel), og var 1806 kaptein, og han var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, ble 1822 oberstltn., og hans fars helsøster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. v. Laurence, datter av Joh. Georg LAURENTZ og Marg. Elis. Gerdes, hvis søster - evt. halvsøster - Kath. Gerdes [+ før 1660], ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenberg (+ 1695), keiserlig adelsstand 1660 og ~ 2° Abel Magd. v. Plessen, hvis mor var Anna Danielsdatter v. RANTZAU av Salzau: se stamtavlen nedenenfor under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB!) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) (se tabell 3 i genealogi «Mörner af Morlanda nr 62»!) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden (se v. OPPEN-genealogi i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther1645, diverse NB’er!), hvis farmor, Christine Marie Korfey [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig (Hedwig) Spend, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann [se Hausmann (utdypende artikkel), storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn Johannes Amsinck ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under Wikipedia-artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg! I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». •••#NB 2: Max Joachim Otto von Scheel (1862–1936) fikk ved bestemmelse av «Sächsisches Heroldsamt» i 1913 tillatelse til igjen å benytte den hamburgske patrisierslekt Sche(e)les våpen med slange og 3 liljer. Fra dette sachsiske Heroldsamt har man så i brev til familien i Norge innrømmet, at dette stemmer, men da all dokumentasjon brant opp under de alliertes brannbombing av Dresden, kunne dessverre ikke kopier av disse papirer bli tilsendt familien. Men som det også ble skrevet i brevet, innebar jo anerkjennelsen av 1913, at man på dét tidspunkt måtte ha kunnet vise frem troverdige dokumenter, som klarla hvordan sammenhengen egentlig var! Og denne Max nedstammet fra denne ovennevnte oppdragerinnes HALVBROR, prøyssisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich SCHÜLER v. SENDEN (1753-1827) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). ALTSÅ (utdypet, men med visse gjentagelser): Detlef Philipp friherre Pechlin v. Löwenbach (1717-Kiel 1772), russisk (holstein-gottorpsk) minister-president i Kiel, ble 1. gang gift i 1743 med Ottiliana Charlotta baronesse v. Mörner af Morlanda (1720-62) og 2. gang i 1767 med Elisabeth Henriette von Friccius genannt von Schilden, datter av Heinrich Andreas Edler v. SCHILDEN (1692-1755) (mor: Anna Catharina Hattorf [1665 Osterode-1735]) og Anna Helena Müller (+ 6. nov. 1725). Av 2. ekteskap: Charlotte Dorothea baronesse Pechlin v. Löwenbach (Kiel 1772-Rostock 1856), som ble gift 1. gang i Uetersen med Johannes Schuback d.y. til Wittmold (1766 Hamburg-1822 Wittmold), kjøpmann i Hamburg, og 2. gang i Hamburg i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1735), som ble borgermester i Hbg. og hvis mor var borgermesterdatteren Johanna Margaretha Sche(e)le: se genealogi eller stamtavlen «Moltke» under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1742-1813)» på nettsiden «Hidden Genealogy» (hvor også utdypende GÖSSEL-genealogi - samt avstamningen fra en v. Corfey - i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB)! Og av 1. ekteskap: A) ovennevnte Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), som med hele sitt korps gikk over i dansk tjeneste, og som den 6. mai 1774 ble gift på Stubbe - i Riseby kirke - med Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-1837), en datter av Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og Marg. Elis. v. Laurence, MEN UTEN AT DETTE EKTESKAP NEVNES I DANMARKS ADELS AARBOG; og brudens HELBROR var B) Georg August v. Gössel TIL STUBBE (1732-1800), som i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser (1737-1821) (montro en søster av Jacob Friedrich PREUSSER født i 1708 som en nevø av Zacharias Wolff, «Kommandeur der Festung Tönning», og gift med Margrethe Elisabeth Hudemann? - se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994 for mere om denne svært interessante hypotese, da Zacharias WOLFF [1667-1726] hadde arbeidet «unter v. Kemphen [~ Spend!] an der Befestigung von Tönning» osv.), hvis sønn, Hans Christian Otto Gossel (Gössel) (~ 1805 Elis Margarethe Scheel!), var med prins Christian i Norge 1713-14; - og hans helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben». De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár FRIMURERE, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en fetter av de to nettopp omtalte prinsessers far, kurfyrsten Wilhelm II av Hessen. Og landgrevens eldre søster, Maria Sophia Friederika landgrevinne av Hessen (1766-1852), ble i 1790 gift på Gottorp med den senere (1808-39) kong Frederik VI av Danmark, som også var den siste oldenborgske konge av Norge 1808-14! Her kan endelig nevnes, at Ottiliana Charlotte baronesse MÖRNER også var mor til Nic(h)olaus Otto Pechlin v. Løwenbach (16. des. 1753-1807) (se ROSKILDEHISTORIE «Pechlin»), dansk amtmann i Nordborg og Segeberg, administrator av grevskapet Rantzau, som ble gift med Christiane Sophia Polyxena Henriette v. Löwenstern, hvis sønn, baron Friedrich Christian Ferdinand Pechlin v. Löwenbach (Nordborg 1789-Dragsholm slott 28. okt. 1863), dansk gesandt til Forbundsdagen i Frankfurth, guvernør i Lauenburg, ble gift i 1727 med Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben (1808-82), overhoffmesterinne, datter av Friedrich v. EYBEN (1770-1825), 1817 dansk lensgreve (se nettside 7 av 27 sider hér i PDF «von Eyben») og (~ 1803) Dorothea Caroline Elisabeth v. Veltheim (1776-1811). Deres datter, Polyxene Adelheid Louise Elise Pechlin v. Löwenbach (1834-1810), ble gift i 1856 med Erik Christian Hartvig Rosenørn-Lehn. Og denne C. S. Polyxena (Polyxina) H. v. LØWENSTERN var en datter av Christian Friedrick v. LÖWENSTERN (1627-67) og Anne Sophie Cornelia v. Steuben (1731-1821) og altså en søster av Joachimine Franziska Wilhelmine v. Löwenstern (1760-1853), som ble gift med Georg Ludwig riksgreve v. der Schulenburg (1755-1828)! (Merk også, at lensgreve Fr. v. EYBENS farbror, Joachim Werner v. Eyben [1745/55 Lübeck-1811 Oldenborg], i ekteskap med Sophie Marie Agnese v. Wetke «af Senckenborg [Sencken]» [1752 Mölln-1826 Rendsburg] [se her nedenfor i stamtavlen under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» {~ i Berlin med diplomaten Arne Grønvold}, det 4. NB!] ble far til Christian Holger Thomas v. Eyben [1797 Fredricia-1866 Kbh.], kaptein i Dronningens livgarde, som ble gift med Charlotte von Cronholm [1783 Glückstadt-1877 Kbh.], hvis datter, Christiane Christine v. Eyben [1838 Kbh.-83] ble gift med Heinrich Jacob Peter Hass [1723 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], som ble svigerfar til grosserer Hans Nicolai Suenson, hvis brorsønnedatter Clara Hélen Elisabeth Suenson ble gift 1. gang i 1940 med dommerfullmektig Eric Linois de Scheel, skilt, og 2. gang med kaptein i hæren Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing: se stamtavlen her nedenfor under diplomaten i Berlin Arne SCHEELS datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ Grønvold), det 4. NB!) Og Christiane Sophia Polyxena Henriette v. LÖWENSTERN var også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach (1787 Nordborg-1869) (hvis foreldre Finn Holbek IKKE kjenner!), som ble gift i 1808 med Ernst Frederik v. Zütphen (1765-1835) (farmor: Christine Rohde [1704-66], som heller ikke finnes på HOLBEKS nettsider!))! Sønnen A) Georg Fredrik Otto lensbaron Zytphen-Adeler (1810-78) ble gift i 1836 med Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold til baroniet Adlersborg, datter av Hermann LØVENSKIOLD fra Porsgrunn (mor: Benedikta Henrikka Aall!) og Sophie Hedevig baronesse Adeler, hvis sønn, Fr. Zytphen-Adeler ~ 1867 Malvina Cecilia Georgette de Falsen, som var en datter av Enevold de FALSEN (1812 Kbh.-67) og Auguste Alexandrine Christmas (1728-1905), hvis mor var Malvina Benner (1802-76)! Og B) datteren, Anna Amalie Louise Øllegaard v. Zytphen (1818 Horsen-1903 Kbh.), ble gift i 1850 med Christian Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld kloster-88 Kbh.), enkemann etter (~ 1833) Lady Elisabeth Brudenell-Bruce, datter av Charles BRUDENELL-BRUCE, 1st Marquess of Ailesbury og 1. hustru (~ 1793 i Firenze, Italia) «the Hon.»Henrietta Maria Hill (+ 2. jan. 1831), datter av Noel HILL!! •••#NB 3: Den i 1784 fødte Elisabeth Margarethe SCHEELS svigerfar, Georg August v. Gössel til Stubbe, var altså en eldre bror av Maria Christine v. Gössel av Stubbe, som ble gift i 1774 med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach, hvis datter, Dorothea Charlotte Freiin Pechlin v. Löwenbach (1772 Kiel-1856 Rostock), ble gift med Johannes Schuback d.J. (1766 Hamburg-1822 Wittmold), HVIS DATTER, Elisabeth Wilhelmine Schuback (1804 Wittmold ved Plön-1880 Braunschweig), ble gift i 1827 med Adolf Conrad Cord v. Restoff til Radegast og Steinhagen (1799 Rakow-1843 sst.), jurist, storhertugelig kanselliråd og mecklenburgsk landråd, en sønn av Friedrich Johann Peter v. RESTORFF til Rakow, Rosenhagen og Radegast (1768 Kbh.-1814 Rakow) (mor: Judithe Caroline le Cercler de Lamoniere (6. feb. 1741 Kalundborg-1805): se NB 5 her nedenfor!) og (~ 27. juni 1795 i Hamburg) Carolina Christiana Freiin v. Stenglin (1777 Hamburg-1849 Rakow), hvis foreldre eller riksfriherrelige stand Finn Holbek «intet» kjenner til - eller nevner noe som helst om, skjønt hun var en datter av Philipp Heinrich II freiherr v. STENGLIN (1718-93), bankier, opphøyet i riksfriherrestanden av keiser Franz i 1759 og fikk den 1. feb. 1765 innvilget dansk adelsnaturalisasjon, og ENTEN Antoinette Widow, datter av borgermester i Hamburg Conrad WIDOW og Margarete Schrötteringk, ELLER Regina Magdalene von Stralendorff (1749 Klein Krankow-etter 1829), datter av Carl Hartvig v. STRALENDORFF (1728-75) og Karoline Christine v. Lowtzow (1721-1804). (Det hevdes på Wulf von Restorffs her brukte «MFO- von Restorff»-nettsider, at Philipp Heinrich II friherre von Stenglin [1717-93] [~ 2° i 1769 med Regina Magdalena v. Stralendorff] ble gift 1. gang med «en ukjent person», men det virker ikke helt tillitvekkende, at han da ikke nevner, at hun både i eldre litteratur óg på diverse nyere nettsider nevnes som Elisabeth Antoinette [v.] Widow [28. jan. 1726-27. jan. Friedrichshagen], datter av Conrad [Konrad] [von] WIDOW og [ifølge Buek:1840, s. 215] Margarete Schrötteringk! Særlig ikke fordi han ikke på noen av disse passende steder opplyser om dette med et ord - og fordi han utmerket godt vet, at dette 2. ekteskap ble inngått den 16. mai 1745 i Hamburg! Bortsett ifra dette underlige forsøk på å «gjemme bort» en godt dokumentert kvinne, er det vel riktig som Wulf v. Restorff hevder, at denne «ukjente kvinne» - allikevel godt kjent og hyppig i litteraturen nevnt under sitt virkelige navn Elisabeth Antoinette Widow - som gift i 1745, må ha vært moren til Conrad Philipp Freiherr v. Stenglin (1749-1835), som ble gift med LUISE v. Stralendorf (1731-1737) - ikke å forveksle med sin SØSTER og ste-svigermor Regina Magdalena v. Stralendorff!) Men uansett var denne Philipp Heinrich II Freiherr von STENGLIN en sønn av Philipp Heinrich I v. Stenglin (1688-1739) og Schele-ætlingen Anna Gertrud Lastrop (1687-1734): se litteraturlisten til nærværende artikkel under Scheel-Exner:2023, det 1. NB! Se dessuten mere om slekten Stenglin her nedenfor i nærværende stamtavle under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» og i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Grosskopf:1987 (artikkelen «Wilhelm Curtis (1599-1678) • Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der englischen Krone»)! G. Buek skriver på s. 214f om borgermester Conrad (ikke «von») Widow: «Er war dreimal verheirathet. Die erste Ehe schloß er bald nach seiner Rathswahl am 30. November 1718, mit Margaretha, Tochter des Licentiaten Georg Schrötteringk, geboren 1701 am 12. März, gestorben am 10. October 1731. Am 23. Februar 1735 (oder 25. December) heirathete er Anna Gertrud, Tochter von Baptista de Hertoghe, geboren am 3. November 1709, gestorben am 13. August 1736. Die dritte Ehe schloß Widow als Bürgermeister, am 7. April 1744, mit Cornelia, Tochter des Bürgermeisters Heinrich Diedrich Wiese [!] und Wittwe von Widows Vorgänger, des Bürgermeisters, Dr. Rütger Rulant, geboren am 9. Januar 1718. Nach Widows Tode heirathete sie am 16. September 1755 den königl. preußischen [s. 215:] Geheimen Rath und Residenten am niedersächsischen Kreise, Johann Julius von Hecht und starb am 1. October 1765. / Widows erste Frau gebahr ihm vier Kinder [men bare det 3. ble gift]: // 3) Elisabeth Antoinette, geboren an 28. Januar 1726, verheirathet an 25. Mai 1745 mit den hamburgischen Bürger und Kaufmann, Philipp Hinrich Stenglin, der vom Kaiser zum Reichsfreiherrn, vom König von Dänenark zum Kammerherrn gemacht wurde.» •••#NB 4: Ovennevnte Friedrich v. EYBEN (1770-1825) var en sønn av Adolf Gottlieb von Eyben (1741-1811) (se tysk Wikipedia «Eyben (Adelsgeschlecht)») og Henriette Tugendreich von Rachel [1747-78]), kansler i Glückstadt, som etter å ha vært i den holsteinske regjerings tjeneste dro - i 1765 - til SACHSEN-MEININGEN og gikk i hertuginne Charlotte Amalie av Hessen-Philippsthals tjeneste. Hun (hertuginnen), hadde i 1750, 20 år gammel, blitt gift med den 43 år eldre hertug Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen (1687-1763), fra 1743 til sin død hertug. Og i Meiningen kom han til å være en av grunnleggerne av «der Meininger Loge «Charlotte zu den drei Nelken», ja, i 1774 var han denne loges første «Meister vom Stuhl»! Og han var selv en sønn av Christian August von EYBEN (30. aug. 1700 Schleswig-21. jan. 1785 Lübeck), jurist og domdekan i Lübeck, og Barbara Louise Fabrice, en datter av Weipart Ludwig v. FABRICE (1640 Darmstadt-1724 Celle), selv en kanslersønn av Hessen-Darmstadt - og rikshoffråd i Wien, hvor han var agent for «den Grafen von Waldeck tätig» osv., og Marie Juliane Vietor (!!) fra Waldeck: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten - altså straks etter denne under «REFERANSER», det 2. NB! •••#NB 5: Den ovenfor - i det 3. NB - omtalte og i 1768 fødte (og i 1814 avdøde) Friedrich Johann Peter v. RESTORFF til Rakow, Rosenhagen og Radegast, ble altså gift den 27. juni 1795 i Hamburg med Carolina Christiana Freiin v. Stenglin (1777 Hamburg-1849 Rakow). Og hans mor var Judith(e) Caroline le Cercler de Lamonerie (6. feb. 1741 Kalundborg-1805), som var en datter av Jean Isaak le CERCLER de LAMONERIE og Sybille Sophie Danielsdatter Dørcher (før 2. april 1716 i Fredrikstad, Østfold-1762 Kbh.), datter av Daniel DØRCHER og Karen Halvorsdatter (juli 1687 Bragernes, Drammen-13. aug. 1739 Fredrikstad), som var en datter av Halvor JUSTSEN og Sybille Trulsdatter Stranger! (Se litteraturlisten her nedenfor under Finne-Grønn:1939 [= «Slekten Lasson»]!) Og denne Sybille Sophie DØRCHERS to brødre var A) David Dørcher (1727 Fredrikstad-ca. 1779), som i ekteskap med Dorthea v. Bessen (1736-74) ble far til Christine Marie Dørcker (1758 Halden-95 Cha.), som ble gift med Paul Olsen Foss (Thrane) (1751 Enebakk-1830 Fredrikstad); og B) Ulrich Dørcher (12. mars 1712 Fredrikstad-jan. 1749 Korsør, Slagelse), 1740 rådmann i Korsør, tollbetjent, 1742 borgermester samme sted og doktor juris, 1748 postmester i Korsør, som var gift med Edel Anne Sophie Toppel (ca. 1725-84), hvis mor var Margrethe Marie Vind!; og bemerk også - inntil videre - Margrethe Marie VINDS 3 ganger gifte ektemann Palæmom Sørensen Laurberg til Klitgaard hér: - før denne nærværende sammenheng (som har med Erik Vind Storgaard å gjøre - og altså SPEND-genealogi!) vil bli mere inngående forklart i dette 5. NB. (Fortsettes. Dette NB vil forhåpentligvis være blitt ferdiggjort i løpet av sommeren 2024!) •••#NB 6: Ovennevnte Friedrich Landgraf v. HESSEN-KASSEL, som ble opptatt i frimurerlogen St. Olaus sammen med Gossel (og gift i 1813 med Clara (Clarelia) v. Brockdorff LILIENCRON, var altså en sønn av Karl landgreve av Hessen-Kassel (1744-1836) (og [~ 1766] Louise av Danmark), hvis bror, Wilhelm IX landgreve av Hessen-Kassel (1743-1821), ble kurfyrste (Wilhelm I) av Hessen i 1803, 1806-13 i eksil, som i ekteskap (~ 1764) med Karoline av Danmark (1747-1820) ble far til bl.a. Wilhelm II kurfyrste av Hessen (1777-1847), 1821 regjerende kurfyrste, men resignerte i 1831, og som i sitt ekteskap (~ 1797) med Auguste av Preußen (1780-1741) ble far til bl.a. Friedrich Wilhelm av Hessen (1802-75), 1831 «Kurprinz-Mitregent» og i 1847-66 regjerende kurfyrste av Hessen, som i 1831 ble gift med Gertrude Falkenstein skilt Lehmann (1803-82): se her nedenfor i stamtavlen under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)», det 3. NB! Og endelig dette ••••#NB 7, som VEL - FOR DEN GENEALOGISK INTERESSERTE - BØR mane til ekstra ettertanke: Den kjente genealog Ernst Heinrich Kneschke (1798 Zittau-1869 Leipzig) skrev nemlig i «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Band 8, Leipzig 1868, S. 108–109, som forøvrig finnes på nettet i «Volltext»: se lenke til s. 108f i den tyske Wikipedia-artikkelen «Scheel (Adelsgeschlecht)», under «Literatur» - han hevder på s. 107f, at disse nærværende 7 NB’ers egentlige hovedperson, Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), var av samme stamme som den pommerske slekt!! - hvilket han sannsynligvis - i bunn og grunn - hadde rett i! Kneschke:1868, s. 107f: «Scheel, Scheelen, Schiele (in Roth der Kopf und Hals eines Rehes [Reh = rådyr; hind = Hirsch-Kuh] oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule einen Zweig mit grünen Blättern haltenden Rehes). Altes, zu dem in Neu-Vorpommern und Mecklenburg früher [s. 108:] begüterten Adel zählendes Geschlecht, welches später auch in die Neumark und nach Schlesien kam. Dasselbe sass bereits 1405 auf Rügen zu Güstelitz [!!] und nahm in Mecklenburg an der 1572 erfolgten Ueberweisung der Güter Theil, wobei es das Gut Zülow erhielt. Die Familie brachte später, namentlich in Pommern, mehrere andere Güter an sich, und war noch 1783 zu Fritzow unweit Greifswalde, zu Goslow bei Grimme, so wie in der Neumark zu Breitenstein bei Friedeberg und zu Klein-Lindenbusch und Pitzerwitz, und in Schlesien zu Ober- und Nieder-Scheibendorf unweit Landeshut gesessen. In Mecklenburg stand um 1650 Klocken und noch 1746 Zülow der Familie zu. Zu diesem Stamme gehörte Otto Heinrich v. Scheel, gest. 1. Mai 1808 als k. preuss. Generalmajor.» IKKE MED ET ORD nevnes Kneschkes tungtveiende opplysninger i Danmarks Adels Aarbogs Scheel(e)-tavle av 1893! (Hadde man kunnet vise, at KNESCHKES opplysninger IKKE stemte, hadde man selvfølgelig gjort dette i stamtavlen!) Ei heller er det blitt sagt et ord i senere rettelser og tilføyelser. - Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB avslutningsvis, hvor omtale av landgreve Friedrich II av Hessen-Kassel (1720-75) (~ 1. gang i 1740 med prinsesse Mary av Hannover [1723 London-72 Hanau]): - se landgreve Friedrich II av Hessen-Kassel (1720-85), enkemann etter (~ 1740) prinsesse Mary av Hannover (1723 London-72 Hanau) og gift 2. gang i 1773 med prinsesse Philippine av Brandenburg-Schwedt (1740-1800) (mor: prinsesse Sophie Dorothea av Preußen [1719-65]!) (~ 1794 Georg Ernst v. Wintzingerode [1752-1834], württembergsk statsminister og enkemann [~ 1777] etter Juliane v. Fabrice-Westenfeld [1762-94]) i GENEAGRAPHIE, ja, denne prinsesse Mary av HANNOVER ble fyrstehuset HESSEN-KASSELS stammor, og 2. gang ble altså landgreve Fr. Av HESSEN-KASSEL gift i 1773 med prinsesse Philippine av Brandenburg-Schwedt (1745-1800) (~ 1794 med württembergsk statsminister Georg Ernst Levin von Wintzingerode [1752-1834], enkemann etter [~ 1777] Juliane v. Fabrice-Westerfeld [1762-94], datter av Just Ludwig v. FABRICE [1713 Ratzeburg-71 Bruchhausen] og 2. hustru [~ 1755] Dorothea Juliane v. dem Knesebeck og bror av Amalia Margaretha v. Fabrice [1711-55], som ble gift med Maximilian Henrich Ferdinand von Schütz/Sinold genannt Schütz [1692 Butzbach-1773 Warlitz], braunschweig-lüneburgsk Oberhauptmann og finansdir. «der kaiserlichen Exekution in Mecklenburg»: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB), hvis søstersønn, hertug Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830), ble gift den 23. aug. 1800 med Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822) - osv.: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB!
          • Av II (med Albertine Sophie Dorothea Necker): Heinrich Karl Friedrich Scheel (1794 Potsdam-1850 Erfurt), 1822 plassingeniør i Silberberg og i 1826 i Spandau ved Berlin, hadde som ung deltatt i 1815 ved beleiringen av Mauberge, Landrécies, Philippeville, Marienburt, Rocroy og Give. Den 14. okt. 1818 ble han gift i Torgau med friherreinne Therese Elisabeth Marie Schüler von Senden (1795-), datter av friherre og general, ovennevnte Johann Friedrich Ernst v. SCHÜLER (SCHULER) von SEHNDEN (SENDEN) (1753-1827) og Eva Theodora (Theodore Eva) Ernestina v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-1844). (10 barn.)
            • Otto Ernst Albert Scheel til Scheelshof ved Arys (nå Orzysz i det nordøstlige hjørnet av Polen) (1819-84), 1849 premierltn., tok avskjed i 1851, men var senere atter aktiv i hæren. Gift i Arys den 23. mars 1857 med Amalia Johanna Birta Braun (1828 Fischhausen-), datter av overtollkontrollør Carl August BRAUN (1790-1858) og Amalia Rosochacki (1802-84). 3 døtre, alle ble gift og den yngste var:
              • Anna Franzisca Emma Johanne Scheel (1861 Arys-1942); gift i Arys den 14. aug. 1885 med overforvalter Max Otto Gotlob v. Proeck til Obliewo, Kr. Schubin i Posen, og Scheelshof (Woydballen 26. mai 1854-), sønn av friherre Gottlob Theodor Emil v. PROECK (1820-90) og Marie Luise Elwine Contag (1823-1902): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Krause:1861!!
        • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med offiseren Jørgen v. Schow (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth Stampe Christensen, hvis mor, Elisabeth Stampe, var en datter av presten til Hammer i Aalborg stift: se WIBERG-net «Hammer») Henrich Jensen STAMPE og Elsebeth Jacobsdatter Mumme), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. Altså var denne Elisabeth STAMPES bror, Jens Henriksen Stampe (1672 Flade prestegård-1733), i ekteskap med Christiane Amalie Frantzdatter Thestrup (1693 Nakskov-1735 Voerbjerggård) far til bl.a. statsminister Henrik Stampe, hvis svigerfar var Herman Lengerken Kløcker; og hans hustru var en datter av Frands OLUFSEN THESTRUP (1653 Dalby-1735 Aalborg) (~ 2° i 1698 med Magdalene Cosmusdatter Bornemann), biskop i Aalborg, og 1. hustru (~ 1682) Else Hansdatter Mule (1658 Odense-1697). Og biskop THESTRUPS bror, Rasmus Olufsen Thestrup (1648-1685 i Mesinge), 1671 sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1651 Gislev, Gudme herred, Svendsborg-), datter av Broder Brodersen RIISBRICH (ca. 1611 Nørre Haksted sogn-1674 Ellested, Gislev sogn, Gudme herred, Svendborg amt), 1639 kapellan i Snøde, 1642 prest i Gislev, og Maren (Marie) Jespersdatter Stampe (1610-94 Gislev), hvis brorsønn var den nettopp omtalte mag. Henrik Jensen Stampe (1639-1711), som ble gift med Else Jacobsdatter Mumme (1651 Viborg amt-92 Hammer prestegård)! Frands og Rasmus THESTRUPS foreldre var Ole Rasmussen Thestrup (1613 Aarhus-73 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, og (~ 1642 i Viborg) Marg. Kirstine Moth (1612 Flensburg-1681), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensburg-70 Kbh.), var kong Frederik IIIs livlege, og som i 1641 ble gift med Ida Dorothea Burenius (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, da jo hennes datter, Sophie Amalie 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1676) samt Schønweide og Rixdorf (1682), fra ca. 1672 sto i et barnerikt forhold (se Gyldenløve!) til kong Christian V av Danmark og Norge (1646 Duborg slott, Flensburg-99 Kbh.s slott), fra 1670 konge. Og Rasmus THESTRUPS enke, Sille Riisbrich, ble i 1686 i Mesinge gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[81?]), som var en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann. (Til orientering: For den leser, som kanskje har latt seg lede av ovennevnte Finn Holbeks lenke til Søren Jørgensen Schou [ca. 1705 Holbæk-49 sst.], tollkontrollør og måler, som ble gift med Anne [Anna] Elisabeth Christensdatter [ca. 1710 Holbæk-1759 sst.], datter av rådmann [1717] i Holbæk Christen Christensen [1675 Holbæk-1717 sst] [mor: NN!] og Elisabeth Henriksdatter Stampe, hvis mor var født Mumme, er det altså slik, at Finn Holbak bare nevner sønnen Christen Schow [Schou] [1738 Holbæk-1806 Kbh.], som ble gift med Cathrine Marie Johansdatter Suhr [1754 Kbh.-1824 Gunderupgård], hvis mor var Anna Dorothea Hansdatter Aagaard, men altså utelater den ca. et år yngre sønn Jørgen Schow [født ca. 1739 i Holbæk og død i 1862], oberst ~ 1771 med Anne Sophie v. Scheel [så se derfor også denne nettsiden - som - på den annen side - utelater fru SCHOWS foreldre, hvilket jo betyr lite i nærværende sammenhengs oppklarende STAMTAVLE). Og med dette in mente kan følgende genealogi tilføyes: Cathrine Marie SUHRS farfar, prosten Bernt Frederik Suhr (~ Christine Hornemann), var en bror av Anne Suhr (1679-1706), som i 1700 ble gift med Gregers Hansen Zimmer (1666-1720), sogneprest i Nykjøbing Falster (mor: Birte Gregersdatter Humble), hvis datter av dette hans 2. ekteskap, Katharina Abigael Zimmer, ble mor til den kjente generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell); og som 1. gang hadde vært gift fra 1692 med Anne Cathrine Brandt (ca. 1679 Nyk.F.-1699), datter av Frederik NICOLAISEN BRANDT, sogneprest i Nykjøbing Falster (etterfulgt av svigersønnen) og ingen andre, enn Anne Brodersdatter Riisbrich (1642 Gislev sogn-87), som ikke bare var en søster av ovennevnte Sille Riisbrich (~ 1° Thestrup og ~ 2° Krag, enkemann etter Catharina Magdalene Scheel), men også av Birgitte Brodersdatter Riisbrich (ca. 1652 Gislev, Gudme—99 sst.) ~ 1682 rektor i Faaborg, senere sogneprest Jens Madsen Faber), som 1. gang hadde vært gift med Jens Rasmussen fra Bogense (+ 1681 Gislev), 1678 sogneprest til Gislev og Ellested, hvis datter, Mette Margrethe Jensdatter, ble gift med Johannes Christopher Andreæ (1655-1720), prest til Kappel i Schleswig, hvis 1. hustru var NN Langemach (se Jens Kirchhoffs «Stammfolge Langemake aus Kiel», s. 3 [av 6 nettsider] under IV.7.; - se også Wiberg-net «Svindinge» under Anders Madsen Lerche, 1676 sogneprest til Svindinge, hvis hustru, Ida Margrethe Bremer [~ 2° 1. manns etterfølger Andreas Pedersen Zeuthen], var en datter av NN BREMER og «Marie Hedvig … (sstr. t. 1. hustru til Johannes Christopher Andreæ, P. i Kappel i Slesvig)»), datter av Johann LANGEMACH og dennes 2. hustru Anna Wessling og altså en søster av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) ~ Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift etter kgl. bev. til vielse i hjemmet i Kbh. av 19. des. 1663 med ovennevnte gartner og vollmester Joachim SCHEEL! Og denne Joachim SCHEELS eldre bror var altså Hans Scheel, som i ekteskap med Else Hartmann ble far til ovennevnte, tidlig avdøde fru Krag, hvis ektemann ble gift 2. gang med Sille Riisbrich, enke etter Rasmus Thestrup! Altså (for å oppsummere denne megetsigende genealogi samt tilføye en WIBERG-referanse og en viktig GENi-nettside): NN Langemach ~ Johannes Christoph Andreae (Andreæ) fra Quedlingburg (+ 1720), immatr. Kiel 25. aug. 1675, prest i Kappeln 1680, som ble ~ 2. gang med Metta Margarethe Faber, datter av Jens MADSEN FABER, prest til Gislev (se WIBERG-net «Gislev» ), og Birgitte Brodersdatter Riisbrigh (Riisbrich)!! (Her kan også nevnes, at ovennevnte Katharina Abigael ZIMMERS farbror, Christoffer Zimmer [1705-65], sogneprest til Dannemarre og Tillitze på Lolland 1736-65, ble gift 1. gang i 1737 med Christine Margrethe Brabrand [1717-47], hvis sønn, Gregers Zimmer [1739-73], sogneprest til Vetterslev, ble gift med prestedatteren Ingeborg Marie Valentinsdatter Tryde [mor: Else Cathrine Plum], hvis eldste sønn, Christoffer Zimmer [1767-1817], urtekremmer, siden grosserer, ble gift med Ulrica Eleonora Bang (1774-1851 Holbæk), datter av presten Peder SCHWANE NIELSEN BANG, hvis mor var Ulrica Eleonore Pedersdatter Schwane; og den nesteldste sønnen, Conrad Zimmer [1769-1827], 1799 prest i Sunds sogn, 1827 til Veggerby og Bidslev i Aalborg amt, ble gift med Elisabeth Marie Nielsen [1744-1852 Aalborg], mor til mange barn og datter av stutmester i Frederiksborg Nicolai NIELSEN og Frederikke Henriette Wagrien, som var en utenomekteskapelig datter av hertug Friedrich Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön og Sophie Agnes Olearius: se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), den avsluttende v. AICHELBERG-genealogi dér.) Men se først og fremst i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten - altså straks ETTER denne liste under «REFERANSER», hvor Finn Holbeks mangelfulle/uriktige genealogi i visse sammenhenger er et av hovedtemaene, nemlig i utgangspunktet i sin tilknytning til duellantene Joachim Ernst Scheel og Frantz Rantzau (+ 1702 i MANTUA), men også til ekteskapet mellom Erik Wind Storgaard og (~ 1737) Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1717-); óg (!) til Erik WIND STORGAARDS høyst sannsynlige halvsøster, Abigael Marie Dorothea Müller (ca. 1716-), som ble gift 1. gang i 1733 med Johann Bennick (1706 Flensburg-37) og 2. gang i 1740 med Friedrich Bernt Berntsen Suhr (1710 Købelev, Lollands Nørre, Maribo [evt. født i 1708]-1767 sst.) - temmelig sikkert en sønn av nettopp ovennevnte Bernt Frederik SUHR (15. august 1677 Ålholm-16. mars 1746 KØBELEV, Lolland) og Christine Hornemann (1690 Næstved-1741 Købelev, Lolland), hvis mor var Christine Diderichsdatter Braes! - Vel: 8 barn, hvorav:
          • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen (jfr. baroniets tilblivelse i Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe: se norsk Wikipedia «Christian Henrik Hoff-Rosencrone»!
          • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 Dresden-91 sst.) og en bror av Burchard v. Bülow (1770-1847), mecklenburg-schwerinsk justiskansellidirektør, og grevinne Marianne v. Bassewitz (1782-1836) av huset Prebberede! Hos Kneschke får man en god fremstilling av grevene v. Bassewitz’ genealogi - uten «tilfeldige» utelatelser (graf Polier utelater Joachim Otto [Adolph] Graf v. BASSEWITZ [1717-91] og Finn Holbek utelater Dominicus von Lützows DATTER, Marie Elisabeth v. Lützow [1722-94], som som enke etter Heinrich v. Dorne , ble gift med Joachim Otto [Adolph] greve v. Bülows bror, Karl [Carl] Friedrich greve v. Bülow [1720 Prebberede-Schwerin 1783], hertugelig mecklenburgsk premierminister)! Ikke overraskende - eller som en megetsigende forklaring på Holbeks og Poliers mangelfulle genealogi? - var Marie Elis. v. LÜTZOWS mor Margarethe Elisabeth v. Bülow (ca. 1692-ca. 1771), en datter av Cuno Hans v. BÜLOW til Gulzow og Tessin og Dorothea Augusta v. Lüneburg (ca. 1660-ca. 1727), en datter av Friedrich v. LÜNEBURG (1621-86) (og Anna Gertrud v. Feuerschütz [1624-83]), som var en sønn av hertug August I av Braunschweig-Lüneburg og Ilse Schmiedichen (1572-1650)! Og videre ble Marie Elisabeth v. LÜTZOW mor til BERNHARD Friedrich Graf v. Bülow (1756-1816), geheimeråd og geheimeregjeringsråd, som den 14. mai 1783 ble gift med Charlotte Marie v. Koppelow (1764-1802), og da synes det ikke urimelig å anta, at bruden dog nylig hadde blitt MOR til nettopp Marianne grevinne Bassewitz (1782-1836), som ble gift med Burchard Hartwig Friedrich Gideon v. Bülow (1770-1847), MECKLENBURG-SCHWERINSK JUSTISKANSELLIDIREKTØR? Ikke minst fordi Marianne grevinne (!) BASSEWITZ av huset Prebberedes eldste sønn var Bernhard v. Bülow (1806-1905), som ble gift med Dorothea Pfahl (1826-1905), som fikk mange barn. (Marianne BASSEWITZ’ yngste sønn, Wilhelm v. Bassewitz, ble gift 1. gang med Alexandrine Freiin v. Maltzahn [1831-1913], en datter av Nicolaus Friedrich riksfriherre v. MALTZAHN til Wartensberg og Penzlin [1783 Werder ved Penzlin-1864 Rothenmoor] [hvis mor var Johanna Katharina grevinne v. Luckner og hvis 2. hustru var Ida Betty Sophie v. Stralendorff gen. von Kohlhans {1817 Rostock-63 sst.}] og 1. hustru Friederike [Friederique] Sofie Anna Elisabeth Helmine v. Dewitz [1786-1833]!) Forøvrig ble Charlotte Marie v. KOPPELOW (1764-1802) (mor: Auguste Elisabeth Marie v. Witzendorff [1741-65]) gjennom sin sønn, Friedrich Werner Ludwig v. Bassewitz (1788-1863), som ble gift i 1818 med Auguste v. Schlippenbach (1796-1883), en av Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd v. Amsbergs (1926-2002) ANER! Og fra Claus v. AMSBERG og den nå frivilllig avgåtte dronning Beatrix av Nederland nedstammer det nåværende nederlandske kongehus!
        • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), datter av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth REIMERS! Fru SCHEELS søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel (6. feb. 1752 Uetersen-16. des. 1798 Augustenborg), ble gift med ovennevnte lege, frimureren Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824 Slesvig) (~ 2° Christine Marg. Johanne Petri [1784 Slesvig-1819 sst.]): se (selv om dette godt dokumenterte svogerskap ikke kommer frem på den her brukte og typisk nok anonyme GENi-skribentens nettsider), se altså i utgangspunktet denne GENi-nettside «Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel» ~ SUADICANI! Da den rette eller fulle sammenheng så sjelden kommer frem i litteraturen, ei heller på nettet, kan noen av opplysningene fra ovennevnte genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogy» også gjentas her: Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813), generalløytnant og stamfar til grevene v. Moltke til Nør. I ekteskap (~ 1762 på Farenstedgård) med Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden) ble han far til bl.a. komtesse Friderica Sophia Moltke (1764 Nøer-1822 Helmstorf), stifter av fideikommisset Helmstorf og gift i 1782 på Nøer med kammerherre, domherre i Lübeck, Christoph von Buchwald til Helmstorf (1751-1828 Lübeck), sønn av konferens- og landråd Detlev v. BUCHWALD til Helmstorf, Neudorf samt Gr.-Nordsee og Magdalene Lucie Blome; og til greve Adam Gottlob Detlev v. Moltke til Nör mm. (1765 Odense-1843 Lübeck), som «blev en begejstret tilhænger af den franske revolution og modstander af adel og majorater, o. 1790 derfor af bedstefaderen udelukket fra arvefølgen til grevskabet Bregentved, lod i sin seglstampe de tre fugle erstatte med tre jakobinske frygerhuer og kaldte sig citoyen Moltke, efter 1792 digter og forfatter, knyttet til den Klopstockske kreds og til tidens lærde, bl.a. Wilhelm Humboldt, Georg Zöega, Friedrich Perthes og B.G. Niebuhr, …» (Holstein/DAA:1991-93, s. 719; de fete, røde typer i sitatet er ved lokalhistoriewiki.no-skribenten)! Han ble gift 3 ganger og de to første gangene med to søstre, nemlig ~ 1° o. 1796 på Helmstorf med Charlotte Auguste Wibel von Wibelsheim (1722 Kiel-1800 Helmstorf), datter av preussisk major, storfyrstelig landstallmester Friedrich Peter Anton WIBEL (adelspatent 1780) von WIBELSHEIM (1735-96) til Marutendorf samt Blockshagen og Elsabe Magdalena Otte (1751-81), datter av Friedrich Wilhelm OTTE til Bienebek (1715-66), borgermester i Eckernförde, kancelliråd (~ 2° Edel Augusta Türck von Türckenstein [+ 1799]) og 1. hustru (~ 1748) Dorothea Charlotte von Reventlow (1731-63), som også var mor til Margaretha Dorothea Otte (1749-67), som i 1765 ble gift med Niels Bertelsen Ryberg (1725-1804), etatsråd, storkjøpmann i Kbh., hvis sønn, Johan Christian Ryberg til Frederiksgave (1769 Kbh.-1838 Odense), ble gift med Engelke Charlotte Falbe (1771-1846), datter av Ferdinand (Frederik) Vilhelm FALBE (1745-1814) og (~ 1768) Frederica Elisabeth Claes(s)en (1748 Helsingør-1817 Kbh.), datter av Andreas CLAESEN og Charlotte Sophia van Deurs, en datter av Arent van DEURS og (~ 1712) Frederikke Elisabet Giese! – Landstallmesteren var altså en sønn av Johann Ludwig Wibel (1696-1743), overinspektør på Breitenburg (~ 1° i barnløst ekteskap med Maria Pistorius, en datter av grevelig hohenlohe-weikersheimsk kansellidirektør Georg Tobias PISTORIUS [1666 Ullstadt-1745 Weikersheim], jurist og historiker (også kjent under navnet Veronus Franck von Steigerwald) og 2. hustru Wilhelmine Charlotte Marie Bierling (ikke «Biesling», slik dessverre Louis Bobé skriver hennes navn i en artikkel om slekten Wibel v. W. av 1895), datter (jfr. GENMAG «Prof. Dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING [20.03. 1676 Magdeburg-25.071728 Rinteln] , hvis hustru, Anna Christina Sophia Eggerding [«Kinder nicht bekannt»!], var en datter av Kaspar Theophil BIERLING fra Leipzig og [~ 1674 i Magdeburg] Sabina Elisabeth LEYSER: jfr. LEYSER-genealogi i litteraturlisten, både den nærværende her nedenfor under Larsen:1965, det 15. NB, og til Krag (utdypende artikkel) under Volkart:1970-82, det 7. NB! - altså allikevel en DATTER av dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln): se også både tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm Bierling» (!) og (for WIBEL) ZEDLER-LEXIKON. Og overinspektøren på Breitenburgs eldste sønn, Georg Friedrich Wibel (1727 Breitenburg-70 Glückstadt), som var regjeringsadvokat i Glückstadt, syndicus og klosterskriver i Uetersen, ble i Itzehoe i 1757 gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), en datter av Conrad Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten! Og sønn av NN! Av flere barn skal hér nevnes disse to: 1) Maria Wilhelmine Elsabe Wibel (1759-98), som i 1780 ble gift med Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), etatsråd, som 1783 ble livlege hos hertug Fr. Ch. av Augustenborg (1765-1814) (hvis mor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Plön og hvis hustru [~ 1786] var Louise Augusta prinsesse av Danmark [1771-1843], offisielt datter av kong Christian VII og Caroline Mathilde, den engelskfødte dronning av Danmark, som egentlig ble mor ved livlegen Struensee. Og selv ble antagelig hertuginne Louise Augusta, «La petite Struensee», mor til sine barn ved nettopp SUADICANI!) – I 1801 ble Suadicani livlege hos landgreve Carl av Hessen-Kassel; i likhet med ham var han FRIMURER, og han var fysicus for Slesvig by og Gottorp amt (se DBL «Carl Ferdinand Suadicani»; se dessuten FREIMAURER-WIKI «Carl Ferdinand Suadicani». Se også om dattersønnen i tysk Wikipedia «Victor Hensen». Og 2) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760-1837), som i 1783 ble gift med nettopp kammerherre, oberstløytnant Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow), hvis sønn, Ludvig Nicolaus SCHEELE (1796-1874), ble dansk utenriksminister 1854-57: se nedenfor snart!! (Dessuten ble helsøsteren - da altså farens 1. hustru Maria Pistorius ikke fikk barn! - Maria Martha Wibel [29. des. 1728 Breitenburg-11. okt. 1786 Kiel], gift med Leopold August Cirsovius [1706 Ahrensbök-1770 Kiel] , landsyndicus og enkemann etter [~ 1643] Dorothea Friederike Stammetz [1708-55]!) Men først må nevnes et merkelig tilbud - beskrevet i Scheel:2011, s. 8:2: «B.F.S. fikk tilbud fra fyrst Heinrich [XI Reuss, Graf und Herr von Plauen, Herr von Greuz, Kranichfeld, Gera, Schleiz und Lobenstein {1722-1800}], herre til Plauen, om å følge med ham på reiser. B.F.S. begav seg derfor i 1778 til Leipzig til fyrsten og oppholdt seg hos ham i Tyskland, samt tilbrakte den følgende vinter i Berlin. Det ble intet av den bestemte reise, og B.F.S. forlot fyrsten i 1779 [!] og reiste til Kbh. for å søke om tillatelse til å gå inn i den preussiske arme, hvor hans bror, generalmajor Heinrich Otto S. oppholdt seg. Da han kom til Kbh. endte imidlertid den bayerske arvefølgekrig, og han oppgav sin plan. / Efter farbrorens (Hans Jacob Scheel) død i 1774 viste det seg at arven efter generalløytnant Rappe til B.F.S. og hans søsken var gått tapt. Efter noen år var kongen så nådig å gi søsknene erstatning [!] for tapet med en årlig livrente, og B.F.S. fikk for sin del sivil ansettelse, da han i 1782 overtok embedet som tollforvalter i Segeberg og tok bolig i Itzehoe.» Denne Heinrich XI Ä. Linie REUSS’ mor, Sophia Charlotte Gräfin v. Bothmer (Haag 1697-1748), var en datter av Johann Caspar Graf v. BOTHMER (~ 1° 1684 på Herrenhausen [!] med S. E. von der Asseburg!) og 2. hustru (~ 1696) Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, enke etter Ernst Dietrich greve v. Taube); og hans besteforeldre var Julius August FRIHERRE v. Bothmer (1620 Lauenbrück-1703) og 2. hustru Margrethe Eleonore v. Petersdorf. Og denne friherre v. BOTHMER hadde blitt gift 1. gang i 1650 med Gertrud v. Schulte, datter av Caspar v. SCHULTE og Mette v. der Kuhla, hvis farbror, Benedict v. der Kuhla ~ Hedwig v. Issendorf(f): se Krag på Jylland (slekt)!! Og interessant er det også videre, at ovennevnte grevinne Sophie Charlotte v. BOTHMER ble gift 2. gang i 1723 med Georg Wilhelm 1717 Graf zu Erbach-Erbach, Herr zu Breuberg, Radeburg og Rödern (1686-1757), hvis datter, Sophie Christine C. F. Erdmuthe Gräfin zu Erbach-Erbach (1725-95), ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich Fürst von Nassau-Saarbrücken (1718-68), hvis datter, prinsesse Anna Carolina av Nassau-Saarbrücken (1751-1824), ble gift 1. gang i barnløst ekteskap med Friedrich Heinrich Wilhelm 1766 hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1747-79) og 2. gang i 1782 (også uten barn) med Friedrich Karl Ferdinand hertug av Braunschweig-Lüneburg (1729-1809), fyrste til Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern; og 2. gang ble Georg Wilhelm Graf zu ERBACH-ERBACH gift i 1753 med Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild-und Rheingräfin (1731-95), datter av grev Carl Walrad Wilhelm zu SALM i Grumbach og mor til Franz 1757 Graf zu Erbach-Erbach und Limpurg, Herr zu Breuberg (1754-1823), hannoveransk og bayersk gen.ltn. av kavalleriet, som med sin 1. hustru, grevinne Charlotte Luise Polyxena av Leiningen-Dagsburg (1755-85), ble far til bl.a. Luise grevinne von Erbach-Erbach (1781-1830), som ble gift i 1797 med Friedrich Christoph Graf v. Degenfeld-Schonburg (1769-1848) - hvis datter, Pauline grevinne v. Degenfeld-Schonburg (av linjen Ramholz) (1803-61), ble gift med Ludwig Joseph Graf zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1784-1857)!! Og denne Charlotte Luise Polyxena av LEININGENS bror, fyrst Emich Karl av Leiningen (1763-1814), ble 1. gang gift med grevinne Sophie Henriette av Reuß zu Ebersdorf og 2. gang med prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld, som med sin 2. ektemann, William IV (1765-1837), King of the United Kingdom of Great Britain and Ireland and King of Hanover 1830-37, ble mor til Queen Victoria!! Hvis halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen (1807-72), ble gift i 1828 med Ernst I prins av Hohenlohe-Langenburg (1794-1860): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, diverse NB’er, særlig det 12. NB!! Dér står oppført Fürst Clodwig Carl Viktor v. Hohenlohe-Schillingsfürst, Prinz von Ratibor und Corvey (1829-1901) (~ prinsesse Marie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg [1829 St. Petersburg-97 Berlin) og hans brødre, sønner av Franz 5. Fst. zu HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST (1787-Corvey 14. jan. 1841) og prinsesse Caroline Friederike Constanze av Hohenlohe-Langenburg (1792 Langenburg-1847 Rauden), som var en SØSTER av Ernst Christian Carl 1825 4. Fürst zu Hohenlohe-Langenburg (1794 Langenburg-1860 Baden-Baden), som ble gift i London på Kensington Palace den 18. feb. 1828 med ovennevnte Feodora Pzn. zu Leiningen (Amorbach 1807-Baden-Baden 72), stammor for fyrstene til HOHENLOHE-LANGENBURG og mor til de to døtre som ble gift, prinsesse Feodora i 1858 med Georg II 1866 hertug av Sachsen-Meiningen (1826 Meiningen-25. juni 1914 Bad Wildungen) kalt «Theaterherzog» (mor: prinsesse Marie Friederike av Hessen-Kassel [1804-88]!) i dennes 2. ekteskap (av 3), og prinsesse Adelheid av Hohenlohe-Langenburg (1835 Langenburg-25. jan. 1900), som ble gift den 11. sept. 1856 på Langenburg med SCHELE av SCHELENBURG-ætlingen (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis) hertug Friedrich Christian August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829-Wiesbaden 1880), hvis datter, Auguste Victoria prinsesse av S.-H.-S.-Augustenburg (1858-1921), ble gift i 1881 med Wilhelm II tysk keiser og konge av Prøyssen i dennes 1. ekteskap! Denne v. BOTHMER-genealogi osv. er også - av diverse gode grunner - gjengitt i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under det 5. NB, ikke minst fordi OVENNEVNTE Heinrich XI REUSS bl.a. var svigerfar til Friedrich Ludwig Carl Christian Graf zu Castell-Rüdenhausen; se også RANTZAU/CASTELL-genealogi sst. under det 3. NB!!
          • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster (Sankt Hans Kloster) i Slesvig.
          • Ludvig Nicolaus von Scheele (1796–1874), 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), datter av plantasjeeier Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk oprinnelse, hvis mor, Kareta, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811: se mere om den opprinnelig franske slekt Marcoe her nedenfor i stamtavlen under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86 )», det 4. NB! SCHEELES svoger var den kgl. livlege, konferanseråd Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.), som i 1818 i Kbh. hadde inngått sitt tredje og endelige ekteskap med Jane Marcoe (1781 St. Croix-1865 Kbh.), hvis mor også var Fatera!
            • Ludwig Ferdinand August v. Scheele (1833-1903) (~) Frederikke Emilie Bruun (16. des. 1851 Kongens Nytorv, Kbh.-24. okt. 1914 Kbh.)! 6 barn, hvorav:
              • Betty Dagmar Luise Bruun (1873 Kbh.-1934) ~ Charles Frederik Agner Nicolas Bodenhoff, enkemann etter Maja Ida Antonie Nathalia Rheinlænder (1854-1912).
            • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff» (1811-19. april 1864 Dybbøl, Nybøl, Sønderborg), sønn av Andreas Hartvig Berthold Friedrich v. BERNSTORFF til Grunhoff etc. (1763-1837 Schleswig) og (~ 1805) Hedevig Sophia v. Sperling (1778 Schleswig-1848). Denne A. H. B. F. v. BERNSTORFFS foreldre var Barthold Friedrich v. Bernstorff til Scharbow (1730-75) (~ 2° i 1768 med Christine Wilhelmine v. Barner!) og 1. hustru Margrethe Elisabeth v. Sperling! Relasjonen til Christine Wilhelmine v. BARNER (1749 Bülow-Schleswig 1805) kan utledes videre hér på denne Finn Holbeks nettside! Hun var altså en datter av den 5 ganger gifte mecklenburgske landråd og danske konferanseråd Magnus Friedrich v. BARNER til Bülow osv. (1723 Bülow, Mecklenburg-Vorpommern-92 Sternberg) og 2. hustru (~ 1744) Sophie Henriette v. Maltzahn (1723-48), og selv ble hun gift 2. gang i 1781 med Joachim Ulrich v. Sperling (1741-91), enkemann etter (~ 1769) Anna Catharine Revenfeld (1753 Husum-78 Schleswig). I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 - diverse NB’er - finnes mye mere v. BARNER-genealogi! Ikke minst om diverse adelshistorisk ytterst interessante personer utelatt i Danmarks Adels Aarbog og hos Finn Holbek på dennes ikke akkurat oppdaterte nettsider!
        • Hans Ulrich Moritz v. Scheel (1751-1832), 1811 virkelig kommandant over Kronborg festning, nov. 1813 interimistisk ansatt som kommandant over København og Christianshavns festning, men da freden var kommet i mars 1814 fikk han tillatelse til å vende tilbake i sin faste post som kommandant over Kronborg, i hvilken han fungerte til 1829, da han på grunn av «alder og svagelighed allernådigst entledigedes» og fikk gå av som generalløytnant.
      • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN/BRÜGMAND) (1677-1736) til Ulriksholm og Østergård på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), «offisielt» en brordatter av Christian GYLDENLØVES andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754), altså ifølge den svært problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog (som NEPPE er riktig på dette punkt). Se nemlig lenke her nedenfor i litteraturlisten under Scheel:2017 = Axel SCHEELS spissartikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt)). Se dessuten i litteraturlisten her nedenfor under Norberg:2003, både hovedteksten og det 1. NB, om Margrethe Vilhelmine v. Bülow født Brügmann, en HELSØSTER av fru Scheel! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel skriver på s. 140f i «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» av 1948: «Det er vanskelig nå å gjöre seg opp noen mening om hvorledes det gikk så helt galt med H. J. Scheels ökonomi. Foruten å ha destillert 30 000 arvede riksdaler etterlot han seg en udekket gjeld på 13675 rdl., tils. i nåtidens [1948] pengeverdi minst 1/2 million kroner. //// Også Scheels svoger Römelings ökonomiske forhold var derangerte. / Skulle det være en felles særlig årsak for all denne ökonomiske elendighet? En spekulasjon? Eller skulle grunnen simpelthen være den luksuriöse levemåte, som preget embedsstanden i det 18. årh. og som medförte at dens dödsboer så ofte var fallit? Noen skjönnsom ökonom kan Hans Jacob Scheel i allfall ikke ha vært, men uttrykksmåten i hans brev av 28 desbr. 1773, tre-fire uker för hans död, tyder på at misèren skyldtes en enkelt [!] begivenhet. / [S. 141:] Etter sin manns død dro hans enke Catharine Christine Scheel [navnet egentlig ikke kursivert, men understreket] tilbake til sin fedrene ö til Fyn, hvor hun bosatte seg i Nyborg, ikke langt fra Ulriksholm, sammen med sin eldste datter den ugifte Benedicte Dorothea, födt 28 juli 1747 i Oslo. Her levet hun under vanskelige kår. // Fru Catharine Christine Scheel döde i Nyborg den 27. mars 1800 av ‘slagflod’. / Datteren Bendicte Dorothea Scheel [eg. understr.] fortsatte å bo i Nyborg, hvor hun fra 1801 til 1815 bodde sammen med sin aldrende fetter Friederich Gotsche Cicignon født 1748. Denne var sönn av den foran omhandlede stiftamtmann i Bergen U. F. Cicignon [se norsk Wikipedia «Ulrik Frederik de Cicignon»]. Friederich Gotsche C. var kammerherre og avskjediget kaptein og döde 1815 som slekten Cicignons siste mann. Cicignon var en gammel luxemburgs-lothringsk adelsslekt, som kom til Danmark i 1651 og oppnådde rangadel og höye embedsstillinger i tvillingrikene. Kammerherre Cicignons farfar var generalmajor Frederik Christopher C., som döde 1719 og var gift med Karen Hausmann eldste datter av generallöytnant Hausmann» og Karen Toller. Fru C. C. SCHEEL født - og av denne grunn er hennes barn tilføyet bokstaven B foran deres navn - BRÜGMANS gifte sønner, ja, disse er i det følgende endatil markert med en rød B og det røde skilletegnet kolon (:) foran navnet (slik):
        • B: Hans Heinrich (Hendrich) Scheel (1746–1813), 1778-87 eide og drev han Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt 1790, prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss, eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), datter av Jens CLAUSEN SCHOW (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams!
          • Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). (Finn Holbek presterer å gjøre ham til eier av sin farfars Frogner [men denne egentlige eier nevner han IKKE som eier av Frogner, ei heller som fortifikasjonssjef i Norge]: se atter en av denne genealogs kunnskapsløse og villedende nettsider presentert og omtalt i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 4. NB! - Eller er dette enda verre - nemlig slik, at Finn Holbek bevisst ignorerer sannheten? Så kan det forresten være en smakssak hva som er verst: en ofte uvitende genealog, som masseproduserer nettsider, hovedsaklig basert på Danmarks Adels Aarbogs tavler, og uten altfor stor evne til å stille kritiske spørsmål til flere feil i disse; eller en mann som nok kjenner sannheten - men som av en eller annen grunn foretrekker enten å fortie - eller endog å fordreie denne bevisst? Det synes å måtte gjelde et enten-eller her!) Gift i 1804 i København med Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788-1855), datter av prokurator Christian HØGH SANDBERG (1757-) og boktrykkerdatteren Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege). (Hennes mor, Rebecca Buch, ble gift 2. gang med boktrykker og forlegger Johan Rudolph Thiele: se DBL «Johan Rudolph Thiele».) 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre:
            • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondltn. a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (1806 Roen i Eger-1880), datter av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amalie Omsted, datter av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter v. Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
            • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87). Gift med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, og fra hvem bl.a. den dyktige genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbrednedstammet. NB: Se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Hanne Sophie (Hanna Sofienil) Orning (1791 Eid, Sogn og Fjordane-1837 Bergen)», som nemlig ble gift med Hieronymus Christian (1801 Rakkestad i Østfold-), en yngre bror av Th. Joachim CHRISTIAN. Disse brødres besteforeldre var Joachim Christian (+ 1809) og Catharina Muhl (født i Putsee [antagelig = Püttsee på Fehmarn/Femern], Schleswig-Holstein og død ca. 1810 i Fredrikstad i Norge)!!
              • Hans Jacob Hermann Scheel (1830-1902) (hvis yngre bror var skipskaptein i Norge Severin Kristian Løvenskjold Scheel [1832-], som ble gift med Henriette Andrea Hansen født den 30. nov. 1840); gift den 27. nov. 1857 med Ottilie Gustava Olsen (3. sept. 1831-1919): se Scheel:1870 i SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 41. 8 barn, hvorav det eldste var:
                • Elisabeth Scheel (4. aug. 1858-); gift med Axel Ivar Lyche (1855-1914), bokhandler, fra 1886 eier av avisen Buskerud Blad
                • Albert Sophus Marius Scheel (Drammen 1868-1929), apoteker, Scheel:2011, kap. 11, s. 11.3: «Det var gjennom Scheels farmasøytiske fabrikk, Stella, at likøren som senere skulle bli «St. Hallvard» så dagens lys. Folketellingen for Kristiania 1923 finner ham ugift i Eckersberggt. 8.»
                • Wilhelm Fredrik Scheel (1870-1922), litograf og reprodusør. «I 1897 startet han landets første «Kliche- og elektrogalvanoplastik-anstalt» i Kristiania, Wilh. Scheel & Co.»
            • Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen (Nørregaard ved Rødby 1828-86 Karise), datter av forpakter Niels Madsen FRIDERICHSEN og Henriette Jensine Dall. Sønnen Axel Wilhelm Scheel (1864-1950), admiral (og livslang venn av kong Haakon VII), ble gift med Carmélite Delinois, hvis sønnesønn, Peter Michael Linois de Scheel (mor: Hélen Suenson), ble gift i New York med prinsesse Antoinette Reuß (se G3 [prins Heinrich III REUSS, hvis datter og eldste barn:]/H1 under «Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz – Prinzen und Prinzessinnen Reuß»), datter av prins Heinrich III REUSS (1919 Breslau-1993 Wien) og 1. hustru (~ 1944) Franziska Freiin Mayr von Melnhof (mor: prinsesse Marie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey. Og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. og 14. NB!!
          • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, datter av Iver (Alexandersen) HESSELBERG (1757-89) fra Larvik og Christine Gidske Røer (24. okt. 1764 Næskilen-1854 Kra.) (~ 12. feb. 1794 med megler Bendix Heide Kloed; ~ 8. mars 1805 på Bragernes med Lars Christian Lassen Hüberts (18. juni 1775-), megler i Drammen og/eller i Moss). Ifølge Trond HØYS GENi-nettside av 30. april 2022 (besøkt den 22. mars 2024) var Iver HESSELBERG født «ca. 1760» i Larvik og gift med Christine «Roer», hvis datter, som ble gift i 1809, er ukjent for Høy. Men hans nettside - med tilknyttede sider - rommer mange interessante opplysninger om de Hesselbergs - og er av denne grunn vist til hér. Høy kjenner også Christine «Roers» 2. ektemann Bendix Heide Kloed, men ikke den 3., Lars Ch. Lassen Hüberts; - og IKKE hennes foreldre, nemlig Anders LARSEN RØER (1721-95), skipsreder i Arendal, og Sophie Cath. Meidell (1741-1812), datter av Søren MEIDELL (mor: Anna Borse, hvis farbror, Halvor Borse, ble gift i 1675 med Marg. Lobes, hvis datter Inger Borse ~ Herman Leopoldus Løvenskiold, som ble gift 2. gang med Kirsten Søfrensdatter Brinck: se Løvenskiold) og Sophie Qvislin (~ 2. gang [uten barn] med Henr. Arn. Thaulow), datter av Abraham QVISLIN og Susanne Vivike Morland!
            • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift med byråsjef Christian August Krebs (1808-92), sønn av krigshelten Andreas Samuel Krebs.
            • Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–1874); se også slekten Egeberg, men da fortrinnsvis «Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 21:04». Deres sønn, kabinettskammerherre Ferdinand Julian EGEBERGS sønnedatter, Lucy Egeberg, ble i 1928 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness, hvis slekt omtales her nedenfor under omtale av minister (sendemann) Arne SCHEELS svigersønn, Lauritz Grønvold, hvis mor var en Klaveness.
              • Einar Westye Egeberg (1851-1940): se slekten Egeberg.
            • Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sogneprest Andreas Schaft Egeberg (1807-97): se slekten Egeberg. Se også norsk Wikipedia «Egeberg (slekt fra Sjælland)»!!
            • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848). Gift med lege Christian Frederik Knudtzon (1807–1859): se slekten Knudtzon.
              • Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), som ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis søster, Susanna Sophie Siewers (1823-1921), ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel-Jarlsberg (1813-58) og døde som Norges siste baronesse. Hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845-1910), hvis bror, Johan Gottfried Conradi (1835-1919), i 1905 (!) etterfulgte kong Oscar II som LANDSSTORMESTER for det NORSKE FRIMURERI. Brødrenes far, Andreas Christian Conradi (1809-68 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer: Se litteraturlisten (del III) under Hambro:1947, de avsluttende bemerkninger om ham, CONRADI, og hans sønn, som bygget opp NORTRASHIP i London, og om hans søstersønnesønn, utenriksminister Halvdan Koht! Se dessuten følgende eldre versjon av stamtavlen CONRADI!
          • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866), datter av daværende oberstøytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se slekten Ræder.
            • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), datter av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
              • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oscar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif Høegh (som skiftet navn).
              • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole):.
              • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), datter av Fr. August ZAHN SANDBERG (1826 Fredrikstad-1901 Moss) (mor: Lovise Fredrikke Zahn, datter av bundtmaker i Fr.hald Johan Andreas ZAHN og Maren Bugge født Mørch), byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding. - Sara Leonore SCHEEL født SINDINGS brordatter, Eva Sandberg (Moss 6. juli 1887-Cha. 20. mars 1916) (datter av Christen SANDBERG [1861 Moss-1917 Jeløen] og [~ 1886] Mathilde Cathrine Reinert [Moss 1764-Jeløen 1. mai 1941]), ble gift den 31. aug. 1912 med yachtagent Viktor (ofte kalt Victor) Thorn (Fr.hald 1874-Oslo 1950), hvis datter Eva Thorn (1918-) ble gift i Stockholm i 1942 med Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av den i 1943 avdøde diplomaten Arne SCHEEL her nedenfor) i begges første og barnløse ekteskap: se mere om dette - eller disse - ekteskap og visse feilopplysninger på nettet i nærværende stamtavle her nedenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB!
                • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), datter av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                  • Christian Fredrik Scheel (27. des.1930–1. april 2022 Oslo), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturlisten). Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), datter av generaldir. i Årdal og Sunndal verk, Jean de Beau Val Michelet (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand) (mor: Gina Mustad, datter av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). •••#NB: Gina MUSTADS ektemann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle SMITH hadde flere søsken, bl.a. Erna Smith, som ble gift med Christian Døderlein Andresen Butenschøn. - Familieboken s. 13.13: «Gina har gått på Vestheim privatskole og på husmorskole samt fått mensendieckundervisning. Hun er (i motsetning til meg) et velsignet sosialt menneske som har gitt oss en stor vennekrets. / Vi ble efterhånden velsignet med tre barn, alle adoptert som spedbarn: Anne Cecilie, f. 1963, Else Christine, f. 1965, og Hans Jørgen, f. 1970.» Altså 3 levende Scheel’er, som på grunn av forstokkede, gammeldagse «regler» ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog, dog uten å ha tatt sin død av slike betydningsløse formaliteter.
                • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), datter av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES (1861-1941 Horten) (se norsk Wikipedia «Karl Friedrich Griffin Dawes», forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør i Graz. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett (var også med i slaget ved Segalstad bru). Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid og spionasje etc.); se også i litteraturlisten under Hambro:1947 - og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. - Søstrene BJELKE LUNDS bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær) og ble i 1948 adm. dir. i Norsk Rederforbund. I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-), datter av høyesterettssakfører, kaptein Søren Christian SOMMERFELT (1877-) (mor: Andrea Ragnhilda [Hilda] Prebensen fra Risør, datter av skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN og Wenche Christiane Grove: se genealogi BUTENSCHØN, selve stamtavlen, under «Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo)» (~ Erna Smith [Smith av Tvedestrand]) på nettsiden «Maktens Genealogi»!) (se også SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 37), kompanisjef ved Kongsvinger bataljon 1913-16, cand. jur. 1901, advokatfullmektig i Oslo og edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Idd og Marker 1905-07, så praktiserende o.r.sakf. i Oslo (~ 2° 1937 med Emmy Tofte Pedersen [1890 Karlstad-]) og 1. hustru (~ 1902 i Halden) Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-), datter av sorenskriver i Idd og Marker Nicolai Ludwig NICOLAYSEN (1832-1907) og Cathrine Christie (1850-1935)! Irlin SOMMERFELT var, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder, (hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen, Sigrids søster), som den 16. nov. 1940 ble gift i London med Gudrun Dorothea Martius (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat, som også var dyktig - ja, for å låne hennes eget uttrykk, én av de uunværlige flinke i London - og skrivefør. Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan Koht om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i «Atlanteren». Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten Conradi - og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship - også under Hambro:1947 - avslutningsvis (i litteraturlistens del III).
                • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
              • Signe Scheel (1860–1942), kunstmaler:! Mange av hennes vakre malerier finnes på Nasjonalgalleriet.
              • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. (Denne STEINER skrev bl.a. en bok, «Die Theosophie Des Rosenkreuzers» [«Rosenkreuzernes Teosofi»] [opprinnelig en serie foredrag holdt i München i 1907], hvor han ikke bare hevder å ha vært - i en tidligere inkarnasjon - selve grunnleggeren av Rosenkreuzer-ordenen, nei, hán har også vært både Buddha og Jesus i tidligere liv! Se også om Rosencreuzere og frimureriet i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 2. NB, og Yates:1972!!) Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
              • Valborg Scheel (1869–1952), gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).
              • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden: se slekten Geelmuyden. - Og Valborgs tvillingbror:
              • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkstedeier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne
                • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), sønn av Johan TIDEMANN SVERRE født OLSEN (1867-1935), ob.ltn., militærattaché i Paris, og 1. hustru Elna Andrea Jacobsen.
                • Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm., Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), datter av sanitetsmaj. Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring. (Sanitetsmajoren hadde en søster Hildur Morterud, som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel.) Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm SCHEEL motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjesäter ble han «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole Bøhn til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han - kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? - ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister. (Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
                • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
                  • Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert.
          • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom, storesøster av Christopher Hansen Blom (1800-1879): se slekten Blom.
            • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom: se slekten Blom.
              • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift i 1881 med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Nilsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). •••#NB: HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe Hofgaard), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967), i Norsk biografisk leksikon - nettutgaven - feilaktig kalles: «Dattersønn av Andreas Hauge (1815-92)» (han var nemlig dennes datters dattersønn). - Arne Ording er av Olav Riste blitt beskrevet som «hovedarkitekten» bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se dog mere nøyaktig (og kritisk) om dette i litteraturlisten - del III - nedenfor under Michelet:2018.
                • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese (1698 Kbh.-1771), datter av Christopher Joachim GIESE og Charlotte Amalie Liime!
                  • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen). (Se forøvrig genealogi HANSTEEN her avslutningvis i stamtavlen! Det vil også si: se DEICHMANN/HANSTEEN-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Carlquist:1951 og Isberg:1897!)
              • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fungerende byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob ROLSDORPH ANDERSEN og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
              • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
            • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke Blom, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, hovedteksten - altså i dennes FRIMURER-TILLEGG kalt «1814») og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
              • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (evt. Antonette) Augusta Aars (1809-97), datter av Jonathan Julius AARS (1783 Cha.-1850 sst.), som i 1811 tok avskjed som offiser i militæret som løytnant med overkrigskommissærs tittel og i 1814 ble kasserer og bokholder ved den alminnelige Enkekasse, senere ved Brandforsikringsvæsenet (~ 2° på Fornebo i Asker i 1823 med Kirstine Elisabeth Hofgaard, hvis mor var Mette Abigael Petersen) og 1. hustru (~ 1803) Karen Cudrio Munch, hvis mor var Karen Cudrio født Hofgaard. Hans eldre søster, Augusta Theresia Aars (1776 Cha.-1833 Laurvig), ble gift i 1796 med daværende løytnant, senere major og til slutt tollinspektør Lauritz Vagel (Wagel) (1776 Cha.-1847 Laurvig), sønn av løytnant og karakt. krigsråd Christian Vilhelm Vagel adlet 1782 med sin morfars navn Ulrichsdahl (Vagel de Ulrichsdal), «hvilket Navn han imidlertid ligesaavidt som Sønnen Lauritz nogensinde optog», for å sitere en eldre genealogi Aars! - NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av genealogen Finne-Grønn, S.H.. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine Platou (1812-43), datter av Ludvig STOUD PLATOU (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi SCHEEL(E) (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare Ingstad, som skulle bli Kohts nye mann i Berlin). S. H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite  Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode  (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år.- NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se litteraturlisten under Rode:1909! Se også litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, hovedteksten (nærmere bestemt i dennes FRIMURER-TILLEGG kalt «1814»)!
                • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter Eva Paludan-Müller ~ i 1943 med Flemming Ferdinand Tillisch.
            • Johanne Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-84): se slekten Ræder.
        • B: Fredrik Otto Scheel (se Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel, som aldri skrev seg «Skeel»), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-96), datter av Søren Andersen DEDEKAM (1745-89) (se norsk Wikipedia «Dedekam (slekt)», men for å se slektstreet: klikk på «vis», nemlig dér, hvor det opplyses «Slektstre med opphavet KUN til de mest kjente etterkommerne [vis]»), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter («Gamlemor») Ellefsen (1740-1826).
          • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss som det år han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel. (11 barn.)
            • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
          • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
          • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
        • B: Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker skanse.
        • B: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. C.F. v. GIESE var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. Giese og Charl. Am. Liime og F. C. v. GRABOW var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel! Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow, hvis søster, Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) (foreldrene var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt)! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. Grabow til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke) , oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se stamtavlen her nedenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales her nedenfor i stamtavlen under «Edele Dorothea de Scheel», datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen) og Bente Dorothea Giords! Og denne grevinne Anna Maria v. Bassewitz født v. CLAUSENHEIMS FAR var etatsråd og domherre i Hamburg Berhard Clausen, som den 10. desember 1703 ble adlet av keiser Leopold med navnet v. Claussenheimb, en sønn av Matthias Clausen (1610-75), livlege ved det schleswig-holstein-gottorpske hoff, som var en sønn av Hans Clausen, kjøpmann og kirkeverge i Kiel, og SCHELE i KIEL-ætlingen Margrethe Matzen - som også nedstammet fra kong Frederik I - som var en datter av Andreas MATZEN, borger og kjøpmann i Kiel, og Sophia Carnaria, som var en datter av Johannes CARNARIUS d.e. (1527 i Gent-Slesvig 1. okt. 1563, bare 35 år gammel), livlege hos hertug Adolf i Slesvig og nemlig Margrethe, datter av kjøpmann og rådmann i Kiel Matthias Knutzen (Knudsen) (hvis mor var Geseke FRIEDRICHS) og Ursula Schröder (1505-69), datter av kjøpmann i Kiel Jacob SCHRODER og Margareta Schele: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, både hovedteksten og det 4. NB! Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB! - A. W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), datter av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche - og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller (!) hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), datter av major Hans Sigvard ARENTZ (hvis aner: se nedenfor i litteraturlisten under Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster Karen Krog (+ 1744) var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. Holberg (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38), som ble gift med biskop i Bergen Frederik Arentz, og en bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg - og av Abel Holberg (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, en datter av Peder Nielsen Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe). Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz Boyesen Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for ingen andre, enn Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! Og 2. gang ble denne Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «v. Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene HØYERS foreldre var skipper Peter BOYSEN fra Hoyer (Høyer, 12 km fra Tønder) og Karen Moritzdatter, og •••#NB: dette ektepar var også foreldrene til HANNA BOYSEN, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der WISCH (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers - ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 (se under «Litteratur»), men utelatt i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! (Se forøvrig mere om disse Høyers i Irgens (utdypende artikkel) under «Johannes (John) Stephanus Irgens (1832 Modum-1902 California)», som var gift med Louisa Peteonelle Arentz, dog ikke av den kjente familie Arentz - men en datter av Didrik Bay Arentz og Anne Marie Fraas!) - Hans Johann Heinrich v. der WISCH hadde også en aller eldste sønn - nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) v. der Wisch, 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» ifølge DAA (om enn hún, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
          • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker, hvis nyvurdering av de høyesterettsprejudikaters bindende kraft: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, og en kort tid høyesterettsjustitiarius. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer» (se også litteraturlisten under Scheel:1870), vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hans Scheel og Else Hartmanns etterkommere, men også av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel)!
          • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866), som også nedstammet fra slekten Arentz mange ledd tilbake. Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekten Heiberg; og se NORSKE SLÆGTER 1915 «2den Gren», f.o.m. s. 76 (= nettside 89 av 254). HEIBERGS mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), datter av Carl Frederik v. CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau!) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. CASTONIERS besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; - og Daniels mor var Anna Helene v. Bünau) og Sophie Gertrude v. Uslar. •••# NB: Ovennevte Eva Maria v. LÜTTICHAUS bror, Christian Detlev v. Lüttichau til Tjele og Vingegaard (1656-1767) ble altså gift i 1729 med Helle Trolle Urne, datter av Sigvard URNE til Billeshave (1668 Fyn-1728) og Elisaberh Sophie Trolle: se selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel), og se dér også denne Sigvard URNE den yngres far, Sigvard Urne til Billeshave (1636-1712), hvis søster Magdalene Sibylle Urne ~ oberst Ulrik v. Dewitz og hvis bror Knud Sivertsen Urne til Julskov (~ 3 X), som sto på «god fot» med Hans SCHEEL; og hun og broren var barn av Hans Helmuth v. LÜTTICHAU (1676 Güstrow-1732 Fredericia, Elbo, Vejle), generalløytnant (og [~ 1683 i Flandern] Cathérine Agnès de Lezenne [1661 Gent, Flandern-], som var en sønn av Wolf Kaspar v. Lüttichau til Kmelen og Dieben (1622-80)!) og (~ 1657) Eva Anna Maria v. Oertzen (1636 Roggow-72 Tense, begr. 73 i Güstrow) (mor: Eva v. Pentz!), hvis SØSTER, Ilsabe v. Oertzen (1639 Roggow, Mecklenburg-Vorpommern-78), ble gift i 1646 med Hans Friedrich v. Lehsten (1621 Satow-78 Wardow, begge steder i Mecklenburg-Vorpommern), hvis datter, Carharina Ollegaard v. Lehsten (1648-1709), altså ble gift den 30. januar 1680 med Philipp Cuno v. Bassewitz (1659-2. mars 1714), amtmann i Eutin etc.! (Forøvrig er det unødvendig - eller bortkastet tid og nyttesløst pr. 6. mai 2024 - å søke etter forbindelsen BASSEWITZ/BUCHWALDT-GUDUMLUND på nettsidene til Finn Holbek, hvor de aktuelle barn og/eller ekteskap, som avslører denne forbindelse, konsekvent er blitt utelatt!)
            • Anton Vilhelm Heiberg (1831-85) (se SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 77), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Fossum (1840-76), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELS varsler, omtales i litteraturlisten under nettopp Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010. Se også stamtavlen Heiberg.
            • Axel Wulfsberg Heiberg (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på Oscarsborg, senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Emma Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter Valborg Heiberg (1880 Trondheim-) ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt) og 2. hustru Maren Cathrine Hafslund.
            • Thorvald Emil Bing Heiberg (1841 Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres og ble gift dér i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), søster av storspionen OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som mot betaling jobbet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia!
          • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok bl.a. initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning),1856-67 kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821), se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor i litteraturlisten under Thomle:1911! Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var begge halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter comtesse Anna Lovisa Dorotée Ehrensvärd (1855–1930) i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916) (hvis morfar, Ludwig I 1818 storhertug av Baden: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!!), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn, Carl Robert greve Douglas (1880–1955), også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd (1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter (se OLDSKRIFTSELSKABET.DK «Aarbøger 2007», s. «7 av 12»), hadde vært gift (~ 1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854). - Den svenske krigshelt, frimureren Carl Johan Adlercreutz, var hovedmannen bak statskuppet i Sverige av 1809 (utført av en liten klikk - eller «håndfull stor - pluss, pluss i det skjulte! - gjeng» med FRIMURERE, rett og slett) og dessuten svigerfar til Ehrensvärd (~ Ingeborg Hedvig [Hedvig] Vogt!): se mere om også dette bokstavelig talt intime samkvem mellom frimurere over landegrensene i nettopp litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!
            • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), datter av premierløytnant i marinen, flåtekaptein, i 1840-årene sjef ombord på «Constitutionen» (Norges første dampskip, som gikk i fast rute mellom Christiansand og Cha. fra 1827)), 1853 overtollbetjent i Mandal og 1860 tollinspektør i Arendal Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99). Valborgs søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). •••#NB 1: Annette Elise KNUTZENS farfar, Gjert Tørris Knutzen (1759 Mandal-ca. 1804), var en helbror av Mathias Christian Knutzen (20.aug. 1764 Mandal-8. sept. 1822 sst.), som i ekteskap med Mary Ainsley (1768 Newcastle upon Tyle-1834 Mandal) ble far til bl.a. Sophie Margrethe Mathiasdatter Knutzen (2. aug. 1799 Mandal-8. aug. 1838 sst.), som den 28. nov. 1828 ble gift i Mandal med Johan Malthe Hübert (1797 Kristiansand-1870 Mandal), prokurator i Mandal, sønn av gullsmeden Gottfred Engelhart HÜBERT og Anne Margrethe Malthe (18. feb. 1770-29. mars 1836), hvis bror, Christopher Malthe (1764-), cand. jur. 1792 og sekretær hos kammerherre Fr. Adeler på Gimsø kloster, senere inspektør på «Holstenborg, Sjelland» ifølge Rogne:1974, dvs. Margit Rogne: «Slekten Hübert fra Kristiansand med opplysninger om flere inngiftede slekter» (Kristiansand 1974), s. 37; se dessuten «HOLSTEIN», 1. okt. 1813 KAMMERRÅD og 12. des. fogd på Elverum, 1839 byskriver i Kristiania. Han ble gift den 12. okt. 1798 på Gimsø kloster med Louise Alexandrine Aimée Vedastine le Normand de Bretteville (1773 Calvados, Normandie-1862 Cha.) (mor: Cathérine Thérèse Védastine van den Driesch [1742 Fra.-93 Tyskland]), hvis datter, Johanne Wedastine Malthe (1599 Gjemsø, Solum-1853 Kra.), ble gift med Fredrik Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Kra.), generalmajor og kammerherre, hvis sønn, Christian Malthe Sørenssen; - se også norsk Wikipedia «Christian Malthe Sørensen», var høygradsfrimurer, fra 1882 til 1899 Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, og han var også den første Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917 - og •••NB# 2: Fredrik MOLTKE SØRENSSEN og Johanne Wedastine MALTHE ble også svigerforeldre til Baldur Fridtjof Nansen, som i sitt 2. ekteskap med Adelaide Johanne Thekla Isidore baronesse Wedel-Jarlsberg ble far til POLFAREREN og Nobelpris-vinneren Fridtjof Nansen (1861 Store Frøen-1930 Polhøgda); og hvis bror, Charles Eugene le Normand de Bretteville (1782 Frankrike-1854), skatteoppkrever i Paris, ble gift 1. gang med Mette Christina Zetlitz (1783 Stavanger-1815 Irland), hvis sønn, Christian Zetlitz Bretteville (1800 Stavanger-1871 Oslo), innehadde flere ministerposter og endatil en kort tid var konstituert statsminister, og han ble gift i 1827 med Mette Emilie Jeannette Steensgaard (1810-1. feb. 1905); og ~ 2. gang med Amalie Justine Ritter (ca. 1790-), hvis datter, Emma Sophie le Normand de Bretteville (1809 Danmark-92), ble gift med sogneprest Thomas Hammond (1808 Porsgrunn-1861 sst.) (mor: Anne Adelheid Rasch [1785 Porsgrunn-1820 sst.], datter av Christian RASCH og Adelheid Maria Poulsen!! •••NB 3: Ovennevnte helbrødre Gjert Tørris KNUTZEN og Mathias KNUTZEN var sønner av Johann Friedrich Knutzen (17. aug. 1720 Sønderjylland-90 Mandal) (sønn av Matthias KNUTZEN og Mette NN!) og 2. hustru Caren Giertsdatter Nedenes (1739-66); - men denne Joh. Fr. KNUTZEN, som var kommisjonær og kjøpmann samt megler i Mandal, hadde med sin 1. hustru, Martha Magdalene Jørgensdatter Dedekam (1741-21. jan. 1830), blitt far til Karen Knutzen (1768-1819 Kristiansand), som ble gift med Niels Wisløff Gjertsen (1763-1823), hvis datter, Fredrikke/Fridricha Magdalene Gjertsen (1799 Kristiansand-1839), ble gift med Christian Ahle Bendz (1796 Laurvig-1867), en sønn av Niels Brink Bendz (1754 Rønninge-Rolfsted prestegjeld, Fyn-1825 Larvik) (og Inger Jensdatter Bugge [1771-1854 Larvik], hvis mor var Elisabeth Severine Bøckmann!), en sønn av Niels Christian LAURITSEN BENDZ (1711 Aarslevgaard-78 Rønninge sogn) (mor: Petronelle Christiansdatter Mølmark!) og Ellen Dorothea Nielsdatter Brinch (1727 Lunde-86), datter av Niels PEDERSEN BRINCH til Tidselholt (ca. 1687-1755 Tidselholt) (~ 1° Sophie Marie - eller Marie Sophie Christiansdatter [1693-1724] og 2. hustru Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Stenstrup (ca. 1698 Stenstrup-) (mor: Ellen Poulsdatter Boesen): se # 6 på Wiberg-net: «Steenstrup»! •••#NB 4: Noen av Valborg RØRDAMS forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg (1557 Nederland-1602 Åstrup) - og til slekten T(h)rane - listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper), ja, se dér!!
              • Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-); gift den 28. okt. 1902 med Gustave Erich Lilienthal av jødisk slekt (12. mai 1879-2. sept. 1935 i Merano: se PROBLEMATISK NETTSIDE OFSTAD - ? MEN: hér synes visse opplysninger å ha blitt fjernet fra nettet - nemlig «ofstad.info» om «Familie 1 : Alfred LILIENTHAL. EKTESKAP: [330912]. Gustav Erich LILIENTHAL ... |_Inger Cathrine Olsdatter LARSEN _| | (1816 - 1879) m 1852 | | | ...»; - så se ihvertfall eller ISTEDENFOR OFSTAD.INFO (hvor opplysninger også er borte?); og se dessuten (men denne gang på sikrere grunn) «Merano» ), forfatter (NB: se WORDCAT) og til 1922 direktør for Det tyske utenlandssekretariat i Oslo («bis 1922 Direktor des Deutschen Auslands-Sekretariats»: se Worldcat-artikkelen) og som CFS. opplyser: «Paret bodde i Oslo, Roma og Berlin.» Og altså i Meran(o) (Bolzano) i Italia, hvor Sigrid LILIENTHAL født SCHEEL og Erich Lilienthal levde i sin «Villa Wieser» (som ble bygget i 1896/99 av byggmesteren Cölestin Ricla i Merano). Han var en sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Og nå er det mye som tyder på, ja, gjør det høyst sannsynlig, at denne jødiske bankier Alfred LILIENTHAL var en bror av de to «vakre søstre» LILIENTHAL født i 1847 og 1850, som ble gift med hver sin bror prins Sayn-Wittgenstein (se litteraturlisten her nedenfor under Scheel-Exner:2023; og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. og 14. NB!!), sønner av prins Ludwig zu SAYN-WITTGENSTEIN-BERLEBURG-LUDWIGSBURG (1799-1866) (farmor: Amalie Ludowika grevinne Finck von Finckenstein (~ 1° med prinsesse Stefania Radziwill [1809-32], datter av prins Dominik Hieronim RADZIWILL og mor til Marie prinsesse av Sayn-Wittgenstein, som ble gift med prins Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst [1819-1901], 1894-1900 rikskansler og prøyssisk ministerpresident; og se også forbindelsen til REUSS-genealogi her ovenfor under «Peter Michael Linois de Scheel» - altså i forbindelse med dennes hustru født prinsesse Reuß) og 2. hustru (~ 1834) prinsesse Leonora Ivanovna Bariatinskaya (Moskva 1816-Lausanne 1918, 101 år gammel), hvis mor var Katharina (i The Peeraage kalt «Catherine») prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Beck (1750-1811) (hvis mor var den russiske grevinne Natália [Natalja] Golovina); se også norsk Wikipedia «Katharina av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck»! - Naturligvis kan man betrakte allerede dette faktum, at både søstrene Lilienthal og Alfred Lilienthals foreldre er fullstendig ukjente nå på 2000-tallet, 3 mennesker av jødisk slekt som levde i moderne tid med folketellinger osv., som et indisium på, at man her står overfor 3 søsken! Ja, at søstrene var fyrstelig gift og at Alfred Lilienthal var en bankier samt far til en UD-ansatt, gjør jo ikke denne saken mindre merkelig (her tvinger tanken seg frem om fjerning av dokumenter iscenesatt på høyeste hold) og må derfor inkluderes i dette «genealogiske regnestykket»; og i tillegg var Alfred LILIENTHAL gift med Helene Lehmann, og nettopp en LEHMANN sto sentralt i en annen, omtrent samtidig fyrstelig sammenheng: se det 3. NB her nedenfor! (En annen Alfred LILIENTHALS identitet synes også vanskelig å redegjøre nærmere for - og altså også om han familiemessig kan bli satt i forbindelse med ovennevnte bankier i Berlin, nemlig den kjente jødiske óg anti-zionistiske forfatter Alfred M. Lilienthal født i New York i 1915 [neppe i «1913» {?}]: se «1913-2008-a prophetic jewisch voice is stilled»]: og se dessuten [som den foregående nettside er også denne siden besøkt den 28. juli 2023:] engelsk Wikipedia «Alfred Lilienthal»!) •••#NB 1: Den éne søsteren, Christine Martha Amalia Lilienthal (26. okt. 1847 Berlin-28. nov. 1921 Stuttgart) fikk ikke barn i sitt ekteskap inngått i 1867 med Ludwig Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (1843-76), og hun giftet seg 2. gang i 1882 med Johann (Hans) Freiherr v. Reischach-Reichenstein (1859-), hvis bror, Hugo Freiherr von Reischach (1854-1934), var keiser Vilhelm II av Tysklands mangeårige hoffmarskalk («langjähriger Hofmarschall») og gift med prinsesse Margarete zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1863-1940 Berlin) (!); men den andre søsteren, Pauline Martha Maria Lilienthal (Berlin 1850-1903 sst.), fikk barn - som ble gitt etternavnene von Falkenberg (datteren) og v. Falkenburg (sønnen) (!!) i sitt kortvarige morganatiske ekteskap inngått i 1868 med Theodor Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (Berlin 3. april 1836-19. mai 1909 Meran, Bolzano, Trantin-Haut-Adige, Italia)! •••#NB 2: Ovennevnte prinsesse Katharina av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SONDERBORG-BECK var også mor til prinsesse Anna Bariatinsky (1774 St. Petersburg-1825 Paris), som ble gift med Nicolay Alexandrovich greve Tolstoj (1765 St. Petersburg-1816 Dresden), hvis bror, grev Dimitri Alexandrovitch Tolstoi (1754-1832), ble gift med grevinne Ekaterina Viazemsky (1769-1824), datter av prins Alexander WIASEMSKY (1727-93) og prinsesse Elena Trubetsky (1745 Moskva-1832) - og altså en søster av Varvara Wiasemsky (1774 St. Petersburg-1849), som ble gift med Niels Rosenkrantz (1757 Østfold-6. jan. 1824 Kbh.), en bror av Thomas Ottesen Rosenkrantz til Kristinelund (1760-1824), som ble gift med to søstre Kaas (mur-Kaas), hvorav 2. hustru, Frederike Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836) (mor: Karen Dørcher: jfr. det 5. NB her ovenfor under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)» samt se GENi-nettsiden «Karen Dørcher»!), ble mor til Jørgine Elisabeth (Georgette) Rosenkrantz (1801-69), som ble gift med Jørgen Conrad de Falsen (1785 Cha.-1849 Søbysøgaard), en sønn av Enevold de Falsen (1755 Kbh.-1808 Oslofjorden), 1802 justitiarius ved Akershus stifts overrett og høygradsfrimurer, og Anna Henrikke Petronelle Mathiesen. (Bemerk forøvrig at slekten FALSENS stamfar var Falle Pedersen [1625–1702], som i ekteskap med Elisabeth Dalhuus [Eschildsdatter] [1661-1725] ble far til Enevold Falsen [1686-1761], borgermester i Kbh., som ble gift med Mette Christine Sørensen [1691 Kbh.-1758 sst.], datter av Christen SØRENSEN, rådmann i København. Og slektens stammor var en datter av Eschild Lauritzen Dalhus [+ 1688], lektor i Roskilde, og [~ 1681] Ellen [Elline] Enevoldsdatter Randulf [Randulph], enke etter Iver Eilersen Schøller [1618-58], lektor i Roskilde.) Og Niels og Thomas ROSENKRANTZ var også brødre av Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762 Vigvild, Tveit, Kristiansand-1838 Cha.), statsråd (utenrikssaker) (og disse 3 brødre ROSENKRANTZ’ farmor var Cathrine Mette Holgersdatter Pachs [PAX]): se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! •••#NB 3: Som en ytterst interessant MULIGHET kan det - i det minste som en (i mangel av beviser) ARBEIDSHYPOTESE - fremsettes den formodning, at ovennevnte bankier Alfred LILIENTHALS hustru, Helene LEHMANN, var en slektning av denne «tollmester og kammer-løytnant» Karl Michael Lehmann, som ble født den 16. juni 1787; og mange steder på nettet angis han død i 1882, fx. hér i HERALDIK «morganatisch»! Han var premierløytnant og gift med Gertrude Falkenstein (18. mai 1803 Bonn-9. juli 1882 Praha), en datter av Gottfried FALKENSTEIN (1766 Bonn-1813 sst.), vinhandler, og Magdalene Schulz (også gift med Frans Otto Frings, godsbesitter); men hennes mann lot seg skille fra henne, da nemlig Frederick Wilhelm I v. Hessen-Kassel, kurfyrste av Hessen fra 1831 (1802 på slottet Philippsruhe, Hanau-1875 Praha), ønsket å gifte seg med henne (!), hvilket morganatiske - og éneste - ekteskap med denne snart fraskilte kvinne født FALKENSTEIN (!) ble gjennomført (1828) definitivt 1831. (Jfr. den i NB 1 omtalte Pauline Martha Maria LILIENTHAL [svigerinne av Helene Lehmann?!], hvis barn - en sønn og en eldre datter - i dette morganatiske ekteskap av 1868 med Theodor Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein [1836 Berlin-1909 Meran] ble gitt eller tildelt [!] navnene von FALKENBERG og [korrigert til?] von FALKENBURG! - Både datteren Paula v. Falkenberg [1868 Gèneve-1949] og sønnen Peter Franz Friedrich v. Falkenburg [1869 Berlin-1938] ble 2 ganger gift! Se atter GENi-nettsiden «Pauline Lilienthal»! Dog er det her IKKE snakk om navnet «von Falkenstein»! - Det hadde jo eksistert en svært så kjent adelsslekt v. Falkenstein i nettopp Hessen, men denne døde ut på begynnelsen av 1400-tallet. Men i Hessen var det altså på 1700-tallet en vinhandler, som bar navnet FALKENSTEIN, og hvis datter, Gertrude Falkenstein [1893 Bonn-82], ble gift 1. gang med premierltn. LEHMANN, hvis to sønner, Carl Otto Gottfried Lehmann [8. sept. 1823-1907], østerriksk feltmarskall-løytnant [!] [se også tysk Wikipedia «Otto von Scholley»], og Eduard Julius Lehmann [20. okt. 1827-97], prøyssisk rittmester, ble FRIHERRER og fikk da navnet v. Scholley! Men altså: omtrent på denne tid får en annen LEHMANNS datter, Pauline Lilienthal, som var født av HELENE LEHMANN, barn med en fyrste av Sayn-Wittgenstein, som ble gitt, noe forvirrende, navnene von Falkenberg og dernest v. Falkenburg! - Men særdeles interessant i nærværende jødiske sammenheng er dette: at den østerrikske feltmarskalkløytnant [som opprinnelig het Lehmann, før han fra 20 august 1835 til 30 okt. 1837 førte etternavnet von Hertingshausen {se følgende artikkel - særlig avslutningsvis} og så endelig - sammen med sin bror - ble utnevnt til friherre von Scholley] i ekteskap inngått den 5. nov. 1845 i Praha [Prag] med Hedwig v. Münchhausen [1822-89] fikk bl.a. en datter, Gertrude Freiin v. Scholley [1849-1934], som i Wien i 1870 ble gift med Moritz friherre von Brunicki [+ 1925], k.u.k. [keiserlig og kongelig] «Rittmeister» og senere «Beamter der k.u.k.» jernbanedireksjon i Wien, av slekten BRUNSTEIN AV JØDISK HERKOMST!) Og HANS, den siste kurfyrste av Hessens foreldre, var Wilhelm II kurfyrste av HESSEN-KASSEL (1777-1847) (mor: Wilhelmina Caroline prinsesse av Danmark, datter av kong Frederik V og prinsesse Louisa av Storbritannia og Irland) og Friederike Christine Auguste prinsesse av Preußen (1780-1841)! Mange barn. Se denne HOVEDARTIKKEL om fyrstinnen Gertrude født FALKENSTEIN (hvor det også fremgår, at hennes første mann Karl Michael LEHMANN ble 3 [!] ganger gift etter skilsmissen fra henne), altså tysk Wikipedia «Gertrude von Hanau»! - Og bemerk dessuten, at Gertrude FALKENSTEINS svigerforeldre Wilhelm II kurfyrst av Hessen-Kassel og Friederike Christine Auguste prinsesse av Preußen (1780-1841) også hadde en datter, prinsesse Marie Friederike Christine av Hessen (1804 Hanau-1. jan. 1888 Meiningen), som ble gift med hertug Bernhard II. Erich Freund av Sachsen-Meiningen og Hildburghausen, hvis mor var Luise Eleonore zu Hohenlohe-Langenburg og hvis søster Adelaide ble den siste hannoveranske dronning av Storbritannia: se her ovenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)»!
              • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Da han i tredveårene var norsk minister i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se nedenfor i litteraturlisten under Hambro:1947!! Se også sst. under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av - og visse gjengivelser av - Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), tippoldebarn av eier av FROLANDS JERNVERK (se Jernverksminner i Aust-Agder), Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838) (se note 24 = note x og note 32 = note af hér i norsk Wikipedia «Dedekam (slekt)» [da tavlen ble innordnet i «generasjonslinjer» og splittet opp i mange noter, ble, dessverre, også notesystemet gjort delvis defekt]), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter Mariane de Hemert (1765-1815) ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling (Römeling) til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. Rømeling og Edele Dorothea de Scheel (se i denne sammmenheng også her nedenfor i stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1752-1802)», det 2. NB - og tysk Wikipedia «Ludwig Starklof»). - Lalas bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948), hvis megetsigende brev gjengitt nedenfor i litteraturlisten - avdeling III - under Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han før krigen ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. (Christopher Fürst Smith og søsteren Lala som unge kan sees avfotografert på visittkort hér i «AgderBilder».) - 2 sønner (som begge fikk 2 barn hver, som alle 4 - 3 sønner og 1 datter - atter har fått barn: se DAA presensliste), nemlig A) Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den engelsk-norske etterretning høsten 1941 (se litteraturlisten under Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann; og B) Arne Scheel (1914-1986), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963, som ble gift i 1944 med Eva Ida Marie Fuhr (1916–2012), datter av frimurer (1952 av VII. grad), høyesterettsadvokat Olav BERG FUHR fra Tønsberg og Elna Ellefsen. Gjennom Hans Nilsen Vogns hustru født v. Buchwald var fru Eva Scheel en ætling av Preben von Ahnen! (Se norsk Wikipedia «Scheel».) Samt datteren C), det eldste barnet:
                • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971), sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald KLAVENESS [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. Klaveness [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn KLAVENESS [1796-1848], feilaktig - eller i hvert fall på forvirrende vis - sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift - med etterkommere - og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. - Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da - under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» - resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». •••#NB 1: Lauritz GRØNVOLDS farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus GRØNVOLD, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grøvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), datter av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann. Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian v. Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine v. Reichwein, datter av kapt. Fr. Ch. v. REICHWEIN og 1. hustru Else Cathrine Bildt til Nes, Borge (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van Deurs av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. (Frederich Christian REICHWEIN på setegården Nes i Borge [1660-1730] ble 2. gang gift med Charlotta Elisaberh v. Storm [1672-1757], enke etter Henrich v. Koppelow [+ 1708 i Kbh.], oberstløytnant og ca. ved århundreskiftet 1700 sjef for artillerikompaniet i Fredrikstad, som var en datter av Arvid [Arved] Christian v. STORM, generalmajor, og [~ 1677] Anna Maria v. Kock[en] [1655 Bergen-1731], datter av kaptein Henning v. KOCK[EN]. Og generalmajorens foreldre var Balthazar Storm [+ 1679] [se under artikkel om sønnen Arvid Christian v. STORM, som ble adlet i Sverige i 1670 og altså IKKE «Catharina Johansdotter Verklaes» - men hustruen Maria v. Restorff [ca. 1622 Wirland, Estland-], datter av Gottschalk v. RESTORFF zu Jewe og Maja v. Riesebiter og altså en søster av Margaretha Elisabeth Resdorff [1620 Wirland-Livland], som ble gift ca. 1644 med Bartholomaeus v. Rummelhoff [1600 Arensburg, Estland-1675 Warzawa], hvis mor var Marie von Stromburg!) En helbror av oberst Hans MOW GRØNVOLD var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay v. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Rise Prebensen ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77), og disses datter, Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921), ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann), hvis datter Helene Rynning ble mor til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. •••#NB 2: Rolf RYNNING ERIKSENS farbror var høyesterettsadv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge. Se litteraturlisten under Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet (se SNL «Oslo-konsortiet»). •••#NB 3: Rolf Rynning Eriksens hustru, Inger Karine Ranke (1915-), hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniør Anton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole BERGE (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans SMITH (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), datter av Christopher FÜRST (mor: Ellen Christophersdatter Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe FÜRST var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken Lala Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., Christopher Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin Fürst og prosten Ole Berge (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar Ranke var Rolf RYNNING ERIKSENS hustrus halvbror. •••#NB 4: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. JENSEN (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877); og hennes søster, Hanne Dorothea Jensen (1827-1916), ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006)! Skipsreder DEDEKAMS hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), datter av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Marie Johanne Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Hisøy], datter av Georg Eduard DOUGLAS [1793 Aschersleben-1863 sst.], gruveeier og justiskommissær, og Pauline Charlotte Karoline Viktoria v. der Marwitz [1821-89 Aschersleben], hvis mor var Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz [1799/92-1825]). Og skipsreder Jørgen SMITHS farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap av 1867 med Johanne Dorothea Henrike Wiese ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad, fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof Hammersen!), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. Ovennevnte gruveeier G. E. DOUGLAS var en bror av Georg Gustav Douglas (1796-Aschersleben-1877 sst.), gruveeier og borgermester i Aschersleben, som i ekteskap med Antonie Milda Renate Störig (1811-67), en prestedatter fra Magdeburg, ble far til «Graf» (disse skotske ætlinger av William Douglas, 5th Laird of Arkland, hadde pga. religionsforfølgelse flyktet til Tyskland, blitt prester og lagt vekk sine adelstitler, men etter å ha funnet er rikt kull-leie og selv blitt rike, kom det tyske adelsskap raskt på plass) - altså grev Hugo Sholto Oskar Georg von Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin), som i 1865 ble gift med Jenny Amalie Reisner (1841 Gottesgnaden-1913 Berlin), hvis sønn, grev Angus Karl Konstantin v. Douglas (1870 Leopoldshall, Harz-1938 München), ble gift 1. gang i 1898 med Margarethe Anna Agnes (Aga) v. Enckevort (1878 Albrechtsdorf, Pommern-1938 Berlin), datter av Adrian v. ENCKEVORT og Hildegard Martha Johanna v. Borcke av huset Heinrichshof samt gift 2. gang med Hugo v. Rosenberg (1875 Hannover-19. okt. 1944 Berlin), hvis mor var Johanna v. der Marwitz (1739 Urnswalde-). Og 2. gang ble grev Angus v. DOUGLAS gift den 31. aug. 1923 med Mechtildis prinsesse v. Schönaich-Carolath (5. nov. 1884-), datter av prins Hans Heinrich v. SCHÖNAICH-CAROLATH (1849-1910) og Helene prinsesse von Lautenberg (Schwarzenburg-Rudolstadt) (1860-1937): se NB 11B på denne nettsiden «Vibeke Kruse-Hannover-Minden» ved A. Scheel. Og Hans Heinrich prins av SCHÖNAICH-CAROLATHS eldre bror, Johann Georg prins von Schönaich-Carolath fyrste til Saabor og Mellendorf (1846-1910), ble i ekteskap (~ 1872) med Wanda prinsesse av Schönaich-Carolath (1849-1925) (mor: Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck, hvis mor var Julie grevinne v. Bohlen!) far til Johann Georg prins v. Schönaich-Carolath (1873-1920) til Saabor og Mellendorf, som ble gift i 1907 med Hermine prinsesse Reuß (1887-1947) (hvis datter Henriette prinsesse Scönaich-Carolath ~ 1940 Franz Josef prins av Prøyssen!), som ble gift 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland og konge av Prøyssen (1859-1941), som ble gift 1. gang i 1881 med Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858-1921), hvis aner - gjennom en prinsesse av S.-H.-S.-Plön født v. Aichelberg - Klencke/Schele kan sees avslutningsvis i Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Dessuten er det interessant, at søstrene Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode-1958 Hisøy) (~ Jørgen Smith) og Minna Maria Marg. Ahrendts (1752 Brumby-12. juli 1940 Arendal) (~ Mads Henrik Tybring Smith), hadde en lillesøster, Phoebe Catharina Barbara Ahrendts (1879-1962) (også ~ Herman Woldemar Waldow v. Wahl), som ble gift med grev Arnd Carl Julius Joseph v. Schimmelmann (1876 Stormarn-1930 Berlin) (mor: Elise Clementine Starke), sønnesønn av Josef Friedrich Carl lensgreve v. Schimmelmann (og Fanny komtesse Blücher av Altona, hvis mor var Manone d’Abbesté!), en sønn av Friedrich Joseph lensgreve SCHIMMELMANN (1754 Dresden-1800 Stormarn) og Ernestine Frederikke Agnes Charlotte Amalie de Ahlefeldt (1753 Eckernförde-96 Hamburg), datter av Hans Heinrich v. AHLEFELDT (mor: Meta Kielmann v. Kielmannsegg!) og Frederikke Marsilia Krag, datter av Mogens KRAG og Anna Dorothea v. Massow: se Krag på Jylland (slekt). Og en SØSTER av fru Margaretha DOUGLAS født ENCKEVORT var Erika Klara Mathilde v. Enckevort (1877 Albrechtsdorf-), som ble gift på Vogelsang den 20. mai 1896 med Karl Ferdinand Thyggo Wilhelm von Levetzow (1863 Kbh.-Berlin 1906), keiserlig sjøkaptein, sønn av Cay Diderich Wilhelm Frantz v. LEVETZOW (1835 Burg, Ditmarsken-) (mor: Auguste Friederike Wilhelmine Freiin v. Oheimb!) og (~ 1859 i Kiel) Marie Wilhelmine von Hedemann (1839 Kiel-1926) (~ 2° i 1889 i Hamburg med Caspar Hugo v. Schönberg til Reichstädt [1833 Schloss Purchenstein, Sachsen-99 sst.], skilt fra [~ 1859] Euphrosyna Maria Margherita Cypriana Burani [1836-]), datter av Wilhelm Ludw. Fr. v. HEDEMANN (1807-54), 1835-54 hoffsjef hos hertuginne Wilhelmine av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Glücksburg, og (~ 1835 i Kbh.) Maria (Marie) Frederikke Caroline von der Maas! Og denne LEVETZOWS søster, Wilhelmine Marie Karoline Auguste v. Levetzow (1860 Dueholm, Nykøbing-), var gift med Otto Ditlev Kaas (mur) (1861-), sønn av Gebhard Valentin KAAS (mur) (1835-1911) og Adelheid Marie v. Hedemann (1839-84), datter av Christopher Adolph v. HEDEMANN (1894-67) (mor: Sophie Caroline comtesse Ahlefeldt-Laurvigen, en ikke så fjern slektning av hoffsjefen, og Cecilie Pauline Rosenørn (1804-72) - og SØSTER av Ernst Emil von Hedemann (1743-), som i 1869 ble gift på Annebjerggård med Elna Margaretha Charlotte v. Buchwald (1842 Kiel-), en datter av Johann Heinrich v. BUCHWALD (1787 Wien-1876 Kbh.) (og Christiane Emilie Pauline Voigt [1805-49], som var en sønn av Friedrich v. BUCHWALDT til Gudumlund (1747-1814 Pisa) og (~ 1779) Margaretha Dorothea v. Rømeling (1751 Kbh.-1802 Hamburg), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se her nedenfor! Og endatil var Otto Ditlev KAAS (af Mur - for her å bruke den danske presisering) en bror av Niels Anton Christoffer Kaas (mur) (1868 Nedergaard gods, Bøstrup, Langelands Nørre, Svendborg-etter 1917), som ble adoptert «Haverkam» (?) (28. okt. 1853 Vestindia, U.S. Virgin Islands-etter 1917), datter av Johan Ludvig Heiberg og 2. hustru Johanne Louise Pätges, som HUN adopterte Sara Henriette (ifølge stamtavle «Suenson», s. 205), som nemlig var enke etter (~ 1882) legen Aage Suenson (1851-88): se dansk Wikipedia «Suenson»! - Niels Anthoniussen Svendsen (Nicolaus Suenson) (1731 Bergen-1805 Kbh.) (mor: Margrethe Johansdatter Hamechen, konsul og agent i Algier 1773-71, ble gift 1. gang i Marseille med Jeanne Fraissinet og 2. gang i 1786 i Kbh. med Maren Marie Østrup (ca. 1757-87 Kbh.), enke etter kammerråd, toller i Fr.hald Valdemar Ernst Haxthausen (1742 Kbh.-75,Fr.hald), en sønn av gen.maj., kommandant på Fredriksten Friedrich Maximillian Gottschalk v. HAXTHAUSEN (1705 Maastricht-70 Fr.hald) og (~ 1737) Juliane Dorothea v. Eldern (1719 Kbh.-90 sst.). Denne toller HAXTHAUSENS bror, Arnold Fr. Ludv. Haxthausen, ble i 1771 gift med Vibeke Adeler, hvis datter Juliane Marie Haxthausen ble gift i 1808 med Fr. Arentz, hvis bror, Hans Sigvard Arentz ~ Marthe Dorothea Bull, hvis datter Axeliana Christina Arentz ~ Anton Wilhelm Scheel (mor: C. C. Brügmann), enkemann etter Engel Arentz Jacobsdatter Kielland: se stamtavlen ovenfor! Og en annen bror, Fr. Gottschalk Haxthausen (1750-1725 Lille Frogner), 1823 ceremonimester ved de svenske ordener i Norge: se rett etter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «REFERANSER», det 7. NB; se også litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, hovedteksten (med et FRIMURER-TILLEGG kalt «1814»!! Han ble gift med Cathrine v. Oldenburg, hvis datter, Louise Regine Isabella v. Haxthausen (1893 Cha.-74 Stockholm), svensk overhoffmesterinne hos dronning Desideria, ble gift med grev Ludvig Ernst v. Stedingk (1794-1875), gen.ltn., overkammerherre. Og i sitt 1. ekteskap ble SUENSON far til to sønner, som giftet seg med hver sin søster Lütken, døtre av admiral Otto LÜTKEN og Friderica Selstrup! Den eldste sønnen, Jean André Suenson (1773 Algier-1840 Kbh.), 24. sept. 1815 virkelig marinekaptein, 1825 kommandørkaptein, ble gift den 14. juni 1799 i Kbh. med Anna Cathrine Lütken (1776 Kbh.-1855), altså nesten er år etter at den yngre broren, Jean Jaccques Isaac Suenson (1774 Algier-1821 Skt. Thomas), samme dag som broren virk. kaptein, hadde giftet seg med den yngste av søstrene (og lengstlevende), Anne Susanne Lütken (1778-1872). Og kommendør Jean André SUENSONS barn med Anna Cathrine Lütken var bl.a. Magnus Nicolai Suensson (1802 Kbh.-56), 1855 kommandørkaptein, som den 9. des. 1837 ble gift i Kbh. med Augusta Stephansen (1815-1906), datter av viseadmiral Hans STEPHANSEN (mor: Elisabeth Hemmer!) og Henriette Caroline Tønder. Og til døtrene Johanne Andrea Suenson (1816-70) og dennes yngre søster Margrethe Louise Suenson (1819-47), som begge ble gift med korpslege i sjøvernet Johan Cornelius Krieger (1811-90) (et oldebarn av viseadmiral Johan Cornelius KRIEGER [som allerede i 1750 hadde vært embedsmann i frimurerlogen St. Martin i København: K. L. Bugge skriver om ham i sin «Det danske Frimureries Historie indtil Aar 1765» av 1910 på s. 118: «Paa sin Rejse til N o r g e Sommeren 1749 i Kongens Følge fandt Grev L a u r v i g Lejlighed til at giøre Anvendelse af nye Værdighed {som Provinsial-Stormester} ved Oprettelse af en Loge i K r i s t i a n i a, hvoraf man allerede kort efter hans Tilbagekomst finder Spor i St.•.Martin. / Det første Møde i denne Efteraaret 1749 blev holdt 20. Aug., og i det følgende Møde, 22. Septbr., blev af Grev L a u r v i g indført en Br.•. ‘Krüger’, om hvem der siges, at han ‘in der Loge St.•. Olai in Christiania reciperet war’ og kun betalte 2 Dukater for sin Antagelse som Medlem af St.•. Martin, ‘weil er als ein Bruder der itzige Loge angesehen war, indem die Loge zu Christiania von der itzigen herstammet’.» Denne «Krüger» = Johan Cornelius Krüger {nemlig den høyst sannsynlige sønn av nettopp Christian KRÜGER og Cathrine Katterberg}, gartnersvenn ved Frederiksberg kgl. lysthave, 1795 gartner ved Orangerihuset ved Rosenborg og 1721 ved lyst- og kjøkkenhaven sst., 1722 kgl. bygningsinsp., 1625 overlandbyggmester og 1748 justisråd ifølge et Holbeks notat] og Anna Sørensdatter Matthisen!! [fra hvis søster - og bl.a. gjennom slekten Kaas - keiser Wilhelm IIs 1. hustru nedstammet, for å si det kort: se forøvrig selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) avsluningsvis]), først i 1844 med den yngste datteren, og så i 1850 med den eldste: se HOLBEK! Eller for å si det med noen flere ord, så ble Anna MATTHIS(S)ENS søster, Mette Marie Mathissen (1695 Kbh.-1770 sst.), gift i 1726 med Ulrik Kaas (1677 Kbh.-1746), hvis sønn (med kongelige navn, for å si det sånn), Frederik Christian Kaas til Nedergaard (1727 Kbh.-1804 sst.), admiral (~ 1. gang med Sophie Elisabeth Charisius, hvis mor var Kirsten Gyldenkrone!), ble gift 2. gang med Edele Sophie Kaas (Sparre) (hvis svigersønn Christian Conrad Sophus greve Danneskiold-Samsøe atter ble svigerfar til hertug Christian Karl Fr. August av Slesvig-Holstein-Sonderborg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlens avsluttende v. AICHELBERG-parti! Og Edele Sohie Kaas (Sparre) var en datter av Otto Ditlev KAAS (SPARRE) og Sophie Dorothea v. Eickstedt, som var en datter av Valentin IV v. EICKSTEDT (og Ellen Catharina v. Kaas), som var en sønn av Alexander Ernst v. Eickstedt (1634-93 Tantow), kgl. svensk rittmester, «Erbcämmerer (og 1. hustru Dorothee Sophie v. Suckow!), hvis eldre søster, Anna Sophie v. Eickstedt (o. 1633-70), ble gift o. 1655 med Bogislaff Christoph v. der Lancken (1634-før 1680), til Dumsevitz, Zittwitz og Siggermow, kgl. svensk major, sønn av major Christoph v. der LANCKEN og (~ 1620) Anna Margarete v. Scheele, datter av Joachim v. SCHEELE til Neclade (Wiek, Rügen 1565-Stockholm 1629) (mor: Marg. v. Zuhm!) og Anna Ladewig (+ 1690 i Stockholm). Og den eldste broren i denne store søskenflokk på 11 barn, Vivigens Adam v. Eickstedt (1624-67) til R. Clempenow, Hohenholz, Tantow og Coblenz, kgl. svensk «Obristwachtmeister zu Pferde (til hest), «Erbcämmerer», hertugelig pommersk marskalk, ble gift i 1652 med Sophie Erdmuth v. Flem(m)ing (Bock 1630-59): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB!!, og se dessuten EICKSTEDT/CURTIUS-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Grosskopf:1987, det 2. NB! (Forøvrig: Selv Holbek finner det sannsynlig, at Cathrine Katterberg [1664-96 Køge] var mor til Johan Cornelius Krieger [1683-1755] i ekteskap med Christian KRÜGER (+ 1716 i Køge]; og hun var en datter av Johan Katterberg von Saalingen [fra Solingen] og [~ 12. feb. 1654] Helvig Augustidatter Velou [1633-66]. Men denne Johan KATTERBERG, som slo seg ned i Køge og ble en velstående kjøpmann dér, må ha vært gift en 1. gang med NN [i hvert fall for artikkelskribenten], for han hadde også EN SØNN, Nic. Katterberg [1644 Køge-ca. 1708 Kbh.], som giftet seg i 1681 med Helene Othmarsdatter Elligers [+ 1682], enke etter Jens Ibsen: se litteraturlisten her nedenfor under Tschudi:1977 [«Slekten Elligers»]!!) Og Augusta STEPHANSENS sønn, Hans Nicolaus Suenson (1846 Kbh.-94 sst.), forretningsfører for den danske avdeling av foreningen Det røde Kors, 1887 grosserer og innehaver av firmaet H. N. Suensons Sygepleje-Rekvisit-Forretning i København og Københavns Sygekasse, ble gift i 1880 i Kbh. med Charlotte Julie Hass (1858 Kbh.-1927). (Se omtale her ovenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 2. og 4. NB [!], av lensgreve Friedrich v. EYBEN: (1770-1825)! Denne lensgreves farbror, Joachim Werner v. Eyben [1745/55 Lübeck-1811 Oldenborg], ble far til - nemlig i ekteskap med Sophie Marie Agnese von Wetke «af Senckenborg [Sencken]» [1752 Mölln-1826 Rendsburg], et avskrekkende og ennå ikke «temmet» problembarn i genealogiens historie (skjønt alle indisier peker henimot en WETKEN av SCHENKENBERG (Men se endelig mere om de Wetkens her nedenfor i litteraturlisten under Moller:1541 (2007/2021)! Ja, se gjerne straks s. 13f dér! Men den 2 ganger gifte Hermann v. Wetken - nemlig til Trenthorst, Wulmenau, Grinau, Ahrensfelde og SCHENKENBERG (se denne artikkel «Orte Westerau», som gir en viss - om enn overfladisk - oversikt:), 1. gang med «NN» - denne 1. hustru var nok ganske ubetvilelig (!) Anna v. Wickede, som var en søster av Hildeg. v. Wickede ~ 2° med Volmar v. Warendorp (~ 2° Ursula Schele!), altså døtre av rådsherren Thomas (!) v. WICKEDE (~ 1611 Magd. Meier) og 1. hustru Anna v. Lüneburg, datter av borgermester Joachim LÜNEBURG), som ble mor til bl.a. nettopp Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenberg (+ 1695), som forøvrig er godt dokumentert, også fordi han fikk keiserlig adelsbekreftelse to ganger, først under keiser Rudolf II i 1660: «Seit 1555 haben die Güter Trenthorst und Wulmenau stets gemeinsame Besitzee. Diese beiden ‘Lübschen Güter’ Trenthorst und Wulmenau teilen seitdem ein gemeinsames Schicksal. / 1608 erfolgte der Übergang an die Familie Wetken und seit 1660 in den Erbadel durch kaiserliche Verleihung (Kaiser Rudolf II) erhoben, der das Eigenthum von Trenthorst bestätigte (Prag 3. März 1608).» (Se den 3. lenken i parentesen ovenfor, til artikkelen «Westerau und die ‘Lübschen Güter’».) Så fulgte et adelsbrev i 1678 utstedt av keiser Leopold. Og denne i den keiserlige adelsstand opptatte Thomas v. WETKEN hadde to søstre, Cäcilie Wetken ~ Jürgen v. Stiten til Schönböken (+ 1672) og Margrethe Wetken, arvedatter til Trenthorst ~ Andreas Albrecht v. Brömbsen til Niendorf og Reecke (+ 1685), 1675 rådsherre. (Ifølge denne Wikipedia-artikkelen, som viser til frimureren Fehlings nesten av alle benyttede «Lübeckische Ratslinie», hevdes Marg. Wetken, v. BRÖMBSENS hustru, å ha vært en datter av Hermann WETKEN til Trenthorsts bror, Franz Wetken til Trenthorst, som var gift med Agnetha Lüneburg, hvilket hér betviles, da dette ektepar riktignok også hadde en datter «Marg. Wetken, Erbin v. Trenthorst» - men gift med Hermann v. Dorne [+ 1665], enkemann etter Anna Wedemhof og 1651 borgermester ! Men også denne artikkelen følger - som vanlig er - Fehling - at denne Marg. Wetken var en datter av Hermann! Så istedenfor straks å si Fehling imot, er det kanskje best her å nevne, at denne problematikk vil - og bør - bli undersøkt nærmere. Det er i det hele tatt mange divergerende - og ikke minst MANGLENDE - opplysninger om aktuelle slektskrets.) Og han var selv gift 1. gang med Kath. Gerdes (+ før 1660), datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), 1625 rådsherre og 1627 borgermester i Lübeck og enten 1. hustru, Gertrud Wedemhof, eller 2. hustru (~ 1638), Marg. Junge, datter av dr. Nicolus JUNGE, hertug Johan Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorps kansler - se DBL om hertugen; og se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Gether:1986-87, s. 140!! Men ihvertfall ble denne 2. hustru mor til Marg. Elis. Gerdes, som ble gift med Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck, hvis datter, Marg. Elis. v. Laurence (+ 1767), ble gift i 1732 med Johan Martin Gössel til Stubbe (~ 2° Marie Elis. Heldt, datter av Detlev HELDT og [~ 1656] Heilwig Ursula Gloxinus [~ 2° i 1664 med Heinr. Seedorf, som atter ble gift i 1673 med Regina Elisabeth v. Hatten: se litteraturlisten her nedenfor under Pape:1971; og se «Carolinevej»-nettide]): se dessuten - og først og fremst - stamtavlen her ovenfor under «Heinrich Otto v. Scheel (1745-1808)», både det 1. og 2. NB! Og med Kath. GERDES fikk Thomas v. WETKEN en sønn, Hermann v. Wetken ( + 1736), kgl. dansk løytnant, som ble gift med Catharina Margaretha Pircas, datter av kgl. svensk (!) oberstløytnant Jacob v. PIRCAS til Goldberg i amtet Bukow; og 2. gang ble han gift med Abel Magd. v. Plessen, datter av August Fr. v. PLESSEN og Anna Rantzau: se hennes FORELDRE hér, hvor hun dog selv - på den tilknyttede nettside kunne ha stått oppført med sin søster, om hun ikke var blitt utelatt av Holbek); men se også nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971 («Die Plessen»); se dessuten nettsiden «Hidden Genealogy» i den innledende genealogien «Burenius», selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann), det 5. og 6. NB! Anna RANTZAUS foreldre var altså Daniel v. Rantzau til Salzau (ca. 1600–etter 1630) og Catharine Joachimsdatter v. Rantzau av Löhrstorf (27. juli 1605-), hvis mor, Anna v. Ahlefeldt (1583-1606), var en datter av Frederik v. AHLEFELDT til Halvsøgaard (ca. 1588-1607) (~ 1592 Dorothea Didriksdatter Blome!) og (~ 1582) 1. hustru Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg (1563 Segeberg-87), hvis mor var Christina v. Halle! - Holbek nevner altså ikke Abel Magd. v. Plessen, men nøyer seg med å trekke frem i lyset Augusta Elis. v. Plessen. Men man kan jo hér sette søkelyset på fru Wetken! For i sitt andre ekteskap med Abel Magd. v. PLESSEN fikk Thomas v. WETKEN sønnen Detlev Joachim v. Wetken (1660-1724) til Trenthorst og Schenkenberg, som ble gift 1. gang med Helena v. Brömse, datter av rådsherren i Lübeck Albrecht v. BRÖMSE; og 2. gang med Gertrud v. Stiten (1670-99), datter av Hartvig v. STITEN og mor til Joachim Detlev v. Wetken (8. aug. 1695 Lübeck-20. mars 1724), som i ekteskap med Christina Gertrud Elisabeth (født?) v. Wetken (1698-1740) ble far til Margarethe Gertrud v. Wetken (1723-) og til Hermann Anton Friedrich v. Wetken (1722-92). Men det må ha eksistert flere barn enn de hér nevnte, for som det fremgår av den éne av lenkene her like ovenfor, blir SCHENKENBERG nevnt i «einer Vereinbarung von ca. 1720 [!] zwischen Thomas Hieronymus von Wetken und Hartwig von Wetken auf Trenthorst»! (Fortsettes; denne vanskelige genealogi synes faktisk bestandig å bli omtalt på en utilfredsstillene måte i litteraturen/på nettet.) - Christian Holger Thomas v. Eyben [1797 Fredricia-1866 Kbh.], kaptein i Dronningens livgarde, som ble gift med Charlotte von Cronholm [v. Cronheim!] [1783 Glückstadt-1877 Kbh.] [se nedenfor snart], hvis datter, Christiane Christine v. Eyben [1838 Kbh.-83] altså ble gift med ovennevnte Heinrich Jacob Peter Hass [1723 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], som ble svigerfar til grosserer Hans Nicolai Suenson, hvis brorsønnedatter Clara Hélen Elisabeth Suenson ble gift 1. gang i 1940 med daværende dommerfullmektig Eric Linois de Scheel, skilt, og 2. gang med kaptein i hæren Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing. Men denne nettopp nevnte Charlotte v. CRONHOLM eller v. CRONHEIM var en datter [!] av Friedrich Ernst Heinrich v. CRONHELM [1751 Glückstadt-1817 sst.], generalmajor, og Anna Amalia Elisabeth Wolter[s] [20. jan. 1774-]! Jfr. de Schwesinger v. Cronhelms! Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)»! Dessuten kan det her bemerkes en type ekteskap av mere eller mindre blodskammelig karakter, som først og fremst var ganske typisk i fyrstelige kretser - og ikke minst blandt fyrstenes plagiatorer i det frimureriske ledersjikt [hvor man da heller ikke har hatt noen som helst respekt for Bibelens påbud om å avholde seg fra blod, som man tvertimot ulydig drikker - «i utvannet form» - i opptaksritualet for å bli opplyst høygradsfrimurer {en skikk - eller uskikk - man visstnok har sluttet med i Norge - av «hygieniske grunner» - i legen Bernhard Paus’ tid som «Stormester»}], nemlig Charlotte Julie Hass [1858 Kbh.—1927 Frederiksberg, Skt. Thomas], som ble gift den 16. sept. 1880 i Kbh. med Hans Nicolaus Suenson [1846 Kbh.-94 sst.], og som var en datter av Heinrich Jacob Peter HASS [1823 Nüggenburg, Wismar-1901 Kbh.] og Christiane Christine v. Eyben [1737 Kbh.-83] [mor: Charlotte «von Cronholm»], hvis yngre søster, Emilie Ernestine Christiane Christine v. Eyben [1858 Kbh.-83 sst.], ble gift med Henrich Jacob Peter Hass [1823 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], HVIS DATTER, Charlotte Julie Hass altså ~ i 1880 med Hans Nicolaus Suenson, som var hennes mosters sønn! Men det ble visst ikke etterkommere av dette ekteskapet; i stamtavlen «Suenson» på s. 206 står bare oppført en sønn Suen Suenson «f. 28. Juli 1885 i København.» Særlig blandt Dorothea KRAGS etterkommere finnes denne kombinasjonen av frimureri og ekteskap mellom svært nære slektninger.) Men kommandørkaptein Magnus Nikolai SUENSONS eldste barn med Augusta STEPHANSEN, sønnen Jean André Suenson (1838 Kbh.-1915 Frederiksberg), 1870-1897 forpakter av Annebjerggaard, ble gift den 19. juli 1870 i Kbh. med Louise Augusta Jespersen (1846 Kbh.-1925 sst.), datter av grosserer Peter Christian JESPERSEN og Louise Susanne Herskind! Og av grosserer Otto Frederik SUENSONS 3 barn med Agnes Elisabeth JESPERSEN kan nevnes Ingeborg Suenson (1884 Kbh.-), som ble gift med adm. dir. i forsikringsselskapet Skjold og medlem av bestyrelsen for den nordiske pool for luftfartsforsikring etc., Axel de Fine Skibsted (1879 Frederiksberg-1941 Kbh.); og Otto Frederik Suenson (1891 Kbh.-1932 Teheran), 1923 attaché ved legasjonen i Berlin, 1923-27 sekretær i Utenriksministeriet, 1927 orlov for å undersøke mulighetene for handelsforbindelser med Teheran! Han ble gift den 15. nov. 1918 i Kbh. med Nina Scott Christensen (~ 2° i 1953 med skipshandler i Buenos Aires Paul [Pablo] Ellinger Hansen fra Helsingør), datter av direktør Charles Henrik CHRISTENSEN og Clara Julie Salomonsen og mor til 3 barn, hvorav det eldste, datteren Clara Hélen Elisabeth Suenson, ble gift i 1940 med daværende dommerfullm., cand. jur. Erik Linois de Scheel, skilt. Hennes 2. ektemann, Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing, var en sønn av Carl Christian UTKE RAMSING og baronesse Margrethe Schaffalitzky de Muckadell. - Her kan dessuten trekkes frem 3 spesielle eller interessante genealogiske forhold sett i lys av nærværende nettsides hovedtema, slekten Scheel. Nemlig I: At ovennevnte Johan Cornelius KRIEGER (som var gift med 2 søstre Suenson) var en brorsønn av Adolph Frederik Krieger (1767 Kbh.-1839), som 1.gang ble gift i 1792 med Johanne Henriette Fisker (1776-98), datter av Lorentz Henrik FISKER og Birg. Cath. Ployart; og 2. gang gift i 1800 med ingen andre, enn en Scheele-ætling: Caroline Mariane v. Gottberg (1779-1839) (av marineoffisersfamilie!), hvis foreldre eller slekt Finn Holbek ikke har opplysninger om - men dét har tysk Wikipedia! Og II: At ovennevnte Augusta STEPHANSEN var en datter av viseadmiral Hans Stephansen og Henriette Caroline Tønder, som var en datter av kontreadmiral Raphael Henrich TØNDER (1740-1824) og Elisabeth de Hemmer (1750 Sct. Croix-1808), datter av Jens Peter de HEMMER, plantageeier på Sct. Croix, og Marie Marcoe (Marchise, Markoa, Markua) (neppe født i 1729, men snarer den 23. sept. 1737 på Virginia Islands og neppe død i 78 i Kbh., men snarere den 22. okt. 1768, evt. den 7. des. 76 i Danmark), som også var foreldrene til bl.a. Christiane de Hemmer (1755 Sct. Croix-1817 Kbh.), som ble gift i 1773 med Andreas Henrik Stibolt! Og denne Maria MARCOE var neppe en datter av Pieter MARCOE og Anna Maria Behlen, men visstnok (se nedenfor snart under «KILDER») en datter av Pieter MARKOE (+ 1748/49, evt. 1765?) (~ 1° [Maria/Mary] Aletta Heyliger?) og 2. hustru (~ 1721) Elisabeth Cunningham (24. okt. 1703-11. mai 74) (~ ca. 1752 med Mathias/Mathew Ferral), hvis helbrødre A) Francis Markoe (20. sept. 1740-79, evt. okt. 77 i Philadelphia), ble gift den 15. juni 1769 med Elizabeth Hartman (~ 2° ? NN Kyhn), på hvis far, mr. Hartmans residens på St. Croix, de ble gift, viet av den anglikanske prest, og HVIS SØNN, Peter Markoe (1771-1842 New York), ble gift den 26. nov. 1801 på St. Croix med Mary Aletta Heyliger (1776 St. Croix-1750 B. Y.); og B) Abraham Markoe (1. okt. 1755-3. juli 1824), platageeier på St. Croix (~ den 5. okt. 1779 i barnløst ekteskap med sin kusine Mary Markoe [30. april 1764-30. april 1784], som med den frie kvinne Fatera (se stamtavlen ovenfor) ble far til Sarah Margarethe (Margaret) Markoe (St. Croix den 22. okt. 1807- 76), som vel flyttet til Kbh. innen 1823 - og ble gift i Itzehoe den 22. juni 1827 med Ludvig Nikolaus von Scheele (1786-1874), dansk utenriksminister etc.! KILDER: Disse opplysningene er hentet fra «Markoe 11 April 2014» (!), «VIRGIN ISLANDS FAMILIES / Markoe/Marcoux/Marqua/Markua / Origins: France», som før lå lett tilgjengelig ute på nettet, men som nå krever en viss innlogging: se dr. Svend E. Holsoe’s «AUGUST 2009 EDITION»! Og endelig III: Utenriksminister SCHEELES hustru Sara Margarethe MARKOE (1807 St. Croix-76 Slesvig) hadde en eldre søster, Jane Markoe (1791 St. Croix-1865 Kbh.), som ble gift i Kbh. i 1818 med Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.) i dennes 3. og endelige ekteskap. Han var dr. med., kgl. dansk livlege og konferanseråd, fra 1803 professor i medisin i Kiel og fra 1810 dronning Maries livlege i København, 1811 etatsråd, 1828 konf.råd! Hans tippoldeforeldre var Anton Brandis (Hildesheim 1603-61) (farmor: Anna [v.] Dieck [Deichs]!), rådsherre i Hildesheim og fra «1655 Patron», og (~ 27. mai 1631 i Hildesheim) Dorothea Hedemann (o. 1610-85 ant. i Braunschweig), datter av Erich v. HEDEMANN (1567 Diepholz-1636 Schleswig), Hofpfalsgraf, geiheimeråd og kansler (mor: Armgard v. Hoya [1528 Dieoholz-etter 94 sst.]!) og Katharina Georgstochter Fischer (1582 Lüneburg-etter ca. 1636 Schleswig! Og denne Anton BRANDIS var dessuten selv et oldebarn av Henning Brandis (1454 Hildesheim-1529 Hannover) og dennes 3. hustru (~ 2. nov. 1508 i Hannover) Alheit (Adelheid) Blome (Hannover 1495-21. nov. 1559), datter av Hans BLOME d. J., borgermester i Hannover, og Gese v. Wintheim: se SCHELE i HANNOVER-/til Herrenhausen-genealogi! (Kanskje utenriksminster SCHEELE ble klar over sin slekts herkomst gjennom sin svoger livlegen BRANDIS, ja, etter en samtale med ham føyet en avsluttende e til sitt etternavn?) •••#NB 5: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter Winter var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine Schlytter (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) Halvorsen (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted - etter hvis død i 1913 den politiske redaktør i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi i litteraturlisten, del III, under Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch Diesen og sistnevntes sønn Thorstein Diesen (d.y.) var høygradsfrimurere i Leoparden).
              • Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker. I 1902 gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929, datter av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer. - Om hans dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til norsk Wikipedia «Scheel». - Fru Johanna Sofie SCHEELS bror, arkitekt Henrik Nissen (1888–1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), datter av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal Carl Oscar SVENDSEN (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma Wiese [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], datter av Søren Georg Lafayette WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie Mørch [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie Larpent (1867 Aalborg-1912 Kbh.), datter av Haagen Isaac LARPENT (1832 Kbh.-75 Vordingborg), kriminalassessor, og Catharina Sophie IRGENS Ørum (1836 Kra.-92 sst.), hvis far hadde vært kasserer i Norges Bank! Og Catharina Sophie NISSEN født LARPENT SVENDSENS søstre var Bergljot Larpent Svendsen ~ 1917 i Newcastle med Kai Nordal Eichmüller - og Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth Graah-Hagelbäck (1892 Malmø-), sønn av «tullkassör» Gustaf HAGELBÄCK (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (altså Graah, ikke «Graaf»!) (1863 Cha.-92) - en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi, som var en søster av den første norske Styrende Mester i den norske Frimurerordenen etter unionsoppløsningen 1905, legen Johan Gottfried Conradi (1835-1919, som i 1902 var blitt ridder av Karl XIII:s orden - og uansett - qua frimurer og ridder av Carl XIII:s Orden - var underlagt både den svenske konge og det svenske frimurersystem: se Wikipedia-art. om legen J. G. CONRADI! Jfr. litteraturlisten under Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) - osv. Se utdypende LARPENT/IRGENS-genealogi i stamtavlen her nedenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1892)», det 2. NB!
                • Eva Margarete Scheel (1912–1985) gift den 2. nov. 1940 med en diplomingeniør av patrisierslekt fra Berlin, Hans Walter Exner (1914–1944), som falt på Østfronten som sjef for et Panzerjäger-kompani; gift annen gang i 1951 med Alf Edvard Hauge (1912-), skilt 1955.
            • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea Margrete Grøn (1857-1934), hvis bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934). Se slekten Grøn.
              • Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...». Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (borgerlig slekt) (1891-1965), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper).
              • Fredrik Scheel (1886–1932), statsarkivar. Gift i 1924 med Alette Finne (1893–1987), se slekten Finne (Eiker/Sem).
            • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
            • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania.
            • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrett- og kunstmaler!
      • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
      • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (Vogt), hvis mor var Marie Elis. Walter: se ovenfor under LEMMING-genealogi (og andre steder også). •••#NB 1: Hans Heinrichs v. RÖMELINGS bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (Römeling) (1700-60), ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam Brockenhuus; - og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes - det senere sønnenfjelske - gevorbne infanteriregiment, og som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble såkalt styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB! Men se også sst. under det 8. NB samt i selve stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) nesten helt på slutten under Friedrich Karl (Carl) kalt von Karlstein (v. Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (~ i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow [1711 Kbh.-79 Plön], det 1. og 2. NB! Og •••#NB 2: Den norsk-danske slektsgren v. RØMELINGS avstamning fra grevene av Hoya gjennom en Hedemann skulle vel være velkjent for de fleste (eller for mange), men det finnes i de rømelingers aner også en viss forbindelse til slekten Ripperda: se mere om dette i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! (2 brødre v. Schele av Schelenburg, én arvet Schelenburg, den yngre fikk Welvede, ble gift med hver sin søster, baronesse Ripperda!) Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den yngste broren, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Gericht, Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-), som ble gift med Anna v. Brawe (1582 Quakenbruck-) (mor: Else v. Schade!) og Sophia Reiniera van Coeverden (+ ca. 1615) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte hustru han fikk bl.a. datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March», hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (en sønn av kong Charles II av England og dessuten en høygradsfrimurer av rang: «Lord High Admiral 1694; Grand Master of Freemasons 1696-97; a Lord of the Bedchamber 1714-23; Privy Councillor [I] 1715. / It appears that he was Master of a Lodge in Chichester in 1696, and so was one of the few known seventeenth century freemasons.») og Anne Brudenell (1671-1722)! Men at denne unge mann Arnold van KEPPEL ble «opphøyet», som det så fint heter, til en jarl/Earl, bør ifølge mange mest sees i lys av et visst (påstått - kanskje ryktebasert!) homoseksuelt forhold til kong William III av England (1650-1702), prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel (mor: Mary Henrietta Stuart Princess Royal av Storbritannia, prinsesse av Orange [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), HVIS BROR VAR Cornelis de Witt van Oranje-Nassau (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag), myrdet, som var gift med Maria van Berckel (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis datter, Wilhelmina Cornelisdr. de Witt (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan de Witt jr. (1662 Haag-1701), en sønn av Mr. Dr. Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), myrdet, og Wendela Bicker (1635 Amsterdam-68 Haag), en datter av Jan Gerritsz BICKER og Agnes de Graeff: se derfor også Irgens (utdypende artikkel)! Både selve stamtavlen og i litteraturlisten under Galster:1936! Wendela BICKERS kusine, Cornelia Bicker (1629-1708), var nemlig gift med baron Joachim Irgens v. Westerwig født Jürgens! Men OFFISIELT - eller som regel - hevdes Cornelis de Witt (1623-72) å ha vært en sønn av Jacob de WITT (1589-1674), heer van Manezee, Melissant og Comstryen: se engelsk Wikipedia «Jacob de Witt»! Vil bli undersøkt nærmere. (Men ett er sikkert: den «gamle og vedtatte» genealogi er gjennomtrengt av gåtefulle forhold, for å si det mildt - hva nemlig gjelder dette aktuelle persongalleri, som teller den «feteste krem» av det engelske/tyske frimureri i dettes første fase!)
        • Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802); gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), stiftamtmann over Fyns stift og amtmann over Odense, Dalum, Skt. Knuds og Rugårds amter etc., sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. S. Nygård skriver i Dansk biografisk leksikon: «- Sine amtmandspligter røgtede B. med stor nidkærhed, viste alsidig interesse for offentlige anliggender og skånede hverken sin pung eller sin person når han troede at kunne udrette noget for almennyttige formål; men disse gode egenskaber var forbundet med nogen selvrådighed, og han viste både som embedsmand og som godsejer af og til en sådan mangel på respekt for befalinger der udgik fra centraladministrationen, at han næppe var sluppet vel derfra hvis ikke skjulte indflydelser på allerhøjeste steder havde gjort sig gældende til hans fordel.» (Nygård, S.: Friedrich Buchwald - amtmand i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 19. februar 2023 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Friedrich_Buchwald_-_amtmand.) P.M. v. BUCHWALDTS mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. BUCHWALDTS farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor). Ovennevnte Idalia Ludvigsdatter v. Bassewitz ble vel kalt Ida Ilsabe - og hun var en datter av Ludolph Friedrich v. BASSEWITZ (1693-1735 Lühburg, Mecklenburg) og Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1690-), datter av Philipp Cuno v. Bassewitz (1659 Dalwitz-1714 Sprenz) ( også ~ Adelheit v. Vieregge) og Catharina Oelgard v. Lehsten (1648 Dobbertin-1709 Rostock) - som var enke etter Julius August v. der Kettenburg (og mor til Hans Friedrich v. der Kettenburg [1671 Groß Wüstenfelde-1753 i Güstrow]) - og altså en yngre søster av Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz (1680 Dalwitz, Mecklenburg-1749 Dobbertin)), schleswig-holstein-gottorpsk minister og kammerpresident, som i 1703 ble gift med Anna Maria v. Clausenheim (1683-1757) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, både hovedteksten og det 4. NB samt her nedenfor snart og tysk Wikipedia «Clausenheim (Adelsgeschlecht)»), hvis A) datter Sophie Charlotte grevinne v. Bassewitz ble gift i 1728 med Gerhard riksgreve v. Dernath (1700-49), som var en stesønn av Louise Charlotte grevinne von Aldenburg (1664-1732), datter av grev Anton v. Aldenburg og Augusta grevinne v. Sayn-Wittgenstein og enke etter oberst Christopher Bjelke (Christoph Bielke) (1654-1704) (sønn av riksadmiral Henrik Bjelke til Østraat); og hvis B) sønnesønns sønnesønn var Karl August Ludwig greve v. Bassewitz (1821 Prebberede-1873 Bristow), som i ekteskap med Ina Caroline v. Bülow (1827 Ludwigslust-1900 Tressnow) ble far til Karl Heinrich Ludwig greve v. Bassewitz-Levetzow (1855 Schwerin-1921 Bristow), president i det storhertugelige mecklenburg-schwerinske statsministerium, som i ekteskap med Margaret(h)e Cäcilie Luise Alexandrine Friederike Susette v. der Schulenburg (1864-1940) ble far til bl.a. A) Ina Marie Helene Adele Elise grevinne v. Bassewitz (1888-1958), som i 1914 ble gift med prins Oskar av Prøyssen (1888-1958), sønn av keiser Wilhelm II av Tyskland og 1. hustru Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenburg; og til B) Alexandrina Marie grevinne v. Bassewitz (1866-1967), som ble gift med Otto friherre v. Stenglin (1877 Breslin-1957 Bremen) (mor: Klara G. F. F. v. Plessen) (se tysk Wikipedia «Stenglin (Adelsgeschlecht)»!, hvis datter, Carmen Christa Margarete Ina Marie friherreinne v. Stenglin (1905 Hannover-), ble gift med Victor Adalbert borggreve og greve til Dohna-Schlobitten (1903 Schlobitten-84), sønn av Richard Emil 2. fyrste av (Fürst zu) Dohna-Schlobitten og Marie Mathilde prinsesse til Solms-Hohensolms-Lich. Se endelig tysk Wikipedia «Bassewitz»; - og jfr. litteraturlisten her nedenfor under Scheel-Exner:2023, særlig v. BASSEWITZ-genealogi i det 3. NB! Forøvrig var den mecklenburgske «Oberlandstallmeister» etc. Christian friherre von Stenglin (1843 Beckendorff-1928) en yngre bror av Ernst Freiherr von Stenglin (1841-1914) (om enn Christian ikke nevnes på nettopp denne GENi-nettsiden) (mor: Luise Friedericke Jeanette v. Restorff [1807 Rakóv-67 Schwerin], datter av Friedrich Johann Peter v. RESTORFF [7. feb. 1768 Kbh.- 23. okt. 1814 Am Salzhaff, Mecklenburg-Vorpommern], kammerjunker, gardekaptein, og Caroline Christiane Freiin v. Stenglin [1777 Hamburg-1849 Raków]; og farmor: Friederike v. dem Bussche-Ippenburg [neppe v. dem Bussche-«Haddenhausen»]!), som i ekteskap med Iphgenie v. Fennheim (1857-1927)) ble far til Otto v. Stenglin (1879-1960), som giftet seg med Maria Lilla v. Bonn (1884 Wien-1960), ikke «v. Bonin»: se her nedenfor i litteraturlisten om søstene Lilienthal og de v. STENGLINS avstamning fra de Schele i Kiel under Scheel-Exner:2023, det 1. NB! - Ovennevnte Anna Maria v. CLAUSENHEIMS foreldre var Bernhard Claus(s)en 1703 von Clausenheim(b) (1650 Kiel-1710 Hamburg) (mor: Ursula Müller [1625-92], datter av Bernhard Müller [Möller], stadsphysicus i Kiel), «Staatsrat», domherre i Hamburg, og (~ 1673) Anna Maria Beckmann (+ 1699), datter av overeldste i Hamburg Joachim BECKMANN (1598-1663) (se litteraturlisten her nedenfor under Moller:1541) 1661 til Dronningborg i Danmark (mor: Cillie Rodenborg) og Elisabeth Wetken, datter av borgermester (1614) Johann(es) WETKEN (+ 1616) og 3. hustru Elisabeth v. Eitzen (1578 Hbg.-1649), datter av Dietrich v. EITZEN (1544-89), 1578 rådsherre, 1589 borgermester i Hamburg, og Gerdruth Hackmann (+ 1600), datter av borgermester Albert HACKMANN. 2. gang ble borgermester WETKEN (+ 1616) gift med Maria v. Kampe, datter av borgermester Joachim v. KAMPE (se tysk Wikipedia «Liste der Hamburger Bürgermeister»; - og 1. gang hadde han vært gift med Margrethe Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre (!) i Hamburg (se litteraturlisten her nedenfor under Gether:1986-87, det 4. NB; og se «Besetzung der großen (holsteinischen) Präbende. Ausstellungen von Expektanzbriefen: Kilian Fuchs (1544-1585)…Hermann Wetken bzw. Gerhard Steding (1586-1630)…»), hvis bror, Casper FUCHS TIL BRAMSTEDT, ble gift i 1540 med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirk Vaget = Dirick von Bramstedt), som med sin 1. hustru Anna Ties ble stamfar for en slekt VOGT), hvis datter Elisabeth Fuchs ble gift 1575/76 med Gerhard Steding, holstein-gottorpsk visekansler: se ALT-BRAMSTEDT «Die Besitzer des Bramstedter Gutes/Schlosses»! REPARASJON AV REDIGERINGSFEIL PÅGÅR (her vil nok i det følgende komme noe flere røde navn, enn tilsiktet): Når det i ovennevnte hamburgske arkivregistratur heter: «Besetzung der großen (holsteinischen) Präbende. Ausstellungen von Expektanzbriefen: Kilian Fuchs (1544-1585), Richard van Wolde und Dietrich Wilde (1574-1584), Adam Tratziger (1582), Friedrich Tratziger (1884 [SIC]), Hermann Wetken bzw. Gerhard Steding (1586-1630), Lorenzb [sic] Langermann (1587-1590), Balthasar, Friedrich und Bertram von Ahlefeld (1587-1612), Dietrich bzw. Lucas von Eitzen, Ludwig Pinziger (1592-1599)», så er vel «1884» bare en trykkfeil for 1584! (Og like opplagt er det jo snakk om domdekanen Lorenz Langermann! Denne domdekan LANGERMANNS datter, Elisabeth Langermann [1597 Hbg.-1632], ble gift med domherre og storvogt i Lübeck Hermann Pincier [1598-1688], hvis sønn Ludwig Pincier d.y. [1624 Lübeck-88], domherre og dekan i Lübecks domkapitel, ble gift i 1659 med Christina Langia Hudemann [1656 Krempe-] [mor: Walborg Alard!], hvis datter, Margareta Elisabeth Pincier [1661-1731], ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop naturalisert von Wedderkop [1637 Husum-1721 Hbg.]; og hvis sønn, Johann Ludwig v. Pincier 1698 Pincier friherre v. Königstein [1660 Lübeck-1730], ble gift med Anna Cath. Bartels [1669 Hbg.-1741 Slesvig], som 1. gang hadde blitt gift i 1688 med Jacob v. Massau [+ 1693], gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow [1690-1747], ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag [1673-1724], 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1724 kommandant i Glückstadt: se Krag på Jylland (slekt)!) - Og Bernhard (av F. G. Buek i dennes Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien av 1857 på s. 93 kalt «Burchard») v. CLAUSENHEIMS svoger, Johann Beckmann (1630-1694), ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Dr. Martin SCHELE og mor til 4 døtre, bl.a. Anna Margaretha Schele (1682-1762), som ble gift i 1700 med overeldste Lucas Beckmann (mor: Cecilie Schele!), hvis datter A) Cecilie Beckmann (1701-) ble gift i 1720 (eller 1729 ifølge [se litteraturlisten] LAMPE:1963, II, s. 116f, Ahnentafel 28) med Johann Lucas v. Eyffler (1703-59), hvis datter, Agnes Margarethe v. Eyffler (1734 Hbg.-95 Hannover) ~ 1763 August Wilhelm v. Bobers (1722 Dannenberg-77 Hannover), «1751 Geh. Kanzlei Sekretär 1770 Hof Rat», hvis yngste av 6 gifte barn (forøvrig ~ v. Müller; v. Reiche; v. Breymann; v. Quernheim; v. Stralendorff), Carl v. Bobers (1774-1856), Geh. justisråd, ble gift i 1809 med Caroline v. Arentschild (1782-1849) (ifølge følgende Wikipedia-art. om deres sønn - Fr. Wilh. v. Bobers» - må visst disse personalia korrigeres til [? eller ihvertfall jevnføres med disse på eldre kilder baserte data]: Karl Ludwig v. Bobers [15. april 1773-27. feb. 1856] ~ Karoline Ulrike von Arentsschild [1784-1849], og også sønnen, Fr. Wilh. v. Bobers, ble gift med en BECKMANN, nemlig Johanna Beckmann [+ 27. mars 1857]) og Karoline Ulrike v. ARENTSSCHILDT var en datter av generalmajor Friedrich Levin August v. Arentsschildt (12. juni 1755 Winsen, Celle-10. des. 1820 Nuurten) (se nederlandsk Wikipedia «Friedrich Levin August von Arentsschildt»; se også THE NAPOLEON SERIES «Friedrich von Arentsschildt») og (~ 11. feb. 1782 Hutloh) Sophie Margaret(h)e v. Marschalck og hvis B) datter Anna Elisabeth Beckmann (1702-61) (se nesten nederst på denne nettsiden med mye interessant KELLINGHUSEN-genealogi!) ble gift i 1726 med Joachim Kellinghusen (1695-1764), krigskommissær 1732 etc., hvis eldste datter Anna Margaretha Kellinghusen (1727-1810) ble gift 1. gang i 1749 med rådsherren Simon Tamm (+ 1761) og 2. gang i 1763 med sekretæren, dr. Johann Diederich Schlüter (+ 1772); og hvis eldste sønn, Lucas Kellinghusen (1733-1822), ble gift i 1761 med Maria Doormann (+ 1811), datter av borgermester Frans DOORMAN i Hamburg! Dessuten var Elisabeth WETKEN mor til Elisabeth Beckmann, som ble gift med licentiaten Joachim Wichmann, sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Henningsdatter Held og gift 1. gang med Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake), datter av landkansler Hinrich v. HATTEN og 2. hustru Margrethe Wasmer; og 2. gang med Elisabeth Metzner. Og for å vende tilbake til ovennevnte Henning Friedrich v. BASSEWITZ og Anne Marie v. CLAUSENHEIM, kan det understrekes, at da deres datter, Albertine Elisabeth v. Bassewitz (1712-87), ble gift med geheimeråd, overhoffmester og premierminister Friedrich Wilhelm v. GRÄWENITZ (1679-1754) i dennes 5. ekteskap (~ 1° med Margarethe Sophie v. Walsleben [+ 5. okt. 1698 uten barn]; ~ 2° med Katharina Louise v. Oertzen [+ 26. aug. 1703] [2 sønner]; ~ 3° med Franziska Freiin v. Stuben [+ 24. jan. 1720] [1 datter, nemlig Maria Luise Johanna Josepha v. Grävenitz {1705-46},som ble gift i 1720 med Ludwig Dietrich v. Pfuhl {1669-1745} schwabisk general, en sønnesønn av Adam v. Pfuel {1604 Vichel-59 Helfta}, general først i svensk tjeneste, så geheimekrigsråd og generalkrigskommissær i dansk tjeneste, hvis søster, Catharina Elisabeth v. Pfuel ~ Johan Banér {1596-1641}, svensk feltmarskalk og øverstbefalende under 30-årskrigen: jfr. Johann Reichwald von Kämpfen {1609 Semcaden, Litauen-1662 Kemnitz}, som under nettopp Adam v. Pfuel ved Torgau avanserte til overvaktmester; - og generalfeltmarskalk Johan Banér ga ham til slutt kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. Ja, Lennart Torstensson befordret ham i 1642 til oberst og kommandant i Zittau - og hans sønn, Jacob v. Kemphe {+ 2. feb. 1704 i Danzig} {mor: Susanne v. Gersdorf født v. Kyaw!}, kommandant i Danzig, ble gift med Nicolaus Brügmanns enke, prestedatteren Hedwig Christensdatter SPEND: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen; se også under sogneprest # 9 på WIBERG-net «Vordingborg». Her finnes en temmelig svak - eller lite overbevisende - henvisning til et skifte av 1684, s. 98-99 m.h.t. «(hustrus mor)», altså Margrethe MULE, men se i denne sammenheng Axel Scheels kritikk av dette skifte i «Maktens Genealogi» under FORORD, •••# NB A, hvor det nemlig fremgår, at en «kjøpmann» av det navn Ulrich Mese i Vordingborg høyst sannsynlig er en fiktiv størrelse, en senere KONSTRUKSJON!]; ~ 4° med Amalie Magdalena von Wendessen [6. des. 1697-1. aug. 1737], som fikk 5 barn: se den gifteglade overhoffmester i DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Friedrich Wilhelm von Grävenitz»; se også GENi-nettsiden om samme ektemann) ble den hele situasjon også i samtiden oppfattet som SKANDALØS, da nemlig ektemannens høye stillinger først og fremst ble sett på som et resultat av hans SØSTERS, Christiane Wilhelmine Friederike v. Gräwenitz’, morganatiske ekteskap i 1707 (dog erklært ugyldig i 1710!) med Eberhard Ludwig hertug av Württemberg (1676 Stuttgart-1733 Ludwigsburg), som ALLEREDE I 1697 VAR BLITT GIFT med Johanna Elisabeth markgrevinne av Baden-Durlach (1680 Karlsruhe, Baden-1757 på slottet Stetten) (mor: Augusta Maria av Schleswig-Holstein-Gottorf [1649-1728])! Hun, Wilhelmine v. GRÄVENITZ (1686-1744), ble «dessuten» - eller virkelig - gift i 1711 med grev Johann Franz Ferdinand v. Würben (+ 1729); se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE; - og Albertine Elisabeth v. Grävenitz født v. Bassewits’ søster, Eleonore Friderica v. Bassewitz (1728-1800), ble gift med Leopold riksgreve v. Schmettau til Stäcketz i Oldenburg (1714-77), regjeringsråd i Oldenburg, hvis mor var Anna Margrethe v. Brandt (1683 Tønder-1768 Vallø), datter av overrentemester Peder v. BRANDT til Pederstrup på Lolland og Abigael Marie v. Stöcken! Se dessuten - ikke minst! - v. SCHELE/v. KLENCKE/v. DEGENFELD-genealogi etc. og om forbindelsen til flere hertuger av Württemberg i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB!! Se også flere andre steder i nærværende artikkel, fx. i selve stamtavlen her ovenfor under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)», som nemlig ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64) - osv.! Og i litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB! Det kan også nevnes her, at søstrene v. BASSEWITZ (hvis mor var Anne Marie v. Clausenheim!) hadde en 3. helsøster, storesøsteren Sophie Louise Charlotte grevinne v. Bassewitz (1709-86 Lübeck), som ble gift 1. gang med Christopher Bielke av Østråt (1654-13. aug. 1704 slaget ved Höchstedt), brigader, og 2. gang med Gerhard III. riksgreve v. Dernath (1700-59)! Og denne Cristopher BIELKE hadde vært enkemann etter Louise Charlotte grevinne v. Aldenburg (1664-1732 Hamburg), datter av Anton I greve av ALDENBURG og Auguste Johanna grevinne v. Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1637-69) - og altså en søster av Antoinette Augusta grevinne v. Aldenburg (1660 Amsterdam-1710 sst.), som ble gift med Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg)! - Og Hertugen av WÜRTTEMBERG og Christiane Wilhelmine Friederike v. Grävenitz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) på slutten av litteraturlisten, ja, straks etter denne, under REFERANSER, det 6. NB! (hvor også hertugens hoffmester v. Staffhorst omtales - etc.). Forøvrig var ovennevnte Johan BANÉRS moster, Magdalena (Malin) Svantesdatter Sture (Natt och Dag) (1539-1610), gift med baron Erik Stenbock (1538-1602): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB! (Ja, ikke bare det svenske, men også det danske kongehus gjør seg sterkt gjeldende i aktuelle genealogi!) •••NB 1: Her like ovenfor er nevnt overrentemesterdatteren Anna Margarethe v. BRANDTS ektemann Friedrich Wilhelm v. Schmettau (1663-1735 Kbh.). Han var en bror av Gottlieb Amadeus v. Schmettau zu Hoikendorff (1667-begr. i Dresden i 1722), som i 1702 var blitt gift med Anna Christiane v. Schmettau (1684-1716), datter av Gottfried v. SCHMETTAU (22. mars 1652 Neustadt-1700 Breslau), 1687 «Kaufherr» i Breslau (ifølge Neue Folge «Tafel 45 DIE SCHMETTAU in Neiße, Brieg und Neustadt/OS, 1668 BÖHMISCHER ADEL, 1701 REICHSFREIHERR von SCHMETTAU») og 1697 kurbrandenburgsk resident i Breslau, og (~ i Brieg 11. juni 1675) (Anna) Margaretha Riese (Brieg 27. mai 1660-Breslau 22. feb. 1699), datter av Christian RIESE «in» (ikke «til»!) Slawitz og Marie NN! Og mor til 2 barn: 1) Theodore Eugenie v. Schmettau (1705-68), som ble gift i Hamburg den 23. jan. 1722 med Ul. Fr. Woldemar riksgreve v. Løvendal (1700 Hbg.-1755 Paris), kursachsisk generalmajor, russisk general og guvernør i Reval og Estland, som ble gift 2. gang den 13. nov. 1736 i St. Petersburg med grevinne Barbe Madeleine Szembeck (1709 Krakau-18. mai 1762 Paris) (~ 1° starost, kronreferendarRzewuskij, ekteskapet oppløst 1729; ~ 2° i 1732 med polsk generalfelttøymester, grev Johan Clement Branicki), datter av overceremonimester ved det polske hoff Franz SZEMBECK og grevinne Magdalene Tarlo. Riksgreve LØVENDALS foreldre var U. F. GYLDENLØVES sønn med Sophie Urne, Woldemar friherre Løvendal (1660-1740) og dennes 1. hustru (~ 1687) Dorothea Margrethe Brockdorff (1662 Klethkamp-1706)! Og til 2) Friedrich Amadeus v. Schmettau (Tournau 28. nov. 1711-«Bautzen in Schuldhaft, Petri, 25.XII 1738»), som ifølge NF «Tafel 50 DIE FREIHERREN und GRAFEN von SCHMETTAU ERNSTSCHER LINIE bis 1929, resp. 1948» ble gift i Pommerzig den «8.I 1738» med «Christiane Wilhelmine» v. Schmettau, zu RIERSCHÜTZ etc. (Vreslau 21. jan. 1712-Ruerschütz 18. mars 1796), datter av friherre Gottfried Wilhelm v. SCHMETTAU zu Pommerzig, dansk oberstløytnant og ~ 2° i Berlin den 5. okt. 1747 med Friedrich Alexander Graf v. Schwerin (+ Walsleben 7. nov. 1776) - om enn hun står oppført under et ANNET NAVN - nemlig «Anna Charlotte Christiane» (dog også som «Erbin v. Rierschütz» og med de samme personalia forøvrig!) - på «Tafel 46»! Og hvem var egentlig denne fru SCHMETTAU født RIESE? Interessant nok var hennes svigersønn Gottlieb Amadeus en yngre bror av bl.a. den danske generalløytnant Friedrich Wilhelm v. Schmettau (Breslau 1663-Kbh. 1735), som altså ble gift med ovennevnte Anna Margarethe Brandt, hvis to barn var (fortsettes)! Og Anna Margarerha RIESE var også mor til Carl Friedrich 1717 Freiherr v. Schmettau (Breslau 1691-Kassek 1728), prøyssisk «Amtshauptmann» til Sandau, Derben og Forchland, som i 1718 ble gift med Hedwig Freiin v. Løvendal, hvis sønnesønn, Carl Jacob Woldemar riksgreve v. Schmettow, ble gift i Trondheim i 1778 med Christiane (Stinchen) Anne Katharina Möllmann (Møllmann)! Se også norsk Wikipedia «Hammond (slekt)» - samt her nedenfor i stamtavlen under «Tobias Rosbach (1705-86)»! (Men se også norsk Wikipedia «Hans Collin»!) Se endelig her nedenfor i stamtavlen under «Tobias Rosbach (1705-86)»! •••#NB 2: Gysbert van Hemert (1739-99) var en sønn av Joost van HEMERT (1696-1775) (~ 1° Cornelia Decker [1709-31], datter av Hein PETERSEN DECKER og Hendrine van Meurs) og 2. hustru Petronelle Elisabeth Mestecker (1703 Schleswig-Holstein-78 Kbh.) (mor: Maria Althoven), som i sitt 1. ekteskap med vinhandleren Anthony Behagen (1687 Hamburg-1727 sst.), hadde fått sønnen Gysbert Behagen (1725 Hbg.-83 sst.), som drev plantage på Sr. Croix, og som i ekteskap med Elisabeth Gjertrud Wasserfall (ca. 1731 Kbh.-97), etatsrådinne og sukkerraffinatør, ble mor til Elisabeth Behagen (1758 Kbh.-1828), som ble gift med Joachim Melchior v. Holten Castenschiold (ca. 25. nov. 1743 Kbh.-6. april 1716)! Og hun var altså halvsøsteren av nylig nevnte Gysbert van HEMERT, som ble gift med Maria Elisabeth Ross (1745-1824). Og han var en helbror av Peter van Hemert (1734-1810), som 1. gang ble gift med Charlotte Fabritius (1745-66) (hvis datter, Mariane van Hemert [1765-1815], ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til Friederichshof ved Meinsdorff, sønn av admiral og statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea Scheel: se omtale av denne genealogi her ovenfor i stamtavlen under diplomaten «Arne Scheel (1872-1853)») og 2. gang med Agathe Hooglant (1746-1823); og av Elisabeth van Hem(m)ert (1647-1743 Kbh.), som ble gift med Abraham Schneider (9. mai 1735 Biel, Niederbayern-95 Paris), hvis datter, Suzanne Sophie Schneider (1777-1815 Kbh.), ble gift med Jean Isaac Larpent de Tripian (1761 Norge-1845 Kbh.), hvis A) datter, Jeanette Marie Larpent de Tripian (1805 Kbh.-84), 1868-71 til Bødstrup, ble gift med Herman Eduard van Deurs (1770 Helsingør-1796), sønn av Jan Christopher van DEURS (DEUS) (1725 Helsingør-81 Lynge-Kronborg), eier av handelsfirmaet «van Deurs» (og også ~ Birgitte Cathrine Hansen) og Henriette Margrethe Kønnemann (ca. 1643 Kbh.-Helsingør, hvis mor var Charlotte Amalie v. Ocksen! Og Jan Christopher van DEURS foreldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese! Og hvis B) sønn, Isaac Pierre Larpent (1798 Kbh.-1840 sst.), dr. med., ble gift med Juliane Elise Mathiesen (1807 Kbh.-80 Kristiania); - men jfr. det hér påståtte Bue-ekteskap [i betydningen «langvarig partner»?] med opplysningen i NBL om et utenomekteskapelig forhold: se SNL «Sophus Larpent»; og se endelig litteraturlisten under KrogSteffens:1899, altså Haagen Krog Steffens: «Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen» av 1899 - samt NBL «Haaken C. Mathiesen»), hvis sønn, Haagen Isaac Larpent (1832 Kbh.-75 Vordingborg), kriminalassessor, ble gift med Catharina Sophie Irgens Ørum (1836 Kra.-92 sst.), datter av Samuel Andreas Lind Ørum (+ 18. mai 1871), kasserer i Norges Bank, og Pauline Marie Irgens (1794 Stange-1874 Kra.) (se s. 27 i Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» av 1827! Denne Pauline Marie IRGENS’ foreldre var Poul Holm Irgens (1724-84), 1756 dir. Foldalens kobberverk (Frederiksgave), og (~ 1757) Birgitte Marie Ziegler (1723-), datter av Reinhold ZIEGLER og også mor til Peter Andreas Irgens (1808-62 Tromsø), som i 1838 ble gift med (Maren) Anna Holmboe Giæver (1809 Tromsø-1891): se Irgens (utdypende artikkel)! Og se også i selve stamtavlen her ovenfor under overlegen «Olaf Scheel (1875-1942)» (gift NISSEN), da nemlig Catharina Sophie IRGENS ØRSUNDS datter, Pauline Julie LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.), ble gift den 19. april 1890 med bankmannen, senest banksjef i Arendal Carl Oscar SVENDSEN (1848 Kra.-1906 Arendal), hvis 3 barn var: 1) Catharina Sophie Larpent Svendsen (12. feb. 1881 Arendal-17. des. 1976 Oslo), som ble gift med Henrik Nissen (1888-1953), arkitekt som sin far av samme navn og svoger av Olaf Scheel, som var en bror av diplomaten Arne Scheel og av fru Lilienthal! 2) Bergljot Larpent Svendsen (1882 Arendal-1988 London), som ble gift i Newcastle i 1917 med Kai Nordal Eichmüller (1889 Store Heddinge-1954 London); og 3) Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal—1983 Stockholm), som ble gift med Knut Graah Hagelbäck! Dessuten er det interessant, at geheimekonferanseråd Peter Hersleb CLASSENS foreldre var Joh. Fr. CLASEN født CLAUSEN (1697-1775), organist i Christiania (og Marie WALTER), sønn av Johan CLAUSEN (1674-1755), organist i Sønderborg (~ 2° i 1720 med Marie Margrethe KRUSE) og 1. hustru (~ 1697) «jomfru» Margrethe Catharina SACHMANN (1671 Sønderborg-1719), datter av organist i Sønderborg Johs. SACHMANN og Margrethe Elsabe HEDEMANNS og også ~ Diderich SACHMANN, hvis sønn, Antoni Ulrich SACHMANN (1665 Odense-98 Holbæk), organist i Holbæk, ble gift med Edle Cathrine NIELSDATTER (+ 1742), hvis sønn, Johan Fr. Sachman(n) (1698 Holbæk-1762), birkeskriver i Knapstrup, ble gift med Ane Cathrine MATHIASDATTER BOLT og Cathrine Sophie Riiber! Dessuten var ovenevnte Maria Marg. KRUSES mor Eleonora Elisabeth Brandt (1651 Nordborg-87 Sønderborg) en datter av Anders CHRISTENSEN BRANDT (ca. 1592 Brande sogn, Nørvang herred-1670 Asserballe sogn, Als Sønder herred) (og 2. hustru Magdalene Dominicusdatter Lorentzen [1623 Sønderborg-61 Nordborg]), som 2. gang ble gift med Magdalene Hieronimusdatter (1598 Nordborg-1638 Tontoft prestegård, Nordborg sogn), enke etter Johannes Monrad (1593 Ketting-1621), mag., prest i Nordborg, hvis mor var Anna Johansdatter Vogt (Vagatz, Voget, Vaget) (1754 Sønderborg-1645 Kettinge) og hvis eldre bror var David Johansen Monrad (1591 Kettinge-1653 sst.), hvis dattersønn David Jørgensen Monrad (1666 Assens-1748 Gjerpen) ble gift 1. gang med Abigael Olsdatter Flor (1683 Gjerpen prestegård-1704) og 2. gang med Barbara Leopoldus (Leopolda) (1679 Cha.-1730 Gjerpen): se nærmere om disse personer i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 2. NB! - Og denne Marie WALTER (1792-68 Rød i Strømsgodset) var en datter av Torkild Olsen Hafnor kalt Hønen (1659 Hønen i Norderhov-1722), lensmann i Norderhov, og Edel Malene Jacobsdatter Walter (1663 Hole-1720 på Hafnord gård i Hole), en datter av Jacob LUTH (ca. 1632-1702), kgl. fogd i Romerike, og 1. hustru Gunhild Eskildsdatter. Og foreldrene til denne Jacob LUTH var Luth Walter (!) og Magd. Müller, en søster av rentemester Heinrich Müller! (Hun er dessverre ikke nevnt av Finn Holbek, men er ikke skevet ut av historien av dén grunn: se det tilsynelatende «énebarn» i HOLBEK!) Og 2. gang ble fogden Jacob LUTH gift ca. 1662 med Anna Christensdatter, hvis sønn, Henrik Jacobsen Luth (1671 Helgeland-1736), ble gift ca. 1702 med Kirsten Christensdatter (ca. 1680 Hole-Helgeland 1743), datter av Christen Christensen, kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal, og Dorte Olsdatter Coldewin (mor: Kirsten Stranger)! (Her kommer en kort presisering, som forklarer hvorfor det på dette sted kan vises til litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965, det 3. NB!) Og dette ekteparets datter, Anna Dorothea Luth, giftet seg i 1729 med sin fetter, Jørgen Andersen Nachschow ([1701]-79), prokurator i Hole, som i 1744 giftet seg med Karen Sophie Sehested, enke etter Nils Holgersen Arctander og datter av Knud Gyldenstierne Sehested til Tose og Næs i Borge prestegjeld (1690-1758) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen noe før v. AICHELBERG-genealogien på slutten av tavlen, mere bestemt under «Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» [~ Fr. Lange {3 roser}]; og se dansk Wikipedia «Knud Gyldenstierne Sehested», 1713 kompanisjef ved Ötkens dragonreg., som samme år frikjøpte seg fra sitt ekteskapsløfte «til en Mselle. Anna Marg. Gram» (DAA «Sehested», s. 457), og nettopp forloveden Anna Marg. Gram, som var en datter av Christopher MADSEN GRAM, sogneprest til Ullensaker, og Marg. Hansdatter Wellermann. Men denne GYLDENSTIERNE (mor: Marg. Sophie Ovesdatter Rammel), ble så gift med Frederikke Augusta Heusner til Tose (+ 1764 Tose [Torsø]) (hvis mor var en Zimmer), hvis sønn, Johan Fr. Sehested til Tose i Smålenene og Høgholm (1725-85), generalløytnant, ble gift med ingen andre, enn Pouline Fabritius de Tengnagel til Høgholm (1738-1819) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 5. NB!), en datter av Michael FABRITIUS (og Anna Maria Köster), som var en eldre bror av Gotthilf Just Fabritius (1703-66), medstifter av Kurantbanken i 1736, som i ekteskap med ovennevnte Elis. Mariane de Bruguier ble svigerfar til nettopp Peter de Hemert og Peter Hersleb Classen! (Fortsettes [om slekten Robarth, men mest om utenriksminister Koht]; - se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB.) Hovedkilden for dette 2. NB er Vilhelm Marstrands artikkel «Walter» i Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke, 1. bind, 1 hefte, årgang 49 (1928), s. 14-26! (Se Walter:1928 oppført - med følgetekst - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!) Og arkivar E. A. Thomle: «Familien Walter paa Ringerike» i samme tidsskrift, 8. rekke, bind V (1826), s. 123-145 - med fortsettelse samme sted s. 241-266! - Da de 3 (4) nærværende NB’er kan sies å være knyttet til søskenflokken Sigrid, Arne og Olaf SCHEEL, er dette også et velegnet sted å tilføye, at den eldste sønnen til diplomaten Arne Scheel, bankmannen Vilhelm Scheel (1913-75), som under krigen var hemmelig agent for den engelske etterretningstjeneste og senere sekretær i Nortraship (se litteraturlisten her nedenfor under Scheel:2019/2022 og sst., del III, under Hambro:1947 og under Koren:1942), ble gift 2. gang med Marit Johanne Olsen adoptert Halvorsen (hvis kusine var Anne-Lise Wang, hvis mor, Anna Robarth, nedstammet fra ovennevnte Jørgen ANDERSEN NACHSCHOW, prokurator i Hole, i dennes 1. ekteskap med Anna Dorothea Luth, som var sin manns kusine, og hvis datter, nemlig, Henrikka Nachschow (1729 Hole-72 sst.), ble gift i Hole i 1747 med «Sr.» Ole Robarth (1702-72 Hole), som var maler - før han flyttet til Ringerike, en sønn av Andreas ROBARTH på Bragernes og far til bl.a. A) Henrik Luth Robarth (1758-), kjøpmann og gullsmed i Oslo, som var gift med Anne Catarine Eriksdatter Grønner; og B) Chrph. Gram Robarth (1754-), antagelig gårdbruker på Ringerike, og maler, hvis fars gård Røising i Norderhov (1758-71) ga navn til slekten Røsseng. Han ble i ekteskap med Karen Hellesdatter Setereje far til Niels Christophersen Robarth (døpt 2. mai 1777), gårdbruker på Ringerike, senere arbeidsformann i Oslo, som ble gift i 1829 med Ellen Olsdatter (datter av Ole Pedersen), hvis sønn, Ole Chrph. (kalt Ole K.) Robarth (2. feb. 1829-1910), kobber- og blikkenslager i Kristiania (jfr. Sinsens bygningshistorie), var frimurer samt stifter av - og formann for - Oslo Kobber- og blikkenslagerlaug, som i 1872 ble gift med Karen Bolette Henriksen (Skrepstad), hvis A) datter, Rachel Ragna Robarth (1880 Oslo-), ble gift i Chicago med NN Mumford i samme by, men som med NN Boberg, svensk ingeniør (~ NN Rockefeller!) ble mor til Charlotte Mumford-Ehret (1921 Cannes [evt. Le Cannet»]-95 sst.) (adoptert av ekteparet Ehret i Cannes), som ble gift med NN (nemlig Serge Grigoriantz-Sulima-G.) GRIGORIANTZ, arkitekt, sønn av NN Grigoriantz, kunstmaler, og NN prinsesse Sulima-Gorbatovsky og far til - osv.: nå med mere etterrettelige opplysninger nemlig frem til en nålevende sønnedatter av arkitekten og gift med en fransk diplomat bosatt i Gèneve i 1995, og som i brev av 14. mai 1996 til en Robarth - videresendt til Marit Scheel (i egenskap av Anna ROBARTHS datter) - ga disse opplysningene i håp om å kunne få hjelp til å få oppklart nærmere sin egen tilknytning til slekten Robarth! (Ja, fru Scheel ble også oppringt av den «nålevende sønnedatter», og de grundigste opplysningene finnes i et brev datert «Prague the 12/Nov/95» fra arkitektens sønn med Charlotte Mumford [hvis mor var Rachel Ragna ROBARTH], hvor det bl.a. står: «My grand mother [altså farmoren] was a Russian princess from a famous family Sulima-Gorbatovsky with many famous warriors, generals, hetmans etc., known since the XIV century.» Og om den svenske ingeniør BOBERG opplyses kort: «Also if you have some information about the personal life of my grandmother I would be very interested to know about it. What was the reason of her emigration to Chicago? What happened with this Mr. Mumford, her husband? (What was his foirst [sic] name?) Did you hear about my grandfather who was swedish (a certain Boberg, engineer, very gifted for singing) who left her with the baby Charlotte.» Det stilles altså først og fremst spørsmål til denne ROBARTH, som sendte brevene videre til fru Marit Scheel, på grunn av hennes tilknytning til Monte-Carlo gjennom hennes (tidligere, og dessuten avdøde) manns familie (se atter litteraturlisten under Scheel:2022). For sønnen skriver om sin mor: «Due to her scandinavian type, she was very beautiful. Once, the prince Rainier de Monaco in an evening at the casino in Cannes noticed her (he was attracted by her beauty) and asked about her because he wanted to know her. At that time she was already married.» Og det finnes visse opplysninger om en norsk (!) slekt Boberg (fortsettes)! - Og hvis B) sønn (noe mindre eventyrlig) blikkenslagermester Niels Heinrich Robarth (1873-1934), også ble frimurer (i 1900), og som i ekteskap (~ 1899) med laugets dameklubbs formann, Gina Mathilde Larsen (1878-1969 av sin aller første sykdom, en forkjølelse), ble far til bl.a. Ingeborg Robarth, som ble gift med Alf Brose Titlestad (1892-), disponent, 1936 frimurer, og ovennevnte Anna Robarth (1901-196X) (~ 2° sakfører Arthur Halvorsen av svensk familie), som ble gift 1. gang med Thor Oscar Olsen, tegner og kunstmaler, sønn av Oscar Marius OLSEN, D/S-restauratør, og Randine Knutsen samt besvogret Wang og Minde, hvis datter, Marit Johanne Olsen adoptert Halvorsen, altså ble gift med Vilhelm Scheel (1913-75) den 31. mars 1950 etter å ha blitt skilt i 1946 fra sin 1. hustru (~ 1942 i Stockholm) Eva Thorn, senere - i 1948 i Stockholm - gift med krigsflyver for RAF på Vestfronten, oberst, senere (1964) sjef for luftkommando Sør-Norge, Emil Michael Dons Erla (1919-80): se ovenfor i selve stamtavlen under høyesterettsjustitiarius «Herman Carsten Johannes Scheel (1859-1956)», hvis hustru - Sara Leonore Sandberg - nemlig var en SØSTER AV CHRISTEN SANDBERG, som i ekteskap med Mathilde Cathrine Reinert ble FAR til Eva Sandberg, som i ekteskap med Viktor Thorn ble mor til ovennevnte fru Eva Scheel! Det er altså forvirrende feilopplysninger på denne følgende nettside (besøkt den 13. jan. 2023) - se VESTRAAT.net - når fru Eva Scheel på ytterst merkelig vis gjøres til en SØSTER av Sara Eleonore Sandberg (~ i 1888 med den senere høyesterettsjustitiarius Herman Carsten Johannes Scheel)! Nå hevdes det da også uttrykkelig et mere pålitelig sted, nemlig på s. 28 i «Slekten SANDBERG som nedstammer fra cand. theol. Hans Larsen Sandberg • Skoleholder i Christiania og i sine siste leveår klokker og skolebestyrer på Fredrikshald» av 1960 ved Sverre Sandberg og Johannes Sandberg, at Fr. Aug. Zahn Sandberg og den i 1835 fødte Marie Sofie Sinding hadde: «5 barn: Christen [løpenr.:] 49, Holger 54, Valborg 55, Sara 56 og Louise 57.» Men intet som helst står det der om et 6. barn, en attpåklatt, endog - ifølge Erik Berntsen - født i 1887, da Maria Sophia Sinding, den påståtte mor, må ha vært ca. 52 år gammel! Men Berntsen, han bryr seg ikke om å forholde seg til selve slekten SANDBERGS FAMILIEBOK, men varter heller opp med en lenke til en «overbevisende» kirkebok fra Våler, som allikevel lite forteller, annet enn, at foreldrene til barneflokken - i sin tid ble gift! Men hvorfor ikke fremskaffe DÅPSDATOER fra nettopp kirkeboken for disse barna som listes opp? - Og så endelig dette av flere grunner svært interessante •••#NB 3: Ovennevnte Carl eller Karl Ludwig v. BOBERS hustru, Karoline Ulrike von Arent(s)schild(t) (1784 Wohlenbeck, Cuxhaven-13. mai 1849 Stade), var en datter av generalmajor Friedrich Levin August v. ARENTSCHILDT (12. juni 1755 Winsen, Celle-10. des. 1820 Nuurten) og (~ 11. feb. 1782 på HUTLOH) Sophie Margarethe Marschalck-Bachtenbrock (20. okt. 1748-9. feb. 92), som dessverre ikke står oppført i DAA «Marschalck», slik hun åpenbart burde ha gjort - som født på Hutloh! Og også fordi generalmajoren var en sønn av Christoph Daniel v. Arenschildt (1667-14. okt. 1766 Oldendorf), herre til Oldendorf, fyrstelig württemb.öls. (!) råd og hoffmester (og [~ den 19. mai 1702 på Alt-Luneberg i amtet Beverstedt] Charlotte [se NB 4!] Dorothea v. Oldenburg [1670-Oldendorf 16. mai 1724]!), hvis mor var Hedwig Ilse v. der Kuhla (Bremen 15. aug. 1642-16. april 1712)! Men heller ikke hún står oppført i DAA (tavlen «v. der Kuhla» av 1901), DESSVERRE. Se DIGITAL UNIV. DÜSSELFORF! Og Hedwig Ilse v. der KUHLAS ektemann, Daniel v. Arenschild (Wismar 21. des. 1611-Oldendorf 11. feb. 1670) (og hér kommer endelig Hedwig Ilse v. der KUHLAS identitet klokkeklart frem: se RIKSARKIVET.SVERIGE), var blitt opptatt i den svenske adel i Stockholm den 30. mai 1663, en sønn av Gregorius ARENTSEN, hertugelig holsteinsk stallmester og «Richter» i Osten, og Katharina Steinwats. Og før han fikk frøken v. der KUHLA hadde han blitt gift en 1. gang i 1638 i Stolp med Susanna Gran(t)zin (Rügenwalde 1. jan.1611-5. jan. 1655) (mor: Susanna Runkel, enke etter (~ 1625 i Stolp) Peter Joachim Hille, hvis mor var Judith Franck! Hedwig v. der KUHLAS far var altså «domherren i Bremen och prosten i Oberholtz Kristoffer von der Kuhla», og for nå å vende tilbake til DAA (og annen litteratur), var altså denne Christopher v. der Kuhla til Kuhla, domherre i Bremen, prost i Osterholz 1639 og oppkalt etter sin morfar Christopher v. Issendorff, gift med Anna v. Bremer (!); og han var storebroren til Clement v. der Kuhla (1597-1653 Stade), abbed i Stade 1627-28 og 1632-48, som etterfulgte Balthasar Marschalk (1624-27) (bemerk at en abbed av Riddagshausen 1615-22 var Heinrich Schelen (Scheele), om enn denne evangeliske abbed hevdes å ha vært en bondesønn født i Bohrum i Wolffenbüttel i tysk Wikipedia «Heinrich Scheele (Abt)»; og av ARENT v. der Kuhla til Løitved (1599 Kuhla-1658 Kronborg), «Edelknabe» 1611-1615 ved det oldenborgske hoff, 1515-18 page hos fyrsten av Anhalt, 1618-21 atter «Edelknabe», men denne gang hos erkebispen av Bremen, hertug Johann Friedrich (hvis mor var en Dobbel!), før han reiste til Tyskland, Italia og Frankrike - og 1626-27 var stallmester hos nettopp nevnte erkebisp, og så - i 1627 - var kammerjunker hos prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrike, før han i 1632 ble stallmester hos kong Christian IV osv., og som i 1642 ble gift i Viborg med Anne Iversdatter Vind (1622-89), hvis datter, Helvig von der Kuhla (ca. 1645 Svendborg-76), ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! KRAG hadde da vært enkemann etter (~ 29. juli 1660) sin 1. hustru, Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz (ca. 1644-67), datter av Jørgen HOLGERSEN ROSENKRANTZ til Kjeldgård og Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård og mor til 3 barn som ble gift: 1) Niels Krag til Kaas (1661-1715), som ble gift med Mette Marie de Roklenge (!); og til døtrene 2) Jytte Krag (1663-) ~ Andreas v. Bornich og 3) Christence Marie Krag (1665-1703) ~ ob.ltn. Wentzel Friedrich (Georg?) v. Rheder (+ 17. des. 1727 Aakær gods, begr. i Dalum kirke, Odense) (~ 1°1681 Anne Sophie Qvitzow), hvis datter av dette 2. ekteskap, Dorothea Christiane v. Rheder (1702-82 Horsens), ble gift i 1721 med Henrich Christian Lasson (1701 Aakær gods-1732), sønn av Bendix JENSEN LASSON til Aakjær og Dybvad og Hedevig Margrethe Bornemann, datter av Henrik BORNEMANN og Anna Henriksdatter Würger (~ 1° Hieronymus Buck [1630 Lübeck-73 Kbh.], prest ved Petri tyske kirke i Kbh.) og enke etter Mathias Rosenørn til Aakjær - og se mere om de Würgers i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! - Som et tillegg til dette 3. NB kan følgende NB betraktes: •••#NB 4: En viss Charlotte v. Arentsschild (Fahne kaller henne «Aug. Charl. v. Arentschild») ble den 20. nov. 1849 gift med Ludwig v. Hammerstein (22. jan. 1819), kgl. hannoveransk rittmester i «Garde-Cuir.Reg.» (av linjen «Hornoldendorf oder Gesmold», som var en sønn av friherre Ludwig (også Maximillian?) v. HAMMERSTEIN (14. mai 1780-1842), arveherre til Heinsen, kgl. hannoveransk visepresident «des Ober-Appelations-Gerichts» (en bror av Börries Fr. Carl friherre von Hammerstein-Gesmold) og (~ 1812) Friederike von dem Bussche gen. Münch (1793-)! Montro denne (Auguste) Charlotte von ARENT(S)SCHILD(T) var en datter av Arnold Daniel von Arentsschildt (22. aug. 1789-28. jan. 1852), KGL. HANNOVERANSK GENERALMAJOR, kommandør av den 3. kavalleribrigade? Han var gift med Sophie v. Marschalck (!), og han var en sønn av generalmajor Friedrich Levin AUGUST v. Arentsschildt (1755 Winsen, Celle-1820 Nuurten) og (~ 11. feb. 1782 på Hutloh) Sophie Margarethe v. Marschalck-Bachtenbrock (1748-92); - altså var hans mor CHARLOTTE Dorothea v. Oldenburg (se NB 3!) og dessuten var hans farmor Helvig von der Kuhla! (Forts.)
        • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 ble gift i Altona med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis.
          • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte - ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, på s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret, Herre til Gellenoy» - altså: «de Moret»! (Montro av slekten DOXAT de Démoret? — Jevnfør også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, hvor omtale finnes av Jan de Marez (De Marees) (1648 Amsterdam-98), som ble gift med Machtelina Barterringh (1649-1725), hvis sønn, Pieter de Marez (1673 Amsterdam-1720 sst.), ble gift med Adriana Bicker (1682-1721), datter av Jacob BICKER (jan. 1643-14. nov. 1714) (og Gertrud Six [1647-82]!), hvis farbror Jacob Bicker ~ Alida Bicker, vrouwe van Engelenburg, hvis søster Cornelia Bicker ~ baron Joachim Irgens v. Westerwig!!
  • Marcus Scheel (falt ved sin standart under slaget ved Lund 1676), fanebærer under slaget ved Lund. Gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), fra hvem, kognatisk, slekten Rosbach m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste under norsk Wikipedia «Scheel» (se litteraturlisten her nedenfor, hvor lenke); se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Kilder» - i den første kommentaren til BUEKS bok om borgermestre i Hamburg - listes opp slekten SCHUMACHER fra HADERSLEVS forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg. Susanna v. HOLTENS kusine, Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674), ble gift med Otto von Oesede (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper). NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg), som kom til å bo på Staurbygård (nå Gjedsergaard) hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch, nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense, og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense): se C. Delgobe: «Mouritz Bostedes Slægtebog» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. bind (1883), s. 219ff; 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus Scheel; og 3) Helena de Buch (i Stockholm 1672: se det 2. NB her nedenfor straks!), som ble gift med NN Vith! (Om den mulige identitet med en viss slekt Bock: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 4. NB!) I august 1679 sendte brødrene Hans og Joachim SCHEEL en søknad til kongen: «Efftersom woris salig Broder Marcus Skeel udi mange aar haffuer tient under melitien oc nogle aar for officere udi hans kongl. may’s tieneste oc for ungefehr 7 aar kiøfft en egendombgaard udi Fyen, udi Wendtz herridt udi Asperup sogn oc bye, huor af hand en rytter til kongl. may:s tienneste under dette fyensche national-Regiment hafr holdt oc efftersom woris bemeldte salig broder udi slaget ved Lunden udi hans kongl. may:s tienneste under samme regiment ved standarden hafr tilsat sit lif oc hans hustrue med 3 smaa umyndige børn effterlatt, …» Scheel:1971, s. 1. 11: «Gården i Asperup ønskes nå solgt til fordel for barna. Imidlertid bor en major Joachim von Danckwerdt på gården. Selv om hans kontrakt nå er utløpt, vegrer han seg for å flytte. Brødrene skriver videre… [innrammet:] … allerydmygst anbedendes, at os en befalling til forschrefne major Danckwerdt maaatte worde meddelt, at dersom hand bemeldte gaard ey selffuer wille kiøbe, oc giffue, huis af andre bekommes kand, at hand da samme gaard uden ophold wil quitere oc effter contracten fra sig igjen leffuere, …» (Begge brødrene underskrev seg «Schel».) Samme side: «- Noe svar på denne ‘supplikation’ er ikke funnet, men året efter ble det tinglyst på Vends herredsting at major Danckwerdt hadde kjøpt nevnte gård av barna til Marcus.» Denne - ifølge Finn Holbek - «Oberstløytnant i fynske rytterreg.», Joachim v. Danckwerth (+ 1699) (~ 1° Hedvig Margrethe Fintzen), ble i sitt 2. ekteskap (~ før 1672) med Anna Volfsdatter v. der Wisch (+ etter 1714) far til Hedevig Magdalene v. Danckwerth (1672-1735), som den 4. des. 1702 ble gift med lensgreve Wilhelm Friderich Wedell-Wedellsborg (1649-1706 Rugaard hovedgård, Hyllested, Djurs Sønder, Randers), enkemann etter Christiane Sophie grevinne Sehested (1644-93) til Ivernæs og Tybring, datter av Hannibal greve SEHESTED (1609 Arensburg, Øsel-1666 Passy, Paris), statholder i Norge, og Christiane grevinne av Slesvig og Holsten! •••#NB 1: Kongsdatteren Christianes søster, Hedvig grevinne av Slesvig og Holstein (1626 Haderslev slott-1678 Kristianstad), ble i 1682 gift med Ebbe Ulfeldt (1616-82)), svensk riksråd 1664 og «riksjägmästare» 1675, hvis datter, Sofia Maria Ulfeldt (1660-1706), ble gift i 1684 med Johan Halfast adlet Ridderschantz (1645-1702): se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 og - ikke minst! - under Larsen:1965, det 18. NB! Og •••#NB 2: Jfr. den v. PROSCH(E)WISCH-genealogi som ligger «bortgjemt» i denne genealogi «Rydingsvärd nr 1471» og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!! Marcus SCHEEL og Susanna v. HOLTEN fikk 3 døtre, men p.g.a. den lange følgetekst tilknyttet DEN ELDSTE DATTEREN Anna Maria (~ Hjorth), er hun oppført SIST av de 3:
    • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm Edinger (1759-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias...» i litteraturlisten til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn. Se særlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965!
      • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg): se de innledende sider i SLÆGTSBIBLIOTEK! - •••#NB: Denne Abraham JANTZENS eldre brødre Christian Jantzen (1683 Drenderuogaard-1753 Straarup, begr. 12. sept. i Dalby) (~ den 27. april 1717 med Sofia Amalia Rosbach!) og Adam Jantzen (15. juli 1696 på Drenderupgaard-18. mars 1631 Olderup), sogneprest til Olderup, ble gift i 1719 med Maria Catharina Rosbach (1700 Vejstrup-31 Olderup), slik at 3 brødre Jantzen ble gift med 3 søstre Rosbach: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978, det 2. og 3. NB, for mere om disse ekteskapene!! Brødrenes søster, Anna Elisabeth Jantzen (1694 Drenderupgaard-1710 Fovsletgaard, begr. den 30. okt. i Ødis), ble gift den 20. juni 1709 i Ødis med Hans Bachmann (ca. 1672-1745 Sønderskov), som bodde på den kgl. gård Fovslet i Ødis, og som i 1737 ble hoffjegermester, etter i 1714 å ha blitt gift 2. gang med Christine Margretha Clausen (20. juni 1686 Husum-1746 Sønderskov), ved hvilket ekteskap han ble eier av hovedgården Estrup i Malt sogn. Hun var en datter av kgl. landinspektør Adolph CLAUSEN og Maria Margareta v. Langenberg samt enke etter amtsforvalter i Nordborg amt Peter Paulsen (1662 Sønderborg-1712 Nordborg), hvis mor var Anna Maria Steuermann (1645 Sønderborg-1707 Ganmelgaard): se derfor OGSÅ artikkelen Løwencron (Piper) under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG», det 2. og 3. NB!
        • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), datter av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av Holmelund, Niels HØEG og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson!
      • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach ble gift med Hans Bull Motzfeldt (se Motzfeldt) - og se norsk Wikipedia «Scheel»!
        • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian (også kjent som Christian Jørgen) Collin til Bakke gård (1616 Trondheim-62 sst.) og Susanne Pouline Munck (Munch) (ca. 1731-1813 Trondheim), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe Graae [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av Rasmus Graae [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også litteraturlisten nedenfor under Teige:2008, nemlig om GRAAES stefar Peder Rasmussen [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd). •••# NB: Ovennevnte Susanne Pauline MUNCHS foreldre var Jacob Herman Munch (+ 30. juni 1755) og (~ 30. juni 1730) Susanne Hammond (1712 Trondheim-48), datter av Johan THOMASSEN HAMMOND (1674-1722) (se slektstavle HAMMOND) og Sophie Humfredsdatter Brügmann (1673 Trondheim-1751 sst.)! Og Jacob Herman MUNCHS foreldre var Povel MUNCH (ca. 1656-1703 Nesna) og (~ ca. 1691) Susanna Brochmann (1675-1735) (~ 2° i 1703 med Johan Hanssøn Klæboe [1673 Vik-1722 Nesna]), datter av Jacob HERMANSEN BROCHMANN (aug. 1646 Kiel-aug. 1683), sogeprest til Alstahaug 1650-83 (og Maren Pedersdatter Krabbe [6. juni 1640-]), sønn av Herman RASMUSSEN BROCHMAND (1598 Køge-Kiel), borgermestersønn av Køge! Se dessuten her ovenfor i stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 1. NB!
    • Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm. Gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706) (se litteraturlisten her nedenfor uder Carlquist:1951), sønn av Dominicus Jacobsen, kyrkoherde i Alstad, og Boel Hansdatter (søster av Laurs Hansen Hiort [+ 1658 el. 59], borger i Malmø), enkemann etter Marg. Andersdatter (+ 1694 Ibsker), datter av A. Madsen (+ 1655) og NN og enke etter (~ 1645 i Malmø?) Hans Pedersen (ant. + 1673), elev ved Viborg skole, imm. Kbh. Univ. 21. des. 1646, kalt til Källstorp 1655 av sin bror, som da var kirkens patronus, herredsprost 1668, sønn av Peder Bertelsen, borgermester i Malmø, og (~ 14. juni 1607) Engelke Hansdatter Hansteen (i hvis bryllup på Malmøhus Christian IV var tilstede) og altså en bror av Karine Pedersdatter, som ble gift med Willum Evertsen Dichmann, hvis sønnesønn, Bartholomæus Deichmand, bisp i Cha., ble gift med Else Rosenmejer: jfr. LØVENSKIOLD/NUMSEN-genealogi her ovenfor under omtale av gen.ltn. H. H. Scheel (!); og av Bartholomæus Pedersen (+ 31. jan. 1666, 46 år gammel), sekretær i tyske kanselli, rådmann i Kbh. 29. mai 1655 (stamfar for den dansk-norske slekt Hansteen), som i ekteskap med Maren Lauridsdatter (begr. 20 des. 1612 Vor Frue k., Kbh.), datter av Lavrids Eskilsen, 1626 byfogd i Kbh., rådmann 1628-31 og 1644-, 1631-44 proviantskriver, og Lisbet NN (kanskje rådmann Mogens Mikkelsens datter), ble far til Jacob Bartholomeussøn Hansteen (1652-1627, sogneprest til Vordingborg og prost 1705, og Maria Elis. Hansteen (+ etter 1738), som ble gift i 1718 med Hans Klingberg (ca. 1684-1744), rådmann i Næstved, hvis sønn, Lauritz Klingberg (1728-95), ble gift i 1767 med Cathrina Elisabeth Schumacher (1745-92), datter av Cornelius SCHUMACHER (1702-77), etatsråd, kommitert i Generaltoldkammeret, og Elisabeth Reiersen (1718-55), datter av Jens REIERSEN (1670-1732 Kbh.), mynsterskriver ved «Søetaten» 1719, krigsråd og bokholder, og (~ 1. mars 1706) Cathrine Gertsdatter Wienecken (1688-1737), datter av Gert MATHIASEN WIENECKEN (1649 Kbh.-1702) (~ 1° Marie Schumacher!) og 2. hustru Marie Sassenberg (1648-1711): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen - ganske tidlig i denne - under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick»! Jacob HANSTEENS søster, Elis. Marg. Barth.dtr. Hansteen ((1653-1725), ble gift 1. gang med Mads Iversen Vejle (Wellejus) (Veile 1653-1719), sogneprest til Tranebjerg 1681, og 2. gang med Jens Borchardsen (1635-81), sogneprest sst. (~ 1° Ingeborg Nielsdatter Foss [1638-76], hvis bror, Laurits Foss [1637-1703], ble gift i 1677 med Barbara Pedersdatter Rosenberg [1662-1734]!), hvis søstersønn, biskopsønnen av Akershus stift Thomas Hansen Rosing (1656-1723), ble gift 1. gang med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Men bemerk også, at Engelke Hansdatter (i eldre eldre geistlig litteratur kalt Hansteen, da hun visstnok var et medlem [?] av den tyske adelsslekt v. HanSTEIN [men uansett dette egentlig mindre problem: jfr. ihvertfall den norske slekt v. Hansteens stamtavle), og i sitt bryllup hadde hatt kongen tilstede på Malmöhus under festlighetene) også hadde en datter, Karine Pedersdatter Hansteen (ca. 1607 Malmö-mars 1649 sst.), som altså ble gift med Willum Efvertsen Dichmann/Deichmann (ca. 1605 Malmö-aug. 48 sst.), rådmann og borgermester i Malmö og ~ 2° Margaretha Rosenmeyer, men som fikk alle sine barn i dette sitt 1. ekteskap! Han var en sønn av Efvert Willumsen Deichmann og Maren Fechtil: se litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Se dessuten om borgermesterdatteren Birgitte Efvertsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68) (mor: borgermesterdatter av Malmø Maren Jacobsdatter Fectil), som ble gift 1. gang i 1633/34 med Reiholt Hansen (1581-1646), borgermester i Kbh., hvis 1. hustru, Kirstine Madsdatter (+ 1629) var blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (forlovet med tollerdatteren av Helsingør Bente Davidsdatter Lucht [Luft], hvis søster Karen Lucht ~ 1° med borgermester i Cha. Niels Toller den eldre (Haderslev 1592-Cha. 1642) og 2° i 1655 med general Georg Reichwein (1593-1667)) og ~ 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm Edinger (+ 22. feb. 1651 i Haag), som reiste 1640 som hovmester med den senere oberst Hans Friis til Clausholm på en treårig reise til Tyskland, Holland, ENGLAND, Frankrike og de spanske Nederlandene og traff i London Corfitz Ulfeldt osv., 20. mars 1650 resident i Nederlandene; og ~ 3. gang den 28. jan. 1660 med Frantz Eberhardt Speckhan (2. april 1628 i Køningsberg-26. des. 1697 i Ribe), adelspatent 1670, major i Livgarden, 1661 ceremonimester, senere overhoffmarskalk og stiftsbefalingsmann i Ribe! - nemlig i litteraturlisten her nedenfor både under Juel-Christensen:1956 og under Larsen:1965, selve hovedteksten! Se også om hans svigersønn v. Klingenberg på Højris i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)»! Og av særlig genealogisk-historisk betydning er Karine HANSTEENS sønn, Peder Willumsen Deichmann (1639 Malmø-84 Kbh.), som i sitt 1. ekteskap med Else Pedersdatter Thuesen (ca. 1642-før 77 Kbh.) (se litteraturlisten her nedenfor under Isberg:1897, selve hovedteksten [skjønt denne ennå ikke er helt ferdig, men altså under arbeid]) ble far til bl.a. biskop i Christiania Bartholomæus Deichman (1671 Kbh.-1731 Kbh.), som ble gift ca. 1699 med Else Carlsdatter Rosenmeyer; og som 2. gang ble gift med Margrethe Albrechtsdatter Dysseldorph (ca. 1658 Kbh.-90), som ble gift 2. gang med Christian Hansen Mule (11. sept. 1654 Vejlby-1705), assessor i hoffretten og sekretær i Danske Kancelli, som atter ble gift 2. gang med Margrethe Hansdatter Nansen (1672 Kbh.-1743), datter av president i Kbh. Hans Nansen (1635 Kbh.-1713) (mor: Sophie Hansdatter) og Elisabeth Kirstine Pedersdatter! Og Peder WILLUMSEN DEICHMANNS søster, Maren Willumsdatter Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.), ble altså gift med Hans Numsen (1613 Kbh.-52), materialskriver og proviantforvalter ved Holmen, Kbh., sønn av Numen KETELSEN HUSUM og enkemann etter Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-1648 Kbh.), datter av Mads JENSEN MEDELFAR og Mette Michelsdatter Vibe: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten!
    • Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm (se WIBERG-net «Rønne» # 9 - men se også om et visst avvik mellom WIBERG-net og Knud Gethers opplysninger i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Pape:1971, det 3. og 4. NB!), 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. Universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby (hvis 1. hustru Maren Tisdorph døde i 1660!), og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karen TISDORPHS søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. •••#NB 1: Niels LETS søster, Inger Leth (1591 Odense-1616), ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), rentemester Peder VIBES halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90) (også kalt [?!] «Oldenburg», visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! (REIMERS-genealogi kan nå også sees i lys av nettsidene av 1. mai 2022 ved Niels Dybdahl om Wiebke Tilemann Schenk født REIMERS og om hennes ektemann Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (uten presise personalhistoriske opplysninger) av samme dato ved Henrik Rafael Schalin, SOM NEMLIG SYNES Å VÆRE IDENTISK MED DEN OBERST I HESSISK TJENESTE Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703!), hvis antagelig ganske nye - eller ihvertfall nå lett tilgjengelige - personalia fremgår av følgende nettside av 13. nov. 2022 ved Miriam Goijaerts-Kuit (og til denne nettsides tilknyttede nettsider)!!) Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75)! - M.h.t. den svært interessante genealogi, som slekten Tilemann gen. Schenck kan fremvise, og forutsatt at Wiebke REIMERS ektemann, Christian Ludwig Tilemann gen. Schenks bror, bl.a. var Friedrich Casimir Tilemann gen. Schenk (24. feb. 1638 Kleve, Düsseldorf-1721), 'dr. jur. og borgermester i Bremen 1690-1721' (hvilket synes ganske opplagt i lys av de foregående lenkenes opplysninger i sum!), gir det en god pekepinn på virksomher i Bremen og ekteskap i det bremiske patrisiat, at denne borgermester i ekteskap med Rebecka Surbick (ca. 1650-1704) fikk 2 døtre: 1) Lucia Roberta Tilemann gen. Schenk (ca. 1680-), som ble gift med Wilhelm Hüpeden (Huepeden) (5. jan. 1664 Bremen-25. juni 1712 sst.), en sønn av Barthold HÜPEDEN (6. mars 1636-3. aug. 93 Bremen) (og Lucia Tredenapp), som var en sønn av Wilhelm Hüpeden (Hüpken) (11. april Hannov. Münden-28. juli 1677 Bremen) (mor: Marie Spangenberg [1582 Hannov. Münden, Goettingen-15. aug. 1626 sst.]), «Eltermann» og «Bauherr» i Bremen, og Catharina Vaget (+ 1658) - og altså en eldre bror av Berhard Huepeden (5. mars 1639 Bremen-94 Detern, Juemme, Leer), som i ekteskap med Adelheid Weselow (mor: Wubke Zernemann) ble far til Lucia Huepeden (16. juli 1679 Bremen-1743), som ble gift med dr. jur. Sigismund Tilemann gen Schenk (1650-1706), som også var en sønn av dr. jur. Johann TILEMANN gen. SCHENK og Sophie Helena v. der Bruggen! (En viss utdypning av disse her nevnte slekters genealogi ville straks kunne bringe frem i lyset kjente Bremen-slekter som Wachmann, Bredeloh, Neve; Bokelmann, Esich, Speckhan, v. Birken og v. Bopart - osv.! Men denne genealogi vil bli behandlet nærmere på et mere velegnet sted, nemlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB! Kun skal her nevnes, at Metta (Mettje) v. Borken (5. mars 1504 Bremen-5. mars 85) (mor: Koeneke [Kunigunde] Vaget!) var 2 ganger gift, nemlig med Everhard (Eberhard, Evert) Speckhan (1480 Bremen-1529 sst.) og med Eilert II Esich, hvis datter Köneche Esich ble gift med Arnold (Arend) v. Bobart (ca. 1500 Bremen-68 sst.), hvis mor var Gretke Kenkel (ca. 1505 Bremen-21. okt.1577 sst.)! Hun var en datter av Cord III KRENKEL (1477 Verden-9. oktober 1530 Bremen), 1495 bremisk rådmann, og Gretje Wickers; men Cord III KRENKEL ble også gift 2. gang med Gesche Adelheid Zierenberg (ca. 1488 Bremen-27. jan. 1588 Bremen), hvis sønn, Cord IV Kenkel (ca. 1515-12. jan. 1564 Bremen), ble gift med Beke von Bueren (+ 3. sept. 1607). (Fortsettes! Men se gjerne straks «Leseprobe Denkbuch Daniel von Bueren») Og Detmar I Kenkel (ca. 1425 Verden-ca. 80 sst) var en sønn av Cord II KENKEL ca. 1371 Verden-ca. 1451 Bremen), rådsherre i Verden, og Adelheit v. Holte (ca. 1405 Bremen-ca 1490 sst.), en datter av Rippe v. HOLTE (HOLTEN) (1370 Kassel-1475 sst.!) (og NN), som var en sønn av ridderen Adolf IV v. Holte og Helene v. den Sloen genannt Tribbe (hvis søster Palmania v. den Sloen (v. Schloen) ~ Balduin v. Quernheim (ca. 1280-1356) - og også med Radbot (v.) Sche(e)le?) (~ 2° [altså Helene v. den SLOEN gen. TRIBBE] med Heinrich v. Ledebur, hvis sønn, Heinrich V v. Ledebur ~ Helena v. Varendorff ), som også hadde en datter, Leneke v. Holte, som ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising zu Harkotten, og en sønn, Herbort v. Holte (ca. 1380-30. juli 1418), som ble gift med Jutta v. Alten! Her finnes forbindelse til de Schele i Osnabrück, det er så (først og fremst gjennom den ledeburgske slekt (på dette tidlige tidspunkt via slekten Leden), men også til de Schele fra Paderborn (og Minden)! For ovennevnte Dethmar I KENKEL ble gift med Adelheid Zierenberg (ca. 1429 Bremen-ca. 1481), en datter av Hinrich V Zierenberg (ca. 1405 Bremen-1501 sst.) og Catharina Duckel (1401 Bremen-57 sst.), en søster av Doneldey Duckel (+ etter 1445), rådsherre i Bremen, 1455 komtur for den Tyske Orden i Bremen! Og foreldrene til Hinrich V ZIERENBERG var Hinrich IV Zierenberg (ca. 1370 Bremen-ca. 1459 sst.), «Salz- und Eisengroßhändler, Eltermann» (og Hille Prindeney [+ ca. 1450 Bremen]), som var en sønn av Johann Zierenberg (1345 Reval-2. feb. 1405 Bremen) (og Lucke Mechtild Hellingstede [1348-]), som var en sønn av Hinrich II Zierenberg (ca. 1305/20 Tallin-5. mars 1366 Reval), 1360 borgermester i Reval (Tallin), og Hildegard Scheele! Og søskenparet DUCKELS foreldre var Herbord (Herbert) Duckel (1365 Bremen-1433 Stade), borgermester i Bremen 1419-24 (og Bartke [Berta] v. der Hude [1375 Bremen-1421 sst.]), som var en sønn av Siverd Hinrich Duckel (og Alke v. der Tiver, datter av Albert van der Tivera, rådsherre i Bremen 1339), som var en sønn av Johann Duckel jr. (mor: Hildegunde von Arsten), rådsherre i Bremen 1330, «als Casalbruder aus der Stadt getrieben», og Hildegunde Scheele, datter av Ditmar SCHEELE (SCHELE) og NN v. Stade! Og viktig er det så, at Sche(e)le-ætlingen Gretke KENKEL (Cord III Kenkels datter med 1. hustru Gretje Wickers) ble gift med Arnold (Arend) von Bobart (v. Bobard) (ca. 1500 Bremen-1668 sst.), hvis sønn, nemlig, Arnold (Arend v Bobart (+ 1613), ble gift med Köneke Esich (+ 1603), en datter av Eiler (Eler, Elardus) II ESICH (ca. 1508 Bremen-20. des. 1554 sst.) (og Metta [Mettje] v. Borken!), som var en sønn av Henrich Esich (1475 Bremen-25. juli 1533) (og Wommel Kind, hvis mor var Hille Grund!), som var en sønn av Arend ESICH (1475 Bremen-25. juli 1533) og Gretje Toke (Take, Tocke) (1435 Bremen-), som var en datter av Hermann TOCKE (TOKE), 1462 rådsherre i Bremen, og Metje Zierenberg (hvis SØSTER Adelheid Zierenberg ~ Detmar I Kenkel, hvis mor var Adelheit v. Holte!), altså også en datter av Hinrich V ZIERENBERG (hvis oldemor var Hildegard Sche[e]le) og Catharina DÜCKEL (hvis oldemor var Hildegunde Sche[e]le, datter av Ditmar SCHE[E]LE og NN v. Stade!! (Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis, under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl» [~ Dorothea Bertelsdatter Holck], det 2. NB! Hvor det finnes omtale av bl.a. ovennevnte rådsherre i Bremen Hermann Tocke (Toke) - og dennes bror, dr. theol. Heinrich Tocke (Toke) [ca. 1390 Bremen-27. juni 1454], 1432 sendemann til konsilet i Basel etc.!) Fra ovennevnte Henrich ESICHS søster, Wubke Esich (~ Elard Foytmann og Hinrich Kreye, hvis datter Gretje Kreye (1500 Bremen-10. sept. 1577 sst.) ~ borgermester i Bremen Didrich Vasmer, nedstammer slekten Fasmer i Bergen i Norge! Og forøvrig hadde Wommel Kind en sønn, Johann Hesycius Esich (1518 Bremen-78 Brunswich), 1560 borgermester i Bremen, «floh nach Braunschweig», som var gift med Gesche Speckhan! (Fortsettes i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB!!) •••#NB 2: Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter BLANCHENBORG (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror, Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), datter av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en datter av prof. ved Odense gymnasium Svend PEDERSEN (1590 i Skåne-1636) og Karen Mule (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), datter av Jørgen MULE (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). •••#NB 3: Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans Mikkelsen (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik Hansen hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens MULE (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens Mules 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). - Med Anna Mule ble Henrik Hansen far til Barbara Henriksdatter MULE (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsens-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift i Christiania i 1719 med Catharina Ernestine (Ernestina) Huusmann (v. Hausmann) (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel); og se også Irgens (utdypende artikkel), helt på slutten av selve stamtavlen! En søster av stiftsbefalingsmann de WITH, Helene Catharina de With (+ 1760), ble gift med Laurids Thura (1657-1731), som hadde antatt sin mors etternavn, 1713 biskop i Ribe, sønn av Laurids Vidsted, sogneprest i Nakskov 1662-65, og Margrethe Lauridsdatter Thura, som var en datter av Laurids PEDERSEN (THURA) (Laurentius PETRI) (1598-1655), slekten Thuras stamfar , magister, 1626 rektor i Kbh., senere rektor på Herlufsholm, sogneprest i Nykøbing/F. 1630 og prost over Falster Søndre herred i Odense stift tii sin død, og Cathrine Maschwedel, datter av Balthasar MASCHWEDEL (ant. født i Lüneburg og død i 1621), dr. theol, hoffprest hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott inntil sin død. •••#NB 4: Nærværende ROSENVINGE-genealogi utdypes og knyttes sammen med en tilhørende LANGE-genealogi (hvortil KANSKJE også hører kansellidynastiet RASMUSSEN?) under Hostrup-Schultz:1906 (= V. Hostrup Schultz: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd: Genealogiske Efterretninger» av 1906, det 3. NB - eller snarere: med utgangspunkt i det 3. NB, men dog i lys av de to foregående NB’er samt hovedteksten!

°°°***°°° °°°***°°° °°°***°°° °°°***°°°

L I T T E R A T U R

FORORD: For å lette leseropplevelsen en smule, er følgende tredelte litteraturliste blitt sortert til en viss grad kronologisk, slik at litteraturlistens to første deler også kan fungere som en innføring i nettopp dé indisier og/eller beviser (i form av litteraturhenvisninger med en viss utdypende følgetekst), som vitner om en sammenheng - også rent genealogisk! - mellom den dansk-norsk-tyske slekt Scheel(e) og slekten Scheele fra Rügen (jfr. stamtavlens innledning). Disse litteraturhenvisningene er altså blitt samlet under DEL I og II, mens slike, som mest er knyttet til nyere tid (1900-tallet - og da særlig til andre verdenskrig), er å finne under litteraturlistens DEL III, fx. de aller lengste av disse: Hambro:1947; Koren:1942; Koht:1947; Michelet:2018; Smith:1947; Thorbjørnsen:1949; Thorbjørnsen:1966 (denne og foregående litteraturhenvisning knytter seg dog også til tiden fra midten av 1700-tallet og til 1814 og 1905); Thowsen:1992; og Undersøkelseskommisjonen:1945. •••#NB 1: Forøvrig er artikkelen Hans Hansen Rosencreutz, som er viktig i forhold både til nærværende artikkel og Giord Andersen (1651–1720), blitt sterkt (!) forkortet. Se derfor denne artikkel: versjonen av 13. feb. 2023 kl. 05:41 (se under «Vis historikk») - eller her nedenfor i del II under Rogne:1977! Og •••#NB 2: Om det vises til litteraturlisten alene (altså uten spesifikasjon for del I, II eller III), er det alltid ment literaturlisten, del II.

INNHOLDSFORTEGNELSE over visse slekter: under hvilken litteraturangivelse i listen (del II) den aktuelle slekt (evt. et viktig slektsmedlem) behandles grundig eller i form av en egen stamtavle. Mange oppføringer er ikke med i denne fortegnelse, fx. mange bøker, som omtaler FLERE SLEKTER! Dessuten er visse ekstra viktige slekter m.h.t. forståelsen av den hele genealogiske sammenheng, men særlig nevnt i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), tatt med her, og disse oppføringene er merket med rødt slik: Rosenkr. Når ikke annet er nevnt, fx. et spesielt NB, menes alltid hovedteksten. - Altså: Anckelmann—>Pabst:2007; Bachmann—>Preuschhof:1998/2016; Barnekow—>Barnekow:1908; v. Barner (v. Bärner)—>Oldenburg:1973; Bartels—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; v. Bothmer—>Bothmer:1974; v. Braun—>Helm:1968; Hopf:1866, det 2. NB; Larsen:1965, det 3., 6. 8. og 18. NB; Sastrow:1595(1823/24), det 1., 2. og 5. NB; Brun—>Simon:2021; Burenius—>Möhlmann:1975; Camerarius—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Schubert:1954/2013 og Seibold:2007Rosenkr.; Deichmann (jfr. Hansteen!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Dewitz—>Larsen:1942Rosenkr.; Edinger—>Juel-Christensen:1956; Elligers—>Tschudi:1977; v. Eickstedt—>Becker-Christensen:1988, det 2. NB, Molbech:1840Rosenkr., det 7. NB, og Weltzien:1989Rosenkr.; v. Enckevort—>Enckevort:1908; v. Engel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «Vietor»!!) og REFERANSERRosenkr., det 4.NB; Esich (Esig) (jfr. Speckhan)—>Gether:1986-87, både hovedtekst og det 3. NB, og Isberg:1897; Faust—>Thaulow:1925Rosenkr., særlig hovedteksten, men også det 1. NB, TILLEGG; Frederik I/Schele i Kiel—>Gether:1986-87; Frederik II—>Resen:1680; Friis av Hesselager—>Fussing:1945; Fuchs—>Brandt:1954; Funk (Funcke, Fink etc.)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; v. Gerstenberg (jfr. Trochmann)—>Liebe:1978ffRosenkr.; Gjord Andersen—>Teige:2008; Griffenfeld—>Olden-Jørgensen:1999; v. Gristow (og v. Scheele)—>Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002; Gyldenløve (Ulrik Christian, Vibeke KRUSES sønn)—>Oldenburg:1973 (jfr. v. Barner!); Hammer—>Elvestrand:2004; Hansteen (jfr. Deichmann!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Harrer—>Bülau:1858, både hovedtekst og det 2. NB (jfr. v. Körbitz), og Müller:1884; v. Hatten—>Pape:1971; Hennings—>Hennings:1917; v. Hessen (landgrever)—>Franz:2005; Hofgaard—>Thomle:1911; v. Holle—>Brandt:1927 og Kater:1993; Hoppe gen. Thoming(ius)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; Hoyer—>Kjellander:1986/88; Hvas—>Hvass:1864; v. Johnn->Barnekow:1908 (jfr. v. Scheele); Jordbjerg-slekten—>Dam:1986 og Dam:1990; v. Kardorff—>Masch:1850; v. Klen(c)ke->v.derHorst:1894Rosenkr.; Koep—>Brandt:1954; Kohlblatt (jfr. Schönbach og v. Mevius!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB, og Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; v. Krakewitz—>Becker-Christensen:1988, det 4. NB; v. Krassow—>Bohlen:1853; Kruse, Vibeke—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og Brandt:1954; v. Körbitz—> Bülau:1858, hovedteksten og det 2. NB (jfr. Harrer!); Langemach—>Becker-Christensen:1988; Leganger->Finne-Grønn:1945; Lemming—>Giessing:1779-86; Lilienthal—>Scheel-Exner:2023; v. Lynar—>Bülau:1858, det 2. NB (jfr. v. Körbitz og Harrer etc.!); Maaneskiold—>Larsen:1965, det 12. NB (jfr. «T(h)rane») og Maaneskjold:1988 og Scheel:1963Rosenkr.; Melanchton—>Lausten:2010; v. Mentzingen—>Hattstein:1740Rosenkr.; v. Merckelsbach—>Helm:1968; v. Mevius—>Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; Mogensen (og Mathiesen på Linderud)—>Krog-Steffens:1899; Moller (vom Baum)—> Marchtaler:1966; Moller (vom Hirsch)—>1541(1876/2007/2023 (= «Dat Slechtbok»!; v. Müller—>Jørgensen:1966; Mølmarck—>Bierfreund:1964; Necker—>Hopf:1866, det 2. NB, og Necker:1789; Numsen—>Munthe-Morgenstierne:1938; v. Oldenburg—>Oldenburg:1973; (v.) Pape—>Thaulow:1925Rosenkr.; Piper—>Jantzen:1901-03; Preuschhof—>Preuschhof:1998/2016; v. Quernheim til Beck—>Jensen:1971Rosenkr.; Quistorph—>Heuser:2021; v. Rantzau—>Brandt:1927 og Hector:1988; Rasmussen—>Gøbel:2000; Reinking(k)—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, Buek:1840/57, det 1. NB og Heuser:2021, det 5. NB; Resen/Reesen—>Kaiser:1978; v. Rippen—>Seibold:2007Rosenkr.; Ripperda—>Adelheim:1935Rosenkr., det 4. og 5. NB; Rode—>Rode:1909; Rosencreutz—>Rogne:1977 og Yates:1972Rosenkr.; Rosencreu(t)z—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Yates:1972Rosenkr.; Rummel von Lonnerstadt—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Seibold:2007Rosenkr.; Römeling (Rømeling)—>Adelheim:1935Rosenkr., det 5. NB; Sastrow—>Sastrow:1595(1823/24); Scharenberg—>Adelheim:1935Rosenkr., hovedtekst og det 1. NB og Larsen:1935, det 8. NB; Scheel(e)—>DanmarksAdelsAarbog:1893 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. v. Scheele på Rügen!!) og Olesen:1977 og Scheel:2011; Scheele (Gottberg, Zuhm og Behr)—>Severin:2007; v. Scheele på Rügen—>Barnekow:1908 (jfr. v. Johnn); Kosegarten:1842 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. Scheel[e]!!); Schele i Hamburg/i Kiel—>Brandt:1954 og Gether:1986-87; Schenk zu Schweinsberg—>REFERANSERRosenkr., rett etter (!) litteraturlisten, det 4. NB; v. Schindel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, og Norvin:1931Rosenkr.; Schönbach (jfr. Kohlblatt!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; Schwarz(Swarte)—>Gesterding:1829; Selfisch—>Wilcke:1983; Sinold genannt Schütz—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB; Smith av Drammen—>Juel:1934; Speckhan (jfr. Esich)—>Isberg:1897; Spend—>Giessing:1779-86 og Nielsen:1875; Suenson—>Antoniewitz:1956; Thoming(ius): se «Hoppe»; Tisdorph—>Carlquist:1951 og Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB; Toller—>Bobé:1925Rosenkr.; T(h)rane—> Larsen:1965, det 12. NB; Trochmann (jfr. v. Gerstenberg)—>Liebe:1978ffRosenkr.; v. Tzeven—>Grundtvig:1872, det 2. NB; Ulrik, hertug, prins av Danmark—>Lund:1893; von Vechelde—>Spieß:1951; Vietor—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «v. Engel»!); Volckmar—>Bülau:1858 (jfr. Harrer!!) og Pabst:2008; Wedell-Wedellsborg—>Buek:1840/57, det 3. NB; Wessel—>Kohlhaas:2019 (også oppført under del I); Wittorp—>Grundtvig:1872, det 2. NB; v. Zeven: se «v. Tzeven».

DEL I:

• °°°Scheel i Store norske leksikon.

• °°°Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne stamtavlen anbefales. Her er flere - skjønt ikke mange flere - ektefeller tatt med. Og med få kommentarer, så stamtavlen er mere oversiktlig eller lett tilgjengelig. Mens det i nærværende tavle - innbefattet lenkene/artiklene Duellanten Joachim Ernst Scheel • Løwencron (Piper) • Hausmann (utdypende artikkel) • Irgens (utdypende artikkel) og Burenius (utdypende artikkel) m. fl. - først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser. (Det vil vise seg at en slik forbedret forståelse samtidig vil 1) AVDEKKE direkte svindel i den genealogiske litteratur og 2) TYDELIGGJØRE tilsvarende visse historiske hendelser, hvis nøkkelord kan sies å være DANSK-NORSK FINANSVESEN og DEN FRIMURERISKE MAKTFAKTOR. Dessuten drøftes et viktig spørsmål under litteraturhenvisningen Larsen:1965. (Eller egentlig: det gjennomgås dér en rekke indisier på, at dette spørsmål kan besvares på en positiv måte!) Denne henvisningen er oppført hele 3 ganger. Under den andre oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 1. bind; under den tredje oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 2. bind; men under den første oppføringen er det snakk om sitat(er) fra begge bindene (og kommentarer til disse). Og tilknyttet teksten følger her en rekke på (foreløpig) 18 NB’er, som nemlig alle kan sees i lys av dette spørsmålet: Stammer både den tysk-dansk-norske slekt (v.) Scheel(e) og den svenske slekt v. Schéele fra de Schele i Kiel, opprinnelig fra Hannover, og atter: med opphav - som edelherrer v. Grove - i fyrstebispedømmet MINDEN, hvorav én forgrening ble bygrever i Paderborn og et medlem av DENNE familie tok navnet Schele dictus Luscus (Énøyd)? Og denne første Scheles etterkommere vendte tilbake til bispedømmet Minden og forgrente seg så bl.a. i den friherrelige slekt v. Schele i Osnabrück og den aktuelle gren, som gikk til Lüneburg og HANNOVER, hvorfra den kielske og den hamburgske slekt Schele høyst sannsynlig har sitt utspring! I denne tyske Wikipedia-artikkel om de v. Schele i Osnabrück er paradoksalt nok de gjengitte våpenavbildninger forvanskede varianter av det riktige Schele-våpen: et gullkors på rødt skjold belagt med turnérkrage (også i gull), skjønt den skriftlige beskrivelse av slektens våpen er korrekt: se tysk Wikipedia «Schele». (Og for ytterligere å komplisere den hele genealogi, gikk også en forgrening av de friherrer v. Schele til Hannover, men altså: langt senere enn den ovennevnte overgang fra det mindenske til Hannover. Det gir stor forklaringsverdi - eller forståelsen av mange historiske og genealogiske forhold lettes ved å ha in mente, at hertugene av Braunschweig-Lüneburg var landsherrer i Hannover!) Også biskop Johann Schele av Lübeck førte gullkorset belagt med turnérkrage i sitt våpen: se Max Scheeles beviskraftige rekonstruksjon av dette våpen på Scheles bispesegl (lakksegl) i den lange litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969 i «Maktens Genealogi». At det våpen som er gjenitt i den tyske Wikipedia-artikkelen om Lübeck-bispen også er FORVANSKET, fremgår av NB 9 (og NB 1!) i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Men for å gjenta dette viktige paradoks- eller overraskende poeng (en slags heraldisk vits eller unødvendige lek med leserens forståelse) - på en litt ny måte, så fremgår det altså av den tyske Wikipedia-artikkel om den friherrelige slekt v. Schele fra Osnabrück (se atter tysk Wikipedia Schele), at man STADIG - nå på begynnelsen av 2020-tallet - gjengir det forvanskede våpen - et «fallgitter» - istedenfor et kors BELAGT med en turnérkrage! - men denne feil oppveies tross alt ved at den samme artikkel gjengir en korrekt VÅPENBESKRIVELSE! Men dessverre er et bildes makt stor. Mens det skrevne ord kan være vanskelig å fordøye.

• °°°Slekten SCHELES avstamning fra bygrevene av Paderborn, som atter var av en forgrening av edelherrene v. Grove, kan sees risset opp hér i følgende 2 lenker «von der Lippe.org»! Men denne anerekke presentert av v. LÜDINGHAUSEN (jfr. den første lenken) må modifiseres på visse punkter, da nemlig adelsslekten v. der Lippe, som agnatisk kanskje kan føres tilbake til grevehuset Werl, bare kognatisk nedstammer fra edelherrene v. Grove) - Og slekten SCHELES første tid i fyrstebispedømmet Minden er nok best skildret av Dieter Scriverius: se litteraturlisten her nedenfor, Del II, under Scriverius:1966 og under Scriverius:1974! (Se PORTAL.)

• °°°BEMERK SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

• °°°BEMERK SPESIELT II: «Biographisches Handbuch zur Geschichte des Landes Oldenburg» (Isensee Verlag • Oldenburg 1992), Im Auftrag der Oldenburgischen Landschaft herausgegeben von Hans Friedl, Wolfgang Günther, Hille Günther-Arndt, Heinrich Schmidt. Også oppført i DEL II under Friedl:1992!

• °°°NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. størrelse A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere. Se SLEKT! Det finnes altså også et stamtre av 1934 ved D. Krohn Holm; og et skrift, vel en slags presensliste, av 1985 av Jon Fürst: «Slekten Fürst: 1971-1985». Men hvordan nå den egentlige sammenheng enn er, så finnes det en bok av Jon Fyrst: «Slekten Fürst 1710-1970». Og her finnes også opptrykk av 1869-utgaven!

• °°°«Steen Thomsens side», hvor det finnes mange lenker til svært nyttige nettsider, bl.a. en heraldisk side med «1000 Adelsvåben fra middelalderen» og ikke minst en samling av utklipp av RETTELSER & TILFØYELSER fra Danmark Adels Aarbog:! (Og mye annet!) •••# NB 1: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek, Steen Thomsen og andre: se - eller søk på - «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen •••# NB2: Notat av 9. des. 2023: Idag ble det oppdaget at dette generøse og høyst nyttige hjelpemiddel på nettet er blitt TATT VEKK IFRA NETTET SOM ET LETT TILGJENGELIG OG GRATIS TILBUD AV STOR VERDI FOR Å KUNNE FÅ ET OVERSIKTLIG INNSYN I DE UTALLIGE RETTELSER OG TILFØYELSER SOM ETTERHVERT HAR BLITT PUBLISERT I DANMARKS ADELS ÅRBØKER! Dette er selvfølgelig beklagelig og bare svært trist. Her har dette flotte hjelpemiddelet gjennom mange år kunnet hjelpe leseren på en meget effektiv måte, men så plutselig: borte vekk! Denne forandring har nok også skjedd i måneden desember 2023, men ihvertfall i løpet av nov./des. 2023! I løpet av dette tidsrom ble nemlig rettelsene til Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» av 1930 lagt ut på nettet i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB! Da var ennå denne generøse og for historikere svært nyttige og arbeidsbesparende - og for enhver leser lett tilgjengelige og ytterst praktiske - nettside eksisterende i sin gode, gamle tilstand. (Følgende HOLBEK-nettside må sies å være en noe stusselig «erstatning» eller snarere et knippe «utvalgte rettelser og tilføyelser», som lite kunnskap gir om hva Danmark Adels Aarbog til ethvert tidspunkt har funnet det riktig og/eller hensiktsmessig å publisere offentlig om den enkelte slekt.) - Men rettelsene og tilføyelsene finnes jo stadig - i årbøkene. Og de fleste av disse er nå blitt DIGITALSERT i et prisverdig samarbeid mellom DAA og SLÆGTSBIBLIOTEK.DK! Nøyaktig HVOR rettelsene kan finnes, opplyses i GENEALOGI.NO «Danmarks Adels Aarbog • justert versjon»! Her opplyses fx. om den nettopp omtalte slekt «Rantzau»: «*Rantzau: 1930, 7 – Navnereg. 1941; 1931, 161; 1932, 194; 1934, 281; 1935, 148; 1936, 127; 1937, 177; 1938, 139; 1941, 120; 1942, 120; 1944, 112; 1953, 45; 1958-59, 59; 1962, 53; 1967, 21; 1974-75, 25.» Med så mange rettelser, som er blitt publisert for denne VIKTIGE slekt for dansk historie og adelsgenealogi, forstår man, at leseren stadig blir overlatt mye arbeid med gjennomgang av de enkelte årbøker for å kunne finne akkurat dén eller dén rettelse, et arbeid, som man FØR ble spart for ved hjelp av den flotte nettsiden, som nå er blitt fjernet. Dér var ALLE rettelsene klippet ut av årbøkene og presentert under ett på den mest oversiktlige måte, så man kan jo bedrøvet undre seg over HVORFOR dette nyttige hjelpemiddelet plutselig er blitt fjernet? NYTT NOTAT - av 17. des. 2023: IDAG ble det oppdaget: at NETTSIDEN ER KOMMET PÅ PLASS IGJEN!!!! Intet kunne ha vært bedre! Da har det vel bare vært snakk om en midlertidig «reparasjon» av siden eller lignende, kanskje en innarbeidelse av nye utklipp? (Når tekster berørt av denne MIDLERTIDIGE fjernelse av denne viktige nettside er blitt OPPDATERT, vil vel også deler av nærværende tekst bli fjernet, ihvertfall de mest skuffede.) NYTT BEKLAGELIG NOTAT av 19. juni 2024: NEI! I løpet av mai/juni 2024 er nå ALLE Steen Thomsens nettsider dessverre forsvunnet fra nettet! Da er man atter - mere eller mindre - «i hendene» til Finn Holbek osv.: se HOLBEK. Det ser heller ikke ut til at FINN HOLBEK ønsker å tilby sine mange lesere disse nyttige oversikter? (Selv om hán var med på - sammen med Steen Thomsen! - å klippe ut de enkelte rettelser, som ble satt sammen til de OVERSIKTLIGE, nå forsvunnede oversikter, ser det ikke ut til, i hvert fall ikke foreløpig, at Finn Holbek har til hensikt å publisere dette arbeid, - skjønt slike oversikter BURDE - UANSETT - HA BLITT PUBLISERT AV DANMARK ADELS AARBOG!)

• °°°Tysk Wikipedia «Bramstedter Schloss»! (Med lenke i litteraturlisten dér til Wolfgang Pranges artikkel om godset Bramstedts forskjellige eiere (både under, før og etter Vibeke Kruses eiertid): «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt.». Denne foreløpig aller viktigste og egentlig banebrytende artikkel med hensyn til Vibeke Kruses biografi er ikke engang nevnt i litteraturlisten til Sune Dalgårds oppsummerende artikkel om allerede velkjent informasjon om Vibeke Kruse kalt «Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.s sidste samlever» (Kbh. 2007) i Historisk-filosofiske Meddelelser 95: se ROYAL ACADEMY. Men oppsummeringen er nyttig lesning med henblikk på å gjøre seg en smule kjent med denne dame av vanligvis antatt borgerlig herkomst, og det finnes her et flott portrett av hennes datter på s. 47, nemlig Abraham Wuchters’ portrettmaleri «formentlig af» Elisabeth Sofie Gyldenløve (1633-54) (forlovet i 1643 og ~ i 1648 med Claus von Ahlefeldt til Bramstedt mm. (1614-79) i dennes 2. ekteskap (~ 1° med Catharine v. Qualen [1610-39 Lübeck], datter av Otto v. QUALEN, 1595 hertuginne Christines amtmann over hennes livgeding Kiel og Bordesholm, 1611 prost i Preetz Kloster, kgl. råd i Holsten, sendebud i Dresden, «stod Fadder til Prins Ulrik, 1612 og 1617 i Wien, 1616 Amtmand i Flensborg», og Dorothea Henriksdatter v. Rantzau av Schmoel, hvis mor var Helvig Dideriksdatter Blome; og ~ 3° den 1. mars 1665 med Anna Hedevig v. Buchwald [1629-95], datter av Daniel v. BUCHWALD til Schierensee og Margrethe v. Ahlefeldt). Denne 3. hustrus datter, Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) (også ~ med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien: se tysk Wikipedia «Holtzendorff (Adelsgeschlecht)»), ble gift med en sannsynligvis mye eldre mann, Hans v. Behr «af Hugoldsdorf» (+ «mar. 1669»), som av kronologiske og navnemessige grunner synes å ha vært en sønn av Hans v. BEHR d.J. (ca. 1580-) og NN (!) og altså oppkalt etter sin FARFAR, Hans d.Ä. v. Behr (1. april 1529 Hugoldsdorf-17. okt. 1598 sst.) (~ 1° Adelheid v. Weltzien [+ 10. aug. 1557 av barselsengfeber]; ~ 2° Hippolita v. Blanckenburg [+ 2. sept. 1562]) og 3. hustru Anna v. Levetzow (1546-mellom 1637 og 1640), datter av Joachim v. LEVETZOW og Adelheid Anna v. Smecker. Og denne Hans d.Ä. v. BEHR fra Hugoldsdorf var en sønn av Viet v. Behr (mor: Catharina v. Schwerin: se GENi-nettsiden «Hans von Behr») og Margarethe v. Blanckenburg (før 1510-24. mai 1568), datter av Asmus v. BLANCKENBURG (mor: Hippolyta v. Eickstedt, datter av Franz I v. EICKSTEDT og Agathe v. Sparr) og Margarete v. Eickstedt (ca. 1493 Rothenklempnow-1568), datter av Friedrich v. EICKSTEDT og Catharina v. Krummensee (se tysk Wikipedia «Krummensee (Adelsgeschlecht)») og altså en søster av Anna v. Eickstedt (ca. 1500 Rothenklempnow, Greifswald-etter 1562), som i ekteskap med Christoph v. Ramin (se tysk Wikipedia «Ramin (Adelsgeschlecht)») (ca. 1503-1552) (mor: Lucia v. Borcke av huset Regenwalde) ble mor til Amalie Christofsdatter v. Ram(m)in (1530-), som ble gift med Joachim v. Arenstorff til Wilsikau, Rosenow og Künkendorff (ca. 1530-): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB!

• °°°Personer fra Rostock: se tysk Wikipedia «Liste von Söhnen und Töchtern Rostocks»!

• °°°Deutsches Geschlechterbücher: se RAMBOW «Deutsches Geschlechterbuch»!

• °°°Kortfattet liste over AMTMENN i Danmark og hertugdømmene: se WORLD STATESMEN «Denmark»! Se også under Bloch:1895 og Rosenkrantz:1936 i DEL II.

• °°°Liste tyske adelsslekter (med MANGE lenker): se tysk Wikipedia «Liste deutscher Adelsgeschlechter»!

• °°°BALTISKE RIDDERSLEKTER: «Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaftem» • Teil Kurland! På s. 15 (av 641) finnes INNHOLDSFORTEGNELSE; på s. 235: Fölkersam. •••#NB: Se også «Baltische Ritterschaften/Genealogisches Handbuch»! Og se tysk Wikipedia «Genealogisches Handbuch der Baltischen Ritterschaften (Neue Folge)»! Og se bl.a. v. Ra(h)den (se også «Maktens Genealogi», litterarurlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967!) Se dessuten DIGITALE SAMMLUNGEN «Baltlex»! Og i forbindelse med «Baltisches Biografisches Lexikon digital», er denne ref. «bbld.de» nyttig med register og rask tilgang til de mange biografiene! - I «Maktens Genealogi»: I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes dessuten de maskinskrevne «Schele i Hamburg»-oversikter ved C. F. Scheel, men med håndskrevne kommentarer/utvildelser ved A. Scheel av stamtavlene (som opprinnelig er laget med utgangspunkt i Bueks opplysninger) under Hein:1993, det 3. NB! På sst. finnes under Becker-Christensen:1998, det 1. NB, den viktige oversikten «Reimers» B 10, som bl.a. viser genealogi (i utdrag) SCHEEL i ODENSE/MOTH/GRIFFENFELD! ••••• Se også «Baltische Studien», Vol. X, om v. Lepel: !

• °°°Bemerk dessuten spesielt de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», altså den nederst oppførte lenken. - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: B u r e n i u s (utdypende artikkel); H a u s m a n n (utdypende artikkel); I r g e n s (utdypende artikkel); K r a g på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); L ø w e n c r o n (P i p e r) (utdypende artikkel); R o s e n k r a n t z (utdypende artikkel); - og altså til nærværende art. S c h e e l (utdypende artikkel); og endelig til en art. om duellanten J o a c h i m • E r n s t • S c h e e l. Med fordel kan også tilføyes denne liste (og bemerk da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og dansk Wikipedia «Wilster (adelsslægt)»! Og: tysk Wikipedia «Kollegium der Oberalten»!! - •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside HiddenGenealogyRevealed! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del kalt «Maktens Genealogi» (MG)), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)! - Følgende SKATTEKISTE av en lenke - nemlig til «SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK» - kan også nevnes hér!! - Og da følgende to litteraturhenvisninger også står oppført i sin alfabetiske rekkefølge i Del II, men rommer så mange nyttige, ofte brukte lenker, oppføres allerede hér (likesom «straks tilgjengelig»):

• °°°Kirchhoff, Jens: Stammfolge (SF) «Gevers, Tode, Siebe, Görries»; SF «Gude»; SF «Hansen von Ehrenkron»; SF «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10. april 2021; SF «Suhm»; SF «Wasmer aus Meldorf»; SF «von der Wettering»; •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024 - se også dette NB under Kohlhaas:2019 her like nedenfor:

• °°°Kohlhaas, Michael: «Wessel-Stammfolge in Lübeck — Versuch der Darstellung einer Goldschmied-Familie in Lübeck des 15. und 16. Jh.» (18.09.2019.). I denne interessante gullsmed-genealogi finnes også SCHE(E)LE-genealogi! Det vises her på s. 8/20 til samme forfatters «Stammfolge Feldhusen» av 2015; og til samme forfatters «Stammfolge Marquard» (= «Nachkommen von Hermann Marquard» av 16.02.2022! Se også annen genealogi ved M. Kohlhaas - og Jens Kirchhoff! - samt fine portretter etc. i «Norddeutsche Genealogien/Marquard»! Ved begge, både Kirchhoff og Kohlhaas, er dessuten SF «Lengerke» av 2019! Se endelig alle artiklene til Kohlhaas og Kirchoff samlet under fellestittelen «Norddeutsche Genealogien»! Og •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024!! Og da Kohlhaas’ versjon av Dat Slechtbok er blitt revidert i 2023, er jo dette bare bra, men mange av de nå ubrukelige lenker som måtte finnes i diverse av de hér omtalte artikler, og som altså ennå ikke er blitt erstattet av en effektiv lenke: se nå denne lenke: https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/! (Alle «Dat Slechtbok»-lenkene i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» og tilknyttede nettsider [fx. «Maktens Genealogi»], som det er blitt umulig å komme inn på for videre redigering p.g.a. «sprengt kapasitet», er nå, dessverre, ubrukelige. På disse nettsidene er det heller ikke noe å få gjort med visse feil, andre ødelagte lenker, sammensmeltning av ord [det var slik den sprengte kapasitet ga seg de første utslag, osv.)

• °°°Götz, Norberg og Jens E. Olsen: «GEMEINSAME GESCHICHTE • Bibliographie der Beziehungen Mecklenburgs und Vorpommerns mit Nordeuropa. Gesammelt und herausgegeben von Norberg Götz und Jens Olesen, Lehrstuhl für Nordische Geschichte Universität Greifswald.» I denne SAMLING av litteratur kan den spesielt historisk interesserte leser finne mye nyttig lesestoff!

• °°°Wiberg: Register-bind! Se dessuten (eller først og fremst) Wiberg-net!

• °°°Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! En skattekiste.

DEL II: (jfr. «INNHOLDSFORTEGNELSE» ovenfor!)

                  ALFABETISK ORDNET:

• °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). - Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke av 1890 - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naturalisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1657 i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels [se dansk Wikipedia «Hans Heinrich von Scheel»] ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelsleksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann». Når dette så omformuleres (!) i den danske Wikipedia-artikkel om H.H. Scheel ved sitt i 1704 inngåtte ekteskap med Benedicte Dorothea Gjords slik - at ved «hende blev Scheel stamfader til en talrig slægt, der i medfør af Rangforordningen af 1717 har været henregnet til den danske adel og 1890 fik kongelig anerkendelse som henhørende til denne», så er dette villedende. For hverken i søknaden om naturalisasjonsbevilling eller i det positive svar fra kongen, er det med et ord blitt snakket om «Rangforordningen af 1717»! I søknaden om naturalisasjonsbevilling sies det derimot, at Scheels «etterkommere [har] hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel», men riktignok uten «særlig hjemmel». Og nettop dét hadde nettopp den før 1660 naturaliserte adel aldri, kun en stilltiende anerkjennelse. Som tydeligvis også slekten Scheel hadde - og det på tross av visse forsøk fra genealogen de Hofmans side [se dansk Wikipedia «Tycho de Hofman»] på å insinuere noe annet, nemlig ved sin skjebnesvangre bemerkning [som synes å ha gjort hans eldste sønn, offiseren Giord {Georg} v. Scheel midlertidig gal] i en fotnote i sin bok om danske adelsmenn kalt «Portraits historiques des hommes illustres de Dannemarc», at han hadde kommet seg opp «fra neden» (se mere om denne mildest talt smålige bemerkning - og dens sannsynlige hensikt! - i A. Scheels spissartikkel - særlig de 4 NB’er NB 11E-NB 11H - i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»). Diverse inngåtte ekteskap på midten av 1700-tallet beviser at samtiden ikke tok de Hofman alvorlig. Og heller ikke senere kong Christian IX av Danmark! Han slår bare fast, «at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer [!] til den danske adelstand». At forøvrig Danmarks Adels Aarbog; se også genealogi.no.wiki[hvor det finnes flere lenker]) begår et heraldisk tyveri - eller ikke akkurat synes å fremme sannheten om slekten Scheel, går også svært tydelig frem ved, at man nå har fått nye våpentegninger laget til de forskjellige slektene (plassert innledningsvis i presenslistene): og det scheel(e)ske våpen er rett og slett feilaktig/ikke i overensstemmelse med ovennevnte, av kongen formulerte våpenbeskrivelse, da den sorte ørns hode er blitt fratatt sin krone! Ja, det må sies å være en smule tragikomisk, at den kongetro og av dronning Margrethe II av Danmark beskyttede Danmarks Adels Aarbog nå på 2000-tallet - altså redaksjonen i DAA, men ETTER at man i en årrekke har brukt det korrekte våpen - atter tukler med kronen i gull (montro denne egentlig peker hen på en viss stammor født Reimers? - se GENi-nettsiden «Magdalene Reimers»), og dette på tross av disse kongelige ord av 1890: «Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre.» (Ikke overraskende velger Finn Holbek også å vise en fra det kongelige beskrevne våpen avvikende figur med kroneløs ørn], men DAA har dog innsett sin feil, slik at det riktige våpen med en kronet ørn er blitt brukt i de senere årganger [se spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»], inntil man altså ved overgangen til årbokens større format og de nye, stiliserte våpentegninger igjen har valgt [!] å gå tilbake til en villedende, FEILAKTIG våpengjengivelse! Hvorfor?) - M.h.t. Magdalene REIMERS: se REIMERS/WIBE/SCHEEL- genealogi under Larsen:1965, selve hovedteksten (før de 18 NB’er); men se også her nedenfor allerede under Becker-Christensen:1988, det 1. NB!

• °°°Ameln, Dispasjør Henrik: «Familien Ameln» (Bergen 1954)! Se norsk Wikipedia «Henrik Ameln», hvor også lenke til slektsartikkel «Ameln».

• °°°Andresen, Ludwig und Walter Stephan: «Beiträge zur Geschichte der Gottorffer Hof- und Staatsverwaltung von 1544 —1659.» I—II. Kiel. 1928. I: Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins, hrsg. v. d. Gesellschaft für Schlesw.-Holstein. Geschichte, Bd. 14—15. - En anmeldelse ved C. O. Bøggild Andersen av disse binds innføring i Gottorps intrigefulle historie finnes i Historisk Tidsskrift, «Bind 10. række, 3 (1934-1936) 1» (sic; altså i 10. rekke, 3. bind osv.) i HISTORISK TIDSSKRIFT!

• °°°Anger, Fr.: se Necker:1789!

• °°°Antoniewitz, Wilh. v.: «Danske patricierslægter» I, 1956, «Suenson», s. 193-217. S. 193: «Slægten stammer fra Norge, hvor den kan føres tilbage til Anthonius Nielsen, der i 1664 boede paa Gaarden Møklebostad, Bredems Sogn, Bergens Stift. Hans Søn, Niels Anthoniussen, var Fader til Svend Nielsen, der fik Borgerskab som Kyper i Bergen den 25. August 1733, og som i sit Ægteskab med Margrethe Johansdatter Hamechen [se GENi-nettsiden «Margrethe Hammeken»] fik flere Børn, blandt hvilke var den første Bærer af Navnet Suenson.» Nemlig Niels Anthoniussen Svendsen (Nicolas Suenson), som ble født den 17. okt. 1731 i Bergen og i 1751 ble visekonsul i Algier. Se dansk Wikipedia «Suenson»! Se SUENSON-genealogi her ovenfor i stamtavlen under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB!

• °°°Barnekow, A: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Förlag/Stockholm 1908). (Da det p.g.a. redigeringsvanskeligheter [både hér og andre steder] med dobbelt mellomrom mellom bokstaver som smelter sammen til alminnelig mellomrom, vil disse steder i det følgende bli markert med dette tegnet: •] S. 51: «C. Den yngre danska linjen. (Rügen-Silvitz-linjen i Danmark. / Wilhelm Zacharias Barnekow (son af Henning Ernst Barnekow till Silvitz, sid. 32 [og Katharine Magdalene v. Scheele {s. 32f}, datter av Johann Jacob v. SCHEELE {1674, evt. 1672-1748} og Christine Juliane v. Nierodt], till Dollahn, f. den 15 Okt. 1730, + 1784, bosatte sig i Danmark och blef stamfader för de nu lefvande danska Barnekowarne. Vid 17 års ålder gick han i utländsk krigstjänst, deltog i 7-åriga kriget mot Preussen, tog afsked son öfverstelöjtnant 1760 och återvände till Danmark; gift 1758 med Sophia Juliane von Johnn, 1735–1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. [altså Anna Christine ifølge SCHEELE-stamtavlen i Deutsches Geschlechterbuch av 1929, s. 448] von Scheele, af Necklade.» I stamtavlen «von Barnekow» i Danmarks Adels Aarbog av 1912 refereres det innledningsvis - på s. 32 - til: «(Jvf. Julius von Bohlen: Der Bischofs Roggen und die Güter des Bisthums Roeskild auf Rügen in erblischen Besitz der Barnekow, Stralsund 1850, og A. Barnekow: Anteckningar om Släkten Barnekow, Kristiansstad 1908).» Allikevel hevder samme velunderrettede årbok på side 57: «H e n n i n g • E r n s t • B a r n e k o w til Silvitz, Dartz og Dollahn, nævnes 1726, da han af Putbus’erne fik Forlehning paa Silvitz, og 1760; g. m. N. N. [!!] von Scheele af Neclade. Børn:» osv. Feilen - det «ukjente» fornavn samt manglende opplysninger om «den ukjentes» foreldre! - har redaksjonen i DAA valgt å la bestå, og dette på tross av flere rettelser nettopp i forbindelse med denne samme familie v. Scheele: se BARNEKOW/RETTELSER! Johann Jacob v. SCHEELE og Christine Juliane v. Nierodt var nemlig foreldrene ikke bare til Henning Ernst v. BARNEKOWS hustru, Katharine Magdalene v. Scheele óg omtalte Anna Christine v. Scheele, som i ekteskap med Christian Gottfried v. Johnn, «etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein», ble mor til Sophia Juliana v. Johnn, som i 1758 ble gift med Wilhelm Zacharias Barnekow til Dollahn (15. okt. 1730-84), men også til Karl Friedrich v. Scheele (+ Reschwitz a.R. 15. april 1641), herre til Grimwitz, så til Reschwitz og Stedar, «1723 Referendar am Hofgericht zu Greifswald, später Hofrat ebd» (ifølge DGB), som ble gift med Dorothea Judith v. Barnekow (~ 2° Julius Ludwig v. Platen, hoffråd, herre til Granskewitz), datter av Philipp Heinrich v. BARNEKOW (+ Koseldorf 1763), herre til Reschwitz og Koseldorf (mor: Margarethe Dorothea v. Krassow) og NN (!) og mor til Johann Philipp v. Scheele (4. juli 1734-Putbuser Jagdhaus 18. mai 1811), herre til Silvitz ved Neklade, kgl. sv. offiser, som ble gift med ingen andre, enn Maria Dorothea Friederike v. Barnekow (mor: Katharine Magdalene v. Scheele) - altså en søster av Wilh. Zach. Barnekow, som i 1758 ble gift med Sophia Juliana v. Johnn! Men her synes en viss problematikk å oppstå: Følgende opplysninger er (i all hovedsak og bortsett fra lenkene) hentet fra litteraturlisten til genealogi «Aall» under Kjelstrup:1999 (hvor omtale av presten AHRENDTS to døtre gift med to søstre Smith fra Tvedstrand) i A. Scheels artikkel på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed». Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877) (se DOUGLAS HISTORY «Aschersleben»h), borgermester i Aschersleben, hvis bror var Georg Eduard (v.) Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (mellom 1790 og 92-1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)! – Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten Christian August v. Johnn (1668-1764), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste. I 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og i 1731 resident samme sted; og i 1732 fikk han tittelen justisråd, før han ble resident ved det engelske hoff i 1733 og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han tilsynelatende ikke ha vært identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele (av den pommerske slekt) ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer! Men: i A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908), sies det altså uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var (fete typer ved lokalhistoriewiki-skribenten): «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren (se litteraturlisten til denne artikkelen «Barnekow»!) er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried v. JOHNN og Anna Christine v. Scheele? Og i denne sammenheng bør dessuten nevnes, at Anna Christine v. SCHEELE ikke bare var mor til den ugifte diplomat Christian August v. Johnn (1688-1764), men også til en eldre sønn, NN, som atter – i hvert fall – hadde to sønner, som også begge var danske diplomater, nemlig 1) Gottfried Christian v. Johnn, som døde i 1790 som kammerherre og gesandt i Portugal; og 2) Christian August v. Johnn (+ 1781), som ble utnevnt til Cai Rantzaus sekretær, da denne i 1762 skulle avgå som dansk avsending sammen med Carl Juel (1706-67) til en påtenkt konferanse i Berlin, senere legasjonssekretær i Stockholm. - De to søstre v. SCHEELES foreldre var altså Johann Jakob v. Scheele (mellom 1672 og 74-1748), kgl. svensk hauptmann, herre til Neklade og Jutersow, og Christine Juliane v. Nierodt (+ 1749). Og søstrene hadde to brødre: 1) August Fr. v. Scheele (1720-90), herre til Neklade og Tegelshof, som ble gift med Gottliebe v. Rosen (1719-87); og 2) Karl Fr. v. Scheele (+ 1741), herre til Crimwitz, så til Reschwitz og Stedar, hoffråd i Greifswald, som var gift med Dorothea Juditha v. Barnekow (~ 2° Julius Ludvig v. Platen), datter av Philip Heinrich v. BARNEKOW til Resekevitz og Koseldorf (hvor han døde i 1763) og mor til Johann Philipp v. Scheele (1734-1811 Putbuser Jagdhaus), som ble gift (uten barn) med Mariana Dorothea Friderika von Barnekow (1736-62), søster av ovennevnte Wilken Zacharias v. BARNEKOW! (Her er det - og også i det følgende! - visse gjentagelser som leseren bes om overbærenhet med. Dét som ikke er fullt ut forstått, er det heller ikke så lett å forklare videre på en enkel måte!) - Endelig hadde Christine Juliane v. NIERODT også sønnen August Friedrich v. Scheele (20. mai 1720-Neklade 11. juni 1790), herre til Neklade og Tegelshof, som 1738 var student i Greifswald og hvis hustru, Gottliebe v. Rosen (1719-Neklade 15. okt. 1787), var en datter av Andreas Gottlieb v. ROSEN (1672-) og Christine Dorothea v. Usedom. Og forøvrig kan det her bemerkes, at ovennevnte Johann Jacob v. SCHEELE (1672-1748) var en sønn av Gustav Philipp v. Scheele (Neklade omkr. 1636-79) til Neklade og Jütersow, kgl. sv. kornett, og (~ 3. mai 1671) Maria Gertrud v. Stypmann (+ 1673), datter av Jacob v. STYPMANN (+ mai 1673), dr. jur., rettsprofessor og fyrstelig pommersk hoffråd, kgl. svensk geheimestatssekretær etc., og (~ 1646) Elisabeth Braunjohan (1623-). Og Gustav Philipp v. SCHEELES søster, Anna Barbara Regine Julie v. Scheele, var gift med Jürgen v. Holstein til Kestin: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB; og hans bror, Balthasar v. Scheele, var gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, hvis mor var Maria Sophie v. Krassow, og 2. gang med Maria Ilsabe v. Krassow: se under Larsen:1965, det 13. NB (også med genealogi tilknyttet diverse eiere av Tiselholt på Fyn)!

• °°°Bazan, Dr. Heinrich Banniza v. und Dr. Richard Müller: «Deutsche Geschichte in Ahnentafeln I» (1939/3. Auflage 1943 Berlin). Se tysk Wikipedia «Heinrich Banniza von Bazan»!

• °°°Becker-Christensen, Henrik: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988). S. 53: «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 i STAMMFOLGE LENGERKE , «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor i nærværende litteraturliste under det 3. NB, da nemlig Margarethe Telemann synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von Lengerke {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse [!]. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse [!]. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark [!]. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack, generaltollforvalter og generalkonsunsjonsforvalter for hele Danmark – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller! Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (altså på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessigeforbindelser! – passer inn i bildet her, og det er gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673), som allerede er nevnt i FORORD i «Maktens Genealogi» av A. Scheel – og med henvisning til nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB: se dér! (Ha da gjerne in mente, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ 2° v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[ius], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke (Fink), en myntmesterdatter av Schneeberg (lenken er dessverre blitt fjernet og/eller har leieavtale med plattform-driver utløpt e.l.:) (men se istedenfor: denne nye GENi-nettsiden av 2003 «JUD Jacob Thomingius»); se dessuten DIGITALE BIBLIOTHEK (her finnes ORIGINALBREV, bl.a. «Jacobus Thomingius Suerinensis (Jacob Thoming), Leipzig», hvor denne mann fra Schwerin - «Suerinensis» - på s. 31 selv skriver sitt etternavn «Thömingk»!) - og se også HOLBEK samt allerede omtalte litteraturliste på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 4. NB! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek på forunderlig vis presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: - denne nettside er blitt besøkt den 24. juli 2021 – og jevnfør ovennevnte FORORD og hva som kommer frem via lenkene til de to yngste sønnene til kong Frederik II på norsk Wikipedia «Frederik II av Danmark og Norge»! – Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren! (se det 5. NB i spissartikkelen «Var fru Brüggemann…»! – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se atter den genealogiske oversikt «Rosenberg» I (denne oversikt ble laget på et tidspunkt, da det ennå ikke var kommet frem på nettet, at professor Balthasar Caspar WESSLING ikke var gift med Kunigunde «v. Erffa», men med Cunigunda Thoming!) - evt. i sin større sammenheng i litteraturlisten til A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det 5. NB! Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard (Armgard) Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger): se flere steder, fx. i det allerede omtalte FORORD, NB B4!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 1: Ovennevnte Engel v. Lengerke født BREMER (1561-1651) var en datter av Johann Bremer , «Wandschneider», og (~ 1559) Gertrud Wibbeking (26. nov. 1537) fra Lübeck og altså en søster av Johan Heinrich Bremer (ca. 1555-), som ble gift med Christina Kuronio (ca. 1555-), hvis sønn, Frederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ble gift med Cathrine Botzac(h) (1594 Lübeck-etter 1635), datter av Barthold BOTSACK (ca. 1560-1613), borger i Herfort, vikar ved domkapitlet i Lübeck, og Elisabeth Nagel (ca. 1560-), datter av Timhard NAGEL og Adelheit Pederit. Carhrine BOTZAC(H)S brødre var Johannes (!) Botsack (født ca. 1600) og Conrad Botsack (også født ca. 1600-), kjøpmann i Lübeck, som i ekteskap med Rosine Classen (ca.1615-) ble far til dr. theol., prof. Bartholomäus Botsack (1649-1709 København); se også DBL; se dessuten WIBERG-net «Kbh.Petri»! Legg merke til hva Wiberg skriver om dr. BOTSACKS formann som sogneprest til tyskernes St. Petri kirke i København: «5/1 1676 [øverste Diac.* 22/10 73 (vistnok allerede 62)] Mag. Christian Friedrichsen Bremer, f. Lübeck 7/11 35; (Bdr. t. Johan F. B., tydsk Hofp. og Morbdr. t. H. G. N. Masius, tydsk Hofp., t. Cathrine G. C. Langelo ~ C. D. J. Friedenreich t. Aalbg. Bud. K. og t. C. C. Helt ~ T. J. Fimmer i Dannemare-T.); F. F. B., Kbmd.; M.Cathrine Botsach; St. i Rostock 52; Mag. i Kbh. 63; 1 ~ Ursula Cathrine Thomasdtr. Linnemann, E. e. J. Tarnow, øverste Diac.*; 2 ~ Eleonore Hedvig Hermansdtr. Meyer, f. Slesvig 5/8 42, † 9/3 97; F. Dr. jur. H. M., Syndicus(2); M. Ursula v. Gehren; [† 4/1 1701; W. 1/162; N. 89].» (Fortsettes.) Og om dr. BOTSACKS ettermann Felix Mentzer skriver Wiberg: «17/10 1709 [øverste Diac.* 17/10 02] Felix Christopher Mentzer, f. Pommern; anden Diac.*12/4 01, o. 13/4; ~ Margrethe Elisabet Klinge, † 27; F. Jstrd. og Rdmd.; 2 ~ Chr. Wineke, Møntmstr.; see Johan S. F. M. i Kvislemark-F.; [† P. 1711; N. 385].» Og m.h.t. svigersønnen, myntmester Chr. Wineke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencrone (Piper)» evt. Irgens (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)! Men nå er det videre interessant, at det finnes bevitnet nettopp en Johannes Bonsach (Bohnensach), som meget mulig kan ha vært identisk med ovennevnte Johannes Botsack født ca. 1600, ikke minst fordi det også her finnes en tilknytning til Danmark, da nemlig sønnen Jochum Bonsach (ca. 1620-) i ekteskap med Cathrine Harders ble far til ingen andre, enn nettopp presten i Nidarosdomen Gerhard (Giert) Bonsach født 1653 i Odense (+ 1728 i Trondheim) (se NB 2!), som den 11. januar ble gift for 3. (eller sannsynligvis egentlig for 4.) gang med Sidsel Margrethe Hornemann (1679-1758)! Og legg i denne sammenheng også merke til, at ovennevnte Cathrine BOTZAC(H)S sønn, Johannes Frederiksen Bremer (1616 Lübeck-70 København), var kong Frederik IIIs hoffpredikant og skriftefar!! Se dessuten under # «605. Tydske Hofpræster» på WIBERG-net! Av særlig interesse kan det være å nevne Johann(es) BREMERS søster, Elisabeth Bremer (1610-), som ble gift med Nicolai Masius (ca. 1610-68), prest i Schlägsdorf, hvis sønn, Hector Gottfried Masius til Ravnstrup mm. (1653 Schlägsdorf-1709 Ravnstrup gods, Herlufmagle, Præstø amt), ble gift i 1692 med Birgitte Magdalene Engberg til Ravnstrup (1677-94), datter av Andreas v. ENGBERG til Ravnstrup (+ 1690), 12. okt. 1657 immatr. i Orléans og 1658 bibliotekar sst. (!) og samme år sekretær hos kronprins Christian (V), 1672 landsdommer over Langeland, 1673 i Sjælland, 1679 våpenbrev, kanselliråd, 1684 justisråd, 1685-88 postdirektør, og (~ 1669) Ottilia Meyercrone (+ 1686), datter av hoffapoteker Samuel MEIER og Magdalene Friis; og 2. gang ble MASIUS gift i 1695 med Anna Cathrine Hansdatter Drøge (1661 Kbh.-1705) (mor: Anna v. d. Veiis), fra hvem slekten von der Maase nedstammer, og som 1. gang hadde blitt gift i 1678 med Claus Reimer (+ 1692), storkjøpmann i København og enkemann etter Engelke Willumsdatter Deichmann (1638-77), hvis søster Maren Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) ~ Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), proviantforvalter ved Holmen, Kbh., som 1. gang hadde vært gift med Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-48 Kbh.), hvis helbror Michael Madssøn Medelfar Wibe Oldenburg (1627 Lund-90 Kbh.), vicekansler, ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.) (mor: Anna Hannemann)!! Det er nok ingen tilfeldighet, at Anna HANNEMANNS døtre Anna Christina Reimers (1640 Lindewitt-1711 Flensburg) var gift med Michael Gude (1525 Rendsborg-96 sst.) (se FORORD, NB B4 samt GENi-nettsiden «Michael Gude» - og Wiebke Reimers (1645 Krempe-) ~ med Christian Ludwig TILEMANN gen. Schenk! Montro identisk med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703), hessisk oberst? Som var en sønn av dr. jur. Johann Tilemann gen. Schenk (1597 Bremen-1672 sst.) (mor: Margarete Borchgreve født i Bremen og død sst. i 1614), grevelig råd i Schaumburg, Syndicus, senator i Bremen, som hadde 10 sønner, og Sophie Helena v. der Bruggen (1609-72), datter av Theodor v. der BRUGGEN (Derik von der BRÜGGHEN [ter BRUGGEN]), 1630-34 borgermester i Wesel, og Gertrud Esser! (Fortsettes; se inntil videre GENi-nettsiden «Anna Lucia Walrabe verw. Flugger».) Men nå var det også en Hinrich (!) Telemann, som var gift med Anna Wetken (~ 1° Franz Julius von der Beck eller Blecken), hvis bror Diederich Wetken, lic., var gift med Catharina Hansen (Hanses), datter av Johann HANSEN, overeldste i Hamburg (og Kath. Wichmann: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 8. NB!), sønn av Claus HANSES (+ 1606), senator, og Gesche Schele! Og disse 2 søsken (av 7 barn til sammen) var en sønn og en datter av borgermester i Hamburg 1614 Johann Wetken (+11. okt. 1616) (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!), som var gift 3 ganger: 1) med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS: se NB 3 og 5 samt her nedenfor under Gether:1986-87, det 4. NB; 2) med Maria Gesa vom Kampe, datter av Joachim vom KAMPE, borgermester i Hamburg, og Anna Lüchtenmaker; og 3) med Elisabeth von Eitzen (se WETKEN-genealogi på s. 7 i denne aneliste med flere gullkorn for det oppmerksomme øye), datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600). Av de 7 barna var nevnte Anna nr. 4 og nevnte Diederich nr. 7 i rekkefølgen; og de to eldste barna var sønnene A) Hermann Wetken, domherre, som ble gift med Catharina Anckelmann, datter av senator Caspar ANCKELMANN og 2. hustru Catrine Moller (vom Hirsch) (1564-96), datter av Johan MOLLER (1529-90), «Hauptmann» i Bergedorf, domherre i Hamburg, hertug Adolf av Holstein-Gottorps første president i Husum, og 1. hustru Anne Oldehorst: se s. 6f i Dat Slechtbok (Johan[n] MOLLERS mor var Anna Nigel, datter av Joachim NIGEL, rådsherre i Hamburg, og Geske Bockholt: se tysk Wikipedia «Joachim Moller der Ältere») og B) Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70. Han var gift 1) med Sophia v. Pein, datter av Jürgen v. PEIN og søster av Anna v. Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; 2) med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og 3) med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote: se ovennevnte litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954, det 3. NB, men se også selve hovedteksten (med henvisning videre til samme litt.liste under Decken:1865, det 9. NB)!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 2: Noe revidert er dette NB hentet fra A. Scheels SPISSARTIKKEL avslutningsvis (dvs. på slutten av gjennomgangen av portrettene:); Og merk at notatet innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), nemlig Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst SCHEEL]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte Krabbe ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow». – Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: «Dorthea Hedevig Krag»!! Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (i spissartikkelen: se dér), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias Moth (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se norsk Wikipedia «Moth». – Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Til følgende oversikt «Reimers» B10 kan det gjøres en rekke tilføyelser, hvorav her kan nevnes: 1) Sille RIISBRICHS søster, Anna Riisbrich (+ 1687), ble i 1668 gift med mag. Fr. Brandt (+ 1691), sogneprest til Nykøbing på Falster, i dennes 3. av 4 ekteskap: se WIBERG-net «Nykjøb.Falst.»! 2) Frants og Rasmus THESTRUPS søster, Elisabeth Thestrup (1648 Dalby-88), ble i 1669 gift med Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 1690 Anna Winterberg [1648?-1705]), sogneprest til K(j)ølstrup: se WIBERG-net «Kjølstrup»! 3) Matthias MOTH (~1603 Anna Hansdatter Kock) var en sønn av Poul MOTH (ca. 1635 Schwabstedt [Svavested], Husum-97 Flensburg), bartskær, kong Fr. II’s livmedicus, og Margrethe Volradsdatter Schröder (før 1543 Flb.-97 sst.) og altså en bror av Johannes Poulsen Moth (1575 Flb.-1642 sst.) (forts.): – Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag» – er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), datter av Henrik HORNEMANN (1644 Flensburg-1716 Trondheim) (mor: Christence Rasmusdatter Backer (og [~1669] Anna Nielsdatter Tønder [1644 Trondheim-1701 Domkirkegården]), hvis søster, Anna Hornemann (1667 Næstved-1714 sst.), ble gift med Claus Hansen MULE (1655-1719), som var helbroren til Else Mule (+ 1697), som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10! Denne biskop THESTRUP var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)!! – Utsnitt av det viktigste partiet fra kirkeboken: se dette NB på nettsiden «Maktens Genealogi»! - En utdypende fremstilling av oversikten «Reimers» B 10: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Jytte Krag (1663-1693)» gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717)!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 3: I «Maktens Genealogi» av A. Scheel, FORORD under NB E8, viser forfatteren til dette 3. NB: at det hér vil bli samlet en del genealogiske tråder med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi. Og denne henvisning kom i forlengelsen av disse ord «(her satt mellom et par pluss-tegn istedenfor anførselstegn)»: +Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor [i FORORD] under NB B3 og dansk Wikipedia «Theodor Lente», jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach (1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. EITZENS våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger» 1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og 2. hustru (~1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester, og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!+ Disse 3 ekteskap: se atter litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954 - og/eller se Brandt:1954 i denne nærværende litteraturliste; – men bemerk også, at WETKENS 2. hustru, Maria Gesa vom Kampe, var en søster av A) Cecilie vom Kampe (1556-98) ~ Henning Held (se s. 1 i STAMMFOLGE «Held») og Hermann Wichmann, hvis sønn, advokat i Hamburg Joachim Wichmann ~ 1651 Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake [+ 1648], sekretær og syndicus i Kiel): se FORORD, NB B4 samt nederst på s. 5 i denne STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»; og av B) Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som i ekteskap med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) ble mor til disse 3 barn: 1) Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen, hvis datter Gertrud Wichmann (etter 1618 Hbg.-begr. 18. mars 1670), i 1642 ble gift med Jobst v. Lenger(c)ke (1607 Osnabrück-70 Hbg.), Oberalter 1663: se s. 2, V. 3 i STAMMFOLGE «Lengerke»; 2) Elisabeth Wichmann (+ 1624), som ble gift med Peter Sche(e)le (+ 1624); og 3) Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av Barthold BECKMANN, borgermester i Hamburg, og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift med Cec. Langermann og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, hvis mor var Marg. Koep! Her kan også legges til, at ovennevnte Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) (~ Katharina von Kampe) var en sønn av rådmann 1554 Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer. - Buek:1857, s. 68 (fete typer ved A.S.): «1554 auf Dionysii, am 9. October, wurde Hinrich Wichmann in den Rath gewählt und starb auf Antonii 1571, nachdem er ‘in die Kindheit gekommen war.’ Seine Schwester Anna war mit dem Rathssecretair M. Martin Göbel verheirathet; er selbst hatte Gertrud, Tochter von Jochim Meyer geheirathet, die außer einer Tochter Anna, Ehefrau des Syndicus und Decans Dr. Michael Rheder, zwei Söhne hatte: Joachim und Hinrich. / I. Joachim, verheirathet mit 1) Margaretha, Tochter von Johann Wetken, 2) Cillie, Tochter von Tonnies Elers, 3) Katharina, Tochter des Domherrn Johannes Eckleff, hatte folgende Kinder:» (osv.)! Denne domherre ECKLEFF i Hamburg (!) var en bror av Henning II Eckleff (ca. 1520 Verden-1600 Koldenbüttel), kornskriver til Gottorp (ved Sarfähre), som ble gift med Margaretha Sieverts (ca. 1527 Koldenbüttel-ca. 99 sst.), hvis sønnesønn, Georg Eckleff (ca. 1603-48 Tønder herred), amtsskriver i Slesvig og Gottorp, ble gift med Dorotheen Preuß: (1621 Tønder-57 sst.) (~ 2° Hinrich v. Hatten [ca. 1620 Rendsburg-79], borgermester i Tønder): se nærværende litteraturliste (altså: til artikkelen «Christian Kruse» i MG) under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016 – og Still:1962, det 3. og 4. NB! – I STAMMFOLGE «Lengerken» her like ovenfor står oppført som en yngre bror av Ameling d.Ä. v. Lengerke (~ 1° i Kiel [!] med Margaretha Telemann [!] og ~ 2° med Engel Bremer!) Georg v. LENGERKE under III. 4 (fete typer ved A.S.): «Georg [Lengerke], * 1537, † OS 23.1.1613, Stadtsekretär, Stadtrichter, Ratsherr; oo OS 1564 Anna Polmann, * OS 1540, † nach 13.11.1623. – T.v. Martin Polmann u. Catharina von Leden, Witwe von … Hamacher.» Men se dog de mere presise opplysninger her i følgende tyske biografiske leksikon om Rudolf Hammacher (1528 Osnabrück-94 sst.), som 1565-87 var borgermester i Osnabrück, hvor han brant hekser i fleng, og som i 1589 ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), datter av magister Christian SCHLEIBING (født i Frankenhorst; + 1566 i Osnabrück), rektor i Osnabrück og Herford, og Regina Wesseling samt ~ 2. gang med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück (som med en 1. hustru NN ble far til Gerhard Grave [1596-], prest, som bestemte seg for å få en ende på hekseforfølgelsen i det osnabrückiske), hvis søster, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.), ble gift med Johann v. Lengerke (ca. 1535 Osn.-1603 sst.) i dennes 3. ekteskap, men som i sitt første ekteskap med Regina Hoenemann (Hönemann) var blitt far til Ameling III v. Lengerke (1579 Kiel-1637 Osnabrück), rådsherre 1603-24 og borgermester i Kiel 1625-28, som med sin hustru Catharina Schlaff (+ 1583) ble svigerfar til bl.a. Lucia Faust (~ 1636 Johannes v. Lengerke [1605-81]) og Gertrud Wichmann (som dog ble gift først i 1642 med Jobst v. Lengerke), hvis faster Elisabeth Wichmann ~ Peter Sche(e)le: se nærværende litteraturliste (altså til artikkelen Christian Kruse i MG) under Decken:1865, det 8. NB! Her vil det også fremgå, at Ameling III v. Lengerken (1579-1637) ikke må forveksles med dennes farbror Ameling d.Ä. v. Lengerkes sønn med Margaretha Telemann, nemlig fetteren Ameling d.J. von Lengerke, som ble gift med Cath. Blome, datter av amtmann Dietrich BLOME og Margarethe Clare(n)! – Og ovennevnte Rudolf Hammacher var en sønn av nettopp Gerd HAMMACHER (+ 1529), «Glaser u. Gildemeister in O.» og Katharina von Leden (!), datter av Rudolf von LEDEN, «Gildemeister in O.»! (Fortsettes.) Se tysk Wikipedia «Leden»! (Fortsettes - om slekten v. Ledens avstamning fra de v. Schele i Osnabrück.) Se «Bürgerliche von der Borch in Osnabrück»! (Fortsettes.) Men for å vende tilbake til ovennevnte Margaretha Telemann, så synes det temmlig sikkert at hun var en søster av den Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste. Ifølge Christoph Graf von Poliers nettsider var nemlig Dorothea Telemannen datter av Heinrich TELEMANN (+ 1576), handelsmann i Kiel fra 1558, og Anna NN. Og da står vi nok overfor det i hovedteksten ovenfor omtalte ektepar Heinrich Telemann d.Ä. (Kiel 1520–73 eller1576) og Anna Nannette (Kiel 1524-etter 98 [1616?]). Og Claus HOLSTE og Dorothea TELEMANNS sønn, Johann Holst (Kiel 1592-Flb. 1657), fiskemester etc., ble gift i Flensburg i 1647 med Margrethe Elisabeth v. Lengerke (1601-begr. i Flb. Marien 11. nov. 1664), datter av Ameling d.J. v. Lengerke og (~ 1600) Catharine Blome (1578 Kiel-Ausacker, Angeln 1638/39), datter av amtmannen Dietrich BLOME (1542-Preetz [1611]) til Testorf og Margarethe Clare(n) (Kiel [1556]-[1606])! Se også HOLBEK! Og Dorothea TELEMANNS datter, Christina Holst (Holsten), ble gift med Stephan Hennings (ca. 1595-1654) (!!), sønn av Christophorus HENNINGS (ca. 1550-), borgermester i Plön, og Dorothea Heese (dvs. Hesse?) og far til dr. med. Christoph Hennings (+ 8. aug. 1660 i Kiel), som ble gift i 1654 i Kiel med Lucia (neppe «Luica») Kohlblatt (1634-begr. 22. jan. 1664 i Rostock) og fikk stor etterslekt! Deres datter, Anna Christina Hennings (1656 Kiel-1718 Rostock), ble gift ca. 1677 i Kiel med Konrad Kohlblatt (+ 1681), sønn av Joachim KOHLBLATT (11. juni 1593 Kiel-19. april 1675 sst.) (sønn av Paul Kohlblatt [+ 1613] og Anna Berendsen) og Dorothea Maria Hesse (begr. 18. mars 1714 i Kiel), datter av Conrad HESSE (+ 1633)! Og Anna Christina HENNINGS ble mor til Marie Elisabeth Kohlblatt (født 1679/82; + 13. feb. 1722 i Wismar), som ble gift før 1706 med Thomas Balthasar v. Mevius (født 1655/60 i Wismar; + 13. feb. 1722 sst.!), hvis datter, Beate Elisabeth v. Mevius (1709 Wismar-67 Lüsewitz), ble gift i 1728 med Philipp Gustav v. Walsleben (1694-1779), hvis mor var Ilsabe v. Plüskow, datter av Joachim v. PLÜSKOW og Katharina v. Bülow, datter av Engelke v. BÜLOW og Dorothea v. Negendank! Og samme Anna Christina HENNINGS var en brordatter av Egidius Hennings (+ 1670), som i ekteskap med Anna Danckwart (+ 11. feb. 1682) (mor: Gardruth v. Langen!), ble far til Christina Hennings (1660 Hamburg-83 Kiel), som ble gift den 23. jan. 1678 med Paul Kohlblatt, eier av Schrevenborn i Kiel (se AUSTRIA-FORUM-WIKI «Johann Adolph von Kielmansegg»!) og av Spøttrup, som han i 1702 solgte til Axel Mogensen Rosenkrantz (1654 [evt. født etter 1657]-1724) til Landting etc. (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)), og en bror av Konrad Kohlblatt, som altså ble gift i Kiel i 1677 med Anna Christina Hennings! Og brødrene Christoph og Egidius HENNINGS hadde også en bror, Johann Hennings (ca. 1627-), som den 15. sept. 1662 ble gift i Kiel med Anna Margaretha Mauritius (1640 Itzehoe-85 Kiel), hvis bror Erich Mauritius ble gift med Magdalena Schönbach (!), datter av ingen andre, enn landkansler Johann Christoph SCHÖNBACH (1616-83) (mor: ovennevnte Regina Finckelthaus) og Susanne Elisabeth Lange (1621 Groningen-73 Kiel), datter av Nicolaus LANGE (1586 Krempe-1643), professor ved Groningen Univ., og Margaretha Elisabeth v. Brockenhausen! Altså var Magdalena Mauritius født SCHÖNBACH en søster av bl.a. Margaretha Elisabeth Schönbach, som ble gift i Kbh. den 18. des. 1665 med Friedrich Giese til Giesegaard (1625 Husum-93 Kbh.), kammersekretær og amtmann over Ringsted amt, sønn av Joachim GIESE og Salome Moldent; og av Regina Schönbach (1644-69 Kbh.), som ble gift 1. gang i Kiel i 1644 med Gottfried «Wandelin» (1636 Haderslev-67), hvis mor var Catharina Schröder! Denne WANDELIN eller snare Wandling: Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f: se SLÆGTSBIBLIOTEK. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus, hvis sønn var Gottfried Jørgensen Wandling til Wandlinggaard. Og 2. gang ble Regina SCHÖNBACH gift i 1668 med rentemester Heinrich MÜLLERS sønn, Christian Müller til Kattrup (1638-1720), kommerce- og justisråd, amtmann på Island og gift 2. gang i 1671 med Margrethe Bartholin (ca. 1652-ca. 1711)! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80], en brorsønn av Theodor von Lente [1605 Osnabrück-68 Kbh.], etatsråd, som var blitt gift i 1635 i Kiel med Johann Christoph SCHÖNBACHS storesøster Magdalena Schönbach [ca. 1612-70 Kbh.] [se «Maktens Genealogi», FORORD, NB B3 samt GENi-nettsiden «Hugo Lente»], ble gift i 1657 med Anna Kohlblatt, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med dr. med. Christoph HENNINGS? Og ovennevnte Lucia Faust var søster av Anna Faust [~ Markus Kohlblatt!, bror av Joachim Kohlblatt: se NB 4 her nedenfor snart!], da de nemlig begge var døtre av Rudolf FAUST [mor: Barbara Schumacher - eller B. Schröder?!], kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich, hvis mor var Ursula von Kanich: se FAUST-genealogi i nærværende litteraturliste [til artikkelen «Christian Kruse»] under Hector:1988, s. 480-487 [ikke s. «489»-487, som det ved en beklagelig slurvefeil er blitt skrevet i henvisningen, som på grunn av en midlertidig redigeringsfeil heller ikke kan bli rettet opp med det første] og NB 3!) Og Lucia FAUST (+ 1663) ble altså gift den 5. okt. 1636 med Johannes Lengerke (1605-81), dr. jur., vikar ved «Dom in Hamburg 1629» og landrettsadvokat i Kiel (1636), som 1648 ble rådsherre og 1658 borgermester i Kiel, og som var en bror av bl.a. Jobst v. Lengerke (Osnabrück 1607-1670 Hamburg), som i 1642 ble gift i Hamburg med Gertrud Wichmann (etter 1618 i Hamburg-1670 sst.), datter av Joachim WICHMANN, rådsherre i Hamburg, og Lucia v. Spreckelsen. Denne Joachim WICHMANN omtales i Buek:1840, s. 68f (fete typer ved A.S.): «J o a c h i m, geboren am 22. Juni, oder am 20. Febr. 1574, wurde 1613 Jurat, 1618 Bauhofsbürger, am 17. Febr. 1619 Oberalte, aber schon nach vier Tagen Ratsherr, starb am 2. oder 11. Mai 1651, verheirathet am 30. Mai 1597 mit Lucie, Tochter des Senators Hinrich von Spreckelsen.» Sitatet fortsetter umiddelbart etter følgende bemerkninger og henvisninger (lenker) rammet inn av tre plusstegn: +++Se SPRECKELSEN; se dessuten GENi-nettsiden «Joachim Wichman», hvor det fremgår, at svigerfaren Hinrich v. Spreckelsen var en sønn av den 5 ganger gifte borgermester Peter v. SPRECKELSEN og dennes 5. hustru Margaretha Hackmann født v. Tzeven. Og denne Margaretha v. TZEVEN var en datter av Erich III v. Tzeven (+ før 1528), 1591 Flandernfarer (mor: Mectildis Willeboden [Wilbade], enke etter NN v. Raden!), og (~ o. 1500) Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1477) Caecilie Nigel(e) (1443-1543!) (jfr. DGB bind 142 av 1966, s. 308), som var en halvsøster av nedennevnte Joachim Nigel, som ble gift med Geske Bockholt!+++ «Seine Kinder waren: [S. 69:] … […] … e) J o a c h i m [Wichmann], geb. am 11. Nov. 1608, Ratsherr auf Petri 1658, + am 5. Febr. 1676, verheirathet 1) am 2. Dec. 1633 mit Gertrud (oder Magdalena), Tochter des Licentiaten Eberhard Twestreng, + am 31. August 1650, 2) am 8. Sept. 1658 mit Ilsabe, Tochter von Hein Sillem, Witwe des Dr. Med. Helwig Dieterich.» Og også hér vil sitatet fortsette umiddelbart etter følgende passasje innrammet av tre plusstegn: +++Ifølge et privat notat jeg har gjort, var Ilsabe SILLEM en datter av Nicolaus Sillem – sønn av nettopp HEIN Sillem og Anna Hesterberg! – og 1. hustru (~ 1617) Elisabeth Langenbeck! Men nytt notat av 29. juli 2021: Da jeg ikke gjenfinner kilden – skjønt jeg stadig leter i diverse anelister! – til denne korreksjon, kan det ikke sees bort ifra, at korreksjonen er feilaktig! Derfor må – ihvertfall inntil videre – Deutsches Geschlechterbuch, 19. binds stamtavle «Sillem» gjelde som riktig (se ARCHIVE), og ifølge denne var Elisabeth Sillem (~ 1° Helwig Dieterich; ~ 2° Joachim Wichmann) en datter av Hein II SILLEM (1586 Hbg.-1650), «1642 Oberalter, 1645 deren Präses zu Hamburg», og (~1614) Gertrud Langenbeck (1562-1616), datter av Garleff LANGENBECK (1572-1615) og (~ 1593) Margaretha Moller (vom Adlerklau)]. Denne Gertrud LANGENBECKS bror, Hermann Langenbeck, var gift med Anna Berenberg; – og med henne ble han svigerfar til visekansleren i Schwerin, Vincent Garmers! Og se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 1. óg 2. NB! Og Hein II SILLEM var en sønn av Otto Sillem (1558-1635) (gift 2 ganger, med Ilsabe Suermann og Maria von der Nese eller Neese), som var en sønn av Hein Sillem og éneste hustru Anna Hesterberg!+++ «Er [Joachim WICHMANN født 1608] hatte 8 Kinder [som ikke nevnes av Buek, som så nevner Joachim WICHMANNS 3 yngste søsken, altså barn av rådmannen Joachim Wichmann født 1574 og Lucie von Spreckelsen:] / f) Gertrud [Wichmann], verheirathet [18. april] 1642 mit Jobst von Lengerke. / g) Johann [Wichmann], verheirathet mit einer Hamer. / h) Margaretha [Wichmann], verheirathet mit Senator Hinrich Grote.» Og hertil kan tilføyes, at den i 1574 fødte rådsherre Joachim WICHMANNS søsken (altså barn av Hinrich Wichmann [+ 30. mars1613, 67 år gammel],«Kämmereibürger» 1587, rådsherre til Petri 1596, og Katharina vom Kampe) bl.a. var Elisabeth Wichmann (~ Peter Sche[e]le: se her ovenfor samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB!); Hinrich Wichmann (~ 1618 Gertrud Esich, «Tochter des Juraten an St. Petri Eler Esich»); Johann Wichmann (~ Anna v. Spreckelsen); Katharina Wichmann (~ 1609 «den Oberalten Johann Hanses» [1586-1649] [mor: Gesche Schele, datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst], 1641 «Präses», hvis datter, Catharina Hanses [døpt 21. mai 1611 i Hamburg og død etter 1662], ble gift i 1639 med Diederich [Theodor] Wetken [1613-før 62], Lic. d. Rechte, hvis sønn Hermann Wetken [1644-1720] ~ 1672 Anna Marg. v. Böckeln [+ 1719], datter av dr. jur. Martin v. BÖCKELN [1610 Güstrow-88 Lübeck] og [~ 1640] Judith Christina Tanck [+ 1680], hvis søster Anna Rosina Tanck [1619 Speyer-etter 85 Lübeck], ble gift i 1637 med Johann Marquard [1610 Lübeck-68 sst.], borgermester i Lübeck!! – Følgende portrett av fru Marquard født TANCK er malt av Michael Conrad Hirt (1613-71):: Her er det vel også på sin plass å nevne, at ovennevnte rådmann – 1554 – Hinrich Wichmann, som ble gift med Gertrud Meyer, datter av Jochim MEYER og Anna Schilling og mor til Heinrich Wichmann, som i ekteskap med borgermesterdatteren Katharina vom Kampe ble far til Peter Scheles hustru Elisabeth Wichmann, denne rådmann i 1554 var en bror av Anna Wichmann (+ 1567 i Hamburg), som ble gift med magister Martin Goebel (eller Gabel!) (1500– Hamburg 1567), bysekretær i Hamburg, hvis datter, Engel Goebel (o. 1545 Hbg.- etter 1604), ble gift i 1564 med Johann Böckel (Antwerpen 1535-1605 Hamburg), dr. med., bymedicus i Hamburg! Og bylegen var en sønn av portrettmaleren Cornelius Böckel (mor: Anna Staties!) og Anna Diricke og altså en bror av Hamburgs første portrettmaler fra Nederland, Peter Böckel (Antwerpen o. 1530-Wismar), meclenburg-schwerinsk hoffmaler, «als solcher 1563/82 für die Herzöge Johann Albrecht I. und Ulrich tätig»! Hvis sønnesønn var nettopp ovennevnte dr. jur., den gottorpske kansler Martin v. Böckeln født 1610 i Güstrow! (Litteratur, hvorfra også det korte sitatet om hoffmaleren – s. 6 – er hentet: Karl Egbert Schultze: «Der Hamburger Stadtphysicus Johann Böckel (1565-1605) und seine Sippe», i: Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde XVII (1935), s. 4-7.) Se også genealogi «von Böckeln». Denne korte tavle gjelder bare de svenske medlemmer av slekten og nevner ikke engang kanslerens hustru født Tank. Men interessant er dette, at Martin adlet von Böckel etterfulgte Schute som svensk postagent i Hamburg, en stilling som SCHUTE hadde mistet ved Mollers død i 1668 (se inntil videre svensk Wikipedia «Johan Adler Salvius»; – mere presise opplysninger om dette kommer/fortsettes)! – Men om den ettersøkte Mikkel Langemacks kollega Henrik Tellemand (Tilemand) er å finne i ovennevnte, den i 1576 avdøde handelsmann i Kiel HeinricH Telemanns etterslekt, er ikke endelig avgjort. Fx. het faren til den kjente komponist Georg Philipp Telemann nettopp Heinrich (men han var prest – og av prestefamilie): se DEUTSCHE BIOGRAPHIE. Men selve genealogien omkring Heinrich Telemann (+ 1576) synes å peke ut denne manns familie som mulig opphav også til aktuelle tollforvalter over Fyn og Smålandene 24. des. 1655. Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1, som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 8. mars 1637 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. LENGERCKE, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se HOLBEK! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels (1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»! og/eller artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og se selve spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 17C! (Jürgen BARTELS’ svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]! Og Engel POORTENS sønn, Dietrich von Bartels [1665-1705], ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [ 1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!) Den ovennevnte Anna Sillems 1. ektemann Paul Brödermann døde før 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto BRÖDERMANN var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) Brödermann (Brodermann) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Slechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 hér! Men se også s. 12f! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn, Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig DIGITALE BIBLIOTHEK og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (gjennom Anna NIGELS mor Geske [Gesche] Bockholt, som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}! Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne biskoppelige slektskrets kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst, hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele! (Se gjerne en noe ufullstendig stamtavle over den éne brors etterslekt avslutningsvis hér:.) Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. Böckeln hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. HARBOU, denne tapre soldat, kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se dessuten den flere ganger nevnte litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Zimmermann:1967, det 4. NB! Se dessuten «Johann Christian von Kemphen»! Og se tysk Wikipedia «Johann Friedrich Jacob von Kemphen»! Men se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, dvs. Jörg Rathjen: «Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667–1726) und Jobst von Scholten (ca. 1647–1721)» (1994)!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 4: Men det fremgår i Historisk Tidsskrift, 1. bind (Kbh. 1840), i artikkelen «Spøttrup Gaard i Salling» av historikeren Christian Molbech, at amtsskriver i Trittau, Joachim Kohlblatt (1597-1675), var en bror av Markus Kohlblatt (+ 1669, begr. 25. juni i Kiel), som ble gift med Anna Faust, hvis søster, Lucia Faust (+ 25. april 1663), ble gift i 1636 i Kiel med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81) (se s. 2 i KIRCHHOFF & KOHLHAAS’ innledende Stammfolge «Lengerke aus Osnabrück», borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Getrud (vel: Gertrud) Schröder (+ Kiel 1. okt. 1634), datter av Gebhard SCHRÖDER, domherre i Lübeck, og Margarethe Hovy. Se nemlig MOLBECHS artikkel (Se også nærværende litteraturliste under Molbech:1840.) S. 237f: «Der findes blandt Gaardens Documenter en Transport af 3. Mai 1669, hvorved Landrets Notarius • M a r c u s • K o h l b l a t t, som paa Grund af Gieldsfordringer, i Forening med sin Broder • J o a c h i m • K o h l b l a t t, havde faaet Indførsel i Spøttrup, hvilket Gods de nu ‘i omtrent 4 Aar rolig have besidder i Fællig’, overdrager sin andel i Godset til bemeldte sin Broder Joachim. Heraf sees, at Oberst Mogens Kruse [offiser, som i 1658 hadde stått under Jens von Haderslebens kommando; se også her nedenfor i litteraturlisten under Hopf:1866 innledningsvis samt DBL] (der ogsaa, som Kirkeregnskabet viser, i flere Aar var i Gield til Rødinge Kirke) allerede maa have giort Opbud og være kommen udaf Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665; og en Søn af ham nævnes ingensteds i Kirkebogen. / I samme Aar (1669 d. 4. Novbr.), som et Originaldocument udviser, har Mogens Kragh til Kaas [! se HOLBEK] afhændet til bemeldte Joachim Kohlblatt, ‘residerende til Kiel, fyrstelig [s. 238:] holstensk Amtskriver til Trittow’, noget gods i Kundby, Røding Sogn (i Alt 25 Tdr. 5 Skpr. Hartkorn, til Værdi af 40 Rdlr. for hver Tønde Harrkorn), hvilket Gods hans Moder Anne Vind tilforn ved Indførsel for Gield havde erhvervet fra ‘Velbaarne Mogens Kruse’, og siden igien solgt til Mogens Kragh. - Efter bemeldte Joachim Kohlblatt har • P o u l • K o h l b l a t t, formodentlig den førstnævntes Søn, besiddet Spøttrup; og kaldes han i nogle Skiøder, baade ‘Arveherre til Spøttrup’, og efter 1691 tillige til Schrevenborn (i Amtet Kiel). Denne Poul Kohlblatt forøger Gaardens Eiendomme ved endeel tilkiøbt Bøndergods, hvorpaa Skiøder findes…» osv.! Altså: Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Kirkeboken, Kolding (fete typer ved A.S.): «1670 D. 6. jul. & post den 5 Trinit / Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin / Faddere Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad og Commissarie, W[elbaarne]. Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius, Rudolph Faust; - Rudolf {Rudolph} FAUSTS hustru kalles Marie Elisabeth Bech {ikke «Beck»} i skiftebrevet for den {i 1686} avdøde borgermester av 7. nov. 1692 i Brejls «Kolding Byfoged Skifteuddrag 1639-1800»# 131 Amptsschriffuer [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding], Margrete Fabian Zölnerin, Abigael Anchersdatter [ikke ‘Andersdatter’]». Bemerk her særlig H. RANTZAU og Ul. SANDBERG! (Scheel:1948, 105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) - Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598» (Neumünster 1988): se denne litteraturhenvisning – Hector:1988 – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (samt her nedenfor i nærværende litteraturliste), hvor notarene (og Heinrich Rantzau til Breitenburgs skrivere) Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes av «Hinrich Rantzow» i Segeberg «den 5ten februarii anno etc. 1597»! Men nå virker det også meget sannsynlig - ikke minst på grunnlag av navn/de mulige oppkall - at kommissær («Commissarius») Rudolph Faust (1541-86), den senere borgermester (1672-86) i Kolding, som i ekteskap (~ 3. juli 1667 i Kolding) med Marie Elis. Bech (Beck) ble far til Fredererik Christian, Anne Lisbet, Jokum Rudolf, Peter, Marie Lucie (som sto fadder for Abel Cathrine Scheel) og Ursla Christina FAUST, var en nær slektning (kanskje sønnesønn?) av Rudolf FAUST, kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich (mor: Ursula v. Kanich), som ihvertfall hadde døtrene A) Lucia Faust (+ 25. april 1664), som 1636 ble gift i Kiel i barnløst ekteskap med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81), borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Gertrud Schröder; og B) Anna Faust, som ble gift med Marcus Kohlblatt (+ 1669, begr. d. å. den 25. juni i Kiel), en sønn av borgermester Paul KOHLBLATT i Kiel (+ 1663) og en bror av Joachim Kohlblatt (1597-1675), den allerede omtalte amtsskriver i Trittau, som i ekteskap med Dorothea Maria Hesse (!) ble far til Konrad (Conrad) Kohlblatt «aus Kiel» («um 1645-1681 [ikke + «1675»!), som ble gift med Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), som da var enke, da hun nemlig en 1. gang hadde blitt gift den 9. mai 1668 med Heinrich Rudolph Redeker d.y. [1658-1715], herre til Groß Potrems og Scharfstorf, fra 1680 medlem av det mecklenburgske Justiskanselli i Schwerin og fra «1681 Hofrat der Hzge. Christian Ludwig og Friedrich Wilhelm von Mecklenburg-Schwerin», og (~ 1654) Lucia Kohlblatt «aus Kiel (1633-63), som også hun var enke, nemlig etter (~ 1654) dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), livlege for hertugene av Schleswig-Holstein (!), en sønn av Stephan HENNINGS, en borgermestersønn av Pløn, og Christina Holst, datter av Claus HOLSTE og Dorothea Telemann! Ifølge Peter Arnold Heusers «Die Rostocker Theologen Quistorp des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel» av 2021, var denne Lucia Kohlblatt en datter av nettopp Markus KOHLBLATT og Anna Faust (!); og dessuten var hun nok en søster av Anna Kohlblatt «aus Kiel» (+ før 1674), som ble gift med Johann Hugo (von) Lente (1640-1718), arveherre til Fresenburg og SARLHAUSEN, som ble gift 2. gang i 1674 med Margarethe v. Bornefeldt (1657-1716)! (Jfr. dog denne slekt FAUST i Flensburg! Stamfar for denne slekt var altså Adam Faust, kjøpmann i Hamm i Westfalen.) Og se boken om de QUISTORPS s. 222f, notene (anmerkningene) 291 og 296. 291 (avslutningsvis): «- Wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nikolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘mutter schwester’ bezeichnet (AHR, 1.1.18.3.-Kirchenbuch St. Nikolai -Taufen Juni 1662 - Dez 1753, 293), deutet sie ab, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt (s. Anm. II 287), die Mutter der Anna Christina Quistorph geb. Lente (1669-1753), Schwestern waren.» Men nå var videre Christina HOLST (mor: Dor. Telemann!) en søster av Johann Holst (Kiel 1592-Flensburg 1657), fiskemester etc., som ble gift i Flb. i 1647 med Margarethe Elisabeth v. Lengerke (mor: Catharine BLOME): se her ovenfor under det 3. NB! Og samme sted omtales også Dietrich v. Bartels (1665-1705), som ble gift i Lübeck i 1691 med Magdalena Catharina le Fevre (7. mai 1665-), datter av Franz le Fevre (og Elsabe Rodde), sønn av Dietrich le FEVRE og Anna Tünemann, som var en datter av Diederich TÜNEMANN (+ 1612) og (forlovet 1588) Christine Brokes (+ 1608), datter av Johann II BROKES og Katharina Koenen og altså en søster av bl.a. Otto Brokes(1574-1652), 1628 rådsherre i Lübeck, 1640 borgemester, som ble hedret med kallenavnet «Cato Lubecensis» (etter den romerske senator!), og som i ekteskap med Gertrud Tor Straten ble far til Katharina Brockes, som ble gift med Jürgen Bartels, en bror av Dietrich v. Bartels! Og sistnevnte ble i sitt ekteskap med Magdalena Catharina le Fevre far til Elsabe v. Bartels (1694-),som ble gift med Diederich II WITTMACK, hvis mor var NN Scheel! Og dessuten hadde borgermester Otto (kalt Cato) Brokes og Christine Brokes (~ D. Tünemann) en bror, Johannes (Hans) Brokes (6. sept. 1554 Lübeck-8. april 1604 Valla-Dolid, Spania) (mor: Katharina Koenen [+ 1587] - også skrevet Köhn, datter av Cord KÖHN[EN]), som ble gift med Anna Schinkel (hvis mor var født v. Stiten), hvis sønn (oppkalt etter morfar), Bartholomæus Brockes (Brokes) (1589 Lübeck-1647 Hamburg), kjøpmann i Hamburg, ble gift med Caecilia Tegge (1608-70), datter av Andreas TEGGE (1568-1650), overeldste i Hamburg, borgerkaptein, og Anna Busch (1588-1655), datter av Barthold BUSCH. Hun ble mor til Bernhard Brockes (1647-94), kjøpmann i Hamburg, hvis sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hamburg-1747 sst.), forfatter, senator i Hamburg, ble gift med Anna Ilsabe Lehmann (1694-1736), som fikk 2 sønner gift 2 søstre von Mevius: 1) Erich Nicolaus v. Brockes (Hamburg 1718-69), patrisier fra Lübeck, som ble opptatt i den tyske riksadelsstand i Wien den 2. sept. 1753, hertugelig holsteinsk råd i Kiel, som ble gift med Louise Conradine v. Mevius (1746 Schrevenborn-); og 2) Bartold Hinrich v. Brockes (1715 Hamburg-Eutin 1781), kurköllnisk råd, keiserlig geheimelegasjonsråd, hertugelig holsteinsk justisråd, som ble gift med Justine v. Mevius (født på Schrevenborn omkr. 1750), som sin søster en datter av David Conrad v. MEVIUS ((Wismar 1712-Stralsund 1761), som erhvervet Schrevenborn sammen med sin yngre bror, Carl Friedrich v. Mevius (~ 1741 Wilhelmine Eleonore Antoinette grevinne Wachtmeister [1719-67], som 1750 bygget det nye «Herrenhaus in Schrevenborn», datter av den kgl. svenske admiral Carl Hans greve WACHTMEISTER [se tabell 2 i genealogi «Wachtmeister af Johannishus nr 25» og 2. hustru [~ 1717] Dorothea Freiin v. Metsch fra Braunschweig) og Marie Louise v. Krakewitz (Rostock 1708-begr. Schrevenborn 25. jan.1768), datter av generalsuperintendenten og pro-kansler i Greifswald Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ (mor: Margarethe Jäger [1588 Rostock-1630]!) og (~ 1699) Dorothea v. Voss av Gr. Criwitz, enke etter Philipp Maximilian v. Eickstedt): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB! Og denne David Conrad v. MEVIUS’ foreldre var Thomas Balthasar v. Mevius (født i Wismar og begr. sst. i St. Marien den 13. feb. 1722), som - etter å ha løskjøpt seg fra straff for et duelldrap - gikk i fransk tjeneste og i 1692 ble rittmester, senere oberst «in einem Chur-pfalz. Drag.Rgt.» (om enn sistnevnte korte sitat er både kursivert og satt med fete typer ved A.S., er dog også alle de her gitte opplysninger om slekten v. Mevius hentet fra Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» , Band 3 [1992], «von Mevius», Blatt 3, s. 141), som ble melankolsk, og (~ i Kiel i 1706) Maria Elisabeth Kohlblatt (Kiel 1679-Wismar 1722), datter av Conrad KOHLBLATT fra Kiel (+ 1681) og (~ 1677) Anna Christina Hennings, hvis mor var ovennevnte Lucia Kohlblatt! I den tyske Wikipedia-artikkelen om generalsuperint. v. KRAKEVITZ, hevdes denne forøvrig å ha giftet seg med en Margarethe von Voss, ja: «Albrecht Joachim von Krakevitz heiratete 1699 Margarethe von Voß, Tochter des Rittmeisters von Voß auf Gievitz.» (Og denne fru Krakevitz født v. Voß skulle altså være av Gievitz, ikke av «Gr. Crivitz»? Her bør det vel tilføyes, at Wikipedia-artikkelen stort sett kun bygger på leksikale oppslagsverk helt uten referanse til WELTZIENS grundige - innsiktsfulle - avhandling om slekter i Mecklenburg og Vorpommern! Skjønt det beste svaret på hva fru Krakevitz’ pikenavn var, er nok at hun het både Dor. og Marg., hvilket fremgår av tavle «726I. GRAFEN VON VOSS-BUCH», s. 86, i dr. Karl Hopfs «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2, av 1866: se lenke til dette bind under Hopf:1866: «Dorothea Margaretha [von Voss, datter av Georg Ulrich v. VOSS til Gr.-Giewitz {!} {+ 5. mai 1677} og Anna v. Bülow, datter av Karl Georg v. BÜLOW] / Gem.: Albrecht Joachim v. Krakewitz zu Greifswald + 1732»! En søster av Georg Ulrich v. VOSS (mor: Elisabeth v. Oertzen, datter av Siegfried (Sievert) v. OERTZEN og Anna Valentina v. Reventlow [1611-53], datter av Henning v. REVENTLOW av huset Ziesendorf og Sophie v. Sperling og altså den danske storkansler Conrad lensgreve Reventlows FASTER: jfr. litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 nesten avslutningsvis og se WORLDHISTORY), Anna Margaretha v. Voss, hadde blitt gift med Henning v. Holstein til Ankershagen (1628-63), hvis sønnedatter, Magdalene Sophie v. Holstein [1700-] [mor: Anna Margaretha v. Holstein!], ble gift den 22. aug. 1729 med Gottfried Ernst v. Knuth til Leizen [1700 Leizen-], enkemann etter Anna Louise v. Barner [!!] og sønn av Jacob Ernst v. KNUTH [1672 Leizen-før 28. april 704 sst.] [mor: Christine v. Wancken {+ 1689}, datter av Joachim v. WANCKEN og Dorothea v. Hein] og [~ 1700] Anna Maria Schrøder [se HOLBEK] [~ 2° ca. 1706/07 med Franz Leopold Holy {+ før 3. feb. 1714} og 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke!], søster av Anna Margaretha Schrøder [1672-1736], som ble gift i 1694 med Joachim Soltwedel, borgermester i Haderslev, og datter av borgermester i samme by Gottfried SCHRØDER [1643 Haderslev-1719], sønn av Warmboldt Schrøder [1643-] [mor: Sophia Pentz!] [~ 2° Margrethe Bagger, datter av prost i Kalundborg Søren BAGGER {+ 1694} og Marg. Schröder] og 1. hustru [~ 22. mai 1638 i Haderslev] Marie Schumacher: se stamtavlen ovenfor og jfr. SCHEEL/ROSBACH/JANTZEN/SCHUMACHER-genealogi!) Se forøvrig v. VOẞ/v. KRAKEWITZ/v. BARNER-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 7. NB! Dessuten kan det her nevnes, at ovennevnte Fr. Wilh. hertug av MECKLENBURG-SCHWERIN (se lenke til art. om ham her ovenfor), med Johanna Schwabe fikk en utenomekteskapelig datter, Frederika Wilhelmina v. Mecklenburg (1702-47), som ble gift i 1719 med Hermann Christian v. Wolffradt (før 1685 Dömitz-[offentlig henrettet] 16. sept. 1723), sønn av Hermann WOLFFRADT (1629 Greifswald-84 Lüssow) (mor: Barbara Heerholdt (Heroldt)) og Christina Rehnskiöld.

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 5: Et par hypoteser kunne det på dette sted være rimelig å fremsette: 1) At Agnes Sophia Gutzmer (1679 Lübeck-1721) var en datter av justis- og hoffråd Johann Georg (von) GUTZMER og Agnes Sophia Willebrand. - Heuser:2021, s. 212, note 229: «Dr. iur Johann Georg (von) Gutzmer (um 1645-1716), ein Sohn des Dr. iur. Simon Johannes Gutzmer (1608-1674) aus Sternberg in Mecklenburg (s. Anm. II 110) und der Anna Regina Hagemeister (1623-1666), einer Schwester der Catharina Berckow geb. Hagemeister (s. Anm. II 221) [og av Margarethe Hagemeister ~ Heinrich Hein, sekr. ved det jur. fak., økonom etc., hvis datter, Anna Elis. Hein {+ 1693}, ble gift med Ludwig Barclay {Barchley} {1638-87}, 1670-87 erkediakon ved St. Marienkirke i Rostock, sønn av Peter BARCLAY de TOLLY og Agnesa v. Vöhrden], wurde am 5. November 1673 in Rostock zum Dr. iur. promoviert … und heiratete Agnes Sophia Willebrand (AMSEL 1673), eine Tochter des Prof.s Dr. iur utr. Albert Willebrand d.Ä. (1608-1681) und der Elisabeth geb. Cothmann (1622-1662) [!]. 1680-2693 war Gutzmer Justizrat in der Schweriner Justizkanzlei und Mecklenburg-Strelitz’scher Hofrat in Güstrow, 1700-1716 Syndicus der Hansestadt Lübeck. 1712 erhielt er den erblichen Reichsadel mit dem Prädikat ‘von Gusmann’. Nachweise: … ; MÖHLMANN 1975, 6 Nr. 122 163. Er und sein Bruder, der Advokat Caspar Heinrich Gutzmer (s. Anm. II 257 [han var gift med Anna Sophia Schröder]), waren Cousins des luth. Dompropsts von Ratzeburg Laurentius Gutzmer (1636-1703). Dieser wiederum war ein Sohn des Schweriner Dompredigers Michael Gutzmer (1607-1648) und Enkel des gleichnamigen Pastors in Sternberg. Zur Familie s. HUECK / EHRENKROOK, Adelige Häuser B, Bd. 22, 1998, 252f.» - Ovennevnte Agnes Sophia GUTZMERS ektemann var Johannes Brokes (1675 Lübeck-1746 sst.)! Han var en sønn av Johann BROKES (1634 Lübeck-), «zog nach Hamburg» (ifølge «Aus dem Tagebuche des Lübeckischen Bürgermeisters Henrich Brokes» utlagt på nettet), og Agneta Hasenkrog. HYPOTESE 2) Hun var en datter av Claus HASENKROG og altså en søster av A) Magdalena Hasenkrog (+ aug. 1611 Schleswig), som var gift med dr. med Stephan v. Schönefeld (+ 1632) (~ 2° NN), sønn av Stephan v. SCHÖNEFELD (+ jan. 1600), 1573 borger av Hamburg, lege og kirurg, og Gertrud Schröder (+ 1591 Hbg.), datter av Joachim SCHRÖDER. Ifølge WIKIPEDIA-artikkelen reiste altså Stephan v. SCHÖNEFELD (d.y.) i 1590-årene en lang tid sammen med sin venn Hieronymus Vogeler. Han var en sønn av Nicolaus VÖGELER [~ 1° Marg. Plate {+ 1562}, hvis halvsøster Anna Plate ~ Albert Wegedorn!] og 2. hustru Anna Bissenbeck, som 2. gang ble gift med Hermann Wetken, borgermester i Hamburg, som med sin 1. hustru, Gesa Nigele [+ 1587], var blitt far til bl.a. Johann Wetken, borgermester i Hbg., hvis 1. hustru, Margaretha Fuchs, var en datter av domherren i Hbg. Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hbg. 1549-69) som senere ble borgermester i Hamburg. Begge besøkte Italia, Østerrike og Frankrike og «Gemäß dem Prövenbuch (Spendenbuch) der Schonenfahrer» reiste von Schönefeld 1579 til Schleswig. Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf utnevnte ham i 1603 til en av to livleger. «1603 wurde er nochmals bestallt bei deutlich höherem Gehalt.» - Og fru Agneta BROKES var også en søster av B) Lucia Hasenkrog, som 1. gang ble gift med Berend Simens og 2. gang med Conrad (Cord) Koep, hvis søster, Marg. Koep ~ 1619 med Caspar Rentzel, hvis brordatter Anna Rentzel til Dronningborg ~ 1636 Lucas v. Spreckelsen! Det hører med i nærværende sammenheng, at Agneta HASENKROGS ektemann var en sønn av Hans Brokes (og Catharina Bremer), sønn av Heinrich I Brokes (1567 Lübeck-1623 sst.), borgermester i Lübeck, og Magdalena von Lüneborg, datter av Bernhard v. LÜNEBURG og Margaretha Brömbse. Og borgermester BROKES’ eldre bror var nettopp ovennevnte - i NB 4 - Johannes (Hans) Brokes (1554 Lübeck-1694 Spania), hvis sønnesønns sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hbg.-1747), var gift med Anna Ilsabe Lehmann! Helt til slutt kan det nevnes, at vesentlige deler av genealogi BARTELS (frem til Arent og Dorothea Krags bror, kommandanten i Wismar, endelig i Glückstadt, Mogens KRAGS hustru, Anna Dorothea v. MASSOW [vel egentlig «v. Massau»!], hvis mor var Anna Cathrine Bartels [1669 Hamburg-1741 Schleswig] [~ 2° Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein: se genealogi «Pincier»], datter av Nicolaus Adolph BARTELS [1634 Hbg.-83 sst.], dr. med., og Anna Wiese [1630-83]]), er behandlet grundig i det svært lange NB 17 C i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! (Se også Krag på Jylland (slekt).) Se endelig denne nyttige oversikt i tysk Wikipedia «Liste von Söhnen und Töchtern Rostocks»!

• °°°Beerståhl, Nils Fredrik: «Kring ett tredubbelt Brollop på Kopenhamns slott 1617», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årgang 108, 1988:2, s. 117 (= nettside «28 av 137» sider)-130: se SLÆGTSBIBLIOTEK!

• °°°Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.

• °°°Bloch, J.: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848.» (Kbh. 1895)! Se også litteraturlisten her nedenfor under Rosenkrantz:1936! (Palle Rosenkrantz’ «Amtmandsbogen» med portretter og biografier/genealogiske notater er alfabetisk ordnet.) Se dessuten Karl Peder Pedersen: «De første norske amtmænd. Om baggrunden for amtmandsinstruksen af 1685.»! Se endelig «Statsforvalteren i Stavanger», hvor - i «Liste over embetsinnehavere» - Ulrik Christian Mese nevnes som amtmann 1710-14! Han etterfulgte Edvard Hammond (1700-1710) og ble selv etterfulgt av Hans Nobel d.y. (1714-26). Frederik Otto Scheel (1748–1803) var amtmann 1785-99.

• °°°Bobé, Louis: «FORTEGNELSE OVER LITTERÆRE ARBEJDER AF LOUIS BOBÉ • Udarbejdet af Øjvind Andreasen.»!! •••NB 1: Se Claus Rønlevs bibliotek «Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsr. 1770-1827», 1.-10 Bind!!! ••••#NB 2: For så å kunne finne de viktige genealogiene/stamtavlene i «Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.», som starter på s. 71 - og videre med «I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). III v. Dewitz (77-80). IV. v. Drechsel (81f.)» - osv.! Se «Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann : Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»! Men vel å merke er det her snakk om 8. bind s. 71ff - som starter ETTER de mange brevene (med ny paginering)! Forøvrig finnes medlemmer av slekten v. Drechsel i Danmark (óg i Tyskland) omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB! Og •••#NB 3: «Bremerholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder» (1920) (se den neste oppføring)!

• °°°Bobé, Louis: «Bremerholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder MDCXIX-MCMXIX» (Kbh. 1920)! - S. 104f: «Til venstre for Orgelet oven over Pulpituret ses Epitafiet over Raadmand BENDIX MESE († 1688), flyttet herhen 1872 fra Korets vestre Side. Bendix Mese eller [som Pontoppidan vill-ledende kaller ham:] Mesing, Søn af Ulrik Mese og Margrethe Mule, var Fætter til Abel Cathrine, Stifterinden af det efter hende opkaldte Hospital; han blev 1669 Stiftsskriver over Sjællands Stift, 1672 Proviantskriver og 1680 Raadmand samt var tillige Meddirektør af Børnehuset. I Aarenen 1680–87 var han Ejer af Herregaarden Taagerødgaard [se DANSKE HERREGAARDER «Lellingegaard»] (Bjeverskov Herred) og døde 3. Juni 1688. Det i Epitafiet indsatte Familiebillede, der har været tilskrevet Maleren Klöcker v. Ehrenstrahl og senere Jacob Coning, skyldes en ukendt Kunstner, hvis næsten helt udviskede Signatur findes forneden. Til højre paa Maleriet ses Bendix Mese og hans tre Sønner, af hvilke kendes CHRISTOPH (f. 1689) og ULRIK CHRISTIAN, død [s. 105:] 1711 som Justisraad og Amtmand i Stavanger. Til venstre hans Hustru ANNICHE NIENDORP († 1682), hvem han havde ægtet 1670, og deres Datter ABEL CATHRINE. / I 1684 skødede Elisabeth van Dort, Enke efter Konsumtionsskriver Ludwig Lorentz, og Provst og Præst i Mariager, Mag. Johan Frederik Hyphof til Bendix Mese «det Begravelsessted i Koret og det Epitafium som sidder paa Pillen lige over samme Begravelse, som af Elisabeth Lorentz’ første Mand var forfærdiget og opsat, Skilderiet ene undtagen», som de vilde nedtage. Maleriet har derefter fremstillet Niels Olufsen, der fra 1611 var Deleskriver paa Holmen, fra 1646 Kirkens Værge og siden 1647 Tømmerskriver, og hans Hustru Elisabeth van Dort med Tilnavnet Jordemoder: de skænkede den ovenfor nævnte Lysekrone, kort før Niels Olufsens Død i 1656.» Se Ulrik Christian Mese!

• °°°Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie», Bindene I-VI (Kbh. 1897-1912) skannet og presentert av Claus Rønlev.

• °°°Bohlen, Julius von: «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow», Erster Theil (Berlin 1853). Og Zweiter Theil • Urkundenbuch (Berlin 1853)! (Her foreligger en feil, som må ha oppstått under skanningen, da nemlig s. 103 etterfølges av s. 95 [!], etterfulgt av s. 105, slik at s. 104 mangler i denne GOOGLE-gjengivelse av urkundesamlingen.) Se også tysk Wikipedia «Julius von Bohlen»! Bd. 2, s. 310f, noteteksten: «Das Jahr 1685 mag das des abgeschlossenen Vergleichs sein, und dann würde dies das allein richtige des ganzen Satzes sein, den Schwartz vor Augen haben mochte, wenn er in seiner Lehn-Historie S. 1188 sagt, Falkenhagen sei ein Lehn der abgestorbenen Familie der G e i s t e n [von Hagen gen. Geist] gewesen. - Falkenhagen c. p. blieb nach dem unbeerbten Tode des Landraths und Frhrn. W o l f g a n g • H e i r i c h • P. [Putbus] (+ den 27. Decbr. 1654) allein im Besitz seines Bruders, des Landraths, Kamnerherrn und Obristen Frhrn. E r d m a n n • E r n s t • L u d w i g • P., der es bei seinem Tode am 4. Septbr. 1671 auf seinen einzigen überlebenden Sohn, den Prälaten, Landrath und Obersten Frhrn. E r n s t • L u d w i g • zu Putbus!] vererbte. Dieser verkaufte am 13. April 1686 … die Güter Falkenhagen und Hennekenhagen mit allem Zubehör an den Obristlieutenant C h r i s t i a n • A n d r e a s • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g für 11,000 Thlr. - Der Käufer war der Sohn des H a n s • P e t e r • v o n • S a u e r b r e y, der als Obrist-Wachtmeister der Stadt Hamburg, zu Wien den 13. August 1672 von Kaiser Leopold I. ‘wegen seiner Geschichlichkeit, Redlichkeit, auter Vernunft, Kriegs-Experienz und andere aute Qualitäten, auch dessen Vaters und Groß-Vaters tapfere Thaten, so dieselben in Unser höchstgeehrten Herrn Vorfahren, Römischer Kaiser Kriegsdienste vor Zeiten erwiesen,‘ mit seinen Erben in des Reichs und das des Kaisers Erb-Königreichen, Fürstenthum und Landes-Adel erhoben worden war, und zugleich die Erlaubniß erhalten hatte, sich S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g zu nennen. Der Oberst S a u e r b r e y erbaute in Falkenhagen [se tysk Wikipedia «Falkenhagen (Sundhagen)»] bis zum Jahre 1692 das nich jerzt dort befindliche herrschaftliche Wohnhaus und legte den Garten im Geschmack seiner Zeit an. … Die absicht wieder in active Kriegsdienste zu treten, und der Wunsch sich die hierzu nöthigen Geldmittel zu verschaffen, bewog ihn zu Stralsund den 12. August 1693 die Güter Falken- und Hennekenhagen mit allen und jeden Pertinentien seiner Schwiegermutter, der verwittweten Residentin Frau A n n a • C l a r a • E d l e n • v o n • W o l f r a t h, geb. • v. • U s l a r, für 13.000 Rthlr. Pomm. Courant zu verkaufen, wobei er sich jedoch für sich, seine Frau, M a r i e • S o p h i e, geb. • F i s c h e r, und ihren Erben vorbehielt, nach Ablauf von 6 Jahren dato Contractus das Gut für denselben Preis der 13,000 Rthlr. nebst Erstattung der Verbesserungen wieder an sich zu kaufen … Die Bestätigung dieses Contraktes durch die Kgl. Regierung erfolgte zu Stettin den 9. October 1693. / A n n a • C l a r a • v o n • U s l a r, alten goslarschen Geschlecht, war zweimal verheirathet, 1. mit …… V i s c h e r • v o n • J e r s t e d t (+ [‘c.’ ?] 1669), aus welcher Ehe zwei Töchter geboren, von denen …. mit dem Oberhauptmann Baron R o s e n b u s c h, und M a r i e • S o p h i e [s. 311:] mit dem Obersten C h r. • A n d r. • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g verheirathet waren. 2. Mit A d o l p h • Edlen v o n • W o l f f r a t h, Kaiserl. wirklichen Rath, curcölnischen Geheimen-Rath, und mehrerer anderer Fürsten Resident. Die Ehe-Stiftung ist zu Goslar den 22. April 1671 unterzeichnet worden. Aus dieser Ehe waren, A u g u s t e • W i l h e l m i n e, verehl. mit E r n s t • D e t l o f f • v o n • K r a s s o w, und A nn a • H e d w i g, verehl. mit A d a m • P h i l i p p • von • K r a s s o w, geboren. - Nach dem Tode ihres Mannes scheint sie nach Stralsund gezogen zu sein, seit 1693 bewohnte sie wenigstens im Sommer das Gut Falkenhagen.» Ovennevnte Erdmann Ernst Ludwig v. Putbus friherre av Putbus til Putbus (1616-71) ble i 1643 gift med Ursula Sophie Henriksdatter v. Podebusk, datter av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1597–1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel (f. mellom 1600 og 1605-1673 Kørup herregård, Krogsbølle, Skam, Odense) og altså søster av Rudolph Abraham friherre av Putbus til Kørup (1629-1716), som ble gift i Odense i 1662 med Anna Catharina Krag (1616-87), datter av Niels KRAG til Agerkrog, Trudsholm og Kaas med mere og (~ 1610) Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659): se Krag på Jylland (slekt)! Elith Olesen skriver i sin første artikkel om de 3 brødre Scheel (se Olesen:1978), s. 28: «Selv i en så vigtig sag som fru Margrethe Blomes overdragelse af det prægtige valchendorphske kapel ved Sct. Knuds kirke i Odense til Friedrich von Vittinghof, var det Hans Scheel [~ Else Hartmann], velkendt af begge parter, der ordnede paragrafferne. Også for andre prominente personer påtog han sig at føre retssager, således for baron Rudolph [Abraham] Podebusk til Kjørup, …» Og Henrik PODEBUSKS søster, Margrethe Podebusk, ble gift i 1621 med Fr. v. Rantzau til Asdal, hvis bror, VIKTIG: Henrik v. Rantzau til Rantzau og Schönweide (1599-1674), den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), datter av Joachim SCHEEL (1632-1685), daværende «Gardener paa Slotted» Koldinghus, senere vollmester i København, og Margrethe Cathrine Folckersahm (Kiel 10. april 1641-4. juni 1683) (mor: Catharina Langemach): se selve stamtavlen under Joachim SCHEEL (som Hans én av de «3 Brødre») her ovenfor!! Og se her nedenfor under Hvass:1864! (I forbindelse med at H. Rantzau var lensmann over Dronningborg til 1661, da lenet ble avhendet. Og den Anna v. Spreckelsen til Dronningborg det her snakkes om - var født Rentzel - nemlig! Og Lucas v. SPRECKELSEN [1602-59] - som 1. gang hadde vært gift med Marie Brouwer, datter av Peter BROUWER [som kanskje er en lesefeil for BROMMER, hvilket - bevisst korrigerte? - navn nemlig brukes i den senere utgivelse Buek II: se s. 74!] og enke etter Peter Moller vom Adlersklau - var en sønn av Peter v. Spreckelsen [o. 1579 Hbg.-1630 sst.) og [~ 1599] Anna Beckmann [1582-1648] og altså en bror av bl.a Katharina v. Spreckelsen, som ble gift med Joachim v. Twestreng [1587-1647], hvis far, Eberhard v. TWESTRENG [1544-1609], rådmann, 1606 borgermester i Hamburg, som i sine yngre dager hadde vært i utlandet som mentor for adelsmannen Gert Rantzau, som ble drept i duell i 1580 i Odense:; og se HOLBEK! Denne Gert eller Gerhard v. RANTZAU, som ble drept av en v. Brockdorff i Odense i 1580, var altså en nær slektning av Rantzauene på Breitenburg - og ovennevnte fadder! Og ovennevnte Anna BECKMANN var også mor til Johann v. Spreckelsen [1607-84], rådsherre i Hamburg, som ble gift med Catharina Schele [1611-66], datter av rådsherren Wolder SCHELE [1579-1649] og Anna v. Pein[e], datter av Jürgen [Georg] v. PEIN[E]!! Og se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840 [= Buek I]!!) Og da Christian Andreas Sauerbrey v. Sauerburg ingen sønner hadde, men kun døtre, må nettopp hán ha vært faren til dén Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761), som i 1707 ble gift med Hans Henrik v. Engel til Gowensieck (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis éne søster, Magdalena Sabina v. Engel, ble gift med Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant i hertugelig braunscweig-lüneburgsk tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach; og hvis andre søster, Brita Elis. v. Engel (~ 1° Wilhelm v. Wersabe, dansk kaptein), ble gift 2. gang o. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow til Devle (1674-1732) (skal være: til DEVLA i Stjørdalen: se litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961), hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90), ble gift i 1745 i Glückstadt med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberst og storebror til Hans Jacob v. Scheel til Frogner! Men bemerk videre, at nærværende genealogi OGSÅ er tett sammenvevet med slekten v. Scheele på RÜGENS genealogi: jfr. nemlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB! Den dér omtalte Christian v. Krassow (ca. 1620-71) (mor: Ilsabe v. Rotermund), var 1. gang gift med Elisabet v. Berglasen (1627-51) og 2. gang med Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), som ikke bare var en søster av Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91), som i 1663 ble gift med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), søster av bl.a. storkansler Conrad lensgreve Reventlow, men som også var mor til Ernst Detlof friherre v. Krassow til Panservitz (ca. 1660-1714), som ble gift i 1687 med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721), og til Adam Philipp friherre v. Krassow (1664 Pansevitz, Rügen-1740), som ble gift den 14. mars 1694 med sin svigerinnes søster, Anna Hedvig v. Wolffratt (1676-1750), hvis foreldre var nettopp Adolf v. Wolffradt Edler v. Wolffradt (1629 Rostock-78 Hamburg) (se om ham i følgende artikkel under «Geschichte» - og dér under «Mecklenburg», altså i tysk Wikipedia «Wolffradt (Adelsgeschlecht)») og Anna Clara v. Uslar (+ 13. mai 1703), som 1. gang hadde vært gift med NN Vischer (v. Jerstedt) (+ 1669), hvis datter NN Vischer v. Jerstedt ble gift med baron Rosenbusch og hvis datter Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ble gift med Ch. Andr. Sauerbrey v. Sauerburg! - Se genealogi «von Krassow». Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Helm:1968! Men nå er det en mulighet for, at ovennevnte Ernst Detlof friherre v. KRASSOWS mor IKKE var farens 2. hustru Margareta Catharina v. Holstein, men farens 1. hustru Elisabet v. Berglasen: se nemlig litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB!!

• °°°Bothmer, Henriette und Hermann v.: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n 1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). Se tysk Wikipedia «Bothmer (Adelsgeschlecht)». NB: Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Bothmer:1974! Og se endelig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Horst:1894!

• °°°Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (en tittel å merke seg på en viktig artikkel m.h.t. en mulig identifisering av VIBEKE KRUSES SLEKT:), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Samme år - i 1954 - utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»! Og NB: Det finnes lenke til denne bok på nettet, nemlig i tysk Wikipedia «Hermann Kellenbenz» under «Werke (Auswahl)»! Her finnes korte, men megetsigende stamtavler over visse handelsslekter av betydning, også over slekten Schele av Hamburg, og von BRANDTS artikkel utdypes således på en interessant måte av Kellenbenz’ forbilledlige avhandling! Den aktuelle Schele-tavle finnes på «Seite» 130 (merk at rådsherren Hermann Schele er ført inn i stamtavlen som om han var eldre enn sin bror Joachim, som vanligvis oppføres som den eldste av de to); og for enklest mulig å kunne sammenholde denne tavles personer med de av Buek omtale slektsmedlemmer Schele i Hamburg, kan det vises til de to Schele i Hamburg-tavler (basert på Bueks opplysninger skrevet på maskin av den nå dessverre avdøde Christian Fredrik Scheel, hvorav den andre også med håndskrevne tilføyelser av Axel Scheel, nemlig med tanke på sammenhengen med Vibeke Kruse. Og alle disse 3 oversiktene finnes gjengitt på slutten av det 2. NB på A. Scheels nettside «Vibeke Kruse • Hannover • Minden»!) At denne historiker Brandt også var nazist, forringer naturligvis ikke denne interessante artikkelens historiske verdi – også som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far - eller farfar? - til kong Christian IV’s langvarige livsledsagerske Vibeke Kruse: Det sterkeste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs - eller «Voss»! - til Bramstedt: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933; og se «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses»! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (på nettsiden «Maktens Genealogi»: se lenke/ref. her nedenfor på slutten av nærværende tekst) under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Gether:1986-87, det 3. og 4. NB, hvor industrihistorikeren Camillus Nyrop setter klokkestøperen Felix Fux i forbindelse med bl.a. Adolph Fuchs (Fux)!! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) (!) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6! (jfr. henvisningen avslutningsvis). Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt! (Se også om Kilian FUCHS her ovenfor i selve stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» [gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund]! Og se dessuten om brødrene FUCHS her ovenfor i litteraturlisten under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!) 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66) (og svigermor til Cath. Walrawe: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 9. NB!); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95): se nederlandsk Wikipedia «Sillem»! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714), J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se «Maktens Genealogi», FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch, som høyst sannsynlig var identisk med den «fru Anne», som var gift med Hans Schele i Kiel: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i MG under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se DBL), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): jfr. genealogi «Schele i Kiel» (bl.a. som fremstilt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933!); og se både Hoffmann:1986 og Lisch:1874 i den flere ganger nevnte litteraturliste)!! – S. 50f: «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen an den Hamburger [!!] Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [se ovennevnte FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor: Elisabeth Schele} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536[se GENi-nettsiden «Garleff VI Langenbeck»] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G. Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. [hvis mor var Mechtild vam Mere [+ 1452] fra Hamburg, hvis slekt opprinnelig var fra Nederlandene!] (über diesen vgl. H. • R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (se s. 5 i «DAT SLECHTBOK»), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum); ~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s.43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700) (se [og bemerk lenken på denne nettside videre til en viss gammel bok] GENi-nettsiden «Wolder Schele» - se også samme gamle bok fra 1768 på dette sted i DIGITALE BIBLIOTHEK), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. SPRECKELSEN! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612] , dekan ved Lübecks domkapitel, og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), som var oppkalt etter farens 1. hustru og ble gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte! – Buek skriver (Buek:1857, s. 65f): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [Allerede ca. 1441 ble Geske van der Hoie født {se SLECHTBOK s. 25/lenke finnes her ovenfor!}, og hun ble gift med Hinrick Rumhert, hvis datter Anna Rumhert ~ Hermann Rover. Men denne senere levende Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» Jfr. omtalte Ch. Kruse-litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis! Også fordi: Ovennevnte Caspar RUMHERT, som døde 1621 i Lunden og var landskriver, kan meget vel ha vært en bror av Cecilia Rumherd, som 1591 sammen med sine SØSKEN arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg» i Hamburg (se Moller: Anhang: mere presis henvisning kommer!), en datter av Paul Rumherd, som «besaß ein Erbe auf der Neuen Burg», og Gertrud NN. Før 1562 ble hun gift i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hamburg før 1602), sønn av Cord I KENTZLER (CANTZLER) (1490 Hamburg-), som førte skip til London på 1530-tallet, og Gesa NN, som 2. gang ble gift omkring 1547 med Cristian Bar. Og Cecilia Rumherd ble i hvert fall mor til de to døtre A) Elisabeth Kentzler (+ i Hamburg mellom 1628 og 1640), som ble gift i Hamburg med David Ehlers (Elers) (+ før 1620 i Hbg.), og B) Gesche (Gesa) Kentzler (+ i Hbg. etter 1617), som ble gift 2. gang før 1602 med Johann Heltberch d. J., men 1. gang med Cord (Conrad) Burdorp der Mittlere (+ Hbg. mellom 1595 og 98), hvis sønn, Conrad (Cord) Burdorp d.J. ble gift i 1617 med Catharina Schele (begr. i Hbg. 24. jan. 1643), en datter av Peter SCHE(E)LE og Elisabeth Wichmann! En av deres døtre, Catharina Burdorp (1631-92), ble gift i 1654 med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), en sønnesønn av Conrad (Cord) KOEP (mor: Anna Kruse!) og (~ i Hbg. i 1590) Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Margaretha Statius (Staties)! Denne litteraturreferanse etterfølges av 7 NB’er i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi»! - Det finnes også en biografi over A. Brandt på s. 359-61 i «BioLex Digital•Biographisches Lexikon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - av Antjekathrin Graßmann (Band 12, 2006) - utgitt på Wachholtz Verlag i juni 2020!

• °°°Brandt, Otto: «Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.» R. Oldenbourg Verlag, München 1927. Se tysk Wikipedia «Otto Brandt (Historiker)». Se også artikkel om H. Rantzau i DBL. Se dessuten tysk Wikipedia «Rantzau (Adelsgeschlecht)». S. 70: Auch die Relationen Heinrich Rantzaus ergeben unumstößlich, daß Damals • S c h l e s w i g - H ol s t e i n s • S t e l l un g • g e g e n ü b e r • D ä n e m a r k • eine weitgehend selbständige gewesen ist. Vor allem scheint der dänische Reichsrat keinen nennenswerten Einfluß auf die Angelegenheiten der Herzogtümer ausgeübt zu haben, nur bei dem Kampf gegen die Königin Sophie war er der Verbündete des fest durchgreifenden Statthalters. Anderseits hat Heinrich Rantzau doch in der Politik des Königreichs gewichtig mitgesprochen, allerdings nicht in dem Maße, wie einst sein Vater zur Zeit Friedrich I. und Christian III. Denn die Reichsräte in Kopenhagen wachten mit Ernst und Strenge über der Politik ihres Landes, seitdem König Friedrich II. den im wesentlichen gegen ihren Willen 1563 mit Schweden begonnenen Krieg nicht mehr allein zu leiten vermochte. Von den deutschen Adligen, die, wie Friedrich und Christoph von Dohna, Günther von Schwarzburg, Jürgen von Holle [se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 3. NB!] und Hilmer von Münchhausen, anfangs die unverantwortlichen Ratgeber des Königs bildeten, die ihm auch Soldtruppen zuführten, während er sie mit Lehen und Gütern begabte, mußte einer nach den anderen weichen, je mehr sich der Krieg in die Länge zog und ihre Unterstützung sich als wertlos, sogar als unheilvoll erwies. Immerhin ist Heinrich Rantzau auch hier zu Verhandlungen, die wir noch besprechen werden, entscheidend zugezogen worden.» S. 71f: «War Herzog Albrecht von Preußen Christian III. vertrauter Ratgeber, so nahm bei Friedrich II. in erhöhtem Maße der Schwager des Königs, Kurfürst August von Sachsen, diese Stelle ein. Er übermittelte an Heinrich Rantzau, der an der Hochzeit von dessen Tochter in Dresden teilgenommen und dabei den Politischen Bund zwischen Sachsen und Dänemark enger gestaltet hatte (s. oben S. 57), manche Warnung vor den ‚Praktiken‘ und Rüstungen der Schweden, vor ihren Werbungen in Deutschland, aber auch vor mißgünstigen deutschen Nachbarfürsten, so Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, Markgraf Hans von Küstrin, Graf Christoph von Friesland und dem kriegslustigen Herzog Erich von Braunschweig. Daß Kurfürst August 1567 die Grumbachsche Verschwörung mit Waffengewalt niederwarf, geschah sehr zur Befriedigung von [s. 72:] Heinrich Rantzau, weil diese indirekt ja auch gegen Dänemark und die Herzogtümer gerichtet war. Über die Vorgänge vor und in Gotha hat er höchst lebendige Schilderungen durch seinen Bruder Paul Rantzau, den Begleiter und Mitstreiter Herzog Adolfs erhalten, die er an König Friedrich II. weitergab. / Von der ortodox-lutherischen Richtung, die auf Veranlassung des Kurfürsten von Sachsen sich in der Konkordienformel einen Kanon schuf, hat sich allerdings Schleswig-Holstein, damals unter der kirchlichen Führung des Generalsuperintendenten Paul von Eitzen stehend, auf Betreiben Herzog Adolfs ferngehalten.2) [Note 2: «Heinrich Rantzau wurde sogar von ‘kryptokalvinistischer’ Seite um Vermittlung bei dem Kurfürsten angerufen: B e r t h e a u, Zeitschr. 22, S. 270.»] Die Korrespondenzen Eitzens mit den Kurfürsten von Sachsen und Brandenburg, den Landgrafen von Hessen, dem Fürsten von Anhalt über die Konkordienformel verfolgt Heinrich Rantzau mit Spannung.» S. 73: «Einen weiteren treuen Parteigänger in Deutschland gewann der dänische König in seinem Schwiegervater Herzog Ulrich von Mecklenburg, der den unruhigen, mit Schweden heimlich verbündeten Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, mit dem er in Zwist lebte, in Schach zu halten suchte. Auch beschäftigte Heinrich Rantzau lebhaft jener Höhepunkt des Streites der beiden mecklenburgischen Herzöge, der darin zu Tage trat, daß Johann Albrecht sich 1565 der von Kämpfen zwischen Rat und Bürgerschaft zerissenen Stadt Rostock bemächtigte. Erst kaiserliche Gesandte und auch Deputierte des Niedersächsischen Kreises bewirkten die Versöhnung der beiden Fürsten.» Det finnes utdypende opplysninger til denne tekst i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Colding:1939 på nettsiden «Maktens Genealogi»! Altså Poul Colding: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Doktorgradsavhandling av stor betydning for 1500-tallets danske historie! Innholdsfortegnelsen kan sees her på UB-KIEL. Og i teksten dér - under Colding:1939 - finnes flere sitater - bl.a. om nettopp Georg (Jürgen) v. Holle og v. Rantzau!

• °°°Brandt, Wilhelmine: «Slægten Benkestok» (1890/Oslo 1997)! Se norsk Wikipedia «Benkestok»!

• °°°Buek, F. Georg: «Genealogische und biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister.» (Johann August Meißner, Hamburg 1840); ofte kalt BUEK I, evt. Buek I. (Digitalisat: se nedenfor snart). Og: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857); ofte kalt BUEK II/Buek II. - Kort biografi over Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.) i tysk Wikipedia – med lenker til alle hans hovedverker, som nå finnes utlagt på nettet! (Før biblioteker over hele verden begynte sitt imponerende arbeid med digitalisering av den eldre bokbestand, var det ytterst vanskelig å få lånt disse 2 nevnte bøkene av Buek. I Skandinavia fantes det fx. bare ett eksemplar til utlån av Buek I, nemlig i Kungliga Biblioteket i Stockholm. Og Buek II måtte lånes inn fra Tyskland. Men nå er begge disse to viktige bøkene m.h.t. de hamburgske myndighetspersoners genealogi og personalhistorie fritt tilgjengelige når som helst på døgnet! Og Buek, som qua arkivar i Hamburg hadde den beste tilgang til kildene, har bearbeidet disse på en grundig og samvittighetsfull måte i begge sine bøker, slik at det i våre dager bare er mulig å finne noen få mangler eller feil i dem, altså bare visse unntak fra regelen - i en ellers troverdig presentert genealogi.) Se forøvrig denne aktuelle innføring/oversikt (også med mange lenker) på tysk Wikipedia «Kollegium der Oberalten»!

BUEK:1840/57•••#NB 1: I FORORD til følgende nettside «Maktens Genealogi» av Axel Scheel) kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.), og til Gerhard Lente! Buek II, s. 177f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg:! Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719) (ifølge denne nettside + 16. jan. 1718 på Fresenburg ved Oldesloe: se «John von Lente»), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (1657-1716) fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp (1651-1715) (mor: Sophia Scharffenberg [1630-91], datter av jurist og kgl. dansk råd dr. jur. Nikolaus SCHARFFENBERG, 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl [1599-1638]) (~ 1° 14. feb. 1677 med rådsherredatteren av Rostock Catharina Hagemeister: se litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021!), hvis datter av 2. ekteskap (av 7. feb. 1695 med Anna Christina LENTE), Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64) (se nedenfor snart!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwald av Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se litteraturlisten på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865; og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheel v. Plessen til Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow!

BUEK:1840/57•••#NB 2: Ovennevnte Marg. SCHWOLLMANNS ektemann, Johannes Esmarch (1724-64), var en sønn av Christian ESMARCH (1688 Flb.-1744), prest 1717-44 (og Catharina Hoyer [1690-1730]!), sønn av Heinrich Christian ESMARCH (og Christine Lüders), sønn av Johannes Esmarch (1616 Klixbüll-66 sst.) (mor: Anna Lucht) og Dorothea Reimers (1635 Lindewitt—1700 Klægsbøl [tysk: Klixbüll]), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann og gift 2. gang i 1668 med Marcus Esmarch (1627-99), hvis datter Anna Christina Esmarch ble gift i 1692 med Nicolaus Hoyer (1669-1729 Klixbüll), hvis søster, Birgitte Marg. Hoyer (1673 Karlum-1760), ble gift i 1689 med Christian Amders (1660-1725), hvis farmor var Magdalene de Bähr (ca. 1576 Tønder-1661); - hun var en søster av Bernhard de Bähr [1582 Tønder-1661 sst.], rådmann [mor: Marina Hinrichs Nissen]: se her nedenfor under Preusschhof:1998/2016!); og hvis eldre bror, Johann Hoyer (1660-1726), ble gift i 1686 med Catharine Gude Schmidt Fabricius (1665 Løjt-1732 Karlum), hvis datter var nettopp Catharina Hoyer, M. L. SCHWOLLMANNS svigermor! Og Catharina HOYERS bror, Andreas Hoyer (1690-1739), ble i 1735 gift med Elsabe Margarethe Ambders (1695 Burkal-etter 1735) (mor: Birg. Marg. Hoyer), hvis farfar altså var Andreas AMBDERS (1613 Tønder-87) (mor: Magdalene de Bähr), hvis bror Laurentz Andersen (1606 Tønder-71 Garding) ~ Rebecca von Minden (1608-49) og hvis søster, Magdalena Thomsen (1611 Tønder-44 Rendsborg) ble gift med Michael Gude (+ 1659) (~ 2° 1647 i Rendsborg med Anna Niehmsen), hvis sønn av 1. ekteskap, Michael Gude (+ 1698), ble gift 3. gang i Lütjenburg i 1677 med Catharina Schöning (+ før 3. okt. 1719), enke etter Jochim Rentzel «zu Schleswig». Og sønnen av 2. ekteskap, Peter Gude, ifølge Jens Kirchhoff (15. des. 2013) «Bürgereid 21.3.1672, Mitglied der Schiffergilde, Mitglied der Altstädter Vogelschützengilde 1671, vor 1680 aus Rendsburg verzogen», ble gift i Rendsborg den 12.feb. 1672 med Wolber Stolley (Stoltelei), bror av Claus og datter av Peter STOLLEY. Deres sønn, Michel Gude (1678-), som levde 1690/91, ble gift i Rendsborg den 13. mai 1697 med Dorothea Dau, datter eller søster av amtsskriver Marcus DAU. Men hun var nok neppe en datter - men snarere en søster av Marcus Dou (Dau), «Schreiber beim Sekretärs Giese [!] in Husum, danach beim Amtmann vom Amt Gottorf Jürgen von der Wisch» osv. (se STAMMFOLGE «Hansen Ehrenkron»!), som ble gift i 1685 (!) med Sofia Hedvig Piper (~ 1° amtsskriver Conrad Fr. Rebiger): se Løwencron (Piper)! Men se også SCHWOLLMANN/REIMERS-genealogi (etc.) i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksen (hvor det også ytres en viss skepsis overfor visse av «Blumensaadt & Ingemand»-nettsidene)!

BUEK:1840/57•••#NB 3: Nå er det sannsynlig, at denne amtsskriver Conrad Fr. REBIGERS foreldre var AMTSSKRIVER Johan CONRAD Rebiger og Sophie Elisabeth Testmann, hvis datter med sikkerhet var Lucie Elisabeth Rebiger (Rendsburg 1671-), som i 1690 ble gift med Tobias Rosbach (+ 1728) (~ 1700 Ida NN), hvis datter Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751) (~ 2° polsk oberst NN Wiljott), som ble gift 1. gang med Heinr. Wigand Michelbecker til Gundetved i dennes 3. ekteskap (~ 1697 Cäc. Holm; ~ 1704 Charl. Am. Lerche): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 1. NB! (og noe i forkant av dette). Og dessuten var sannsynligvis kanselliråd og amtsskriver Marcus Dow en sønn av MARCUS Dow (1613-54) (sønn av Peter DOW og Cath. Schumacher) og (~ 1650 i Slesvig!) Christina Hansen, hvis søster, AUGUSTA Maria Hansen (1634-81), ble gift med storvogten Johann Adolph Beselin (1624-95 Slesvig), hvis mor var Sophie Hecklauer født Laelius! Og søsteren Cath. Hansen (+ 1673) ble gift i 1661 med Erasmus Moldenit (~ 1655 Anna Marg. Schacht), en sønn av Caspar MOLDENIT og Gesa Spies. Og disse søstre HANSENS foreldre var Thomas Hansen (1602 Grumby-1649 Slesvig), amtsskriver på Gottorp, og Catharina Ziegler (1611-etter 77), hvis bror Claus d. J. Hansen til Grumby og «Boelschuby» (ca. 1612-83) i ekteskap med Anna (Catharina) v. Schmieden (1620 Schleswig-84) (mor: Anna Ketelsen) ble far til Friedrich Adolf Hansen 1693 adlet v. Ehrenkron (1652 Grumbyhof-1711 Glückstadt), som ble gift 2 ganger: med NN Walther (+ i Spania), datter av dr. med. i Hamburg Gottfried WALTHER og Catharina Moller, og med Catharina Beata Boye (Boie) (1675 Meldorf-1742 Hamburg), datter av Boyen Peter BOIE (og Anna Catharina Held), sønn av Petrus Boie og Catharina Wasmer (ca. 1615-57), dattter av landvogt Heinrich WASMER og Beata Schmiedling. Og brødrene Thomas og Claus HANSEN var sønner av Claus Hansen (ca. 1570-) og (~ ca. 1600) Christina Esmarch (1581-) (mor: Anna Lucht, datter av Johannes LUCHT og Anna Holmer!), hvis bror Johannes Esmarch altså (som omtalt i NB 2) ~ 1659 Dorothea Reimers (~ 1668 Marcus Esmarch)! Forøvrig kan mange av de i NB 2 og 3 omtalte personer gjenfinnes i Jens Kirchhoff: «Die Ahnen von Rudolf Heinrich Kirchhoff» av 6. nov. 2013! Viktig i sammenhengen er det også, at ovennevnte Dorothea REIMERS (~ 2x Esmarch!) var en søster av Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), som den 26. april 1659 ble gift med Michael Gude (9. feb. 1626 Rendsburg-96 sst.), insp. over de grevelige rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., hvis datter, Catharina Maria Gude (+ 1699 Flensburg), ble gift i Flb. i 1684 med Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99), amtsforvalter i Flb. og enkemann etter (~ 1680) Sophia Amalia v. Hausmann (+ 1682): se Hausmann (utdypende artikkel); og hvis sønn, Heinrich Ludwig Gude (+ Halle 1707), kgl. kansellisekr. i Glückstadt, ble gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), datter av Friedrich JÜGERT, fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kanselliråd (~ 1° 1649 Elisabeth v. Hatten, datter av landkansler Heinrich v. HATTEN [{1580} Segeberg-1655], adlet 1635 av keiseren [mor: Anna Garpen] [~ 1. gang i 1603/04 med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude {+ 1661}, datter av Claus GUDE og Anna Sibbern og enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe] og 2. hustru Margaretha Wasmer [1598-Lübeck 1629]: se s. 6 i Jens Kirchhoffs stamtavle «Wasmer aus Meldorf»), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth, datter av Johannes REINBOTH (1609 Altenburg-73 Schleswig), holstein-gottorpsk generalsuperintendent, og Anna Stavenov fra Rostock. - Landkansler Heinrich v. HATTEN var altså 3 ganger gift og Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek (se HOLBEK) presenterer vill-ledende, feilaktig og/eller mangelfull genealogi. Dessuten ble ovennevnte Friedrich Adolf HANSEN 1693 adlet v. EHRENKRON. (1652-1711) i sitt ekteskap med Catharina Beata BOYE (BOIE) (1675-1742) far til Margarete Beata Aurora Wilhelmine Hansen v. Ehrenkron (1707 Glückstadt-1735), som ble gift med Friedrich Thomas Gude (1691 Meldorf-1749 Glückstadt), regjeringsråd, sønn av Christian GUDE (1644 Meldorf-1702) og Catharine Magdalene v. Suhm (1667-82) (hvis bror Burchard v. Suhm [1666-1720 Paris] ~ Gesilla Brügmann [1672-1711 Ulrichsholm], datter av Nicolaus BRÜGMANN og Gisela Pape [som hun visstnok også ble døpt?] v. Hausmann [ca. 1648-72 Segeberg]: se Hausmann (utdypende artikkel)), en datter av Henrik Valentinsen SUHM og Margareta Dorothea v. Felden: se under «V.2 Burchard v. Suhm» på s. 185 (= nettside 4) i Jens Kirchhoffs STAMMFOLGE «Suhm aus Kiel»! (Catharine Magdalene Suhm (~ Gude) står oppført under «V.3» på s. 189 [= nettside 8]!) Og nylig nevnte regjeringsråd Friedrich Thomas GUDE ble gift 2. gang med Margrethe Dorothea (von) Schlanbusch (1720-63 Kongsberg), enke etter Johan Ludevig Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), direktør ved Kongsberg Sølvverk, og datter av berghauptmann Johan Ludevig Schlanbusch (som var en sønn av Heinrich von Schlanbusch, som utviklet Kongsberg Sølvverk til landets fremste bergverk, og som også etablerte Den Kongelige Mynt på Kongsberg) og Anna Cathrine Leegaard, datter av senere generalløytnant Frederik von LEEGAARD (1650–1733) og Anne Margrethe Arnoldt (ca. 1671-1733 Rendsburg), hvis helbror, Hans Jacob Arnoldt (1669-1758) (mor: Anna Mogensdatter Stadsgaard, som ble etterfulgt i ekteskapet med faren Johan Hansen ARNOLD av Sophie Amalie Giedde, Giertrud Hermansdatter Iserberg og Anna Clausdatter) (!!), ble gift den 30. nov. 1702 i Gjerpen kirke med Karen de Tonsberg (ca. 1680 Tønsberg-1737), enke etter (~ 1690) Anders Clausen (1662-98) Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB: Hans Jacob ARNOLDTS datter, Cathrine Elisabeth v. Arnoldt (28. mars 1709-16. nov. 1736, bisatt i kapellet i Husby kirke), ble gift med lensgreve Christian Gustav Wedell til grevskapet Wedellsborg, Søndergårde samt Bannerslund (1701 Søndergårde-59 Wedellsborg), som ble gift 2. gang den 24. aug. 1742 på Hafslund i Norge med Mathia Catharina v. Werenschiold (1706 Hafslund-1743 Wedellsborg), datter av Arndt Niels WERNERSEN v. WERENSCHIOLD til Hafslund og Elisabeth de Tonsberg; og 3. gang i Kbh. i 1755 med Conradine Christiane komtesse Danneskiold-Samsøe til Søndergårde (1725 Assendrup-86 Kbh.), datter av kammerherre Christian greve DANNESKIOLD-SAMSØE til grevskapet Samsøe mm. (mor: Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt)!) og 2. hustru Christine Catharine von Holstein! Hos faren til Christian Gustav WEDELL-WEDELLSBORG, lensgreve Hannibal Wedell-Wedellsborg (1660-1708), kong Christian IVs dattersønn, hos hvem Anne Dorthe (Dorrethea) Scheel (1672–1748) en tid var «Kammerjomfru» på SØNDERGAARD(E), og hun, som var en søster av bl.a. Hans Heinrich v. Scheel (1723 til Holmelund - hvor søsteren og hennes ektemann fikk bo), ble gift ca. 1707 (?) med Niels Høg (Høegh) (1657-16. mai 1743), som 1. gang hadde vært gift med Dorthe Gedde, og som fra 1702 (-1709) var fullmektig hos amtmannen i Assens og Hindsgavl amt - som var grev Hannibal Wedell, og da bodde han på nettopp herregården Søndergaard, som han så FORPAKTET til ihvertfall til utgangen av 1716. Men se mere om grevene av Wedell-Wedellsborg i litteraturlisten til, som allerede nevnt, Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB! (Disses stamfar var jo den 1. lensgreve til Wedellsborg, «rigsskatmesteren» Hannibal Sehested!

• °°°Bugge, K. L.: «Det danske Frimureries Historie indtil Aar 1765 • Udarbejdet efter Den Danske Store Landsloges Arkiv» (Kbh. 1910). Se norsk Wikipedia «Karl Ludvig Bugge»! (Se lenke videre til biografien i NBL for litteraturliste - altså over andre bøker, som Bugge har skrevet. Hans bøker er ikke skjemmet av alt det skryt av medbrødrene, som er så vanlig i den frimureriske litteratur; det virker som om forfatteren hopper bukk over det meste av «obligatorisk smiger» og heller gleder seg over selve sitt historiske arbeid.)

• °°°Bülau, Friedrich: «Geheime Geschichten und Räthselhafte [gåtefulle] Menschen. Sammlung verborgener oder vergessener Merkwürdigkeiten.» Zehnter Band (Leipzig 1858)! Se tysk Wikipedia «Friedrich Bülau». S. 69 (fra kapittelet «Sächsische Staatsgefangene»): «Der Sara Bugenhagen [datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN og Walburga Triller og gift med dr. jur. Georg Cracow {Crackau} jr. {1525-75}] war es erspart worden, den Sturz ihres Gemahls hienieden zu erleben. Sie war am 17. Dec. 1563 zu Wittenberg gestorben. Krakau hatte aber 1566 eine zweite Ehe geschlossen, indem er die Tochter des Münzmeisters Sebastian Franke [sic! se GENi-nettsiden «Sebastian Finck»!] zu Schneeberg, Christine Franke [også på diverse nettsider kalt Funke/Funcke og Finck!], heimführte, deren eine Schwester, Marie, mit Dr. Jacob Themingen [også kalt Thoming og Thomingius: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884; og se GENi-nettsiden «Jacob Thoming»], Ordinarius zu Leipzig, die andere, Barbara, mit dem Rentmeister Hans Harrer [se tysk Wikipedia «Hans Harrer»] verheirathet war. Seine erste Gattin hatte ihm drei Sóhne und vier Töchter geboren. In dem Kaufvertrag über Schönfeld, laut dessen seine Kinder dieses Gut 1585 an den kurfürstlichen Kammermeister Georg Schilling verkaufen, werden als die damals noch lebenden Kinder des Dr. Georg Krakau genannt: Paul, Georg, Hans, Marie, Benedict Balthasar Hoffmann’s zu Stettin Witwe, und Karharine, Jacob Grieben’s des Jüngern, Rathsherrn zu Leipzig, Ehefrau.» Sara BUGENHAGENS datter, Catherina Crackau (1554 [evt. «um 1559 Wittenberg»]-17. mai 1599), ble gift den 9. mai 1568 med Jacob Griebe (Grübe) (1541 Leipzig [vel født den 22. juni 1541 i Berlin!]-1601 Leipzig), borgermester i Leipzig, sønn av Jacob d.Ä. GRIEBE (+ 1566) (~ 2° Maria Volckmar [+ 1582]: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 og - også med lenke til grundig artikkel med slekten VOLCKMARS genealogi - Pabst:2008!) og 1. hustru Margarethe Dörien (+ 1557) og helbror av Margarethe Griebe(n), som ble gift med Nikolaus (Nicolaus) Krell (Crell) (omkr. 1550 Leipzig-henrettet 9. okt. 1601 i Dresden), kurfyrstelig sachsisk kansler! - På s. 111-124 følger så den interessante artikkel «III. Friedrich von Körbitz und seine Vettern.» Den innledes slik: «Die von Körbitz, unter welchem Namen zuerst Gebhard 1357 urkundlich vorkommt, und die mit denen v. Gersdorf [hér note 1): ‘D. h. mit den jetzt noch blühenden Gersdorf, welchen Namen mehrere Adelsfamilien führten, die von den Genealogen vermischt worden sind.’] eines Stammes gewesen zu sein scheinen [!] , ihren Namen aber jedenfalls von dem Dorfe Körbitz bei Meißen haben, kommen vom 14. bis zum 16.Jahrhunderte hauptsächlich in jenen bergigen Gegenden vor, die sich von Pirna aus gegen die böhmische Grenze hinziehen und, wie überhaupt die böhmische Grenze, noch am Ausgange des Mittelalters ein vielfach streitiges Gebiet zwischen der meißnischen und der böhmischen Lehns- und Labdeshoheit bildeten; …» Tysk Wikipedia har ingen egen artikkel om slekten, men se dog denne biografi over Johan Christoph von Körbitz! (Se også om hans barnløse onkel av samme navn - hvem han arvet Hellerup av - i ROSKILDEHISTORIE!) Men merkelig nok kjenner ikke Finn Holbek til svigersønnen, prof. Søren HEES foreldre, om enn han føyer til i et «notat», at han var professor ved Odense Gymnasium: se HOLBEK! Men se tysk Wikipedia «Søren Hee»; og se dessuten GENi-nettsiden «Severin Hee»! Han var altså en sønn av stiftsprosten i Odense, Jens Sørensen HEE (1679 Ringkøbibg-1747 Odense) (farmor: Anne Nielsdatter Grum!) og Else Pedersdatter Lund (1680 Korsør-1736 Odense) og altså en bror av Jørgen Jensen Hee (1714 Graabrødre, Odense-88 Århus), biskop over Aarhus stift (se prest # 16 på WIBERG-net «Holmens k. Kbh.»), som ble gift med Karen Mathiasdatter Gudme (1719-92) (mor: Anna Hansdatter Møller, datter av Hans Hansen MØLLER og Elisabeth Hansdatter Lottrup), hvis sønn, Thomas Jørgensen Hee (1745 Allerup-90 Nysted), 1775 prest i Stubbekøbing og 85 i Nysted, ble gift med Anna Laurence (Laurentze) Scheel (1775 Stubbekøbing-1832 sst.), datter av Jørgen Henningsen SCHEEL (1713 Tiselholt-93 Stubbekøbing) og Froe Cathrine Staal (ca. 1735 Stubbekøbing-1809 sst.), datter av Laurids Hansen STAAL og Anna Ditlevsdatter Flindt (mor: Engel Jacobsdatter Lind), hvis farfar, Heinrich Flindt, var fra ROSTOCK! (Både biskop Jens HEE og dennes bror Jørgen Hee er omtalt i Dansk biografisk leksikon:.) - Ovennevnte Søren HEES svigerfar, Johan(n) Christopher v. Körbitz til Berritsgaard (+ 1726), var en sønn av Hans Caspar v. KÖRBITZ (1629-91), sachisk geheimeråd og arveskjenk i grevskapet Henneberg og Sophie Elisabeth Thoss v. Erlebach (+ 1719); og arveskjenkens foreldre var Hans Caspar v. Körbitz (1581-1639) og 2. hustru Elisabeth Blancken (skal nok være Plancken: se nedenfor under NB2). 1. gang hadde denne eldre Hans Caspar v. KÖRBITZ vært gift med Marie v. Loss (+ 1626), hvis foreldre (Kaspar v. KÖRBITZ [+ 1592] og 2. hustru Sibylle v. Dommit[z]sch) Holbek ikke kjenner, men hvis sønn var den i Danmarks historie kjente generalkrigskommissær og hoffmarskalk (etc.!) Johan Christopher v. Körbitz til Hellerup (13. sept. 1612 Meissen- 13. juni 1646 Kbh.); se også DANSKE HERREGAARDE «Hellerup». Og denne v. KÖRBITZ ble i 1649 gift med Kirstine Hartvigsdatter v. Lützow til Hellerup (1615-93), enke etter Knud Ulfeldt til Hverringe og Hellerup (1600 Holckenhavn slott [Kogsbølle, Ulfeldtsholm, Vindinge], Svendborg-1646), som selv hadde vært enkemann, da han nemlig i 1619 var blitt gift med Anne Henriksdatter Lykke (Munk) til Hverringe (1595 Vordingborg slott, Bårse, Præstø-1641), som atter hadde vært gift (~ 1615) med Cai von Rantzau til Rantzausholm (1591 Brahetrolleborg [Rantzausholm], Sallinge, Svendborg-1623).

BÜLAU:1858•••#NB 1: Denne Knud ULFELDT tilhørte en søskenflokk på 17 barn (!) som sønn av Jacob ULFELDT til Bjørnemose 1617-30, til Kogsbølle, Urup, Egeskov og Orebygaard (1567-1630 Nyborg) og (~ 1599 i Nyborg) Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus til Urup (1589-1656) - og var altså en bror av bl.a. Hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard (1607 Holckenhavn slott-1657), som ble gift i 1635 med Anna Elisabeth von der Groeben til Gunderslevholm (1612 Orebygaard-90) (~ 1° [trolovet] med Hans Urne [etter 1588-1626]), datter av Christoffer von der GROEBEN til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617) og Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582 Bohus, Kungälv-1642 Orebygaard): se Larsen:1965 - men etter de 18 NB’er, nemlig under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! Og her står vi også ovenfor genealogi, som berører Ulrik Frederik Gyldenløve, da nemlig Anna Elis. v. der GROEBENS sønn, Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før. 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge [etter 1647-aug. 1730], datter av Tyge KRUSE og Margrethe Vincentsdatter Steensen), ble gift 1. gang - antagelig i 1674 - med Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), hvis halvsøster, Marie Grubbe, ble gift i 1660 med Ul. Fr. Gyldenløve (og skilt i 1670)! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!

BÜLAU:1858•••#NB 2: S. 115f: Das Leben des ältesten Sohnes zweiter Ehe, • H a n s • K a s p a r • [v. Körbitz: se Finn Holbek, som opplyser om ham i et av sine notater: «til Schmiedeberg, Falkenhayn, og Hausdorf i Amterne Meissen og Torgau -, var som kursachsisk Hofmester 1634 til Stede ved den udvalgte Prins Christians Bryllup, hvilket gav Anledning til hans Sønners Indtræden i dansk Hoftjeneste.» Altså - se HOLBEK] (geb. 20. Dec. 1582), gleicht allerdings dem Lebensgange vieler Edelleute in jener Zeit. Noch als Knabe trat er als Page bei dem berühmten Grafen Rochus Quirin v. Lynar (Bd. VIII, S. 354 ff) [se tysk Wikipedia «Rochus zu Lynar (Baumeister)»] in Dienst. Als er wehrhaft gemacht worden, folgte er Einem v. Ritzschwitz nach Ungarn in den Türkenkrieg, ward in der Compagnie seines Stiefbruders Cornelius Cornet und machte drei Feldzüge mit, worauf ihn Burkhard Schenck von Trautenburg [se tysk Wikipedia «Trautenberg (Adelsgeschlecht)»!] an den sächsischen Hof empfahl. Hier trat er, noch immer in sehr jugendlichen Alter stehend, zunächst als Truchseß ein, worauf er allmählich zum Kammerjunker und dann zum Hofmeister der bald darauf verwitweten Kurfürstin Hedwig, Gemahlin des Kurfürsten Christian II, einer dänischen Prinzessin, aufrückte, welchen Posten er 32 Jahre [!] versah und dabei, als er die Prinzessin Magdalene Sibylle 1634 zu ihrer Vermählung mit dem Kronprinzen [s. 116:] Christian von Dänemark geleitete, zum Hofmarschall [!] ernannt wurde. Wir finden ihn auf den Gütern Schmiedeberg, Johnsdorf, Haußdorf, Zollwitz, welche auch noch der Gegend angehören, wo seine Väter gesessen hatten. In erster Ehe war er, 27. April 1606, mit Marie v. Loß, einer Tochter des reichen und einflußvollen Christoph‘s v. Loß 2) [denne og de tre neste notene gjengis samlet etter sitatets slutt og er dessuten markert med rødt] auf Pillnitz, Graupa und Jessen und der Martha Pflugk aus Eythra, vermählt [se denne ekstraordinært interessante biografi - «Christoph von Loß d.Ä. (1545-1609)» - og alle lenkene deri (!!), altså til artikkel om Christoph v. Loß d. Ä., som ble gift 1. gang i 1566 med Martha Pflug{k} zu Knautheim {+ 1588} og 2. gang i 1589 med Anna v. Gersdorf og til sammen - med begge sine hustruer - fikk 19 barn!], die ihm einen Sohn und eine Tochter 3) gebar. Nach ihrem am 23. Febr. 1626 erfolgten Tode vermählte er sich an 4. April 1627 mit Elisabeth v. Plancken 4), aus welcher Ehe zwei Töchter und vier Söhne 5) erwuchsen. Hans Caspar selbst + 5. Oct. 1639.» Notene 2)-5): «2) Er war ein besonderer Günstling Christian’s II. und auch unter Johann Georg I. einflußreich, k. k. Rath, Reichspfennigmeister, kursächsischer Hoffmarschall und Geheimrath, und erwarb sich die besondere Ehre, der Beschützser Jacob Böhme‘s gewesen zu sein. / 3) Elisabeth, 1643 mit Sebastian v. Lützelburg auf Zschackwitz vermählt. / 4) Nach Einigen eine Tochter Haubold‘s v. Plancken (oder Blancken); nach Andern eine Tochter Abraham‘s v. Plancken auf Wahren und Magdalene v. Einsiedel aus Gnandstein. / 5) Johanne Cordula + unvermählt. Anna Margarethe heirathete Johannes [vel Zacharias: se GENi-nettsiden «Zacharias von Schlieben»] Friedrich v. Schlieben. Kaspar Haubold auf Niederbogwitz und Wachwitz gründete eine Linie, die sich später in die Niederlausitz wendete. (Ein Sohn desselben fiel als Fähndrich auf Morea.) Ueber Hans Kaspar sprechen wir weiter. Johann Rudolf ward kursächsischer Oberforstmeister und hinterließ viele Kinder, deren Mannsstamm jedoch erloschen ist. Johann Georg fiel als Lieutenant im Kriege.» - Denne ovennevnte Rochus Quirinus Graf zu LYNAR (italiensk: Rocco Guerrini Conte di Linari) (1525 Marradi, Toscana-96 Spandau) (~2° Margareta v. Thermo), ble i sitt første ekteskap med Anna de Monthot (1537 Montot-85) far til Johann Casimir Graf zu Lynar (29. april 1569 Heidelberg-) (se tysk Wikipedia «Lynar (Adelsgeschlecht)»), som ble gift med Elisabeth v. Diestelmeyer (-maier) (21. jan. 1582 Berlin-11. okt. 1652 Lubbenau), en datter av Christian Diestelmeyer (-meier), kansler, en sønn av dr. jur. Lampert DIESTELMEYER (22. feb. 1522 Leipzig-12. okt. 1588) (og Elisabeth v. Goldhahn, datter av Christian v. GOLDHAHN og Elisabeth Türck og mor til 4 sønner og 4 døtre [Paul Franckenstein ~ Anna Distelmeyer]), hvis SØSTER, Anna Distelmeyer (+ [jan. 1595] Leipzig) (~ 1550 Martin Pistorius [+ 1560]), ble gift 2. gang i 1561 med Paul Franckenstein (1530 Pegau-7. jan. 1587), borgermester i Leipzig, hvis A) datter, Anna Franckenstein (1567 Leipzig-), ble gift i 1586 med Georg Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbeck (1564-1609), dr. jur., regjerings- og hoffråd, herre til (Leipzig-)Stöteritz; og hvis B) sønn, dr. Paul II Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, ble gift i 1590 med Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-) (~ 1595 i Leipzig med Bernhard Schwertfeger: se forøvrig denne FRANCKENSTEIN/DISTELMAYER/PISTORIUS/THOMINGIUS-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB!!), en datter av Jacob HOPPE gen. THOMINGIUS (1524 SCHWERIN-16. aug. 1576 Leipzig) og (~ 7. aug. 1553 i Schneeberg) Maria Funcke (jan. 1535 Schneeberg-27. jan. 1609 Leipzig), datter av Sebastian FUNCK (1502-71) og Kunigunde Hanstochter Renbald (tidligere kalt «Reibholz», hvilket navn også benyttes på visse nyere GENi-nettsider) og altså en søster av Barbara Funcke ~ rentemester Hans Harrer (se atter - jfr. nemlig denne samme personkrets allerede omtalt her ovenfor i selve hovedteksten! - tysk Wikipedia «Hans Harrer», hvis sønn, August Harrer (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsgesellschaft Konrad Roth in Augsburg»! Og videre en søster av Christine Funcke, som ble gift i 1566 med Georg Cracow (1525 Stettin-75 Leipzig), jurist og statsmann, som var enkemann etter (~ 1549) Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-) (~ 1° Gallus Merckel [+ 1547]), en datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin—1558 Wittenberg) og Walpurga Triller(t) (Trissler, Trittler) (1500 Torgau-69 Wittenberg)! - Ovennevnte Magdalena Thomingius’ SØSTER, Kunigunde Thomingius, ble gift med kurfyrstelig råd, professor B. C. Wessling i Leipzig! Og ovennevnte Elisabeth v. DI(E)STELMAYERS sønn, Johann Siegmund Graf zu Lynar (27. okt. 1616 Berlin-65), ble gift med Anna Margarethe v. Hacke (1604-64 Lübbenau) (mor: Helene v. Canitz!), hvis sønn, Siegfried Casimir Graf zu Lynar (1648-86 Dresden), ble gift med Charlotte Eleonore v. Blumenthal (1654-1720) (mor: Elisabeth v. Holtzendorff; og se nedenfor under NB 3!), hvis sønn, Friedrich Casimir Graf zu Lynar (1673 Lübbenau, Brandenburg-1716) i ekteskap med Eva Elisabeth grevinne v. Windisch-Graetz (1672-1745) (se tysk Wikipedia «Windisch-Graetz») ble far til Rochus Friedrich Graf zu Lynar (1708 Lübbenau-81 Schloß Lübbenau - det var Elisabeth v. Diestelmeyer, som opprinnelig kjøpte herskapet Lübbenau), som ble gift med Marie Sophie Helene Reuß zu Köstritz (1712-81) (mor: Freiin Maria Eleonore Emilia v. Promnitz)! På denne GENi-nettsiden finnes en lenke til «Stammliste Reuß A7», og ved å skrolle ned til notene nederst på nettsiden til note 99 - som gjelder ekteskapet de Scheel/prinsesse Reuß - og klikke på den oppadvendte pilen, bringes man straks opp til aktuelle sted i den lange Reuß-stamtavlen! Og se dessuten utdypning av denne v. PROMNITZ/KRAG av JYLLAND/v. REUẞ/zu LYNAR-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702)» (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; og ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anshelm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726], som ifølge tysk Wikipedia var født i 1678 [se under «Familie» i tysk Wikipedia «Ulrich Hipparchos von Promnitz»]), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard! (Se Knud THOTTS 3 ekteskap på HOLBEK-nettside.) Med sin 1. hustru, Sophie Brahe, ble så Knud THOTT far til Jytte Dorothea Knudsdatter Thott (1668 Trollnäs slott [Næs], Onsjö, Malmøhus len), som ble gift i Kbh i 1687 med Marcus Gøye til Brahesborg og Hvidkilde (1635-98) (forlovet med Ingeborg Christine Juul og hvis mor var Sophie Holgersdatter Rosenkrantz!), hvis datter, Charlotte Amalie Gøye (1689-1724), ble gift i 1716 med lensgreve Christian Rantzau til Asdal osv. (1684-1771 Brahesborg), hvis sønn, Otto Mandrup greve Rantzau (1719 Kbh.-68), geheimeråd etc., i ekteskap med Eybe Margrethe v. Levetzow (1736-91) ble far til Friederike Juliane grevinne Rantzau (1755-1738), som ble gift i 1784 med Moritz Ludwig Ernst Graf zu Lynar (1754 Oldenburg-1807 Dresden i kongedømmet Sachsen), 1806 opphøyet i fyrstestanden av den østerrikske keiser, sønn av ovennevnte Rochus Friedrich Graf zu LYNAR og Sophie Marie Helene Reuß zu Köstritz!!

BÜLAU:1858•••#NB 3: Her ovenfor i NB 2 ble det altså vist til GENi-nettsiden «Elisabeth von Blumenthal» - samt til dette NB. Og jfr. inntil videre også litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 4. NB, om enn den eventuelle sammenheng med den dér nevnte genealogi er foreløpig uavklart for artikkelforfatteren; se også tysk Wikipedia «von Holtzendorff (Adelsgeschlecht)»! Se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste, men helt øverst i DEL I under «Tysk Wikipedia ‘Bramstedter Schloss’», hvor et medlem av slekten(e) (!) v. Holtzendorff er trukket frem i personkretsen omkring Vibeke Kruse! Da nemlig Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) også var gift med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien! Og se endelig i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hvor det bl.a. opplyses om Hermann von Wolffradt (Wulfrath) (1629 Greifswald-84 Lüssow), kansler, som ble gift i 1658 med Christine Rehnskiöld (Rehnschild) (1640-1707), datter av regjeringsråd, leder av finansforvaltningen i Svensk-Pommern Gerdt Anton Rehnskiöld (født Kewenbrinck) (1610-57) (se genealogi «Rehnskiöld») (~ 2° i 1641 med Birgitta Torskeskål [mor: Brita Hartman, datter av gullsmed Lorentz HARTMAN i Stockholm og Margareta Pedersdatter Skuthe, som ble gift 2. gang med en av Sveriges store diplomater, Johan Adler Salvius og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina Gärffelt [~ 2° i 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drage af Hagelsrum, hvis mor var Magdalena von Masenbach) og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (+ 1640): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB (!). - Det er altså på flere steder denne interessante slekt v. Holtzendorff dukker opp, men uten at en nærmere avklaring er kommet frem om den innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige medlemmene. (Fortsettes!) (Her kommer dessuten en overgang i dette NB til det følgende:) Men nå er det selvfølgelig ingen hemmelighet, at Louis Bobé i «DIE DEUTSCHE ST. PETRI GEMEINDE zu Kopenhagen • IHRE KIRCHE, SCHULEN UND STIFTUNGEN MDLXXV-MCMXXV IM AUFTRAGE DES ST. PETRI KIRCHENKOLLEGIUMS» (Kbh. MCMXXV) på s. 445f har offentliggjort en stamtavle «Nörck», hvor Hans Heinrich NÖRCK (+ 1694) står oppført. Og i sitt ekteskap med ovennevnte Anna Margrethe Lorentzen ble han far til A) Johanne Henricca Nörck (1694-1765) ~ Gottfried Becker (1671-1750) (~ 1° Catharina Schupp, datter av Christian SCHUPP og Karen Lehn: se !), som finnes hos Bobé i nevnte avhandling i egen stamtavle «Becker I» på s. 413f!); og til B) nettopp det eldste barn, sønnen Christian Nörck (1692-3. sept. 1767), generalmajor av kavalleriet, «Chef des 2. fühnenschen Regiments, geadelt 1754 unter dem Namen Nörkenkrone»! Men også på denne nettsiden til Finn Holbek (besøkt 29. juli 2022) tilsløres dette slett ikke ukjente farskap slik! Og Ch. NØRKENKRONE (1692-1767) ble altså gift 3 ganger: 1. gang med offisersdatteren Sophie Elisabeth Detlevsdatter Reusch; 2. gang med bispedatteren Christiane Sørensdatter Lintrup (mor: Marie Randulf!); og 3. gang den 17. des. 1750 i Kjølstrup med Ide Wilhelmine von Brüggemann (1733 Kolding-90), datter av konferanseråd Caspar Hermann von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine v. Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Av I: 5 barn: 1) Cäcilie Christiane Nørkenkrone (1716 i Holstein-), som ble gift med oberstløytnant ved 1. fynske Kavallerireg. Christian Fries (+ 5. aug. 1767); 2) Anna Catharine Nørkenkrone (1720-), som ble gift 1. gang i 1752 med justisråd Christen Bille til Østergaard (1706-65) og 2. gang i 1766 med major Otto Ludwig Fien (1715 Westby-); 3) Johann Heinrich Christian v. Nørkenkrone (1721 Thurebyholm-3. nov. 1804 som den siste av sin slekt), major, og gift i 1749 i Glückstadt med Marie Christine Dorothea von Meynen (1731-1817), som dog fikk 7 barn. Og 4) Sophie Elisabeth Nørkenkrone (1725-86), som ble gift i 1775 med biskop i Århus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se WIBERG-net «Holmens Kbh.»), hvis sønn av 1. (av 4) ekteskap (~ «ca.1735»!), Lorentz Cristian Poulsen Bildsøe (1633 [tidligere angivelse: «1636»!]-81), prest i Næstvedt (nå: Nestvedt), ble gift med Benedicte Dorothea Lemming (mor: Anna Beata Scheel: se stamtavlen under SCHEEL/LEMMING-genealogi!) Og 5) Charlotte Amalie v. Nørkenkrone (1729-1812), som ble gift i 1769 med konferanseråd Caspar Hermann von Brüggemann «auf Östergaard» (1705-81) (!), enkemann etter (~ 1733) Ide Sophie Brockenhuus von Løwenhielm (1712-68), datter av Hans BROCKENHUUS von LØWENHIELM til Vejrupgaard og Ide Sophie von Gersdorff av Malschwitz, hvis mor var Edel Margrethe Krag til Kærgaard, datter av Erik KRAG og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Krag på Jylland (slekt)! (Forts.)

• °°°Carlquist, Gunnar: «Lunds Stifts HERDAMINNE från reformationen till nyaste tid på uppdrag av Lunds Stifts Domkapitel utgivet av Gunnar Carlquist», SER. II BIOGRAFIER 3 Skytta och Vemmenhögs kontrakt (C. W. K. Gleerups Förlag, Lund 1951). S. 357f: «6. ANDERS MADSEN (lat. Andreas Matthiae Monensis, egenh. Anders Madtzönn). / … Enl. Arenchil skulle han ha varit lärare vid skolan i Ystad, när han av patronus Lage Urne kallades till kh., vilket altså skett senast 1617. … 1620 28/4 har ‘ Andreas Matthiae Monensis’ i ett mycket fint stiliserat brev lyckönskat den nye biskopen Mads Jensen Medelfar…; fr.o.m. påsken 1629 nämnes han också i skattelängderna som prost. 1628 11/1 anmälde Iver Krabbe till [s. 358:] Skellinge [= Skillinge] för konungen, att kyrkan i K. var mycket bristfällig och att där varken fanns kalk, disk el. mässkjorta; patronus, Peder Galt [~ Birgitte Jensdatter Baad {af Fyn} til Tidselholt!], skulle avge förklaring.» S. 358-361: K(yrkohärda) «7. HANS PEDERSEN (lat. Johannes Petri Malmogius, egenh. Hanss Pederss.) / 1655 9/5 blev ‘Johannes Petei Malmogius’ prv. hit. Han återfinnes i Khmns univ:s matr. 1646 21/12 med uppgift att han tidigare varit elev i Viborgs skola. Det huvudsakliga vi om honom veta, kommer från Arenchils anteckningar, och då den sistn. kom til K[ällstorp]. blott 7 år efter H. P:s död, ha vi anledning antaga, att hans uppgifter äro trovärdiga. Han lämnar den viktigs upplysningen, att H.P. kallades till K. 1655 av sin broder, som då var kyrkans patronus (‘a fratre jus habente canonicum vocatus’). Prebenda Nönnelöv, vartill patronatet över K. hörde, innehades vid denna tid, enl. anteckningar i två av Lunde kapitels jordeböcker, av rådmannen i Khmn. Bartholomeus (Bertel) Pedersen, vars släktrelationer tidigare icke varit kända [!]; genom den upplysning Arenchil [se svensk Wikipedia «Michael Arenchil»] lämnar, sammanstäld med hans uttryck om H.P., att han var ‘natus honestissimis parentibus’ i [s. 359:] Malmö, kan sammanhanget utredas. Det fanns i Malmö vid den tid, då de båda bröderna Bartolomeus och Hans Pedersen blivit födda, inga andra ‘honesti parentes’, som det kan vara fråga om, än borgmästaren Peder Bertelsen och Engelke Hansdatter, som enl. gamla släktuppgifter skall ha tillhört den tyska adelssläkten Hansteen; om deras förnemliga bröllop på Malmöhus 1607 14/6, då bl.a. konung Kristian IV var närvarande, kan läsas i Sivert Grubbes dagbok [her en note 4: ‘Da. Mag., 4. R. IV, s. 25.’ Se det 22. bindet hér {klikk på dette og gå altså så til s. 25:} DANSKE SELSKAB ]. Det har varit känt, att borgmästaren hade två söner, Bartolomeus och Hans, men deras senare öden ha varit okända. De kunna nu utan tvekan identifieras med Khmnsrådmannen B.P. och kh. H.P. / Arenchil meddelar vidare om H.P. … / Av upplysningarna om arvingarna etter K. 6 synes framgå, att H. P. varit g. m. en dotter till denne, Margarete Andersdatter, g. 2:o m. K. 8) och död i Ibsker, Bornholm, 1694 29/9. En av de ovannämnda ‘många sönerna’ är tydl. den Petrus Johannis Kielstrupius, som 1674 29/4 inskrevs som student i Lund, 1678 7/7 i Khmn, en annan annan Andreas Johannis Cielstrupius, inskr. i Lund 1676; bådas senare öden äro i övrigt obekanta. Ytterligare en son er nämd. H. P:s änka och många barn konserverades som nämnt av K. 8) och medföljde denne på hans flykt till Danmark och slutl. Bornholm: bland dessa barn nämner lokalhistorien en Bartholomæus Handsteen, fänrik vid livkompaniet på Bornholm, slutl. bosatt i Nexö. Det här uppdykande namnet Hansteen är av största intresse, ty därigenom, liksom gänom det ovannämda, tidigare icke observerade sambandet mellan H.P. och rådman Bertel Pedersen samt deras föreldrar klarlägges förbindelsen mellan den gamla släkten Hansteen och en under 1700-talet uppdykande släkt med detta namn.» / [6 noter.] / S. 360f: «8. HANS DOMINICI (lat. Johannes Domnici, egenh. Hans Dominicj). / H.D. var f. o. 1648 (enl. dödsnotisen), son till kh. i Alstad Dominicus Jacobsen och Boel Hansdatter. Han deponerade jämte 7 andra skåningar vid Greifswalds [!] univ. 1666 13/5, men de begåvo sig av nogon anledning strax derifrån igen (‘statim abierunt’), varthän nämnes icke, och först på hösten 1669 skrev han in sig i Lund. 1673 19/9 blev han prv. til medhj. i St. Harrie & V. men kallades redan efter en månad till kh. i K. av Christian Foss, fullmäktig för patronatsinnehavaren Jonas Gyldencrantz [se genealogi «Gyldenkrantz»]. … / … Hans tid i K. blev emellerid icke lång, under skånska kriget tog han 1677 samma parti som sin prost, Anders Sörensen i Gärdslöv, och flydde över till Danmark. Med starkt ogillande behandlar honom självfallet Arenchil. … Till en början slog sig H.D. med sin stora familj, moder, hustru och 11 barn (därav sannolikt de flesta i hustruns 1:a gifte) ned i Köpenhamn men begav sig strax efter freden åter till Skåne, där han ivrigt kämpade för att återfå sitt kall. … [S. 361:] I Danmark tog man emellertid slutl. hand om honom, 1681 25/11 kallades han till kh. i Ibsker & Svaneke på Bornholm og verkade där till sin död 1706 4/2, ‘58 år och 1 mån. / G. 1:o m. Margarete Andersdatter, död i Ibsker 1694 29/2, säkerl. dotter av K. 6), i hennas 2:a gifte (g. 1:o m. K. 7); 2:o i Rönne, Bornholm, 1696 13/5 m. Anne Petronelle Scheel, död 1698. 1705 26/6 trolovades han med sin tjänestepiga Margarete Madsdatter men dog före vigseln. [Se # 10 på WIBERG-net «Svaneke»!] — Av de 11 barnen (väl de flesta i 1:a hustruns 1:a gifte) nämnes från Bornholm endast sonen Bartholomeus Handsteen [se norsk Wikipedia «Hansteen (slekt)»; se dessuten WIBERG-net «Vordingborg»], om vilken se K. 7). / [9 noter.] / 9. Michael Arenchil.» Osv.! Når den anonyme skribent bak følgende GENi-nettside ikke engang kjenner til (eller nevner), at Hans Pedersen var prest, er dette ikke helt rimelig eller forståelig, for å si det på en mild måte (nærværende opplysninger har tross alt vært fritt tilgjengelige helt siden 1951): se GENi-nettsiden «Hans Pedersen Hansteen». Men at Wiberg-net (Svaneke) IKKE refererer til Carlquists inngående bevisføring av 1951 er særdeles merkelig og beklagelig! - Men nå er det også interessant å se hva Carlquist skriver om Hans DOMINICIS far, og da settes vi tilbake i boken til dennes oppføringer av prestene i «Skytts kontrakt», nærmere bestemt til s. 178f, under «Västra Alstad och Fru Alstad», kyrkoherda # «4. DOMINICUS JACOBSEN (lat. Dominicus Jacobi, egenh. Dominicus Jacobssön). … [S. 179:] / G. m. Boel Hansdatter från Malmö, nämd jämte flera syskon i arvshandl. efter hennes bror, borgaren i Malmö Laurs Hansen Hiort 1659–61. Denne hade varit förmyndare för en till namnet okänd dotter av [NB:] kh. [kurkoherda (prest)] i V. Tommarp Jacob Laursen Korsör. Sannolikt föreligger nogon skäktskap [!!] mellan D.J. och denne, vilken också gått i Slagelse skola, men hur de i så fall varit befryndade, har f.n. icke kunnat fastställes. Barn: Hans, kh. i Källstorp.» Denne Jacob LAURSEN KORSØR (1612 Danmark-50 Västra Tommarp), omtaler Carlquist i egen minibiografi på s. 234f, han «var 1636–38 informator för länsmannens på Malmöhus, riksrådet Tage Thotts son Ove»: se denne sønn Ove Thott i tabell 3 i genealogi «Tott nr 26»! Han var en sønn av Tage THOTT (~ 1. gang i 1606 med Hedvig Rantzau, datter av Breide RANTZAU og Sofia Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under [kommer]; ~ 2. gang i 1615 med Kerstin Urup; ~ 4. gang i 1633 med Jutta Gyldenstierne) og 3. hustru Carin Gyldenstierne (1605-28), datter av Knud GYLDENSTIERNE og Öllegaard Huitfeldt! Men så ble han altså kalt til prest i V. Tommarp; og han var altså 1639 bosatt i Malmö, og han var en sønn av Laur Laursen Korsör og Ursula Jacobsdatter samt gift med Marne Andersdotter Faxe (1612 Danmark-88 Västra Tommarp) (~ 2° Kristian Allessön {Allesen} {Bunkeflo 1616-57}, KORSÖRS ettermann i embedet, som 1638 var blitt kalt av biskop Winstrup til å være rektor i Landskrona skole [og hvis bror Hans Allesen Bunkeflod ~ Barbara de Fine {28. april 1618 Helsingborg, Nalmöhus-1678 Slagelse}, datter av Hans ARNOLDSEN {de} FINE {1579 Kbh.-1637 Hälsingborg} {mor: hoffprestdatteren Barbara Hieronymusdatter Knopf}, som var ansatt i Christian IVs kapell, sogneprest i Helsingborg, rektor sst., prost, og Kirsten Knudsdatter {ca. 1585 Hälsingborg-1650 sst.}] og ~ 3° i 1657 med den nye presten i Västra Tommarp og Skegrie Hans Jørgensen Alsing (født, «av hemortsnamnet att döma, på ön Als 1630•22/9» og + 1 1708, «då han varit kh. här i nära 51 år» [s. 237]: se GENi-nettsiden «Marna Faxe»!!), hvis datter, Ursula Jacobsdatter Korsoer (1640 V. Tommarp-89 Husie), ble gift med Jens Jensen Aars Arsenius (1610 Aars-Husie i Skåne län den 3. sept. 1692), kyrkoherde i Husie og Västra Skrävlinge 1635/36-92 (~ 1° NN: mor til 3 barn). Han var en sønn av Jens Nielsen i Aars (1563 Viborg, Finland-) og Anne Sørensdatter, som hadde 4 barn - født i uviss rekkefølge: A) Søren Jensen Aars; B) NN Jensen,prest i Skåne; allerede nevnte C) Jens Jensen Aars Arsenius (1610 Aars-3. sept. 1692 Husie, Skåne; og endelig D) Niels Jensen Aars (1603 Aars/Havbro, Aars, Aalborg-16. mai 1672 Viborg) (se DBL; og se GENi-nettsiden «Niels Aars rektor i Viborg»), rektor i Viborg 1672 (skolemester), som ble gift 1. gang med Dorthe Andersdatter Schytte (født i 1622!) (mor: Maren Jensdatter Thrane [født Rhuus? [1580-1630!]: vel, ifølge DBL var rektorens 1. hustru Dorthe Schytte en datter av sogneprest til Tostrup og Roum Anders NIELSEN SCHYTTE [~ 1° Maren Andersdatter; ~ 2° Anna Jensdatter {+1599}] og 3. hustru Maren Jensdatter Trane; - men Wiberg-net synes å løse problemet: 3. hustru Maren Jensdatter [Ruus!] av Laastrup-Skals var en datter av Jens CHRISTENSEN RUUS [eller SCHALTZ] og Karen Kjeldsdatter [T R A N E!]: se WIBERG-net «Tostrup») og 2. gang med Susanne Hansdatter Wandal (ca. 1629-nov.-1682 Viborg), datter av Hans IVERSEN WANDAL (1579 Ribe-1641 Viborg), sogneprest til St. Knuds kirke i Odense, biskop over Viborg stift, og Margrethe Johansdatter Borchardsen (ca. 1599 Odense-25. jan. 1647 Viborg) og altså en søster av Hans Wandal (1624 Viborg-75), professor ved Kbh.s univ. 1652-68 og biskop over Sjællands stift fra 1668 til sin død, som i 1653 ble gift med Anna Catharina Winstrup, datter av biskop Peder WINSTRUP (se også norsk Wikipedia «Hans Wandal»)! En yngre søster av ovennevnte biskop Hans WANDALS hustru, Marg. BORCHARDSEN, var Hedevig Hansdatter Borchardsen (1608 Odense-59 sst.), som ble gift med Jacob Hansen Sperling (Iacobus Sperlingius Otton på latin) (1591 Odense-1658 sst.), 1624 professor ved Odense Gymnasium, 1628 prest til Sct. Knuds Odense; og en annen, enda yngre søster var Karen Johansdatter Borchardsen (ca. 1621 Odense-1661 Sct. Knuds sogn i Odense), som var den 2. hustruen til Oluf Christensen Kjedelsmed (1587 Viborg-1655 sst.), mag., 1623 prest til Graabrødre kirke i Viborg (se under B # 8 på WIBERG-net «Viborg Graabrødre»), som i sitt 1. ekteskap med Kirsten Andersdatter Trane (+ 17. aug. 1629 Viborg) (!) ble far til sønnen Anders Olufsen Trane (Kjedelsmed) (1625 Viborg-85), 1654 prest til Torslev og Øster Svenstrup (se # 4 på WIBERG-net «Torslev»), som ble gift med Maren Jacobsdatter Brunow (Brunov) (1637 Aalborg-1716 sst.) (~ 2° i barnløst ekteskap med Jørgen Hansen Horne [1652 Horne-1794]); og til datteren Mette Olufsdatter til Visborggaard og Søgaard (1630-1702), som ble gift med Henrik Jørgensen Schwichtenberg til Visborggaard og Søgaard (1630-86 Visborggaard), rådmann i Viborg, assessor i kommercekollegiet sst., 1681-88 til Visborggaard, hvis datter Elisabeth Henriksdatter Schwichtenberg (+ før 1703), ble gift med Bent Nielsen Winther, sønn av Niels ANDERSEN WINTHER til Stevnshoved og Karen Axelsdatter Aand (!); og hvis datter Margrethe Henriksdatter Schwichtenberg (ca. 1660-95), ble gift med Ole Henriksen Krabbe (1656-1728) (~ 2° i 1697 med Ide Sophie Giedde [1675 Bodø kongsgård-1756], enke etter Johan Rudolf Unger [ca. 1670-96])! Se også GENi-nettsiden «Rebekka Ludwigsdatter»; og se forbindelsen til TISDORPH/HJORTH/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB!! Men Maren (Marine KNUDSDATTER SEEBLAD (mor: Karen Carstensdatter Rickerts!) som i sitt ekteskap med Niels OLUFSEN BAGER var mor til bl.a. Cathrine Nielsdatter Bag(g)er, ble ikke bare mormor til de to ovennevnte barnebarn, nei, datteren Cathrine ble altså gift med Johannes Borchardsen fra Tyskland - og med ham fikk hun ikke bare døtrene Marg. Borchardsen (~ Hans Wandal, bisp over Sjælland) og Hedevig Borchardsen (~ Jacob Sperling), men også sønnen Ole Hansen Bagger (1607 Odense-77 Lund), som ble gift 1. gang ca. 1640 med Marie Lauritsdatter (1623-50), og 2. gang med Bente (Benedicta) Jensdatter Jahn (ca. 1630-1718 Helsingør), datter av borgermester Jens CHRISTENSEN (+ 1654 Helsingborg, Sverige) og 1. hustru Maren Rasmusdatter Hofgaard (Hoffgardh), datter av Rasmus MÅRTENSSON og Christine Knudsdotter og altså en søster av Mårten Rasmussen (Hofgaard, Heurlin) (ca. 1620-) - og av Rasmus Hofgaard (1614 Hofgaard-78 Dannark), som var gift med Dorothea Arnoldsdatter Munthe: se (kommer)! Denne Bente JAHN ble gift 2. gang med Just Valentin Stemann (1629 Kbh.-89 Glückstadt), som ble generalsuperintendent i Schleswig-Holstein: se Løwencron (Piper)! Og 1. hustru, Marie LAURITSDATTER, fikk en datter, Maria Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (ca. 1647 Lund-1739 Vor Frue sogn, Kbh.), som ble gift med Hans Danielsen Gemzøe (+ 1693), 1670 prest i Väsby og Viken, 1687 i Stege, sogneprest (se WIBERG-net «Stege»), hvis datter, Bente Maria Hansdatter Gemzøe, ble gift 3 X: med Klincke, Lidöe (enkemann etter en datter av Stemann: se # 7 på WIBERG-net «Hersted»!) og Spend: se # 9 på WIBERG-net «Raklev»! Og hennes sønn var Hans Olusen Bagger (1646 Lund-93 Kbh.), biskop over Sjælland, som ble gift 1. gang i 1674 med Margrethe Joachimsdatter Schumacher (1648 Kbh.-90 sst.) (mor: Maria Motzfeldt), bl.a. GRIFFENFELDS søster, og ~ 2. gang i 1691 med Søster Svane (1658-1730) (~ 1° i 1668 med Jacob Danielsen Faber [1622-74], som hadde vært enkemann etter Maren Hansdatter Wandal [1634 Viborg-80 Kbh., hvis mor var nettopp Margrethe Johansdatter Borchardsen!) Og 2. gang ble bispen over Sjælland Hans BAGGER gift i 1691 med Søster Svane (1658 Kbh.-1730 sst.), en datter av »protestantisk Ærkebisp» Hans HANSEN SVANE (far: Hans Olufsen Riber!) og Marie Fuiren (1624 Kbh.-93 sst.)! Hun hadde 1. gang vært gift (~ 1673) med Gerhard Hermansen Schrøder (1645-77) (mor: Eva Pedersdatter Motzfeldt, altså en søster av Joachim SCHUMACHERS mor) og 2. gang (~ 1680 i Kbh.) med Christian Albert (Albrecht) Walter (1654 Tønning—1687 Kbh.), en sønn av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se selve stamtavlen her ovenfor innledningsvis allerede under «Heinrich Scheel (+ 1634)», hele teksten, også begge de 2 NB’er, og jfr. - flere steder - RØMELING-genealogi! (Fortsettes!) Det kan også nevnes, at Elith Olesen viser til Carlquist:1951, både til tekst om faren og sønnen, men bare i forbindelse med krigen og vanskelighetene sønnen fikk og IKKE i forbindelse med de interessante, NYE GENEALOGISKE FUNN, som jo Carlquist presenterer under omtalen av sønnen: om den «nye» eller kognatiske gren av slekten Hansteen! Om disse oppdagelser sier ikke genealogen Olesen et ord, ei heller om Dominicus JACOBSENS morbror, Lars Hansen Hiort, og dennes sannsynlige slektning, Jacob Laursen Korsør! Ikke et ord. •••#NB: Jfr. hele denne litteraturhenv. med Isberg:1897 i litteraturlisten her nedenfor!!

• °°°Carlsen, Franzisca: «Efterretninger om Gammelkjøgegaard og Omegn, samlede af Franziska Carlsen. Første Del.» (Kjøbenhavn 1876). Og Anden Del! Se DBL «Franzisca Carlsen». Hun var en søster av innenriksminister Hans Rasmussen Carlsen(1810 Køge-87 Gammel Køgegård), sønn av godseier Christen Rasmus CARLSEN og Else Margrethe Nyhuus (~ 1. gang i 1809 med kjøpmann i Køge Carl Frederik Rasmussen, skilt) og ble i 1841 gift med komtesse Clara Sophie Krag-Juel-Vind-Frijs av Frijsenborg, hvis mor var Henriette Magdalene zu Inn- und Knyphausen! I 1833 overdro hans mor ham Gammel Køgegård, som i 1845 ble opprettet til stamhus, og til denne sin bror har den ugifte Franziska tilegnet sine «Efterretninger». - Første Del: - Se flere steder, men inntil videre s. 113, note 7, hvor omtale av slekteboksforfatteren Sophie Henriksdatter Below (Spøttrup [jfr. både Henrik Below og de Kohlblatts til Spøttrup - omtalt i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen - i eierrekken: se DANSKE HERREGAARDE «Spøttrup»] 27. april 1590-22. juli 1650 Boltinggård), datter av Henrik BELOW og Lisbeth Lauridsdatter Skram og gift den 16. feb. 1606 med Christen Pedersen Thott! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme h.)», det 2. NB» om Sophie BELOWS eldre bror, Claus Below til Spøttrup (1585 Hastrup-1620 Spøttrup borg), som i ekteskap med Karen Hansdatter Lange (3 roser) (etter 1575-1644) ble far til bl.a. Tyge Below (etter 1610-etter 68), som ble gift 1. gang i 1651 med Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre) og 2. gang i 1656 med Ingeborg Axelsdatter Juul av Volstrup (+ 23. des. 1702), hvis mor, Elisabeth Friis af Haraldskær (1619-77), var en datter av kanslerenen Christian FRIIS av H. til Kragerup (1581-1639) (se dansk Wikipedia «Christian Friis til Kragerup» ; se også litteraturlisten her nedenfor under Degn:1988!) og Barbara Wittorp (1591-1653), hvis relasjon til de Schele i Kiel: se dér, altså det 2. NB i Rosenkrantz-stamtavlen på nevnte sted! Se s. 158, hvor der finnes en liten stamtavle (etterslektstavle) som viser følgende familieforhold: «Uagtet Christen Skeel ikke var med at tage Arv efter Jomfru Birthe Bille, saa var han dog i Slægt med henne, idet hans Farmoder Margrethe Brahe var kjødeligt Sødskendebarn til Jomfru Birthe Bille.» Så følger da tavlen som viser Claus Bille til Lyngsgaard, dansk riksråd, og Elisabeth Ulfstands to barn: 1) Jens Bille til Billesholm ~ Karen Rønnow til Hvidkilde, hvis døtre var Elisabeth og Birthe Bille; og 2) Beate Bille ~ Otte Brahe til Knudstrup, dansk riksråd, hvis sønn, Albert Skeel til Fusinge etc., dansk riksråd ~ Birgitte Friis, hvis sønn var Christen Skeel til Fusinge, Gammelkjøgegaard, Vallø etc., dansk riksråd ~ 1° Birgitte Rud; ~ 2° Margrethe Lunge. (Fortsettes.)

• °°°Christensen, William: «Dronning Christines Hofholdningsregskaber» (København 1904). Se dansk Wikipedia «William Christensen». Og se dansk Wikipedia «Christine af Sachsen»! Dronningens bror var Fr. III DEN VISE kurfyrst av Sachsen: se dansk Wikipedia Frederik 3. af Sachsen»! Og se norsk Wikipedia «Georg Spalatin»!

• °°°Collett, Alf: «Gamle Christiania-Billeder» (Ny Udgave med omkring 250 billeder og karter, samt flere Bilag i Fave- og Tonetryk) (1894). S. 44: «I Februar 1625 sendte Statholderen [Jens Juel] en Kapteinløitnant Lunov til Holland for at faa en dygtig Ingeniør til at forestaa Arbeidet. Dertil antoges Cornelis Flindt fra Amsterdam, som efter to kontrakter af 1625 og 1627 skulde have tilsammen 23 300 Rdl. for Verkernes udførelse efter Christian IV’s ‘egen naadigste Abritz’.» Se kap. «Byens Befæstning»! Så blir kongen misfornøyd med FLINDT (se s. 46) og ansetter i 1644 kaptein Ole Nilsen Normand som ny vollmester i Christiania.

• °°°Dābolinš, Viktors: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)», i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47: Se denne oppføring med kommentarer i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!

• °°°Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren LET og Inger Unkersdatter (se mere om flere av disse personer i litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB!), hvis søster, Margrethe Unkersdatter (død før 1593), var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i København, som antagelig er identisk med den Jørgen Preussze (Prytz/Rechelwitz), som nevnes som gullsmed (!) i 1607 og gift med en Helwig NN (altså ikke Anna Fuiren, som - om denne antagelse stemmer - må ha dødd eller blitt skilt før 1607) i H. U. Ramsing: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962) på s. 15! - Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (~ 1611) med den senere biskop Mads Jensen Medelfar mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann Ole Willumsen Worm d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (~ 1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (en svigerinne av Caspar Bartholin - og søsteren Anna Cathrine Thomasdatter FINCKE) ble far til Inger Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med Jens Pedersen Schjelderup (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med Otto Hansen Schreuder (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow, som nedstammet fra en domfutdatter av Treptow i Pommern Anna Hannemann (!), hvis datter, Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub), ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ, hvis sønn, Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90] [se s. 14 i dette særtrykk av DAA’s stamtavle «von Krogh»], datter av Christopher v. KROGH og Maria de Fine), i sitt 1. ekteskap (~ 1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), datter av Christen Trulssøn Krog og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til Hans Sigvard Arentz, som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. NB: Ovennevnte Abel Cath(a)rine v. KROGHS yngre bror, Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh (1731-1807), ble gift den 2. nov. 1777 i Qvind(s)herred kirke med Abel Catharine Segelcke (1747 Sandvig i Quindherred-1808 Vigedal), hvis mormor, Anne Christine Godtzen (1669 Stavanger-1750 sst.), som enke etter Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1673 sst.) (se under denne i Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), ble gift 2. gang med Lorentz Henrik Petersen Müller (+ 1741)! Og baron Axel ROSENKRANTZ’ søster, Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland ble i 1708 gift med Iver Coucheron (ca. 1665-1724 Sylt), oberstløytnant og enkemann etter Cathrine Dorothea v. Schlanbusch (ca. 16772-før 1707), datter av Heinrich v. SCHLANBUSCH og Ide Dorothea Schlüter: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB! - På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «...Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»

• °°°Dam, Sigvard Mahler: «Jordbjerg-slægten — endnu en gang», i Personalhistorisk Tidsskrift 1990:2, s. 153-168: se SLÆGTSBIBLIOTEK!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Se denne tilføyelse i en interessant - og lignende! - sammenheng i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kneschke:1868, dvs. Ernst Heinrich Kneschke: «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Band 8, Leipzig 1868, s. 107f: «Scheel, Scheelen, Schiele»!

• °°°Degn, Ole: «Christian 4.s kansler: Christian Friis til Kragerup (1581-1639) som menneske og politiker» (Viborg. Landssrkivet for Nørrejylland 1988.)! (Se her ovenfor under Carlsen:1876!)

• °°°Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE...bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til genealogen Christopher Giessing (1723-91).

• °°°Enckevort, Rudolf von: «Geschichtliche Nachrichten über die Familie v. Enckevort.» C. A. Starke, Görlitz 1908. Digitalisat: se lenke i litteraturlisten i tysk Wikipedia «Enckevort (Adelsgeschlecht)»!

• °°°Engberg, Jens: «Dansk Finanshistorie i 1640’erne»!!

• °°°Ersland, Geir Atle og Arne Solli: «Grunnbok for Bergen 1686», Versjon 1.2 (15. feb. 2008)! Som nevnt ovenfor i selve stamtavlen under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707]), var en viss borgermester i Bergen, Christian Reichus (Reich - eller REICHE?), gift med Bergitha Burennæa (begr. i Domkirken i Bergen (fortsettes)!

• °°°«Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev!!

• °°°Finne-Grønn, S. H.: «Slekten Lasson: genealogisk-personalhistoriske oplysninger» (1939)! Se norsk Wikipedia «S. H. Finne-Grønn», hvor det bl.a. fremgår, at Stian Herlofsen Finne Grønn (31. august 1869 i Risør-1. november 1953 i Oslo) ble regnet som Norges fremste genealog i sin levetid. Se s. 14-20: Nils Qvist Lasson (døpt 6. april 1762 på Strømsø-18. feb. 1853 på Grini i Bærum) (mor: Johanne Marie Qvist [1723 Ås-63 Strømsø], datter av toller Nils QVIST, som (s. 14:) «var i tjeneste hos statholder Ditlev Wibe, da han i 1724 blev tolder ved Sand (i Hurum) og Drøbak, hvorfra han 25. aug. 1749 blev befordret til tolder i Drammen…», og 1. hustru Maren Dorph, datter av tollskriver Niels Børgesen [1656-99] og Petronelle Hansdatter Wulf) ble (s. 19:) «gift 26. febr. 1791 i Christiania med den da 17-årige, smukke Barbara Christiane Bremer, født 2. jan. 1774 i Fredrikstad og død 6. decbr. 1833 i huset hos fru Pauline Hoel f. Bloch på Meen i Gjerpen; datter av auditør Daniel Christopher Bremer og I. hustru Marie Elisabeth Lange» (fortsettes)! I stamtavlen her ovenfor under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 5. NB, omtales DØRCHER-genealogi (fortsettes).

• °°°Finne-Grønn, S. H.: «Leganger’ske optegnelser for årene 1621-1665: Erik Iversen Nordal og Iver Eriksen Legangers slektsoptegnelser fra Sogn». (Cammermeyer 1945) Se norsk Wikipedia «Leganger (slekt)» under «Referanser», hvor lenker etc.; se også lokalhistoriewiki.no Leganger (slekt)! Se dessuten LEGANGER-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, hovedteksten (med FRIMURER-TILLEGG) og det 1. NB!

• °°°Franz, Eckhart G.: «Das Haus Hessen • Eine europäische Familie» (Verlag W. Kohlhammer 2006), i: Kohlhammer Urban - Taschenbücher, Band 606. Utgitt opprinnelig i Stuttgart i 2005: se tysk Wikipedia «Eckhart G. Franz»!

• °°°Friedl, Hans: «Biographisches Handbuch zur Geschichte des Landes Oldenburg» (Isensee Verlag • Oldenburg 1992), Im Auftrag der Oldenburgischen Landschaft herausgegeben von Hans Friedl, Wolfgang Günther, Hille Günther-Arndt, Heinrich Schmidt. Også oppført i DEL I under «BEMERK SPESIELT II».

• °°°Friis, Astrid: «Rigsraadet og Statsfinanserne i Christian III.s Regerinstid», i: Historisk Tidsskrift 10. Række, VI Bind (1942-1944): se! Om forfatteren: se SNL «Astrid Friis».

• °°°Fussing, Hans H.: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing (red.): «Til Knud Fabricius 13. August 1945» (Kbh. 1945), s. 160-177. S. 165: «I Køge døbtes et enkelt barn — Niels Krag 1661 19/6 —, men da hans fader oberst Mogens Krag laa i garnison i byen, har det ingen interesse i denne sammenhæng. Det har det derimod, at Erik Hardenberg Gyldenstierne til Bogensholm viedes til Birgitte Reedtz (1650 16/6), og fjorten dager senere (30/6) blev Axel Valkendorff til Tiselholt gift med Anne Friis.» – Men merkelig nok finner ikke formannen for Historisk Samfund 1937-42, Hans Hinrichsen Fussing (1897-1956), det interessant å meddele i denne sammenheng, at foreldrene til Henning Scheel, den senere eier av Tiselholt, nemlig Hans SCHEEL (se under ham i stamtavlen) og Else HARTMANN, ble gift allerede dagen etter, den 1. juli 1650, i nettopp KØGE! Anne FRIIS var en datter av Tønne Friis til Hesselager (1594-1642) (~ 1. gang i 1617 med Anna Clausdatter Podebusk [1601-26]) og 2. hustru Lene Christensdatter Barnekow (1603 Landskrona slott-58 Malmö), datter av Christian BARNEKOW til Birkholm (1556 Jomfruens Egede, Fakse herred, Præstø-1612) og (~ 1598) Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidsköfle; – Lene BARNEKOWS søster Anne Barnekow ble gift i 1633 med Henning Walkendorff til Brangstrup, Glorup, Klingstrup, Bjørnemose og Hesleholm (~ 3. gang med Margrethe Blome og 1. gang i 1618 med Karen Brahe, hvis sønner var ovennevnte Axel WALKENDORFF til TISELHOLT [~ 30. juni 1650 med Anne Friis, som ifølge DAA/Finn Holbek ble gift den 3. juli 1650: se HOLBEK; og se LARSEN:1965-NB 18 her nedenfor om GAMMEL og NY TID] og Christopher Walkendorff til Glorup [1621-90], som ble gift 1. gang i 1645 med Margrethe Barnekow og 2. gang i 1650 med Anne Vind [1639-65])! Og broren Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm (1601-30) ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet Clausdatter Bille (1608-28), hvis datter Margrethe Barnekow var nettopp omtalte Christopher WALKENDORFFS 1. hustru: se FORORD til A. Scheels «Maktens Genealogi»! – Og Kirsten MUNKS fangevokter på Stjernholm i 1635 var ingen andre, enn Tønne FRIIS: se Fussing:1940! Se dessuten nærværende litteraturliste under nettopp omtalte Larsen:1965, det 18. NB! Og se forøvrig om Fussing og hans forfatterskap hér: i dansk Wikipedia «Hans H. Fussing». Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor flere av de hér omtalte personer nevnes i en svært interessant genealogisk sammenheng, nemlig i selve stamtavlen (ganske tidlig i denne) under «Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575)»!

FUSSING:1945•••#NB 1: Nå har riktignok Danmarks Adels Aarbog ifølge en meddelelse fra Axel Scheel på grunnlag av nettopp H. FUSSINGS artikkel av 1945 (DAA skriver: «på grundlag af Køge Kbg.»!] trykt en korreksjon (men dessverre på typisk bedrøvelig dårlig vis) i årgangen 2000-02 s. 607: «FRIIS AF HESSELAGER: / (s. 60) (nr. 8) …, g. 3. juni [sic! I DAA:1942 står det, at Anne Friis {1630-1665} ble ‘g. 3 Juli 1650 i Køge m. Axel Walkendorff til Tidselholt’!] …, læs: g. 30 juni …. [meddelt af Axel Scheel på grundlag af Køge Kbg.]’»: se RETTELSER «Friis»: Altså presterer Danmarks Adels Aarbog å gjengi en korreksjon feilaktig!

FUSSING:1945•••#NB 2: Se mere om medlemmer av slekten Friis av Hesselager i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) både under Ramsing:1962 og Tuxen:2021!

• °°°Fussing, Hans H.: «Kirsten Munk som frue paa Boller og fange på Stjernholm 1630-35», i: Jyske Samlinger, 5. rekke, bind 5 (1939-1940; publisert 1/1 1940).

• °°°Fussing, Hans H.: «Skovgaards drift i Christian Rantzaus ejertid 1635—1663», i: Jyske Samlinger, 2. rekke, bind 5 (1935). Se (hvor rekke og bind synes å ha blitt forvekslet) PDF.

• °°°Gesterding, Carl: «Erste Fortsetzung des Beitrages zur Geschichte der Stadt Greifswald» (Greifswald 1829), S. 177–209 = SCHWARZ-genealogi - se tysk Wikipedia «Schwarz (Patrizierfamilie)» - hvor det finnes lenke til «Ueber die Greifswaldsche Armenstiftung, der Schwarzsche Convent genannt, und über die Familie Schwarz» på s. 177-209 under litteraturlisten (se evt. direkte hér i GOOGLE-BOOKS). Se flere steder, kanskje særlig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, selve hovedteksten og det 1. NB - og fremfor alt det 2. NB!

• °°° Gether, Knud: «MIDDELALDER-FAMILIER i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» I-II (1986-87)!! Og BIND 2. «Registre, Tilføjelser og rettelser, Tavler» (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene i SLÆGTSBIBLIOTEK! Denne litteraturhenvisning er hentet - lett revidert - fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) og henvisningene i det følgende må sees - også i lys av, at de viser til personer etc. omtalt i denne BURENIUS-artikkel! Forøvrig er det hér langt flere lenker! Og et sitat fra dette 2. BIND vedrørende hoffprest Jesper Hansen og familiene Boesen og Hiort samt ANGELL/PULS-genealogi finnes under GETHER-oppføringen i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt): så se gjerne dér! - Bind I, s. 402-4 om Carsten Beyer d. Ældre født 1574 i Haderslev: se dog avslutningsvis (!) s. 406f «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! - To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså en bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden], født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. Gether:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz [hvis bror, David Reutz {1576 Rostock-1634 Stettin}, døde den 11. aug. som den siste pommerske hoffpredikant og generalsuperintendent {og dennes mor var altså Anna Alberti, datter av den kjente dikter og superintendent Erasmus ALBERTI/ALBERUS i Neubrandenburg}; - og David REUTZ’ hustru Marie Brunsow var allerede død 1618 med en etterlatt datter Sophie, som giftet seg med den pommerske historieskriver Johann Micraelius!], der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber [se også Irgens (utdypende artikkel)!] bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt [denne Anna Nickelsdatter Lundt, hvis sønn, Jacob Danielsen Faber {1622 Nykøbing Falster-74 Kbh.}, ble gift 2. gang med Margrethe Joachimsdatter Schumacher, GRIFFENFELDS søster!]..., med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann [se Hausmann (utdypende artikkel)!], Margarethe Papen [på dette sted skulle det være mulig å rette søkelyset i riktig retning - og innse hvor historisk villedende det er å knytte denne Frederik III’s elskerinne - ikke til hennes sannsynlige fødested Rostock i Mecklenburg, men til Itzehoe i Schleswig-Holstein, slik Finn Holbek gjør når han omtaler en FIKTIV «hoffmester» i denne sammenheng: «Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe»: se - også, dessverre, med referanse til «Eksterne lenker» og nettopp HOLBEKS villedende nettside - følgende norske Wikipedia-artikkel «Margrethe Pape»; og se dessuten nærmere om denne grunnløse påstand, nemlig om en aldri dokumentert «hoffmester» i Itzehoe innledningsvis hér i «Hidden Genealogy Revealed» - og også andre steder, fx. på A. SCHEELS nettside «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt: 1934, dvs. Holger Hjelholts «Falsters Historie» I av 1934, det 2. og 4. NB, hvorav høygradsfrimureren, «den skotske mester», Woldemar Hermann Schmettau, som selv nedstammet fra Ul. Fr. Gyldenløve, om enn ikke fra Margrethe PAPE, var dén, som fremskaffet «opplysningene» om Margrethe PAPES far, «hoffmesteren» - og endatil om datterens påståtte ELDGAMLE «adelige våpen» med hjerter, hvilken betenkelige sammenheng Finn Holbek finner det uinteressant å formidle til leseren i sine «Notater»: se det 2. NB om denne lite tillitvekkende FRIMURERISK-FAMILIÆRE sammenheng i «Maktens Genealogi»], der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [se under # 8 i SLÆGTSBIBLIOTEK], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». (Se artikkelen Løwencron (Piper) under «IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN», det 1. NB!) Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til BUEKS bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616), og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. - I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCKELMANN: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Lenthe:1976! - •••#NB: I likhet med GENi-nettsiden «Carsten Beyer» (se lenken her ovenfor; - siden er typisk nok ved en anonym - «Private» - bruker - nevner heller ikke Finn Holbek Carsten BEYERS 1. hustru NN Esig! Kanskje det aller beste stedet for å få kildebelagt underretning om slekten Beyer, er nettopp Knud Knud Gethers fremragende avhandling. Men Holbek vil tydeligvis IKKE forholde seg til Gethers opplysninger, nei, hán viser istedenfor til en oversiktstavle «O-99» på s. 453, det éneste sted, hvor borgermester Beyer nevnes i den forøvrig eminente avhandling til Carl Langholz av 1989: «Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere». Men i denne tavle finnes altså nevnt: «Carsten Beyer (1574-1644) Borgermester i Flensborg», og til dette sted henviser så Finn Holbek (se «Kilder») - men fortier samtidig, at det videre står om borgermesteren «g. 2 [altså 2. gang!] Lucia Sylms (1576-1628)»! Det er jo en merkelig - eller mangelfull - måte å bruke sine kilder på! Men som Knud Gether skriver, denne mann som kjenner sine kilder og bruker disse, nemlig på s. 402f: «A. 117) CARSTEN BEYER den Ældre. Søn af Georg (Jürgen) Beyer og dennes anden hustru, Magdalena Rickerts eller Carstens (A. 58) (se Tavle E.). Født i Haderslev 10 juni 1574 og foretog, efter endt købmandsuddannelse i Hamborg, en rejse til Amsterdam, der i slutningen af 1500-tallet var verdenshandelens centrum. / Efter sin hjemkomst ægtede han 29. juli 1599 [!] N. N. Esig, datter af rådmand i Hamborg, Eberhard Esig og Anna Elmenhorst, og yngre søster til Anna Esig, der var trolovet med Gert von Mehrfeldt [se NB 3!] hvis første hustru var Ingeborg Rickerts eller Clawses (A. 63); han døde 24. september s.å., hvorefter hun forblev ugift indtil hun, 9 år senere, den 10. juli 1608, ægtede Berend Münden den Yngre (B. 79), der var borgmester i Slesvig og søn af rådmand smst. 1583, Bernhard Münden den Ældre (epitafium i Slesvig domkirke) og Dorothea Anders (B. 37), hvis forældre var borgmester i Tønder 1570-78, Karsten Andersen (se Tavle II.) og dennes anden hustru, Elsabe N. N.; hans første hustru, Agneta Froddens (B. 11) fra stamgodset Toftum i Viding herred, Tønder amt, var en yngre søster til Claus Frese’s hustru, Cathrine Froddens (B. 7). / Carsten Beyer’s første hustru må være død kort efter deres bryllup, for allerede 1601 giftede han sig med Lucia Sylms (Selmer), der var født ca. 1576 som datter af Købmand og ‘Oberalter’ i Hamborg, Otto Sylms og Gertrud von Bergen. / 7. Februar 1603 blev han, 29 år gammel, valgt til deputeret borger i Flensborg, og 1611 til hospitalforstander smst., 24. januar 1613 til rådmand, og 5. maj s.å. indsat som borgermester i St. Marie sogn. Som sådan måtte han gå i landflyktighed to gange som følge av de fremmede troppers hærgen og plyndring; det var især i det 17. [s. 403:] århundrede tre krige: Kejserkrigen (1625-29), Torstenssonfejden (1643-45) og Karl Gustav-krigene (1657-60), og i der 18. århundrede, den Store Nordiske Krig (1699-1720), at Flensborg kom ud for så store prøvelser.» Se forøvrig Carsten Beyer, borgermester # 15 i Aage Bonde og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, rådmænd, byfogeder og byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961)! - GETHERS omtale av de SCHELE I KIEL kan sees i lys av Grundtvig:1872, det 2. NB her nedenfor i nærværende litteraturliste - og finnes bl.a. i GETHERS 1. bind på s. 110f: «Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter ad afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægte borgmester smst., Johan (Johannes) Schele. 1 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevi Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). Så sent som i december 1484 betalte han, ved Gottorp toldsted, 4 shilling i told for 2 heste, og er tilsynelatende død dette år, eller det følgende, eftersom det i 1485, ‘Des iiii sondaghes na Michaelis’ var ‘Mette Egghardes knecht tho Hadersleff’, der ved samme toldsted betalte 12 schilling i told af 94 okser. En Mette Egghardes knecht tho Hadersleff’, der ved samme toldsted betalte 12 schilling i told af 94 okser. En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’ [følgende parentestegn mangler i boken, hvorfor markeringen med fet type:] (eller ‘Egerd Heynennse’) og Hans ‘lifflike suster Geseke (Ghese)’, fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ (verdehalff hunderth lubessche mark’ (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt. / De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle Vi.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. / Partene blev henvist til, samme dag, at mødes i St. Nicolai kirke for at prøve at indgå et forlig, men de to fra Haderslev klagede høylydt over, at de aldrig ville få deres ret under Lybæk lov (der da gjaldt i Kiel), og at ‘se konden unde wolden hir nicht to rechte gan’, hvorefter de straks forlod byen. Herefter erklærede retten at fru Anne ikke var nogen noget skyldig. / Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [se nettsiden «Hidden Genealogy», den innledende genealogi dér, «Burenius», selve stamtavlen, på to steder, nemlig under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann), det 6. NB; og under «4) Elisabeth (Burenius, Burenis) Buren (+ 1583)» (~ 1564 Jacob Bording)], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B.73)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553,blev stillet i spidsen for de kongelige sangere.» (Sitat slutt; men kommentaren vil bli fortsatt!) S. 140: «Den 21. marts 1602 meddelte dr. Ludwig Pincier [~ 1° Anna Hintze {+ 1599}; ~ 2° Margaretha von Wietersheim, datter av Anton I v. WIETERSHEIM], gottorpsk råd fra 20. marts 1597 og domdekan i Lybæk († 1612), at Johann Kulemann for få dage siden var ankommet til byen, og at han den 20. var afgået ved døden i Zacharias von Zindeln’s hus i Königstrasse, hvor også hans hustru, Marina, lå på sit dødsleje: / Hun havde, blot fire år tidligere, palmesøndag, den 9. april 1598, jfr. ‘Jacob Fabricius den Ældres Selvbiografi’ (ved H. F. Petersen) i SJ. Aarb. (1863), II, s. 204, her kaldet ‘Marina, Johan Culmans hustru’, sammen med førnævnte fyrstelige råd og landkansler, dr. juris, ‘Jonathan Gutsloff’, der som meddommer dømte hendes mand til døden, i Slesvig domkirke, været fadder til Fabricius’ femte søn Ulricus, der blev født 3. april og døde i juli måned s.å. / De øvrige faddere var: / 1) Fyrstinde Augusta, hertug Johann Adolph’s gemalinde og søster til Christian IV. / 2) Georg Sehestede [se Jørgen Sested], fyrstelig holstensk råd og amtmand i Perdoel. / 3) Dr. Junge, fyrstelig råd og kansler, - der efter din første hustru, N. N. Kuhlmann’s (en af Johann Kuhlmann’s døtre) død 1598, samme år de blev gift, 1599 ægtede Anna Broders fra Eidersted, der døde 27. januar 1605. Hans tredie hustru [= Anna Otersen, datter av kgl. dansk faktor i Lübeck Luder OTTERSEN i Lübeck!!! - og se også GENi-nettsiden «NN Simonsdatter Surbæk»!], som han ægtede 1606, overlevede sin mand, der døde 1614 i Hamborg, hvortil han havde begivet sig efter endt tjeneste på Gottorp. Dr. Junge, der kom fra Ditmarsken, tilhørte antagelig den, i 1400-tallet i Kiel bosatte, fornemme familie Junge eller Junghe, af hvilken bl.a. nævnes katolsk præst i Oldendorph, canonicus i Slesvig 1485, Nicolaus Junghe, der var søn af rådmand i Kiel, Detlef (Detlevus) Iunghe og hvis søster, Mette, som tidligere nævnt, var gift med rådmand, senere borgmester, i Haderslev, Egghard Heytman (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). En Heyne Iunghe var i begyndelsen af 1400-tallet borger i Kiel; hans hustrus navn var Ghertrud eller Ghese (Geseke) [nemlig Gese Cordes, hvis brordatter Gheze Cordes ~ 1° Detlef Junghe; ~ 2° Hans Schele, borgermester i Kiel etter 1450]. I et brev, dateret 29. marts 1460, fra paven til biskoppen i Lybæk, om genansættelse af hans embeder, omtales da ‘afdøde dr. Nicolaus Junge’ (præsten) som kannik, præbende og skattemester ved St. Marie kirke i Hamborg, Bremen stift. / 4) Dr. Matthias Carnarius, dr. med. og gottorpsk hoflæge. Han var gift med Dorothea Hamesforth, der var datter af dr. Cornelius van Hamesfort den Ældre og dennes første hustru, Marie Knudsen, der var enke efter Hermann (I) Hoyer (‘lange Harmen i Husum’) (se Magdalene Payens (A. 78) og Tavle VI.) [og se for flere av disse personer ALT-BRAMSTEDT: Klaus Biels artikkel «Friedrich I. von Dänemark uneheliche Kinder»!], - og endelig / 6) Gesche, dr. Paul von Eitzen den Yngres hustru (Gesa eller Gesche Münden [se NB 3!!], se Tavle II.).» Jfr. (kommer)!

GETHER:1986-87•••# NB 1: Ovennevnte Erasmus REUTZ, om hvem GETHER vet å fortelle på s. 427: at han «som kansler ansattes 1603 efter Wilhold Sibrands død», var altså en bror av David Reutz (1576 Rostock-1634 Stettin), pommersk hoffpredikant og generalsuperintendent, som i ekteskap med Marie Brunsow (+ 1618) ble far til Sophie Reutz, som ble gift med Johann Micraelius (Lütkeschwager) (1. sept. 1597 Köslin-3. des. 1658 Stettin), teolog, dikter, filosof og historiker, som i 1656 også ble prokansler ved universitetet i Greifswald, en sønn av Joachim MICRAELIUS el. egentlig LÜTKESCHWAGER, «Archidiakon» i Köslin, som også hadde datteren Esther Micraelius (1600-65), som ble gift med Jacob Fabricius (1593 Köslin-1654 Stettin), hertug Bogislaw XIV av Pommerns hoffpredikant, generalsuperintendent etc. - ja, da den svenske konge, Gustav II Adolf, lærte denne hoffpredikant i Stettin å kjenne (se dessuten tabell 14 i genealogi «Vasa»), gjorde kongen ham til sin personlige skriftefar! Han var en sønn av Joachim Schmidt (Schmied, latinisert Fabricius), skomaker, og Elisabeth Witte, og far til Ursula Fabricius (+ 1629), som ble gift i 1615 med Mövius Völschow (7. mai 1588 Greifswald-8. juli 1650 sst.), 1612 professor i matematikk ved Univärsitet Greifswald, generalsuperintendent i Pommern-Wolgast 1642, som 2. gang ble gift i 1631 med Ilsabe v. Krakewitz, datter av hans amtsforgjenger, generalsuperintendenten Barthold v. KRAKEWITZ (1582-1642) (mor: Katharina von der Osten [1555-]!) og 1. hustru Margarethe Jäger (1589 Rostock-1630): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! Og denne Mövius VÖLSCOWS foreldre var Joachim Völschow (Greifswald 1530-sst. 1597), 1591-97 rådsherre og borgermester i Greifswald (mor: Regine Engelbrecht!) og Sybilla von Mevius (14. des. 1562 Greifswald-sst. 1. juli 1630 av pest), datter av Thomas von MEVIUS (Stargard 1524-Greifswald 21. okt. 1580), 1. prof. «der Jurisprudence» i Greifswald (1456 ble universitetet dér grunnlagt), 1575 «Rath & Director des Consistoriums; Fürstl. Wolgast. & Herz. meck. Rath», og Anna Falk (Stettin 1543-Greifswald 1614), datter av Johann FALK, hertugelig pommersk-stettinsk råd og kansler, og Sybilla Pruckmann! Og 1. gang hadde altså ovennevnte Mövius VÖLSCHOW blitt gift den 24. april 1615 med Ursula Fabricius (Faber, Fabrizius), hvis datter, Katharina Völschau, ble gift i 1634 med Jacob Runge (22. sept. 1600-7. mars 1649), pastor til Gingst, 1629 diakon og «Präpositus zu Gingst» 1634», sønn av Alexander RUNGE (1562 Greifswald-1630 Gingst/Rügen) (mor: Anna Grote!) og Anna Kiemann (+ 1629) og som enkemann etter denne Katharina Völschow gift 2. gang i 1638 med Lucia Wessel, datter av Johann WESSEL, stud. 1588 Greifswald, 1593 i Wittenberg, «1597 Pastor und Superintendent nach Wiek berufen» (Zdrenka:2002, s. 144), og (~ 1598 Wiek på Wittow, Rügen) Ursula Scheele (25. sept. 1570-), datter av Johann SCHEELE, pastor i Wiek (etc.), og Margarete v. Zuhmen av huset Uselitz «im Kirchspiel Poseritz» (1526 Uselitz-96 Wiek)!

GETHER:1968-87•••#NB 2: Og ovennevnte Thomas von MEVIUS var en sønn av Jacobus Joachimus de Mevius (før 1499-Stargard 23. juni 1565), om hvem Wolf Lüdeke von Weltzien skriver i «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», bind 3 av 1992, på s. 137, under «Blatt 1 ‘von Mevius 1443-1863’»: «Wappenbrief der österreichischen Erblande und Bestätigung zur Lehnsfähigkeit für adelige Güter durch Kaiser Ferdinand I, in Frankfurt am Main den 17.11.1562.» Han ble gift i Stargard i 1523 med Gertrude Appelmann (før 1509-), datter av rådmann Johann APPELMANN, 1493 borgermester i Stargard, og Anna Segefeld. Og Th. v. MEVIUS og Anna FALKS (FALCKS) yngste sønn (datteren Sybilla var det eldste av 5 barn, hvorav 2 sønner), Friedrich v. Mevius (Greifswald 1576-sst. 1636), dr. jur., «Professor der Jurisprudence», hertugelig pommersk konsistorialråd, assessor og råd, ble gift i Greifswald den 16. juni 1607 med Elisabeth Rhau (Rhave,Rhaw) (Greifswald 1579-sst. 2. nov. 1649), datter av dr. theol., professor i Stralsund Balthasar RHAU og (~ 1566) Anna Schurff, som var enke etter (~ 1597) David Runge (1544 Greifswald-Wittenberg 6. juli 1604), teologiprofessor i Greifswald og Wittenberg, sønn av Johannes Jacob RUNGE (25. juni 1527 Stargard-) og Anna Catharina Gerschow (1527 Greifswald-)! Denne Elisabeth RHAUS mor, Anna SCHURFF, var en halvsøster av Magdalens Schurff, som var gift med Lucas Cranach d.y.; - og se atter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, selve hovedteksten - men se også NESTEN samme sted, nemlig straks etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 7. NB! Dér fremgår det også, at Friedrich v. MEVIUS og Elisabeth RHAWS sønn, David v. Mevius (Greifswald 1609-sst.1670), fikk adelsbrev av kong Carl XI og ble opptatt i den svenske adelsstand under nr. 804 (se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE!) den 24. sept. 1665. 1635 var han blitt dr. jur., og samme år professor «d. Jurisprudence» i Greifswald, 1638 «Syndicus» i Stralsund, 1653 kgl. svensk råd. - Blatt 2, s. 139: «Nach Schaffung des Kgl. schwed. Tribunals in Wismar, als oberste Rechtsinstanz für Schwedens deutsche Besitzungen, am 17. 5. 1653 dessen 1. Vicepräsident, Gerichts- und Consistorialrath.» Han ble gift 1. gang i Stralsund i 1639 med Judith Tanck (Tanekon); ~ 2. gang sst. i 1652 med Maria Meijer; og ~ 3. gang i Wismar i 1654 med Maria Putsch (Hamburg 1634-Wismar 1672), datter av Immanuel PUTSCH, lic., grevelig oldenburgsk råd i Hamburg, og (~ 1631) Catharina Schlüter samt mor til 9 barn, hvorav det 4., datteren Metta Johanna v. Mevius (Wismar 1657-begr. den 3. april 1675), ble gift den 30 juli 1673 med Arendt v. Bohlen (+ 1675) (hvis slekt: se tysk Wikipedia «Bohlen (Adelsgeschlecht)», kgl. svensk rittmester i Livreg.; og det neste barnet, sønnen Thomas Balthasar v. Mevius, ble gift i 1706 i Kiel (!) med Maria Elisabeth Kohlblatt!

GETHER:1986-87•••#NB 3: Om klokkestøpere skriver C. NYROP i Kirkehistoriske Samlinger, Tredie Række, 4. Bd. (1882-4 Kbh.), i artikkelen «Om Danmarks Kirkeklokker og deres Støbere»! På s. 247-250 omtales Gert v. Mehrfeldt (+ før den 20. nov. 1587), som vel var den eldre klokkestøperen av dette navn og faren til den yngre Gerhard (Gert) v. Mehrfeldt, som var forlovet med Anna Esig da han døde den 24. sept. 1599. S. 248: «Havde hans Virksomhed i Flensborg været betydelig, var den det ogsaa i Kjøbenhavn. Han bruges, som man ser, atter og atter. 1581 skrives til ham, at Peter Reedtz har ladet to revnede klokker nedtage paa Antvorskov og ønsker at faa dem ombyttede med to hele af dem, som han havde faaet til Omstøbning; 1584 paalægges det ham at gjøre en Kumme til et Springvand paa Kronborg, «saa megin mezzing, som hand ther till behöffuer», skal blive leveret ham…men Frederik II lader det dog bero ‘thill widere beskedt’, og Grunden hertil kan muligvis søges i, at der umiddelbart forud ved en afholdt Prøve var sprunget en af Mester Gert støbt Kanon. — Den 20 November 1587 skriver Frederik II til Christopher Valkendorff: ‘Vij haffuer aff Eders scriffuelsze fast vgierne fornummitt, att wor Bøssestøber Mester Giertt Van Merfeldt er med Døden Affgangen, [s. 249:] Hans Siell Gud benaade’. Han er altsaa død, men desuagtet have vi, som ovenfor meddelt, endog 4 Klokker fra 1588 [!!] med hans Navn. Skulde der være en anden (eller tredje) Gert von Merfeldt?» (Fortsettes!) Se hovedteksten her ovenfor om Gert v. Mehrfeldt (+ 1599) På ukjent vis nedstammet hans sannsynlige far på utenomekteskapelig måte fra adelsslekten v. MERVELDT fra Dülmen i COESFELD!

GETHER:1986-87•••#NB 4: Men det er også to andre klokkestøpere omtalt i Nyrops artikkel som er av spesiell interesse for den i nærværende artikkel studerte scheelske genealogi, og det er Felix Fux på s. 266-269 og Ahasverus Koster von der Hart på s. 278-280! (Fortsettes!) På s. 268f avsluttes så omtalen av FUX: «Aaret efter [nemlig i 1636] bestilte Kristian IV to Klokker, der skulde til Haderslev, men naar disse ikke synes at være blevne færdige før i Begyndelsen af 1637, er Grunden hertil muligvis den, at Felix Fux maaske blev syg og laa syg i længere Tid. Hvad vi vide, er [s. 269:] dog kun, at han blev begraven den 25. September 1637 i Nikolaj Kirke [note 1: se nedenfor snart]. — I Oktober 1634 havde han faaet Skjøde paa et lille Hus tæt ved Gjethuset [note 2: ‘Kbhvns. Dipl. III,,137.’], som den Gang var flyttet fra St. Klaræ Kloster til Pilestræde.» Og den særdeles interessante note 1 lyder i sin helhet: «1) Personalhistorisk Tidsskr. I, S. 204. En Slægtning (Søn?) af Felix Fux træffe vi muligvis i den Gotfred Fux [jfr. DANMARKS DIPLOMENTARIUM «Boldewin/Funch»[!!], der 1680 bliver Kongens •Grothemager og Blikslaaer• og 1694 Branddirektør i Kjøbenhavn (Sj. Reg. XXXI, Fol. 539, XXXVIII, Fol. 157). Ovfr. S. 193 er en General Fux, en Udlænding (Tysker?), nævnt, og Kommandanten paa Hammershus, der bevogtede Korfitz Ulfeldt og Leonora Kristine, Generalmajor Adolf Fux [BEMERK SÆRLIG, at denne Adolph Fuchs - eller Adolf Fux - var på en viktig reise til Danmark for å hverve soldater SAMMEN MED Ulrich Christian GYLDENLØVE, Vibeke KRUSES sønn!!, ja, slik dansk Wikipedia gjengir de opprinnelige SØRENSENS ord om Adolph FUCHS, var denne 1652 «oberstløjtnant og ledsagede Ulrik Christian Gyldenløve, der dengang var i spansk tjeneste, på dennes hvervingsrejse til Danmark, og på Gyldenløves anbefaling indkaldtes han 1657, da krigen mod Sverige stundede til, fra de Spanske Nederlande og udnævntes til dansk oberst og chef for et regiment fodfolk. I spidsen for dette regiment, som han til dels hvervede i Flandern, kæmpede han i den skånske hær under Axel Urup»!], var ogsaa en Udlænding (Tysker?) s. S. Birket Smith: Leonora Kristina II, S. 3 flg.» Hvilket skulle være med på å underbygge sannsynligheten for, at man med denne Adolph Fuchs har med et medlem av den samme familie å gjøre som brødrene Kilian Fuchs og Casper Fuchs til Bramstedt tilhørte: se i utgangspunktet tysk Wikipedia «Bramstedter Schloss» og dernest nærværende litteraturliste her ovenfor under Becker-Christensen:1988, det 1., 3. og 5. NB! (Fortsettes!) Se dansk Wikipedia «Gjethuset».

• °°°Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans SPENDS bror, mag. Christen NIELSEN SPEND, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse: «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.»; - her er gjengitt hele Giessings kap. om den adelige prestefamilie Spend! Et nyttig hjelpemiddel og/eller utfyllende opplysninger under lesning av denne Spend-genealogi finnes på Wiberg på nett:! (Hele verket til GIESSING finnes nå utlagt på nettet på «Claus Rønlevs bibliotek»! Men «Anden Deels andet Bind» av 1783 [se/klikk på lenken til «Anden Deel»] begynner først på NETTSIDE 385 av 775 slike sider, og selve Spend-artikkelen begynner på nettside 633 [= bokside 235! [2. del bind II begynner jo med ny paginering.] Altså: Spend-artikkelen begynner straks den lange «Pontoppidanernes Slægt-Register» avsluttes på nettside 632; den løper fra nettside 633–nettside 638! (av 775 slike nettsider). Forøvrig finnes «Genealogia LEMMING» - en oversiktlig TAVLE - på nettside «377 av 775»!) - Denne Giessing-informasjon finnes også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 2. NB. Og i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel)! Se forøvrig Albert Fabritius’ artikkel om GIESSINGS «Jubellærere» på sidene 43f i Personalhistorisk Tidsskrift, 62de Aargang (11. Række 2. Bind) 1941! Samme sted på s. 36ff finnes en artikkel av arkivar Bjørn Kornerup, «Danske Studerende i Zerbst 1587–98», som Kornerup innleder slik: «I Aaret 1581 stiftedes i den lille By Zerbst i Fyrstedømmet Anhalt et Gymnasium illustre, der navnlig i de første Perioder efter Grundlæggelsen udmærkede sig som højere Dannelsesanstalt og bidrog til at frigøre Anhalt fra den lutherske Indflydelse fra det nærliggende Wittenberg, idet en Mellomform af Lutherdom og Kalvinisme blev den herskende Aandsretning her.» S. 37: «— Søger man efter Danske i Zerbster-Matriklen, vil de hurtigt vise sig at være en Skuffelse, at kun faa saadanne findes indført heri. Imidlertid vilde det være urigtigt heraf at slutte, at ikke andre af deres Landsmænd har besøgt Zerbst. Tværtimod er der et og andet, som tyder paa, at de danske Studerende i Wittenberg jævnlig har foretaget mindre Udflugter til det nærliggende Zerbst for at gøre sig bekendt med de derværende Forhold og Personligheder. Saaledes kan man af den senere Biskop Hans Poulsen Resens [se norsk Wikipedia «Hans Poulsen Resen» Stambog se, at han i Februar 1589 — antagelig i Selskab med sin Discipel Frederik Rosenkrantz [VIKTIG: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602)»!] — aflagde et Besøg i Zerbst. Han traf der andre Danske: Brødrene Erik Vasbyrd († 1615) til Eriksholm og Jost (Jodocus) Vasbyrd († 1611) til Søgaard samt de unge wittenbergske Magistre Niels Glad, siden Præst i Odense, og Laurids Scavenius, siden Biskop i Stavanger, men hverken hans selv eller andre af de her nævnte findes indførte i Matriklen.» Se her nedenfor snart under Grinder-Hansen:2013 om «Erik Vasspyd til Vinderup (snart ombygget til Eriksholm) (ca. 1570-1615), [som] ble gift med Karen Christoffersdatter Pax!»

• °°°Glöden, Eduard Albert von: «Aufschluß über mein Verhältniß zum Freimaurer-Orden im Allgemeinen und zu der Großen Landes-Loge von Deutschland zu Berlin im Besonderen. Einladungsschrift zu einer Veröffentlichung der wichtigsten Actenstücke zur Geschichte Beider. Für Maurer und Nichtmaurer.» Schwerin: Kürschner 1850; Digitalisat des Exemplars der Bayerischen Staatsbibliothek: Se lenke i tysk Wikipedia «Eduard von Glöden» under «Werke»!

• °°° Gløersen, A. T.: «Slægten Meidell i Norge og Danmark med nærstående Linier hvorunder særskilte Meddelelser om Slægterne Barclay de Tolly og de Rochlenge» (Kra. 1900). Se selve stamtavlen her ovenfor under «Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)», som ant. fra 1680-1692 var kammerpike hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, som nemlig ble enke nettopp i 1680! De bodde sammen i Møntergården i Odense. (Fortsettes.) S. 5: «Endelig maa nævnes den «Meydel», der efter Deichmans Optegnelser — sammen med flere andre — sendtes til Eidsvolds Jernverk af Hertug Jacob af Kurland [se tysk Wikipedia «Jacob Kettler»!!] i den Tid, da Verket var i Hertugens Eie nemlig fra 1664 til hans Død 1682. I Marts 1665 sendte han 30 Arbeidere fra Kurland til Verket, og det er muligt, at Meydel har ledsaget disse, men blandt Verkets Bestyrere synes han ukke at have været. Regjeringsarkivaren i Kurlands Hovedstad Mitau, Joh. Heinrich Woldemar (nu død), har vist Slægten Meidell den Velvilje at gennemse en hel Del Papirer vedrørende Hertug Jacobs saa uheldige Drift af Eidsvolds Verk, men har ikke fundet nogen Meydel nævnt, derimod flere Andre, især Frantz Wilhelm von Folckersahm (Fölcker- eller Völckersahm) og Friedrich Pöpping, den første som Verkets Overbestyrer, og den sidste som dets Factor i Kjøbenhavn. Over begge disses slette Administration, Misligheter og Underslæb beklager Hertugen sig stærkt og bittert.**)» Og note **): «Hertugen anstrengte sig vedholdende forat formaa den dansk-norske Konge til at bevirke Underslæbene grundig undersøgte; prøvede også at paavirke Dronningen til at interessere sig for Sagen ved at sende hende Foræringer bl. A. en Krone af Rav. I 1674 sendte han sin Kammerjunker Gerhard v. Koskull [montro = Gerhard I. von Koskull {Schlampen 4. april 1639-3. april 1678 Windau}?] til Statholder Gyldenløve i Norge forat give sin klage over Folckersahm forøget Vegt. Statholderen, hvis Selskabsbroder Folckersahm var, holdt dog sin Haand over ham og gjorde ham til Kaptein i den norske Hær, hvori han efterhaanden steg til Generalmajor. Om Underslæbene forklarede han, at hans Hensigt kun var at likvidere 10,000 Thaler, som han paastod, at Hertugen skyldte hans Nærpaarørerende (?!). Folckersahm tilhørte en gammel adelig Familie, oprindelig fra Braunschweig, men i Aarrækker bosat i Lifland og Kurland; hans Fader Gotthard Friederick v. F. var kurlandsk Major og Farbroderen Melchior v. F. f. 1601 † 1665 Kansler hos Hertug Jacob.» Se tysk Wikipedia «Melchior von Fölckersam»!!

• °°°Grinder-Hansen, Poul: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» (Kbh. 2013). S. 87: «En del af kancelliet holdt fast til i København, men en væsentlig del af kancelliet rejste simpelt hen rundt med Frederik som en del af hans hof og indrettede sig på de slotte, hvor han slog sig ned. Begge steder bestod kancelliet af to afdelinger: Danske Kancelli, som skrev breve på dansk og tog sig af alle sager vedrørende det danske rige samt relationerne til Sverige, og Tyske Kancelli, der udstedte tysksprogede breve om forholdene i hertugdømmerne og udlandet. Som en underafdeling af kancelliet i København lå et særligt finansdepartement, rentekammeret [!], som under rentemestrenes ledelse tog sig af regnskaber og økonomiske transaktioner. En livlig trafik af bude til hest, de såkaldte enspændere, sikrede forbindelsen mellem kongens opholdssted og resten af administrationen i København. / Lederen af kancelliet var kongens kansler, som i perioden 1559-70 var Johan Friis [se DBL «Johan Friis»] og fra 1573 Niels Kaas [se norsk Wikipedia «Niels Kaas»].» Denne førstnevnte kansler FRIIS - av stor historisk betydning gjennom lang tid - var en ugift bror av Mette Jespersdatter Friis av Hesselager (+ etter 1512), som ble gift med Claus Jørgensen Urne til Hindemae (+ 1531), som i sitt 2. ekteskap med Margrethe Eriksdatter Ravensberg til Aagaard (+ ca. 1555), ble far til en sønn, Johan Clausen Urne til Aagaard, som ble gift med Birgitte Jensdatter Daa (~ 2° «Fattige» Erik Hardenberg til Skjoldemose [~ ca. 1558 Regitze Christophersdatter Ulfeldt, som døde i 1571 og hvis mor var Marg. Olufsdatter Daa]). Og Birgitte DAAS mor var NN Madsdatter Vasspyd, hvis brorsønnesønn, Erik Vasspyd til Vinderup (snart ombygget til Eriksholm) (ca. 1570-1615), ble gift med Karen Christoffersdatter Pax! (+ etter 1635): se her like ovenfor under Giessing:1779-86 avslutningsvis; og se i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 14. NB; og se HOLBEK. Dessuten var kansleren Johan FRIIS’ mor, Anne Johansdatter Brockenhuus, en søster av Henrik Brockenhuus til Søndergaarde (!), som i ekteskap med Margrethe Jepsdatter Bild ble far til Jacob Brockenhuus til TI(D)SELHOLT (+ før 26. nov. 1546), som ble gift med Dorothea Mikkeldatter Akeleye, enke etter Kjeld Hansen til Tiselholt, med hvem hun var blitt mor til Karen Kjeldsdatter til Tiselholt, som ble gift med Jens Baad (av Fyn) til Tiselholt (+ 1506), hvis datterdatter, Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (også ~ Niels Harbou), ble gift med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig: se NB 13! - Forøvrig hadde Karen URNES mor, Inger Jensdatter Baad til Tiselholt, vært gift med Hans Urne til Tiselholt (+ før 6. okt. 1626), hvis søster, Anne Andersdatter Urne (+ 1602) (mor: Marg. Hansdatter Tinhuus [Skinkel]: se HOLBEK), ble gift med Henning Jørgensen BRAND til Mullerup (+ etter 1604)! Men ekstra interessant er dette, at Inger Jensdatter Baad til Tiselholts ektemann, Hans URNE til Tiselholts mor, Margrethe Hansdatter Tinhuus (Skinkel), var en søster av Anne Hansdatter Tinhus (Skinkel) (ca. 1485–etter 1528), som ble gift med Poul Jensen Skinkel (med liljen) (ca. 1480-ca. 1528) (mor: NN Johansdatter Skinkel [med sjøblader i våpenet] av Egeskov!), hvis sønn, Hans Skinkel (med liljen) til Gjerskov (ca. 1510-etter 54), ble gift 3 ganger: 1. gang med Anne Mikkelsdatter Akeleye (mor: Magdalene Knudsdatter Drage), hvis søster Dorothea Akeleye altså ble gift med ovennevne Kjeld Hansen til Tiselholt; 2. gang med Helvig Andersdatter Ulfeld, hvis mor var Ellen Marquardsdatter Tinhuus (Skinkel) til Tvedsgård; og 3. gang med Anne Nielsdatter Bild (1528-etter 1602), som i 1498 hadde vært i dronning Christines «Jomfrukammer», og hvis sønn, Niels Skinkel (med liljen) til Gjerskov og Søholm (antagelig født omkr. 1546 og død før 1617), ble gift i 1600 med Mette Steensdatter Bille til Lammehave (+ før 17. feb. 1636) og enke etter (~ 1588) Laurids Straale til Torpegaard (+ 1596) (~ 1° Marg. Henriksdatter Friis af Hesselager!), hvis datter, Marg. Straale (1595-1676), ble gift ca. 1624 med Niels Gyldenstierne, hvis sønn, Henrik Gyldenstierne, ble gift 2. gang med Anne Helvig v. der Kuhla! Og denne Mette BILLE ble mor til Helvig Skinkel (med liljen) (1602 Torpegård-77), som i 1621 ble gift med Iver Vind til Store Grundet (1590-1658) (mor: Else Jørgensdatter Høeg [Banner]), riksråd, hvis datter, A) Anne Iversdatter Vind (1622-89), ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla til Løjtved (1588-1658) (mor: Hedevig v. Issendorff!), hvis datter, Helvig v. der Kuhla (ca. 1645-76), ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76): se Krag på Jylland (slekt)! Og hvis datter B), Karine Iversdatter Vind (1626 Ribe-1705), ble gift i 1657 med Preben v. Ahnen til Fossum (1606-75), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhm: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 5. NB, hvor der fremgår, at Anna v. ZUHMS sannsynlige SØSTER (evt. halvsøster), Margarethe v. Zuhm (før 1530-sept. 1626), var en datter av Erich v. ZUHM og 1. hustru Catharina v. Segebaden! - evt. 2. hustru Katharina v. Jasmund - og altså ikke var en datter av Erich v. Zuhmen og Elisabeth v. Behr: se mere herom nedenfor i litteraturlisten under Severin:2007. Og hun, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 1600), høytstående geistlig embedsmann på Rügen, med hvem hun ble mor til Martin Scheele (Wiek 1544-Greifswald 1620), som ble gift 1. gang med Anna Wessel (Stralsund 1550-) og 2. gang med Catharina (von) Bünsow, med hvilken siste hustru han fikk sønnen Martin Scheele (1583 Greifswald-1652 Pasewalk), som ble gift 3. gang i 1640 med Elisabeth (v.) Dewitz, datter av prest i Papendorf ved Pasewalk Casper v. DEWITZ (som førte de 3 DEWITZ-begre i sitt våpen) og mor til Benjamin Scheele (Anklam 1642-sst.1694), som ble gift 1. gang med Dorothea Stypmann (+ 20. jan. 1667); gift 2. gang omkr. 1673 med Anna Dinnies (+ Anklam 19. jan. 1671); og gift 3. gang med Elisabeth Suter (1649-sst. 1700), datter av Christian SUTER, kjøpmann i Anklam, og Anna v. Schwerin! (M.h.t. Margarethe v. ZUHM: se også litteraturlisten her nedenfor [nesten nederst] under Zdrenka:2002, altså Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» [Berlin 2002].) Forøvrig hadde Preben v. AHNEN vært enkemann etter Else Knudsdatter Urne (født i tidsrommet 1594 -97) (mor: Marg. Eilertsdatter GRUBBE: se HOLBEK!), som med sin 1. ektemann, Christian v. Hadeln, hadde blitt mor til Knud v. Hadeln ~ Anna Zitlow v. Schenken: se atter HOLBEK!

• °°°Grohshennig, Max: «Den Suhr’ske Stiftelse • Dens Grundlægger og hans Slægt» (København, A. Rosenbergs Bogtrykkeri, 1912). S.42: «For Johan Peter Suhr (Side 9), Ole Bernt Suhr (Side 12) og Johannes Theodorus Suhr (Side 15) henvises under et til Professor C. Nyrop: Det Suhrs’ske Hus i Kbh.» Denne prof. C. NYROP: se dansk Wikipedia «Camillus Nyrop»; og Camillus Nyrop: «Det Suhr’ske Hus i Kjøbenhavn» av 1899: se SLÆGTSBIBLIOTEK! - Otto Diderik Lütken (17. marts 1713 – 25. januar 1788) var en dansk økonomisk forfatter og prest (se dansk Wikipedia «Otto Diderik Lütken»), som bl.a. skrev for Erik Pontoppidan og hvis 3. hustru var Marg. Schandorff Suhr, datter av Peder SUHR og prestedatteren Maria Christiansdatter Schandorff av Nebbelunde: se # 7 på WIBERG-net «Nebbelunde»), hvis bror, Bernt Frederik Suhr (1677-1745), prest i Kjøbelev og Vindeby, i ekteskap med Anne Dorthea Aagaard (1730-66) ble far til Johan Peter Suhr (1712-85), etatsråd og grosserer, som ble gift i 1748 med Anna Dorthea Aagaard (1730-66), hvis sønn, grosserer Ole Bernt Suhr (1762-1815), ble gift i 1783 med Dorothea Beckman(n) (1759-1842)! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), eller snarere straks ETTER denne, under «REFERANSER», hovedteksten!! (Fortsettes!)

• °°°Grundtvig, Joh.: «Meddelelser fra Rentekammerarchivet, indeholdende Bidrag tik Danmarks Historie af utrykte [!] Kilder, udgivne af Joh. Grundtvig.» 1872 Kjøbenhavn.! Se også om historikeren GRUNDTVIG i dansk Wikipedia «Johan Grundtvig»! Her er kap. «VII. Christian IVdes Hof- og Regeringspersonale 1596-1648», s. 123-207, av særlig interesse, spesielt s. 129, hvor det finnes en fortegnelse over kongens stallmestere: - bl.a. Eustacius v. Thümen! Og denne STALLMESTER finnes omtalt her nedenfor - som også den senere stallmester Arent v. der Kuhla! - under Hopf:1866, så se gjerne dér! Hér skal i det følgende først og fremst trekkes frem «I. Dronning Dorotheas Regnskab for 1480» s. 1-11! S. 1: «Forfatteren er Enevold Sovenbroder [se norsk Wikipedia «Enwald Søvenbroder»; men se særlig denne tyske Wikipedia-artikkelen, hvor Enevold/Enwald Sövenbröder hevdes å ha vært en sønn av Benedikt von Ahlefeldt «auf Seegaart»!], Domprovst i Slesvig, kejserlig Notarius publicus i Holsten og Dronning Dorotheas Forretningsfører, samt efter al Sandsynlighed tillige den Ubenævnte, som i 1488 var paa Valg til Biskop i Slesvig, og som Dronningen under sit Ophold i Rom anbefalende til Paven, dog uden Held. Han forekommer i Aarene 1472–97 og havde indtil det sistnævnte Aar et Vicarie ved St. Nikolai Kirke i Kiel, bestaaende af Landsbyen Projensdorf. De Oplysninger, der haves om ham, findes saa godt som alle omhyggelig samlede i Danske Magazin I, 289–307.» S. 2: «Item 133 1/2 mrk. van Hinrick Schelen ratmanne tome Kyle van der stad lansten weghen.» S. 2f: «Item 50 mrk van Clawes Porsuelde, de my myn [s. 3:] gnedighe frowe [nådige frue] sande van Clawes van der Wisken wegen to Rendesborch.» S. 4: «Item noch enen breff Laurens Viske ratmann tome Kyle, ludende vppe 200 mrK[mangler riktig tegn], de he my in redeme gelde lenede, vnde ick vnde Hans van Aleuelde em den breff vorsegelt hebben by sulkem beschede als Peter van Aleuelden breff gescreuen ys.» S. 9: «Item vor Ghesen Schelen tome Kyle 150 mrK [mangler riktig tegn]. — Item noch 50 mrK [mangler riktig tegn] Laurens Viske.» (Fortsettes!) Ifølge den tyske Wikipedia-artikkel var altså Sövenbröder en sønn «av SYV BRØDRE, derav navnet, selv om DAA bare har oppført 5 sønner av Benedict v. Ahlefeldt (den eldre) til Søgård og Catharine Dosenrode, av selv om man kanskje ledes til å tro, at Benedict von Ahlefeldt til Søgård (Benedikt v. A. auf Seegard), som var amtmann i Svavested (Schwabstedt): jfr. DAA:1985 «Ahlefeldt» s. 542: «Benedict til Søgård, nævnes oftere sammen med broderen, fulgte Benedict von Ahlefeldt til Tørning som amtmann i Svavested, efterfulgt før 1464 og 1466 som medlover for Godske von Ahlefeldt til Borghorst (se nr. X, 2), nævnes 1464 og 1466 som medlover for Godske von Ahlefeldt (se nr. VII, 1), var † 1470, efterlod børn, som ikke kendes [!].» Ja, selv om denne siste bemerkning kunne gjøre det fristende å anta, at denne Benedict (den yngre) måtte være den mulige far til Sövenbröder (se HOLBEK!), presiserer eler klargjør de tyske Wikipedia-artikler tydelig (se nemlig også tysk Wikipedia «Benedictus de Alevelde senior»!), at det var Catharine Dosenrode som ble mor til 7 sønner! På s. 541 skriver forøvrig Henrik Poulsen (som har forfattet den nye AHLEFELDT-genealogien i DAA) om nettopp Catharine DOSENRODES ektemann, den eldre Benedict v. Ahlefeldt til Søgård (mor: Anna Pogwisch): «…; blev 1439 af kong Albrecht II med hertug Adolf optaget i Lindormens orden [uten at biskop Johannes Schele av Lübecks medvirkning til denne ordensopptagelse nevnes med et ord {se NB 1 her nedenfor}!], fik 1440 af hertugen Lundtofte herred i pant; …» MEN HER MÅ DOG TILFØYES: Wikipedia-artikkelen viser bl.a. til Kurt HECTORS artikkel i bind 1 av 1970, s. 253f, av Schleswig-Holsteinisches Biographisches Lexikon, Band 1. Karl Wachholtz Verlag, Neumünster 1970 (utlagt på nettet på s. 2518f av 2842 nettsider på WACHHOLTZ VERLAG!) - som atter viser til bl.a. «Nogle Efterretninger om…Enewald Sovenbroder» i Nye Danske Mag. I, 1794, s. 288ff! Se bind 7 i DANSKE MAGAZIN! (Her hevdes faktisk en TRYKKFEIL (!?) hos kansleren/historikeren Huitfeldt å ha forårsaket misforståelsen om, at Enwaldus Sovenbroder var en «Ahlefeldt»!) Så ifølge disse eldre artikler kan Hector siteres: «Sovenbroder, Enwaldus, geb. vermutlich vor 1450 Kiel, gest. 17.8. 1504 ebd., Dompropst v. Schleswig, königl. Sekretär und Rat. / E. S. entstammte einer bürgerlichen Familie in Kiel. / Eltern: Johannnes Sovenbroder; Beke, Tochter des früheren Klerikers Helias Münter.» (Fortsettes!) S. 289: «Nye Danske Magazin. / Tiende Hefte. / I. / Nogle Efterretninger / om den i sin Tid navnkundige Domprovst ved Stiftet Slesvig / Enewald Sovenbroder. / Iblant de mange Trykfeil, som findes i den berømte Cancellers Hvitfelds [se RUNEBERG.ORG] Dannemarkis Rigis Krønike, er ogsaa den, i Henseende til det genealogiske Fag, formedelst den derved foraarsagede Vildfarelse hos een og anden Skribent, ikke den ringeste, naar der i den anden Deel af hans Krønike, trykt i Folio, pag. 1006 i det der anførte Document af Aar 1491 i Stedet for Eneuald Souenbroder staar Eneuald Alefeld, Domprovst til Slesvig. Brevet lyder efter Originalen [!], som forvares i det Kongelige Geheime Archiv, saaledes: / … [s. 290:] … Dergeliken vpp dessuluen Herrn Koninges Vudersaten bynnen Lubeke gescheenn is, Derwegenn denne de Erwerdige in God Vadere vnde Here Heren Nicolaus Bischupp tho Wyborch, de Erbarn Gestrengen werdigen vnde duchtigenn Heren Erick Ottenßen to Bornholm, Here Hanß van Aleuelde Rittere, Here Enwalt Souenbrodere [!] Domprouest tho Sleßwyck, unde Hanß Rantzouw Redere dessuluen Heren Koninges mit eyner credentien der vnde anderer sake haluenn bynnen Lubeke geschicket weren, dar denne durch medebeweringe, alse guden unddekeren der Radessendeboden itliker Wendeschen Stede, alse der Ersamen werdigenn vnde vorsichtigenn Herrn Hermen Langenbeke [se tysk Wikipedia «Hermann Langenbeck»] Doctor Borgermester vnde Kersten Berßkamp Radtman to Hamborch Herrn Johann Wilkenn Borgermestere vnde Hermen van Warden Radtman to Rostocke, Hernn Cordt Langen [se INSCHRIFTEN STADT LÜNEBURG] Borgermestere vnde Hinrick Tobingh [se GENi-nettsiden «Heinrich II von Töbing»] Radtman to Luneborch, van der Wyßmer [Wismar!] Peter Malchouw [omtalt i tysk Wikipedia Heinrich Malchow!] Borgermester vnde Vicke Sasse Radtman, …» (Fortsettes!) I Hans-Jürgen v. Witzendorff: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter» (Göttingen 1952), står Cord Lange oppført på s. 71 under «Lange (II)»: «Cord +1505, 1472 Barm., 1474 Ratsh.,1482 Sothm., 1486 Bgm., Provisor d. Theodori-Gilde, 1495 Hptm. von Lüdershausen, auf Brietlingen; oo 9. 7. [juli] 1462 Gebbeke Schomacher». Han var en sønn av Heinrich d. ä. LANGE (+ 1467), 1417 Sülfm., 1431 Barm. og rådsherre, 1446 borgermester i Lüneburg (~ 1. gang den 15. feb. 1424 med Elisabeth von Tzerstede [Terstede]) og 2. hustru (~ 1439) Wibbeke von Abbenburg. Hans eldre halvbror, Gottfried Lange (+ Schwerin 8. juli 1458), var utdannet ved «1442 Univ. Erfurt. 1452/54 Bologna. Doktor d. geistl. Rechts.» Og hans stillinger var: «Kanonikus in Lübeck und Bardowick, 1457 Bischof von Schwerin.» Se tysk Wikipedia «Gottfried Lange (Bischof)»! Og Cord LANGES hustru, Gebbeke Schomaker (+ 1502), var en datter av Hartwig SCHOMAKER (+ Bremen 4. sept. 1476) (mor: Mechtild von Abbenburg), 1436 rådsherre, 1457 borgermester i Lüneburg, panteherre til slottet Winsen, til Garze, Vogelsen og Deutsch-Evern, og (~ 1432) Katharina Pape (+ 25. des. 1503), datter av Johann PAPE og Ludgard von Grönhagen! Altså var Gebbeke SCHOMAKERS eldre bror, Jacob Schomaker (1435-9. juni 1525), 1456 Sülfmeister og Barmeister, 1471 rådsherre og 1491 borgermester i Lüneburg, 1512 Hauptmann til Lüdershausen, til Papenburg, som i 1465 ble gift med Gesche Springitgut (!), og hvis eldste sønn, Hartwig Schomaker (1466-1546) til Papenburg, 1491 Sülfm., 1503 Barm., ble gift 1. gang i 1494 med Gertrud Elver (12 barn!) og 2. gang i 1526 med Windel Brömbsen, datter av Dietrich BRÖMBSEN og (~ 1491) Ilsabe Stüver (~ 1510 Hermann Warmböken!), datter av Nik. STÜVER og (~ 1471) Anna Schele (1451-1515), datter av Johann SCHELE (+ 1471), 1450 Sülfm., 1456 rådsherre, som takket av i 1478 (~ 1°Wobbeke v. Bardowick, datter av Heinrich v. BARDOWICK og Beata Stöterogge) og 2. hustru (~ 1450) Anna v. Urden. (Anna SCHELES eldre halvsøster, Ilsabe Schele [1449-1530], ble gift i 1476 med Hans v. Töbing, hvis søster Mette v. Töbing ~ Joh. Springintgut!) Og denne Windel BRÖMBSEN ble mor til A) en sønn, Georg Schomaker (1427-22. juli 1567), som ble gift den 7. juli 1550 med Elisabeth von Töbing, og til B) en datter, Richel Schomaker (1529-14. des. 1579), «erhält Papenburg», som ble gift i jan. 1547 med Johann d. ä. von Witzendorff (7. nov. 1521-30. juni 1591) (farmor: Ilsabe Lange; og mor: Anna Stöterogge!), 1547 Sülfm., 1557 Barm., som hadde 11 barn! Bl.a. det nest yngste barnet, datteren Ursula von Witzendorff (2. feb. 1562-Lübeck 1600), som ble gift 1. gang i 1588 med Hans Müther (Lüneburg 1537-sst. 1594), «Doktor der Rechte» og keiserlig Hofpfalzgraf, sønn av Anton MÜTHER (mor: NN Stötebrügge fra Lübeck!) og Salome Tatendorf; og 2. gang i Lübeck i slutten av 1599 med Franz Pralle (Braunschweig 7. feb. 1556-sst. 10. juli 1620). Denne 1. ektemann, Hans MÜTHERS søster, Salome Müther, var gift med Calixt(us) Schein (1529 vel i Dresden-4. nov. 1600 Lübeck), (i ett av dennes to ekteskaper), «Syndicus der Hansestadt Lübeck» - og kgl. dansk geheimeråd: se tysk Wikipedia «Calixtus Schein»; se også norsk Wikipedia «Freden i Stettin»! (Tavle «(von) Müther»: se Witzendorff:1952, s. 85.)

GRUNDTVIG:1872•••#NB 1: Henrik Poulsen skriver altså i DAA:1985, 541, om Benedict v. Ahlefeldt til Søgård, at han «blev 1439 af kong Albrecht II med hertug Adolf optaget i Lindormens orden», men helt uten å nevne bispen av Lübecks medvirkning til denne ordensopptagele. Se derfor det 8. NB i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Dette NB 8 lyder i sin helhet (og ordrett gjengitt, skjønt hér uten anførselstegn): Av interesse for nordtysk og dansk historie siterer jeg også fra J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439» (se REGESTA IMPERII «Albrecht II»), bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / [heretter fete typer ved skribenten:] Albrecht nimmt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig, die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org.(Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» Fra samme bok medtas også: Regesta 1129: «1439 August 23, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht bestätigt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck der Stadt H a n n o v e r [bispens hjemby!] alle Rechte und Privilegien unter einer Pön von 50 Mark Goldes.» Og Regesta 1136: «1439 August 24, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht befiehlt der Stadt Frankfurt die in diesem und im folgenden Jahr fällige Reichssteuer direkt an den B. Johannes Schele von Lübeck als dessen Lohn auszuzahlen, was er für das laufende Jahr gleich quittiert, und ersucht nachdrücklich um pünktliche Zahlung.» Dessuten fra samme bok et vitnesbyrd om slekten Scheels stadige tilknytning til bispedømmet Minden: Regesta 1073: «1439 Juli 10, Ofen / (fete typer ved skribenten:) Albrecht nimmt auf Bitten B. Johannes Scheles von Lübeck dessen Neffen Brande Schele aus Hannover in den Drachenorden auf.» Nemlig i forkant av Regesta 1079 dagen etter: «1439 Juli 11, Ofen / (fete typer ved skribenten:) Albrecht nimmt Brande Schele, Laie in der Diözese Minden, unter die familiares auf.» Endelig kan her medtas fra 10. juli også Regesta 1074 (kursivert skrift og fete typer ved skribenten; B. = Bischof/biskop; P. = Papst/pave): 1439 Juli 10, Ofen / Albrecht weist B. Johannes Schele von Lübeck, Konrad von Weinsberg und Dr. Georg Fischel, seine Gesandten beim Konzil von Basel, an, mit der ursprünglich zu P. (Eugen IV) beorderten, jetzt aber nach Basel entsandten Gesandtschaft (bestehend aus B. Friedrich von Regensburg, B. Sylvester von Chiemsee und Dr. Johannes von Eich) für den Frieden der Kirche zu arbeiten.» Se REGESTA IMPERII XII «ALBRECHT II. 1438–1539»!

GRUNDTVIG:1872•••#NB2: Det følgende sitat, som handler om slektene Sovenbroder, Visch og Schele i Kiel, er hentet fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967, som finnes i spissartikkelens 2. vedlegg, «Maktens Genealogi»! Og teksten er gjengitt i sin helhet - om enn med noen mindre forandringer, og derfor uten å være satt melllom anførselstegn: - Hennings, Hans Harald: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved skribenten:) °°°S. 42f: «Genealogische Übersichten mit dem Ziel einer möglichst vollständigen Erfassung aller nachweisbaren Familienangehörigen hat der dänische Forscher Louis Bobé zweimal vorgelegt, zuerst in seiner großen Geschichte des Geshlectes Ahlefeldt, dann im dänischen Adelskalender von 1939. [Her note 17: «Bobé, Slægten Ahlefeldts Historie, Bd II, B S. 120-123. — Danmarks Adels Aarbog 1939, B S. 103-108.»] In der deutschen Literatur sind die Wittorp gelegentlich erwähnt als ein kleines Adelsgeschlecht, das für unsere Landesgeschichte kaum Bedeutung gehabt hat. Nur in speziellen Schriften zur Geschichte von Neumünster spielen sie eine mehr oder [s. 43:] weniger große Rolle [her note 18: «Chr. Kuß, in: NStM Bd 4 (1836), S. 609-612. – M. Kirmis, Die Urgeschichte von Neumünster, Neumünster 1921, S. 188. – Th. Dittmann, Dat Nyge Munster, Flensburg 1925, S. 177-189. – H. Lütjohann, Alt-Neumünster, Geschichte der Stadt und ihrer Umgebung, Neumünster 1953, S. 31 ff. – R. Ullemeyer, Zeittafel zur Geschichte Neumünsters, Neumünster 1963, S. 13ff. – Gar nicht erwähnt sind die Wittorp merkwürdigerweise in dem neuesten einschlägigen Buch: Paul Sieck, Neumünster, Stadt ältester Traditionen, Neumünster 1966.»]. Übrigens ist ihr Nahme auch in dort an Orte erzählten Sagen lebendig geblieben. Mit der Geschichte des Adligen Gutes Neumünster hat sich nach Christian Kuß nur Jens Erichsen beschäftigt in einem kleinen Aufsatz unter dem Titel „Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer [her note 21: «In: Die Heimat, Monatsschrift des Vereins zur Pflege der Natur- und Landeskunde in Schleswig-Holstein, Jg 9 (1899), S. 183-186»], der wohl im Zusammenhang mit der in dieser Zeitschrift veröffentlichen Untersuchung über die Besitzungen des Stiftes Neumünster-Bordesholm [her note 22: «J. Erichsen, Die Besitzungen des Klosters Neumünster von seiner Verlegung nach Bordesholm bis zu seiner Einziehung: ZSHG 30 (1900), S. 1-168» – se FORORD, NB E7, hvor omtale av og lenke til denne artikkel finnes!] entstanden ist. Doch scheint diese kleine und unscheinbare, aber auf Archivstudien beruhende Arbeit so gut wie vergessen zu sein [her note 23: ‘Sie ist in keiner der vorstehende genannten Schriften zitiert!’].» °°°S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» °°°S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [!] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier.Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [!] darlegen werde. [Skjønt dette er dessverre neppe skjedd? Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [!]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [!] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [!] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an. Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Tochter des Ratmanns und späteren Bürgermeisters Johann Visch, deren Sohn Elias Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder. Dabei war es in den ersten Jahrzehnten des 15. Jahrhunderts, zur Zeit des Elias Münter, zu dramatischen Auseinandersetzungen und langwierigen Prozessen um die Frage einer Fälschung der Stiftungsurkunde und um die Abgrenzung der Rechte des Vikars einerseits und des Patrons andererseits am Dorf Projensdorf gekommen. Im Jahre 1497 vertrat der Schleswiger Dompropst Enwald Sovenbroder [dronning Dorotheas høyre hånd i alle finanssaker: se Arup:1902-4; se også norsk Wikipedia «Enwald Søvenbroder»!], der die Vikarie selbst innegehabt, sie aber 1490 zugunsten seines Neffen 159 [note 159: «Durch seine Mutter Margarete, Schwester Enwald Sovenbroders. Vgl. Stern, Asmus Bremer, S. 471, und Erbebuch Nr 1002.»] Minrik Menkel aufgelassen hatte, die zum Patronat Berechtigten.» S. 80: «Er, Minrik, habe eingesehen, daß es ihm unmöglich gewesen sei, solches zuerwirken, und er halte sich deswegen für verpflichtet, Dank zu erweisen. Daher überlasse er das Recht der Präsentation für die Vikarie dem genannten Jachim und seiner aus dem Geschlecht der Visch stammenden Ehefrau Magdalena sowie deren Kindern, weil sie Nachkommen der Gründer seien, vor allem aber wegen der Befreiung der Bauern. Nach Absterben der Genannten solle das Präsentationsrecht an Walburg und Anna [!], Schwestern der genannten Magdalena und eheliche Töchter des verstorbenen Laurens Visch, sowie deren Erben fallen; wenn aber auch diese alle verstorben seien, an die Verwandten von seiten Jachims, seine Brüder Detlef und Karsten [Wittorp] sowie deren Kinder.» Se den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele») her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942 (artikkelen om slekten Rixtorp), det 3. NB. •••#VIKTIG: At Jasper Wittorp var en sønn av Jachim WITTORP (og Magdalena Visch: se ovenfor under FORORD, NB E7!), sies uttrykkelig i Hennings’ artikkel på s. 71: «Doch wenn der junge Herzog Friedrich I. [se tysk Wikipedia «Friedrich I. (Dänemark und Norwegen)»] nach Neumünster kam, so kehrte er in Detlef Wittorps Hause ein. Für das Gefolge und dessen Pferde war dort freilich nicht immer genügend Platz. Die Unkosten wurden Wittorp gewöhnlich aus der herzoglichen Kasse bezahlt. Aber im Januar 1494 — Friedrich trat eine Reise zum Markgrafen von Brandenburg an — heißt es, Detlef habe den gnädigen Herrn mit der Zehrung geehrt. Mit dieser Notiz finden wir Detlef Wittorp zum letzten Male erwähnt. Als der Herzog im Februar 1497 wieder nach Neumünster kam, kehrte er nicht mehr bei ihm, sondern bei Gertrud Wittorp ein. Das war Detlefs Witwe [her note 123: «… Nach späteren genealogischen Aufzeichnungen soll Gertrud Wittorp eine geborene Rathlau gewesen sein, vgl. Bobé: DAA 1939, B S. 103 f. In die neuere Genealogie der Rathlau in DAA 1950, B S. 60 f. ist sie aber nicht aufgenommen. — Übrigens hat Bobé unbegreiflicherweise Detlef Wittorp und seinen Vater Tideke zu einer Person zusammengezogen {!}»]. / 4. Jachim Wittorp / Detlef Wittorps Nachfolger als Vogt in Neumünster wurde sein Sohn Jachim.» – Og s. 83: «Als Jachim Wittorp im Jahre 1519 starb, muß sein Sohn Jasper noch sehr jung gewesen sein.» Dette ble skrevet for over 50 år siden! Hennings’ kildestudium ble altså publisert i et av de viktigste tyske tidsskrifter – ikke minst for dansk historisk forskning: i 1967 i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! Det er derfor tragikomisk å besøke følgende nettside ved Finn Holbek, som naivt – i heldigste fall! – STADIG viser fullstendig ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs mange feilopplysninger i stamtavlen «Wittorp» ved Bobé av 1939 (besøkt 29. des. 2020): HOLBEK! Og nettopp denne stamtavlen «Wittorp» kunne – sammen med stamtavlen «Løwencron», ha vært blandt de aller viktigste for å kunne belyse nærmere særlig slekten SCHEEL(E)S genealogi. Men istedenfor har de så langt – uten engang den minste korreksjon – vært effektivt med på å skjule sannheten, ja, nettopp disse to slektene må nok heller, dessverre, sies å være de to desidert dårligste og mest ubrukelige stamtavlene, som er blitt publisert i den vidt utbredte, danske adelsårbok i det hele tatt! Og det er besynderlig, at redaksjonen i DAA, som de hovedansvarlige utgivere av selve den danske adelsgenealogi, ikke har evnet å holde seg det minste oppdatert på slekten Wittorp – fx. gjennom en så banebrytende artikkel publisert i det nevnte, opplagt godt kjente, tyske tidsskrift, som man naturligvis har lest? – Ved en riktig fremstilling av den wittorpske genealogi, og en ditto fremstilling av den scheleske, synes denne historisk interessante, aldri før påpekte sammenheng å fremtre – forutsatt at også visse av mine egne antagelser holder mål (se den følgende genealogi på bakgrunn av FORORD, NB E7): Tideke WITTORP døde o. 1451 og hans sønn, Detlef Wittorp, etterfulgte ham som vogt i Neumünster (s. 65: «wurde sein Nachfolger als herzoglichee beziehungsweise nun königlicher Beamter in Neumünster. Eine zeitgenössische Quelle nennt ihn freilich erst 1472 Vogt zu Neumunster.» Og denne Jachim Wittorp var gift med Magdalene Visch (Visk), hvis ektemann altså ikke het «Hans (Johan)», slik DAA hevder! Misvisende blir altså også årbokens upresise opplysning om at Magdalene VISKS ektemann «var 1518 [!] Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner»! Videre var ikke rådmann Hans Schele gift med Jachims WITTORPS søster Anna Wittorp; – som Hennings poengterer i ovennevnt note 143, er ikke engang eksistensen av denne «søster» sikker! Mens det derimot er godt dokumentert, at Magdalena WITTORP født VISCH hadde en søster, som het ANNA, og slik kan man jo forklare det nevnte svogerskap mellom Jachim Wittorp og Hans Schele på den enkleste måte, altså at rådmann Schele var gift med denne Anna Visch! Og Jachim WITTORPS sønn var Jasper Wittorp, som vel var en ung mann da faren døde i 1519. I 1523 er han i tjeneste hos sin fyrste på Gottorp slott, Friedrich I (1471 Hadersleben [Haderslev]-1533 Gottorf [Gottorp]), 1490-1533 hertug av Schleswig og Holstein, 1523 konge av Danmark og fra 1524 til 33 også konge av Norge! °°°S. 85 (fete typer ved A.S.): «Irgendwann in den nächsten Jahren scheint Jasper Wittorp das amt des Vogtes oder Amtmannens im Kirchspiel Neumünster, das nun durch mindestens vier Generationen seiner Familie immer vom Vater auf den Sohn übergegangen war,abgeben zu haben. Weder der genaue Zeitpunkt noch die Umstände sind bisher bekannt. Vielleicht hängt der Wechsel damit zusammen, daß nach dem Tode Friedrichs I. (+ 10. April 1533) die Witwe, Königin Sophie, ihr Wittum antrat, zu dem mit dem Schlosse Kiel auch das Kirchspiel Neumünster gehörte. Am 19. Juni 1533 ließ Claus von der Wisch als Amtmann von Kiel und Neumünster das Kirchspielgericht zusammentreten und tagen», en sønn Otto v. der WISCH til Rohlstorf, hvis yngre bror, Volf v. der Wisch til Runtoft i ekteskap med Beke von Ahlefeldt ble far til Otto v. der Wisch, som ble gift med NN v. Rathlau, datter av Wolf RATHLAU og Anna v. Ahlefeldt, hvis sønn var Clement v. der Wisch til Hanerau: se genealogi «Krag»! Men særlig interessant er det videre, at en søster av Jachim WITTORP var Beke Wittorp (o. 1465 Neumünster-Hbg. uvisst når) (iflg. DAA ~ 1° med Hans Schilling i Hamburg), som ble gift med – også ifølge DAA (og andre) Hans Lüneburg (Luneborg) (o. 1400-før 1511 Hamburg), en sønn av Claus LUNEBORG (o. 1410-83), Flandernfarer (~ 1° Anna Werkmeister [+ 1450 Hbg.]), en bror av rådsherren i Hamburg, Tideke Luneborg der Jüngere (o. 1408 Hamburg-75 sst.), og en sønn av Tideke LUNEBORG (d.e.) (o. 1362 Hbg.- o. 1437 sst.), (~ 1° NN v. Berge [+ 1402 Hbg.]), som i 2. ekteskap med Lucia Bokelnborg (+ 1408) var blitt far til Gesa Lueneborg v. den Schnallen (o. 1403 Hbg.-før 13. nov. 1458), som o. 1410 ble gift med Erich I v. Tzeven (o. 1380 Hbg.-o. 1454 sst.) (se tysk leksikonartikkel om slekten v. Tzeven i DEUTSCHE BIOGRAPHIE), rådsherre 1414-1450 i Hamburg, ofte gesandt, som opprettet mange stiftelser: se ADELBY.COM/NACHFAHRENBAUM «Luneborg/von Tzeven» etc.! Dette ektepar hadde i hvert fall to sønner A) Erich II v. Tzeven (Zeven, Seven) (+ Hamburg 11. sept. 1478), kjøpmann i Hbg., 1434 Flandernfarer, 1451 rådsherre, 1458-64 amtmann til Bergedorf, 1461 borgermester i Hamburg, som ble gift i Hamburg før 1453 med Mechtildis Willeboden (Wilbade), datter av Hans WILLEBODEN, 1446 Flandernfarer, 1461-65 Wandschneider i Hamburg, og 2. hustru Gesche NN og enke etter NN v. Raden – antagelig = Heinrich v. Rahden, 1401/25, Knappe (væpner), sønn av Lippold v. RADEN (v. RODE), 1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede, og Elzeke Schele, 1401/38. Denne Elzeke SCHELE var enke etter Hans de Runte og søster av biskop Johann SCHELE av Lübeck [ikke av Rabode Schele i det osnabrückiske!], hvis sønnesønns sønn, Lippold v. Raden (Rahden) til Dedekow og Holte [+ 1530/31], Knecht, 1482, fikk stort avkom med sin hustru Margarethe Kobrink, 1503/29, datter av Cord KOBRINK til Altenoyte og Nese NN! Hennes eldste sønn, Lippold v. Raden (v. Rhade) til Höven og Dedekow, grevelig oldenburgsk feltoberst, ble i ekteskap med Anna Mönnich , 1533/83. Se (og gå til s. 710 i søkefeltet) DIGITALE SAMMLUNGEN «Genealogisches Handbuch der kurländischen Ritterschaft 2»; og i tilknytning til stamtavlen på denne s. 710 finnes visse utfyllende opplysninger i «Geschichte des ehemaligen niederstifts Münster…» helt frem til Anna MÖNNICHS sønnesønns sønnesønn, Diedrich Cort Plato von Raden til Dedekow, Wassens og Südholt (begr. 1621), hvis mor var Marg. v. Hohenhorst og hvis hustru var Marg. Dor. v. Schleppegrell, datter av Otto Friedrich v. SCHLEPPEGRELL til Lethe og Dor. Elis. v. Böselager; og se FAMILIENKUNDE [1] om Anna MÖNNICHS svigerdatter, som ikke het «Frese» v. Haddien, men NN v. Haddien genannt Frese, og som i 2. ekteskap med Kaspar v. Dorgelo bl.a. ble mor til Johanne Sophia Margareta v. Dorgelo (+ 1655) (se IX.3 på s. 30], som ble gift med Johann Adam v. Brawe (1590-1660), borgmann til Quakenbrück, som 2. gang ble gift med Maria v. Ketteler! Og ovennevnte NN/Heinrich v. RADEN ble stamfar til en i 1721 utlød oldenburgsk gren, mens etterkommerne av oberstens yngre bror, Wulfhard v. Rahden til Medsen i Kurland, stadig lever. Se mere om den opprinnelig edelherrelige slekt i tysk Wikipedia «Rahden (Adelsgeschlecht)»! Den rahdenske genealogi vil bli nærmere drøftet under «Schele til Herrenhausen», og i forbindelse med omtale av Lübeckbispen Johannes Schele og «Schele i Kiel», ja, se sistnevnte slektsgren og en tilnærming til hele problematikken/overgangen til SCHELE-genealogi i middelalderen, i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, diverse NB’er!! Men av særlig interesse her – og i forbindelse med den neste litteraturhenvisningen, Hennings:1960, er det følgende, som nevnes nederst på s. 709 i Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften (fete typer ved skribenten): «— 1535 XI. 2. verk. er [Lippold v. Raden] mit Hsfr. Anna [Mönnich] die Bullenmühle an Andr. v. Quernheim (RUB. 97), letzerer sein Neffe (se Henkel:1988!) (RUB. 98). — 1536 VI. 16. Zeuge (RUB. 101). — 1538 VI. 13. ernennen die Grafen v. Oldenburg ihn u. Kord Fuchs [!!] zu Feldobersten der Reiterei im Kampf mit dem Bf. v. Münster um die Herrschaft Delmenhorst (RUB. 104).» Og Mechtild (Metke) WILLEBODENS sønn, Erich III v. Tzeven (1440 Hbg.-1504), ble gift med Katharina Lathusen (ca. 1480-1530/), datter av Hans LATHUSEN (+ 1500) og Cecilia Nigel! Deres to døtre var 1) Katharina v. Zeven (+ 1568), som ble gift med Casper (Jasper) van der Fechte (+ 1568), senator i Hamburg; og 2) Margareta van Zeven (+ 1565), som ble gift 1. gang den 2. des. 1530 i Hamburg med Clawes Hackmann (+ 1546), sønn av Albert HACKMANN (+ 1534 Hbg.) og (~ 1507 Hbg.) Gertrud Luneborg (1485 Hbg.-1532 sst.), datter av ovennevnte Hans LUNEBORG og Beke Wittorp (Wittorf) (!), og 2. gang i 1548 i Hamburg med Peter v. Spreckelsen (ca. 1494-1553), borgermester i Hamburg, som var gift 5 ganger: se tysk Wikipedia Peter von Spreckelsen (Bürgermeister)»! Og B) Hinrich v. Tzeven (o. 1405-68), som i ekteskap med Metke Hoep (1410-) ble far til atter en Erich v. Tzeven (1455-1504), borgermester 1492 (se «Erich von Tzeven, Ratsherr 1451, Bürgermeister 1465, stirbt 1478»/«Erich von Tzeven, Ratsherr 1479, Bürgermeister 1499, stirbt 1504»), som ble gift med Catharina vom Holte (1456-1536), datter av Jürgen vam HOLTE, rådsherre i Hamburg, og Cecilia Nigel og mor til 1) en sønn, Jürgen (Georg) v. Tzeven (1505-65), som ble gift i 1520 med Ilsabe v. Mehren (1505 Lübeck-); og til 2) en datter, Metke (Metteke) v. Tzeven (1470-1554), som ble gift med Hinrich Soltau (o. 1460 Hamburg-mellom 1502 og 1507), sønn av Hermann SOLTOW (o. 1430-92) og Alleke Struwe (o. 1420-1500). Deres datter Alheid Soltau ble gift med Cord Kruse (+ 1563), hvis datter Anna Kruse ble gift med Johann d. J. Koep; og hvis sønn Dirich Kruse ble gift med Geske Vagedes (v. Vogedes)!! Se diverse steder, særlig her like ovenfor under Hein:1990/93 – hvor også de to illustrasjonene/midlertidige genealogiske oversikter «Schele i Hamburg» og «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» finnes! - PS: Det skulle vel være unødvendig å påpeke - men gjøres allikevel for sikkerhets skyld - at alle henvisningene i dette lange sitatet, eller riktigere: GJENGIVELSEN, gjelder til steder i «Maktens Genealogi»! (Da SCHEELS nettsider er midlertidig blokkert for redigering p.g.a. «sprengt kapasitet» ved nedlasting av for mange illustrasjoner, er sitater/gjengivelser hér omtrentlige, ikke ordrett gjengitt; visse feil og annet er blitt rettet opp/en smule revidert; først og fremst er sammensmeltede ord blitt skilt ad igjen til sin opprinnelige tilstand!) - Se også under Hennings:1960, denne fremragende tyske historikers artikkel «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460» av 1960!

• °°°Gøbel, Erik: «De styrede rigerne • Embedsmændene i den dansk-norske civile centraladministration 1660-1814» (Odense Universitetsforlag 2000). Det følgende sitat kan med stor fordel sees i lys av selve stamtavlen her ovenfor under «Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)», kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). «Og de to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692.» Hun ble kort tid etter sin frues død i 1692 gift (altså ~ i desember 1692/senest tidlig på vinteren 93) med Hans RASMUSSEN (død 1713). S. 89 (i «Kapittel 8 Familieskap, nepotisme, protektion» under «Familieskab» s. 88-92): «Et andet eksempel frembød familien Rasmussen i Danske Kancelli i de første år af 1700-tallet. Rasmus Rasmussen (død 1707) var fra 1652 til sin død kancelliforvalter. [Altså KANSELLIFORVALTER i ca. 55 år og fra 1692 eller 93 Magdalene Scheels svigerfar!] I oktober 1704 blev hans søn, Hans Rasmussen (død 1713), udnævnt til adjungeret kancelliforvalter, på hvilken post han da også efterfulgte faderen ved dennes død. Den ældre broder, Severin Rasmussen (født cirka 1655, død 1727) [~ Sophie Amalie Tuxen i hennes 2. ekteskap: se TUXEN.INFO; se også tabell 3 i genealogi «Klingfelt»; se dessuten GENi-nettsiden «Benedikta Catharina Ulfsparre af Broxvik»] havde indtil 1697 fungeret som arkivsekretær og havde inden sin broder haft ekspetance på faderens embede, men måtte opgive denne ret i forbindelse med sin egen afskedigelse fra Danske Kancelli på grund af bestikkelse. / Vi kan med det næste par eksempler komme gradvis over til at se på svigerfamiliens betydning ved promovering af unge mænd til stillinger i centraladministrationen. Thomas Bartholin (født 1690, død 1737) var i 1721 kommet ind i Højesteret og blev i 1729 generalprokurør i Danske Kancelli, hvor han året efter begyndte at deltage i selve de kollegiale rådslagninger. Hans fader var den Thomas Bartholin [d. y. {1659-90} ~ prestedatteren av Kbh. Nic. kirke Anne Tistorph: se forenklet stamtre (hvor også lenke til Wikipedia-art. om Th. B. d.y.} i WIKIPEDIAS slektsartikkel «Bartholin»; se også WIBERG-net prest # 19; og da det også var en forbindelse mellom slektene TISDORPH og HJORTH/SCHEEL: se endelig GENi-nettsiden «Henrik Hjorth»], der havde været arkivchef i Danske Kancelli, men døde, samme år sønnen blev født. Derfor opdroges drengen hos sin farbroder, Caspar [s. 90:] Bartholin [«den Yngre»], hvis datter han blev gift med. Da den kombinerede onkel og svigerfader den 8. april 1729 forlod den fornemme post som generalprokurør, efterfulgte hans nevø og svigersøn ham i dette embede. I undersøgelsen indgår i det hele taget syv Bartholiner, der alle sad i Danske Kancelli mellem slutningen af 1600-tallet og midten af 1700-tallet, og som var i nær familie med hinanden.» - Som det fremgår av referansen/lenken ovenfor: «Benedikta-Catharina-Ulfsparre-af-Broxvik» (1720-91) (~ Claes Göran KLINGFELT), var hún en datter Erik ULFSPARRE af BROXVIK (1678 Jönköping-1729) (og Charlotta Eleonora Juliana Ekehielm), som videre var en sønn av Erik Månsson Ulfsparre af Broxvik III (1652-1719) (og Anna Eriksdotter Soop), en sønn av Hans ERIKSSON ULFSPARRE af BROXVIK d. y. (se tabell 17 i genealogi «Ulfsparre af Broxvik nr 9») og Elisabeth Henriksdotter Måneskiöld af Norge (etter ca. 1624 Norge-okt. 1685 Stockholm), en datter av Henrik PEDERSEN MAANESKJOLD til Hängelö og Henriksholm og Marta Knutsdotter Lillie af Ökna, som var en halvsøster av Anna Knutsdotter Lillje (Lillie) (1566-ca. 1617), én av de 4 friller, som den ugifte hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sofia Gustavsdotter Vasa!) fikk barn med: se videre om dette i det 1. NB hér:

GØBEL:2000•••#NB 1: I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, stilles et spørsmål: «Og ovennevnte Barbara BOLTES mor var Anna Lillie! Her åpner det seg opp en mulighet, som kanskje umiddelbart vil kunne fortone seg heller fantastisk, men som innebærer en stor forklaringsverdi - og faktisk - ved nøyere granskning - snarere fremtrer som sannsynlig, nemlig at denne Anna LILLIE var en datter av Knut Knutsson Lillie (+ 1596): se tabell 6 i genealogi «Lillie af Ökna»!!? (Den følgende tekst er også - lettere revidert - hentet fra samme sted:) Han var gift 1. gang før 25. august 1558 med Anna Bese (~ 1539 Påvel Abrahamssøn Gyllenstierna af Lundholm: se tabell 2 i genealogi «Gyllenstierna af Lundholm nr 3» og 2. gang med Malin Larsdotter («ofrälse»), hvis datter Marta «Lille til Ökna» (ca. 1590 Ökna-) ble gift med kaptein Henrik Persson Måneskiöld av Norge! Hán hadde 1. gang vært gift med Lisbet Pedersdatter Bagge av Holmegaard (+ 1624), og han var en sønn av Peder KNUDSEN MÅNESKIÖLD (MAANESKIOLD) (ca. 1520 Arlösa-etter 30. okt. 1607 Olsnäs) (mor: Anne Pedersdatter Romel) (og 2. hustru Birgitte Romelsdatter Bruhn [1557-1622]), som i sitt 1. ekteskap med Bodil Lauridsdatter Green (ca. 1544-ca. 90) hadde blitt far til Knut Pedersen Maaneskiold (ca. 1565 Olsnäs-1638 sst.) (~ 2° Lucie Jensdatter Bjelke [+ 1566 Trondheim], som i sitt 1. ekteskap med Lucie Eriksdatter (såkalt «Hvittenstern») (+ ca. 1630) var blitt far til Sigrid Knudsdatter Maaneskiold, som ble gift med Peder Herlogsen Hudfat: se Thrane - og særlig norsk Wikipedia «Thrane»! Montro Anna (!) Lillie (~ Reinholt Bolte, løytnant hos grev Wilhelm av Nassau) var en helsøster av Marta Lillie ~ Maaneskiold? I sitt 1. ekteskap med Anna Bese (+ 1581) (en datter av væpneren Nils NILSSON BESE og Kerstin Gottschalksdotter av Ulfslekten) hadde Knut KNUTSSON LILLIE til Ökna samt Händelö (+ 1596) (se svensk Wikipedia «Knut Knutsson Lillie», stattholder, blitt far til en sønn samt datteren Anna Knutsdotter Lillie (+ etter 1598), som var én av de 3 elskerinner til hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige [1547 Stockholm-Ekolsund 1611], hvis mor var Margareta Leijonhufvud: se genealogi «Vasa»), kommandant på Kalmar slott, fikk barn med: Med sin 2. elskerinne Anna Lillie fikk han sønnen Knut Gustafsson (1595-); med den 2., Catharina Mattsdotter, fikk han sønnen Gustaf Gustafsson Rutencrantz (+ «troligen» 16. mai 1612 -skal være: født 1596; død i 1620!), som levde 1610 på Hässle i Fittja sogn og ble gift med Christina Månesköld af Seglinge (svensk slekt), evt. sto i et utenomekteskapelig forhold til henne: ihvertfall ble hun mor til Brita RUTENCRANTZ (o. 1610-), som ble gift 1. gang med Peder Kåse, løytnant, og 2. gang i 1633 med Anders Stråle til Näs (senere Strålsnäs) (+ 1649); og med sin 1. elskerinne, Ingrid på Hallkved, fikk han sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässla-1640) (se genealogi «Rutencrantz»), öv.ltn. ved Hälsinge reg., som ble gift med Dorothea Plönnies (1614-39 Stockholm), en datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin), som vanskelig kan være noen annen, enn en datter av Heinrich («Herman») CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz) (mor: Kunigunde Pelt!), syndicus i Rostock etc., og (~ 1575) Margarete Dobbin (1544-1626)!! Både kronologisk og geografisk passer det da også perfekt, at dettes ektepars uomtvistelige datter, Margareta (Margrethe) Camerarius (Cameraria) (1576 Rostock-1650) ble født bare ca. 2 år før Sophia CAMERARIUS (et sjeldent navn, endog på en kvinne!) ble født SAMME STED! Se GENi-nettsiden «Margareta Chemnitz»!! Og denne datter ble altså gift i 1595 med JUD Martin II Chemnitz (1561 Braunschweig-1627 Schleswig) (hvis kjente far av samme navn - og dennes familie - se norsk Wikipedia «Martin Chemnitz», ved univ. i Leipzig etc., 1593 geheimeråd hos hertug Bogislaus XIII av Pommern), juridisk professor i Rostock 1601, geheimeråd og kansler 1618 hos hertug Fr. av Holstein-Gottorp (se norsk Wikipedia «Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp»), og med etterslekt bl.a. i familien Klingspor! Se genealogi «von Chemnitz»! Og se tabell 3 i genealogi «Klingspor»! (Bemerk også tabell 2 om slekten Skuthe!) - Men se altså videre om denne genalogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under, som nevnt, Galster:1936, det 1. NB; - hér skal imidlertid også bemerkes om slekten SKUTHE (Skute/Tre Snäckor) - i det følgende NB 2:

GØBEL:2000•••#NB 2: Se genealogi «Adlerhielm»! (Fortsettes! Men se inntil videre litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, hvor mere TUXEN-genealogi, med denne gang satt i sammenheng med - og ja, som ætlinger av slektene Motzfeld og v. Drechsel - og riksgrevene av Sponeck!!)

• °°°Halling, A.: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (Glückstadt 1905)!

• °°°Hector, Kurt og Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256–1598», i: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). Det finnes en rekke sitater herfra med kommentarer, lenker og henvisninger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 på nettsiden «Maktens Genealogi»! - Se dessuten tysk Wikipedia Kurt Hector; - og se også biografi over Wolfgang PRANGE i tysk Wikipedia! Se endelig ref./lenke til W. Pranges artikkel om godset Bramstedt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Prange:1966!

• °°°Helm, Johannes: «Johann Georg von Merckelsbach Oberamtmann der Herrschaft Badenweiler (1650-1680)», i: Das Markgräflerland • Beiträge zu seiner Geschichte und Kultur, Jahrgang 30, Heft 1 • 1968, S. 21-28. Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-biografi over J. G. MERCKELBACH omkring 1609-1680) finnes lenke til denne artikkel, hvor - på s. 27 - det finnes en angivelse av markgreve Friedrich V av Baden-Durlachs overamtmann over herskapet Badenweiler, Johann Georg v. MERCKELBACHS hustrus aner. Og dér fremgår det, at han ble gift før 1660 med Anna Maria v. der Kuhla (april 1632-15./16. april 1670), datter av Christopher v. der KUHLA (ca. 1593 Kuhla, Bremen-1669 sst.) (mor: Hedevig v. Issendorf) (~ 2° Silluke Marschalck [1595-1658], datter av Balthasar v. MARSCHALCK til Cranenburg [mor: Sophia Burchardsdatter von Cramm] og Adelheid Frese), domherre (subsenior) og sangmester i Bremen, og 1. hustru (~ 18. juni 1627) Anna Bremer (22. mai 1602-27. okt. 1648), datter av Adolph BREMER. Og denne Christopher v. der KUHLAS yngre bror var Arent v. der Kuhla til Løitved (2. feb. 1599 Kuhla, Bremen-14. feb. 1658 Kronborg slott, Helsingør), som i ekteskap med Anne Iversdatter Vind (1622 Nørholm, Tostrup, Ribe-1674 Taarupgaard, Taarup sogn, Viborg amt) (mor: Helvig Nielsdatter Skinkel: se litteraturlisten her ovenfor under Grinder-Hansen:2013) ble mor til Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas (1625-76) (~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)): se Krag på Jylland (slekt)! Ovennevnte markgreve Friderich V av BADEN-DURLACHS søster, Anna Amalie markgrevinne av Baden-Durlach (1595-1651), ble i 1615 gift med grev Wilhelm Ludwig av Nassau-Saarbrücken 1590-1640 (1627-40) (mor: landgrevinne Anna Maria av Hessen-Kassel), hvis svigersønner bl.a. var A) hertug Friedrich av Pfalz-Zweibrücken (1616-61), som var en brorsønn av Fr. V kalt Vinterkongen; og B) August Philipp hertug av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck. Dessuten ble markgreve Friidrich V av BADEN-DURLACH (1594-1659) i sitt første (av 5) ekteskap av 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) far til Johanna av Baden-Durlach (1623-61), som ble gift i 1640 til den kjente svenske hærfører, riksmarskalk Johan Banér [1] (1596-1641), som forøvrig ga Johann Reichwald von Kämpfen (1609-62 Kemnitz) kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. (Hun, Johanna, ble gift 2. gang i 1648 med grev Heinrich v. Thurn [+ 19. aug. 1656].) Og Johann Georg v. Merckelbach var en sønn av Thomas v. MERCKELBACH (ca. 1565-før 18. juni 1621) (mor: Agatha Deppe[r], datter av borgermester Thomas DEPPE[R] i Soest) og (~ 1608) Barbara Erhard, datter av rikskammerrettsadvokaten Jacob ERHARD. Og denne Thomas v. MERCKELSBACHS yngre bror var Goswin Merckelbach (1569 Soest-1641), som 1. gang ble gift med Anna v. Dael og 2. gang med Amalie v. dem Brinck (1594-1621). Han var borgermester i Soest og i 1629 ble han kansler i fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg i Celle. Og i sitt 2. ekteskap ble han far til Margaretha Katharina (også bare kalt Maria) v. Merkelbach (ca. 1620-12. juni 1652), som i 1649 ble gift med Ernst v. Staffhorst (11. jan. 1619-2. april 1654), som 2. gang ble gift med Elisabeth Margarethe v. Marschalck (1631-88), men som i sitt første ekteskap ble far til Ernst Christian v.Staffhorst (1649 Hoya-1719), forstmester og overjeger (Oberjäger) i Celle, som ble gift med Agnesa Elisabeth v. Post (1659-1718), datter av Statius Friedrich v. POST (1607 Holtensen, Detmold-71) og Elisabeth v. Gadenstedt (+ 1666). Men da Johann Georg v. MERCKELSBACHS svigerfar, Christopher v. der Kuhla, ble gift 2. gang med Silluke Marschalck, hvis søster Hedwig Marschalck ble gift med Melchior v. der Lieth til Elmlohe 1606-48 (~ 1° Pollita Clüver; ~ 3° Clara v. Frese genannt v. Quiter), er dette én av flere grunner til, at nærværende litteraturhenvisning finnes oppført både i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) og hér (at slekten Scheel er sterkt tilknyttet slekten Krag, fremgår jo allerede av, at alle Hans Jacob Scheel til Frogners etterkommere, altså hele den norske slekt Scheel [og den yngre, danske gren], er Krag-ætlinger). Men hér vil nå videre bli drøftet en utdypende MARSCHALCK-genealogi - og v. der MEDEN/BORNEMANN-genealogi mm. Ja, dessuten var Silluke og Hedwig MARSCHALCKS foreldre Balthasar v. Marschalck til Klinthof og Adelheid Frese; - og en bror av denne Balthasar (og som ham en sønn av Franz v. Marschalck til Kranenburg og Sophie Burchardsdatter v. Kramm) var Franz v. Marschalck (d.y.) (ca. 1535-ca. 1625), som ble gift med Catharina v. der Kuhla (mor: Hedvig v. Meding!). Og antagelig - ifølge Finn Holbek (som forøvrig ikke kjenner til eller nevner Silluke Marschalck) - hadde Balthasar og Franz v. Meding en SØSTER - som altså ikke var en datter av «Frederik», men av Franz, og som ikke var en «v. Marqvardt» eller en «von Markdat» eller lignende, men en v. MARSCHALCK, nemlig NN Franzdatter v. Marschalck, som ble gift med Adolph v. der Meden, hvis sønn, A) Martin v. der Meden (1576-ca. 1637), ble gift med Anna Schröder, datter av borgermestersønnen av Kiel, Marcus SCHRÖDER (1558 Kiel-1626 Flensburg) og Metta Feddersen. Og hvis datter, B) Margrethe v. der Meden (1581-1612), ble gift i Stade i 1597 med Cosmus Bornemann (1567-1612), hvis sønnesønns datter var Magdalene Bornemann (1673 Kbh.-1715) (mor: Dorothea Worm [1644-1707], datter av Ole [Oluf] WORM [1588-1654] [~ 1° Dorthea Fincke [1596-1628]; ~ 2° i 1630 med Susanna Madsdatter Medelfart [1611-37], hvis halvsøster Inger Margrethe WIBE ~ Hans v. Numsen: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten før det 1. NB!) og 3. hustru (~ 1639) Magdalene Motzfeldt (1617-91), Peder Griffenfelds moster. Og denne Magdalene BORNEMANN ble gift 1. gang med Morten Nielsen Budolph (1634-97), kvesthusforvalter og rådmann i København, før hun som enke ble gift i 1698 med Frantz (Frands) Thestrup (1657 Dalby, Hindsholm-1735), 1684 prest i Nakskov, 1685 prost i Lollands Nørre herred, 1709 biskop i Aalborg og enkemann (~ 1682) etter Else Hansdatter Mule (+ 1697) samt en yngre bror av Rasmus Thestrup (1648 Dalby-85 Mesinge), sogneprest til Mesinge, som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang i 1686 i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[1681]), datter av jegermester på Fyn Hans SCHEEL og Else Hartmann! Dessuten var ovennevnte Otto Gottfied v. MERCKELBACHS søster, Anna Elisabeth Merckelbach (etter 1612-51), gift fra 1631 med Anton Affelmann (v. Aphelen) (3. aug. 1599 Soest-1651 Celle), jurist og kansler i Lüneburg; og hans hustrus farbror var Henning v. Lützow (1605-17. jan. 1670), herre til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt, som 1634 var hoffjunker på Gottorf, og som ble gift med Clara Magdalene v. der Asseburg (ca. 1620-etter 1649), en datter av Christoph Johann v. der ASSEBURG (1580 Ampfurth-1651 Brunswick) (mor: Anna v. Steinberg «das güldene Kind» [1555-etter 1612], som også var gift med Michael Victor v. Wüstrow og NN v. Marenholtz) og mor til 3 sønner, hvorav den mellomste, Bernhard (Bernt) Valentin v. Lützow (1643-1700), ble gift med Carharine Elisabeth v. Staffhorst (1660-), hvis sønn, Frederik Vilhelm v. Lützow til Devle i Norge (1674 Kbh.-1732), 1696 page hos kronprins Frederik, 1703 til Livgarden til F. i Braband, såret i 1704 ved Høchstadt, 1709 ved Malplaquet, 1710 major, 1712 ob.ltn., og i 1728 oberst og chef for 1. oplandske nat. Inf.-Reg., denne mann ble i ekteskap (~ o. 1710) med Beathe (Beata) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) (datter av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg (datter av Wilhelm Burchard SCHENK von und zu SCHWEINSBERG og Anna Elisabeth v. Ehringshausen [se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) like etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 4. NB!] og gift 1. gang med kaptein Wilhelm v. Wersebe, som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) svigerfar til bl.a. oberst Georg Heinrich v. Scheel (1706-57 Glückstadt) (Hans Jacob SCHEEL til Frogners storebror: se stamtavlen her ovenfor) og regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-57), hvis datter, Ernestine Edel Schwesinger v. Cronhelm (1749-etter 1801), ble gift i 1772 med Johan Adolph v. Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe)! Dessuten ble Beate Elis. v. ENGELS sønn, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86), gift i 1754 med Sophie Freiin v. Brockdorff (+ 1763), hvis datter, Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), ble gift i 1787 med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg v. Buri (1746-1807), Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Archadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen ved Adam Weishaupt!; og se tysk Wikipedia «Ernst Carl Ludwig Ysenburg-von Buri». Her er det også av en viss interesse, at denne v. BURIS far, Friedrich Karl Buri 1753 von Buri (1702-67), forvaltningsjurist og diplomat, først hadde gått på gymnasium i Lüneburg, før han i 1721 «an die Universität Helmstedt wechselte, um die Rechtwissenschaft zu studieren. Er erhielt eine Hofmeisterstelle bei der Familie Bülow, 1731 eine solche bei der Familie» KLINCKOWSTRÖM! Og for å slutte en sirkel tilbake til slekten v. der Kuhla: Ovennevnte Christoph Johann v. der ASSEBURGS far, Asche v. der Asseburg (ca. 1548-80 Schermcke), var en sønn av Johann VII v. der ASSEBURG til Neindorf (1511-67) (mor: Gisela v. Dannenberg) og Klara (Clara) v. Cramm (ca. 1552 Oelber, Braunschweig-79 Strassfurt), datter av den kjente soldatfører Aschwin IV van (von) Cramm (ca. 1480-1528) (mor: Gisela v. Hoym) og Margarethe Dorothea Freiin v. Brandenstein. Soldatføreren hadde i 1523 vært med på å storme København sammen med Frederik, snart kong Frederik I av Danmark og Norge (se tysk Wikipedia «Asche von Cramm». Eller som det opplyses om i denne tyske Wikipedia-artikkel i følgende avsnitt oversatt til norsk og hér satt med fete typer av artikkelforfatteren: «Et år senere, 1523, dro han på tokt med Frederik av Holstein (senere kong Frederik I av Danmark og Norge) til Danmark for å fordrive dennes nevø Christian II av tronen og erobre København. Også denne ekspedisjonen var vellykket og Frederik ble konge av Danmark og kort tid senere også Norge.» - Og denne Asche v. der ASSEBURGS bror, Johann Ernst v. der Asseburg (+ 1612), ble gift med Ilse v. Qvitzow (1562-1625), hvis datter, Ilse v. der Asseburg (+ 1639), ble gift med Johann v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (14. des. 1580-24. mars 1639 Hoya) (~ 1° Christine Anna Catharina v. Landsberg [+ 20. aug. 1624], hvis datter, Adelheid Maria v. Staffhorst [ca. 1600 Hoya-], ble gift med kaptein Heinrich v. Issendorf til Brake [+ ca. 1677], en sønn av Hermann v. ISSENDORFF [ca. 1572 Oesede-1627] [og Margaretha Maria v.Brobergen, datter av Vitus v. BROBERGEN og Catharina v. der Hude], hvis helsøster Hedevig v. Issendorff ~ 1591/92 med Benedict [Bendix] v. der Kuhla])! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) om Hedevig og Hermann v. ISSENDORFFS mor Anna v. der Wisch under Freytag:1978. Se dessuten dette NB i lys av v. LÜTZOW/v. ENGEL-genealogi som beskrevet i nærværende litteraturliste under Bohlen:1853! Men det er også et annet påfallende forhold her, som knytter an umiddelbart til den tysk-dansk-norske slekt Scheel, ja, til dén gren, som vendte tilbake til Tyskland, og hvis best kjente mann, den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus v. Scheele, la til nettopp denne megetsigende endelsesbokstav «e» på slutten av sitt navn, hvorfor det er svært nærliggende å anta, at disse «tyske» etterkommere av Hans Jacob v. Scheel til Frogners storebror, Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706 Kbh.-57 Glückstadt), oberst, alltid har vært klar over sin slektsmessige sammenheng - med de v. Scheele fra Rügen!! Som ovenfor nevnt var forvaltningsjuristen og diplomaten Friedrich Karl (1750) v. BURI (1702-67) som ung mann, etter å ha vært student (fra 1721) i Helmstedt, og etter å ha vært hovmester (Hofmeister) hos familien v. Bülow, blitt det samme hos familien Klinckowström! Og etter granskning av diverse slektstavler og biografiske artikler synes det da bare å kunne være én familie det må ha dreiet seg om, som nemlig på denne tid oppholdt seg i Tyskland samt førte navnet v. KLINCKOWSTRÖM, og det er familien til Behrend II Christoph v. Klinckowström (1677-1754), oberst, «auf Steinhagen pfandgesessen»: se tabell 8 i genealogi «Klinckowström»; og se «Gutshaus Steinhagen bei Stralsund»! Han var kommandant - ikke i Stralsund som sin far, men i Lüneburg (som hannoveransk tjenestemann), og han ble gift den 9. juli 1722 med Helena Barbara Elisabet v. Greiffenheim (1705-), datter av Joakim Wibbling 1702 adlet Gripenhem «sedermera» Greiffenheim (1661 Söderköping-1739), «krigskamrera 1700 med generalgouvernören frih. Nils Gyllenstierna till Holstein. Överkamrera och överinspektör vid Tullverket i Pommern 1701» osv. og Barbro v. der Püttern fra STETTIN (1678-1708): se tabell 1 i genealogi «Greiffenheim»! Jfr. også en mulig slektning (?), Barbara PÜTTER (1701-48), datter av Heinrich Pütter (1672-1702), kjøpmann i Stralsund, og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710): se litteraturlisten her nedenfor under Kosegarten:1842 avslutningsvis! Og v. KLINCKOWSTRÖMS foreldre var altså Johann ( I.) Klinckowström (1641-1702), «Obrist des Landheeres, Kommandant von Stadt und Festung Stralsund», som det heter i tysk Wikipedia «Klinckowström (Adelsgeschlecht)», og 2. hustru (~ 1671) Barbara v. Jäger (1652-78), datter av Johan Jäger adlet 1678 v. JÄGER (1623-81), rådmann i Stralsund 1660, borgermester sst. i 1671, regjeringsråd i Pommern i 1680, og (~ 1647) Gertrud Wolffradt (1632-90), datter av rådsherren Berent Wolffradt adlet Wolffradt og Barbara Herold og søster av Maria Wolffradt (1633-), som ble gift i 1652 med Joakim v. Braun (~ 1644 Sofia Cock)! - Så var antagelig Friedrich Karl Buri (ennå ikke adlet v. Buri) i 1731 «Hofmeister» hos denne familie v. Klinckowström (enten i Lüneburg eller i Stralsund). Og 2. gang ble Johann v. KLINCKOWSTRÖM gift i 1682 med ingen andre, enn Margaretha Katharina v. Krassow, hvis bror, Ernst Detloff friherre v. Krassow, generalløytnant, i 1687 ble gift med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721 Stralsund), datter av Adolf v. WOLFFRATT (Wolffradt) og Anna Clara v. USLAR (~ 1. gang med NN Vischer)! Dette søskenpars foreldre var Christian v. KRASSOW til Pansewitz og Varnevitz (~ 1° i 1643 med Elis. v. Berglasen) og 2. hustru Margarethe Catharina (Katharina) v. HOLSTEIN (HOLSTEN) (6. okt. 1627-før 4. okt. 1681), hvis bror, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-92) ~ 1663 med Cathrine Christine v. Reventlow (1647-1704) (mor: Christine Henriksdatter v. Rantzau)! (Men som allerede nevnt ovenfor under Bohlen:1853, er det en mulighet for, at ovennevnte Ernst Detlof friherre v. KRASSOWS mor IKKE var farens 2. hustru Margareta Catharina v. Holstein, men farens 1. hustru Elisabet v. Berglasen: se nemlig litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB!!) Denne Ch. v. KRASSOWS søstre 1) Elisabeth v. Krassow ble gift med Philipp v. Trampe og 2) Maria Sophia v. Krassow ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein, hvis datter, Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, ble gift med Balthasar v. Scheele (~ 1679 Maria Elsabe v. Krassow)! Se her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 6. NB (Wulf/Schele i Kiel, Weißenstein, v. Scheele - og Langemak!); og se NB 13 (Weißenstein og Trampe); se dessuten her nesten øverst i litteraturlisten under Barnekow:1908 (v. Krassow og v. Weißenstein) og - ikke minst - under Bohlen:1853: Clara v. USLARS datter med 1. ektemann, NN Vischer (Fischer; Vischer v. Jerstedt), Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ~ Ch. Andreas (i litteraturen også kalt Andreas Christian) Sauerbrey v. Sauerburg, hvis datter, Ulrike Christine Saurbrey de Sauerbourg (+13.sept. 1761, visstnok i Stade), vel født i 1688, ble gift i 1707 med Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis søster Brita Elis. v. Engel ~ 2° med Fr. Wilh. v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis datter Elsabe Dor. v. Lützow ble gift i 1745 i Glückstadt med nettopp ovennevnte Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-56), oberst, som ble midlertidig gal!! Og Ulrike Cristine Sauerbrey de Saurbourg (v. Sauerburg) ble mor til 2 døtre, som begge ble gift med Wolf Philipp v. der Decken til Gauensiek, nemlig Maria Sabina v. Engel (1712-59) (~ 3. jan. 1750) og Agnese Magdalena v. Engel (1715-76) (~ 13. april 1762)! Se mere om denne megetsigende genealogi i NB 13 G i A. Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Her er det gjengitt en hel rekke DECKEN-tavler, og den som er paginert s. 186 vedrører Wolf Philipp v. der DECKEN og dennes to hustruer, søstrene v. Engel (med forfedre)! - Behrend Christoph v. KLINCKOWSTRÖMS sønn, Karl Friedrich v. Klinckowström ((1738-1816), ble prøyssisk greve; og i 1785 ble han optatt i frimurerlogen «Zu den drei Kronen». Se s. 291, 296, 297, 313 og 333 i følgende omfattende og viktige avhandling av Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Pommern, Preußen und Schlesien» (2009 Innsbruck); og se særlig s. 296f: «285. Klinckowstroem, Karl Friedrich (6.7.1798 Gf.) v.289 (23.3.1738 Steinhagen Kr. Franzberg-21.9.1816 Korklack Kr. Gerdauen), Vater Bernhard Christoph (kurhann. Oberst, Herr auf Steinhagen), Mutter Helene Barbara Elisabeth geb. v. Greiffenheim, 1750 schwed. Volontär, 1753 Gefreiterkorporal im pr. FüsRgt Nr. 46 Württ., 1756–1763 Siebenj. Krieg: Schlachten b. Prag (verwundet), Zorndorf (verwundet), Breslau, Leuthen, Freiberg, 1750 Sekondeleutn., Adj. Pz. Heinrichs, 1763 Kapt., KompChef im InfRgt Nr. 14 v. Lehwaldt, 1774 Major, 1778/79 Bayer. Erbfolgekrieg, 1787 Oberst, Kommandeur d. InfRgt Nr. 2 Gf. v. Henckel, 1790 Brigadier d. ostpr. Corps d’Armée, 1791 Generalmajor, Chef d. InfRgt Nr. 22, 1794/95 Feldzug in Polen, 1795 Chef d. InfRgt Nr. 28 in Brieg, Inspekteur d. oberschl. Infanterieinspektion, 1796 Generalleutn., 1799 dim., Herr auf Korklack, heir. 1. 1775 in Königsberg/Pr. Luise Charlotte v. Korff (1756–1789, Vater Friedrich Alexander, / [S. 296:] Wirkl. Geh. Etats- u. Kriegsminister, Logenmitglied), 2. 1791 in Königsberg/Pr. Henriette Friederike Amalie Therese v. Hausen (geb. 1773, Vater General Friedrich Wilhelm Heinrich v. Hausen, Logenmitglied)». Greven var altså gift 2 ganger (ikke én gang, slik man kunne få inntrykk av i tabell 16 i genealogi «Klinckowström», og også begge hans svigerfedre var frimurere. Se endelig GENi-nettsiden «Graf Karl von Klinckowström». Forøvrig finner man under tabell 26 Brand Klinckow (1599-1658), «rådsförvant» i Stralsund 1638, som 1. gang ble gift med Elisabeth Hieronymidatter Sprengsmann og 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669) (mor: Catharina Schwarte: se atter under Larsen:1965, det 6. NB!), hvis datter av dette siste ekteskap, Margareta Klinckow (+ 1710), ble gift den 29. juni 1652 med Viktor Scheel (Schele!) (Stralsund 1631-sst. 10. juni 1681), en av den berømte svenske kjemikers forfedre (se norsk Wikipedia «Carl Wilhelm Scheele»), som i 1671 ble rådsherre og i 1680 borgermester i Stralsund, «Erbgesessen auf Grabitz» ved Rambitz på Rügen (mor: Margarethe Seelmann: se NB 4!), hvis helsøster, Margarethe Scheel(e) (+ Stralsund 1658), ble gift i 1656 med Johann v. Scheven (1630-98), «Altermann des Gewandhauses zu Stralsund», herre til Sinkendorf, Nienhagen og Wolfshagen (DGB Band 66 [1928], s. 453): se tabell 1 i genealogi «von Scheven»! Jfr. litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB! Se også samme litteraturliste under Fester:1933, det 1. NB, m.h.t. en sannsynlig FEIL i Klinckowström-genealogiens 4. tabell hva gjelder borgermester i Stralsund Henning Vieths hustru Margareta Klinckow (1610-88) - som nemlig neppe kan ha vært gift med Michael Vieth (Veith) (1632-1703)!

• °°°Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt • Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült» (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100.. S. 68f (fete typer ved skribenten): «Ihre, der Wähler von Ripen, Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lübecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogthum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‘guten Willen’ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hatte die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherre und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen, der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen, dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war. … Später scheint er zum Rate gezählt worden zu sein: Als im Mai 1466 Vertreter des dänischen Reichsrates und des schleswig-holsteinischen Rates zu Kolding verhandelten und eine Union zwischen dem Reiche und den Landen Schleswig und Holstein vereinbarten, war auch Cord Cordes wieder zugegen, und in der Vertragungsurkunde ist er an letzter Stelle unter den ‘Räten und bevollmächtigten Sendboten’ von schleswig-holsteinischer Seite aufgeführt.» - Se også litteraturlisten ovenfor under Grundtvig:1872, hvor det finnes flere sitater fra Hans Harald HENNINGS’ banebrytende artikkel «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster»! Se også denne WITTORP-artikkel omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bremer(Stern):1916!

• °°°Hennings, Hans und Paul: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» (Lübeck 1899)!

• °°°Hennings, Paul: «Ahnetavle for fire søskende Hennings udarbejdet af Paul Hennings med bistand af H. Hjorth-Nielsen» (Kbh. 1917)! På s. 29 finnes det en liten BURCHARDI-stamtavle, som må sees i nøye sammenheng med BURCHARDI-genealogi i selve stamtavlen her ovenfor under «Henning Scheel (1654-1717) til Tidselholt»; og ditto her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 7. NB! Særlig denne siden er av stor betydning for den scheelske genealogi: S. 29: «VII. 11. P e t e r • A n t h o n • B u r c h a r d i • fødtes 1656 i Slesvig (Domkirkens Bøger begynder 1723), hvor Faderen da var Diakon ved Domkirken. Han døde 5. Oktober 1714 i Segeberg som Sognepræst i Heiligenhafen og Provst i Segeberg Amt, og blev begravet der 15. November s. A. Han var gift med Anna Catharina Westedt. - Paa Grundlag af en haandskreven Stamtavle tilh. det Jensen-Wittrockske Stipendium (sammenlign Scholz: Kurzgefaszte Nachrichten von der Stadt Heiligenhafen) kan følgende Ahnetavle opstilles: / X. (512). Antonius Burchardi, Borger i Lübeck. / IX. (256). Antonius Burchardi, Førstepræst i Kiel 16/3 1628. / VIII. (128.) Georg Heinrich Burchardi, f. i Kiel 29/7•1624, † 15/6•1701 Segeberg, Sognepræst i Heiligenhafen og Provst i Segeberg Amt. / VII. (64). Peter Anthon Burchardi. (se Ahnetavlen). / VII. 12. A n n a • C a t h a r i n e • W e s t e d t. Om hende vides intet udover hendes Navn, jfr. VII. 11. / VII. 13. M a r t i n • S c h e e l. Død: Itzehoe: Am 20 Juni 1729 ist gestorben und am 27 Juni desselben Jahres in der Kirche beigesetz der Wohlehrwürdige und Wohlgelehrte Archidiakonus [!] Martin Scheel.» [Osv.!] / VII. 14. A n n a • C h r i s t i n a • R o s e n. Død: Itzehoe: Am 12. September 1727 ist gestorben und am 21. September desselben Jahres beugesetzt die Frau Pastorin Scheelen.» Osv.! - Dette betyr, at VIII. Georg Heinrich Burchardi (1624 Kiel-1701 Segeberg) var en yngre helbror (!) av Matthias Burchardi (20. aug. 1619 Kiel-29. aug. 1679 sst.), 1669 erkediakon og 1677-79 hovedprest til St. Nikolai kirke i Kiel, som ble gift med Anna Langemach, datter av Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel) (~ 1. gang i 1621 med Anna Cornap [1602-22]) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1692 Leipzig-44 Kiel) og altså en HELSØSTER av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-27. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), ble gift omkring årsskiftet 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), snart vollmester i Kbh.! Og Anna LANGEMACH, Scheels svigermors søster, var mor til Ursula Burchardi (1651-96), som ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), hvis bror, statsmannen Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721), ble gift i 1653 med Margareta Elisabeth Pincier (1661-1731)! Og her går også en forbindelse til storkansler Conrad Reventlow - og til de Scheles i Kiel! For moren til brødrene BURCHARDI var Ursula Matzen (1590 Kiel-1666) (se WIKITREE «Ursula Matzen»; se dessuten «Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra reformationen til 1864 • Personalhistoriske undersøgelser ved Otto Fr. Arends» s. 107 (-109) i SLÆGTSBIBLIOTEK!), en datter av Andreas MATZEN (ca. 1542-99) og Sophia Carnarius (1560 Schleswig-16. feb. 1633 Kiel), datter av Johannes CARNARIUS (1527 Gent-62) og Margarerha Knudsen (ca. 1540-ca. 75), datter av Matthias Knudsen (1495 Husum-1559 Kiel) (mor: Geseke Friedrichs [1462-1513 Husum]: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933), og Ursula Schröder (Schroder) (1505-69), datter av Jacob SCHRODER i Kiel (ca. 1489-1537?) og Margareta Schele (født ca. 1485?), datter av Hans SCHELE, rådmann i Kiel, og IKKE Anna «Wittorp», som er en feiltagelse, som stammer fra Danmarks Adels Aarbog, men - høyst sannsynlig - Anna Visch: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 11. NB! (Fortsettes!)

• °°°Heuser, Peter Arnold (se forfatterens HJEMMESIDE): «Die Rostocker Theologen Quistorph des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel • Kommentierte Edition einer Quelle zur Memorial-kultur einer lutherischen ‘Universitätsfamilie’ der frühen Neuzeit», Rostocker Studien zur Universitätsgeschichte Band 33 (Rostock 2021), en dyptpløyende undersøkelse av stor interesse for den nærværende litteraturliste II’s hovedtema, SCHEEL(E)/v. SCHEELE PÅ RÜGEN-genealogi, se fx. s. 209ff i ROSTOCK DOCUMENT. Se så tysk Wikipedia «Johann Nikolaus Quistorph»! Jfr. her ovenfor i nærværende litteraturliste under Buek:1840/1857, det 1. NB! Og jfr. LENTE-genealogi som fremstilt i FORORD, NB B3, i «Maktens Genealogi»!! Som det fremgår av den tyske Wikipedia-artikkelen, var Joh. Nic. QUISTORPS mor, Sophia Scharffenberg (1630-91), en borgermesterdatter av Rostock. Nærmere bestemt var hun en datter av kgl. dansk råd (!), dr. iur. utr., Nicolaus SCHARFFENBERG (1588-1651), 1626 rådsherre og 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl (1599-1638), datter av Balthasar GUHL (1573-1612), brygger og «Wandschneider», og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610), datter av «civis primarius et patricius Rostochiensis» Johannes GROTE! Og denne Anna GROTES datter, Agnete Guhl (1609-45) (altså søster av fru Anna Scharffenberg), ble gift i 1629 med kansler Johannes Cothmann, sønn av Dietrich COTHMANN, borgermester i Lemgo, og Agnete v. der Lippe: se Burenius (utdypende artikkel)! I des. 1596 dro B. GUHL med hertug Ulrichs sendemenn («Gesandten») til Regenburg. Og bemerk dessuten (!), at Johann Nicolaus QUISTORPHS svigermor, Catharina Hagemeister (1655-1700), ikke bare var en datter av senator Johann Georg (Geo) d.Ä. HAGEMEISTER (1586 Güstrow [neppe «Güstow»/Gustow!]-23. des. 1645), rådsherre i Rostock, «Stadtrichter» og hertugelig sekretær i Güstrow (visstnok [?] sønn av Lucas HAGEMEISTER, rådsherre i Rostock, og Anna Albrecht: se ANCESTRY «Johann Georg D.ä. Hagemeister»; - men denne nettside er kanskje ikke riktig: se her nedenfor under NB 1), og Margaretha Beselin (1586 Rostock-25. juli sst.), men hun var også en søster av Margaretha Hagemeister (1613-61), som ble gift med Heinrich Hein (1606-51), økonom ved det jurudiske fakultet i Rostock (se nedenfor under NB 1!), en sønn av Albert HEIN (1571-1636) (~ 2° i 1620 med Anna Lüschow, enke etter Balthasar [Baltzar] Hane; ~ 3° i 1634 med nettopp Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharina Horstmann!. Og denne Margaretha Hagemeister (1613-61) må ikke forveksles med Margarete Hagemeister (+ 1650), som 1. gang ble gift med Simon Pauli (+ før 1624), 1610 hertugelig sekretær i regjeringskanselliet i Schwerin, 1616 arkivar og lenssekr., hvis datter Katharine Pauli (1602-33) ~ 1° Michael Braun (!) og ~ 2° Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/5), geheimeråd i Güstrow (~ 2° i 1635 med Agnete Stallmeister [+ 1681])! Og Simon PAULIS bror, Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing) (se tysk Wikipedia «Heinrich Pauli (Mediziner)»), prof. i medisin ved Univ. i Rostock, stiftsphysicus, livlege 1604 på Nykøbing slott, ble gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av Nicolaus PAPCK (Papke, Päpcke) (+ før 1599) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962, det 2. NB!), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann «der Gewandschneider» etc., forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt», vel: von BAROLD, datter av Rolf v. Barold og Geseke Teske! De to søstre HAGEMEISTER hadde også en søster, Anna Regina Hagemeister (1623-66), som ble gift med dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74) fra Sternberg i Mecklenburg, hvis sønn, dr. jur. Johann Georg (von) Gutzmer (omkring 1645-1716 Lübeck) (se tysk Wikipedia «Johann Georg Gutzmer»), ble gift den 5. nov. 1673 i Rostock med Agnes Sophia Willebrand, datter av professor Albert WILLEBRAND (se tysk Wikipedia «Albert Willebrand (der Ältere)» ) (mor: Catharine Hein!) og Elisabeth Cothmann (født den 2. des. 1593 i Rostock på den samme dag, som moren, Magdalene Krüger, døde på grunn av denne fødsel), en halvsøster av Johannes v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow (mor: Agnes Guhl!), som i ekteskap med Eleonora Magd. VOSS ble far til Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), som i 1697 i Güstrow ble gift med Joachim v. Moltke til Strietfeld og Walkendorf mm. (1662-1730), 1684 kapteinløytnant ved Løvendals Dragoner, 1688 braunschweigsk oberstløytnant, hvis sønner var Joachim Christopher, Johan Georg - og Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved: se Burenius (utdypende artikkel)! Ovennevnte Lucas HAGEMEISTER og Anna Albrecht hadde også en sønn, Gerhard Hagemeister, borgermester i Rostock 1615-20, som i ekteskap med Anna Adenstedt fikk sønnen Lucas (Lukas) Hagemeister, borgermester i Rostock 1641-64, som ble gift med Regine Clandrian, hvis datter, Regine Hagemeister (mor til 7 barn: se Möhlmann:1975, s. 6f), ble gift med Valentin Beselin (1628-84) (~ 1. gang i 1659 med Catharine Wedow), senator i Rostock, hvis datter av 2. ekteskap, Justina Regina Beselin ~ 1668 Christian Michael Stever (1657-1722), borgermester i Rostock 1702, 1707 1. borgermester, hvis datter, Justina Cath. Stever (1720-etter 83), ble gift med Johan Carl Brun (1711-75), innehaver av apoteket i Güstrow, distriktslege, hvis sønn, Wilhelm Carl August Brun (1744-1808), ble gift i Rostock i 1777 med Cath. Caroline Christine MEESE (1652-1828), hvis datter, Justine M. A. Brun (1778-1838), ble gift i 1800 med biskop i Bergen Jacob Neumann (se norsk Wikipedia «Jacob Neumann»), hvis datter, Caroline Agnete Neumann (1804-54), ble gift med Julius Christofer Hammer (1798-1877), sogneprest til Haus, stortingsrepresentant. Og ovennevnte Valentin BESELINS eldre bror, Nicolaus Beselin (omkr. 1620 Rostock-21. aug. 1669 [!] Tønning), som Møhlmann oppfører uten hustru og avslutningsvis selvmotsigende: «+ 21.8.1669, stud. in Rostock 1635, in Königsberg 1646, Magister 1654 in Rostock, Rektor in Tönning 1679 [sic!]», hvilket ansettelsesår må være en trykkfeil, da jo Nic. Beselin døde i Tønning i 1668! Og han hadde i 1657 (det samme år han ble diakon i Tønning) giftet seg med Elisabeth Schumacher (~ 2° Joh. Lauritz Johnsen [1640-91], advokat i Tønning), datter av Wilhelm SCHUMACHER (mor: Marina Mecklenburg!), borgermester i Tønning, og Marg. Andersen, datter av rådmann Jacob ANDERSEN i Haderslev. Altså ble Elis. SCHUMACHERS søster, Marie Schumacher, gift 1638 i Haderslev med Warmbold SCHRØDER (mor: Sophia [von?] PENTZ!) (~ 2° Marg. BAGGER)! Se mere om Warmbold SCHRØDERS slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Marchtaler:1966, det 3. NB. Og hér kan siteres - eller snarere gjengis - fra Scheels artikkel avslutningen på dette 3. NB (lett revidert og med henvisningene tilpasset nærværende tekst): «Ikke minst navnene gjør det svært sannsynlig, at Warmbold SCHRÖDER og Barbara NIEBUR (~ 1558!) også hadde denne sønn: Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn, WARMBOLT (!) SCHRØDER (som den yngste av 8 barn), ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang (neppe i 1637, men:) den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie SCHUMACHER, hvis bror, Wilhelm Schomacker (+ 1678), 1652 rådmann i Tønning, borgermester 1633-47 og 1654-60, ble gift 1. gang i 1652 med Margarete Elisbeth Wasmer (mor: Margaretha Freese) (+ i 1719 70 år gammel), datter av kgl. sognefogd i Meldorf Anton WASMER, hvis søster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med Heinrich v. Hatten ([1580]-1655), landkansler,adlet 1635 av keiseren; og se s. 4f i STAMMFOLGE «Wasmer»!! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Preuschhof:1998/2016! Warmbold SCHRØDERS søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn, Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667), ble gift i 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 2. gang i 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johann Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; – og BARBARA (!) Schrøder (1602-68) ~ 1621 i Haderslev med Oluf Willemsen Schumacher (1595-1649), hvis faster Mette Schumacher ~ 1571 Anton Bate, som av hertug Hans fikk bestalling i 1557 som Haderslevs første apoteker (~ 1° Abigael Bonifaciusdatter Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard!), og som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup), ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se nærværende artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», selve stamtavlen, og genealogi «Scheel (Scheele)» på nettsiden «Maktens Genealogi» (se lenke her ovenfor), selve stamtavlen avslutningsvis, og Christensen:1970, altså Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34! Se også Scheels Scheels spissartikkels NB 11B!» Men det antagelig ALLER VIKTIGSTE STEDET Å RETTE SIN OPPMERKSOMHET MOT, er å finne i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten, hvor KOHLBLATT/FAUST-genealogi omtales, bl.a. at Joachim Kohlblatt (11. juni 1597 Kiel-1675 sst.), amtsskriver i Trittau, ble gift med Dorothea Maria Conradsdatter Hesse (begr. 18. mars 1714 i Kiel), hvis bror, dr. jur. hoff- og kanselliråd Conrad Hesse til Trudsholm og Sandholt (1621 Kiel-1705), ble gift med Anna Cathrine v. Lente (1637-1701) (mor: Magdalena Schönbach!), hvis brordatter, Anna Christina Lente (1669-1753) (mor: Margaretha Bornefeld!), ble gift i 1695 i Rostock med Johann Nicolaus Quistorph, «Superintendent von Rostock»! Hvis dattersønn Wilh. Alex. Schwollmann ~ Maria Dor. Struensee, søster av den danske livlege og regent Joh. Fr. Struensee; og hvis datterdatter Marg. Lovise Schwollmann ~ i 1756 med REIMERS-ætlingen Johs. Esmarch! Altså - igjen - se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten! Dessuten er det interessant, at fru QUISTORPH (superintendentens 2. hustru) var en søster av Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med Frederik Christian Adeler til Dragsholm, Bratsholm og Gjemsøe (kloster), kammer- og geheimeråd! Se Gjemsø kloster; se også norsk Wikipedia «Frederik Christian Adeler»!

HEUSER:2021•••#NB 1: På grunnlag av Möhlmann:1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», og Emil Paulli: «Familien Paulli» (Kbh. 1925), kan det sluttes at Margarethe Hagemeister (1613-61) (~ Heinrich Hein [1606-51]) var en datter av rådsherren Georg HAGEMEISTER (og NN), hvis søster, Margarete Hagemeister (+ 1650) (~ 1° med Simon Pauli, 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin), var en datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos hertug Ulrich, og Regine KRÜGER! Men dermed kan det også trekkes den slutning, at rådsherren Georg Hagemeister (+ 23. des. 1645) neppe også het Johann og var født i 1586 (?), og i hvert fall ikke var en sønn av Lucas Hagemeister og Anna Albrecht, men altså av hertug Ulrichs sekretær Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger - óg: at denne Georg HAGEMEISTERS hustru var nettopp ovennevnte Margarethe Beselin (1587-25. juli 1660), datter av Christian BESELIN (24. sept. 1547 Rostock-2. april 1637), 1601 senator og «Camerarius» (~ 2° i 1622 med Katharine Dethmer [+ 1636], enke etter Joachim Drewenstedt, kirkeforstander til St. Petri) og 1. hustru Margarethe Burschop, datter av Henning BURSCHOP fra Hildesheim, så civis i Rostock. (Jfr. tidlig i stamtavlen her ovenfor under «Heinrich Scheel (+ 1634)», det 1. NB!) Og Georg HAGEMEISTERS 3 døtre med Margarethe Beselin var som ovenfor nevnt: 1) Catharina Hagemeister (1655 [!]-1700) ~ Daniel Berckow (1620-79); 2) Anna Regina Hagemeister (1623-66) ~ dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74); og 3) Margarethe Hagemeister (1613-61) ~ Heinrich Hein (1606-51), sekretær ved univ. i Rostock, det juridiske fakultet, kollegiets økonom og også juridisk prof. dér, hvis datter, Anna Elisabeth Hein (+ 1693), ble gift med Ludwig Barclay (Barcheley) (1638-87), 1667 diakon og 1670-87 archidiakon ved Marienkirche i Rostock, sønn av Peter BARCLAY DE TOLLY (omkr. 1600-1660) og Angela von Vöhrden! Og denne Heinrich HEINS foreldre var Albert HEIN (1571-1636) (se HOLBEK; se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 5. NB), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved det juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf, og 1. hustru Catharine Horstmann (1573-1619). Denne Albert HEINS 2. hustru var nettopp nevnte Margarete Hagemeister (+ 1650), enke 2. gang (~ ca. 1625) etter Albrecht Dobbin (1568 Rostock-etter 1625), borger 1593 og rådmann i Rostock 1616, sønn av Steffen DOBBIN (ca. 1541-1600/03) og Anna Gerdes og gift 1. gang med Anna Mecklenburg (+ før 1625), datter av Balthasar MECKLENBURG, amtmann i Dargun og Ribnitz; og enke første gang etter ovennevnte Simon Pauli, som hadde blitt immatrikulert ved Rostocks univ. i 1576, før han ble samme universitets arkivar - og sekretær i Güstrow, 1619 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og endelig, i 1616, arkivar og lenssekretær. Hans datter, Catharina Pauli (19. des. 1602-1633), ble 1. gang gift med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65) (se tysk Wikipedia «Albert Hein (der Ältere)»), 1629 ordentlig professor i historie i Rostock, 1630 dr. jur., geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskanselli-direktør i Schwerin, fengslet 1658-64, herre til Medeweg, og gift 2. gang i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 16. juni 1681). Hans far, Albert HEIN (1571-1636), hadde 3. gang blitt gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av professor Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof og enke etter både en 1. ektemann NN og etter 2. ektemann Balthasar Hane, med hvem hun hadde fått datteren Elisabeth Hane (+ 15. des. 1630 i Rostock), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629), JUD, professor i Rostock, hvis mor også var Catharine Horstmann! Se grundig utdypning av denne genealogi under NB 20A på denne nettsiden (Scheels spissartikkel): «Var fru Brüggeman født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»!

HEUSER:2021•••#NB 2: Men nå hadde Balthasar GUHL (1573-1612) og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610) også en sønn, Johann Guhl (Gule) (+ før 1674), som var gift med Agnes Kichler. S. 203, note (anmerkning) 183: «Johann Guhl oder Gule (+ vor 1674), Mitglied im Sechzehnmänner-Kollegium (sedezimvir) und Kapitän in Rostock, war ein Bruder von Anna Guhl (1599-1638), der Mutter der Sophia Quistorp geb. Scharffenberg (1631-1691): s. Anm. II 170). Er war mit Agnes Kichler verheiratet, einer Tochter des meckl. Hofrats Barthold Kichler (+ 1605) und der Agnes Klinge, einer Tochter des Prof. Dr. iur. utr. Bartholomäus Klinge (1535-1610) in Rostock: Zur Deszendenz s. das PFUN der UNI Rostock für die Eheleute Nikolaus Eggebrecht (1593-1665) und Margarete geb. Kichler (1603-1665), Witwe v. Johannes Kleinschmidt (1593-1638), Prof. Dr. iur utr. in Rostock, zur Trauerfeier am 9. Mai 1665: LBMN SCHWERIN, Schmidtsche Bibliothek, Bd. 95, Nr. 110; Bd. 96, Nr. 11, Bd. 98, Nr. 163; dazu MÖHLMANN 1975, 50 Nr. 112 1 und Nr. 112 3.» (Se også GEDBAS «Ancestors of Margarete KICHLER».) Og da det fremgår av NB 1 ovenfor, at Anna Marcusdatter Lüschow (1582-1632) ble gift 3. gang i 1620 med professor Albert Hein (1571-1636) (også han gift 3 ganger, nemlig ~ 1° i 1597 med Catharine Horstmann og ~ 3° i 1634 med den i 1650 avdøde Margarete Hagemeister, enke etter Simon Pauli), og dennes eldre søster (skjønt hun står oppført etter Albert i Möhlmanns stamtavle), Margarethe Hein (2. mars 1569-1600, «31 Jahre, 26 Tage alt»), var gift med ovennevnte Barthold Kichler (omkr. 1564 Braunschweig-1605 Rostock) i dennes 1. ekteskap! Riktignok kaller Möhlmann (Möhlmann:1975, s. 57) hans 2. hustru - ekteskapet inngått den 10. mai 1601 - for Agnete Klinge, ikke «Agnes», men det dreier seg selvfølgelig om samme person; og vi får her også opplyst, at enda en søster, Anna Hein (+ før 1608), ble gift i 1602 med Marcus Lüschow (1579-1656) (se tysk Wikipedia «Marcus Lüschow»), rådsherre i Rostock, som 2. gang ble gift etter 1608 med Regine Krauthof, datter av Jacob KRAUTHOF, borgermester i Neubrandenburg, og Regina (Regine) HEIN, datter av Jacob Hein, hvis bror (antagelig helbror), Friedrich Hein, i ekteskap med Anna Albrechtsdatter Dobbin ble far til en stor søskenflokk HEIN, hvorav bl.a. de her nevnte Albert HEIN (~2° Anna Lüschow), Margarethe HEIN (~ Barthold Kichler [~ 2° Agnete Clinge eller KLINGE]) og Anna HEIN (~ 1602 Marcus Lüschow). Og søsteren Elisabeth Hein (+ 1642) ble altså gift med Ernst Cothmann (1557 Lemgo-1624 Rostock): se tysk Wikipedia «Ernst Cothmann»! Og det synes da svært sannsynlig, at den i 1581 fødte Anna MARCUSDATTER Lüschow (~ 2° i 1620 med Albert Hein) må ha vært en to-tre år yngre søster av Marcus Lüschow (1578-1656), som ble gift i 1602 med Anna Hein! Og hvis mor var Elisabeth Kerkhof. Hvilket også gjør det sannsynlig, at Anna Lüschow, som i sitt 2. ekteskap ble gift med Balthasar (Baltzer) Hane, med hvem hun fikk 5 barn, bl.a. må ha vært mor til Marcus (!) Hane (Hannen) (vel identisk med den Marcus Hahn [+ 1638], som dessverre står oppført på følgende nettside uten sin ukjente hustru NN, enke etter NN Novochen), som altså ble gift med Margrethe NN, enke etter NN NOVOCHEN, hvis datter, Anna Marg. Novachin (Novocken), ble gift med Friedrich Hausmann (+ 1680), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann! For denne Marcus HANES datter var så - sannsynligvis - ELISABETH Hane, datter av Marcus Hane, rådsherre i ROSTOCK, som i 1658 ble gift med Joachim Giese (1631-94 Kiel): se GENi-nettsiden «Joachim Giese»! Og forøvrig ble Anna Marg. NOVACHINS datter, Marg. Sophie Hausmann (1675 Segeberg-) gift i 1692 med Thomas Rosing (1656-1723), sogneprest og prost i Ullensaker (også ~ Maren Hedemark): se norsk Wikipedia «Rosing (slekt)»!

HEUSER:2021•••#NB 3: Den i de to foregående NB’er omtalte Marcus Hahn (+ 1638) var altså en bror av Elisabeth Hahn (+ 15. des. 1630) eller Hahne, som Möhlmann skriver hennes navn (Möhlmann:1975, s. 57), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629), JUD, professor i Rostock (se NB 1), sønn av Albert HEIN (~ 1620 Anna Lüschow [som med sin avdøde ektemann Balthasar Hane var blitt mor til nettopp Elisabeth Hein født Hahne]; ~ 1634 Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharine Horstmann. Men Anna Marcusdatter Lüschow hadde også en sønn, Balthasar Hahn (+ 1602 i Rostock), som ble gift med Anna Sasse (også ~ med Lorenz Geissmer og en 2. eller 3. gang med Johannes Scharffenberg [ca. 1592 Rostock-1638 sst.], en sønn av Bernhard SCHARFFENBERG og Agneta Beselin og ~ 1° [?] Anna MAESS [+1625]! Og denne Anna SASSES foreldre var dr. phil. Peter Sasse (1571 Rostock-1642 sst.) (se tysk Wikipedia «Peter Sasse (Philosoph)») (~ 1° Elisabeth Kellermann [+ 1604], datter av borgermester i Rostock Johann KELLERMANN [1547-98] og [~ 1577] Dorothea Jungeling [Jüngling] [1550 Gadebusch-1626] og søster av 1] Anna Kellermann [1573-1640] ~ Konrad Dobbin [omkr. 1574-1628], rådsherre i Rostock; og av 2] Sophie Kellermann [1590-1657], som ble gift med Matthäus Bacmeister [1580 Rostock-1626 Lüneburg], livlege, hvis sønn, Johann Backmeister [1624 Lüneburg-85 Rostock], fyrstelig mecklenburgsk råd og livlege samt prof. i medisin og matematikk ved Univ. i Rostock , ble gift i 1649 med Sophie Hedwig Wolfrath [1632 Rostock-71 sst.], datter av Dietrich WOLFRATH [1602 Lübeck-67 Rostock] [mor: Magdalene v. Kölln] og [~ 1629] Hedwig Tancke [+ 10. juli 1647 i Rostock], datter av Martin TANCKE fra Wismar og Hedwig Dencker) og 2. hustru Euphrosyne Hagemeister (+ 1620) og altså en helsøster av 1) Dorothea Sasse (+ 1679 i Rostock), som ble gift med Lukas Backmeister (1644 Rostock-79 sst.), sønn av Lucas BACKMEISTER og Elisabeth Papke! Og av 2) Agnes Sasse (1615 Rostock-28. mai 1679 sst.), som ble gift med Bernhard Lindemann (1619 Rostock-69 sst.), sønn av Thomas LINDEMANN (1570 Herford-1632 Rostock) (~ 2° Elisabeth Hahn [1598-1667], datter av Bernhard HAHN og Elisabeth Clinge!) og 1. hustru Ursula Scharffenberg (1585 Rostock-1614), datter av Bernhard SCHARFFENBERG (1590 Rostock-1638 sst.) og Agneta BESELIN: se NB 4! Og denne Ursula SCHARFFENBERGS bror, Bernhard Scharffenberg (1590 Rostock-1638 sst.), ble gift med Margaretha Clandrian (1591 Güstrow-1667 Rostock), som også var gift med Valentin Havemann, og som var en datter av Daniel CLANDRIAN (1599 Friedland-1609) (~ 2° Sophia Klevenow) og 1. hustru Margarete Krüger (1566-1609). Og Margaretha CLANDRIANS sønn, Johann Bernhard Scharffenberg (1625-1711), ble gift med Johanne Leffrentz (1635-84), datter av Michael LAVRENTZ (1597 Rostock-1666 sst) (~ 1° Anna Koch [+ 1631]) og 2. hustru Johanna Bacmeister (1611 Rostock-84 sst.), datter av Johannes BACMEISTER (1611 Rostock-84 sst.) (også ~ Anna Pauels og Magdalena Lavrentz [1587 Rostock-1653 sst.] [~ 1° Martin Wrost, som døde i 1617], en søster av nettopp nevnte Michael Lavrentz) og Christina Sasse (1572-1614), en søster av ovennevnte dr. phil. Peter Sasse (1571-1642) (~ 1° med Elis. Kellermann og ~ 2° med Euphrosyne Hagemeister!), nemlig en datter av Jacob SASSE (1536 Rostock-1608) og Anna Burenius (ca. 1544 Rostock-ca. 1601/21), datter av Arnold BURENIUS og Anna Schröder: se Burenius (utdypende artikkel)! Og denne Johanne LEFFRENTZ ble stammor til den danske slekt SCHARFFENBERG, da nemlig hennes sønn var Michael Georg Scharffenberg (1662 Rostock-1711 Kbh.), 1694 priv. apoteker, 1711 hoffapoteker, samme år som han døde den 22. oktober av pest. Han ble gift den 20. juni 1694 med Bothilde Lindberg (1675-1731), en datter av Hans LINDBERG og Anne Michelsdatter og mor til bl.a. Johanne Justine Scharffenberg (1699-1739), som ble gift i 1721 med kgl. livlege, etatsråd Johann Georg Laub (ifølge Bobés stamtavle «Scharffenberg» - med henvisning i den tyske bok om St. Petri til stamtavlen «Laub», hvor livlegen kalles HIERONYMUS Laub (1684 Augsburg-1753), «Stud. Helmstedt, 1707 Dr. med. Leyden, 1712 Medicus am Miltärhospital, 1720 Hofmedikus, 1736 kgl. Leibarzt, 1639 Justizrat, 1746 Etatsrat». Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS A) datter med ham, Anna Dorothea Laub (1722-70), ble gift den 13. feb. 1747 med Johann Edinger (1697-1763), 1732 rådsherre i Kbh., 1741 justisråd (~ 1735 med Ingeborg Restrup [1716-47]), en sønn av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, direktør for Ostindisk Komp., GJORD ANDERSENS VEKSELMEGLER I KØBENHAVN «i hvert fall inntil 1709» (Teige:2008, s. 184) og (~ 1686) Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker ~ 1° Cäc. Holm; ~ 2° Charl. Amalie Lerche (!); ~ 3° Elis. Sab. Rosbach, hvis farbror Christian Rosbach ~ Cath. Magd. Scheel: se stamtavlen her ovenfor samt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 2. NB! Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS B) sønn, Christian Rudolph Scharffenberg (1794-82), 1730 kansellist i Tyske Kancelli og 1746 kansellisekretær, ble gift i 1747 med Dorothea Dürkop (1728-80), datter av pastor til St. Petri tyske kirke i Kbh., dr. teol. H. DÜRKOP (1671 Lübeck-1731) og Dorothea v. Lengerken (1693-1741) (~ 1° i 1710 med Eduard Franz de Place [Bragernes 1684-Kbh. 1721]): se Kirchhof/Kohlhaas: «Stammfolge Lengerken», s. 6, under VII 4.! Eduard (Edvard) Franz de PLACES besteforeldre var Don Julian de Placa, en spansk adelsmann, kommandant i fortet Mardyck i de spanske Nederlandene, og Isabella de Brier! Hans foreldre var Eduard Franz de PLACE (1640 Antwerpen-1687 Strømsø), 1674 generalveimester i Norge, og Kirstine Clausdatter (Trondsen) (+ 21. mars 1694), datter av Claus Trondsen (ca. 1614-ca. 79 Bragernes) og Randi Engebretsdatter (ca. 1635-88)(~ 2° Henrich Hansen Holst (ca. 1626-80), assessor på Bragernes og ~ 1° NN, en enke fra/i Worms (+ 1675), og en bror av Thomas Hansen Holst (+ sept. 1699 i Cha.), som ble gift med Anne Paulsdatter Trane (ca. 1612-jan. 1694 i Cha.) (~ 1° rådmann Helle Berthelsen; ~ 2° Heinrich Reichwein: se Thrane! Datteren Cathrine Thomasdatter Holst (1667-etter 1707) ble gift med Halsten Paulsen Arneberg, Carsten Nielsen Kamp og Christian Møller. Og søsteren Else Trondsdatter ble gift 1° gang med Oluf Bentsen Holck (ca. 1594-1669). Og Kirstine CLAUSDATTERS far, Claus Trondsen, var en bror av Dorthe Trondsdatter, som ble gift med Oluf Trulsen Stranger, hvis døtre: 1) Kirsten Olsdatter Stranger ble gift med Oluf Cortsen Coldewey (1624-) (se Coldevin); og 2) Karen Olufsdatter Stranger, ble gift med ingen andre, enn Anders Madsen (1609–1670) født i Haderslev og død den 19. nov. 1670 i Tønsberg, ja, borgermester i Tønsberg 1638-63, U. F. Gyldenløves venstre hånd, hvis sønner skrev seg de Tonsberg etc. Jfr. forøvrig dette 3. NB med utdypende - og atter Scheel-relatert - Wigand Michelbecker-genealogi fremstilt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten og det 2. NB! Se også visse kritiske bemerkninger om tilslørt genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Juel-Christensen:1956 (= «Supplement til ‘Slægten Edinger’»)!

HEUSER:2021•••#NB 4: Ovenevnte - i NB 3 - dr. phil. Jacob SASSES far, borgermester i Rostock Jakob Sasse (1536-1608) (~ Anna Buren[ius]!) var en eldre bror av Agnethe Sasse (ca. 1540 Rostock-før 79), som i 1563 ble gift i Rostock med Anton I v. Wietersheim (1539 Stadthagen—1614) (~ 2° Margarethe Langermann): se tysk Wikipedia «Anton (I.) von Wietersheim»! Se også Burenius (utdypende artikkel)! Denne Anton I v. WIETERSHEIM (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., dro 1566 til Hamburg som byrådets sekretær og var 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), datter av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz NIEBUR i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – i litteraturlisten til genealogi «Burenius»: se lenke her nedenfor snart.) Han, v. WIETERSHEIM, døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg) (se genealogi «von Wedderkop», hvis svigersønn var sendemannen Cyril Wyche (se engelsk Wikipedia «Sir Cyril Wyche, 1st Baronet»); og hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av lensgreve Moltke til Bregentved og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel)) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (von FÖLCKERSAHM) (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, gartner på Koldinghus og i Kbh., senere vollmester, Joachim Scheel); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, datter av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. - Marg. Elis. Pincier var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], var en datter av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken og omtales i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1857 ganske tidlig på nettsiden «Maktens Genealogi/Skjult Genealogi avdekkes» og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se DBL), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. Massau (+ 1693) (se den genealogiske oversikt «Reimers A7» ), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea «von MASSOW» (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). Videre var ovennevnte Agnethe SASSE (~ Anton I v. Wietersheim) en datter av Peter Sasse og Taleke (Thalia) Thürkow, datter av Jacob TÜRKOW og (~ o. 1506) Christine Walkendorp, som 1. gang hadde vært gift med Friedrich SASSE (+ før 1498) (!) og 2. gang o. 1500 med Jacob Rode (+ før 1503), hvis datter, Cath. Rode (1500–88), ble gift i 1520 med Nicolaus Beselin (mor: Taleke Stoltenkop), senator i Rostock 1530, hvis sønner A) Fr. Beselin (+ 1564), ble gift i 1563 med Anna NN (~ 2° Peter Schele) (!); og B) Nicolaus Beselin, senator i Rostock 1591, som ble gift i 1520 med Metta Schmedes (mor: Metke Drewes), hvis halvsøster Anna Schmedes ble gift med Lorenz Wessel; og hvis to barn var 1) Agnete Beselin (1563-1624) (se NB 3!), som ble gift den 13. okt. 1584 med Bernhard SCHARFFENBERG (+ 1. des. 1619), borgermester i Rostock, og 2) Balthasar Beselin (1570-1629) (ifølge Möhlmann:1975, s. 6f), rådsherre i Rostock 1626, som ble gift den 20 aug. 1592 med Catharine Runge (+ 1628), datter av borgermester i Rostock Hans RUNGE og Magdalene Coeler og mor til 3 barn: I) Nicolaus Beselin, «juris consultus in Schleswig», som ble gift i 1622 med Sophia Laelius (Laethius!) (1600-54) (~ 2° i 1632 med Johannes Hecklauer [1596-1652]: se DBL «Johannes Hecklauer»), datter av Laurentius LAELIUS, «Kanzler des Erzbischofs von Bremen und Berater der Herzöge von Schleswig»; II) Heinrich Beselin (+ 1628); og III) Agnete Beselin, som ble gift 1. gang med Heinrich Sibeth (+ 1620) og 2. gang med Bernhard Soltau, «Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndicus des Domkapitels in Schleswig»! - BEMERK: Det er visse vanskeligheter med denne sistnevnte genealogi, ikke minst hos Möhlmann, som for én gangs skyld uttrykker seg forvirrende og ikke - som ellers - konsist, da han nemlig kommer inn på «211 41 Agnete» Beselin (~ 1584 Bernhard Scharffenberg) og broren «211 42 Balthasar» Beselin og hustru Catharine Runges barn. Han skriver på s. 7 i stamtavlen «Beselin»: «211 411 und folgende s. [hva denne lille «s» er en forkortelse for på tysk, er ikke lett å forstå og heller ikke å finne forklart i fortegnelsen over forkortelser] bei Scharffenberg. / [Men det listes ikke opp noen Scharffenberg-barn; men stamtavlen fortsetter umiddelbart slik på denne følgende linje:] «211 421 Nicolaus [altså BESELIN!], juris consultus in Schleswig» osv! så listes de to søsken opp, Heinrich og «211 423 Agnete» Beselin, som ble gift 1. gang med «Heinrich Sibeth (+ 1620)» (!?) og 2. gang med «Bernhard Soltau, Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndikus des Domkapitels in Schleswig»! Med tanke på hva Knud Gether skriver på s. 152 i 1. bind av sitt verk om Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge av 1986/87, synes det her å måtte dreie seg om Bernhard SOLTOUW fra Hamborg. S. 152: «(B. 113) CASPAR MOLDENIT. Søn af Asmus Moldenit og Anna Froddens (B. 76). Født i Tønning (Ejderstedt) og ægtede, den 11. juli 1619 smst., Gesa Spiess, født i Slesvig som datter af fyrstelig kammermester Abel Spiess, der fra 1595-96 var renteskriver på Gottorp og fra 1601 amtsforvalter i Trittau. / Hendes moder, Catharina Soltouw, var en datter af Bernhard Soltouw fra Hamburg, der 1592 var kammermester på Gottorp og senior for domkapitlet [!] i Slesvig, og antagelig dennes anden hustru, Clara Töken, som han ægtede i Kiel 19. maj 1588 og som var datter af rådmand, fra 1588 borgmester i Kiel, Paul Töken den Yngre, der 1569 var formynder for Georg Cörper’s søn, Hans Cörper (se Tavle VI.); hans første hustru, Catharina Seding, var søster til herredsfoged i Kropp herred (mellem Slesvig og Rendsborg), den meget velhavende Jacob Seding, der senere blev borger i Slesvig, og som ved sin død (uden livsarvinger), efterlod 1000 mark til «Seinem Schwager Berend Soltov und Frau Catharina»; til kirke og fattighus efterlod han 3000 mark, til hertuginden 3000 mark, og til de to ældste prinser (hertuger) ialt 6000 mark [!]. Catharina døde i Slesvig den 11. maj 1587. / Bernhard Soltouw døde 1610 og blev gravsat i Slesvig domkirke» osv. Det synes altså som om denne velstående mann kan ha giftet seg en 3. gang med Agnete Beselin - forutsatt hun IKKE var enke etter en i 1620 avdød Henrik Sibeth! (Jfr. denne Heinrich SIBETH, som døde i 1707, om hán kan ha blitt gift en 2. gang med Agnete Beselin? Se ANCESTRY «Heinrich Sibeth» [!?]; og jevnfør også denne NETTSIDE dessverre opphørt).) Caspar MOLDENITS søster, Salome Moldenit, ble gift med bysekretær og rådmann i Husum 1614, Joachim Giese, «der antagelig var søn af retssekretær og notarius publicus i Husum 1581, Joachim Giese, der nævnes i E. Möllers ‘Husumer Urkundenbuch 1429-1609’, side 229.» Se Salome MOLDENITS sønnesønn Frederik Giese til Giesegård (~ en datter av landkansler Schönbach) i DBL «Frederik Giese»! Knud Gether avslutter avsnittet om Caspar MOLDENIT slik (altså stadig på s. 152): «Han [den i 1610 avdøde Bernhard Soltouw] efterfulgtes som kammermester af sin egen svigersøn, Abel Spiess, der som nævnt var Caspar Moldenit’s svigerfader. / En anden af Bernhard Soltouw’s døtre var Clara Soltouw, der som anden hustru, den 19. maj 1588, i Kiel, ægtede rådmand i Husum, Zacharias Hein, hvis første hustru, N. N. Beyer [!], døde i barselseng i Slesvig den 11. maj 1587 (se N. N. Beyer (E. 23)) (se Tavle VI. og VIII.). / Caspar Moldenit overtog, efter sin faders død 1616, dennes embede som hertugelig landskriver i Ejdersted. Han døde i Tønning 1639 eller 1640, og overlevedes af sin hustru og muligvis tre børn.» Men ved å utdype denne Bernhard eller Berend SOLTOUWS genealogi ytterligere, kommer man også straks inn i: slektskretsen rundt Johann Koep d.y. ~ før 1552 Anna Kruse, hvis sønn Conrad (Cord) Kruse ~ 1590 Gesche Benedictsdatter Schele (mor: Marg. Statius [Staties])! Denne Anna KRUSES foreldre var nemlig Cord Kruse (sønn av Dirk KRUSE) og Alheid Soltau, datter av Hinrich SOLTAU og Metke v. Tzeven, som også var foreldrene til Erick Soltow, som i ekteskap med Anna, Bastian Gotkens Tochter, fikk nettopp sønnen Berend Soltouw ~ 1° Cath. Seding; ~ 2° Clara Toke - og ant. ~ 3° Agnete Beselin! Ifølge GETHERS tavle VIII var borgermester i Flensburg 1564-86, Thomas Fincke (+ 15. juli 1589), gift med Margaretha up der Heide (etter 1561-23. aug. 1600 i Nordstrand hos sin datter Mette i Evensbüll, som nemlig var gift med Johannes Harrsen til Evensbüll), hvis datter, Elsabe Fincke, var gift med (~ 1572 - eller 77) Karsten KALLESEN, borgermester i Flensborg 1630-31 «(‘svoger til LUDWIG HEIDTMANN’ (B.75))» (~ 2° ca. 1584 med Anna Paulsen [ca. 1557-24. april 1640), hvis datter (av I), Mette Kallesen (+ 1646), ble gift 1. gang i 1599 med Peter Iversen (+ 1617), kjøpmann i Flb., og 2. gang i 1622 med Lucas Preuss (1581 Oldesloe-1632 Tønder), amtsforvalter i Tønder 1609-32 , som 1. gang hadde vært gift med Margaretha Iversen (+ 1621 ), datter av staller Iwer Iwersen og mor til Dorothea Preuss (1621-56), som 1. gang ble gift i 1635 med Georg Eckleff (ca. 1603-48), korn-og amtsskriver i Tøndern, og 2. gang i 1650 med Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendburg—79) (mor: Margarethe Wasmer), borgermester i Tønder, hvis helsøster Heilwig v. Hatten ~ 2° Joachim Wichmann (mor: Cec. Held) (~ 3° Elis. Beckmann)! Og ovennevnte Thomas FINCKES søster, Elsabe Fincke (1522-76), ble gift i 1542 med Hans Lange fra Westfalen (+ 1571 i Flb.), hvis datter, Gesa Lange (ca. 1543 Flb.-1603), ble gift i 1563 med Reinhold tor Smede (1532-84)! Og søsteren Agathe Fincke (+ 1601 i Husum) ble gift 1. gang med Johannes Pommerening (+ 1561), hertugelig landskriver i Nordstrand 1548-61, og 2. gang i Flb. den 6. juli 1567 med Henrich Beyer (+ 27. jan. 1591 i Husum på vei hjem fra Omslaget i Kiel), hertugelig landskriver i Nordstrand! Og denne Agathe FINCKES datter, NN Pommerening (+ 1587), ble gift med ovennevnte Zacharias Hein (+ før 1626), rådmann i Husum, som i 1588 ble gift med Clara Soltouw (mor: Clara Töken!), som ble gift 2. gang med Detlef Luth (~ 1° Cath. Pommerening), hvis datter Clara Luth (+ 1673) ~ 1637 Joachim Danckwerth (1606 Lunden-56), hvis datter, Clara Danckwerth (+ 1656), ble gift i 1655 med Andreas Cramer 1656 til Hoyerswort, som 2. gang ble gift med Maria Hecklauer (+ 1668)!

HEUSER:2021•••# NB 5: Den i NB 4 omtalte Salome MOLDENITS sønner med Joachim Giese var Frederik Giese (1625 Kbh.-), som ble gift i Kbh. i 1665 med Margaretha Elisabeth Schönbach, og Joachim Giese (Husum 1631-), som (se Gether:1986/87, s. 153:) ble gift i 1658 med Elisabeth Hane, «der var en datter af rådmand i Rostock, Marcus Hane [!!] og N. N.» Men den eldste sønnen var Augustus Giese (Giseus) (1620 Husum-97), om hvem Gether skriver på s. 163: «Hans hustrus navn og dødsår kendes såvidt vides ikke.» Men ifølge tysk Wikipedia «Augustus Giese» ble han gift omkring 1647 med Anna Axen! Hun var en datter av Titus AXEN (se WIKITREE «Axen»; og se forbindelsen til bl.a. SCHWOLLMANN/QUISTORP- og REIMERS/HANNEMANN-genealogi i «Esmarch Family Tree»!!), borgermester i Husum, og en søster av Peter Axen (1635 Husum-1707 Schleswig), diplomat i Schleswig-Holstein (mor: Elsabe Petersen [1607-44], datter av Peter PETERSEN [1576-1679], kjøpmann og rådsherre i Husum), som i 1670 ble gift med Anna Catharina Boje (Boye) (1651-87), datter av hoffmester, hertugelig landvogt over Norddithmarsken og krigskommissær Johannes BOYE (BOJE) (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84) (mor: Marg. Wasmer: se STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf» ved Jens Kirchhof s. 5!) og søster av Margaretha Boye (7. feb. 1646-13. april 1675), som ble gift med Georg Vieth (1630-29. april 1701), en sønn av Johann VIETH (1581-1646), landvogt i Dithmarschen og (~ 1623) Dorothea Schele (Schiele, Scheele), datter av Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og gift 2. gang med kansler og president etc. Dietrich Reinkingk (1592-1664) (mor: Hedewig v. Lambsdorf), enkemann etter Catharina Pistorius (+ 1661), datter av hessisk råd Conrad PISTORIUS: se A. Scheels nettside «Maktens Genealogi», FORORD, NB B3. Se også WIKITREE «Pistorius Family Tree»! Conrad PISTORIUS, JUD i Marburg den 9. nov. 1570, «Syndicus des Deutschen Ordens und Fürstlich Hessischer Rat in Gießen», og Margrethe Metzger hadde altså også en datter Elisabeth Pistorius (1580 Marburg-1651 Gießen), som ble gift i Harburg den 1. nov. 1596 med dr. jur. Gottfried Anton (1571 Freudenberg i Westfalen-161 Gießen), hvis datter, Elisabeth Catharina Anton (Marburg 1605-6. juni 1670 Gießen), ble gift 1. gang i 1627 med Nikolaus Stippius (Stipp) (1590 Gießen-15. juni 1658), fyrstlig-hessisk rentekammerråd, og 2. gang med Gregor Tülsner (1600-72), JUD (dr. jur.), prof. i Gießen (mor: Anne Jordan), enkemann etter Christina Hoffmann (Marburg 18. okt. 1591-Gießen 15. jan. 1657), datter av Burchard HOFFMANN, kanselliskriver og overvogt og råd i Marburg, og Katharina Henckel samt enke etter (~ 6. sept. 1624) Gregor Schönfeld (født i Wittenberg; + 3. sept. 1625 i Kassel), mag., «Dr. beider Rechte», prof. Hennes datter, Anna Maria Tülsner (Marburg 5. mai 1633-Helmstedt 28. jan. 1673), ble gift i nov. 1655 med Hulderich (Ulrich) von Eyben (1629 Norden-99 Wetzlar), rikskammerrettsdommer (-assessor) og høyskolelærer ved universitetene Gießen og Helmstedt, sønn av Haye von EYBEN (+ 1637), overamtmann i Esens, og Maria Loringa: se tysk Wikipedia «Hulderich von Eyben». Se også ROSKILDEHISTORIE «Eyben». Og se endelig hele slekten under «Eybe Family Tree»!

• °°°Holst, Hogne: «Aner til Arne Holst» (2004). Herfra kan nevnes anene # 266 Hans Mortensen Wesling (1620-61); # 527 Henrich Jürgens; # 550 biskop Peder Winstrup (1605 Kbh.-79 Lund) ~ 2. gang med Dorothea v. Andersen: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis under ROSENKRANTZ til Klægsbøl-genealogi; # 574 Jesper Hansen (1611 Svendborg-77); # 722 Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), bisp i Trondheim; # 1428 Gerhard Møllmann (ca. 1580 [eller senere] Recklinghausen-1632 Flensburg) ~ i 1602 med Catharina Eckholt; # 2254 Christopher Bjørnsøn Darre (ca. 1567 Oslo-1642); # 4476 Christen Christensen Trane (1533 Viborg-1600 Stavanger); # 5718 Lorentz Nack, hvis datter # 2859 Anna Lorentzdatter Nack ~ Bernhard Eckholt; # 16626 Clawes Wulff, borgermester i Kiel. - Etc.!

• °°°Hopf, Karl: «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2 (Gotha / Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1866). Se tysk Wikipedia «Karl Hopf»: Her finnes lenke til aktuelle bind II under avsnittet «Werke (Auswahl)»! Det opplyses her i tavle V på s. 6, at Christian Ulrich (!) v. Löwenklau (+ 16. feb. 1737) ble gift med Eleonore Charlotte Freiin v. Bohlen «nat. 29/VIII. 1701», datter av Ernst Heinrich v. BOHLEN til Laase og Reetz 1696, «Mecklenburgischer Obrist und Commandant von Schwerin; Freiherr 11./V. 1711 + 1717», og (~ 1700) Anna Margaretha v. Rahden av huset Sissow (+ 10. sept. 1746): se tysk Wikipedia «Rhade (Adelsgeschlecht)». Og det synes ganske så sannsynlig, at det her må dreie seg om en sønn av Jens v. Hadersleben, som i 1641 ble adlet nettopp v. Løwenklau: se DBL «Jens v. Løwenklau» (og se da også kommentarene [!] til denne artikkel samt i litteraturlisten her ovenfor under Becker-Christensen:1988, det 4. NB)! Og ekstra interessant synes denne mulige, ja, sannsynlige genealogi å være i lys av, at Eleonore Charlotte v. BOHLENS oldefar var Henning v. Bohlen til Bohlendorf 1631-36 (+ ca. 1643) (og Anna Normann!), sønn av Henning v. BOHLEN til Bohlendorf ca. 1600 (+ 1638) og Elisabeth v. Kahlden: se tavle I på s. 3. Dér nevnes også Henning v. BOHLENS bror, Stüringk, 1601/26, og montro denne person ikke er identisk med den «Styring Bohl» (som dog sies å ha dødd i 1618 av DAA/Finn Holbek), som var gift med Margrethe Gjordsdatter Galt (etter 1576-etter 1647), en datter av Gjord PEDERSEN GALT til Dalsgård (1534-91) og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård? Se HOLBEK!! Ihvertfall korrigeres Hopf i 1928 av Hans Friedrich v. Krook i «Ahnenreihen aus allen deutschen Gauen», bd. 1, s. 181, hvor nemlig Elisabeth (ikke «Judith») v. Güntersberg hevdes å ha vært moren til Ernst Heinrich v. BOHLEN til Laase og Reetz (se GENEAGRAPHIE), og det er nettopp i denne familie navnet «Stüringk» opptrer, etterkommere av Stüringk v. Bohlen til Wollin 1452-99, vogt til Wittow, hvorav bare Stüringk v. Bohlen 1601/26 passer kronogisk nesten perfekt inn i bildet - om han egentlig bare er blitt NEVNT en siste gang i 1626 (og om han da virkelig døde i 1616)? Og som sagt: uansett er det bare blandt de ennå fåtallige etterkommerne av nevnte Stüringk, at navnet forekommer, hvilket også peker på utelukkende broren til Henning v. Bohlen som den aktuelle ektemannen til Marg. Gjordsdatter Galt (skjønt det finnes en kandidat, som kanskje passer enda bedre: se her nedenfor snart, det 1. NB!), bl.a. søster av Knud Galt til Sønderbygård, som i 1621 ble gift med Berete (Birgitte) Nielsdatter Juul (mor: Anne Thommesdatter Stygge), hvis bror, Axel Juul (1596-1664), ble gift ca. 1632 med Rigborg Hansdatter Arenfeld til Gunderup, og hvis søster, Christence Nielsdatter Juul til Søgård, ble gift i 1621 med Hans Krabbe af Østergaard til Søgård! Og Rigborg Hansdatter ARENFELDT hadde først vært forlovet med Niels Axelsen Rosenkrantz til Buderupholm (etter 1588-1626); og hun var bl.a. en eldre søster av Mogens Arenfeldt til Rugård og Skaarupgaard (1604-71) ~ 1633 Else v. Bülow (!) og en yngre søster av Ingeborg Arenfeldt til Palsgård og Gundetved (1594-1658), som ble gift på København Slott den 30. juli 1615 med Ernst v. Normann til Selsø (1579-1645) (se dansk Wikipedia «Ernst Normand»), som 13 år gammel kom til Danmark og som 1631-43 var lensmann på Koldinghus! Se HOLBEK «Familygroup»! Se også særlig de tre første sidene på DIGITALE BIBLIOTHEK:. (Hentet fra Emil von Normann: Geschichte der Gesammt-Familie von Normann. Ulm 1894. (Digitalisat in der Digitalen Bibliothek Mecklenburg-Vorpommern). Atter hentet fra litteraturlisten hér [hvor effektiv lenke finnes - til hele denne slektshistorien] på tysk Wikipedia «Normann (Adelsgeschlecht)».) I J. A Fridericias artikkel i DBL fremgår det, at Jens v. Löwenklau (1640 svensk [!] adelsbrev v. L., etterfulgt av Ch. IV’s tillatelse til å kjøpe adelsgods!) i 1646 drepte «en Kapitajn Arent Steding [!], vel sagtens i en Duel»: se RUNEBERG/DBL!! Montro denne kaptein Arent STEDING var en nær slektning av Arent Steding 1619 til Bramstedt (Stedingshof)? Hán var en sønn av Gerhard Steding til Bramstedt snart kalt Stedingshof etter sin nye eier, og i 1619 solgte han Bramstedt til kong Christian IV, som skjenket godset til Vibeke Kruse: se «Topographie des Herzogthumer Holstein und Lauenburg…», Vol. 1 (1855)! Nå var Arent STEDING holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (se ALT-BRAMSTEDT/SCHADENDORF «Die Besitzer des Bramstedter Gutes/Schlosses»!), og han ble gift i 1575 med Elisabeth Fuchs, en datter av Caspar FUCHS til Bramstedt (se DBL «Caspar Fuchs»), kong Christian III’s sekretær, og Elisabeth Koep, enke etter (~ 1536/37) Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt VOGT og søster av Marquard Tiessen [+ 1522/31], viseprost i Schleswig). Og Elisabeth FUCHS ble mor til 1) Arend (!) Steding (1548-1554), rådsherre som døde ugift; 2) Carsten Steding (+ 1597), som var gift 2 ganger; og 3) Gerd Steding, som var «Rat in Holstein». Og kanskje ble én av disse to sistnevnte far til nettopp kaptein Arent Steding, som i 1646 ble drept - antagelig i duell - av Jens v. Löwenklau? Og Caspar FUCHS til Bramstedt var en bror av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, hvis datter Margrethe Fuchs ble gift med Johann Wetken, sønn av Hermann WETKEN og Gesa Nigele og gift 2. gang med Maria vom Kampe og 3. gang med Elisabeth v. Eitzen, hvis datter Elisabeth Wetken ble gift med Joachim Beckmann, hvis A) datter Elisabeth Beckmann ble gift med Joachim WICHMANN (~ 1° Heilwig v. Hatten, enke etter Harder Vake); og hvis B) sønn Johann Beckmann ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (mor: Elisabeth Oldehorst) og Elisabeth Schacht og søster av Cecilia Schele, som ble gift med Lucas Beckmann (mor: Margrethe Rump), bror av Anna Elis. SCHELES ektemann og mor til Lucas Beckmann, som i 1700 ble gift med sin kusine Anna Marg. Beckmann! Så allerede ved disse ekteskap kan slekten Schele i Hamburg knyttes genealogisk til «Kretsen» om Vibeke Kruse til Bramstedt!! Se mere om flere av disse godt dokumenterte personer i litteraturlisten her nedenfor under «Moller:1876(2007/2021), hvor det også finnes lenke til «Dat Slechtbok von 1541». WETKEN og de 3 hustruer kan jo også sees her straks på s. 14 i «Dat Slechtbok»

HOPF:1866•••#NB 1: Nå hadde ovennevnte STÜRINGK v. Bohlen 1601/1606 en farbror, Michel v. Bohlen til Glasitz og Crimwitz, 1568 panteherre til Wostwitz, som døde i 1601 eller 02 (se tavle I, s. 3), og som i ekteskap med Margaretha Quatz Henningsdatter av Glasitz ble stamfar til) «Grafen und Freiherren von Bohlen» (Taf. II, Linie Crimwitz)! Og av de 8 barna er særlig disse 4 av interesse: 1) det 3. barnet Melchior v. Bohlen til Crimwitz ca. 1584, til Lietzenhagen 1602, som ble gift med Katharina Normann av huset Gribbevitz (+ 10. april 1652); 2) «Stüringk, 1692;/Dänischer Obrist/+ nach 1618»: Denne Stüringk v. Bohlen er tydeligvis NEVNT i nettopp 1618 - men ikke som død! Og han var DANSK OBERST! Så dette er vel den mest sannsynlige kandidat til å være den med Styring Bohl (tolket som død i 1618 - hvilket jo også kan ha vært tilfelle om han døde dette samne året han er blitt nevnt!) identiske peson, som altså ble gift med Marg. Gjordsdatter Galt. Som den tyske genealog ikke kjenner, akkurat som han heller ikke kjenner søskenflokken v. BOHLENS fars 1. hustru, som nemlig var Anna v. Krassow, datter av Tönnies v. KRASSOW til Varsnevitz 1508-24 (mor: Gertrud Reimansdatter v. Schmalensee) og Anna v. Gagern av huset Frankenthal. Hun var mor til ovennevnte stamfar Michel - og ihvertfall også til en datter, som ikke er nevnt på tavle 1, nemlig Margareta v. Bohlen, som ble gift med Heinrich «der Lange» v. Krassow (Annas bror) (1550-97) (~ 2° Dorothea v. Normann [1550 Mecklenburg-Vorpommern-1611], datter av Hans v. NORMANN og Anna Barnekow (!), datter av Morten v. BARNEKOW og Anna Joachimsdatter v. Krakewitz født 1476 på Ralsveik, Rügen! Og denne Heinrich DEN LANGE v. KRASSOWS mor var en søster av Hans Barnekow til Birkholm (nå Løvenborg) og Tølløse (begge i Merløse herred), som 1512 studerte «i Greifswalde og 1529 i Wittenberg, blev 1540 forlehnet med Ralvij og Strey, kom 1543 i dansk Tjeneste og var da Sendebud for Kongen til de Pommerske Hertuger, som DAA opplyser i stamtavlen «Barnekow» av 1912 på s. 46 under overskriften «Den ældre danske adelige Gren». Han ble den 13. des. 1547 naturalisert som dansk adel, og den 14. aug. 1550 ble han gift på slottet i Kbh. med Mette Johansdatter Oxe til Tølløse og Følleslev. Hans BARNEKOWS bror, Raven Lucius Barnekow til Lancken (Jasmund) ble forlent av kong Christian III med Wittow i 1548, og hans sønn med NN, Lucius Barnekow til Lancken (+ etter 1591), lenet ble bekreftet i 1592, arvet Teschenhagen og Zolevitz og Ralsvik og ble gift med Elis. Zumen, datter av Jørgen v. ZUHM (Zumen) til Marlow og Trockendorph; og datteren med NN, Margaretha v. Barnekow, ble gift med Martin v. Scheelen til Güstelitz! (Ifølge Lars A. Severin kan det ikke dokumenteres, at Johann Scheele til Neklade [~ Marg. v. Zuhm], admiral Joachim Scheele og Anna Scheele [gift Gottberg] var barna til [Johann] Georg SCHEELE [mor: Appolonia v. Podewils] og [~1510] Agnes Gorcke; - og ifølge Deutsche Geschlechterbuch og opplysninger på nettet var Georg SCHEELE en sønnesønn av Marten Scheele til Güstelitz, hvis bror, Victor v. Scheelen til Güstelitz, i ekteskap med Elis. v. Külpen ble far til Antonius v. Scheelen, herre til Güstelitz, som ble gift med Dorothea v. Roleken, hvis sønn 1] Christoph Scheele ~ Cath. v. der Osten og hvis sønn 2] Martin v. Scheelen ble gift med nettopp Marg. v. Barnekow. Og dette ektepar skal så ha vært foreldrene til Schinckel [!] v. Scheelen til Jütersow og Johann v. Scheelen til Güstelitz ~ Elis. v. Gristow! Se ROSKILDEHISTORIE «Skeel/Scheelen Pommern»!) Men: Joachim Zdrenka skriver om Schinkel Scheele i «Die Inschriften des Landkreises Rügen» av 2002 i note 4 på s. 73: «Schinkel Scheele ist urkundlich von 1537 bis 1566 bezeugt, vgl. Bohlen, von Krassow, S. 174, Nr. 306; Bohlen, von Bohlen, Nr. 222; Haas, Urkundliches Material, S. 77. Er könnte ein Sohn des Johann Scheele, Bürger in Tribsees, und Bruder des Johannes Scheele, der seit 1559 Pfarrer in Wiek war, gewesen sein» osv.!! Se litteraturlisten her nedenfor under Zdrenka:2002! (Han kan ha vært gift med Margarete von Segebaden). Se dog mere om flere av disse ekteskap nedenfor; og se særlig under Severin:2007. Og Mette OXES sønn, Christian Barnekow (1556 Jomfruensegede-falt 21. feb. på Skelllinge), ble gift i 1598 med Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidskøfle, hvis A) sønn, Hans Barnekow til Birkholm, Vidskøfle, Ralsvik og Strey, ble gift 1. gang 1624 i Malmø med Lisbeth Clausdatter Bille; ~ 2. gang i 1630 - også i Malmø - med Else Joachimsdatter v. Bülow (~ 2° i 1633 med Mogens Arenfeldt til Rugård); og hvis B) datter, Lene Barnekow til Tølløse (1603 Landskrone slott-1658), ble gift i 1629 i Malmø med Tønne Friis til Hesselager (1584-på Stjernholm-1642 sst.) (~ 1° i 1617 med Anne Podebusk [1601-26]), hvis datter Anne Friis ble gift den 3. juli (neppe den 30 juni!) 1650 i Køge med Axel Walkendorff til Tidselholt (~ 2° Helvig Sofie Skinkel, antagelig = den «Jomfru Sophie Hedvig», som i 1651 sto fadder for Hans SCHEELS datter med Else Hartmann, Anna Marg.): se mere om dette ekteskap mellom Axel Walkendorff og Anne Friis omtrent samtidig med at Hans Scheel og Else Hartmann også giftet seg i 1650 i Køge (fjernt fra Odense den 1. juli) i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 18. NB! Og ovennevnte Else v. BÜLOWS bror, Christian v. Bülow (1607-43), ble i ekteskap med admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664) (mor: Helle Jørgensdatter Marsvin!) far til en interessant barneflokk (A-E), ikke minst sett i lys av den tysk-dansk-norske slekt Scheel(e)s genealogi! Sønnen A) Christian v. Bülow (1643-92) til Rubjerggård og Fredsholm ble i 1674 gift med Øllegaard v. Barnewitz, hvis svigersønn, Johann Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1730 Kbh.), 1684 kammerjunker ved det mecklenburg-schwerinske hoff, 1693-96 hoffmester hos kongen av Danmark og Norge, hvis farbror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Kukow-99) (~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg og 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher), ble gift 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ 1660), datter av Johann v. SCHEELE til Neklade og Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke - som Finn Holbek kaller henne - «Saltrecht»). Sønnen B) Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) ble ikke gift med «Cathrine Thrane», slik Finn Holbek stadig hevder nå på 2000-tallet («hun g. 2° m. Kommerceråd Giord Andersen)» (sic: se denne tragikomiske og historieforaktende genealogi - som ufattelig kunnskapsløst overser en stor mengde norsk litteratur, bygdebøker, genealogiske artikler osv. - og begrunner sin sterkt beklagelige, villedende, ja, patetiske påstand med en egentlig ANAKRONISTISK og/eller dåraktig - antihistorisk - referanse til Danmarks Adels Aarbogs FORELDEDE FEILopplysninger i HOLBEK), men med Anne Catharina Trane (+ 1712) (se Thrane!), hvis SØSTER, Elisabeth Trane (1650-1713), ble gift med generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720)! Videre C) datteren Else v. Bülow (1638-56), som ble gift i 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1677), hvis mor var Sophie Hedevig Joachimsdatter v. Blixen, 1635 hoffmesterinne hos kong Christian IV og Kirsten Munks barn! (Han gift 2. gang 1667/69 med Bente Clausdatter Urne [etter 1621-etter 88], enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge; og se her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Se dessuten mere om Sophie Hedevig v. BLIXEN - og v. BARSTORFF! - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 3. NB!!) D): Datteren Helle Christiansdatter v. Bülow (1634-1718), som i 1668 ble gift med Sivert Grubbe og i 1679 med Mathias Frederik v. Lützow. Og endelig E) sønnen Joachim Christopher v. Bülow (1637-89) til Rosenlund i Skåne, 1673 hoffmarskall, som i 1681 ble gift med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97) (~ 1694 Christian Vind!) Denne Christian VIND til Vrejlevklosters søster, Regitze Sophie Vind (1660-92), ble gift 2. gang med Jens lensbaron Juel til baroniet Juellinge (1631-1700) (~ 1660 Vibeke Ottesdatter Skeel; ~ 1694 Dorothea Krag!); og broren Erik Vind til Øllingsøgård (ca. 1672-1704) ble gift i 1695 med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730) (~ 2° ERIK LARSEN STORGAARD [+ 6. mai 1714], hvis høyst sannsynlige sønn, Erik Wind [!] Storgaard, ble gift i 1737 med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tidselholt: se stamtavlen her ovenfor; og se - ikke minst - «Maktens Genealogi», nemlig i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934 [= «Falsters Historie • I. Tiden indtil Enevelden» av 1934], det 2. NB; og ~ 3° den 3. sept. 1715 med Georg Rudolph Müller til Øllingsøe [+ 1733])!!

HOPF:1866•••#NB 2: Viktig i denne sammenheng er den nære genealogiske sammenhenheng mellom Stüring v. Bohlen (+ etter 1618), også nevnt i 1602 (samme år som Schinkel Scheel[e] til Güstelitz nevnes som HOFFMESTER ved det DANSKE HOFF), DANSK OBERST, og nettopp slekten (v.) Scheele på Rügen. Denne sammenheng fremgår av tavle II i Karl HOPFS «Atlas», «Grafen und Freiherren von Bohlen», hvor dog nyere forskning korrigerer et viktig ekteskap, nemlig dét mellom Arnold (Arndt) v. Bohlen, «1616 Hofgerichtsverwalter/-präsident in Wolgast», for å sitere fra Severin:2007, s. 36, og en datter v. Zuhm av Üselitz, som i HOPFS tavle kalles «Gem.: 1516 Margaretha, Tochter von Pribbert Zuhm auf Uselitz», men som Severin vet å fortelle het Anna Maria v. Zuhm, en datter av Erich von ZUHM (sønn av Pribbert!) (1593-19. aug. 1644), svensk rittmester, og (~ 17. feb 1624) Margarethe/Elisabeth v. Behr (+ etter 1647), datter av Claus v. BEHR og Margarerha v. Lepel. I tilknytning til Anna Maria v. Zuhm ~ Arnold v. Bohlen opplyser dog Severin i en note 63: «Widersprechende Angaben, welche der Töchter Erichs mit dem v. Bohlen vermählt war; v. Weltzin (Familien aus Mecklenburg und Vorpommern …, Bd. 1, S. 185) nennt sie Margarethe.» Men uansett: Hennes far, den svenske rittmester Erich v. ZUHM, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, var altså sønn av Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616) (mor: Katharina v. Jasmund), fyrstelig hoffmarskalk til Wolgast, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, og (~ 5. mars 1590) Elisabeth Maria v. Normann av huset Tribbitz (+ 21. mars 1630), datter av Christoph v. NORMANN (~ 2° Margrethe v. der Osten) og 1. hustru Margarethe v. Schwerin. Og denne hoffmarskalks eldre halvsøster, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626) (mor: Catharina v. Segebaden av huset Koosdorf [ca. 1500-], datter av Albrecht [Waldemar] v. SEGEBADEN og Catharina [Taleke] v. Kaak av huset Silenz), var gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600), om hvem Severin skriver på s. 29: «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen». Hér også en note 2, som følger på s. 41: «Anmerkungen // 2. «Heyden, Hellmuth: Die evangelischen Geistlichen des ehemaligen Regierungsbezirk Stralsund, Greifswald 1956, S. 138-139.» - Ovennevnte Margarethe/Elisabeth v. Behr (+ etter 1647) var, da hun giftet seg i 1624 med Erich v. ZUHM, enke etter Andreas v. Kahlden (+ før 1623), herre til Seelvitz og Rentz på Rügen, keiserlig oberst til hest, med hvem hun hadde fått en sønn, Henning v. Kahlden (+ etter 1650), herre til Renz og Ubechel, som ble gift med Elisabeth v. Behr, datter av Henning v. BEHR til Schlagtow, og to døtre, som begge ble gift, nemlig 1) Anna v. Kahlden (+ 1673), som ble gift 1. gang med Lukas Hagemeister (+ juni 1626) og 2. gang i 1628 med Peter v. Braun, panteherre til Lüttkevitz på Rügen, «Altermann des Gewandhauses» i Stralsund»; og 2) Dorothea Maria v. Kahlden (1620-87 Daiben, Ksp. Roop, Krs. Wolmar, Livland, som ble gift 3 ganger: ~ 1. gang omkr. 1646 i Tyskland med Johan Ramsay (fra Skottland) til Pitkäjärvi, Ksp. Somero, og Vihmalo, Ksp. Uskeka, Finnland, og Lavküll, Ksp. Ummern, Krs. Reval, Estland, kgl. svensk major (se tabell 2 i genealogi «Ramsay»), som 1. gang hadde vært gift med Märta Galle, datter av statholderen Claes GALLE i Finnland og Marg. Ekelöv; ~ 2. gang o. 1650 med översteløjtnanten Hans Johansson adlet Willigmann (+ 1656); og 3. gang i 1658 med Otto v. Rosen, herre til Kl.-Roop 1653, kgl. fransk rittmester, kgl. svensk oberst! Han var en sønn av Fabian v. ROSEN til Kl.-Roop (1590-1633) og Sophia v. Mengden (1597-2. okt. 1673 Riga) (~ 2° Jürgen IV v. Krüdener til Rosenbeck [+ 1652] [mor: Sophia v. Noetken]), datter av Jürgen v. MENGDEN til Kussen og Malkendorf og Magdalena v. Vietinghoff gen. Scheel! (se tysk Wikipedia «Vietinghoff (Adelsgeschlecht)») og altså en søster av Otto v. Mengden! To av Otto v. ROSENS brødre var Fabian v. Rosen (ca. 1625 Hochhosterwutz-79 Riga) (~ Elis. baronesse v. Khevenhüller [1639-95] og Conrad v. Rosen greve av Bollweiler og Ettweiler, som konverterte til katolisismen og ble marskalk av Frankrike - og av IRLAND: utnevnt i 1689 av kong Jacob II av England: se tysk Wikipedia «Conrad von Rosen»! Se dessuten denne grundige stamtavles 2. del:! Conrad v. ROSENS sønnesønn, Anne Armand v. Rosen (1711-49), comte d’Ettenviller et de Grammont, lieutenant général des canos et armées du Roi, ble atter farfar til Sophie Rose grevinne v. Rosen osv. (1764-1826), som ble gift 1. gang i 1779 med general Claude-Victor de Broglie, prins de Broglie (1756 Paris-halshugget sst. den 27. juni 1794), hvis sønn, Achille-Léon-Victor de Broglie, 3. duc de Broglie (1785 Paris-1870 sst.), fransk politiker, ble gift i 1816 med baronesse Albertine Staël von Holstein (1798-1838), datter av Erik Magnus friherre STAËL v. HOLSTEIN (1749-1802) og (~ 1786) Louise Germaine Necker (1766-1802) (~ 1812 Albert de Rocca, sveitsisk offiser), datter av Jacques (Jacob) NECKER (1732 Geneve-1804 Coppet), bankier, fransk finansminister, og (~ 1764) Suzanne (Zusanne) Curchod (1737-94) (hvis mor, NN d’Albert de Nasse, ifølge nyere forskning het Magdaleine Albert og var en datter av Jean ALBERT og Magdaleine Repara. Jfr. Giord Heinrich v. Scheel og Elisabeth Dorothea v. Lützows sønn, Heinrich Otto v. Scheel (~ 1. A. C. Fortling), som i 1791 ble gift med Albertine (Albertina) Sophie Dorothea Necker (23. juni 1770 Brandenburg-1831 Potsdam [Garn.k.; - men ifølge tysk Wipipedia - tidligere versjon, nå (kanskje uberettiget) korrigert - født den 23. juni 1780!), hvis sønnesønn, Hans Wilhelm Theodor Scheel (1820-), som i 1860 som chef for 9. Kp. ble kommandert til å besette Burg Hohenzollern, den 4. juni 1862 ble gift i Leipzig med Elisabeth Franzisca Rocca! (1840 Leipzig-). I 1866 deltok han i felttoget i Böhmen (krig mot Østerrike) og året etter ble han major à la suite ved pommerske Füseler-Reg. Nr. 34 og plassmajor i Stettin, men søkte om avskjed i 1869 og var i 1882 badekommissær, senere direktør for badet Schlangenbad i Nassau. Elis. Franzisca Scheel født Rocca døde i Wiesbaden i 1927 visstnok uten barn. C. F. Scheel skriver i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, år 2011), s. 7.2-b, om Heinrich Otto v. SCHEELS 2. hustru: «g.2.20.nov.1791 m. Albertina Sophia Dorothea Necker f.23.jun.1770+29.des.1831,separert 15.mai 1804 / f. i Brandenburg, g. i Puttkammer, +i Potsdam (Garn.k.) [PRO01] / • Datter av .. Necker f.1767+, direktor; og .. Lüderwaldtin»! Hun var altså født i Brandenburg Og faren var DIREKTØR! Det finnes bevitnet en viss «Necker, Jacques Frédéric, Polizeidir.? 16.10. 1744 Visiteur,24.8. 1744 prop. Roman zum Schott.M./angenommen/a., 1744/45 Visiteur (Logenbesuche 1744: …)…» osv. i Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im Alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Berlin • Teil I» (Innsbruck 2014) på nettside «248 av 1259» = bokside 247!! Men om denne mulige politiDIREKTØR var SCHEELS svigerfar - og dessuten i familie med finansminister NECKER, er stadig uavklart. Jacques NECKERS foreldre var Charles-Frédéric/Karl Friedrich Necker (Küstrin, Neumark 1686-) og Jeanne-Marie Gautier (1692-1755), datter av Pierre GAUTIER og Madelaine Gallatin. I Necker:1789 i nærværende litteraturliste her nedenfor - se dér! - skriver Jacques Necker i sin slektshistorie av 1789, at finansmannen Jacques (Jacob) NECKERS mor het Guialtier til etternavn! Og i en note på s. 7 bemerkes: «Es scheint nicht, daß die Juristische Litteratoren wissen, daß dieser Karl Friedrich Neker, der Vater des Finanzministers Neker sey.»

HOPF:1866•••#NB 3: I det 3. bind av Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» (1992), «von Stoislaff», Blatt 4, s. 157, finnes oppført Hedwig Eleonore v. Stoislaff (før 1677-1700), som ble gift den 23. juni 1691 med Georg Friedrich v. Scheele til Güstelitz, panteherre til Pankelow «++ Pankelow 1709 bei einer Feuersbrunst», sønn av Gabriel v. SCHEELE, «Obristwachtmeister», og Hedwig Sophie (Sophie Hedwig) v. Oldenburg av Vitegest! 2. gang ble han gift den 23. januar 1704 med Anna Amalie v. Bülow (1669-«Pankelow 1709 bei der Feuerbrunst mit ihrem Sohn»), datter av Georg Hinrich v. BÜLOW-Gottmannsförde og Elisabeth v. Vieregge av Benitz. Og 1. hustru, Hedwig Eleonore, var en datter av Wolf Dietrich v. Stoislaff (1620-85) til Pankelow, kgl. svensk overjegermester, og (~ 1660) Auguste v. Dessin, datter av hertugelig holsteinsk hoffmester Lüder v. DESSIN og (~ 1633) Hedwig Sophie v. Estorff. Og denne overjegermesters eldre bror, Claus Lüder v. Stoislaff (1618-70) (brødrenes mor var Gottliebe v. Below, kurbrandenburgsk kammerjunker, panteherre til Schwand/Stavenhagen, var 1. gang gift med Margareta v. Voss, «Erbjungfer von Schwant», og 2. gang med Anna Elisabeth v. Möllendorf (datter av Arndt v. MÖLLENDORF til Nienhagen og Anna Sophie v. Bassewitz!), som ble gift 2. gang med Albrecht Christ. v. Wakenitz 1690 til Clevenow, sønn av Hans v. WAKENITZ til Clevenow og Catarina v. Kamptz. Og sønnen av 2. ekteskap Friedrich v. Stoislaff, som solgte Bussewitz i 1740 til kaptein v. Berg til Poppendorf, ble gift med Maria Sophie v. Löwenklow!! Datter av? Det opplyses avslutningsvis på dette «Blatt 4»: «Bei der Feuersbrunst 1709 verbrannte der Rittersitz Pankelow mit zahlreichen Menschen.» Dessuten kommer det frem, at Maria Sophie v. LÖWENKLOWS sønn, Friedrich Christoph von Stoislaff (+ 1750), var sin slekts siste mann: «ULTIMUS GENTIS»!

HOPF:1866•••#NB 4: Men nå er det altså denne Styring Bohl i Danmark, som dessverre har unngått Karl Hopfs oppmerksomhet, kanskje fordi hans «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2, ble publisert i 1866, ca. 5 år før J. GRUNDVIGS publikasjon av 1872: «Meddelelser fra Rentekammerarchivet, indeholdende Bidrag tik Danmarks Historie af utrykte [!] Kilder, udgivne af Joh. Grundtvig.» (1872 Kjøbenhavn)! Her er kap. «VII. Christian IVdes Hof- og Regeringspersonale 1596-1648», s. 123-207, av særlig interesse, spesielt s. 129, hvor det finnes en fortegnelse over kongens stallmestere: Eustacius v. Thümen; og se dessuten GRAVSTEN&EPITAFIER!) ble ansatt som kong Frederik IIs stallmester den 13. august 1580 (avgått 14. aug. 1597), og han ble etterfulgt i stillingen av ingen andre, enn den i 1618 avdøde Styring Bohl til «Wodswitz, som vel = Wostewitz den 14. aug. 1597, og denne stallmester avgikk den 22. januar 1603 (!), til hvilken dato følgende note 1) er knyttet: «Styring Bohl gik over til at være kammerjunker. Fra nu af og til 1. Juni bestyredes Staldmesterembedet af Claus v. Ahnen [!] under benævnelse af Øverste Livknegt, i Forbindelse med Kjøgemesterembedet, som han overtog i 1694.» Så - etter Claus (Klaus) v. Ahnen - fulgte Adam Bülow (av Wedendorf!) den 1. juni 1611 (+ 5. okt. 1619); Venzel Rotkirch, «hidtil berider» 16. mars 1621 (avgått 1. mai 1631 - eller, som det heter i note 2): «Siden 6 Nov. 1628 i Forbindelse med Embedet som Hofmarskalk.» Så «Johan Bernekow, Vicestaldmester siden 6 (med Bestalling af 18 Juli 1615», som ble ansatt 1. mai 1631 (+ 6. juni 1632), før «Arnt» v. der Kuhla, «hidtil Prins Frederiks Kammerjunker», ble ansatt den 8. juni 1632! Hverken Finn Holbek eller Danmarks Adels Aarbog i tavlen «Barnekow» av 1912 (heller ikke pr. rettelse/tilføyelse: tar med følgende opplysning fra A. Barnekow: «Anteckningar om Släkten Barnekow» (Stockholm 1908), s. 50: «7) Hans Barnekow, till Birkholm, Vidtsköfle, Ralsvik och Streu, f. på Malmö slott den 5 Januari 1600. [DAA/Finn Holbek: «1601»!]… «Någon offentlig tjänst innehade han icke, men blef [den unge mannen, som døde allerede i 1630] honoris causa 1628 utnämd til Kungl. vice-stallmästare och 1629 til fänrik vid skånska Fanan, en på den tiden icke ringa utmärkelse. Han dog 1630, 6 veckor efter sitt 2:dra giftermål.» - Både Finn Holbek og DAA:1912, s. 47, hevder, at han var fenrik ved den «Skaanske Fane» i «1624»! Her er altså også to avvikelser fra Barnekow:1908, som jo DAA på s. 32 nevner spesielt i innledningsteksten avslutningsvis: «Jvf. Julius von Bohlen: Der Bischofs Roggen und die Güter des Bisthums Roeskild auf Rügen in erblichen Besitz der Barnekow, Stralsund 1850, og A. Barnekow: Anteckningar om Släkten Barnekow, Kristiansstad 1908).» Og A. Barnekow fortsetter på s. 50: «Han var gift 1:o den 19 September 1624 med Elisabeth Bille, † 8 Juli 1628, dotter af Claus Stensen Bille, till Vanås och Rosendal, med Ingeborg Parsberg, till Sandbygård; 2:o den 22 Augusti 1630 med Else Bülow (dotter af befallningsmannen på Halmstads slott Joachim Bülow, till Engeltofta, † 1615 och Else Grubbe, † 1628). Else Bülow dog på Vidtsköfle 6 dagar efter brölloppet. / I sitt 1:sta gifte hade han 3 barn: / 1) Margareta Barnekow, f. den 25 Juli 1625 på Vidtsköfle, gift med vice landsdomaren i Skåne Christoffer Walkendorff, till Ellinge, Maglö, m. m. De hade en son: Hans Walkendorff, till Ellinge. / 2) Christian Barnekow, som var den siste af Ralsvik-linjen i Danmark och blef stamfader för den svenska Rügen-Ralsvik-grenen (sid. 52.) / Kirsten, f. den 3. Febr. 1627 på Vidtsköfle, † 1635.» Se genealogi «Barnekow nr 23»! (Her vises det [nettsiden besøkt den 31. aug. 2022] forøvrig feilaktig til A. Barnekows bok - av «1918», ikke av 1908!) - Men nå reiser det seg et interessant spørsmål: Finn Holbek, som først og fremst forholder seg til Danmarks Adels Aarbog, HVORFOR utelater han slektens siste mann, Jens Falster til Korselitze og Ottestrup (+ 1630), når han dog nevner dennes to gifte søstre Birgitte Falster ~ Borkard (Burchard) v. v. Pap(p)enheim til Sæbygaard (+ 1590) og Margrethe Falster ~ Eiler Axelsen Krukow til Aarslevgaard (+ 1621 som sin slekts siste mann), og som ble gift 2. gang med Magdalene Lindenov, ja, hvorfor? Se (nettside besøkt den 1. sept. 2022)! I DAA’s tavle «Falster» av 1892, s. 128, står oppført som barn av Peder FALSTER til Korselitze og Øllegaard Walkendorff Henningsdatter også «J e n s • F a l s t e r • til Korselitze og Ottestrup (Ringsted H.), ca. 1567–71 Hofjunker, † 30 Dec. 1600 paa Ottestrup s o m • S l æ g t e n s • s i d s t e • M a n d; g. 7 Nov. 1585 paa Nørgaard m. Anne Hansdatter (Baden) til Nørgaard (g. 2° m. Eustachius von Thümen til Sandby).» Altså - eller m.a.o.: Hoffjunker Jens FALSTERS enke Anne Hansdatter (Baden) ~ 2° Eustachius v. Thümen, 1580 kgl. stallmester! Det står også om de 3 gifte søskens mor, Øllegaard Walkendorff, at hun «beholdt Sømarke i Forlehning til sin Død 1575.» (Noe også Finn Holbek «noterer» seg.) Og om hennes eldste barn, sønnen Henning Falster, at han «var 1571 Kjøgemester paa Ambassaden til Rusland, ca. 1574–79 Hofjunker, 1579 forlehnet med Vardøhus og Finmarken, som han 1581 synes at være fratrådt, da han for Sygdom maatte gaa paa Krykker; † ugift ca. 1590, begr. i Vardø Kirke.» (Noe man heller ikke opplyses om hos Finn Holbek.) - På s. 198 står oppført i Joh. GRUNDTVIGS «Meddelelser fra Rentekammerarchivet» - i henhold til note 1) på s. 197: «Det følger af denne Meddelelses Plan, at her kun findes saadanne, som i Rentemestrenes Regnskab føres under Hofstaten» - under «2. Cavalleri og Infanteri» (etter «Idel Hinrich til Kirchberg, Oberst» og «Rudolf v. Karlewitz, Krigshøvedsmand») «Eustacius v. Thümen, hidtil Staldmester, Ritmester og Befalingsmand paa Svenstrupgaard, ‘at paa Anfordring tilføre Kongen en Fane Ryttere paa 300 Mand’» ansatt «23 Juli 1597» og avgått «10 Apr. 1611»! I det hele tatt står det så meget interessant i Grundtvigs «Meddelelser», at disse kan gjenfinnes under egen oppføring, så se dér, under Grundtvig:1872!

• °°°Hostrup Schultz, V(incent).: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd: Genealogiske Efterretninger» (1906)! På s. 19 står oppført borgermester # «60: Milan, Gabriel Ferdinand, Hofforgylder, Borgmester 3/4•1750–15/7•1762.»! Se dessuten om hofforgyller og borgermester MILANS farfar under «Guvernører på St. Thomas og St. Jan». (Her skrives navnet til «Gavriel Milao» Gabriel Milan; og han hevdes å ha blitt født i TYSKLAND i 1631; men det presiseres også, at han ble henrettet den 26. mars 1689 på Nytorv. Men svært interessant er opplysningen om, at han, en portugisisk adelsmann i Amsterdam - som kjøpmann - hadde kommet i kontakt med den danske prins Jørgen av Danmark og Norge, og at han ble prinsens bankier på dennes utenlandsreise 1667-70! I 1668 ble han utnevnt til dansk faktor og i 1671 til kgl. generalfaktor i Amsterdam - ved hjelp av Peder Griffenfeld! Det står knapt noe av betydning om prinsens liv (og ekteskap [~ 1683] med den senere dronning Anne av England) - han ble jo bl.a. hertug av Cumberland! - i den norske Wikipedia-artikkelen om ham - siden er besøkt den 26. feb. 2023 - men til gjengjeld vises det til gode kilder og til følgende grundige artikkel i DBL: «Jørgen (Georg), 1653-1708, Prins»! Og dér fremgår det, at prinsens hoffmester ved reisens begynnelse i mai 1668, var Christian Günther v. der Osten. Hvis sønn ble gift med Anna Dorothea Giedde, hvis mor var en Adeler! Det er blitt skrevet en bok om familien Milan av H. C. Terslin: «Guvernør over Dansk Vestindien Gabriel Milan og hans Efterkommere i Danmark» (Helsingør 1926), hvor guvernørens 1. svigerfamile skildres på s. 9f! Før guvernøren ble gift med Juliana Regina v. Breitenbach (+ sept. 1698 Kbh.) hadde han nemlig vært gift med NN Musaphia/de Castro (+ ca. 1675) (s. 19: «Milans Hustru …… de Castro [!] døde ca. 1675; men han giftede sig snart efter med en Enke, Juliane Regina, født von Breitenbach, som efter Navnet at dømme ikke var Jøde, vistnok Hollænderinde»), enke etter Joshua Moses Bar Moise Abensur Henriques (1609 Ansterdam-75) og datter av dr. med. Benjamin ben Immanuel (Dionis) Musaphia (ca. 1606 Spania-75 Amsterdam) og Sara Abigail de Silvia (+ 1634 i Hamburg etter 6 års ekteskap). Han døde i Amsterdam som rabbiner, men etter sin hustrus død hadde han nedsatt seg i Glückstadt som lege - bl.a. for Christian IVs langvarige elskerinne Vibeke Kruse! S. 10f: «— Musapha blev Læge for Kristian IV eller vel rettere for dennes Maitresse Vibeke Kruse, som Professor D. [s. 11:] Simonsen mener, han har behandlet for en Sygdom, da Kongen og Vibeke Kruse 1646 [!] var paa Rejse i Sønderjylland. Blandt de fremragende Danske Musaphia kom i Forbindelse med, var den kendte Læge Otto Sperling, sammen med hvem han rimeligvis havde studeret i Padua [!], og hvem han senere traf sammen med i Amsterdam, da Sperling ledsagede Korfitz Ulfeldt paa dennes sidste Gesandtskabsrejse, ved hvilken Lejlighed Ulfeldt deponerede en Del af sit Gods hos Musaphia. Ogsaa Sperlings Søn, Otto Sperling jun. [denne yngre Otto Sperling ble siden professor og historiker], kom Musaphia i Forbindelse med, og fra dette Forhold er opbevaret nogle Breve, af hvilke her medgives en Prøve.» Og s. 13: En anden af de kendte Milan’er var Dionis’ Svoger Moseh Avenzur (Paulo de Milao eller: Milan), Poul Diricksen, som han i Reglen kaldte sig. Hans Søn, Josua, var gift med Musaphias Datter og saaledes Svoger til Gabr. Milan. Denne Josua Abenzur kom Milan i Afhængighedsforhold til, idet han ofte arbejdede i sine Handels- og Finansaffærer med hans Penge, og da han døde, kom Milan i en vanskelig Stilling. Josua Abenzur var Skibsreder og handlede med Juveler. Hans Søn, Jacob Abenzur, drev Handel i Østersøprovinserne, og blandt hans Kunder nævnes Fyrsten af Kurland, som gav ham Bestalling enten som Hofjøde eller som Kommissær. Som Faderen var han Reder og opholdt sig ofte i København, hvor han 1680 indgav et Forslag til Regeringen til Handelens Fremme. / Gabr. Milan var ifølge sine egne Meddelelser Militær i sin Ungdom. I en Alder af 22–23 Aar var han Rytteroberst i Flandern i Aarene o. 1654–55, ligesom han ogsaa har betjent anden Charge i Stats- og Finansaffærer. Og or. [sic] 1657–58 var han Rytteroberst i den spanske Konges Tjeneste og deltog som saadan i den fransk-spanske Krig. Han boede dengang i Brüssel og deltog i Kampen [s. 14:] om Fæstningen Dunkerque.» På dette sted er knyttet denne note 1: «Frankrig styredes da af Mazarin, som sluttede Forbund med England mod Spanien. Dunkerque blev erobret fra Spanien og overladt England, mens Frankrig ved Fredsslutningen fik Dele af de spanske Nederlande (Belgien), 1659.» Og s. 18: «Blandt de Mænd, som søgte Milans Bistand, c. 1675, skal nævnes Carl Ahlefeldt, en Søn af den kendte og ansete Feltmarskal Claus Ahlefeldt til Klein Nordsee i Holsten [!], hvis Hustru i andet Ægteskab hed Anna Hedwig v. Buchwald. En af Cl. Ahlefeldts Døtre, ved Navn Eleonora Christine [note 3: ‘hun angives ikke paa den Ahlefeldtske Stamtavle. Men Claus Ahlefeldts Enke kalder hende sin Datter og denne hende sin Moder. Hun var vistnok Cl. Ahlefeldts Barn fra 1. Ægteskab (if. L. Bobé.)’]) (opkaldt vistnok efter Eleonora Chr. Ulfeldt), boede i Holland og var gift med en Rittmester Franz Munch, der søgte Milans Hjælp til at komme i nederlandsk Krigstjeneste. — En anden af de Personer, som søgte Milans Bistand, var ‘Oberst’ Hannibal Poulsen, der i Aaret 1676 (77), uvist af hvad Aarsag, var i Fængsel, men ved Milans og den danske Gesandt Chr. Lentes Hjælp blev udfriet, hvorefter hsn kom i hollandsk Krigstjeneste. / 1674 fører Milan i Nederlandene Tilsyn med Opdragelsen [!] af U. Fr. Gyldenløves Søn med Sofie Urne, nemlig Carl [!] (den senere Friherre Carl af Løvendal). Da Carl og Helbroderen Valdemar skulde studere i Heidelberg, ledsagedes de ‘af en Broder til den berygtede’ Hannibal Löwenschild (Poulsen).» (!) Vel: Så langt denne bok av Terslin. - Og meget annet av betydning for den scheelske genealogi finnes i denne HOSTRUP-SCHULTZ’ gullkiste av en kompakt embedsmanns-skildring, men dette anførte sted er nok det viktigste. Skjønt: Under «VIII. Sognepræster til Marie Kirke.» omtales på s. 86 Just Valentin Johansen Stemann (Kbh. 1629-89), sogneprest 1656, generalsuperintendent i Holsten 1688 og på s. 86f etterfølgeren i embedet og svigersønnen Ernst Christian Johansen Boldich (Sønderborg 1647-1706), sogneprest i 1688: se Løwencron (Piper)! Og under «XVII. Tolddirektører.» omtales på s. 143 tolldirektør Marcus MEIBOMS etterfølger, Andreas Günther (Halle 1635-98) (mor: Anna Losia!), hvis datter, Anna Christina Günther (1674-), ble gift med Daniel Brüggemann (1674-), levde stadig i 1748, amtsforvaler i Holsten, sønn av Nicolaus BRÜGGEMANN (BRÜGMANN) (~ 2° Hedwig Spend!) og 1. hustru Gesilla Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Og under «XXVIII. Postmestre.» omtales på s. 208 David Fischer (+ 1731), som ble gift 1. gang med Alexandrine Wieneke (+ 1720), «Faderen: Charles [!] W., kgl. Møntmester. Moderen: Anna Marie» - nemlig Jürgens: Se Irgens (utdypende artikkel)! Og denne postmester FISCHERS datter, Lovise Fischer (1708-74), ble gift med Heinrich Kreyberg (1686-1775 Helsingør), stempelforvalter; og 2. gang ble David FISCHER gift med Elisabeth Garben (+ 1760), enke etter O. Mantzholt og datter av borgermester Baltzer GARBEN, «Nr. 53», og Margrethe Farenhuusen! (Se FISCHER-genealogi [presisering kommer] i artikkelen Krag på Jylland (slekt).) Men tilbake til borgermester Gabriel Ferdinand MILAN (på s. 19), som 1. gang ble gift den 5. mai 1729 med Ane Marie Jensdatter Mørck (Mørk) (1701-47), enke etter skredderen Johan Abel (Appel) og datter av stallskredder i Kbh. Jens IBSEN MØRCH og Elsebeth NN. Mange av hennes døtre bar navnet Christiane Ulriche, men døde alle små; men datteren Anne Fridericha Milan (1731-) ble gift med Uldrich Bræmer og datteren Elsebeth Milan (25. nov. 1739-1809 Vilhelmsdal) ble gift den 8. mai 1759 med Hr. Lorens Pedersen Flor i Vaalse (se ) og 2. gang med Hans Jacob Lemming, hvis mor var Cath. Magd. Scheel: se LEMMING-genealogi her ovenfor i stamtavlen!! En datter, Kirstine Marie Milan (1741-), var dessuten gift med «Kbmd.» Davidsen. Så ble borgermester MILAN gift 2. gang den 19. aug. 1748 med Frederikke (Friderica) Wesling (8. aug. 1717-24. mai 1794 - ikke «1774») (se ), datter av kammeradvokat Morten WESLING (en sønn av Hans Mortensen Wesling) og Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik PEDERSEN EISENBERG (ca. 1650-1712) og Anna Dideriksdatter (1648-) og altså en søster av Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som 1. gang ble gift med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh.) og 2. gang med Hans Clemensen Bartsker (1668-30. april 1744). Den 1. ektemannen var en sønn av Laurids JENSEN BJØRN (URSIN) (ca. 1607 Sæby-84 Jerslev prestegård) (~ 1. gang med bispedatteren Else Jacobsdatter Holm [1591 Aalborg-ca. 1665 Jerslev], enke etter Thomas Christensen Mumme og ~ 3. gang med Søren Thomsen Galskyt!) og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet (1642-1716), enke etter Jens Olufsen Wang! Og denne Laurids BJØRN var en sønn av Jens Axelsen Bjørn (Ursin) (ca. 1580 Paris-1629 Sæby, Aalborg stift) og Anna Lauridsdatter (1588 Understed, Frederikshavn-1669 Kbh.), som 2. gang ble gift med Niels Christensen Spend (1594 Understed, Dronninglund, Jylland-1664 Kbh.) (se WIBERG-net «Kbh. Holmens» prest # 3), hvis sønn, Christen Nielsen Spend (Laurids BJØRNS halvbror!), ble gift med Margaritha Elisabeth Mese (Mesing) (+ 1672 Vordingborg), datter av Ulrik MESE (som i nyere tid er blitt påstått å ha vært en «kjøpmann» i det handelsmessig sett fullstendig ubetydelige Vordingborg, forøvrig BARE nevnt uklart i et slags «arveoppgjør» mht. en haug gamle klær: se «Maktens Genealogi», hvor Axel Scheel drøfter dette skrøpelige eller lite overbevisende «dokument» under FORORD, NB A [ikke langt under portrettet av «Anne of Denmark» i hvit, praktfull kjole]) og Marg. Mule!

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 1: På s. 66f under «V. Sognepræster til Sct. Olai Kirke.» gis det genealogiske opplysninger om den 8. presten til Sct. Olai kirke i Helsingør Peder Rasmussen Lange (1589 Helsingør-1646), sønn av Rasmus LANGE, «Byfoged Nr. 10», og Karen Richardsdatter Hoffmand! Han er allerede blitt presentert i selve stamtavlen ovenfor under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)» i selve hovedteksten avslutningsvis, like før det 1. NB dér, nemlig slik: «Men det kanskje mest interessante ekteskapet i denne søskenflokk v. BÜLOW, er Ch. v. Bülow og Anne BECKS yngste datter Else v. Bülow (28. des. 1638 på Laholm-56 Aalholm), 1652-54 hoffjomfru hos Dronningen, som ble gift den 2. juli 1654 i Odense (se TIDSSKRIFT.DA) med Philip Joachim v. Barstorff (v. Barstorph) til Frøslevgaard (+ 1677) (Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 3. NB!!) (~ 2° mellom 1667 og 69 med Bente Urne [etter 1621-etter 1689, da hun stadig levde], enke etter [~ etter 30. sept. 1656] Henrik Willumsen Rosenvinge til Lystager [1604-67], hvis søster Karen Willumsdatter ~ Peder Rasmussen Lange, 1625 prest i Sct. Olai Helsingør: se HOLBEK «Familygroup»! Denne P. J. v. BARSTORFF, kammerjunker, stallmester hos prins Valdemar Christian, lensmann på Aalholm, var en sønn av Casper v. Barstorff (født i Mecklenburg-Strelitz), stallmester hos hertugen av Holsten-Sønderborg, og Sophie Hedevig v. Blixen Joachimsdatter av Zastrow (1587-1643), om hvem Finn Holbek gjengir følgende megetsigende opplysning (se HOLBEK): ‘Hun flyttede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa Grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg til dennes Hof og tjente i otte år som Hofmesterinde hos Hertuginden [fra 1626 Juliane av Sachsen-Lauenburg {+ 1630}, hvis søster, Sophie Hedwig av Sachsen-Lauenburg, ble gift i 1624 med hertug Philipp av Schleswig-Holstein-Glücksborg {! se bl.a. Løwencron (Piper); se også norsk Wikipedia «Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, hertug Frederiks BROR; og fra 1632 Eleonora av Anhalt-Zerbst], [[blev 1635 [!] Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.’]] En stilling Anne Lykke hadde hatt 1629-31: se her ovenfor under «Heinrich Scheel (+ 1634)». Og se litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB (om sognepresten til Sct. Olai kirke i Helsingør Peder Rasmussen Lange).» Altså til dette sted i aktuelle bok, som er hovedkilde til dette 1. NB! Og særlig kan bemerkes Philip Joachim v. BARSTORFFS 2. hustru Bente URNE, som var enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge (1604-67)! Hans eiendom Lystager lå i Øster Flakkebjerg herred, den 1. okt. 1628 var han i Oxford og 1640 ble han knyttet til Hannibal Sehesteds Ambassade til Spania som forretningsfører, senere hoffmester, og han ble 1642 agent, senere hoffagent og resident i Madrid, og 1656 «ekstraordinær Deputeret» til England! 1652 ble han så forlent med Dragsmark kloster, 1653 sendt til Holland og England, ble 1657 gesandt til Brandenburg og til rådet i Danzig osv.! Videre kan det også bemerkes - selvfølgelig at ovennevnte fru Else BARSTORFF født v. BÜLOW var en søster av Jacob v. Bülow ~ Anne Catharine Trane, hvis søster Elis Trane ~ Giord Andersen (1651–1720); men også - og i nærværende sammenheng er dette av den største betydning! - av Joachim Christoffer v. Bülow til Rosenlund (1637-89) (~ 1681 Anne Cathrine v. Walkendorff [1662-97], som i 1694 ble gift 2. gang med Christian Vind), som nemlig i 1673 ble hoffmarskalk - og i 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter samt skoleherre over Frederiksborg Lærde skole! Men fra 1. mai 1679-1680 var dog Heinrich MEINCHE (Henrik Meincke) (+ 1680, begr. i feb. 1681) amtsforvalter: se NB 2! Og på megetsigende vis var nettopp ovennevnte sogneprest i Helsingør, Peder RASMUSSEN LANGE (1589-1646) en sønn av Rasmus Lange (etter hvem det ble holdt skifte den 29. jan. 1596), SKRIVER PÅ KRONBORG, 22. juli 1588 byfogd i Helsingør, og (~ 1585) Karen Richardsdatter Hoffmann! Og denne Karen RICHARDSDATTER HOFFMANN ble gift 2. gang med Jørgen Rywold (+ 1604), borgermester i Helsingør. Hun var en datter av Richard Hoffmann og Anna Olufsdatter - og hun ble gift 3. gang med mag. Christian Lauritsen Glob (1581-1633), 1616 sogneprest til Kjøge og Ølsemagle; se også WIBERG-net «Birkerød» under prest # 5; og se GENi-nettsiden «Christian Glob»! Denne Christian/Christiern/Christen GLOB (Christiernus Laurentii Hafn), sogneprest i Køge og Ølsemagle, 1606 prest i Birkerød, ble altså, på sin side, gift 2. gang med Johanne Hansdatter Resen (+ 1621), datter av . Hans POULSEN RESEN, biskop over Sjællands stift, og Barbara Andersdatter. Og 3. gang ble GLOB gift med Bodil Jensdatter; og 4. gang med Margrethe Braëm (+ 1633)! Og denne Danmark-Norges mektigste biskop var i sitt 2. ekteskap med Thale Vinstrup også far til Anne Resen, som altså var Johanne RESENS halvsøster - og som ble gift med ingen andre, enn landsdommer Villum Lange (1642-82), sønn av ovennevnte Peder RASMUSSEN LANGE og Karen Villumsdatter (Rosenvinge): se OVERSIKTSTAVLE (og se denne lenke til RESEN-oversikt også her nedenfor under NB 5, hvor denne RESEN-genealogi utdypes i forhold til GRIFFENFELD/GYLDENSPARRE-genealogi)! 1646-50 var denne Villum LANGE på studiereise og besøkte bl.a. Oxford. 1650 ble han kalt til å følge Christian Rantzau (1614-63)!) på hans sendelse til Wien; 1656-58 var han prins Christian (V)’s preceptor; og han fikk ordre om å delta Stenderutvalgsmøtet 14. okt 1660! . I nov. 1660 avla han ed som assessor i Kancellikollegiet og i 1661 ble han så landsdommer i Jylland, 1680 kanselliråd. Og megetsigende er det også, at Sille Marie Glob (21. feb. 1630 Køge-21. jan. 1675 i Kbh.), en datter av presten GLOB og dennes 4. hustru Margrethe Braëm, ble gift den 20 juni 1647 med Bertel Bartholin! Se DBL «Bertel Bartholin». (Bertel BARTHOLINS bror var altså bl.a. Thomas Barholin: se HOLBEK «Familygroup».) (Fortsettes!) M.a.o. sluttes det her en sirkel bestående stort sett av prester og tollere som like gjerne kunne ha blitt kalt for den SPENDSKE SLEKTSKRETS (!); og skulle den slekt TOLLER i CHRISTIANIAS stamfar la seg kunne identifisere, er det kanskje ved å vende oppmerksomheten mot denne hér beskrevne slektskrets, at dette vil la seg kunne gjøre? Men er det også kanhende slik, at det såkalte «kansellidynasti» RASMUSSENS stamfar - er skriveren på Kronborg og toller, senere byfogd i Helsingør Rasmus Lange (+ ca. 1595) i ekteskap med den 3 ganger gifte Karen Richardsdatter Hoffmann? Ja, hvis dette ektepars mulige sønn - eller av kronolgiske grunner snarere sønnesønn var kanselliforvalteren Rasmus Rasmussens FAR, Rasmus Rasmussen (+ 1707), kanselliforvalter allerede 1652 (!), blir det klargjort hvorfor dennes sønn med Karen Sørensdatter (+ 1701), kancelliråd Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) (~ 1683 Sophie Amalie Tuxen [1658-1730]), med rette er blitt antatt å ha vært identisk med den Severin Rasmussen «Langius», som i 1678 ble immatrikulert i Oxford! Og isåfall var kanselliforvalteren Rasmus RASMUSSEN (+ 1707) en BRORSØNNESØNN av ovennevnte sogneprest Peder Rasmussen Lange (1589-1646), som ble gift 1. gang i 1613 med Karen Willumsdatter (Rosenvinge) (mor: bispedatteren Karen NIELSDATTER HVID), hvis bror, Henrik Willumsen Rosenvinge, ble gift etter den 30. sept. 1656 med Bente Urne (mor: Hilleborg Jensdatter Falk [Mormand], som levde i 1689), som 2. gang ble gift med Philip Joachim v. Barstorph (Barstorff) til Frøsleffgård (Frøslevgaard) (+ 1677) (se om ham i Chr. Bruuns «Gunde Rosenkrantz – et bidrag til Danmarks historie under Frederik den tredje» av 1885 på s. 76f), enkemann etter (~ 1654) Else Bülow, hvis bror, Jacob v. Bülow, ble gift med Anna Catharina Trane: se norsk Wikipedia «Thrane»! (Ja, jfr. den Anne BECK ~ Ch. v. BÜLOW, som nevnes her ovenfor - og se i dén anledning selve denne nærværende litteraturliste ikke langt unna dette sted, nemlig under Hopf:1866, det 1. NB, her like ovenfor: for mere om de v. Bülows av Wedendorf og nettopp denne aktuelle BÜLOW-genealogi!) Og ovennevnte Karen NIELSDATTER HVID var altså gift med (~ ca. 11. juli 1587) Willum Henriksen Rosenvinge (+ før 10. juni 1608 Helsingør), hvis 1. hustru var Bente Mostsdatter Gere (af Jordbjerg) (+ 1585 Malmö). (Fortsettes!) Til Tose: se GENi-nettsiden «Sten Rosenvinge»! (Fortsettes.) Denne Willum ROSENVINGES datter med Karen Hvid var altså Karen Willumsdatter ~ Peder Rasmussen Lange; og hans sønn av samme ekteskap var Henrik Willumsen Rosenvinge til Lystager (1604-67), som etter 30. sept. 1656 ble gift med Bente Clausdatter Urne! Vel; - og Willum ROSENVINGES foreldre var Henrik Mogensen (Rosenvinge) (+ 1583), rådmann i Helsingør 1544, toller 1564, borgermester 1555-79, og Karine Willumsdatter Forbus, en rådmannsdatter av Helsingør! Altså var Willum ROSENVINGES søster den Dorethe Hendriksdatter (+ 1623) (se s. 41), som i 1572 ble gift med Anders Hansen Hæss (etter hvem det ble holdt skifte den 19. juni 1605), som var en bror av Markus Hess (1526-90), rådmann, borgermester i KØBENHAVN, som var gift 1. gang med Lisbet Bertelsdatter Kniphof (+ 1572), enke etter Peder Jensen (+ 1557), borgermester i Kbh.; og ~ 2. gang med Margrethe Surbek (+ 12. sept. 1602 Kbh.) (se både norsk Wikipedia «Toller (slekt)» og litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925 om «Marcus Hess’ Sjæleboder»!), som ble gift 2. gang med borgermester i Kbh. Iver Poulsen (Kolding) (1567 Kolding-1622), som ble gift 2. gang med Karen Pedersdatter Munk (ca. 1589 Kbh.-1650), hvis datter, Marg. Iversdatter (ca. 1615-63), ble gift med Niels Olufsen, kgl. fiskemester på Hørsholm slott, hvis datter, Else Nielsdatter Munk (1641 Birkerød-78 Kbh.), ble gift med Jens Jensen Bircherod (1623 Birkerød-86 Kbh.), som ble gift 2. gang i 1681 med Karen Køhler (Køller), enke etter biskop Erik Eriksen Pontoppidan! (Fortsettes.) Se GENi-nettsiden «Poul Fechtel»! (Forts.) Se HOLBEK «Familygroup»! (Forts.) Se HOLBEK «Familygroup»! Altså var Willum Efvertsen Deichmann (ca. 1605 Malmö-1648 sst.) en sønn av Efvert DICHMAND og Maren Jacobsdatter Fechtil Og i ekteskap med Karine Pedersdatter (ca. 1607-mars 1649 Malmö) (mor: Engelke Hansdatter) ble han far til bl.a. Maren Deichmann (~ 1° Hans v. Numsen: se nedenfor snart); Engel Deichmann (1638-77), som ble gift i Kbh. med Claus Reimer (!); Peder Willumsen Deichmann (1639 Malmö-84 Kbh.), som ble gift i 1665 med Else Pedersdatter og i 1677 med Margrethe Albrechtsdatter Dysseldorph; og til Jacob Willumsen Deichmann (1646 Malmö-98), som ble gift etter 30. juli 1674 med Margrethe Rosenmeyer! (Se QUISLING; og da Hermann Leopoldus og Barbara Wiggers ikke bare hadde sønnen Herman Leopoldus adlet Løvenskiold, men også datteren Barbara Leopold[us] [Leopolda] ~ 2° sogneprest til Gjerpen, prost David Jørgensen Monrad [1666 Assens-1746 Gjerpen] [fra hvem den yngste gren av slekten Scheel nedstammer gjennom sønnedatteren Abigael Monrad {1757-1812} {mor: Cathrina Larsdatter Stranger!} og hennes sønn, statsråd og statsminister i Stockholm Jørgen Herman Vogt: se slekten Vogt]: se nemlig GENi-nettsiden «Barbara Leopoldus»; se dessuten GENi-nettsiden «Margrete Deichman», da nemlig Else Carlsdatter Rosenmeyer ble gift med biskop Bartholomæus Deichmann, hvis datter Margrete Deichman ble gift med nettopp den adlete Herman Leopoldus LØVENSKIOLD!) Og ovennevnte Hans v. Numsen (1613-52) ble gift 1. gang med Inger Margrethe Wibe (1622-48), datter av Mads JENSEN MEDELFAR (1579 Middelfart-) og (~ 1620) Mette Wibe, hvis mor var Anne Surbech (!), før han 2. gang ble gift i 1649 med ovennevnte Maren Deichmann (1622 Malmö-68 Danmark) (~ i 1658 i Kbh. med Helmer Dirichsen, som døde 1680 i Kbh., hvor han var handelsmann og brygger): se atter selve stamtavlen her ovenfor under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», men denne gang under det 3. NB! - Og for dette m.h.t. slekten Krag (ikke den borgerlige slekt fra Roskilde, men altså de KRAGER fra Helsingør, hvorav et medlem - Hans WILLUMSEN LANGE til Asmild kloster (sønn av Villum LANGE [mor: Karen Willumsdatter Rosenvinge!] og Anne Hansdatter Resen) - ble gift med en Gyldensparre: se GENi-nettsiden «Hans Willumsen Lange»!), det må innrømmes, noe spekulative 1. NB (men kanskje også fruktbare?), kan det stilles VISSE SPØRSMÅL: Kanselliforvalteren Rasmus RASMUSSEN (+ 1707) ble i sitt ekteskap med Karen Sørensdatter far til Hans Rasmussen (+ 1712), kanselliforvalter, og til Severin Rasmussen, som ble født ca. 1655. Og han ble jo gift i 1683 med Sophie Amalie Tuxen (1658-1730), enke etter kgl. fiskemester og amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter Henrik Meincke (+ 1681), og hvis farfar, Tucke Tuxen) (~ Marine NN), var en bror av Petrus Tuxen (+ 1649) ~ Dorothea Sørensdatter, som døde i 1683 etterlatende sin 2. ektemann, presten Peder Pedersen Hee (+ 1686) som enkemann: se WIBERG-net «Egesborg». Kunne KANSKJE denne i 1683 avdøde Dorthea Sørensdatter ha vært en SØSTER av kanselliforvalter Rasmus RASMUSSENS hustru Karen Sørensdatter? Denne arbeidshypotese kan kanskje vise seg fruktbar? Men her råder mye usikkerhet. På følgende nettsides tillnyttede sider anføres Petrus Tuxen som gift med Dorothea NN, men da er vel det oppdaterte Wiberg-net mere pålitelig: Hun het nok Dorthea Sørensdatter. Se allikevel STRØMSNES.INFO! Det er nemlig svært interessant at Sophie Amalie Tuxen (~ Meincke og Rasmussen) var en datter av ridefogd Loren(t)z TUXEN (1618-82) (se dessuten RIDEFOGED L. TUXENS EFTERSLÆGT!) og 1. hustru (~ o. 1655) Christine Joostens (+ 1678), enke etter Claus KRÜGER (1620-54), dronning Sophie Amalies kammertjener! Men at det først og fremst kan stilles SPØRSMÅL ved genealogien omkring den i 1707 avdøde kanselliforvalter, vitner fx. nærværende litteraturliste her nedenfor under Teige:2008 (altså Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» av 2008: så se hovedteksten dér! Og i forbindelse med den i 1712 avdøde kanselliforvalter Hans Rasmussen og dennes hustru Magdalene Scheel og familiene v. Hahn og v. Dewitz: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942 (altså Svend Larsen: «Møntergaarden», i: Fyenske Årbøger 1942)! Ja, disse samme personer er sett i lys av BEYER/LANGEMACH/WIBE-genealogi på slutten av det lange NB 5 i Axel Scheels spissartikkel/nettside «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Og dessuten: for riktig å kunne forstå den store betydning slekten LANGEMACH har - både finanshistorisk sett og - mere spesielt - for den scheelske genealogi - kan det avslutningsvis vises til nærværende litteraturliste her nedenfor under Tschudi:1977 (altså Felix H. Tschudi: «Slekten Elligers», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI [1977]), hele hovedteksten samt det 1. NB! Men for til slutt å punktere dette noe spekulative 1. NB - eller for å understreke, at det her kanskje egentlig kjøres på felgen, så bør man også jevnføre litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Thomle:1920, hvor det nemlig fremføres en ALTERNATIV Lange/Rasmussen-hypotese! Denne er tilknyttet dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644), prof., rektor ved Universitetet i Groningen, og Marie (Marguèrite) Elisabeth Brochusens 7 barn - om det kanskje hér - i denne familie - finnes en kjødelig forbindelse til kanselliråd etc. Severin Rasmussen «Langius»?

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 2: Henry Peter Gundelach Karmark Bruun (1873-1918) var farbror til Henry Bruun (1992-70): se om begge to i DBL «Henry Bruun» ! Førstnevnte Henry BRUUNS «Danmarks Amtsforvaltere 1660–1848» ble utgitt posthumt som særtrykk i 1918 og i PHT i 192! Men her nevnes slett ikke Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund, skjønt det opplyses i J. Bloch: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island» utgitt av Rigsarkivet i Kbh. i 1895 på s. 16 under «Fredriksborg og Kronborg Amter 1672–1771»: «1679–89. Jokum Kristoffer v. Bülow til Rosenlund (Kammerherre 7/6•71. Staldmester 22/2•72. Hofmarskal 18/10•73. Ridder af Dbrg. 12/10•71), Amtmann over Fredriksborg og Kronborg Amter med Inspektion over Stalde og Stutterier i Fredriksborg, Sparepenge og Esrom 1. Jan. 1679 (jfr. Extrakt af Bestallingen; Instruktion som Inspektør ved Stutteriene 2/1•83) — † 25. Aug. 1689. Fik Ordre at administrere Jægerspris Gaard og Gods under Fredriksborg Amt 9. April 1681.» Han etterfulgte Helmuth Otto v. Winterfeldt (1672-78) og ble selv etterfulgt av Eggert Kristoffer Knuth (1690-97)! Men Henry Bruun (!) oppfører på s. 89 under «FREDERIKSBORG OG KRONBORG AMTER. 1672–1680»: «1679–1680. H e n r i k • M e i n c h e • (Fiskemester over Københavns og Frederiksborg Amter) 1679•27/3 fra 1/5 tillige AF [altså: amtsforvalter!] over Frederiksborg og Kronborg Amter; † 1680.» Denne mann ble begravet den 16. feb. 1681 i St. Petri kirke i Kbh.; og han hadde vært gift med Sophie Amalie Tuxen (1658-1730) (se DBL «Tuxen»), som 2. gang ble gift i 1683 med Severin Rasmussen (o. 1655-1727), kanselliråd 1693, 1698 justisråd (se DBL «Severin Rasmussen»), hvis bror, Hans Rasmussen (+ 1712), kanselliforvalter etter sin far, Rasmus Rasmussen (+ 1707), var gift med Magd. Scheel (ca. 1665-1733), som før ekteskapets inngåelse hadde vært kammerpike hos Vincent Joachim v. Hahns søster, enkefru Birgitte Elsebeth v. DEWITZ født v. Hahn, som i 1675 hadde blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz: se selve stamtavlen her ovenfor under «Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)», hvor det altså opplyses, at hun var kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på KRONBORG og altså død i 1680 (den 28. februar)! Disse «plagsomme» fakta unngås det å komme inn på, når DBL velger å biografere den korrupte Severin Rasmussen, men ikke broren eller faren, som begge var kancelliFORVALTERE!

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 3: Hans Mule (av Odense) til Nislevgaard var i ekteskap med Mette Lauridsdatter Kotte far til Jørgen Mule (av Odense) (ca. 1569-6. juli 1634 Odense), som ble gift med Barbara Mogensdatter Rosenvinge (1578-1634), en datter av Mogens HENRIKSEN ROSENVINGE (1540 Helsingør-1607 Odense) (mor: Carina Villumsdatter Forbus!) og (~ 1570) Karen Jørgensdatter Friis (av Odense) (1551 Odense-1614)! Se HOLBEK «Familygroup»; - og for mere om denne genealogi: se stamtavlen helt avslutningsvis under «Anna Maria Scheel (1666-1740)» (~ 1692 Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716], sogneprest og «Landsprovst»)! Og Barbara MOGENSDATTER ROSENVINGES datter, Karen Jørgensdatter Mule (+ 1650 Nørre Broby) (som nemlig ble gift 2. gang med Henning Christensen Achton [1613 Jordløse-77 Nørre Broby], magister 1641 og samme år kalt til sogneprest i Nørre Broby, prost i 1654), ble gift 1. gang den 12. okt. 1628 med Svend Pedersen (1590 Skåne-1636 Odense), enkemann etter Marine Jacobsdatter Weile (+ 31. mars 1626 Odense), og som hadde vært student i 1610, og informator for Holger Rosenkrantz den Lærdes barn (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Se SVEND PEDERSENS familieforhold i BIRGITFAMILY.DK! Se også WIBERG-net «Horne»! Man kan dessverre merke seg, at Finn Holbek IKKE finner det interessant: å opplyse om de 3 barna, som professor Svend PEDERSEN fikk med Karen Jørgensdatter Mule (som altså ~ 2° Henning Christensen Achton, som også var konrektor i Odense), Maren Svendsdatter, Jørgen Svendsen og Birgitte Svendsdatter, heller ikke førstnevnte Maren Svendsdatter (+ ca. 6. jan. 1697 og begravet den 13. samme måned i Sct. Knud kirke i Odense), som ble gift i 1654 med Jacob Ludvigsen (Tisdorph) (1627-84), sogneprest til Horne (se Svend Larsen: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», II, Tavle LIV, 10), som var en sønn av Ludvig MIKKELSEN TISDORPH (1595-1643), sogneprest til Vor Frue, Odense (se prest # 6 på WIBERG-net «Odense Frue»), og Maren Nielsdatter Let! Og denne Jacob LUDVIGSEN TISDORPHS søstersønn var altså Henrik Hjort, som ble gift med Anna Maria Scheel: se stamtavlen! Og se her ovenfor under Carlquist:1951! Og ovennevnte Niels LETH (mor: Marine Jørgensdatter Mand!) var en bror av Inger Let (1591-1611), som ble gift med presten, senere biskop i Lund Mads Jensen Medelfar: se svensk Wikipedia «Mads Jensen Medelfar»! Og se - ikke minst - «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i Personalhistorisk Tidsskrift 1986:2, s. 117-156 - og særlig s. 152 (tavle 1)! Og se også litteraturlisten her ovenfor under Dam:1986! I den svenske Wikipedia-artikkelen om Mads Jensen MEDELFAR vises det videre til H. F. Rørdams biografi i DBL, som avsluttes med følgende avsnitt: «M. J. døde 14. Maj 1637. Han var 3 Gange gift: 1. (1611) med Inger, Datter af Borgmester Jacob Leth i Odense; 2. (1617) med Margrethe Torlofsdatter, Adelsmanden Torlof Knudsens Datter; 3. (1620) med Mette, Datter af Borgmester Mikkel Vibe i Kjøbenhavn. Blandt hans Børn kan mærkes Justitiarius Christian Madsen Lund (X, 423), den ældgamle Provst Raphael Lund i Norge og Geheimeraad Mikkel Vibe til Freienfeld. Af Døtrene bleve 2 Stammødre til ansete Slægter (Worm og Numsen).» Se HOLBEK!! Altså: Mats Jensen Medelfar (1579 Middelfart-1638 Lund) ble gift 3. gang med Mette Wibe (mor: Anne Surbech!), hvis datter, Inger Margrethe Wibe (1622-48), ble gift med Hans v. Numsen (1613-52), materialskriver ved Bremerholm i Kbh., som 2. gang ble gift i 1649 med Maren Deichmann (1626 Malmö-68); og hvis sønn, Michael Wibe (1627 Lund-94 Kbh.), ble gift den 21. juni 1667 på Breitenburg i Schleswig-Holstein (ikke langt unna Itzehoe) med Margrethe Cathrine Reimers (30. mars 1643-83 Kbh.), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann og mor til 9 barn, hvorav Cathrine Hedewig Wibe ~ 1690 Vincens greve Lerche; Anina Margrethe Wibe ~ 1690 Friderich Svane (se duellartikkelen Joachim Ernst Scheel); og Anna Christine Wibe ~ 1690 Reimer Peter v. Rheder til Winsen ved Segeberg (1660 Wilster-1711 Glückstadt), storvogt og kanonikus ved domkapitlet i Lübeck, som 23. juni 1683 fikk våpenbrev og 1686 var råd ved Regjeringskanselliet i Glückstadt, 1688 viseamtmann i Segeberg, 1696 justisråd og 1702 etatsråd. - Se også DBL «Niels Jespersen»! Denne biskop over Fyen fra 1650 ble gift 2. gang i 1582 med Else Hansdatter (1560-1623), som 2. gang ble gift med gullsmed i Odense Diderik Fuiren (+ 1604) og 3. gang i 1605 med legen Jens Mule i Odense (1564-1633), som hán ble gift 2. gang i 1624 med Anne Villumsdatter, som hún ble gift 2. gang i 1638 med lege Christopher Schultz (+ 1646)! Se norsk Wikipedia «Dirich Fyring»; og se endelig TØMMERUP SOGN-ANER! Og dette er vel et av de bedre forsøk på å plassere denne mere eller mindre «ukjente» gullsmed i den fuiren’ske slektssammeheng: se GENi-nettsiden «Didrik Fuiren»! Men uansett er altså begge hans hustruer sikkert identifisert! Gullsmed FUIRENS 2. hustru, Else Hansdatter (som ble gift i 1582 med ovennevnte Niels JESPERSEN), var nemlig en datter av Hans Dinesen i Odense (+ 1580) og Karen Clausdatter (Halvbjørn) (+ 1584) (se HOLBEK), enke etter Willum Peitersen (Kedelbrækker) i Odense. Og gullsmed FUIRENS 1. hustru, Margrethe Unkersdatter, var en datter av Hans UNKERSEN (mor: Karine Hansdatter Snafs!), borgermester i Odense, og Katrine Poulsdatter - og altså en SØSTER av Inger Unkersdatter(+ 1592), som ble gift med Jørgen Let (+ 1579), borger og geistlig i Odense, hvis to sønner var 1) lagmann i Stavanger 1607-20 Poul Let/= Povel Leth (+før 10. april 1622); og 2) Jacob Let (+ 1622), rådmann i Odense 1587-1607, borgermester sst. 1607-22, hvis datter Inger Letsdatter var ovennevnte Mads Jensen Medelfars 1. hustru, og hvis sønn Niels Let i ekteskap med Karen Jørgensdatter Let ble far til bl.a. Maren Nielsdatter Let, som ble gift med Ludvig Mikkelsen Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Vor Frue, hvis sønn, Jacob Ludvigsen Tisdorph (hvis søstersønn Henrik Hjorth ~ 1682 A. M. Scheel!) altså ble gift med Maren Svendsdatter, hvis mor var Karen Mule (+ 1650), som var en datter av Jørgen MULE (mor: Mette Markusdatter Kotte) og Barbara Mogensdatter Rosenvinge, datter av Mogens HENRIKSEN ROSENVINGE (1540 Helsingør-1607 Odense) (mor: Carina Villumsdatter Forbos!), 1573-76 rådnann, så borgermester i Odense 1576-1607, og (~ 1570) Karen Jørgensdatter Friis (av Odense) (1551 Odense-1614)! - Uten at han kommer inn på noen av disse i dette NB omtalte personer, kan det på dette sted nevnes en viss interessant hyptese fremsatt av Elith Olesen i dennes artikkel om de 3 brødre Scheel (presisering/lenke kommer), nemlig at Joachim Ernst Volcher (+ senest 1683) og (~ 1671/72) Magdalene Mogensdatter (~ 1653 i Kbh. med Hans Pedersen Klein [jan. 1617-13. des. 1667], rådmann i Kbh.: se DBL «Hans Pedersen Klein») skulle kunne være vollmesteren Joachim Scheels svigerforeldre! Som det antas i biografien om KLEIN, brukte denne sin mors navn, da nemlig HUN antas å ha vært Maren Andersdatter Klyn (1587-) i ekteskap med kjøpmann i Odense Peder Jacobsen (1570-1651). Og denne Peder JACOBSENS søster var ingen andre, enn Maren Jacobsdatter Vejle (+ 1626), som ble gift i 1623 med ovennevnte professor i Odense Svend Pedersen (1590-1636), enkemann etter (~ 1628) Karen Mule! Dessuten hadde Peder JACOBSEN også søsteren Mette Jacobsdatter Vejle (+ 1607), som ble gift 1. gang i 1601 med kansellisekretær (!) Laurids Hansen Mule (+ 1603) (en bror av Jørgen MULE ~ Barbara Mogensdatter Rosenvinge!) og 2. gang med Peder Christensen Riber (1564-1610), prest i Vejle, prost i Nørvang herred: se prest # 4 på WIBERG-net «Vejle»! Fra 1691 (-93/94?) hadde han vært huslærer hos rikskansler Eiler Grubbes enke Kirsten LYKKE (MUNK), så utenlands 1694–1701: se atter HOLBEK! Se også GENi-nettsiden «Peder Riber»; og se gjerne # 17 i RIBE-OPTEGNELSER! (Fortsettes!)

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 4: Følgende litteraturhenvisning Maaneskjold:1988 kan på grunn av de viktige lenkene gjengis i sin helhet hér (uten å være satt innenfor anførselstegn, men istedenfor innenfor to plusstegn satt med fete typer: +Maaneskjold, Dion C. E: «Peder Lauridsen Maaneskiolds anetavle», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årgang 109, 1988:2, s. 121-138: se SLÆGTSBIBLIOTEK! - Nå er jo DION Maaneskjold ikke MAGDA Måneskjöld, men uansett kan følgende GENi-nettside av 27. april 2022 ved Jørn Christiansen være av interesse, ikke minst på grunn av den tilføyde, avsluttende henvisning: se GENi-nettsiden «Rådmand Niels Baden». Herfra kan siteres: «Rådman i Köpenhamn. Den danske genealogen Bent Östergaard korrigerar på denna punkt Magda Måneskjöld, med att påpeka att Ni[l]s Andersen tillhörde släkten ‘Baden’, inte ‘Jernskjaeg’.» Se forøvrig litteraturlisten her ovenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB!+ (Men: Uansett KALTE Iver Jensen Baden til Fritsø seg for Jernskjæg (eller riktigere: han kalte IKKE seg selv «Jernskjegg», men ble siden - av andre - gitt dette tilnavn: se først: norsk Wikipedia «Fresjeborgen»; se dernest GENi-nettsiden «Iver Jensen Jernskjæg Baden»!) Altså vises det til nærværende NB! For det er av særdeles stor interesse, at ovennevnte Peder RASMUSSEN LANGES hustru, Karen Willumsdatter (Rosenvinge) (mor: Karen Nielsdatter Hvid), var en datter av Henrik MOGENSEN ROSENVINGE (~ 2° 1572 Birg. Schult) og 1. hustru (~ ca. 1539) Carina Villumsdatter Forbus: se PT! For denne Henrik MOGENSEN ROSENVINGE var en sønn av Mogens Jensen Skriver Rosenvinge (+ 1528 Helsingør Købstad, Lynge-Kronborg, Frederiksborg) og Anna Pedersdatter Lilliefeld (+ etter 1563), som var en datter av Peder HANSEN LILLIEFELD (+ før 5. des. 1492 i Helsingør) (se Allan Tønnesens artikkel av 1967 i Heraldisk Tidsskrift, «Slægterne Lilliefeld og Rosenvinges brug af bomærker», i HERALDIK.ORG; se dessuten samme forfatters artikkel av 1966 i samme tidsskrift om en viss skotsk altertavle fra Helsingør) og Anne Jendatter Baden, en datter av Jens ANDERSEN BADEN (+ etter 1492) (se HOLBEK), 1492 borgermester i Helsingør (og Beritte NN), hvis bror, Niels Andersen Baden (+ 7. mars 1473 Helsingør), som 1464 var borgermester i Helsingør, med NN antagelig/sannsynligvis (!) var far til bl.a. Peder Nielsen Baden, som atter i ekteskap med en ukjent NN ble far til Laurids Pedersen Baden til Oddenstrup (Odstrup, Alsted herred), som ble gift med Maren Juel av Gjorslev, hvis sønn, Jens Lauridsen Baden til Oddenstrup, fogd på Kbh. slott i 1512, ble gift med Karen Jørgensdatter Graa, hvis mor, NN Fikkesdatter, var en datter av Fikke LAURIDSEN til Speilsby og Else Lauridsdatter Hvas af Ormstrup (+ før 1561). Men dette er ifølge Finn Holbek: se HOLBEK! Og hán er jo slett ikke alltid oppdatert. (Her følger han en rettelse av 1906 i DAA, s.550: se «Fikkesen Rettelser».) Ifølge andre (se GENi-nettsiden «Karen Jørgensdatter Graa») var Karen Jørgensdatter Graa (Beeske?) (se dog også WIKITREE) (ca. 1670 Sorø-) en datter av Jørgen GRAA til Søllestedgård (1430-1530!) og Karen Bjørnsdatter af Bjørnholm i Jylland (1430-); og Jørgen GRAAS foreldre var Anders Graa (+ ca. 1482) og Gertrud Mogensdatter til Søllestedgård. Noe som synes å stemme med opplysningene gitt i DANSKE HERREGAARDE «Søllestedgaard»! - Og Karen JØRGENSDATTER GRAAS sønn, Iver Jensen Baden til Oddenstrup og til Fritzø (+ 19. feb. 1570 Fritzøe, Larvik), ble i ekteskap med Karen Olufsdatter Galde (+ 12. april 1565) (mor: Ulvilde Henriksdatter Friis av Haraldskær!) far til bl.a. Birgitte Iversdatter Baden (1536-10. nov. 1566), som ble gift med Oluf Kalips til Kjølberg og Thorsø (+ 1592), Norges rikes kansler - og ~ 2° etter 1566 med Inger Jørgensdatter Basse (Nye) (+ etter 1621), dette ifølge Finn Holbek/DAA, som dog lite kjenner til familieforholdene til denne Norges rikes kanslers egen familie: jfr. nemlig denne på opplysninger fattige nettside HOLBEK - og de RIKHOLDIGE OPPLYSNINGER på denne nettsiden: norsk Wikipedia «Oluf Kalips»! Men Karen JØRGENSDATTER GRAA var også mor til Sille (Anne?) Jørgensdatter Baden, som levde ugift i 1536, men var enke 1558-59, som altså ble gift etter 1536 med Peder NN (+ før 1558), hvis datter, Maren (vel: Marine: se GENi-nettsiden «Peder Skjolderbånd») Pedersdatter (Skjolderbaand?) (+17. feb. 1559) (se dog PT; se også SVEIN ERNSTSEN.NO «Peder Skjolderband»), ble gift med Niels Lauridsen Lystrup (+ 10. juni 1557) (også ~ Kirsten Madsdatter Green: men se teksten på denne nettside om Lystrup, sønn av en TORDENSTIERNE; se også norsk Wikipedia «Tordenstierne»; ja, se endatil: Christine Tordenstierne), hvis sønn, Peder Lystrup til Hauger, ble gift med Elsebe Olufsdatter Rytter; og hvis datter, Kirsten Lauridsdatter Lystrup til Bjerkevold (+ etter 1576), ble gift med Peder Friis av Landvig til Oresnæs i Bratsberg len. Han var til 1573 lagmann i Tønsberg, dernest i Skien til sin død i 1576. Deres datter, Karen Pedersdatter Friis av Landvig, ble gift med Laurids Eriksen Krabbe til Ölmenæs, hvis sønn, Peder Lauridsen Krabbe til Ölmenæs (+ før 1639), ble gift med Kerstin Larsdatter Dufva; og hvis datter, Anna Lauritzdatter Krabbe (1619-71), ble gift den 21. juni 1640 med Henrik Eriksen Pontoppidan (1608–59) (se s. 4 i SLÆGTSBIBLIOTEK «Slægten Pontoppidan»), magister, rektor i Odense, prost, prest i Vejle, hvis sønn, Ludvig Henriksen Pontoppidan (1648 Vejle-1706 Aarhus) (se RUNEBERG/DBL), stiftsprost, ble gift 1. gang i 1677 med Barbara Backer (1646 Næstved-89 Herlufmagle), og 2. gang i 1691 med Else Sophie Spend (1673-1707), datter av Christen NIELSEN SPEND og Margaritha Elisabeth Mese! Og ovennevnte Kerstin LARSDATTER DUFVA (+ før 1688 Olsnäs), hvis rette identitet først er blitt klarlagt i nyere tid, nemlig i Tjörns släktforskares årsbok 2003 av Sture Svengren i artikkelen «När pusselbiterna faller på plats • Om Kerstin Dufvas härstamning» (se HOLBEK; og se aktuelle korreksjon gjengitt i Anders RYBERGS anetavle!), var 1. gang gift med Knud Pedersen Maaneskiold til Odsnæs (+ etter 20. jan. 1635) (også gift med Lucie Eriksdatter Hvittenstiern [om hvem Anders Ryberg skriver i sin anetavle av 2012-01-08: «I Danmarks Adels Aarbog från 1903 kallas hon Hvittenstjerna, men jag har inte sett några belägg för att hon hör til denna släkt»], en datter av Erik ANDERSEN [«HVITTENSTIERN»] [+ før 15. feb. 1566] og [~ før 1564] Lucie Jensdatter Bielke [+ 1566 i Trondheim], hvis mor var Lucie Nielsdatter Gyldenløve «av Norge» [+ 1555])! Han var en sønn av Peder KNUDSEN MAANESKIOLD til Odnæs og Agervig (+ 1607) og 1. hustru Bodil Green av Sundsby. Men denne Peder KNUDSEN MAANESKIOLDS 2. hustru, Birgitta Romelsdatter Brun (Bruhn, Bruun) (+ 1617) (som OGSÅ HADDE BARN, om enn Finne Holbek intet opplyser om dette: se HOLBEK)! Nei, hán, den danske adelsgenealog, synes altså å være oppdatert på K. O. MAANESKIOLDS hustru Kerstin Dufvas genealogi, men plutselig IKKE på samme MAANESKIOLDS stemor! Eller på Bodil LAURIDSDATTER GREENS datter, Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, som var Peder Herlogson Kalips’ 1. hustru, og etter hvis død han giftet seg 2. gang med Gyrid Olausdatter Holter (1484-1544), som ble mor til ovennevnte Oluf Kalips, Norges rikes kansler! Men denne Sigrid KNUDSDATTER MÅNESKIÖLD (se GENi-nettsiden «Sigrid Månesköld»: altså en datter av Knud [Jude] Jensen Maaneskiold og Anne Pedersdatter Romel, en datter av Peder STEFFENSEN ROMEL og Kirsten Bjørnsdatter Krumme!), ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson, hvis datter, Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1648 Nes på Romerike), ble gift med sognepresten Povel Christensen Trane: se Thrane! Og 2. gang ble hun gift med Anders Bentsson (Bentssøn) Dal(l) (ca. 1550 Danmark-18. april 1607) (se informativ tekst på GENi-nettsiden «Anders Dall»), biskop i Oslo 1601-07: se også BISKOPER I DEN NORSKE KIRKE 1537–2017 under «Biskoper i Oslo bispedømme 1537–2007»! Se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Grinder-Hansen:2016 og her nedenfor under Larsen:1965, det 8, 12. og 13. NB samt i Rosenkrantz (utdypende artikkel), tidlig i selve stamtavlen, under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange, som han 1391» osv., det 1. og 2. NB! Til slutt må det bemerkes, at de hér benyttede GENi-nettsider av høy kvalitet og med fremdragelse av nyere og interessante forskingsresultater allikevel skjemmes av én beklagelig nettside: Hans Heinrich v. Scheels hustru er KORREKT anført (om enn med altfor FÅ BARN, både GIFTE og ugifte [jfr. ALLE de gifte i stamtavlen ovenfor]): se GENi-nettsiden «Benedicte Gjordsdatter»; men søsteren Dorothea Giordsdatter (nettsiden besøkt den 8. mars 2023: se GENi-nettsiden «Dorothea Giordsdatter») er på ubegripelig vis - hvis da dette ikke bare er et svindelforsøk? - satt inn i sammenhengen som en ugift «frøken», skjønt hun er godt dokumentert både i litteraturen og i offentlige arkiver - nemlig som gift med Norges høyeste embedsmann, stiftamtmannen i Akershus, senere overpresident i København Frederik Otto von Rappe (1679-1758)! Se fx. norsk Wikipedia «Thrane»! Vel, under besøk på denne siden den 29. feb. 2024 - kom lokalhistoriewiki.no-skribenten inn på dén siden, som omtaler Benedikte Dorothea (!), så den gamle siden om en «frøken» er nok heldigvis blitt fjernet, og istedenfor er nå blitt satt inn i teksten hér Tor Kjell Holsethstuens bedre versjon av 27. des. 2023! Med EKTEMANN!

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 5: Se henvisningen i NB 1 til dette 5. NB - og se altså atter: RESEN OVERSIKTSTAVLE! Kanselliråd Willum PEDERSENS LANGE var altså gift med Anne Hansdatter Resen (1632-91) (se RESEN/REESEN-genealogi omtalt under Kaiser:1978), datter av biskop over Sjælland Hans HANSEN RESEN (1596 Kbh.-1653 sst.) og Thale Winstrup (1604-53), en datter av Peder Johannes JENSEN WINSTRUP (1549 Kbh.-1614 sst.) og (~ 1599) Anne Eisenberg, datter av kong Frederik IIs sekretær Elias EISENBERG og dennes 2. hustru Thale Holste og ~ 2. gang i 1615 med Hans Poulsen Resen (1561 Resen, Hindborg, Viborg-1638 Kbh.), som i sitt 1. ekteskap (~ 1594) med prestedatteren Barbara Andersdatter av Roskilde (1568 Roskilde-1601 sst.) ble far til nettopp biskop Hans HANSEN RESEN! Som også ble far til Anders Hansen Resen (ca. 1630-65), som ble gift 2. gang med Kirsten Andersdatter, en søster av Laurits Andersen Undal (omkring 1631 Unnerøy-17. mai 1793), lagmann i Agder 1655-1703, og altså en datter av Anders Johnsen (ca. 1590 Skaane-1651 Kristiansand), toller, som først bodde på tollstedet Snig, og så fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal (Audnedal i Vest-Agder), men som opprinnelig kom fra Karlskrona i Skåne, og (~ ca. 1629) Ingeborg Lauritsdatter Westhof (15. mars 1605-Halmstad-1679 Kristiansand), som 2. gang ble gift med Jesper Hansen Bolding (Bolling) (ca. 1600 Vejle [vel ikke «Velje»]-81 Kr.sand)! Og lagmannen Laurits ANDERSEN UNDAL ble gift i 1655 med Marta Augustinusdatter (ca. 1635-før 27. sept. 1715), datter av den forrige lagmannen Augustinus OLAFSEN (OLSEN) WROE og Anna Lauritsdatter Hagedorn (ca. 1617-75), datter av rådmann i Oslo 1620-27 og fogd i Østerdalen Lauritz HANSEN (HAGEDORN) (som OGSÅ var gift med den 4 ganger gifte Anna Hellesdatter) og Marta Hansdatter og gift 2. gang med sønnen til borgermesteren i Stege Niels Hansen, nemlig Hartvig Nilsen Oxenløve (1625 Møn-1677 Tønsberg), forpakter av Peter Griffenfelds grevskap i Vestfold! (Jfr. den nære sammenheng med VOGT-genealogi, da nettopp nevnte Anna HELLESDATTER [ca. 1585 Oslo-1624] i sitt ekteskap med Christopher Olufsen Storm [Pharo] [ca. 157O Lier-1. jan. 1617 sst.] ble mor til Helle Christophersen Pharo [1611 Lier-48 Cha.], handelsmann i Cha., som i ekteskap med Anne Jensdatter [1605-77] ble far til Anna Hellesdatter Pharo [ca. 1645 Oslo-1704 sst.], som ble gift med Michel Sørensen, stamfar for slektene Heltzen [se norsk Wikipedia «Heltzen»] og - gjennom sønnnen Niels Michelsen, som ble gift med Eleonora Vogt - den yngre, fra Oslo stammende slekt Vogt [til forskjell fra den eldre slekt, som stammet fra SØNDERBORG]!) I denne sammenheng kan så denne videre genealogi sees: at Willum LANGE og Anne HANSDATTER RESENS datter, Karen Lange (1656-94), ble gift med Gothard Braëm (1649 Helsingør-1702), overkrigskommissær, hvis sønn, Christian Braëm (1683 Giesegaard-1752 Viborg) (adlet 1731 og ~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Span [etter 1680-1729]), ble gift 1. gang i 1707 med Edel Elisabeth Gyldensparre (etter 1671-1717), datter av ingen andre, enn Albrecht SCHUMACHER GYLDENSPARRE (1642-96), GRIFFENFELDS BROR, og (~ 1671) Anna Margrethe Iserberg (1650-96) - og altså en søster av Charlotte Amalie Gyldensparre (ca. 1678-1757), som i 1700 ble gift med Hans LANGE (1654-1711) (mor: Anne Hansdatter Resen)! Og Christian BRAËMS 3. hustru (~ 1749) var Caspare Hermine de With (1723-1804), datter av Johan Albrecht de WITH (1683-1734) og Cathrine Enestine v. Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller: se norsk Wikipedia «Karen Toller»): se også Hausmann (utdypende artikkel) og selve stamtavlen her ovenfor avslutningsvis under «Anna Maria Scheel (1666-1740)» (~ 1692 Henrik Lauritsen Hjorth)! (Fortsettes. Om forb. PHARO/myntmester Peter GRÜNER d.e./biskop Franz BERG!) Endelig kan det nevnes her, at Anne HANSDATTER RESEN (~ kanselliråd Willum Lange) og Anders HANSEN RESEN (~ 2° Kirsten Andersdatter [Undal]) hadde flere søsken, hvorav Frederik Hansen Resen (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, ble gift med Margrethe Hansdatter Haagensen, hvis datter Thale Resen (+ 1717) var oppkalt etter sin farmor Thale Winstrup og i 1697 ble gift med Kai Klinge (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. og enkemann etter (~ i 1684) Gertrud Gram, med hvem han var blitt far til 1) en sønn, Jacob Klinge (ca. 1685-1744), som i forlengelsen av en militær karriere ble inspektør over toll- og konsumsjonsvesenet i Kbh.! Han ble gift i des. 1721 med Sophie Amalie (også født?) Klinge (+ 1736). Og til 2) datteren Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), som ble gift 1. gang med hovedprest (fra 13. feb. 1711) til St. Petri tyske kirke i Kbh. Felix Christopher Mentzner (1672 Demmin i Pommern-1711), som etter å ha blitt student i Greifswald i 1689 var «Informator beim Grafen Danneskiold» (ifølge Bobés bok om St. Petri, s. 340) og 2. gang i 1714 med Christian Wieneke(n) d.y., som i den avdøde farens sted hadde blitt utnevnt til ny myntmester i Kbh.: se stamtavlen under ham i Irgens (utdypende artikkel) - og se særlig litteraturlisten til samme artikkel under Ramsing:1962! Og ovennevnte Jacob KLINGES yngste datter, Sophie Elisabeth Klinge (1731-1800), ble gift i 1747 med regimentskvartermester, «Revisor an der Generalität», justisråd Michael Bredahl (+ 1779), hvis datter, Sophia Amalia Bredahl (1749 Kbh.-1808 Ullensaker prestegård, Akershus), ble gift i 1779 i Kbh. med Jacob Lund Munthe (1749 Bud, Fræna, Møre og Romsdal-1824 Ullensaker), sogneprest til Ullensaker (~ 1809 Susanne Cathrine Adolphine Meyer [1786 Kbh.-1863 Hamar], datter av Knud Adolph [Andreas] GYLDENSTJERNE MEYER [1753 Skjeberg-1835 Kristiania] [jfr. ROBARTH-genealogi her ovenfor i stamtavlen samt se: GENi-nettsiden «Knud Andreas Meyer»] og [~ 1792 Stange, Hedmark] Jemina [Germina etc.] Høeg Nissen [1748 St. Croix-1896 Stange]), en sønn av Anders Borch Munthe (1713 Vely-70 Aukra) og (~ 1743) Sara Susanne Lund (1726 Aukra, Møre og Romsdal-1810 Molde), en datter av Jacob Nilsen Lund (1688 Snåsa-1754 Aukra) og (~ 1617) Maren Hansdatter Grøn (1694 Ørland-1765 Aukra), en datter av Hans Johansen Grøn (1650 Trondheim-1709 Viklem) og Ingeborg Munthe (1656 Vestnes-1721 Jøssund), som var en datter av Iver Andersen (1630 Veøy-83 Vestnes) og (~ 1659) Anna Margrethe Munthe (1639 Bergen-1688 Vestnes) og altså en søster av Ludvig Iversen Munthe (1666 Vestnes, Møre og Romsdal-1735 Molde), som ble gift med Anna Kaasbøll (1681 Trondheim-1751 Tingvoll), hvis sønn var ovennevnte Anders BORCH MUNTHE, Sophia Amalia BREDAHLS svigerfar! Og ovennevnte Anna Marg. MUNTHE (1639-88) var en datter av Ludvig Munthe (1539-1649 Lund) (mor: Anna Catharina de Fine!) og ( ~ 1587) Ingeborg Sørensdatter Friis og altså en søster av bl.a. borgermester i Bergen, lagmann Hans Munthe (~ 1664 Zilla Volqvartsdatter «Rissbrich» [Riisbrich] [1642 Bergen-1726 sst.]!) og Abel Sophie Munthe (1628-76), som ble gift i 1646 med Peder Nilssøn Lem (1616-63), hvis datter Karen Pedersdatter Lem (1647-95) ble mor til essayist og dikter Ludvig Holberg - og en annen PEDERSDATTER LEM ble gift med Hans Hansen Lillienskiold d.y.; og hvis datter, Ingeborg Helene Pedersdatter Lem (1649 Bergen-95 sst.) (~ 2° i 1669 med Willum Garmann [1645 Bergen-69 sst.]: se HOLBEK), ble gift 1. gang ca. 1660 med overtoller i Bergen Hans Claussøn «av Munthe» (1640-1702), hvis datter, Anna Hansdatter (1674 Bergen-91 sst.), ble gift i 1691 med Johan Madsen (1647 Bergen-1718 Lindås), hvis datter, Abel Margrethe Johansdatter Madsen (1692 Lindås, Hordaland-1778 Bergen), ble gift med Christen Trulsen Krog (1686 Ørskog-1731 Bergen) (hvis ANER sees oversiktlig fremstilt på FAMILY.BRUDVIK.ORG), hvis mor, Maren Tygesen Hoffmann (1660 Bergen-95 Ørskog), var en datter av «Trygve» HOFFMANN (1630 Bergen-1670 sst.) og Karen Pedersdatter Hiermand (1643 Bergen-1706 sst.): se frimurer og prest SVEAAS’ nettside SVEAAS.NET! Datteren Anne Cathrine Marie Krog (1616-58) ble gift 1. gang i 1749 med den snart avdøde prest Sigvard Brarup (1713-49) og 2. gang i 1750 med dennes etterfølger i presteembedet Hans Arentz (1713 Stadsbygd-90 Øyestad) (mor: Susanne Schreuder: se her ovenfor under Dam:1986!), hvis sønn, offiseren Hans Sigvard Arentz (1751 Jelsa-1820 Risør), ble gift i 1783 i Lye, Time, Rogaland, med Marthe Dorthea Bull (1757-1827 Risør) (Bull av Tønsberg), hvis datter, Axeliane Christine Arentz (1785 Øyestad-1869 Oslo), ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810): se den yngste grenen av slekten Scheel i stamtavlen ovenfor!

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott. Fete typer i sitatet er ved artikkelforfatteren): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag [se Krag på Jylland (slekt)], havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» Se den overraskende sent publiserte tilføyelse/rettelse til DAA’s SCHEEL-stamtavle av 1893 i Danmarks Adels Aarbog av 1997-99 ved Axel Scheel hér: RETTELSER «Scheel»! Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622): se Rosenkrantz (utdypende artikkel); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som kongens nærmeste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste. Ellen MARSVIN (1572 Landskrona slott-11. nov. 1649 Holckenhavn [Kogsbølle, Ulfeldtsholm], begr. i Odense) hadde i sitt 1. ekteskap med Ludvig Munk (Lange) - ihvertfall ifølge DAA, skønt Knud Gether har en alternativ teori om den egentlige barnefar - datteren Kirstine Munk (Lange) til Boller og Rosenvold (6. juli 1598 Nørlund slott-19. april Boller slott, Bjerge, Vejle), som i sitt ekteskap med Christian IV bl.a. hadde datteren Hedevig grevinne av Slesvig-Holsten (1626 Haderslev-78 Kristianstad, Skåne), som i 1642 ble gift med Ebbe Ulfeldt (1616-82) (mor: Maren Ovesdatter Urne til Ugerup og Ovesholm), hvis datter, Sophia Maria Ebbesdatter Ulfeldt (1666 Kbh-1706), ble gift i 1684 med Johan Halfast adlet Ridderschantz til Ovesholm: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 18. NB. Dessuten ble Helle MARSVINS eldre søster, Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott, Skåne-1637) (~ 1° i 1588 med Axel Urup til Vapnö og 3° i 1625 med Mathias v. der Recke [1565-1638], hoffmester hos hertugen av Kurland og gift 1. gang i 1586 med Anna v. der Recke og 2. gang i 1603 med Anna v. Kettler!), i 1603 gift med admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe, hvis datter, Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64), ble gift i 1633 med Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup (1607-43), hvis sønner 1) Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-86) ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se norsk Wikipedia «Thrane»); og 2) Christian v. Bülow til Rudbjerggård og Fritzholm i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm, hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow til R. og Fredsholm, ble gift med Sophie Hedevig v. Holstein, hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen og Eva Dorothea v. Scheel(e): se litteraturlisten her ovenfor under Hopf:1866, det 1. NB! Men nå hadde ovennevnte Ebbe ULFELDT en bror, Hr. Knud Ulfeldt til Svenstorp og Skedal (1609-57), som ble gift 1. gang i 1639 med Vibeke Klausdatter Podebusk til Barsebæk, Krapperup og Markie (1608-45) (mor: Sophie Nielsdatter Ulfstand!) og 2. gang den 30. juni 1646 med Edel Jacobsdatter Rosenkrantz til Totterupholm (ca. 1612-84), enke etter (~ 1640 i Malmø) Gabriel Laxmand til Frøslev (1611 Verne kloster-42 Frøslevgård), sønn av Peder Madsen LAXMAND til Gaasevad og Kirsten Hansdatter Sparre (i Skaane) til Klogerup og datter av Jacob Eriksen ROSENKRANTZ til Arreskov (1567 Sandviken, Bergen, Hordaland-1616 sst.) og (~ 1599) Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggaard og Kjærstrup (TAASING!) (1576-1622), datter av Henrik GYLDENSTIERNE til Aagaard (1540-92) (mor: Jytte Predbjørnsdatter Podebusk til Vosborg!) (~ 1° i 1563 med Lisbeth Ottesdatter Brahe [1545-63]) og 2. hustru (~ 1574) Mette Ottesdatter Rud (ca. 1552-96), hvis helsøster, Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgård (1582-1642) (~ 2° i 1622 med Eiler Urne til RUDBJEGGAARD [1592 Knuthenborg-1640 Skien], som solgte Rudbjerggaard i 1623 til Joachim v. Barnewitz), ble gift 1. gang før 1612 med Christopher v. der Groeben til Vietzeband (!) og Gunderslevholm (1580 Sachsen-1617) stallmester og naturalisert som dansk adelsmann: se HOLBEK. Finn Holbek kjenner dog ikke til hans foreldre, nemlig Günther v. der GROEBEN (ca. 1510-15. okt. 1586), arveherre til Wicken og Sehmen Kr. Bartenstein/OP., Aplacken Kr. Bartenstein og Redden Kr. Wehlau/OP., som også var gift 2. gang ca. 1555 med Barbara v. Taubenheim av huset Zimmerbude Kr. Fischhausen/OP., datter av NN v. TAUBENHEIM og NN v. v. Posern: jfr. # 7921 i «Ahnen von Eckard Preuschhof» gjengitt her nedenfor (og altså med noe divergerende opplysninger fra følgende GENi-nettside); og 1. gang ca. 1545 med Katharina v. RIPPEN (v. Rippe) (ca. 1525-) av huset Waldkeim Kr. Pr. Eylau/OP. (se GENi-nettsiden «Günther von der Groeben»; men se også nedenfor snart!), men han kjenner naturligvis til Jyttte GYLDENSTIERNES datter, Anna Elisabeth v. der Groeben (1612 Orebygård, Sakskøbing, Musse, Maribo-90), som var forlovet med Hans Urne (etter 1588-1626), men han døde og hún ble gift i 1635 med Flemming Ulfeldt (1607 Holckenhavn slott-57), hvis bror, Corfitz riksgreve Ulfeldt (1606-64) (se DBL «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt»), ble gift i 1636 med Leonora Christina grevinne av Slesvig-Holsten (1621-98), eldre søster av ovennevnte Hedvig grevinne av Slesvig-Holstein ~ 1642 med Ebbe Ulfeldt! Og Katharina v. RIPPEN: montro av samme slekt som Elisabeth Ripen (Rixon) (1565 Kiel-)? Som ble gift med Michael Langemak (ca. 1562 Kiel-1630 sst.), rådskirurg i Kiel 1590, rådslege sst. 1592-1610, hvis bror, Heinrich Langemak (+ 1636) ~ Anna Suhm (15. mars 1581-) (se innledningsvis i STAMMFOLGE «Suhm»), datter av Valentin SUHM og Engel Telemann!. Denne Engel TELEMANNS søster, Margarethe Telemann (ca. 1546-90), ble gift ca. 1565 med Ameling von Lengerken (1536 Osnabrück-1617 Kiel) (se M. Kohlhaas: STAMMFOLGE «Langemake», Kiel III, s. 3)! Og denne rådslege i Kiel Michael LANGEMAK og Elisabeth RIPENS eldste sønn, Johann Langemak (Longemacius, Langemack, Langmaak) (ca 1592 Kiel-28. april 1645 sst.), 1621/36 archidiakon Sct Nicolai Kirche og prest, ble gift 1. gang med Anna Kornap (Kornappel, Cornapelus), datter av Nicolaus CORNAPELUS og Anna Reese (1572 Kiel-1696 Ahrensburg); og 2. gang med Anna Wessling (Leipzig 30. mars 1602-2. sept. 1644 Kiel), datter av Balthasar Caspar WESSLING (etter 1540 Leipzig-1606 sst.), kurfyrstelig sachsisk råd og dr. i rettslære, professor i Leipzig, og Cunigunda Thoming (1568 Leipzig-): se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 (dvs. Georg Müllers artikkel av 1884: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August.» Og Elisabeth RIPEN var også mor til Otto Langemach (ca 1596 Kiel-1628 Kbh.), gullsmed, som i ekteskap med Heilwig Matzdatter fikk 3 barn: 1) Otto Langemach (ca. 1620 Kbh.-); 2) Pernille Ottesdatter Langemach (Kbh. 1623-81 Odense), som ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 82 Kbh.), slottsskriver, rådmann og borgermester i Odense; og 3) Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-aug. 73 sst.), gullsmed: se mere om disse personer her nedenfor snart i litteraturlisten innledningsvis (før det 1. NB) under Larsen:1965! Og endelig kan også nevnes på dette sted, at ovennevnte Anna WESSLINGS datter, Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660) ble gift 1. gang med NN Schütze, magister, og 2. gang med Hans v. Fölckersahm (1600 Kiel-26. des. 1660), hvis datter, Margaretha Catharina v. Fölckersahm (10/4 Schwabstedt-4/6 1683 Sct Petri sogn, Kbh.), ble gift med vollmester i Kbh. Joachim Scheel (22. aug. 1632 Kbh.-5. april 1685 Kbh.), sønn av Heinrich SCHEEL og Magdalene Reimers, javel, men på følgende GENi-nettside (med tilknyttede sider) opplyses det om såpass nye og bemerkelsesverdige personalia, noen uten kildeangivelser - fx. om Magdalena REIMERS’ fødsel på TISELHOLT (!); og om en helt NY STAMFAR for slekten Scheel, nemlig Heinrichs far, WALTER Scheel (Zweibrücken-sst. 1569: se tysk Wikipedia «Zweibrücken») ifølge høyst interessante - men IKKE overbevisende! - opplysninger ved: «(March 24, 2022 Antoinette Prinzessin Reuss)», som var gift med Christine Schmidt - og med henne også ble far til Ursula Scheel (døpt den 14. august 1569 i Zweibrücken/Pfalz), som den 28. sept. 1592 ble gift med Johannes Crusius! Se den underliggende - egentlig fraværende - dokumentasjon på GENi-nettsiden «Walter Scheel»! (En viss skepsis til disse opplysningers riktighet, at de virkelig dreier seg om Magdalene REIMERS’ svigerfar, skulle dog følge av den totale mangel på oppkall etter en WALTER i etterslekten! Men her kan jo evt. 30-årskrigen ha spilt inn, den i 30-årskrigen delaktige offiser Heinrich SCHEELS muligens dårlige overlevering av egen familiehistorie til sine barn i nytt land, som også var plaget av urolige tider? Men verre: Hvordan kan en Walter Scheel, som døde 1569 i Zweibrücken, ha vært far til en Heinrich Scheel født ca. 1596 i Schwabstedt? Selv om evt. «ca. 1596» skulle ha vært en trykkfeil på denne nettside [besøkt den 5. og den 6. juni 2022], og at det egentlig skulle ha stått «ca.» 1569 [jfr. søsteren Ursula SCHEELS dåp den 14. aug. nettopp dette år, dog i Zweibrücken], skulle det hér ha vært på sin plass med mere nøyaktig dokumentasjon! Fx. for at denne fødsel fant sted i Schwabstedt, ikke i Zweibrücken. Inntil videre er det nok best å avvente flere presiserende opplysninger, som kan oppklare den påståtte forbindelse.) - Walter SCHEEL døde i Zweibrücken det samme år - 1569 - som den regjerende pfalzgreve og hertug Wolfgang v. Zweibrücken (1526-69) døde. Og hán hadde vært gift med (den stadig levende) Anna prinsesse av Hessen (1529 Kessel-1591 Meisenheim), datter av Philipp I der Großmütige Herzog v. HESSEN (1504 Marburg-67 Kassel) og (~ 1524) Christine av Sachsen (1505-49), datter av hertug Georg «der Bärtige» av SACHSEN og Barbara, kong Kasimir IV av Polens datter; - og av Anna av HESSENS 10 barn kan nevnes hér det nestyngste, datteren Maria Elisabeth av Pfalz-Zweibrücken (1561-1629), som ble gift i 1585 med grev Emich XII av Leiningen-Dagsburg-Hardenburg (1562-1607). Se også tysk Wikipedia «Leiningen (Adelsgeschlecht)». Jfr. dog også HOLBEK; og se i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 6. NB. Anna av HESSEN var dessuten mor til Friedrich Kasimir Pfalsgraf v. Zweibrücken-Landsberg (1585-1645), som i 1616 ble gift med prinsesse Emilia Secunda Antwerpiana von Oranien-Nassau (1581-1657) og Johann Kasimir Pfalzgraf v. Zweibrücken-Kleeburg (1589-1652), som i 1615 ble gift med Katharina Wasa prinsesse av Sverige (1584-1638), datter av kong Karl IX av Sverige og Anna Maria v. der Pfalz og altså en søster av Kong Gustav II Adolf av Sverige: se SBL! Se mere om flere av disse personer under NB 10 B på A. Scheels nettside «Vibeke Kruse • Hannover • Minden»! - På tysk Wikipedia finnes ingen artikkel om en slekt «von Rippen». Se FORUM.AHNENFORSCHUNG. Men se også «von der Groeben»! Se også s. 91 her i Karl Hopf: «Historisch-Genealogischer Atlas», hvor både Andreas v. Rippen (+ 1553) og Kaspar v. Rippen dukker opp i GRAFEN ZU EILENBURG-tavle! Se dessuten denne svært interessante anerekke ved E. Preuschhof «Ahnen Eckhard Preuschhof» ), nemlig # 31728 Andreas v. Rippe (ca 1455-), nevnt 1483, «1508 auf Posmahlen Kr. Pr. Eylau/OP im Kammeramt Knauten Kr. Pr. Eylau (Anm. nach Kneschke: Ein aus Sachsen [!] stammendes, in Ostpr. begütert gewordenes Geschlecht, das bereits 1480 zu Posmahlen saß.).» I ekteskap med NN v. Laucken ble han far til # 7932 Jacob v. Rippe (ca. 1520-før 1588), 1569 til Waldkeim, Kr. Pr. Eylau, som i ekteskap med # 7933 Dorothea v. Mericke (ca. 1525-) (mor: NN v. Kromonen), nevnt 1544, fra Borchertsdorf Kr. Pr. Eylau, ble far til # 3966 Kasper v. Rippe (ca. 1555-1610), herre til Waldkeim, «Kr. Pr. Bylau im Ksp. Dollstädt», som i 2. ekteskap etter 1588 med # 3867 Maria v. der Groeben (ca. 1575-) av huset Redden (datter av # 7934 (= # 7904) Georg v. der GROEBEN og 3. hustru Gertrud v. Hohendorff) (se atter følgende nettside, altså helt nederst til høyre side på «Tafel 68. v. d. Groeben • Der erste brandenburgische Kolonialpionier») ble far til Gertraud v. Rippe (4. des. 1615-9. mai 1648), som ble gift ca. 1634 med # 1982 Henrich v. Gattenhofen (7. april 1592-25. aug. 1654), «Erbherr auf Nordkitten Kr. Insterburg», sønn av # 7928 Albrecht v. GATTENHOFEN og Anna v. Lethen (v. Löthen) og mor til Barbara Dorothea v. Gattenhofen (1635 Norkitten-94 Marienwerder), som ble gift med # 990 Georg Heinrich v. der Groeben (1639 Bäslack Kr. Rastenburg-6. feb. 1697 Marienwerder), herre til Bäslack og Jeesau: se tysk Wikipedia «Georg Heinrich von der Groeben»! (Se også tysk Wikipedia «Eulenburg (Adelsgeschlecht)».) VIKTIG: Ovennevnte GÜNTHER v. der GROEBEN (ca. 1510-15. okt. 1586) (~ 1° Cath. v. Rippe og ~ 2° Barbara v. Taubenheim) var en sønn av # 15808 Henning (Heinrich) v. der GROEBEN (ca. 1470-falt 1591 i Ungarn) (mor: NN v. Schaffstadt) og # 15809 Gertraud (Gertrud) v. der Mühlen (v. der Myhlen) (ca. 1480-) av huset Wedderau. Altså var han en bror av # 7904 Georg v. der Groeben (~ 1° 1520 med Anna v. Drauschwitz, enke etter Erhard v. Peersfelder; ~ 2° Elisabeth [eller Margaretha] v. Lossau, hvis sønn # 3952 Eustach v. der Groeben ble gift med Elisabeth Küchmeister v. Sternberg), som i sitt 3. ekteskap med # 7935 Gertrud v. Hohendorff ble far til # 3967 Maria v. der Groeben ~ Kaspar v. Rippe(n) (mor: Dorothea v. Mericke)!! - Men: Her foreligger jo også den mulighet, at Elisabet v. RIPENS etternavn egentlig peker hen på den eldste by i Danmark, Ribe, som jo på tysk ble kalt nettopp «Ripen»: se tysk Wikipedia «Ribe»! Men atter et men: For navnet Ripen skrives på de forskjellige nettsteder også «Riepen» og «Rixon», hvilken siste variant ikke synes å være avledet av byen Ribe/Ripen! Og i denne sammenheng bør vel også den mecklenburgiske slekt v. Rieben (Riebe) nevnes: se tysk Wikipedia «Rieben (Adelsgeschlecht)»! Om denne slekt skriver Wolf Lüdeke von Weltzien i bind 1 av «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» (1989), s. 247: «Die von Rieben gehören zum eingeborenen mecklenburgischen Uradel. Sie führen ein sprechendes Wappen [talende våpen]. Denn Rybo, Ribe, Riba gehört der slawischen Sprache an und heisst Fisch. Wappenfarbe: Silber, rot. / Sie gebrauchten ursprünglich keine Präposition vor dem Namen, weil es keinen gleichnamigen Ort gibt, von dem sie herstammen. Erst später wurde das «von» gebräuchlich.» (Mye av dette gjelder jo også navnet Schele/Scheele/v. Schele etc.) Og på «Blatt 10» på s. 269 finnes oppført Jürgen v. Rieben (1589-1644) til Schönhausen, Voigtsdorf og Matzdorf etc., som i ekteskap med Ursula v. Jasmund (1588-1668), «Erbin von Klockow», ble far til bl.a. Catharina v. Rieben (omkr. 1614-etter 79), som 1. gang ble gift i 1628 med Siegfried v. Dechow (1603-37 på Pütenitz, Plummendorp), «Ahnen von Marschall Blücher», sønn av Siegfried v. DECHOW og Anna v. Gristow av Schlichtmühlen (se tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)»); og 2. gang fra 1638 med Hans Christoph v. Scheele (hvis mor, Elisabeth v. GRISTOW, også var mor til GABRIEL v. Scheele; men se også GENi-nettsiden «Elisabeth von Scheele»), keiserlig rittmester, som arvet Klockow gjennom sin hustru og utbygget dette godset videre, sønn av Johann v. SCHEELE til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow av Schlichtmühlen! Se flere steder, men særlig i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 8. og 9 NB, og under Zdrenka:2007 nesten avslutningsvis! Men nå ligger det i kortene her en interessant genealogi m.h.t. den norsk-svenske statsdannelse, unionstiden frem til 1905, for Catharina v. RIEBENS datter, Elisabeth v. Scheele (24. aug. 1654-88), ble altså gift med Viktor Sigismund v. Oertzen (1652 Lichtenberg-1717 Tornow), som arvet sin tidlig avdøde hustru født v. SCHEELE og giftet seg 2. gang med Elisabeth Florine v. Tresckow (1667-1734), enke etter Gustav Wilhelm von dem Bussche (1651 Tornow-89 Zirndorf) og mor til Charlotte Louise v. Oertzen (1699-1774), som i ekteskap med Karl Philipp v. Wackenitz (1697-1739) (mor: Margaretha - eller snarere Louise v. Glöden fra Roggenhagen: se tysk Wikipedia «Gloeden (Adelsgeschlecht)») ble mor til general August Frederik v. Wackenitz (1726 Boltenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1808 Kristiania), som i sitt 2. ekteskap med Marie Elisabeth Adeler (1740 Christianshavn, Kbh.-1811 Kra./Oslo) ble far til Anette Beate v. Wackenitz (1776-1855), som ble gift med Niels Anker d.y. (1764-1812) (se slektstre under «Oversikt» i norsk Wikipedia «Anker (slekt)»), hvis bror, Jan Anker (1763-1809), kjøpmann i Halden, ble gift med Regine Maria v. Oldenburg (før 19. sept. 1768 Fredrikshald-1832), hvis datter Anna Sophia Maria Anker (Ancher) (1793 Fr.hald-1860) ble gift med Carl friherre von und zu Mansbach (1790 Fr.hald-1867) (se SNL «Carl von und zu Mansbach»; se også - eller først og fremst - svensk Wikipedia «Carl von und zu Mansbach»), kabinettskammerherre, norsk-svensk minister og friherre, hvis datter, baronesse Eugenie Bernhardine Desiree v. Mansbach (1818 Oslo-98), ble gift med sin morbror Niels Christopher Anker (1799 Fredrikshald, Halden-1862), HOFFMARSKALK I STOCKHOLM. Og disse brødre ANKERS mor, Regine Maria v. Oldenburg, var en datter av Adam Christopher v. OLDENBURG (1736 Halden-1803 sst.), generalmajor (og Marie Christophersdatter Schøller!), sønn av Frederik v. Oldenburg (1706 Halden-49 sst.), major (og Regina Maria Blix!), sønn av Adam Christopher v. Oldenburg (ca. 1658-26. des. 1722), oberstløytnant ved Fredrikshald festning, Halden (og Magdalene Sophia v. Lowzow), sønn av Adolf Philipp v. OLDENBURG-Kötel (1627-90) (mor: Dorothea v. Schwerin!) og Agnes v. Pentz (1537-65) og BROR av Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-71), som ble gift med Gabriel v. Scheele (+ 1671), altså en sønn av ovennevnte Johann v. SCHEELE og Elisabeth v. Gristow samt far til Eva Dorothea v. Scheele, som ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712), enkemann etter Anna Catharina v. Knuth (+ 1709) og med denne sin 2. hustru født v. SCHEELE far til Sophie Hedevig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (1685-1727), som ble gift med ingen andre, enn Fredrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm! Og forøvrig var Carl friherre v. und zu MANSBACH gift med sin kusine, da han nemlig var en sønn av Johann Friedrich eller Johan Frederich von Mansbach (1744-1803) (mor: Sophia Bernstein), generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning, og Isabella v. Oldenburg (1769-1855) (se denne engelske Wikipedia-artikkel «Johann Friedrich von und zu Mansbach», hvor det fremgår, at Carl friherre MANSBACHS datter, Eleonora Mansbach [1825-69], ble gift i 1845 med høyesterettsdommer Otto Joachim Løvenskiold [1811-82] [se norsk Wikipedia «Otto Joachim Løvenskiold»], enkemann [~ 1837] etter den allerede i 1840 avdøde grevinne Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg), søster av ovennevnte Regine Maria v. Oldenburg: se GENi-nettsiden «Isabelle von und zu Mansbach». Nå kan det også bemerkes, at ovennevnte Charlotte Louise v. OERTZENS ektemann, Karl Philipp v. Wackenitz (hvis sønnedatter, generalsdatteren Anette Beate v. Wackenitz ~ Niels Anker d.y.), var en brorsønn av Philipp Adam v. Wakenitz (+ nov. 1695), som i ekteskap med Sophia Magdalena v. Glöden ble far til Philippine Sophie Luise v. Wakenitz (1696-1728 Anklam), som ble den andre hustruen til feltmarskall etc. Curd Christoph v. Schwerin (1684-1757) (se norsk Wikipedia «Kurt Kristoff von Schwerin») (~ 1° Ulrike Eleonore v. Krassow (1693 Maastricht-1754 Schwerin), datter av baron Ernst Detlof v. KRASSOW (1660 Pansewitz, Rügen-1714 Marburg) (se tabell 2 i genealogi «von Krassow»), generalmajor, og (~ 1687) Augusta Vilhelmina v. Wolffratt, hvis søster, Anne Hedwig v. Wolffratt (1676-1750), ble gift med Adam Philipp v. Krassow (1664 Pansewitz-1740), geheimeråd og president i krigskommissariatet etc., bror av svigerinnens ektemann, sønner av Christian v. KRASSOW og Elisabeth v. Berglasen! Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Helm:1968! Og brødrene v. KRASSOWS søster, Margaretha Catharina v. Krassow, ble gift med Johan Klinckow adlet Klinckowström (1642 Stralsund-1702 sst.), sønn av Martin KLINCKOW og Maria v. Scheven og også ~ 2° Barbara Jäger (mor: Gertrud Wolffradt): se atter under Helm:1968; og se GENi-nettsiden «Johan Klinckowström». Og denne Elis. v. BERGLASENS ektemann, Christian v. Krassow (ca. 1620-61) (mor: Ilsabe v. Rotermund), ble 2. gang gift med Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), hvis bror, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91) (mor: Barbara v. Schwerin av Spantekow, datter av Joachim v. SCHWERIN og Catharina v. Neuenkirchen), ble gift i 1663 med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), søster av bl.a. storkansler Conrad lensgreve REVENTLOW (hvis faster, Anna Valentina v. Reventlow [1611-53], ble gift med Siegfried [Sievert] v. Oertzen: se litteraturlisten her ovenfor under Becker-Christensen:1988, det 4. NB, hvor denne genealogi settes i forbindelse med HOLSTEIN/KNUTH/SCHRØDER/SCHUMACHER/JANTZEN/SCHEEL-genealogi): men se i nærværende sammenheng først og fremst HOLBEK «Familygroup»! Og endelig: som et springbrett til flere andre steder på denne litteraturliste, avdeling II, kan følgende nettside fungere (både m.h.t. forfedre/-mødre og etterkommere): GENi-nettsiden «Hilleborg Levine Gräfin Holck»! Dessuten kan nevnes: Ovennevnte Günther v. der GROEBEN ble i sitt ekteskap med Katharina v. Rippe(n) far til bl.a. Christopher v. der Groeben til Vitzeband og Gunderslevholm (1580-1617), naturalisert som dansk adelsmann i 1610 og gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne (1582 Baahus-1642 Orebygård), som 2. gang ble gift med Eiler Urne til Rudbjerggård (1592 Aarsmarke-1640 Skien), hvis søster, Else Knudsdatter Urne til Aarsmarke (ca. 1595 Aarsmarke, Maribo, Lolland-1650 Fossnes), ble gift 1. gang med Christian v. Hadeln (1587-1628) og 2. gang med Preben v. Ahnen (1606 Rügen-75 Fossnes), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhmen: se litteraturlisten her ovenfor under Bohlen:1853! Og Jytte GYLDENSTIERNES bror, Knud Henriksson Gyldenstierne til Aagaard og Møgelkær (1575-1627), ble gift med Sophie Lindenov (1588 Hindsgavl-1666), som ble gift 2. gang med Henrik Rantzau til Schönweide (1599-1674), riksråd og sønn av Frantz RANTZAU til Breitenburg og Anne Eriksdatter Rosenkrantz (1566 Sandviken, Hordaland-18. okt. 1618 Schönweide, Plön, Holstein). Denne riksråd sto fadder for Joachim SCHEELS datter: Se stamtavlen ovenfor: «Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: Herre forkortet til «H Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust, amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) - Se endelig Krag på Jylland (slekt), selve litteraturlisten, under «Sophie Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard», som nemlig ble gift med Mogens Eriksen Krabbe, hvis datter, Margrethe Elisabeth Krabbe (1666-1758), ble gift med Johann Adolph v. Restorff (+ før den 10. feb. 1793 i Brabrant i Nederland), rittmester i engelsk tjeneste og eier av Testrupgaard ifølge Finn Holbek, skjønt denne ikke kjenner til, at v. RESTORFFS foreldre var Jürgen Ernst v. RESTORFF og Barbara Agnese v. Holstein (ca. 1629 Netzeband, Mecklenburg-Vorpommern-), datter av Ulrik Adolph v. HOLSTEIN (1588 Fürstenberg, Brandenburg-29. des. 1640) og (~ ca. 1630) Barbara v. Schwerin (23. april 1604 Spantekow, Meckl.-Vorp.-23. juli 1640), datter av Joakim v. SCHWERIN og Catharina v. Neu(en)kirchen!

• °°°Isberg, A. U.: «Bidrag till Malmö Stads Historia II a. Stadens Magistrat och Byfogdar från äldsta Tider till Fredsslutet i Roskilde 1658» (1897). HELE DENNE LITTERATURHENVISNING BØR SEES I LYS AV Carlquist:1951! - S. 115-118: «50. Peder Bertilsen var son af Bertil ’felbereder’ i Malmö och hans hustru Maren Pedersdotter. Han omnämnes första gången år 1607 och var då handlande i Malmö. År 1612 d. 7 maj blef han - jemte Arild Hack - utsedd till ‘befästningsherre’, d. v.s. föreståndare för stadens befästningsarbeten, var rådman 1613 d. 18 oktober och blef borgmästare d. 15 mars 1624 efter Christen Jacobsen Nold. [Se HOLBEK!] — Han dog i midten af juli 1631. / Peder Bertilsen var vid sin död gift sedan d. 16 juni 1627 [trykkfeil; skal ifølge ‘Rättelser’ på s. 240 være 1607!] med Engelke Hansdotter, en dotter af borgaren Hans Hansen (i) Flensburg och syster till borgmästaren Christen Hansens hustru Karine. 163) Med [s. 116:] Engelke, som dog i slutet af november 1631, hade Peder Bertilsen 5 barn, hvilka levde vid hans död. Barnen voro sönerna Bartholomeus och Hans [~ Marg. Andersdatter {+ 1694 Ibsker}, som ble gift 2. gang med Hans Dominici {o. 1648-1706}, som ble gift 2. gang i Rønne i 1696 med {se stamtavlen:} Anne Petronelle Scheel: se Gunnar Carlquist: «Lunds stifts herdaminne från reformationen till nyaste tid.» Serie II. Biografier. 3. Skytts och Vemmenhögs kontrakt. 1951. 614 sidor, s. 359. {Se svensk Wikipedia «Gunnar Carlquist» ! Dessverre vises det ikke til dette verk av 1952 i Wiberg-net, men bare til Severin Cavallins bøker fra 1850-tallet: se svensk Wikipedia «Severin Cavallin». Og se WIBERG-net «Svaneke». - Og dessuten en sønn, Jacob Villumsen Dichmann, som ble gift to ganger med to navnsøstre {ifølge GENi-nettsiden «Jacob Deichmann», og som var sogneprest til Taastrup, men som kun står oppført med én hustru hos Wiberg - endog på det oppdaterte Wiberg-net besøkt den 8. april 2023: se WIBERG-net «Taastrup»!] samt döttrarna Margrete, Karine och Anne. / Om sönerna är intet vidare kändt [i 1897!], men af döttrarna blef Margrete, som var född d. 12 juli 1640, sin med handlanden, sedan borgmästaren i Köpenhamn Find Nielsen, och Karine med handlanden, sedan rådmannen Willum Efvertsen Dichmand i Malmö. [Note 163: «Vid bröloppet, som stod å Malmöhus, voro närvarande — förutom bröllopsgästerna - - konungen (Christian IV), Sten Maltesen, Eske Bilde, Otte Lindenov, Tage Krabbe, Mogens Giöe, Niels Krag och Jens Sparre, hvilka dagen förut eller d. 15 juni anländt till Malmö troligen på besök hos Grubbe. (Grubbes dagbok. [Se DBL «Sivert Grubbe»!]) — Se vidare rådmannen Hans Suckerbager.»] / 51. Efvert Dichmand var son af handlanden Willum Dichmand i Malmö och således svåger med borgmästaren Christen Jacobsen Nold. Han omnämnes första gången år 1610 och då såsom handlande och skeppsredare, var rådman d. 13 augusti 1613 samt blef borgmästare i december 1627 efter Christen Hansen. — Han dog i midten af juni 1629, troligen i pesten. / [S. 117:] Efvert Dichmand var vid sin död gift sädan många år tillbaka med borgmästaren Jacob Fectils dotter Maren. [Se HOLBEK!!] Med hende hade han 5 kända barn, …» (Fortsettes!) Se atter HOLBEK! Men som det altså kom frem her ovenfor, var Jacob WILLUMSEN DEICHMANN gift 2 ganger, nemlig 2. gang med Margrethe Rosenmeyer (Resenmever) (ca. 1656 Høje, Tåstrup, Kbh-ca. 1697) - og 1. gang med Margrethe Henrichsdatter Rosenmejer (5. sept. 1630 Kbh.-5. april 1666 sst.), begge døtre av Carl HENRIKSEN ROSENMEJER til Totterupholm (som senere fikk navnet Rosenlund) og til Lystrup (han må tydeligvis bare ha vært en deleier, for hverken under «herregård» Totterupholm eller Lystrup står han oppført i eierrekken) og Anna Gunhild Pedersdatter (1626 Sokkelund, Kbh.-16. mai 1679 Kbh.), enke etter Poul Jørgensen Rosenvinge (1607 Odense-10. nov. 1675 Føns, Vens, Odense), datter av Jørgen MOGENSEN ROSENVINGE og Karen Richertsdatter Seeblad og ~ 2° med Karen Knudsdatter Blanchenborg (Blankenborg) (1639 Odense-94 Føns) (~ 2° Peder Jensen Winther [1650 Aarhus-1725 Føns], en sønn av Jens SØRENSEN WINTHER og Mette Rasmusdatter Thestrup, hvis bror, Oluf Rasmussen Thestrup, 1640 prest i Alby ~ Margrethe Kirstine Mathiasdatter Moth), datter av Knud JACOBSEN BLANCHENBORG og Mette Jensdatter Gyntelberg, hvis mor var Kirsten Mogensdatter Lille (Baden) til Gundestrup! Og denne Jacob DEICHMANNS 1. hustru Marg. Rosenmejer født i 1630 hadde vært enke etter Hans Matthiesen Mechlenburg (Mecklenburg) (7. mars 1619 Kbh.-2. okt. 1663 Kbh.), en sønn av Mathias HANSEN (1555 Flensburg-2. mars 1628 Kbh.), borgermester i Kbh., og 4. hustru Ingeborg Mechlenburg (ca. 1570 Helsingør-), enke etter Johan Willumsen (1553 Malmö-1621 Helsingør), borgermester i Helsingør), som selv ble gift 2. gang med Ingeborg Frederiksdatter Leiel (ca. 1567 Helsingør—ca. 1658 Kbh.), som 2. gang ble gift med ingen andre, enn borgermester Mathias Hansen i dennes 5. ekteskap: se dansk Wikipedia «Matthias Hansen (borgmester)»! i sitt 1. ekteskap med Marine Jørgensdatter Moth (ca. 1565-etter ca. 1592) hadde borgermester Mathias Hansen blitt far til bl.a. Kirsten Mathiasdatter (Madsdatter) (ca. 1594 Kbh.-1629sst.), som med Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40 Meinertshagen), som ble gift med Bente Davidsdatter Lucht, hvis søster, Karen Davidsdatter Lucht (Luft) (ca. 1596-1649 Cha.), ble gift med Niels Nielsen Toller d.y. (også kalt «den ELDRE», da han ikke bare var en sønn av Niels TOLLER, men også selv hadde en sønn av dette navn) (1592 Haderslev-8. jan. 1642 Cha.) (se NBL «Niels Toller - den eldre») (mor: Margaretha Johansdatter Schnell!); ~ 2° Georg Reichwein (1593 Marburg-1667 Bergen), general; og hvis søster, Dorothea Davidsdatter Lucht ~ Henrik Andersen Hess (ca. 1590 Helsingør-des. 1648 Cha.), sønn av Anders HANSEN HESS og Dorothea Henriksdatter Rosenvinge (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925!); og endelig: hvis søster Anne Davidsdatter Lucht ~ Hans Pedersen, toller! Og Gyldenløvemoren Kirsten Mathiasdatter ble GIFT med Reinhold Hansen (+ 1646), borgermester i Kbh., som ble gift 2. gang med Birgitte EFVERTSDATTER DICHMAND (DEICHMANN) (+ 21. juli 1660) (mor: ovennevnte borgermesterdatter Maren JACOBSDATTER FECTIL!), som selv ble gift 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm EDINGER (+ 27. feb. 1651 i Haag) og 3. gang med major Frantz Eberhardt Speckhan (1628-97 Ribe), noe så sjeldent som en nyadlet ceremonimester og overhoffmarskalk (!), som forøvrig selv ble gift 2. gang med adelsdamen Elisabeth v. Raben (1640 Schwerin-97 Ribe)! Se stamtavlen her ovenfor nesten avslutningsvis under Marcus SCHEELS datter «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)»! Og se ROSENVINGE/LANGE-genealogi her ikke langt ovenfor i nærværende litteraturliste under Hostrup-Schultz:1906, det 1. og 4. NB! - Men nå er der flere indisier som tyder på, at Johan Eberhard v. SPECKHAN (+ 1675) - hvis sønn, Frantz Eberhard v. Speckhan, ble født den 2. april 1628 i Königsberg, og som ble kommandant i Fredrikstad i Norge etter å ha kommet til Danmark gjennom sin tjeneste hos «hertug Fredrik, den senere kong Fredrik III», altså hos erkebispen av BREMEN, var en BROR av dén Elisabeth v. Speckhan (18. sept. 1637 Bremen-1701), som ble gift i Bremen i 1668 med Johann Georg Seifert von Edelsheim (Hanau 1659-1723 sst.): se tysk Wikipedia «Johann Georg Seifert von Edelsheim»! Hún var en datter av Statius (Eustache) v. SPECKHAN (1599-1679), borgermester i Bremen, senere kgl. svensk geheimeråd, og Helena v. Bentheim (31. mars 1605-16. okt. 1679) (~ 1° Albert Bruening [Brüning]), hvis mor, Agnes Schlüter (1579-1661), var en datter av Konrad SCHLÜTER (1539-1618) (og Catharina Vorborg [+ 1616], datter av Johann VORBORG), som 1. gang hadde vært gift med Lücke Wicbold, og som var en sønn av Johann SCHLÜTER (ca. 1510-), Dechant St. Stephani, Bremen, og Margarerhe v. Felde! Og hán, Statius v. SPECKHAN, var en sønn av Berend Speckhan (+ 1622) (mor: Gesche Schorhar), som avla bremisk borgered i 1601 (og Ilsabe Nettelstruck), som var en sønnesønn av Everhard (Everhart, Evert) SPECKHAN (1480 Bremen-27. aug. 1529 sst.) (mor: Gesche Brand) (~ 1. gang med Lucia Brand [+ 1526], hvis mor var Wubbeke v. Groepelingen!) og 2. hustru Metta (Mettje) v. Borken (1504 Bremen-85 sst.) (mor: Koeneke Vaget!), som ble gift 2. gang med Eilert II Esich (ca. 1508 Bremen-54 sst.), 1548 borgermester i Bremen (mor: Wommele Kind): se lenker til flere nettsider om mange av disse personer, med hovedvekten på medlemmer av slektene Speckhan og Esich, i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB!

• °°°Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612, med stamtavler over slektene Bugge, Bøckman(n), Falkenberg, Hesselberg og Wright.

• °°°Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I (1901-03), «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes PIPER [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) SCHUMACHER fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mette SCHUMACHERS søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, datter av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. Skjønt denne siste opplysning om en Gallus Sommer bør visst tas med en klype salt, da det visstnok ikke har vært en prest av dette navn tilknyttet hoffet i Sachsen, slik at her kan foreligge en forveksling med Gallus Döbler: se tysk Wikipedia «Gallus Döbler».

• °°°Jensen, Jytte: «Organisering og finansiering af byggeriet på Ulriksholm i 1630’rne og 1640’rne» (1977). S. 17f: «Da Christian IV havde overtaget Skinnerup og gods, blev det straks gjort til et regnskabslen...Dernæst blev det bortforpagtet for 752 dlr. årligt i 1620-22 til Hans Oldeland på Trellerup og fra 1622-28 til Odensekøbmanden Augustinus Ebbel. Herefter var det underlagt landsdommerembedet til 1632, da godset d. 26. febr. 1632 formelt blev skødet fra Christen Knudsen (Akeleje) til Ulrik Christian Gyldenløve, Chr. IV og Vibeke Kruses toårige søn. / I de følgende 13-15 år blev godset administreret af følgende: / febr. 1632 - 1/5 1634 Rigsmarsk Anders Bille til Damsbo, lensmand på Rugård. / 1/5 1634 - 1/5 1643 Steen Bille til Kærsgård, lensmand på Rugård 1634-53. / 1643 - 1/5 1645 Arent von der Kuhla, kgl. staldmester, der afløste Sten Bille, da denne skulle ledsage prins Valdemar Christian til Moskva. / 10/5 1645- (1647) Iver Vind, lensmand på Dalum Kloster. / I 1645 overdrog Chr. IV. Ulriksholm med tilliggende til Ulrik Christian [s. 18:] Gyldenløve, der i de følgende år til ca. 1654 mest opholdt sig i udlandet. Her førte hen [sic] ‘et wüstes Leben’, der sammen med gæld i forbindelse med hvervning af tropper til den dansk-svenske krig 1658, resulterede i, at Ulriksholm efter hans død i dec. 1658 sammen med avlsgårdene Trellerup og Østergård måtte overdrages til hamborgske og københavnske kreditorer.» Arent v. der Kuhla ble 2. okt. 1642 viet til Anne Vind, datter av den etterfølgende lensmann på Dalum Kloster len Iver Jacobsen Vind av Grundet og (~ 1621) Helvig Skinkel. Iver VIND var ansatt i kancelliet 1612-21 og 1626-44 var han øverste sekretær. Riksråd ble han i 1644 og var da (siden 1637) forlent med Lundenæs og i 1645 fikk han Dalum Kloster len, hvor han døde 17. feb. 1658. S. 33: «Denne kontrakt, som er den eneste bevarede, viser, hvorledes en aftale om transport blev sluttet: ‘Kiendis iegh Knud Pedersøn Baastrup førige borger vdi Vedell och giør hermed for alle witterligt att erlig och welb. mand Arendt von der Kula kongl. maÿts staldmester och befallingsmand paa Dalum Kloster hanss fuldmegtige Niels Ibsønn fougidt paa Wldrichsholm [etterfulgt av Carstens] haffuer i dag wdi gudtz naffn acorderrit med mig i saa maader, at ieg schall hendte huis mursteinn, som thill Wldrichsholmbs bygnings fornødenhed behøffuis, weed welb. Hening Walchendorffs theigeloffn wed Thisellholdt, ...» S. 56: «Ovenstående viser, at allerede i slut. af 1640’rne og til midten af 1660’erne var Ulrik Christian Gyldenløve og hans arving jomfru Christina Sofia Amalia von Ahlefeldt i alvorlige pekuniære vanskeligheder, som ihærdigt blev forsøgt afværget af den energiske foged Jørgen Carstensen, til han blev kgl. tolder i Kerteminde 1660, hvor han døde kort tid efter.» Jfr. Larsen:1965. Se også tysk Wikipedia «Bramstedter Schloss».

• °°°Juel, overretssakfører A: «Drammensfamilien Smith • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1934). S. 6f: «Lauritz Lauritzøn var gift to ganger: / 1) Antagelig i Hurum ca. 1668 med Anna Mortensdatter Sand, f. ca. 1640 og ifølge ovennævnte kirkeregnskap 25/8-1675 ‘begrafuen huos hindes sall. forrige mand’…Skiftet efter hende blev sluttet 14 august 1677. / Hun var datter av Morten Lauritzsøn (Sand) og Sibylla Hansdatter Erfings. / Morten Lauritzsøn er senere tillagt familienavnet Sand efter gaarden Store-Sand i Hurum, som han i 1638 fik ved mageskifte med Oslo Capitel mot andet gods i Follo. Selv brukte han aldrig familienavnet Sand. Han var foged i Follo, men blev 1631 av statholder Christopher Urne beskikket til tolder ved Drøbak og Hurum toldsteder… / Anna Mortensdatter Sand blev første gang ca. 1660 gift med borger og handelsmand paa Bragernes Truels Olufssøn Stranger, f. i Tønsberg ca. 1632, død paa Bragernes ca. 1668, nedsat i sin murede begravelse i Bragernes kirke; søn av kjøbmand Oluf Truelsen Stranger og Dorothea Tronsdatter. Med sin første mand hadde Anna Sand 3 barn og blev saaledes tillike stammor for familien Stranger. / Med sin 2den mand Lauritz Lauritzøn hadde hun følgende to sønner, der antok navnet Smith: / 1) Anders Larsen Smith, 1670–1727, der blev boende i Drammen som forretningsmand og er stamfar for den norske gren av familien Smith, og 2) Truels Larsen Smith, 1672–1730, der blev høiesreretsprokurator i Kjøbenhavn og er stamfar for den danske linje.» S. 8: «Anden gang blev Lauritz Lauritzøn ca. 1679 gift paa Bragernes med Anna Søfrensdatter Moss, død der, begravet 15 april 1687, hvilket egteskap var barnløst. Hun var datter av kjøbmand i Fredriksstad og Moss Søfren Pedersøn  og Karen Samuelsdatter og hadde første gang været gift med borger til Fredriksstad og Moss Hans Henningsen Lemmich, efter hvem skifte blev sluttet 18 september 1677; søn av kjøbmand i Fredrikstad [sic: med én s denne gang] Henning Hansen Lemmich. Med sin første mand hadde hun 3 barn. / Lauritz Lauritzen blev saaledes far for tre kuld sammenbragte barn: Stranger, Lemmich og Smith. Desuten hadde han tat til sig som pleiedatter sin 2den hustrus søsterdatter Maren Ambrosiidatter Flor, datter av sogneprest til Vaale Ambrosius Flor og Karen Søfrensdatter Moss.»

• °°°Juel-Christensen, Ove: «Supplement til ‘Slægten Edinger’», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årg. 76, 1956, 13. Række, 4. Bind, 4. Hefte, s. 157-171: S. 157: «I dette tidsskrifts 9. række 3. bind har administrator, dr. phil. Albert Fabritius offentliggjort en stamtavle over slægten Edinger. Siden har jeg med mellemrum beskæftiget mig med slægten, og jeg kan nu, med bistand af genealog Alfred Larsen, give forskellige uddybende oplysninger. I det efterfølgende benyttes de samme personnumre som i ovenanførte stamtavle.» S. 158: «Nr. 2. JOHAN WILHELM EDINGER: Støttet på en antegnelse i rentemester regnskabet 1650-51 fol. 185, har det længe været rejst tvivl om denne persons forhold. En nærmere undersøgelse har nu vist, at det i virkeligheden drejer sig om to personer, som her vil blive benævnt 2A og 2B. Af hensyn til overskueligheden vil deres biografier i helhed blive bragt nedenfor. / Nr. 2A. JOHAN WILHELM EDINGER + 27. febr. 1651 i Haag. Han må nødvendigvis være søn af første ægteskab, da han allerede 1640 kan rejse ud som hovmester… / 1640 rejste han som hovmester med den senere oberst [s. 159:] Hans Friis til Clausholm på en treårig rejse til Tyskland, England, Frankrig og de spanske Nederlande. … , og blev sekretær ved Corfitz Ulfeldts ambassade til Holland 1647. Da kong Christian IV blev misfornøjet med Ulfeldts store pengebrug, forsøgte han at få oplysninger herom frem direkte fra Edinger. Han blev 20. marts 1650 udnævnt til resident i Nederlandene, og ankom dertil i slutningen af april. Allerede i efteråret samme år blev han syg af en svulst i det venstre lår, hvortil senere stødte koldfeber, og fra 1. november 1650 var han sengeliggende. / ~ ca. 1648-50 BIRGITTE DICHMANN + 21. juli 1668. Datter af borgmester i Malmø Ewert Dichmann. … Hun betegnes som meget smuk, og stod Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina meget nær. Således ledsagede hun Ulfeldts på ambassaden til Holland, og det er formentlig gennem dem, at hun lærte Edinger at kende. Hun ~ 1° borgmester i København Reinholdt Hansen, +1646, og ~ 3° 28. jan. 1660 Frantz Eberhard von Speckhan [se Frantz Eberhardt Speckhan!] + 1698. Major, senere stiftamtmand over Ribe amt.» - Han var altså født i faren, Nicolai EDINGERS 1. ekteskap med NN; så giftet Nic. EDINGER (+ Kbh. 1646) seg 2. gang ca. 1630 med Ellen Baltsersdatter Heisch (+ Kbh. 1690)), og hún ble mor til «Nr. 2. B.» Johan Edinger (ca. 1639 i Kbh.-1667 sst.), som ca. 1657-58 ble gift med Elisabeth Kriech (+ 1794 i Kbh.): se her nedenfor i litteraturlisten snart under Larsen:1965!! Og nå er det videre interessant hva Albert Fabritus (se dansk Wikipedia «Albert Fabritius») skriver innledningsvis i sin stamtavle, «Slægten Edinger», av 1930 i PHT, årg. 51, 1930, 9. rekke, 3. bind, 1. hefte, s. 46-70. Nemlig øverst på s. 48 (rett før selve stamtavlen begynner): «Stamtavle over Slægten er tidligere trykt 1786 af Gjessing (Jubellærere III), og i 1925 gav Dr. Louis Bobé en Oversigt over en Del af Slægten i: Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen. / Ordningen af den foreliggende Stamtavle vil formentlig ikke volde Vanskeligheder, det er den samme, som nu anvendes i Danmarks Adels Aarbog; for at lette Oversigten er Individerne nummereret fortløbende, og over hvert Kuld Sødskende er Forældrenes Navne anført med Henvisning til deres Nr.» Men allerede i 1956 viste altså Albert Fabritius’ forøvrig høyst brukelige stamtavle seg å være foreldet eller feilaktig m.h.t. slekten EDINGERS mest kjente menn i de to første leddene i København; og i våre dager - ca. 66 år etter Ove Juel-Christensens «Supplement til ‘Slægten Edinger’» med den klokkeklare korreksjon publisert i Personalhistorisk Tidsskrift i 1956, opererer stadig den til Danmarks Adels Aarbogs dessverre altfor tett tilknyttede genealog Finn Holbek med denne villedende genealogi, hvor Birgitte Deichmann eller «Dichmanns» 2. ekteskap med Johan Wilhelm Edinger (+ 27. feb. 1651 i Haag) er utelatt: se (nettsiden besøkt 12. feb. 2022): HOLBEK! Se videre her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten før de 18 NB’er!

• °°°Jørgensen, Johan: «Rentemester HENRIK MÜLLER • En studie over enevældens etablering i Danmark» (Kbh. 1966); se også denne kortere anmeldelse av Jørgensens biografi over rentemester Müller i JYSKE SAMLING! Se dessuten DBL «Johan Jørgensen, f. 1924»! Og se endelig DBL «Henrik Müller».

• °°°Kaiser, Mary Windfeldt: «Slægten Resen/Reesen fra Resen sogn. Skodborg herred, Ringkøbing amt», udsendt som nr. 1 i serien: Danske Slægter. © 1978: Forfatteren & Dansk Historisk Håndbogsforlag! Se «genealogi.no/wiki/index.php/Slægten Resen/Reesen fra Resen sogn, Skodborg herred, Ringkøbing amt (bok)». Her ytres altså en viss misnøye over aktuelle boks manglende kunnskap om de norske medlemmer av slekten. Derfor: se også Per Seland: «Resen-slektene i Norge», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXIII (1991), hefte II, s. 168-187. (Se dessuten Danmarks Adels Aarbog 1960, stamtavlen «Resen» på s. 45-47!)

• °°°Kater, Herbert: «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» (Hannover 1995), hvor det også fremgår, av «2. ÜBERSICHT ÜBER DIE FAMILIE VON HOLLE - AUS HOLLE BEI HILDESHEIM», s. 2ff, at den i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 omtalte Conrad (Cort) v. HOLLE (+ 1621) var en brorsønn av Rudolph v. Holle (1515-49), drost i Hausberge og Vernhagen, som ble gift med Gertrud v. Münchhausen, hvis eldste sønn, Georg (Jürgen) v. Holle (1514-76), oberst, ridder, «Drost des Hauses Mack» (vel Marck?), panteinnehaver i Grohnde/Weser, ble gift med Gertrud von Horne (født v. Blixen?), hvis datter, Gertrudt v. Holle (1542-90), ble gift 1. gang i 1562 med Philipp v. Hörde og 2. gang i 1576 med Hermann v. Diepenbrock, hvis datter, Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636) «av Boldern», ble gift i 1617 med Heinrich von Diepenbrock Herr zu Impel (+ 1636), hvis éne datter, Gertrud v. Diepenbrock, ble gift med Joachim Gisbert v. Fridag til Santfort, og hvis andre datter, Johanna v. Diepenbrock, ble gift med Johann Wilhelm v. Frytag zu Gödens (1624-64), drost til Embden, hvis sønn, Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstltn. som falt i slaget ved Speyerbach, ble gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster, Beata Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730), «fra Sverige» og enke etter kaptein Wilhelm v. Wersabe (Wersebe), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) (døtre av kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg!), ble gift 2. gang med oberst Friedrich Wilhelm v. Lützow (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst!!), hvis datter Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift den 6. jan. 1745 i Rendsburg med Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberstløytnant og storebroren til Hans Jacob Scheel til Frogner ~ C. C. Brügmann!! (Se Scheel (utdypende artikkel)) Men nå skulle det bare gå 2 år før den samme genealog Herbert Kater sammen med Horst Hefler utga «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» (Hannover 1997)), og ifølge denne et par år senere utgitte avhandling - i et sikkert fruktbart samarbeid med en annen genealog og på grunnlag av den ca. 2 år eldre studiens grundig innsamlede kildemateriale (som i mange henseender er av felles interesse for ALLE DE TRE SLEKTENE v. Holle, v. Halle og Rommel!), må visst ovenstående genealogi (de første leddene) korrigeres en smule, så se dér, i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB, for den grundigste omtale av denne slekt v. Holle!

• °°°Kirchhoff, Jens: Stammfolge (SF) «Gevers, Tode, Siebe, Görries»; SF «Gude»; SF «Hansen von Ehrenkron»; SF «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10. april 2021; SF «Suhm»; SF «Wasmer aus Meldorf»; SF «von der Wettering»; •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024- se også dette NB under Kohlhaas:2019 her nedenfor snart.

• °°°Kjellander, Rune: «Familien Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige» (1986/88)! Se om forfatteren i svensk Wikipedia «Rune Kjellander» . Merkelig nok er medlemmer av slekten SCHELE i Kiel ikke nevnt engang i denne boks register. Derfor bør KJELLANDERS mangelfulle opplysninger på dette punkt sammenholdes med annen litteratur, fx. Gether:86/87 (se her ovenfor) og Klaus Biels konsise og høyst interessante artikkel om kong Frederik Is utenomekteskapelige barn (IKKE «des-koenigs-christians-i-uneheliche-kinder», slik det ved en tilfeldig glipp - et uhell - må være blitt skrevet i selve den følgende lenketekst) gjengitt på nettsiden alt.bramstedt! (BIELS artikkel av 2012 heter egentlig: «Friedrich I. von Dänemark uneheliche Kinder»!)

• °°°Klempin, Dr. Robert und Gustav Kratz: «Matrikeln und Verzeichnisse der pommerschen Ritterschaft vom XIV bis in das XIX Jahrhundert.» Herausgegeben durch Dr. Robert Klempin [se tysk Wikipedia «Robert Klempin»], Provinzial-Archivar von Pommern, und Gustav Kratz, zweiten Archivar am Provinzial-Archiv zu Stettin (Berlin 1863)!

• °°°Kohlhaas, Michael: «Wessel-Stammfolge in Lübeck — Versuch der Darstellung einer Goldschmied-Familie in Lübeck des 15. und 16. Jh.» (18.09.2019.). I denne interessante gullsmed-genealogi finnes også SCHE(E)LE-genealogi! Det vises her på s. 8/20 til samme forfatters «Stammfolge Feldhusen» av 2015; og til samme forfatters «Stammfolge Marquard» (= «Nachkommen von Hermann Marquard» av 16.02.2022! Se også annen genealogi ved M. Kohlhaas - og Jens Kirchhoff! - samt fine portretter etc. i «Marquard»! Ved både Kirchhoff og Kohlhaas er dessuten SF «Lengerke» av 2019! Og: •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024!!

• °°°Kongsrud, Helge: «Det norske kanslerembetet • Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier» (Riksarkivaren. Skriftserie 34. 2011). S. 40f: «Vårt kjennskap til kanslernes vita er varierende. Historikere har tradisjonelt plassert kansler Jens Bjelke som en av de sentrale aktører i hans samtid innenfor epoken mellom reformasjonen og eneveldet. Han har da også fått sin monografi i professor Yngvar Nielsen: Jens Bjelke til Østråt. De øvriges karrierer er mindre utforsket. Norsk biografisk leksikon inkluderer alle kanslerne fra 1530-årene unntatt Johan Venstermand og Johan Friedrich Marschalck [se dansk Wikipedia «Johan Frederik von Marschalck»]. Samtlige kanslere er imidlertid inkludert i det første Dansk biografisk Lexikon. Etter at dette verk innsnevret sitt fokus fra den dansk-norske helstat til Danmark alene, kom kun kansler Peder Huitfeldt med i verkets andre utgave. Og bare den sistnevnte kansler og Jens Bjelke kan sees biografert i verkets tredje utgave. Det er ellers nyttig å finne alle kanslere unntatt Oluf Kalips registrert i Danmarks Adels Aarbog. // Saksvarende observasjoner gjort inntil mellomkrigstiden er systematisert av Halfdan Koht i artikkelen om Det gamle norske riksarkive [sic] og restane frå det. Han resonnerte utfra den rigide [!!] forutsetning at kongedømmet like fra Håkon V’s tid hadde dannet et virkelig sentralarkiv for hele riket, og at dette kunne lokaliseres til Akershus slott. / [S. 41:] Denne historiske anvendelse av arkivbegrepet er i etterkrigstiden behandlet av cand. philol. Einar Blix. Han drøfter professor Halvdan Kohts aksiom ut fra spørsmålet: Hadde Norge et riksarkiv i middelalderen? Cand. philol. Einar Blix konkluderte med at den primitive statsmakt i denne perioden hadde hatt ikke ett, men flere arkivdepoter. En ambulerende administrasjon måtte ha skapt en rekke mer og mindre aktive arkiver, forvart på de ulike slott hvor monarkene tok inn og holdt hoff.» S. 59: «1500-tallets etter-refomatoriske kanslere fikk fremdeles sine utnevnelsesbrev på ‘prostiet’ ved Mariakirken; det vil i det minste si forvaltningen av prostigodset med de tilhørende inntekter. Iallfall i denne forstand kom ‘prostiet’ til å følge kanslerne (Niels Henrikssøn), Peder Huitfeldt, Oluf Kalips, Johan Venstermand og Hans Pedersen (Litle) gjennom periodene 1543-72 og 1592-1602. Deretter mistet utnevnelsene sin rest av geistlig forankring ved at kanslerne ikke lenger mottok brev på prostier.» S. 61: «La oss se hvem som innehadde det yngre kanslerembedet (1532-1679), og når det sto ledig. Embedets utvikling kan inndeles i seks faser fra 1530-årene av: / 1532-1542 (Morten Krabbe): Reformasjon og delvis avvikling. / 1542-1547 (Niels Henrikssøn, 1543-1546): Overgangstid. / 1547-1572 (Peder Huitfeldt, Oluf Kalips, Johan Venstermand): Flest danskfødte kanslere. Delvis nydannelse. / 1572-1592 (Stattholderskapet): Kanslerløs periode. Foreløpig avvikling. 1592-1674 (Hans Pedersdøn (Litle), Anders Green, Jens Bjelke, Ove Bjelke): Bare norskfødte kanslere. Rekonsolidering. / 1660-1679 (Overlappende med Ove Bjelkes funksjonstid i perioden forut, Johan Friedrich Marschalck, 1674-1679): Avvikling og opphør.» Se mere om KALIPS - og hans familieforhold - her nedenfor under Larsen:1965, det 12. NB!

• °°°Kosegarten: D. Joh. Gottfried Ludwig: «Nachricht von der Wiederauffindung der durch Thomas Kantzow eigenhändig geschriebenen zweyten hochdeutschen Abfassung seiner Pommerschen Chronik» (Greifswald 1842). Se særlig s. 11 om medlemmer av slekten Scheele (Schiele) på Rügen i CHRONIK. S. 11: «…mit ziemlich großer Schrift die Worte: Ex bibliotheca Jeans Scheelen. Dieser Name erinnert sogleich an die ehemals auf dem Gute Neklade, oder Nekla, bey Bergen auf Rügen wohnende adelige Familie S c h e e l e, die sich anfangs auch S c h i e l e schrieb. Da der D. Grümbke zu Bergen mit der Geschichte der Rügenschen Geschlechter sehr vertraut ist, so fragte ich ihn vor kurzem, auf welchen Scheele, als ehemaligen Besitzer des Kantzowischen Autographi, man wohl rathen könne. Hr. D. Grümbke hatte sogleich die Güte, mir den Scheelischen Stammbaum zu senden, aus welchem ich hier nur anführe: a) J o a c h i m • S c h i e l e , erwirbt Neklade ao. 1619. stirbt in Schweden ao. 1629. b) dessen Sohn J o h a n n • S c h e e l e auf Neklade, vermählt mit Barbara Seltrecht, Tochter des Wolgastischen Archivar D. Jakob Seltrecht, stirbt 1641. Herr D. Grümbke fügte hinzu: „ Der ehemalige Besiger des Kantzowischen Autographi war ohne Zweifel Johann Scheele auf Neklade, zu welchem durch seinen Schwiegervater, den herzoglich Wolgastischen Archivar, die Handschrift gelangt seyn wird. Noch im Jahr 1656. oder 1658. lebte ein Ulrich Seltrecht, wahrscheinlich ein Bruder der Frau Barbara von Scheele, zu Neklade. In der Scheelischen Familie war einige Liebhaberey für die Pommersche Geschichte. Johann Scheeles Bruder, Balzer Scheele, gab zu Wittenberg ao. 1620. die in Dähnerts Pommerscher Bibliothek Bd.1. Th. 3. S. 65— 67. beschriebene Dissertatio historico-oratoria de Pomerania heraus. Er fiel als schwedischer Major in der Schlacht bey Leipzig ao. 1631. [Egentlig døde han først i 1632 i Bergen på Rügen av de sår han fikk under slaget ved Breitenfeld ved Leipzig. Se norsk Wikipedia «Slaget ved Breitenfeld (1631)».] Wahrsscheinlich hinterließ er einige Bücher, welche mit denen seines Bruders vereinigt zu Neklade eine bibliotheca Jeans Scheelen bildeten. Die Form Jean ist wohl die Französirung des Johan, und das Wort von ließen damals die meisten Rügenschen Adeligen aus ihrem Namen fort. Von Neklade mag die Sandschrift durch Schenkung nach Putbus gekommen seyn. Wenigstens sagte mir der verstorbene Hofrath Engelbrecht zu Putbus, welcher auch dem dortigen Archive vorstand, fie sey dorthin geschenkt worden. Pastor Mildahns zweyte Frau war Tochter des Pastor Macht zu Wilmenitz, wohin bekanntlich damals Putbus eingepfarrt war. Mildahn könnte daher die Handschrift von Putbus vielleicht nur durch seinen Schwiegervater geliehen gehabt haben.“ Die Vermuthung des D. Grümbte, daß das Kantzowische…» osv. Se dessuten: tysk Wikipedia «Gottfried Kosegarten (Orientalist)». Og se tysk Wikipedia «Thomas Kantzow»! - I denne sammenheng kan det jo også nevnes, at borgermester i Stralsund og denne bys kronikør, Johann Albert Dinnies (1727 Stralsund-1801 sst.), har skrevet mye om Pommern, og også om den eldre adel på Rügen: Se under «Werke (Auswahl), Ungedruckt» - «Genealogien der Fürsten von Rügen, der von Ihnen abstammenden Häuser und des alten Pommerschen und Rügenschen Adels. Stadtarchiv Stralsund, Hs 299-301 (Konzept), 293-296 (Reinschrift)». Kronikørens - og genealogens - foreldre var Lorenz DINNIES (1686-1739) fra Anklam, «Altermann des Gewandhauses in Stralsund», og Barbara Regina Pütter (1701-48), datter av Heinr. PÜTTER (1672-1702) og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710) (som intet har med den danske slekt av dette navn å gjøre): se DEUTSCHE BIOGRAPHIE! Og dessuten: jfr. en mulig slektning (?), Barbro v. der PÜTTERN (fra Stettin) (1677-1708) ~ 1722 Behrend (II) Christoph v. Klinckowström (1677-1754) i litteraturlisten her ovenfor under Helm:1968; og se også under Larsen:1965, det 5. NB! Se også genealogi «von Carisien»!

• °°°Kringelbach, Georg Nicolai: «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848» (1889).

• °°°Krog Steffens, Haagen: «LINDERUD og Slægterne Mogensen og Mathiesen» (Christiania 1899)! Her kommer i det følgende særlig MOTH og NEVE-genealogi; og litt om Haaken Christian Mathiesens ekteskap med to søstre Larpent på s. 227, nemlig 1. gang i i Kbh. den 15. sept. 1852 med Anna Sophie Josephine Larpent (Kbh. 22. okt. 1833-Cha. 19. feb. 1863) og 2. gang i Cha. den 15. mars 1806 med Luise Heanette Larpent (Kbh. 19. aug. 1735-Cha. 21. okt. 1875), begge døtre av dr. med. Isaac Pierre LARPENT og Juliane Elise Mathiesen: se her ovenfor i selve stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB! Se dog først om forfatteren i norsk Wikipedia «Haagen Krog Steffens»! (Fortsettes.)

• °°°Lampe, Joachim: «Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover • Die Lebenskreise der höheren Beamten an den kurhannoverschen Zentral- und Hofbehörden 1714–1760», I-II; (Band II: Beamtenlisten und Ahnentafeln) (Göttingen 1963)! Bind II, Ahnentafel 28, s. 116f, er brukt i stamtavlen ovenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)».

• °°°Langholz, Karl: «Anetavler for berømte danskere» (1989)!

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II (1965) (= I «FREMSTILLING» og II «BILAG OG REGISTRE»). Bd. I, 64: «Som eksempler på de faste lønningers størrelse har Fussing for Gjessingsholms vedkommende fundet beløp svingende mellem 14 og 20 rdl. årlig, altså noget mindre end de faste lønninger, der var tillagt byfogeder og byskrivere. Alene den omstendighed, at fogedpengene var en procentvis beregnet afgift, måtte medføre, at visse fogedstillinger var mere indbringende end andre. [[Til sammenligning med iagttagelsen fra Giessingholm kan oplyses, at Jørgen Carstensen, der var foged på Ulriksholm fra 1649 til 1660, da han - umiddelbart før sin død - blev tolder i Kerteminde, havde et tilgodehavende hos Ulrik Christian Gyldenløve på 49 rdl. i årlig løn og en klædning. Ladefogeden fik kun 10 rdl.]] [note 50]». Note 50 [s. 270]: «Jørgen Carstensen nævnt foged på Ulriksholm (Ktm. tbg. 1648, 24/4 flg., jvf. Bjerge h. tbg. 1660, 9/7 samt antegnelser til Ktm. toldrgsk. 1660). Enken, Karen, der var datter af rmd. Poul Christensen, stævnede Ulrik Christian Gyldenløve for tilgodehavende fogedløn (Bjerge h. tbg. 1660, 5/11).» Jfr. Jensen:1977! - BEMERK: De følgende sitater fra Svend Larsens to bind er også å finne litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel). Og da dette innholdsrike tobindsverk gir den grundigste innføring i slekten LANGEMACHS genealogi i Danmark, som pr. 2022 finnes utgitt i bokform, særlig tavle «XLVI Jens Madsen Rosenberg» på s. 199-202 (med flere henvisninger til tidsskriftsartikler etc.; og på nettet er mange opplysninger kommet til i de senere år m.h.t. samme slekt i sine tidlige ledd - i Kiel), er dette et velegnet sted til å komme inn på en hittil uløst historisk gåte, som Axel Scheel har prøvd å løse under NB 5 i artikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») (forøvrig et nettsted, som er blitt midlertidig «lammet» av overraskende redigeringsproblemer (dvs. sprengt bites-kapasitet ved nedlasting av for mange illustrasjoner o.l.), slik at resonnementene ennå ikke - pr. 7. feb. 2022 - er blitt helt fullført dér), nemlig at Mikkel Langemach (Langemack), generaltollforvalter tilknyttet den etterhvert svært så mektige rentemester (fra nov. 1660) Heinrich Müller i Danmark, og sannsynligvis identisk med gullsmeden Mikkel Langemach født ca. 1623 i København og bror av Otto Langemach (født ca. 1620 i Kbh.) - og av Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 1681 Odense St. Knuds sogn), som ble gift med Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense. Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925!! Ja: samtidig som denne antagelse kan sies å ha blitt bekreftet (eller ytterligere sannsynliggjort), synes nemlig selve gåten om svogerskapet å kunne finne sin enkle løsning, da nemlig Peder Wibe (ca. 1596-1658 Trondheim) (mor: Mette Lauritzdatter), som 1. gang ble gift med NN fra Frankrike (et ekteskap, som førte til, at den franske konge adlet ham!) og som 2. gang ble gift i 1639 med Anne Cathrine Budde (1619-65) (~ 1662 med Joachim Frederik Vind: se atter HOLBEK), som nemlig var en halvbror av Simon Wibe (etter 1600-71) (mor: Anne Surbech), som ble gift med Elisabeth LANGEMACH (+ etter 1676), som i 1671 fikk utlagt gods på Sjælland (!), og som i 1676 ansøkte kongen om understøttelse til seg og sitt barn. Og Simon Wibe var i 1650 kancelliforvalter (!) i Tyske Kanselli, og hans enke fikk utlagt gods som et resultat av sin ansøkning. Og mest sannsynlig må denne ELISABETH Langemach ha vært en datter av generaltollforvalter Mikkel LANGEMACH - altså av Anna Pedersdatter og gullsmeden Mikkel Langemach, sønn av gullsmed Otto Langemach (ca. 1586 Kiel-1628) (og Helvig Matsdatter), som var en sønn av rådslegen i Kiel 1592-1610, Michael LANGEMACH (ca.1549 Kiel-1630), og ELISABETH Riepen (Rixon) (ca. 1565 Kiel-etter 98), som isåfall Elisabeth Langemach (~ Simon Wibe) kan ha blitt oppkalt etter. Og slik forklares også ‘svogerskapet’!» Her er kanskje stedet å flette inn følgende observasjon hentet fra litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Dāboliņš:2017, selve hovedteksten: «Dāboliņš, Viktors: ’Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)’, i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47! (Se dessuten CV.) S. 26: ‘Das Amt des Münzmeisters war historisch eng mit dem Beruf der Goldschmiede verbunden, die meist die Münzmeister stellten. Zwei Angehörige der Familie Wulff - Martin Wulff I. und Martin Wulff II. - waren Meister der Zunft der Goldschmiede.’» - Og at denne hypotese stemmer, underbygges også av, at Elisabeth RIEPENS sønn, Johann(es) Langemach (1592-1645 Kiel), 1636 erkediakon i Kiel (se liste over erkediakonene i Kiel i FORUM.AHNENFORSCHUNG; men bemerk, at denne liste dessverre bare rommer Johannes LANGEMACHS formann som erkediakon fra 1606-36, nemlig Heinrich Langemake [~ 1602 Anna Suhm] [og hopper over Johannes Langemach {+ 1645} og lister opp direkte deretter - fra denne erkediakons dødsår - Johannes Brauer, altså erkediakon fra 6. juni 1645-69]: se STAMMFOLGE «Langemake»!) (~ 1621 Anna Cornap), i sitt andre ekteskap av 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel) ble far til Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), som hun og hennes tilkommende ektemann Joachim Scheel (ca. 1633-85 Kbh.), urtegårdsmann, slottsgartner (og til slutt vollmester i Kbh.) etter kgl. bev. av 19. des. 1663 fikk lov til å gifte seg hjemme i huset i Kbh. Han var en sønn av offiseren Heinrich SCHEEL (+ 21. sept. 1634 Svavested [Schwabstedt]) og Magd. Reimers (tidligere angivelse: født 1630, men hevdes nå også å ha bltt født ca. 1609 - på Tiselholt! [?], en angivelse, som også finnes på flere nettsteder, fx. REVENTLOW.DK; men se først og fremst GENi-nettsiden «Inspector Heinrich Reimers»), som enten kan ha vært en yngre søster (hvis hun var født «ca. 1609»), men som kanskje snarere var en tvillingsøster (?) av Heinrich (Henrich, Hinrich) REIMERS (6. okt. 1600-65 Lindewitt), forvalter av de rantzauske godser Lindewitt, Hoxbro og Klixbüll og statholder Gerhard Rantzaus sekretær, 1643-45 proviantmester på festningen Krempe, som ble gift i 1631 i dansesalen i rådhuset i Kiel (!) med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Lindewitt) (se hennes mulige [!] forfedre i litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595[1823/24], det 5. NB!) , hvis familie måtte forlate Lindewitt under svenskenes innfall. Deres datter, Anna Reimers (1640-1711), ble gift i 1659 med Michael Gude (1626-96) (se barnas ektefeller på GENi-nettsiden «Michael Gude»); og datteren, Marg. Cath. Reimers (1643-83), ble gift den 21. juni 1667 på Breitenburg med Michael Wibe (også: Wiebe/Wiebel), sønn av Mads Jensen Medelfar (1579-1638 Lund), 1620 biskop i Lund, og dennes 3. hustru Mette Wibe, hvis helbror Simon Wibe ~ Elisabeth Langemach! - Jens Engberg: «Dansk Finanshistorie i 1640’erne» (Universitetsforlaget i Aarhus 1972), s. 49: «Renteskriverne var borgerlige. … Renteskriver Hans Numsen, i Rentekammeret fra 1642 til 1644, kom fra Sønderjylland, måske fra Husum. Renteskriver Herman Hansen, i Rentekammeret fra 1620 til 1635, derefter tolder i Øresund, havde tilnavnet Holsten og kan altså også formodes at have haft tilknytning til hertugdømmerne. Også renteskriver Hans Wesling [se HITTERSLEKT], der særligt var beskæftiget med revision af de på tysk [!] førte regnskaber fra hertugdømmerne, kunne være holstener.» Se Hans Mortensen Wesling; se også S. ELLEFSENS stamtavle «Wesling». S. 51f: «Det er betegnende, at så mange af dem [s.52:] havde sikret sig gravsteder i Nicolai kirke, og at de her lagdes side om side med de storkøbmænd, som de var brødre til eller besvogrede med. Det kan f.eks. nævnes, at renteskriver Jens Hansen, ansat i juni 1645, var svoger til den i finansforvaltningen så formående Henrik Müller [hvis øvrige familie kan sees på HOLBEK]. Renteskriver Anders Sørensen var gift med en datter af storkøbmand og statsleverandør Steffen Rode, hvis enke i 1640-erne havde et næsten fuldkommen monopol på handelen med kongens øksne. Renteskriver Hans Numsen var gift med Inger Margrete Vibe, en datter af biskoppen i Lund og sønnedatter af rådmand Jens Rasmussen og datter af den store købmand Mikkel Vibe, borgmester i København. Vibe-familien var beslægtet med to andre patrisierfamilier, Lorck’erne og Surbeck’erne.» Osv.! S. 53: «Renteskriver Hans Numsen havde tjent hos Corfits Ulfeldt, der sikkert har skaffet ham ind i Rentekammeret. Ulfeldt gjorde Hans Numsen en endnu større tjeneste ved at bringe ham fra Rentekammeret til Holmen, hvor han blev materielskriver. Han blev derved placeret ved selve udspringet af rigdommens kilde. I klar erkendelse af, hvem han skyldte sit held, lod han sin ældste søn døbe Corfits og sin ældste datter Eleonore Christine. Hans Numsen lod sig før 1652 male af kongens hofmaler Karel van Mander til et [s. 54:] prægtigt epitafium, der endnu hænger i Holmens kirke. Man ser på maleriet den forhenværende renteskriver selv, hans hustru (en datter af biskoppen i Lund) og deres børn, hvoraf en blev generalmajor til hest, deputeret i Landgeneralkommissiariatet og ophøjet i adelsstanden. Andre af Hans Numsens børn blev giftet ind i det borgerlige og lærde Københavns fornemste familier. To sønner og en dattersøn af renteskriver Christoffer Harbo, senere tolder i Norge, blev ligeledes adlet.» Materialskriver på Bremerholm Hans v. NUMSEN (~ 1649 Maren Willumsdatter Deichmann, hvis faster Birgitte Dichmann ~ 1° borgermester i Kbh. Reinholdt Hansen; ~ 2° ca. 1649-50 med Johan Wilhelm Edinger [et ekteskap som av en eller annen grunn utelates på Finn Holbeks nettsider: se litteraturlisten her ovenfor under Juel-Christensen:1956; hvorfor det heller ikke kommer frem, at denne Johan Wilhelm EDINGER, som døde i Haag i 1651, var en HALVBROR av Johan Edinger født ca. 1630 i Kbh. og død sst. i 1667 etterlatende enken Elisabeth Kriech, som giftet seg i 1669 med vinhandleren Johan Funch]; ~ 3° 28. jan. 1660 med Frantz Eberhard von Speckhahn [+ 1698] [se Frantz Eberhardt Speckhan!], major, senere stiftamtmann over Ribe amt!) - denne materialskriver Hans von Numsen ble altså gift 1. gang med Inger Marg. Wibe (1622-47) (hvis helbror Michael Wibe ~ på Breitenburg med Marg. Cathrine Reimers), hvis sønn, Mathias v. Numsen (ca. 1646 Skåne-) (se HOLBEK), fikk våpenbrev i 1688. Han ble gift i 1680 med Marie Ottesdatter Worm (1649-1715), enke etter (~ 1671) Peder Madsen Lassen (mor: Magd. Motzfeldt)! Og den i Frankrike adlede Peder WIBES helsøster, Marg. Wibe (1599-1651) (~ 1635 Christian Weiner), ble 1. gang gift i 1615 med Thomas Lorck (1569-1634), hvis søster, Maria Lorch (1574-1658) (~ 1598 Jürgen Vette), ble gift 2. gang ca. 1606 med Hans Lange, hvis mor var Brig. Fincke. Og deres farmor var Christina v. Andersen (+ ca. 1550), datter av Andreas Brodersen v. Andersen til Klixbøl! Fra ovennevnte NB 5 i spissartikkelen «Var fru Brüggemann…» osv. kan gjengis følgende informative passasje: «Men se særlig om denne nye eller korrigerte genealogi i det andre vedlegget, nærmere bestemt i litteraturlisten til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Becker-Christensen:1988, altså Henrik B.-C.: ‘Protektionisme og reformer 1660-1814’, Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988), hvorfra kan gjengis også hér fra s. 53 (fete typer ved A.S.): ‘I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {i overensstemmelse med s. 1 og 3 i «Stammfolge von Lengerke aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas}, ‘Tuchhändler’, 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste - altså til artikkelen ‘Christian Kruse’! - under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB {til Becker-Christensen:1988}, da nemlig Margarethe TELEMANN synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von LENGERKE {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. []At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen]], hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.’ Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack i denne historisk betydningsfulle tid ved inngangen til éneveldet i Danmark – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller! Dessuten synes han å ha blitt nevnt i Personalhistorisk Tidsskrift to-tre ganger;…» osv. (se videre i samme 5. NB/lenken her ovenfor). Ovennevnte rentemester MÜLLERS svoger, Jens Hansen (+ 1654), var toller i Køge 1647-54, og altså en bror av Heinrich MÜLLERS hustru Sophie Hansdatter (1616-69),som etter sin død ble adlet Rosenstierne. Dette var en større søskenflokk, som også besto av Marte Hansdatter (født 1614/15; + 1683) ~ 1645 Hans Pedersen Bladt (1614-77), borgermester i København 1676-77; se også opptegnelse om ham av 16. des. 1667, som lyder: «1667, den 16 decembris, Jørgen Foeg, licentiat, Hans Pedersen Bladt, borger och handlingsmand her i staden, bleffue effter Kong. Mayts. naadigst anordning af Hans Excell. her stadtholder Hr. Gabel indsatte at were raadmend her vdj staden» - altså hér i EREMIT), hvis datter Drude Bladt ble gift 2. gang i 1686 med Henrik Nielsen Adeler (1660-1718); Cath. Hansdatter ~ Herman Mercker (~ 2° i 1662 med Else Sophie NN: se utførlige opplysninger om slekten Mercker [Märker] i litteraturlisten til artikkelen ’Christian Kruse’ under Decken:1865, det lange NB 4, i «Maktens Genealogi»); og Henrik Hansen Varberrig ~ Marta Root (~ 1° Klaus Soll [+ 1678]; ~ 2° Marcus Radebant [+ 1648]), som i slutten av mars 1646 sto fadder for den senere brygger, amtsforvalter og ridefogd på Møn, Christen Arentzs (1646 Kbh.-1723 Stege), sønn av Arent BERNTSEN BERGEN og Karen Arentsdatter: se WIKITREE (som omtales her nedenfor - altså avslutningsvis i nærværende utredning under omtale av Gundel Sørensdatter May, som ble gift med Herman Arentzen (1647 Varbjerg-98 Ølsted), den yngre sønnen til forfatter og rådmann i Kbh. Arent Berntsen (1610 Bergen-80 Kbh.)! Og denne søskenflokk HANSENS foreldre var Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg (derav sønnens navn Varberrig) og Drude Root (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651), antagelig en søster av sønnens 3 hustru Martha Root (?). Rådmannen hadde en bror, Niels Jensen, hvis sønn bar navnet Lauritz Muus og ble gift i 1612 med Bente Gundersdatter (~ omkr. 1622 med Henning Finsen [+ 1655 Varberg]). Deres sønn, Søren Larsen Muus (1609 Viborg-93), ble kornhandler i Christiania, hvor han kjøpte gården Vinderen, og i ekteskap med Øllegaard Olufsdatter (1621-1703) ble han far til Christian Sørensen Muus (1656 Cha.-1716) ; - her vises det til en stamtavle, som ikke er helt i overensstemmelse med nærværende opplysninger; men denne stamtavle bygger på en eldre artikkel i PHT fra slutten av 1880-tallet [jfr. dessuten WIBERG-net «Uggerslev»], så se derfor også GENi-nettsiden «Biskop Christian Muus» - og se drøftelse av denne vanskelige genealogi hér [særlig 8.-10. generasjon i stamtavlen ved Per Nermo av 9. april 2019]: FORUM.ARKIVVERKET «Muus-Thott-slekten»), biskop over Ribe stift i 1701, 1712 bisp i Odense, som 2. gang ble gift med Vibeke Christensdatter Lund (1677 Cha.-1755 Odense), hvis halvbror, ovennevnte general, visestatholder i Norge og kommandant Johan Pedersen Wibe (Vibe) (1627 Frankrike-1710 Cha.), i sitt annet ekteskap med Marg. Marie Garmann (1663 Cha.-90 Trondheim) ble far til Margarethe von Wibe (1683-1763 Kbh.), som ble gift med Otto Friedrich v. der Osten til «Wisbu» (Kreis Regenwalde: se GENWIKI) (1659 Woldenburg-1728 Trondheim), hvis sønn, Jacob Friedrich v. der Osten (1716-96), generalmajor, ble gift med Ulricha Eleonora Frølich (1722 Vestfold-48) (mor: Hilleborg v. Wettberg, hvis mor var Sidsel Jacobsdatter Grubbe), hvis sønn, Otto Frederik v. der Osten (1748-1818), ble gift med Ingeborg Marg. Edinger (1749-96)! Hun var en datter av Johannes EDINGER (og Anna Dor. Laub, hvis mor var født Scharffenberg), en sønn av Wilhelm Edinger (1659 Kbh.-1733 sst.), kjøpmann og VINHANDLER i Kbh., og Else Marg. Michelbecher (1668 Kbh.-1720 sst.). (Johannes EDINGERS søstersønn var friherre, lensbaron Povl Abraham Lehn, hvis hustru, Erica Christina Cicignon, var en datter av Johan Frederik de CICIGNON til Nakkebølle gods 1740-64, hvis mor var Karen v. Hausmann [se Hausmann (utdypende artikkel)] og 1. hustru Erica Kirstine baronesse Holck av Holckenhavn.) Og denne vinhandler EDINGERS foreldre var Johan Vilhelm Edinger (ca. 1625 Kbh.-67 sst.) og Elisabeth Kriesch, som 2. gang ble gift med Johan (Jørgen) Funck (+ 1687), sønn av Evert FUNCH (o. 1610-93, begr. i St. Petri [tyske] kirkegård i Kbh.), vinskjenk hos dronning Sophie Amalie, og Margareta NN (1615-72), som også hadde datteren Kirstine Funch (o. 1640-o. 94), som ble gift 1. gang med Peter Röpstorf, bundtmaker, og 2. gang med Rudolf Boldewin (o. 1620-etter 1712), som i et 1. ekteskap med NN (!) ble far til Simon Boldewin (o. 1660 Kbh.-før 1702), som i 1693 ble gift med Ida Syv (1666-1754), 1702-20 Dorothea Krags husholderske på Gisselfeldt, før hun i 1723 ble gift med Jens Mortensen Borrebye. Hennes mor var Karen Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter Hoff ble gift med Henrik Hjort, hvis sønn, Laurits Henriksen Hjort (født 1629/31 og død i 1675), ble gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~1650 Anna Mule], hvis mor, Cath. Henriksdatter [1582 Hamburg-1655], var i huset hos Ellen Marsvin) og gift 2. gang i 1661 med 1. hustrus søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass, hvis bror, Paul Sass, ble gift med Marg. Schmidt v. Eisenberg Valentinsdatter), hvis sønn Henrik Hjort ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (mor: Susanna v. Holten): se stamtavlen ovenfor avslutningsvis! Og hennes søster, Ane Kirstine Pedersdatter Syv (+ etter 1 års ekteskap uten barn), ble gift med mag. Rudolph Moth Pedersen Bagger av Kjølstrup-A. (ca. 1678-1755), 1702 sogneprest til Hellested. I denne delvis gåtefulle genealogi finnes flere spennende muligheter, og man bør vel i det minste stille seg det spørsmål: om Evert FUNCH og Marg. NN kan ha vært foreldre også til den Elis. Evertsdatter, som ble født den 24. juni 1637 i Güstrow og døde i 1718 som enke etter Hans Hansen Rosencreutz (ca. 1644-1708), Giord Andersens helt spesielt gode venn: se Giord Andersen (1651–1720). Og nettopp Wilhelm Edinger (1659-1733), hvis mor, Elisabeth Kriech (+ 1704), giftet seg 2. gang i 1669 med vinhandleren Johan Funck (Funch; sønn av Evert!), kausjonerte (!) i 1707 for Giord (Gjord) Andersen, som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende! Forøvrig ble Wilhelm Edinger gift i 1686 med Else Margrethe Michelbecker (1668 Kbh.-1720 sst.) - som var en datter av kgl. kjellermester Gysbert WIGAND MICHELBECKER (1636-92) og Anna Ludewigs (1647-1724) og altså en søster av Heinrich Wigand Michelbecker 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), 1692 imm. ved Ridderakademiet i Kbh., som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1796); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckerförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), hvis eldste sønn Tobias Wigand Michelbecker (1710-58), flåtekaptein, ble gift i 1739 med Elisabeth Maria Platou (1719-65) - osv.! Se stamtavlen her ovenfor nesten avslutningsvis under Marcus SCHEEL og Susanna v. Holtens datter Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), 1684 kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (og i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696, da hun ble gift med Christian ROSBACH, samme år herredsfogd i Tyrstrup herred og en bror av postmester Tobias Rosbach i Rendsburg, som den 4. nov. 1702 hadde blitt utnevnt til krigskommissær ved de kgl. tropper i Italia og 18. okt. 1704 til overkrigskommissær (han hadde først vært landfogd en kort tid i Stapelholm ved Slesvig, hvor han etterfulgte Berend v. Münden, sønn av Cristian v. MÜNDEN [mor: Anna Esich!], advokat på Gottorp og bosatt i Slesvig by), og som i ekteskap (~ 1690) med Lucie Elisabeth Rebiger (se nedenfor snart under NB 1!) ble far til ovennevnte Elisabeth Sabine. Som også ble mor til Cäcilie Wigand Michelbecker (1718-95), som i 1747 ble gift med Fr. v. Lützow (1795-57). (Montro de tre kjente brødre Rosbach, Tobias, postmesteren, kaptein Joh. R. [~ NN] og herredsfogden Christian R. [~ C. M. Scheel], var sønner av Johan Rosbach i Slesvig - og en datter av Christian v. Münden?) Dessuten hadde Heinrich Wigand Michelbecker (1672-1720) to yngre søstre A) Charlotta-Amalie Wigand (Michelbecker) (1681-1751), som ble gift i 1702 med Severin v. Brönstorph til Kongstedlund; og B) Ingeborg Wigand Michelbecker, som ble født i 1677, men dessverre døde allerede i 1689 i den tragiske brannen i Operahuset på Amalienborg. Antagelig var også Hedwig Elisabeth Wigand Michelbecher (+ 1736 50 år gammel, altså født ca. 1686) en søster. Hun ble gift den 16. juni 1707 med Ewert Weinmann, hvis sønn var kapteinvaktmester Hans Wilhelm Weinmann (1718-84). Og sikkert var Sophie Wigand Michelbecker (1675-1738) enda en søster; etter et 1. ekteskap med NN (+ 1705), reg.ass. i Glückstadt, ble hun gift i 1713 med Joh. Ernst v. Carlowitz (+ 1736), amtmann over Assens, justisråd, som 1. gang hadde vært gift med Gundel Rodriguez (1670-1713). •••#NB: Også i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) finnes de to bind av Larsen:1965 oppført, og av spesiell interesse for nærværende artikkel er bind II, det 2. NB, som her gjengis i sin helhet (og ha da gjerne in mente, at Anne [Anna] Lauridsdatter Brockenhuus [Brokkenhus] sto fadder den 29. aug. 1651 i Sct. Hans kirke i Odense for Hans Scheel og Else Hartmanns førstefødte [felles] barn, datteren Anna Margrethe Scheel, under dennes dåp. - Det følgende sitat er en ordrett gjengivelse, om enn ikke plassert mellom anførselstegn, men mellom et par plusstegn, slik at nettopp anførselstegnene har kunnet bli gjentatt på nøyaktig samme måte som i Rosenkrantz-artikkelen): +•••#NB 2: I «Fra Arkiv og Museum. Tidsskrift for Østifternes Historie og Topografi», 2det Bind (Kbh. 1903-1905), finnes på s. 500-512 en artikkel av M. Mackeprang og G. L. Wad: «Om den hidtil som Kirsten Munks betegnede Kiste i Odense St. Knuds Kirke.» (Se også DBL «M. Mackeprang».) Det viser seg at den mangeårige «tradisjon» har vært feil, også på tross av Paludan-Müllers [se DBL «Caspar Paludan-Müller] iherdige, til slutt bare mislykkede forsøk på å forsvare denne, og at kisten egentlig har tilhørt ingen andre, enn Anna BROCKENHUUS (s. 510f:) «I de fremhævede Linier have vi Beviset for, at Henning Valkendorfs Moder, Fru Anna Brokkenhus, er begravet i Capellet og tillige for, at hendes Lig hviler i den [s. 511:] Kiste, der uagtet sin Lighed med Valkendorfs egen Kiste siden 1847 er betegnet med Kirsten Munks Navnetræk…» Og som det avgjørende og endelige bevis på den sanne sammenheng hva gjelder hvem som ligger begravet i aktuelle kiste nevnes et skjøte fremlagt av Hans SCHEEL (s. 509): «Det lykkedes da også ad denne Vej at faa Spørgsmaalet løst, tilmed ved et officielt Actstykke, hvis Indhold ikke lader sig bortforklare. Engelstoft siger, at da Valkendorfs Efterleverske, Fru Margrethe Blome 1661 gjorde Opbud, blev Gravcapellet solgt til General Ahlefeldt, som 1678 afstod det til Familien Vittinghof. At dette ikke [!] forholder sig saaledes, viser følgende Tilførsel i Odense Bys Tingbog 1676–78 Fol. 311f. under 13. Maj 1678: / For Retten fremkom og fremstod Hans Scheel [!], sitshaftig udi Mesinge paa Hindsholm, paa den velædle og velbyrdige Mand Friderik von Vittinghof til Eskebjerg [se] hans Vegne, som fremlagde, fikk læst og paaskrevet et Skjøde paa Papir og paatrykt I Rd. af velb. Fru Margrethe Blome sal. Hr. Henning Valkendorfs til Glorup, den 6. Augusti Anno 1677 udgivet, af hende underskrevet og beseglet og af velbaarne Christopher Sehestedt med hende til Vitterlighed underskrevet og forseglet, …»+ osv.! - Endelig reiser det seg et særdeles interessant spørsmål i kjølvannet av denne drøftelse, hvor slekten ROT(H)/ROOT/Rosenstierne har spilt en sentral rolle, om det her kan trekkes en forbindelse til den kjente finansfamilie Roth i Augsburg? Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 5. NB, hvor Cunigunda Thoming (~ professor Balthasar Caspar Wessling i Leipzig) omtales, nemlig som en søsterdatter av Barbara Finck/Funck, som i ekteskap med den kursachsiske «Rentkammermeister» Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord), hvis sønn, August Harrer (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsgesellschaft Konrad Roth zu Augsburg»!

De følgende 18 NB’er kan sees i lys av dette spørsmål: Stammer både den tysk-dansk-norske slekt (v.) Scheel(e) og den svenske slekt v. Schéele fra de Schele i Kiel, opprinnelig fra Hannover, og atter: med opphav - som edelherrer v. Grove - i fyrstebispedømmet Minden, hvorav én forgrening ble bygrever i Paderborn og et medlem av denne familie tok navnet Schele dictus Luscus (Énøyd)? Og denne første Scheles etterkommere vendte tilbake til bispedømmet Minden og forgrente seg så bl.a. i den friherrelige slekt v. Schele i Osnabrück og den aktuelle gren, som gikk til Lüneburg og HANNOVER, hvorfra den kielske og den hamburgske slekt Schele høyst sannsynlig har sitt utspring! - Men også på andre steder i nærværende litteraturliste omtales genealogi , som tar for seg forbindelsen SCHEEL(E)/v. SCHEELE (på Rügen), fx. under Buek:1840, Helm:1968 og Heuser:2021 (med 5. NB’er tilknyttet) - og også under Hvass:1864! (Litteraturlisten fortsetter etter NB 18. Eller rettere sagt: Etter NB 18 følger et TILLEGG «Thomas Brodersen (Risbrigh)» [opplysninger hentet fra begge LARSENS bind], og deretter fortsetter litteraturlisten.)

LARSEN:1965•••#NB 1: Ovennevnte Lucie Elisabeth REBIGER (Rendsburg 1671-), datter av amtsskriver Johan Conrad Rebiger og Sophie Elisabeth Testmann, var antagelig en søster av amtsskriver (!) Conrad Fr. Rebiger, som ble gift med Sophie (Sofia) Hedvig Piper, som i 1685 ble gift 2. gang med Marcus Dow, kanselliråd og amtsskriver - og kanskje en bror ('?) av Dorothea Dau, som i 1697 ble gift med Michel Gude: se s. 14 i Georg Swart: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»; og se her ovenfor i litteraturlisten under Buek:1840/57, det 2. og 3. NB! - Sophie Hedvig PIPER ble mor til sønnen Conrad Christian Dauw (1693 Rendsborg-1775 Kiel), 1726 amtsinsp. i Løgumkloster og Aabenraa amter, 1627 amtsforvalter og toldforvalter i Haderslev, som ble gift med hoffrådsdatteren Juliane Louise de Bressant (1698-1755); og datteren Augusta (!) Dauw (1686 Rendsburg-1731) ble gift med Jürg (Jürgen, Georg) Diderich Frisch (1674 Altona-1721), kemner, 1713 amtsforvalter i amtene Trittau og Steinbech (~ 1° Patrus Fink [1689-1707]). At Sophie Hedvig Piper (se Løwencron (Piper)!!) fikk en datter AUGUSTA Dauw med Marcus Dow, passer godt med dette, at han kan ha vært en sønn av Marcus DOW og Christina Hansen, hvis søster, Augusta Maria Hansen, ble gift med Johan Adolph Beselin! Se STAMMFOLGE «Hansen von Ehrenkron» under «IV.4.» Augusta Maria ~ Johann Adolf Beselin (1624 Schleswig-95), «Kanzleiverwandter in Gottorf 1644» osv., hvis mor var Sophie Laelius, «T. v. Kanzler Laelius».

LARSEN:1965•••NB 2: Dette NB kan med fordel leses i lys av en viss tekst, som i hovedsak omtaler slekter i Rostock, i litteraturlisten her ovenfor, nemlig under: Heuser:2021, det 3. NB: Gysbert Wigand MICHELBECKER (Gilbert Wigant M.) og Anna Ludwigs var altså (se her ovenfor i hovedteksten til Larsen:1965 avslutningsvis) også foreldre til Charlotta-Amalie Wigand Mickelbecker (14. nov. 1681-30. mai 1751), som ikke står oppført i Bobés stamtavle «Wigand Michelbecker» i boken om St. Petri tyske kirke i Kbh., men se fx. opplysningene på denne GENi-nettsiden «Severin Pedersen Brønsdorph til Randrup og Kongstedlund» (og gjerne også GEELMUYDEN-info)! Og hun ble altså gift i 1702 med Severin Pedersen Brønsdorph (ca. 1667-1748), som var en sønn av Peder PEDERSEN BRØNSDORPH til KONGSTEDLUND (ca. 1662 Brøns i Slesvig-1701) og 1. hustru Kirsten Andersdatter Dueborg (ca. 1643 Kolding-79 Kongstedlund), datter av Anders MADSEN (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottskriver på Kalø slott og Koldinghus, og (~ 1643) Dorthe Hansdatter From (ca. 1620-76 Kolding). Og denne Anders MADSENS bror var Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense, som ble gift med Pernille Ottesdatter Langemach (1633 Kbh.-29. juli 81 Odense)!! Og Kirsten DUEBORGS søster, Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-), ble gift i 1665 med Johan Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, hvor han også var fungerende amtmann 1665-67, og endelig ble han stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster, Ermegaard (Irmgard) Johansdatter v. Badenhaupt (ca. 1617-99 Kbh.), ble gift med Christoffer Gabel adlet 1664 von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger!), hvis datter, Anna Margrethe Gabel (1651-78), ble gift i 1667 med Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), storkansler (~ 1681 Sophie Amalie v. Hahn, datter av overjegermester Vincentz Joachim v. HAHN og Sidsel Kaas [Sparre-Kaas] og mor til Anna Sophie grevinne Reventlow ~ 1712 kong Frederik IV av Danmark og Norge)! Og kanskje var Johan BADENHAUPTS søster (eller ihvertfall nære slektning!) den Johanne Frederikke v. Badenhaupt (ca. 1689 Middelfart-1741 Hobro), som ble 3 ganger gift: ~ 1° med Jens Rasmussen, toller i Grenaa; og ~ 3° (?) med Fr. Gerhard Voss (+ 1771!), et ekteskap vanskelig å plassere korrekt i rekkefølgen; men sikkert: i 1703 ble hun gift med Jacob Lauridsen Hiort (1655-1711) i dennes 3. ekteskap. Han var sogneprest til Guldbjerg-Sandager, senere til Dalum (se WIBERG-net «Dalum» under «Jacob Hjort»), og han ble gift 1. gang i 1685 med Pernille Jensdatter Rosenberg (1651-91) (mor: Pernille Ottesdatter Langemach!), som 1. gang hadde vært gift (~ 1673) med Niels Nielsen Bang (1647-84), sogneprest til Guldbjerg-Sandager; og 2. gang ble HIORT gift med Mette Hansdatter Bang (1650-1703), som var beslektet med J. F. Badenhaupt i 3. ledd (!) samt ~ 1° Niels Kindstrup, rådmann i Middelfart, og ~ 2° med Johan Michelsen, ridefogd på Hindsgavl, 1666 herredsfogd Vends herred, 1678 borgermester i Middelfart. Og HIORTS søster, Gjertrud Lauridsdatter Hiort (ca. 1646-95), ble i 1692 gift med Erik Jacobsen Hvid (+ 1706), som var en sønn av Jacob Eriksen Arensbach (1620-75), sogneprest til Asperup (og [~ 1656] Inger Madsdatter HVID]), som 2. gang hadde blitt gift (tidligst 1673) med Dorothea Andersdatter Boller (Thrane) (ifølge Elith Olesen i dennes dobbelartikkel om de tre brødre Scheel, men da hennes far het Anders Rasmussen BOLTER, er vel dette hennes riktige navn og ikke «Boller»!) (ca. 1650-90), som 1. gang hadde vært gift (~ 1680) med Simon Rasmussen (+ 1674), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og som 3. gang ble gift ca. 1685 med Henning Scheel til Ti(d)selholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup før han ble eier av denne adelige herregård, og som i 1701 ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som i 1719 ble gift med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Søbøtker). - Og Heinrich MÜLLER hadde dessuten en SØSTER, Magd. Müller (ca. 1609 Itzehoe-74), altså datter av kjøpmann Heinrich MÜLLER i Itzehoe og (~ ca. 1603, neppe 08) Cath. Lorenzen (o. 1580-1658) og gift ca. 1631 med Luth Walter (ca. 1602-68), som hadde flere barn, bl.a. Katrine Walter (ca. 1642-70), som ble gift ca. 1662 med Fr. Werdelmann (ca. 1625-87), som ble gift 2. gang i 1674 med Marg. Wilders (1646-1708), hvis søster Barbara Wilders ble gift med Jens Lauritzen (Johan Lauersen) (1620-87), lensmann over Vordingborg len 1. mai 1660-15. feb. 1664 for Ul. Fr. Gyldenløve, hvorfor han synes å måtte være identisk med den NN Aagaard, amtsforvalter over Vordingborg, som ble gift med Hanna Christina Spend, datter av Christen Nielsen SPEND, sogneprest til Vordingborg, prost i Borse, og Margarita Elis. Mese (Möese etc.)! (NOTAT AV 14. MARS 2024: Ifølge Erik Brejl var Hanne Christiane Christensdatter Spend gift med Anders Aagaard [+ 1699], amtsskriver over Vordingborg og Møens amter etc.: se litteraturlisten til Joachim Ernst Scheel under Brejl:2024!) Se mere utførlige opplysninger om Jens Lauritzen i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 i «Hidden Genealogy Revealed»! Herfra kan gjengis - noe revidert - følgende hovedinnhold: opplysninger om nettopp Lauridsen (Lauritzen): Men for at aktuelle arbeidshypotese skal ha noe for seg, forutsettes det, at Hanna Christina Spends ektemann, amtsforvalter i Vordingborg NN Aagaard = Jens Lauritzen (Johan Lauersen) (1620-87), som i så tilfelle må ha vært gift 2 ganger, da han nemlig finnes dokumentert som gift med Barbara Wilders, med hvem han fikk en sønn, Laurids Lauridsen (Lauritzen) til Nysø; se også norsk Wikipedia «Nysø Gods», som døde barnløs (gift?) i 1720, og en datter, Anne Margrethe Lauridsen 1720 til Nysø, som i 1709 ble gift med Johann Nicolaus Voigt (+ 1743), kancelliråd, som i 1742 solgte Nysø til Cath. Christine komtesse Danneskiold-Samsøe født von Holstein! Ovennevnte Jens LAURITZEN var fra 1. mai 1660 til 15. feb. 1664 lensmann over Vordingborg len, som Ulrik Frederik Gyldenløve bortforpaktet til ham den ‘21. Jan. 1662’ (sic; – her foreligger det nok en viss uoverensstemmelse m.h.t. stillingene/datoer: men se i alle fall litteraturlisten under Bloch:1895)! Vel: Denne Jens Lauritzen var en sønn av Laurids Nielsen Kræmmer (Kremer) (1587-1656), borgermester i Præstø, og Elisabeth Jensdatter (ca. 1596-1653) og altså en bror av disse to: 1) Søren (Severin) LAURIDSEN (+ 1671), oldermann i bakerlauget i Kbh., 1660 krigskommissær Sjælland Stift, som 1662 kjøpte Sparresholm av Sidsel Kaas og Vincenz Joachim Hahn, som nylig – samme år – hadde giftet seg (!) og som også kalte seg S.L. Prestonius (jfr. faren i Præstø), og som brukte ringsignet med et skjold, hvori en av to seksoddete stjerner ledsaget trane, holdende en sten i kloen. Han testamenterte Sparresholm til sin ridefogd, assessor Anders Christensen (+ 1743), som ved en viss anledning hadde reddet hans liv – og nå antok sin velgjørers navn. Og 2) Laurids LAURIDSEN (falt 1659 Kbh.), som oppnådde ære og anseelse som militær under Københavns beleiring… og sikkert «har formidlet slægtens forbindelse med de styrende faktorer i regeringen» ifølge artikkelen «Nysø», s. 296, i «Danske Herregårder»: jfr. Nysø-lenkene ovenfor samt se ROSKILDEHISTORIE. Og Barbara WILDERS var en datter av Johann Wilde (1606-57), rådmann i Helsingør, og Marg. Simonsdatter, som hadde flere barn, bl.a. disse to: 1) Sille (Cäcilie) WILDE(RS) (1641-ca.84) (~ 2° 1677 Peter Peckel, vinhandler), som ca. 1663 ble gift 1. gang med Johann Lehn (ca. 1635-74), 1662 vinhandler i Kbh., bror av Abraham Lehn (1643-1709) (~ 2° 1674 Margrethe Söbötker!), også vinhandler, og dir. Ostindisk Komp., hvis sønn av 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer, Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov kalt Lehnskov, i 1740 solgte Nakkebølle til Joh. Fr. Cicignon! Og 2) Anna Cath. WILDERS (1643-), som i ekteskap med en Johan Hein ble mor til i hvert fall Anne Marg. Hein(en) til Tybjerggård (+ 1717) (~ 2° Georg Fr. von Lepel [født 1659; + 1729]), som ble gift 1. gang med Willum Braem (1678-1709), gen.adj. ved troppene i Ungarn: se. - Ovennevnte Dorothea Andersdatter «Boller» het nok mer sannsynlig Bolter (også kalt «Thrane»), da hun var en datter av Anders Rasmussen Bolter (Anders «Erasmi Boltesenius»!) (1614-63/65) og Gedske Andersdatter (+ 1690) (som kanskje var av slekten Trane?), som 2. gang ble gift med Hans Hansen Fich (1633 Hvidkilde gods-98), sogneprest til Bjerreby 1633 (~ 2° Birg. Harsløf [+ 1716]), og denne Anders BOLTER var også far til Rasmus Andersen Montoppidan (av Bjerreby: derav navnet!) (+ ca. 1692), 1684 prest til Brendekilde og Bellinge, Odense herred og amt, som ble gift med Cath. Marie Sørensdatter May av Holbæk-Merløse, som var en datter av Søren Nielsen May (ca. 1612 Helsingborg-79 Holbæk), 1607 prest i Holbæk, sogneprest 1633 og prost i Merløse herred 1652 og 1. hustru Maren Bertelsdatter (+ 1642 Holbæk), som også var mor til Bertel Sørensen May (1655 Holbæk-1711), 1683 sogneprest til Tjustrup og Haldagerlille (se), som i 1686 ble gift med Sophie Knoop (Knub), hvis datter Catharina Bodilla May ble gift med Peder Andersen Hegelund (1666 Stege-1734 Næstved), hører i Nakskov, 1699 kapellan Sct. Peders, Næstved, i dennes 3. ekteskap. Denne Peder Andersen HEGELUND var en sønn av Anders Olufsen og Anne Jensdatter Wiel samt tvillingbror av Gjort Andersen Træskomager senere Treschow og som ham oppkalt etter sin mors stefar. Og 2. gang hadde han vært gift med Kirsten Rasmusdatter Kisbye (ca. 1682-1711) (mor: Else Marie Jensdatter Winther); og 1. gang hadde han blitt gift og fått barn med Marie Cathrine Thestrup (1683-1700 Nakskov), som var en datter av sognepresten til Mesinge fra 20. jan. 1671 Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-85 Mesinge) (mor: Marg. Kirstine Moth, hvis halvbror Poul Moth i ekteskap med Ida Dorothea Bureneus ble far til kong Christian Vs langvarige elskerinne Sophie Amalie 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe [1676] samt Schønweide og Rixdorf [1682]) og (~ i 1674) Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 ble gift i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[81]), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann og altså en helsøster av ovennevnte Henning Scheel til Tiselholt! Men tilbake til ovennevnte Søren Nielsen MAY: Han ble nemlig 2. gang gift med Cathrine Pedersdatter Motzfeldt (1616 Kbh.-76 Holbæk), en datter av Peter MOTZFELDT (1584-1650), vinhandler og stadskaptein i København, og Maria v. Heimbach, og altså en søster av Maria (Molly) Motzfeldt (1613/14-93), som i ekteskap med Joachim Schumacher (1694 Bergedorf-50), vinhandler i Kbh., ble mor til Peder Griffenfeld og Albert Schumacher Gyldensparre, og hvis døtre var A) Maren Sørensdatter Maj (May) (+ 1677 i Odense), som ble stammor for slekten Stoud i Norge gjennom sitt ekteskap med biskop Ludvig Ottosen Stoud (Stud) (1649 Bergen-1705 Kristiansand); og B) Gundel Sørensdatter May, som ble gift med Herman Arentzen (1647 Varbjerg i Götaland-98 Ølsted), 1676 sogneprest til Ølsted, sønn av forfatter og rådmann i København Arent Berntsen (1610 Bergen-80 Kbh.), som 1637 var slottsskriver på Varberg slott, og 1. hustru Karen Arentzdatter (+ 1652)!

LARSEN:1965, dette 3. NB kan nå sees i sin opprinnelig TILSIKTEDE tilstand i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933 (som handler om de Schele i Kiel), det 1. NB, hvor nemlig HELE TEKSTEN er blitt skrevet om igjen (og flere referanser er blitt lagt til, ja, også en viss utvidelse av selve teksten. Men da denne tekst ble KOPIERT og forsøkt overflyttet hit (også), viste kopien seg dessverre å bare bestå av uleselige tallkoder. Så den følgende beklagelse til leseren gjelder stadig - for teksten på DETTE STED: En stor beklagelse til leseren: I dette LARSEN:1965, det 3. NB, er det kommet inn i teksten en REDIGERINGSFEIL som på ubegripelig vis forflytter seg til andre steder i teksten og ØDELEGGER denne ved å sette fete typer og kursivert skrift om hverandre på uberegnelig måtte osv. Kan bare beklage dette inntil videre, foreløpig vanskelig å rydde opp i! Men på de problematiske stedene ser det ut til å være mulig å bruke blokkstaver istedenfor fete typer og røde bokstaver istedenfor kursivert skrift: Ovennevnte Laurits NIELSSØN MUUS (1613 Helsingør-1621 Varberg) og Bente GUNDESDATTER hadde en sønnedatter, Elisa NIELSDATTER MUUS, som ble gift med Niels THOMASSEN WISLØFF, hvis sønn, Niels Nielssøn Wisløff (1678-1753), sorenskriver på Hadeland og i Valdres, kanselliråd (~ 1696 i Trondheim med Regina Marie CELIUS, som 2. gang ble gift på Gran i 1717 med Christiane JACOBSDATTER RIIS (1685-1750), hvis sønn Helle JUEL WISLØFF (1725-87) ble gift i 1745 med Sophie STRANGER (ca. 1725-69),hvis søster Cathrine Stranger (1728-63) ble gift i 1752 med Jørgen Herman Monrad (1614-63) (hvis DATTERSØNN var Jørgen Herman Vogt: se Vogt), døtre av Lars STRANGER (1691-1749) og Catharina JACOBSDATTER KARRE (1709 Bragernes-86 sst.), datter av Jacob ANDERSEN KARRE (ca. 1671-før 1743) (og Catharins EMITZ, evt. EMMITZ), sønn av Anders JACOBSEN KARRE (ca. 1630-ca. 1691) (~ 2° Elisabeth Sophie MORTENSDATTER SAND) og 1. hustru Randi TRULSDATTER; og ifølge Nemo.org KAN denne Karre ha vært en BRORSØNN av Anders KARRE (ca. 1595-ca. 1635), 1625 borger i Tønsberg (!) (mor: Anne HENRICSDATTER, datter av Henrik JØRGENSSØN STAUR, hvis mor var Bodil PALLESDATTER SPLID, og Adelus ANDERSDATTER BENKESTOK), hvis DATTER, Kirsten ANDERSDATTER KARRE (ca. 1628-61), ble gift ca. 1650 (pluss/minus!) med Johan HAGEMEISTER (ca. 1615-75) (~ 1662 i Cha. med Birthe CHRISTOPHERSDATTER FRIIS), hvis bror, Nicolaus Hagemeister (ca. 1606-75), ble gift med Maria Klinkow (ca. 1620-59); og hvis søster, Ilsabe Hagemeister (ca. 1610-69), ble gift med Brandt Klinckow!. Denne søskenflokks foreldre var Heinrich HAGEMEISTER (ca. 1555-13. sept. 1616) (~ 1° Maria Petersdatter Bavemann), rådsherre i Stralsund 1588, 1612 borgermester sst., og [2. hustru Katharina Carstensdatter SCHWARTE (ca. 1575-1629)]. Denne borgermester HAGEMEISTERS søster, Gertrud Hagemeister (ca. 1546 Stralsund-), ble gift med Joachim v. Braun (ca. 1540 [pluss/minus] Stralsund-1606 sst.), hvis sønnesønns sønn Hans Jacob BRUN (1661-1739); - dog korrigerer Cecilie Simon flere av disse opplysningene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XLVII, hefte 1, slik at Hans Jacob BRUNS far, Peder Olssøn Bruns 2. hustru, Elisabeth Nilsdatter Worm, er sikker, mens den første hustrus identitet - er ukjent: se Simon:2021), ja, denne Hans Jacob BRUN tjenestegjorde sammen med Christian GYLDENLØVE i FLANDERN: se mere om både denne Gyldenløves kampfelle og om Catharina Schwartze (for slik staves hennes navn i de svenske stamtavler; hennes mor var Gesa Smiterlow) i det 11. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden». Herfra kan gjengis (men ikke siteres, da den følgende gjengivelse hér er med den kursiverte skrift fjernet p.g.a. omtalte redigeringsfeil): «Men da er tiden inne til å granske den svenske stamtavle enda grundigere, for den i tabell 16 omtalte Joakim BRAUN (hvis sønnesønns sønn var Hans Jacob BRUN [1661-1739] [~ Mette Sophie Pultz født i 1697 på Kjølberg: se HOLBEK]), var (fete typer og kursivert skrift er altså fjernet, men dog erstattet av rød skrift etc.:) «ålderman för Klädeshandlarne i Stralsund; fick 1588 af kejsar Rudolf d. 2:e jemte sin broder Baltzar och halfbroder Peter Braun samt syskonbarn Paul Braun förnyelse på sitt gamla adelskap och fick det vapen, som slägten ännu begagnar; …; + 1606•24/10. Gift med Gertrud Hagemeister; dotter af rådsförvandten i Stralsund Mathias HAGEMEISTER och Gertrud Schwarte», som var født ca. 1546 i Stralsund (se GENi-nettsiden «Gesa Hagemeister»). Hun var en søster av Heinrich Hagemeister til Damitz (+ Stralsund 1616), borgermester i Stralsund (~ 1° Maria Baverman [+ 1583] og ~ 2° med Catharina Schwartze [+ Stralsund 1629]) og altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke SCHELE (1460 KIEL-1543 Kiel). Jfr. også følgende høyst interessante anerekke under # 106, hvor nettsideskribenten ikke kjenner Geseke SCHELES etternavn, hvilket ikke gjør den øvrige genealogiske sammenheng uinteressant!!

- Notat av 16. juli 2022: Denne foregående GENi-nettside er blitt «Updated May 18. 2022», slik at navnet «Geseke» er blitt fjernet - men denne nå plutselig NN SCHELE er stadig født og død i Kiel, og det er derfor temmelig sikkert, ja, høyst sannsynlig, snakk om en tvillingsøster - eller bare en søster - av rådmannen i Kiel Hans Schele (1460-1515 Kiel), som bl.a. Knud Gether har skrevet om: en sønn av borgermester i Kiel Hans SCHELE (1435-) og Gesa Cordes!) Jfr. genealogi SCHELE i Kiel - borgermester Schele i Kiels familie: - her nedenfor under NB 11! (Se også under NB 18; se dessuten litteraturlisten her enda lenger nedenfor under Sastrow:1595(1823/24)!) (Og hennes sønn Heinrich Hagemeister til Damitz ble i sitt 2. ekteskap med Catharina Schwartze, hvis mor var Gesa Smiterlow, far til borgermester Nicolaus HAGEMEISTER til Parow, som i ekteskap med Mara Klinckow ble far til Joakim von Hagemeister, som i 1692 ble gift med kapteinsdatteren Katharina von Wesselingk av Wolmarshof: se tabellene 3 og 5 i genealogi «von Hagemeister». Og ovennevnte Mette Sophie v. PULTZ hadde en søster Sophie Amalie v. Pultz til Kjølberg (1690 Kjølberg, Onsøy-1711 Elingaard), som ble gift i 1797 på Rygaard herregård, Langaa, Gudme, Svendborg, med Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård, Kjølberg og Sande (1674-1751), som 1691 hadde vært fenrik ved Smålenske Inf. Reg. i fransk tjeneste i Royal Danois, men var blitt såret ved Barcelonas beleiring 1697 osv.: se HOLBEK.

– Nå er det videre av både genealogisk og en viss - ikke liten! - historisk interesse, at borgermester i Anklam 1536-46 Martin Braun var en sønn av Paul BRAUN (1397-1465), köksmästare hos hertig Bogislaw d. 10:e af Pommern, og Anna Schultz - og således en BROR av LANDRENTEMESTEREN hos hertug Bogislaw d. 10:e av Pommern Niklas Braun , som også var fyrstelig råd og KANSLER hos hertugene Georg d. 1:e og Barnim den 9:e samt domherre i Cammin og Stettin. Og denne borgermester Martin BRAUN ble gift med Elisabet(h) Johannesdatter Finck (Fink) (før 1480 Anklam-1540 sst.), datter av Johann FINK (kanskje født i 1426 i Anklam og + etter 1472, men kan umulig ha blitt født i «1464» i Anklam, Mecklenburg-Vorpommern, samt ha vært borgermester i Anklam i «1436»!), men altså borgermester i Anklam 1436, og

Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1566 Anklam), som 2. gang ble gift med Arild Wincke (Vincke) (1465-), med hvem hun ble mor til Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 Pommern-1542 København): Hvis DATTER Anna Hansdatter Wincke (ca. 1520 Kbh.-etter 91 sst.) i ekteskap med Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca. 1518 Svendborg-1569 Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., ble mor til bl.a. Boel Knudsdatter Grüner (Wincke) (ca. 1560 Kbh.-etter 91), som ble gift med Anders Hanssøn v. Platen (ca. 1560 [Rügen?]-ca. 1618 Bremerholm), materialskriver på Bremerholm, hvis datter, Karen Vincke (Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), i et forhold til Christian IV ble mor til bl.a. Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Grubbe osv.!

Og Anna Hansdatter Wincke ble også mor til Peder Knudsen Grüner (Wincke) (1548 Kbh-1612 Hallingstad, Hadeland), fogd på Toten etc., som ble gift med Gunhild Mogensdatter (i litteraturen kalt «Gyldenaar» [ca. 1555 Alsen, Jemtland-1634 Hallingstad], datter av lensmannen Mogens Eivindsen Ree og Magnhild Dyresdatter Hanestad), som var enke etter Oluf Reiersen Darre (ca. 1540 Horten-ca. 1575 Oslo), hvis datter, Marte Olufsdatter Reersen (ca. 1573-1631), ble gift med Thomas Laugessøn (Heggen) (1566 Heggen, Modum-10. nov. 1630 av pest i Oslo), sogneprest på Toten, senere i Cha.), hvis datter Karen Thomasdatter Pedersen (Heggen) (ca. 1610 Oslo-ca. 1643 Vang, Hedmark) i sitt første ekteskap med Conrad Lauritzen Leuch (+ ca. 1632) ble mor til Conrad Leuch (ca. 1639-juli 1680), som ble gift med Ingeborg Søfrensdatter Griis; og annen gang ble denne Karen Thomasdatter gift med Niels Pedersen (+ 1675), lavettmaker på Akershus, hvis sønner av et første ekteskap med NN tok navnet LEUCH etter sin stemors første ektemann, nemlig sønnene Peder Nielsen Leuch (ca. 1636-93) og Morten Leuch d.e.: se stamtavle i denne artikkel om slekten LEUCH ! Se også mere om hvordan nærværende genealogi knytter seg til Giord Andersen under det 12. NB her nedenfor kalt «MELLOMSPILL - i NORGE! Dessuten ble Gunhild Mogensdatter i sitt 2. ekteskap med Peder Knudsen Grüner (Wincke) også mor til bl.a. myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein, Bern-16. sept 1650 Cha.), som innledet en rekke på 3 generasjoner med myntmestre i Norge og som var 3 ganger gift: se Grüner (slekt). Hans 2. hustru var ingen andre, enn Maren Didriksdatter Bartskjær (1610 Kbh.-okt. 1644 i Oslo), hvis mor var Magdalene Helmersdatter Rhode! Og hans 3. hustru var Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 79 Cha.), som etter myntmesterens død ble gift 2. gang med Jens Povlsen v. Platten (Plade) (ca. 1610 Danmark-1672 Cha.), hvis A) sønnedatter, Abelone Gregersdatter Plate (1687 Cha.-1768), ble gift med Truels Jørgenssøn Stranger (10. nov. 1683 Ringerike-18. nov. 1734), enkemann etter Maren Ottosdatter Hammer (1692 Sør-Fron, Oppland-1722), som var en datter av sogneprest Otto Christophersen Munthe og Elen Cathrine Pedersdatter Hammer! (Da denne Truels STRANGERS foreldre var Jørgen Lauritsen [Larsen] [21. okt. 1638 Schadborrig, Haderslev-8. april 1716 Hønen, Norderhov) og Dorothea Trulsdatter Stranger (1661 Bragernes-1720 Hønen): se ROBARTH-genealogi her ovenfor i selve stamtavlen!) Og hvis B) datter, Else Jendatter (Plade), ble gift med slottsfogden på Akershus Christen Hansen Smidt, hvis mulige leietager i Rådhusgaten 11 kan ha vært Hans Hansen Rosencreutz! Og med sin 1. hustru Lene Marie Pedersdatter (1595 Danmark-før 1631 Kbh.) ble myntmester Peter GRÜNER d.e. far til Fredrik Pedersen Grüner til Nedre Foss (1628 Kbh.-74 Aker) (se Frederik Grüner (d. 1674)), myntmester fra 14. jan 1651 i Christiania, som ble gift med Margrethe Fridrichsdatter Boyesen Schøyendal (1633 Cha.-1718), datter av Fr. BOYESEN og Annechen Garmann! - Og ovennevnte Gertrude Jacobsdatter KANNENGETERS datter av første ekteskap, Elis. FINK, ble mor bl.a. de to sønnene A) Paul Braun (1476-1554), kaptein på komturiet Nemerow i Mecklenburg, som ble gift med Emerentia von Kirchdorf, datter av Joakim v. KIRCHDORF til Grenzow og Nieköhr; og til B) Baltzar Braun (1491-1575) (~ 2° Anna Mellentin), som i sitt første ekteskap med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1. feb. 1569) (neppe «Grübbe» som hun villedende kalles i den svenske tavle – da hun var en datter av rådsherren i Stralsund Peter GRUBBE [1490 Stralsund-1563] og Catharina Scheele [ca. 1490-]!) ble far til ovennevnte Joakim (Joachim) v. Braun ~ Gertrud Hagemeister: Hvis sønnesønns sønn, Hans Jacob Brun (1661-1739), tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i Flandern! Se derfor dansk Wikipedia «Juul»! Og se DBL’s biografi ved Rockstroh over Frands Juul (tidligere oppført i nettleksikonet som «Frands»! (Denne fattige overskift er dog blitt omgjort til det fulle navn «Frands Juul» i etterkant av den 5. kommentaren ved Axel Scheel av 15. feb. 2022 under «Kommentarer (10)», så se gjerne dér.) Hans mor var altså Elisabeth (‘Lisbet’) Nieldatter Krag (født i 1621!), en søster av Mogens Krag til Kaas; se også Krag på Jylland (slekt)! Interessant er det også, at slekten HANNEMANN dukker opp i denne sammenheng: se GENEAGRAPHIE! Peter Hannemann og borgermesterdatteren av Greifswald Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) hadde 3 barn: kanskje en sønn Martin Hannemann, men sikkert to døtre Margarethe Hannemann (+ etter 1570 i Greifswald) og Anna Hannemann, som ble gift med Paul von Lepel (ca. 1496-12. des. 1576 Greifswald), hvis datter, Margarethe v. Lepel, ble gift den 1. sept. 1560 med Johann Völschow (+ 1588 Greifswald), hvis sønn Valentin Völschow ble gift med Katharina Schwarz, datter av Jürgen (Georg) SCHWAR(T)Z (+ 1596) (~ 2° Emerentia Schmiterlow, datter av Bertram SMITERLOW og Anna Bünsow) og 1. hustru Anna Völschow (+ 1577), som var en datter av ingen andre, enn Henning VÖLSCHOW (+ etter 1570) og dennes hustru Margarethe Hannemann! Og hennes mor, Elisabeth Kannengeter (som ble gift 2. gang med Gregor Grenwald), var en datter av Jacob Kannengeter (1450 Greifswald-1528 sst.), borgermester i Greifswald, og Margrethe v. Tessin (født i Greifswald, hvor + 1476)! Dette ekteparet hadde også datteren Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1556 Anklam), som i 1479 (1472?) ble gift med Johann Fink, rådsherre og borgermester i Anklam, hvis datter Elisabeth Fink (som var en halvsøster av rådmann i København Hans Arildsen Wincke: se GENi-nettsiden «Elisabeth von Braun»!) altså ble gift før 1490 med Martin Braun, 1525 rådsherre og 1536-46 borgermester i Anklam, hvis sønn Balzar (Balzer) v. Brauns 1. hustru, Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-69 sst.), var en datter av ovennevnte Peter GRUBBE (1490 Stralsund-1563), rådsherre i Stralsund, og Catharina Scheele (ca. 1499-): se her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 4. og 5. NB! - Men nå er det også av stor betydning, at borgermester i Greifswald Walter Kannengeter og Gertrud Stevelin ikke bare var foreldrene til ovennevnte Jacob KANNENGETER (~ Marg. v. Tessin), men også til Anna (Barbara) KANNENGETER (ca. 1442 Greifswald-), som ble gift med Peter Quant, hvis datter, Magdalena Quant (1475 Greifswald-), ble gift med Carsten (Christian) Schwarz (1485 Greifswald-1539 sst.), hvis A) datter Barbara Schwarz (1501-47), ble gift med Bertram I Smitterlow (ca. 1500 Stralsund-72 Greifswald) (mor: Gesa v. Lübeck), borgermester i Greifswald og også gift med Anna BÜNZOW! Og hvis B) sønn Christian Schwarz (+ 1539), rådsherre i Greifswald 1593-40, «Provisor der Niklolaikirche, 1525-35 Kämmerer», ble gift med Katharina Grönenberg, datter av Georg GRÖNENBERG og Catharina Bünsow! Men spesielt interessant: Ovennevnte Carsten (Christian) SCHWARZ (~ Magdalena Quant) var en eldre bror av Joachim Schwartz (ca. 1488 Wolgast-etter 1545 Greifswald), rådsherre i Greifswald 1540-45, som i ekteskap med Hellia (Hebel) Bollhagen (ca. 1500-) ble far til Joachim Schwartz (1523 Greifswald-etter 86 sst.) (~ 1° Anna Ryke (REICH) [ca. 1525-ca. 54]), som ble gift 2. gang med Elisabeth Bünsow (1533 Greifswald-1606 sst.), hvis datter, Emerentia Schwartz (1568 Greifswald-1623 sst.), ble gift med Bartholomäus BATTUS (16. sept. 1571 Hamburg-1639) (se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE), hvis datter, Elisabeth Batte (Batta) (ca. 1608 Greifswald-), ble gift med Michael Canutus (Cnut), sekretær ved univ. i Greifswalds «Konsortium»; og hvis sønn, Abraham Battus (1606 Greifswald-74), ble gift 1. gang med Anna Erich (1610-38) og 2. gang med Anna Funk(en) (12. april 1620-70), hvis datter, Agnes(e) (Agnisa) Battus (1657-93), ble gift med Georg Christoph Lemm(ius) (24. nov. 1656 Renz eller Altefahr, Rügen-1702 Stralsund) (~ 2° Anna Margaretha Dorothea Horn [ca. 1672-1716 Stralsund] [~ 2° Gregor Langemak {1671 Uetersen-1737 Stralsund}, superintendent over den Stralsundske kirke, som selv ble gift en 2. gang med Sophia Johanna Schröder {1697-1730 Stralsund} og som var en sønn av Johann Langemak {1633 Kiel-85 Uetersen}, 1657 pastor til Uetersen {mor: Anna WESSLING!} og Magdalena Elsabe Michaelis]): se utdypende omtale av disse sistnevnte personer under det neste, 4. NB! Men hér kan også nevnes, at Gregor LANGEMAK og 2. hustru Sophia Johanna Schröders sønn, Gregor Langemak (19. jan. 1725-25. des. 79) (som i tysk biografisk leksikon - ADB - ikke er blitt skjelnet fra sin egen far og navnebror: se atter NB 4!; se forøvrig s. 4 av 6 i STAMMFOLGE «Langemake», ble gift med - IKKE enkefru Barbara Eleonore Lemmius født Dinnies, men enklere: Barbara Eleonora Dinnies, datter av Lorenz DINNIES (1686-1739), «Eltermann des Gewandhauses» i Stralund (og Barbara Regine Pütter [1701-48]), sønn av Lorenz Dinnies (ca. 1654-1707), «Altermann» i Anklam (og Catharina Elisabeth Schimmelpfennig [+ 1729]), hvis søster, Anna Dinnies (ca. 1646 Anklam-19. jan. 1671 sst.), var gift med Benjamin Schéele (1642 Pasewalk-99 Anklam), bryggerieier, en sønn av Martin SCHEELE og Elisabeth (v.) Dewitz! - Se lenken her like ovenfor til Jens Kirchhoff: «Stammfolge Langemake (Langemack) aus Kiel», s. 3 av 6, om en helsøster av Johann Langemak (~ Magdalena Elsabe Michaelis), det 6. barnet: «6. Catharina [altså Langemake/Langemach], * (1624) oo Hans Folckersahm.» Se GENi-nettsiden «Catharina Langemak»! Så genealogisk «nær» denne pommerske sammenheng finnes altså vollmester i København Joachim SCHEELS svigerforeldre fra Kiel! I lys av denne genealogi kommer den fulle betydning frem av de opplysninger som er gitt om Berthe Sophie Juuls ektemann jegermester David Sigfrid v. Krakewitz i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! Dessuten fremgår det av ovennevnte ANEREKKE Melchior Ludwig Bluth Ahnentafel», at Victor Scheele (1631 Stralsund-10. juni 1681 sst.) ble gift den 29. juni 1652 i Stralsund med Margrethe Klinckow (ca. 1640 Stralsund-1710 sst.), datter av Brand KLINKOW (1559 Stralsund-11. jan. 1658 sst.) (mor: Anna Sonnenberg!) og Ilsabe Hagemeister, som var en datter av Heinrich (Henning) HAGEMEISTER og Katharina Schwarte, datter av Casten (Karsten) SCHWARTE og Gesa Smiterlow og gift 2° med Jacob Hasert (+ 1632) (en sønn av Berndt HASERT og Dorothea Pruetze) og altså en søster av Barbara Schwarte (Schwarz), som ble gift med Stevelin Voelschow, sønn av Martin VOELSCHOW og Anna Lepel. Og han, Victor SCHEELE, var en sønn av Bartholomäus Scheele (og [~ 1630] Margarethe Seelmann), sønn av Johann Scheele (og Anna Nidders), sønn av Johann Scheele og Margareth v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHMEN og Elisabeth v. Behr: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007 (= Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’»)!! Og det sted hvor det kanskje gis den mest konsise fremstilling av v. BÜLOW/TRANE-genealogi óg v. ZUHM/SCHEELE-genealogi, er antagelig i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, dvs. under Joachim Walther: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 («über Henning von Gristow, 1644-45 Komtur zu Nemerow»!

LARSEN:1965•••#NB 4: Et forhold som kan vise seg å ha avgjørende betydning for å kunne avklare spørsmålet om slekten Scheels herkomst (eller nærmere bestemt: for å kunne identifisere dén Heinrich Scheel i keiserlig tjeneste, som slo seg ned i Schwabstedt og ble gift med en Reimers), er dette: Hans Folckersahm var altså gift med Catharina Langemach, hvis eldre bror, Johann Langemach (Langemak) (Kiel 7. mars 1633-Uetersen 7. april 1685), ble immatrikulert i Rostock i juni 1651, for så å bli prest i Uetersen i 1657, og «Poeta Laur. Cæsar». Han ble gift med Magdalena Elisabeth Michaelis, en datter av Franz Julius Michaelsen ([Hadeln]-Seester 19. des. 1671), stud. Königsberg 1632 og i Greifswald 1635, prest («Pastor») i Seester 1638, og far til bl.a. Gregor Langemak (Uetersen 1671-Stralsund 1737); se også tysk Wikipedia «Gregor Langemak», ja, se også hér under «Literatur», hvor det fremkommer en viktig korreksjon: «Adolf Häckermann: Langemack, Gregor [i ADB]… Die in diesem Artikel irrtümlich [feilaktig!] als erste Ehefrau genannte ‘Witwe Lemmius, geb. Dinnies’, Barbara Eleonora Dinnies, war in wirklichkeit die Ehefrau seines gleichnamigen Sohnes Gregor Langemach (1724-25. Dec. 1779).»), som i 1702 ble konrektor i Greifswald, arkivar i denne bys «Stadtarchiv i 1714, erkediakon i 1717 og prest og superintendent i Greifswald den 20. mars 1721, dr. theol. sst. 1722, «Pietist, Schriftsteller», som 1. gang ble gift i 1702 med Anna Margaretha Dorothea Horn (ca. 1672- 1716 Stralsund), datter av Bartholomaeus HORN og gift 1. gang i 1684 med Georg Christoph Lemmius (1656-1702), erkediakon «an St. Nikolai»; og 2. gang ble han gift i 1718 med Johanna Sophia - eller Sophia Johanna Schröder (1697-1730 Stralsund), datter av dr. Lucas SCHRÖDER (1649 Güstrow-1720 Stralsund), prest ved St. Nikolai og superintendent i Stralsund (også gift med Agnes Elisabeth Hagemeister!) i dennes ekteskap med Cathrina Dorothea Meyer (Güstrow ukjent dato-1704 Stralsund). Og denne Johanna Sophia SCHRÖDERS søster, Agnese Elisabeth Schröder (1684-1769), enke etter Jacob Richter, ble i 1704 gift med Emanuel Hagemeister (1666-1738) (~ 1° i 1687 med Anna Catharine Pütter [+ 1703], hvis sønnesønns sønn, Carl Gustav v. Hagemeister, ble gift i 1792 med Sophia Caroline Langemake, datter av Gregorius LANGEMAKE [mor: Dorothea Horn!] og Barbarbara Eleonore Dinnies). Og denne Emanuel HAGEMEISTERS foreldre var Johann Hagemeister (1612-76), 1663 «Altermann des Gewandhauses», 1621 rådsherre, arveherre til Clausdorf og Solkendorf, og 2. hustru Barbara Buchow. Han hadde 1. gang vært gift (fra 1631-57) med Anna Pehwes (+ 1656), enke etter Claus Möller og mor til bl.a. Christian Hagemeister (1637-70), «Kaufherr zu Stralsund», som i 1665 ble gift med Dorothea Scheele (+ 1669), datter av Johann SCHEELE (1615-68), rådsherre i Stralsund, og Dorothea Tancke, datter av David TANCKE, mag., theol. lic., prest ved St. Marien i Stralsund. Og denne Johann SCHEELES foreldre var Bartholomaeus Scheele (1588-1637 Stralsund) (sønn av Hans [Johann] SCHEELE fra Rügen [mor: Margarethe v. Zuhm], forstander for kirken i «Schraprode» [vel en slurvefeil fra Severins side for Schaprode!], som førte våpen: i blått 3 sølvliljer [2:1], senere degenerert til 3 stjerner [jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i BLÅTT i ørn-liljevåpenet, hvilke Schele-våpen gjengitt i farger IKKE kan sees innledningsvis i spissartikkelen etter uhellet med «kollaps/sprengt kapasitet» og bortfall av aktuelle våpentavler: men se istedenfor innledningen til nærværende artikkels stamtavle!], og Anna Nidder [ikke «Ridder»!) og Barbara Paul (Pauli) (+ 1629), enke etter Joachim Engelbrecht og datter av Barthold (Bartolus) PAUL, borgermester i Grimmen (også kalt Paul Barthold: se tysk Wikipedia «Liste der Bürgermeister von Grimmen»!), og Anna Lipen (von der Lipe) (hvis våpen: «in Rot eine golden-blau gespaltene Pfeilspitze»), som 2. gang ble gift i 1606 med Johannes Müller, borgermester i Grimmen! 2. gang ble så Bartholomäus Scheele gift i 1630 med Margarethe Seelmann (1597-Stralsund 1637), enke etter Michael Normann og datter av Victor SEELMANN (SELEMANN), kjøpmann i Stralsund, og Katharina Burens (også - på en nettside uten kildehenvisninger - kalt «Berens»). Dessuten ble ovennevnte Emanuel HAGEMEISTER i sitt ekteskap med Anna Catharina Pütter far til Johann Albert Hagemeister (1688-1730), dr. jur., rådsherre i Rostock (!), som i 1720 ble gift med Anna Sofie Stolt (+ 1750), enke etter Johann Balthasar Eggers, protokollnotar i Rostock. Og sønnen, Carl v. Hagemeister (1724-87), arveherre til Clausdorf og Solkendorf, ble adlet den 18. des. 1756 av keiser Frantz. Han ble gift med Dorothea Agnetha v. Gundlach, datter av Jürgen v. GUNDLACH, arveherre til Altenpleen og i Günz og mor til flere barn, hvorav her kan nevnes A) Marie Agneta Hagemeister (~ 1788 Thuro Joachim v. Giese, høvedsmann, arveherre til Hiddensee, sønn av Joachim Ulrich v. GIESE: se nedenfor snart) og B) Carl Gustav v. Hagemeister (1754-91, evt. 1800!), arveherre til Clausdorf og Solkendorf, som ble gift 1. gang i 1787 med Amalie v. Giese (+ 1788), datter av ovennevnte Joachim Ulrich v. GIESE, kammerråd og arveherre til Niederhof, og (~ 1750) Sophie Elisabeth v. Schwerin (1732-96); og 2. gang ble C. G. v. HAGEMEISTER gift i 1789 med Johanne Juliane Reinke (+ 1791), datter av Bernhard Friedrich REINKE, dr. jur. i Stralsund. Hans 1. hustru var en søster av Bernhard Gustaf v. Schwerin (1725-før 79), som 1. gang ble gift i 1761 med Maria v. Gardin og 2. gang på 1750-tallet med Margareta Agnes(ia) (von) Lillieström (1734-62), datter av Gustaf Peter (von) LILLESTRÖM (1689-1775) (se genealogi «Lillieström») og (~ 1722) Barbara Maria v. Königsheim (1700-1747), datter av Julius Henrik Claesson 1696 adlet KÖNIGSHEIM (1657 Ratzeburg-1723), oberstltn. ved pommerske Kav. Reg. 1696, og Maria Augusta v. Wolffradt, datter av kansleren Herman v. WOLFFRADT og (~ 1658) Christina Rehnskiöld (1640 Stralsund-1707), datter av ingen andre, enn Gert Antoniison adlet 1639 REHNSKIÖLD til Gribenow, Hohenwardt og Willershusen samt svenske Stensätra (1610-58) (se genealogi «Rehnskiöld»), «överkamrera i Tyskland 1640», kammerpresident «alltinntil Elbeströmmen 1650», regjeringsråd i Pommern etc., og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (1616-40 Stralsund). Og 2. gang ble han gift i 1641 i Hamburg med Brigitta Torskeskål (1625-55), hvis mor var Brita Hartman, «dotter til guldarbetaren Lorentz Hartman i Stockholm och Margareta Pedersdotter Skute, som i sitt 2:a gifte hade riksrådet Johan Adler Salvius». Se tabell 1 i genealogi «Adlerhielm»! Se også svensk Wikipedia «Johan Adler Salvius»! Og 3. gang ble Rehnskiöld gift i 1656 med Anna Catharina Gärffelt (+ 1681) (~ 2° 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drake [1625-73]), datter av krigsråd Thomas GERWE adlet Gärffelt og 1. hustru Margareta v. Vegesack. Og ovennevnte kansler Herman v. Wolffradt - eller snarere Wulfrath (se tabell 2 i genealogi «Wulfrath nr 563») - var en sønn av Bernt WULFRADT adlet WULFRATH (1600-1660) og (~ 1628) Barbara Heroldt (1611-79), datter av syndicus i Greifswald dr. jur. Christoffer HEROLDT og Gertrud Buckov (vel: Buckow?). Altså var denne kansler i den pommerske regjering en bror av bl.a. Gertrud v. Wulfrath, som ble gift i 1647 med Johan Jäger adlet v. Jäger (1623-81), og av Maria v. Wulfrath (1633-), som ble gift i 1652 med Joakim von Braun (1617-) (~ 1° i 1644 med Sofia Cock): se tabell 30 i genealogi «von Braun»!

LARSEN:1965•••#NB 5: Ovennevnte - i NB 4 - Barbara Eleonora Dinnies (~ 1753 i Stralsund med Gregorius Langemake [Stralsund 1725-sst. 79] [mor: Johanna Sophia Schröder], mag., diakon ved St. Nicolai i Stralsund 1752, erkediakon 1755, pastor 1762 og helbror av Margarethe Dorothea Langemake [1722-80], som i 1746 ble gift med Arnold Emanuel Schlichtkrull), var en datter av Johann Albert DINNIES (1727 Stralsund-1801 sst.) (og [~ 1759] Cath. Eleonore Lobes [1740-]), som var en sønn av Lorenz Dinnies (1686-1739), «Altermann des Gewandhauses in Stralsund», og Barbara Regina Pütter (1701-48), datter av Heinr. PÜTTER (1672-1702), kjøpmann i Stralsund, og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710): se litteraturlisten her ovenfor under Kosegarten:1842 avslutningsvis! Denne Lorenz DINNIES var sønn av Lorenz Dinnies (d.e.) (ca. 1654-1707) (og Catharina Elisabeth Schimmelpfennig [+ 1729]), som hadde en eldre bror, Dionysius Dinnies, som ble født den 5. jan. 1652, og en eldre søster, Anna Dinnies (ca. 1646 Anklam-sst. 1671), som ble gift i 1670 med Benjamin Schéele (16. feb. 1642 Anklam-94 sst.) (~ 1° Dorothea Noffock/Stypmann; ~ 3° Elisabeth Sutter [1649-1700], datter av Christian Joachimsson SUTTER og Anna Schwerin): se denne genealogi utdypende beskrevet under NB 20A i A. Scheels spissartikkel Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?! Og søskenflokken DINNIES’ foreldre var Joachim Dinnies (1609-61), rådsherre, «Kämmerer, Tuchhändler zu Anklam», og Ilsabe Köhler, datter av Simon KÖHLER, rådsherre og advokat, og NN. Og Benjamin Schéele var en sønn av Martin SCHEELE (Martinus Scheelius) (1593-1662), pastor og prost til Pasewalk (og [~ 1649] Elisabeth von Dewitz!), som var en sønn av Martin SCHEELE (1544-1620), kjøpmann i Stralsund (mor: Margarethe von Zuhm, hvis sannsynlige søster (evt. halvsøster) Anna v. Zuhm ~ Staffen v. Ahnen, hvis sønn, Preben v. Ahnen [Rügen 1606-75], ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis halvsøster, Else Eilersdatter Grubbe [+ 1628] ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Akers hustru født Trane (Thrane) var en søster av Elisabet TRANE ~ i 1678 med Giord Andersen (1651-1720): se her ovenfor i litteraturlisten under Grinder-Hansen:2013 og se NB 5 i Axel Scheels artikkel om Vibeke KRUSE m.fl. på nettside «Vibeke Kruse • Hannover • Minden»), hvis bror, Joachim Scheel (1561-1629), fyrstelig pommersk rentemester (!!) på Rügen, ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 (og ~ Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 73 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); og hvis søster, Ursula Schele (1570-1636), ble gift med Johannes (Hans) Wessel (1570-1617), «Probst zu Wiek», etterfulgte Johannes Scheele; og hvis bror, HEINRICH (HENRICK) Scheele (ca. 1555-), feltskjærer, utvandret til Nederland og bosatte seg i Driewegen i Zeeland (stamfar for en nedelandsk gren av slekten [Scheele/v. Schéele med en hind i våpenet]); og hvis bror, Johannes (Hans) Scheele (ca. 1565-1640), er identisk med den i NB 4 omtalte kirkeforstander i Schaprode, som ble gift med Anna Nidder: se ovenfor! Han hadde i sitt ekteskap med Anna NIDDER ikke bare sønnen Bartholomaeus Scheele, som ble gift med ovennevnte Barbara Pauli, men også en sønn Henning (!), som skal ha hatt en sønn Hans. (Her kan det også vises til en artikkel av Adam von Schéele, []«Vilka var Johannes Schéeles föreldrar? Om släkten von Schéeles ursprung»]], s. 46-51, i MEDLEMSBLADET. Her hevdes det overraskende, men lite overbevisende, at biskop Johann Schele av Lübeck førte en hind i våpenet, hvilket slett ikke er i overensstemmelse med Max Scheeles heraldiske utlegning, som viser klinkende klart, at bispen førte slekten v. Schele i Osnabrucks korsvåpen med turnérkrage! Se nærmere om Max Scheeles rekonstruksjon av Johann Scheles våpen i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under Zimmermann:1969, altså under Helmut Zimmermann: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter 23 (1969) 1/2, S. 77-84!) Henvisningen ovenfor til det 5. NB i Scheels KRUSE-artikkel og ZUHM-genealogi dér, er i hovedsak basert på Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelskurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’», i: Pommerscher Greif e. V., Band 12: Jg. 53-55 (2006-2009), Sedina-Archiv, nærmere bestemt: Årgang 2007, hefte 1, side 28-43. Se også tysk Wikipedia «Zuhm (Adelsgeschlecht)». Til grunn for dette 5. NB’s Scheele-genealogi ligger «Deutsches Geschlechterbuch», Band 67 (1929), «Scheele, v. Scheele, v. Scheel, Schiele, Schielen, aus Tribsees in Vorpommern. (Nachtrag zu Bd. 40 S. 367–426.)», s. 427-463. S. 440f: «Joachim v. S c h e e l e. (Schele), * … auf Rügen … (um 1560), + Schwarzioe bei Stockholm 28. 12.1629, kgl. schwed. Statthalter ebd. vordem fürstl. pom. Rentmeister, fürstl. Pommern-Wolgastscher Rat, Erbherr auf Necklade und Jütersow, Amtmann zu Philippshagen und Agnesenhof. 22. 11.1583 Student zu Greifswald, 1590 Beamter der fürstl. [note 26: ‘unter der Regierung des Herzogs Ernst Ludwig’] Kanzlei zu Wolgast, 1593 fürstl. Rentmeister zu Bergen wurde [note 27: ‘da er seinen großen Besitz an Geldmitteln zu Gunsten der Insel Rügen verwandt hatte.] 1619 vom Herzog Philipp Julius mit Neklade und Jütersow belehnt, besaß Güter auf [s. 441:] Rügen und das Gut Dabitz bei Barth, wurde … 19. 5. 1622 von Kaiser Ferdinand II. geadelt, mußte während des Dreißigjährigen Krieges, um 1625, nach Wolgast und Stralsund flüchten, kam von dort nach Schweden, 1626 kgl. schwed. Statthalter auf Schloß Schwarzjoe.» Han ble gift i Stralsund med Anna Ladewig (+ i 1630 i Stockholm), datter av Georg LADEWIG (sønn av Andreas Ladewig, «Kaufherr, 1543 Altermann des Gewandhauses zu Stettin») (+ 1605), 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer zu Stettin», og Anna von Lichtfuß. En yngre bror av denne rentemester og stattholder i Stockholm var ovennevnte pastor til Wiek Johannes Scheele, som var gift med Anna Nidder (+ 1670 Stralsund). S. 452, note 70: «Die im Bd. 40 S. 372 ausgesprochene Vermutung, daß + Johannes S c h e e l e, Pastor zu Wiek a. N., einen weiteren Sohn Hans gehabt habe, ist inzwischen durch die Forschung bestätigt. Aus drei verschiedenen Quellen ergibt sich, daß + Hans (Johannes) S c h e e l e, ein ‚wohlangesessener‘ Mann und Kirchvorsteher zu Schaprode, ein jüngerer Bruder des Rentmeisters + Joachim v. S c h e e l e gewesen ist.» Oversatt til norsk: «Den i bind 40 s. 372 uttalte formodning, at avdøde Johannes S c h e e l e, prest til Wiek på Neklade, også hadde en sønn Hans, er i mellomtiden blitt bekreftet av den historiske forskning. Av tre forskjellige kilder fremgår det, at avdøde Hans (Johannes) S c h e e l e, en ‘velansett’ mann og kirkeforstander i Schaprode, var en yngre bror av rentemester, avdøde Joachim v. S c h e e l e.» Men den av keiseren adlede rentemester og hans etterkommere førte hodet av en hind i sitt våpen; presten Johannes førte 3 sølvliljer (2:1) på blått skjold i sitt våpen, senere degenerert til 3 stjerner! Dette siste ifølge Fr. W. Alexander von Scheele: «Über Wappen norddeutscher Familien Scheel, Scheele, Schele, v. Scheel u. v. Scheele», i: «Der deutsche Herold», Vol. 60 (Berlin 1929), s. 73-77. S. 75, spalte 2: «In diesem Zusammenhang muß jedoch erwähnt werden, daß verschiedene andere Familien von Scheele und von Scheel eine Lilie im Wappen führen. So zeigt unter anderen das Wappen des kommandanten der Zitadelle von Frederikshavn bei Kopenhagen, Hans Heinrich v. Scheel einen von drei Lilien begleiteten Balken, der mit einer Schlange belegt ist, ein wappen, mit dem auch die Hamburger Patrizierfamilie Scheele siegelte, die, ehemals recht verzweigt und begütert, inzwischen ausgestorben ist (in Hamburg beurkundet mit Bertram Scheele schon 1299–1326). Hervorgetreten als Bürgermeister von Hamburg sind: Martin Lucas Scheele (um 1747) und Martin Hieronymus Scheele (+ 1774). Der Enkel [barnebarn] des genannten Hans Heinrich, Heinrich Otto Scheel, der als preußischer Generalmajor 1809 in Berlin starb, führte einen gespaltenen Schild, der vorn einen halben Adler, hinten eine halbe Lilie zeigt. Als Helmzier erscheint entweder ein geharnischter Schwertarm zwischen zwei Flügeln oder ein Adlerkopf.»

LARSEN:1965•••#NB 6: Den i NB 1 og i NB 5 omtalte rentemester Joachim SCHEELE (1561-1629) var altså gift med Anna Ladewig, en datter av Georg LADEWIG (+ 1605), 1562 rådsherre og 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna Lichtfuss; og av kronologiske og oppkallsmessige grunner (etc.), er det ikke urimelig å anta, at denne Anna LADEWIG var en søster av den Margaretha Ladewig, som ble gift med Joachim Brandenburg (1557-), hvis sønn var Franz Brandenburg, «Altermann» for Bryggerkompaniet i Stralsund, som i ekteskap med Anna v. Braun hadde en sønn Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), som ble gift med Dorothea Buchow (+ 1685) (mor: Anna Andrae), hvis barn bl.a. var Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), som ble gift med Caspar Nettelbladt (1658 Rostock-1726 Stockholm) (mor: Cath. Elis. Thurmann: se NB 7!); Gertrud Brandenburg (+ 1738), som ble gift med Georg Bernhard v. Scheven (1663 Pommern-1735 Torsåker, Sverige) (mor: Anna Vieth, som etterfulgte Marg. Scheele i ekteskapet: se genealogi «von Scheven»!), adlet hoffagent; Baltzar Brandenburg adlet Ehrenstolpe (1654-1734); og Joachim Brandenburg (1658 Stralsund-1726), som i ekteskap med Maria Rohde (1665-) hadde en sønn Jürgen (= Georg!) Bernhard Brandenburg. Men uansett er det kanskje mest interessant eller megetsigende, at nylig nevnte fru Anna Brandenburg født BRAUN var en datter av Joachim v. Braun (+ 1606), 1587 «Aldermann des Gewandhauses» og 1588 rådmann i Stralsund, og Gertrud Hagemeister, datter av Matthias HAGEMEISTER (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), rådmann i Stralsund, og Gesa (Gertrud) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), en datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (+ 1551 Stralsund) (mor: Wobbeke v. Alen [1445 Stralsund-]), datter av Magnus v. ALEN (1400 Stralsund-1449) og Margrethe (Gretha) Voge (1405-), hvis mor var Kuneke Louwe født i 1380) og Catharina Wulf, datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 KIEL-1543 sst.)! Hovedkilde for dette nærværende NB 6 er Carl Gesterding: «Genealogien und beziehungsweise Familienstiftungen Pommerscher, besonders ritterschaftlicher Familien, gesammelt, geordnet und weiter ausgearbeitet von Dr. Carl Gesterding, Bürgermeister zu Greifswald», Erste Sammlung (Berlin 1842), særlig s. 127. Her kan også nevnes, at ovennevnte Wobbeke v. ALEN var gift med Henrik Schwartze (1435 Stralsund-), en sønn av Johan Schwarte (1405-80) og Wendula v. Zütphen. Se NB 8 her nedenfor! - Dessuten: Ovennevnte Gesa (Gertrud) SCHWARTZE hadde også en sønn, Heinrich Hagemeister (ca. 1555-13. sept. 1616), hvis 1. hustru var Maria Petersdatter Bavemann og hvis 2. hustru var Katharina Carstensdatter Schwarte (ca. 1575-1629) (mor: Gesa Smiterlow), hvis sønn, Johann Hagemeister (ca. 1587 Stralsund-6. mars 1629 sst.), ble gift med Anna Selfisch; og FEILAKTIG: hvis datter, Ilsabe Hagemeister (ca. 1608-12. okt. 1669), ble gift i 1652 med Victor Scheele (1631 Stralsund-81 sst.): Ifølge «Ancestors of Melchior Ludwig Bluth», generasjon 4, ble ane # 12: Brand Klinkow (1599 Stralsund-11. jan. 1657 sst.) gift i 1627 i Stralsund med Ilsabe Hagemeister (ca. 1608 Stralsund-12. okt. 1669 Stralsund), datter av Heinrich (Henning) HAGEMEISTER (~ 1. gang med Maria Petersdatter Bavemann) og 2. hustru Katharina Schwarte (Schwarz), hvis sønn, Christian Klinkow (+ 23. jan. 1691 i Stralsund), ble gift i Stralsund i 1667 med Katharina Meyer (1645 Stralsund-76 sst.), datter av Theodor MEYER og Margarethe Andreae; og HVIS DATTER, Margarethe Klinkow (ca. 1640 Stralsund-1710 sst.), ble gift med Victor Scheele (1631 Stralsund-10. juni 1681 sst.)!! - Men så korrekt: Victor SCHEELES datter, Margarethe Scheele (1656 Stralsund-), ble gift i 1673 med Johann David Dahlmann (Anklam-1695 Stralsund). Og for avslutningsvis å understreke denne nære forbindelse mellom slektene v. Scheele, Scheel og Schele i Kiel, kan ytterligere nevnes, at Johann SCHEELE (mor: Marg. v. Zuhm) i ekteskap med Anna Nidder (også «Nidders», men ikke «Ridder») ble far til Bartholomäus Scheele (1588 Stralsund-1637 sst.), som ble gift 1. gang med Barbara Paul(i) og 2. gang i 1630 med Margarethe Seelmann (1597-1637), hvis sønn var nettopp Viktor Scheele (1631-81), hvis helsøster var Margarethe Scheele ~ 1656 Johann von SCHEVEN (1630-98), hvis sønn, Johann v. Scheven (1657-Grabitz ved Rambin på Rügen 1717), herre til Grabitz, ble gift 1. gang med Barbara Sophia v. Scheele (+ 1699), datter av Balthasar v. SCHEELE (Neklade o. 1624-99 sst.), arveherre til Grabitz (mor: Barbara Seltrecht!) (~ 1° Euphemia Ilsabe v. Weißenstein [Weis{s}enstein]: se NB 13!) og 2. hustru (~ 1632) Maria Sophie v. Krassow (1637 Gustow-72 Grabitz), datter av Melchior v. KRASSOW til Saalkow og Ilse von Plessies! Og 2. gang ble denne Johann v. Scheven, som døde i 1717 som herre til Grabitz, gift i 1707 med Margaretha Dorothea Brandenburg (1686-1731), hvis mor var ovennevnte Maria Rohde! Og endatil var Benjamin Scheele (mor: Elis. v. Dewitz) i sitt ekteskap med Anna Dinnies far til Christian Schéele ~ Appolonia Pinckardt (stammor for de SVENSKE v. Schéele); - og Anna DINNIES’ bror, Lorentz Dinnies (mor: Ilsabe Köhler), ble i ekteskap med Catharina Elis. Schimmelpfennig far til Lorentz Dinnies, som giftet seg med Barbara Regina Pötter (1701-48), datter av Heinrich PÖTTER og Barb. Eleon. Charisius og mor til Barbara Eleonora Dinnies (1734 Stralsund-), som ble gift med Gregor Langemak (Langemack etc.) (1624 Stralsund-79 sst.), pastor og consist.-assessor i Stralsund, sønn av Gregor LANGEMACH (Uetersen 10. nov. 1671-Stralsund 1. juni 1737), dr. theol., superintendent for den stralsundske kirke (~ 1° Anna Margaretha [evt. Dorothea] Horn [+1716]: se tysk Wikipedia «Gregor Langemak») og 2. hustru Sophia Johanna Schrøder (+ 1730). Og denne superintendentens far var Johann Langemak (1633 KIEL-85 Uetersen) (mor: Anna WESSLING!) og Magdalene Elsabe Michaelis. Og ovennevnte Johann v. SCHEVEN (1630-98) var altså gift 3 ganger: 1. gang i 1656 med Margaretha Scheele (+ 1658), i Sverige kalt Margareta v. Scheelen; gift 2. gang i 1660 med Anna Vieth (2641-82), datter av Henning VIETH, 1631 rådsherre og 1665 borgermester i Stralsund, og Margareta Klinckow, datter av Joachim KLINCKOW (1584-1629), rådsherre 1617 i Stralsund (og Maria Andreæ), hvis bror, Brand Klinckow (~ 1° Elisabet Hieronymidotter Sprengsmann), ble gift 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669) (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 2. NB, da nemlig Viktor SCHEELES helbror, Balthasar v. Scheele, var gift 1. gang med Maria Elsabe v. Krassow og 2. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, hvis [sistnevntes!] fetter, Adam Philipp v. Krassow friherre v. Krassow til Falkenhagen, hadde en sønnesønnedatter, Hedvig Eleonora Charlotta v. Krassow, som ble gift i 1802 med Hans Henrik von Essen, enkemann etter friherreinne Charlotta Eleonora De Geer af Leufsta [1771-91] og svensk statholder i Norge 1814 - parentes slutt), hvis DATTER, Margareta Klinckow (ca. 1640 Stralsund-1710), ble gift med Victor Scheel (1631-81), borgermester i Stralsund; og 3. gang i 1685 med Catharina Maria Vorberger (+ 1728), som hadde flere barn. Med Anna Vieth fikk Johann v. Scheven altså sønnen Georg Bernhard v. Scheven (adlet med det samme navn i Sverige) ~ 1688 Gertrud Brandenburg; og denne Anna VIETHS bror var pronotar og syndicus i Stralsund Michael Vieth (Veith) (1632-1703), 1685 adlet i Sverige Veith v. Stralenheim, hvis sønn var den svenske friherre 1699 og 1706 tysk-romerske greve Henning v. Stralenheim (1663-1731) (se svensk Wikipedia «Henning von Stralenheim»), generalguvernør i Zweibrücken, som 1. gang ble gift med Nikolea Catharina Veronika v. Hackelberg (1663-1731) og 2. gang med Sofia grevinne af Wasaborg (1694-1756), en datter av grev Gustaf Adolf af Wasaborg (1696-1732) (og Angelica Catharina grevinne v. Leiningen-Westerburg!), en sønn av Gustaf Gustafsson WASABORG (den siste uekte gren av Vasa-ætten) (1616 Stockholm-1653 Wildeshausen) (og Anna Sofia grevinne av Wied-Runkel), sønn av kong Gustav II Adolf og Margareta Slots (se engelsk Wikipedia «Margareta Slots»; se også særdeles rikholdig og viktig informasjon på nettsiden «Fragment Genealogie Cabeljau Generatie 3»; og jfr. endelig genealogi «von Horn» samt se her nedenfor under Rolfs:1926 avslutningsvis)! Og nevnte grevinne av LEININGENS bror, Georg II Karl Ludwig 1695 greve av Leiningen-Westerburg (1666-1726) (mor: Sophia Elisabeth grevinne zu Lippe) ble i sitt 3. ekteskap av 1711 med Antonia Augusta grevinne Danneskiold-Laurvig (1694-1761) (datter av Ulrich Friedrich Gyldenløve og Antonia Augusta grevinne v. Aldenburg) far til bl.a. Amalie Magdalena Christiane Karoline grevinne zu Leiningen-Westerburg-Neuleiningen (1713-1800), som den 28. des. 1744 ble gift med Christian (ikke «Vincenz», som det feilaktig hevdes i Neue Folge IV, Tafel 34!) greve Lerche (1692-1757) (se HOLBEK), som var en sønn av Vincens greve LERCHE (1666 Kbh.-1742 sst.) (mor: Dorte Nansen) og (~ 1690) Cathrine Hedevig Wibe (1669 Breitenburg-1731), datter av Michael WIBE (en sønn av Mads Jensen Medelfar og Mette Wibe: se nærværende litteraturhenvisning her ovenfor før det 1. NB) og Margrethe Cathrine Reimers (mor: Anna HANNEMANN)! - Se forøvrig Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg», det 3. NB, hvor VIETH/STRALENHEIM-genealogi drøftes - om ikke så inngående, så ihvertfall i en svært interessant sammenheng!

LARSEN:1965•••#NB 7: Den i NB 6 omtalte Caspar NETTELBLADT (1658 Rostock-1726 Stockholm), som var gift med Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), nevnes kjøpmann i Stockholm i 1707 ifølge Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» av 1975, s. 125. Han var en sønn av Johann NETTELBLADT (+ 1690) (mor: Margarete Maeß!), «Gewandhändler, ultra sexagenarius», rådsherre 1571 i Rostock, og Catharine Elisabeth Thurmann, datter av senator Kaspar THURMANN og Margarete Zander. Han hadde seks sønner, som forble i Sverige, samt sønnen Christian Nettelbladt (1696 Stockholm-1775 Wetzlar) (se tysk Wikipedia «Christian Nettelbladt»), som ble en kjent jurist, professor ved universitetet i Greifswald, assessor ved «Reichskammergericht» i 1743 og 1746 adlet som riksfriherre von Nettelbladt. 1. gang var han gift med NN Papke, en søster av Jeremias Papke (se tysk Wikipedia «Jeremias Papke»), og i 1742 ble han gift med Maria Amalia Lütkemann, en datter av Timotheus LÜTKEMANN (1671-1738), generalsuperintendent for den pommerske landskirke, og Ida Auguste Wedderkop, datter av Gabriel WEDDERKOP (1644 Husum-96 Kiel) og (~ 1668 i Kiel) Ida Langemak, en datter av Michael LANGEMAK (1622 Kiel-80 Neustadt) og (~ 1648 i Neustadt) Margaretha Niemann (Neustadt 1631-81? Ihvertfall begr. sst. 14. mars 1689), datter av Theodor NIEMANN og Ida Flor. Og Gabriel WEDDERKOP ble gift 2. gang i 1672 med Ursula Burchardi (1651 Kiel-96 sst.), datter av Matthias BURCHARDI (BURCHARDUS) (1619 Kiel—79 sst.), erkediakon St. Nic. kirke i Kiel 1669, sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, og Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), datter av Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel) (~ 1621 Anna Cornap [1602-22]) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), datter av prof. i Leipzig og kurfyrstelig råd Balthasar Casper WESSLING og Cunigunda Thoming (se her nedenfor under Müller:1884!) og OGSÅ mor til Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 60), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) ble mor til Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), som ble gift omkring årsskiftet 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), prins Christians urtegårdsmann, slottsgartner på Koldinghus og vollmester i Kbh.! Her kan også nevnes, at rådsherren Johann NETTELBLADTS foreldre var Heinrich Nettelbladt (1591-1637), forstander for Waisenhuset 1634, og (~ 21. feb. 1626) Margareta Maeß, hvis datter, Anna Nettelbladt (levde stadig som enke i 1660), ble gift med Peter Detmer (+ før 1645), hvis datter Anna Detmar ble gift med Claus Hoyer (før 1621-85/89), ølbrygger og eddikfabrikant, sønn av Christoph HOYER d.y. (mor: Anna Reder) og far til Anna Hoyer, som i 1645 ble gift med Johann Mohn, hvis sønn, Joachim Mohn, ble den norske slekt Mohns stamfar: se «Mohn Suppl.», s. 12f! Forøvrig finnes det en rekke av indisier samlet og presentert med visse lenker i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, som sannsynliggjør en viss genealogisk sammenheng mellom slekten v. Scheele på Rügen (sett i lys av slekten v. Gristow!) - og dermed også med de svenske v. Schéele - og den dansk-norsk-tyske (sachsiske) slekt (v.) Scheel(e), som vanskelig kan avfeies som «tilfeldig», så se gjerne dér (på grunn av sammenhengen med Hausmann-stamtavlen) - men se også NB 8 hér:

LARSEN:1965•••#NB 8: Dette NB er innledningsvis nesten identisk med den etterhvert noe reviderte teksten i litteraturlisten til artikkelen Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645 (bortsett ifra Lisch-sitatet!), men vil i det følgende hér bli utvidet til å omfatte en nærmere behandling av slekten Schele i Kiel og slekten Scharenberg, for muligens å finne de ekteskap som kan knytte genealogiene «SCHEELE PÅ RÜGEN», SCHELE I KIEL og SCHEEL(E) I DANMARK OG NORGE sammen! Altså: Joachim Walther: Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“). Se også tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)». Se dessuten følgende artikkel «Geschichte der Johanniter-Comthureien Nemerow und Gardow» av Lisch i Jahrbücher des Vereins für mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Bd. 9 (1844), S. 28-96, om komturiet Nemerow, og Johannitterordenens «Senior und Comthur» etc. Georg v. Winterfeld (se NB 10 og se tysk Wikipedia «Georg von Winterfeld») og kansleren i Güstrow dr. Johann Cothmann (som ble gift 2. gang i 1629 med Agnes Guhl, hvis sønnedatter Magdalena Sophia v. Cothmann [mor: Eleonora Magdalena Voss!] ble gift i 1697 i Güstrow med Joachim v. Moltke til Strietfeld osv.: se Burenius (utdypende artikkel) og se tysk Wikipedia «Johann Cothmann») og komturen Henning v. Gristow på s. 66 hér i DOC.MECKLENBURG! Lisch skriver på s. 66: «Der Oberst H e n n i n g • v o n • G r i s t o w hatte jedoch schon bei Lebezeiten des Grafen von Stolberg [og bemerk her særlig notene 22-24] Anwartschaft auf die Comthurei erhalten und war vom Orden zum Comthur von Nemerow erwählt worden. Der Grund der Verzögerung [forsinkelse, utsettelse] der Wiederbesetzung der Comthurei lag aber darin, daß damals im H e e r m e i s t e r t h u m • S e d i s v a c a n z war. Endlich nahm sich der Senior des Johanniter-Ordens, Georg von Winterfeld auf Neuhaus, Comthur und Landvogt zu Schivelbein, der Sache an und reiste mit einem Empfehlungschreiben [anbefalingsbrev] des Kurfürsten Friederich Wilhelm [se tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm (Brandenburg)»] vom 22. Nov. 1644 zum Herzoge Adolph Friederich [se tysk Wikipedia «Adolf Friedrich I. (Mecklenburg)»]. Der Kurfürst und der Ordens-Senior stellten, wie es auch in der That war, die Ansprüche der beiden Mitbewerber als ziemlich grundlos dar und baten um die Einweisung [innsettelse av] des Obersten Gristow. Der Herzog gab unter der Voraussetßung, daß nach seinem Tode der Orden seinem Sohne die Comthurei Mirow verleihen werde, leicht nach und ließ dem Obersten am 3. Dec. 1644 durch den güstrowschen Canzler Johann Cothmann und der Geheime-Kammer- und Lehns-Sectetair Simon Gabriel zur Nedden, von Seiten des Ordens der Senior und Comthur Georg von Winterfeld und der Oberst Henning von Gristow zu Nemerow ein, um die Ueberweisung der Comthurei an Gristow auf die gewöhnliche Weise zu bewerkstelligen. Der Küchenmeister Gildemeister blieb auf der Comthurei. Aber der neue Comthur Gristow erfreute sich des Glücks nicht lange; er starb vor dem Monat April 1646, und nun begann wieder eine Sedisvacanz, die von Streitigkeiten mit dem Ordens-Senior v. Winterfeld ausgefüllt ward. Der Herzog bewarb sich jetzt sehr eifrig um die Comthurei Mirow für seinen Sohn Carl und um Nemerow für seinen minderjährigen Neffen Gustav Adolph von Güstrow, für die sich auch die Königin Christine von Schweden beim Kurfürsten Friederich Wilhelm verwandte. Der s c h w e d i s c h e Feldmarschall T o r s t e n s o h n [se SNL «Lennart Torstensson»] hatte jedoch [dog, imidlertid] nach Gristow‘s Tode die Comthurei Nemerow wieder occupiert und dort den O b e r s t e n • M ü l l e r eingesetzt.» Ovennevnte Fr. Wilhelm av Brandenburg, kalt «der Große Kurfürst», ble altså gift 1. gang i 1646 med L(o)uise Henriette prinsesse av Oranien-Nassau (1627 Haag-67 Kölln), hvis bror, Wilhelm II prins av Oranien (1626-1650), ble gift den 2. mai 1641 i London med Maria Henrietta Stuart «Princess Royal» (1631-69), eldste datter av kong Charles I av England, Skottland og Irland og Henrietta Maria prinsesse av Frankrike, hvis sønn, prins Wilhelm III av Oranien 1672, stattholder over Nederlandene (1650-1702), ble konge av England, Skottland og Irland i 1689 etter i 1677 å ha giftet seg med Maria II prinsesse av England (1662-94), hvis søster, Anne Stuart (1665-1614), som ble den første dronning: av Storbritannia (og den siste britiske dronning av huset STUART), var gift med prins Jørgen av Danmark (1653 Kbh.-1708): se tysk Wikipedia «Georg von Dänemark»; og se tysk Wikipedia «Wilhelm III. (Oranien)»! (Forøvrig finnes hele artikkelen til Lisch gjengitt med med mere lesevennlige eller moderne skrifttyper hér, hvor også pagineringen er identisk.) - Av Walthers gravtale over Henning v. Gristow (Schlechtemühl 20. des. 1597-7. juli 1645 Schwerin) til Schlechtemöhle «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow, fremgår det, at hans to søstre var Hippolita v. Gristow (~ Josua v. Hobe til Beestland) og Elisabeth v. Gristow (~ Johann v. Scheele), og særlig Hippolitas navn - samt kronologien og Elisabeth v. Gristows sønn Gabriel v. Scheeles fornavn - sannsynliggjør (ja, dette er sikkert: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645), at søskenflokkens foreldre var Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se tysk Wikipedia «Hugoldsdorf») (~ 1556 Adelheid v. Weltzien; ~ 1563 Anna v. v. Levetzow) og 2. hustru (~ 1559) Hippolyda (!) v. Blanckenburg (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG (mor: Anna v. Dewitz) og Anna v. Owstien. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS foreldre var Hans v. Gristow og NN v. Rohr. Og den sannsynlige sønn Henning v. Gri(e)stow (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se bl.a. gravtalen over henne ved M. Michael Siricium utgitt i Lübeck i 1639: se 2. ROSTOCK.DOC.. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN 1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau (1591 Erxleben-1639 Gardelegen) (~ 2° i 1638 med Ursula v. der Schulenburg, som 2. gang ble gift i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz til Grieben) og 1. hustru (~ 1616) Elisabeth Lucia v. Saldern (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN til Wilsnach og Plattenburg og Anna v. Klitzing. Hans Schelen (Johann v. v. Scheel[e]) til Güstelitz [!] og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele, som ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1614-etter 1679), enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90). Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Lebrecht v. Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien). (Som nevnt under Hvass:1864 hadde forøvrig Hans Christoph v. SCHEELE en arvedatter Elisabeth v. Scheele tydeligvis oppkalt etter sin farmor Elis. v. Gristow og ~ v. Oertzen!) I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, særlig det 5., 6. og 7. NB, drøftes nærmere denne mulige sammenheng mellom disse v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge, ikke minst fordi Gabriel v. Scheeles svigersønn, Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (~ 2° Eva Dor. v. Scheel[e] og sønn av Henning v. HOLSTEIN og Ann Benedicte v. Below: se NB 10) selv ble svigerfar til Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm (nemlig gjennom datteren Sophie Hedevig v. Holsteins ekteskap med Fr. BARNEWITZ v. BÜLOW den 3. mars 1716), og denne svigersønns søster var Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Möllenhagen (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie v. Plessen), som i dette sitt 1. ekteskap av 1693 ble far til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido v. Holstein-Ledreborg (1694-1763) (se ROSKILDEHISTORIE «Holstein»), som i 1634 ble gift med Hedevig Christiansdatter Vind (nært beslektet med Arent v. der Kuhlas hustru: se ROSKILDEHISTORIE «Vind»!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima v. BÜLOWS bror var nettopp Friedrich Barnewitz v. Bülow, som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea v. Scheels datter Sophie Hedewig v. Holstein! Og særlig viktig er det så videre, at bror og søster v. Bülows foreldre var Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) og (~ 1674) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) (mor: Anne Jacobsdatter Beck av rentemesterfamilie!), hvis bror, Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se Thrane!), hvis søster, Elisabet Samuelsdatter Trane (1650-1613), ble gift med Giord Andersen (1651-1720), hvis svigersønner var stiftamtmann i Cha. (Akershus), Norges da høyeste embetsmann, senere president i Kbh. Frederik Otto von Rappe (mor: NN v. Winterfeldt!) og offiseren Hans Heinrich v. Scheel! For en genealogisk sammenheng mellom slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e) taler dessuten det forhold, at ovennevnte Johan Georg v. Holstein (~ 1693 Ida F. J. v. Bülow), ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som 2. gang ble gift i 1714 med Jobst v. Scholten (1647-1721), enkemann etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg v. Holstein til Möllenhagen var en sønn av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (m.h.t. begge disse forhold eller ekteskap: se «v. AICHELBERG-genealogi» i selve stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis!) (mor: Marg. v. Restorff, datter av Johann v. RESTORFF og Anna v. Stralendorff), hvis bror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow og Barbara Seltrecht (men slett ikke «Saltrecht», som Finn Holbek kaller henne; - og Johann v. SCHEELES far, Joachim Scheele [1561-1629], hvis mor var Margarethe v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572], herre til Pozeritz på Rügen [~ 2° Katharina v. Jasmund] og 1. hustru Catharina v. Segebaden [ikke «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 og var fyrstelig pommersk rentemester på Rügen og gift med Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg; og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea v. Grabow (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff (mor: Anna v. Stralendorff!) og altså en søster av Joachim Friedrich v. Grabow til Woosten (+ etter 1672) og (~ før 1672) Catharina Dorothea v. Fineke, hvis sønn, Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) (se artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel samt under samme person her ovenfor i nærværende stamtavle «Scheel (utdypende artikkel)»!), hvis datter, Marsila v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), sønn av Jacob v. MASSAU og legedatteren Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741) - og altså en bror av Anna Dorothea «v. Massow» (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis søster Dorothea Krag ble gift med Christian GYLDENLØVE: se Krag på Jylland (slekt)! - Det er Lars A. Severin som i artikkelen «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», Sedina-Archiv, Heft 1/2007, s. 28-43, har gitt en ny forståelse av sammenhengen mellom disse 4 slekter. Og m.h.t. ovennevnte Erich v. Zuhm og 1. hustru Catharina v. Segebadens datter, Marg. v. Zuhm (~ Johann Scheele [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»), så synes det å måtte forholde seg slik, at fru Scheeles søster var den Anna v. Zuhm, som i ekteskap med Staffen v. Ahnen ble mor til Preben v. Ahnen (Rügen 1606-75), som ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis mor, Marg. Eilertsdatter Grubbe (1568-1654), var en halvsøster av Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628) ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Aker ~ Anna Catharina Trane! (For mere om slektene Trane og Kalips & Maaneskiold: se her nedenfor under NB 12: kalt MELLOMSPILL - i NORGE; og se norsk Wikipedia «Thrane».) Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» (Eller som forfatteren selv utrykker det avslutningsvis på svensk på s. 40 i «En genealogisk exkurs över pommerska adelssläkter med svenska ‘förtecken’»: «Syskonen Johann, Joachim och Anna Scheele är kända. Om deras föräldrar och släktskap i rakt uppstigande led finns i dag minst tre olika uppfatningar. Til dette kan något bidrag ej lämnas. Men väl til deras släktskap i rakt nedstigande linje vilket är det primära syftet med denna uppsats.») Om broren (1.2) Joachim Scheele (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se tysk Wikipedia «Joachim Scheel». Og disse brødres søster var (1.3) Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter v. Gottberg (1515-Gollnow, krets Naugard 1595), hvis eldste av 3 sønner også ble admiral (1611) og sluttelig svensk riksadmiral, nemlig Jacob v. Gottberg (ca. 1555-etter 1614): se tysk Wikipedia «Gottberg (Adelsgeschlecht)». - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at presten Johann Scheele og 2. hustru Margarethe v. Zuhm bl.a. hadde sønnen Joachim von Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom, etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow. (Jfr. DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK «Genealogien der Fürsten von Rügen, der von ihnen abstammenden Häuser und des alten pommerschen und …».) 1619 (s. 30:) «erhielt er Neklade, Murkwitz und Tegelhof, alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf Koosdorf und Balderek auf Jasmund, besitzt Gut Schmantowitz…; 1627 auch Pfandherr auf Dumsewitz und Zittwitz auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö, in Stockholm in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna Ladewig, datter av Erasmus [sic; ikke Georg?] LADEWIG, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. LICHFUSS» (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann v. Scheele (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte herre til Neklade og Jütersow, som i 1630 ble gift med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Machts. - Her slutter teksten i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel). Se dessuten litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 9. NB! Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme hér i Scheel-artikkelen. Og den sentrale personen, den nøkkelperson, som synes å kunne binde sammen Sche(e)l(e)-genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark, er Katharina Scharenberg, som ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572. Hun var en datter av Johann SCHARENBERG til Karky (+ før 14. april 1567) (og NN!), som var en sønn av Johann (Hans) Scharenberg til Katwell og Karky (+ før 1526), stiftsvogt i Arensburg, og Gerdruta Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll; og altså var Katharina SCHARENBERG en brordatter av Remmert «d. Alte» Scharenberg til Gr.-Sauß, borger i Reval 1537, oldermann til Store Gilde, som ble gift 1. gang med Gertke (Gerdrut) Vegesack til Morras (+ før 7. sept. 1559), datter av borgermester Thomas VEGESACK til Morras (+ 1545), og Katharina Patiner (se genealogi «von Vegesack»), og 2. gang med Elseke Hettermann (+ Reval 11. juli 1603), som ble gift 2. gang med Moritz Bretholtz (+ 1603), borgermester i Reval, hvis datter Elisabeth (Elsgen) Breitholtz (etter 1603-55), som arvet godset Saue samt godset Sack 1647 «som ende arvinge till lantrådet Bernhard v. Scharenberg (begraven i Tallins domkyrka 1655)», ble gift med Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, en sønnesønn av Peter v. SPRECKELSEN (omkr. 1494 Hamburg-sst. 1553), borgermester i Hamburg, og 4. hustru Adelheid vom Rhyne (+ 1546), enke etter borgermester Hinrich Salsborg († 1534): se tysk Wikipedia «Peter von Spreckelsen (Bürgermeister)»! Av 2. ekteskap med Elseke Hettermann fikk Remmert «d. Alte» von Scharenberch sønnen Bernhard v. Scharenberg til Sauß og Sack (født etter 1559 [ifølge nettsider født dette år] og begravet i Reval 13.feb. 1645), «RittHptm» og landråd, som 1631 var grev Jacob De la Gardies fullmektig!! Han ble gift 1. gang med Else v. Dücker 1601 til Kersel (Livland), datter av Johann v. DÜCKER til Kau og Anna Kawer, og 2. gang i Reval den 20. mars 1603 med Anna v. Rosen til Fianden (begr. i Reval 2. jan. 1633), enke etter Johann Uxküll til Mentzen og datter av Johann v. ROSEN til Sonorm og Anna v. Lode av huset Huljel. Og 3. gang ble han gift med Helene Taube til Kattentack, som ble gift 2. gang med Johann Hastfer til Kattentack (+ 1674), landråd. Hun var en datter av Berend HASTFER til Maidel og Sophie Uxküll av huset Kosch. Og i all denne interessante genealogi er det særlig ett ekteskap - som fører til KIEL, for å si det sånn, og det er borgermester Peter v. Spreckelsen i Revals søster Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743) (~ 2° Johann Rumpf [Hamburg 1665-1718]!), som ble gift 1. gang med Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), en sønn av Carsten II BUCHOW (mor: Barbara Hoyer [ca. 1545-81 Stralsund], datter av Züttfeld [Zutfeld] Hoyer [ca. 1506 Stralsund-13. des. 1578 sst.] og [~ ca. 154X] Barbara Schmiterlöw [1500 Stralsund-]!) og Anna Bestenbostel, datter av Conrad BESTENBOSTEL! Og Barbara HOYERS søster, Katharina Hoyer, ble i ekteskap med Joachim Pruetze (ca. 1520-83) mor til Dorothea «Preutze», som ble gift med Albert v. Buchow, hvis sønn, Albert v. Buchow (ca. 1608 Stralsund-22. juni 1666 sst.), rådsherre i Stralsund, ble gift med Anna Andrae (ca. 1600 Stralsund-92 sst.) (mor: Anna Gottschalk), hvis datter Dorothea Buchow (+ 1685) ble gift med Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), hvis sønn Baltzar Brandenburg ble adlet Ehrenstolpe i Sverige og hvis datter Gertrud Brandenburg (+ 1738) ble gift med Georg Bernhard v. Scheven (1663 Pommern-1735 Torsåker) (mor: Anna Vieth!), adlet hoffagent. Og denne rådsherre Baltazar BRANDENBURGS foreldre var Franz Brandenburg (mor: Margareta Ladewig!), «Altermanns der Brauercompagnie zu Stralsund», og Anna v. Braun, hvis mor, Anna Hagemeister, var en datter av Matthias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen-25. mars 1587 Stralsund), rådsherre i Stralsund (mor: Ilsabe v. der Lippe, datter av borgermester Albrecht v. der LIPPE) og Gesa (Gertrud) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), som var en datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (+ 1551 Stralsund) og Catharine Wulf, datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1453 sst.)! Se NB 3 her ovenfor! Og Heinrich (Henne) Schwartes foreldre var Heinrich SCHWARTZE (1435 Stralsund-) (altså en sønn av Johan Schwarte [1405-89] og Wendula v. Zütphen!) og Wobbeke v. Alen (født 1445 i Stralsund, hvor også +), en datter av Magnus v. ALEN (1400 Stralsund-1449 sst.) og Margrethe (Greta) Voge (1405-), en datter av Nicolaus VOGE (1370-1416 Stralsund) og Kuneke Louwe (1380-). Her er kanskje stedet til å drøfte et visst problem - og en interessant mulighet: Her ovenfor nevnes den i 1557 fødte Joachim Brandenburgs hustru Margaretha LADEWIG; - i Deutsches Geschlechterbuch bind 67 av 1929, s. 440f, hevdes rentemester Joachim Scheele (1561-1629) å ha vært gift med Anna Ladewig (+ 1630 i Stockholm), mulig datter av («?T. d.») Georg Ladewig (+ 1605), 1562 rådsherre og 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna von Lichtfuß, og i en ref. 29 opplyses det videre om denne Georg: «S. d. + Andreas L a d e w i g, Kaufherr, 1543 Altermann des Gewandhauses zu Stettin»; mens derimot Lars A. Severin hevder (med støtte av en ref. 20 «Lancken, Axel v.d.: Geschichte des Geschlechtes von der Lancken. 2. Bd., Darmstadt 1957»), at rentemester SCHEELES hustru Anna Ladewig (ingen nærmere personalia) var en datter av «Erasmus LADEWIG, Kaufmann in Stralsund, und NN v. LICHFUSS». (Antagelig tenkes det på den «Aßmus [!] Ladewich [!]», som nevnes i en avskrift/ca. 18. nov. 1566 i DIGITALE BIBLIOTHEK?) Skjønt ingen av rentemester SCHEELES 3 sønner ble gitt navnet Erasmus, men Balthasar, Joachim og Johann, og heller ikke i det yngste, 7. barnet, datteren Anna Margarethe Scheeles etterslekt finnes en Erasmus! (Hun, frøken Scheele, ble gift med Christoph von der Lancken til Dumsewitz [+ 1625], hvis mor var Margarethe Katharina von Platen.) Men montro: om enten Erasmus Ladewig eller Georg Ladewig kan ha vært faren til Margareta Ladewig ~ Brandenburg?!; eller: om vi her står ovenfor 3 svært nært beslektede medlemmer av slekten? — Dessuten var en viss Dorothea Ladewiges fra Stralsund gift med Joh. v. Hobe til Wolkow og Beestland: se NB 9:

LARSEN:1965•••#NB 9: Dessuten var altså Johan v. Hobe til Wolkow og Beestland (1530 [hvilket årstall iflg. DAA av 1938 på s. 100 sies å være: Johan Hobe «til Wolkow og Beestland (1588)»!]) gift med Dorothea Ladewiges fra Stralsund. I Danmarks Adels Aarbog av 1938 finnes på s. 99-115 en stamtavle «Hobe», hvor det opplyses under «Inledning» på s. 100: «En Gren af Slægten Hobe, hvis Samhørighed med den meklenborgske Hovedstamme ikke med Sikkerhed har kunnet paavises, ejede i Slutningen af det 15. Aarhundrede Stamgodserne Beestland og Wolkow. J o h a n H o b e til Wolkow og Beestland (1588) havde tre Sønner: / 1) C h r i s t o p h til Beestland (g. m. Anna von Oldenburg af Wattmanshagen [jfr. dog Henning v. Hobe ~ Metta v. Oldenburg av Vietgast og WATTMANNSHAGEN under IXa i denne tavle: ADEL «Oldenburg»! Deres sønnedatter Barbara v. Hobe {1532-68 Cremmin} ble gift i 1548 med Dietrich v. Winterfeld {1517 Dalmin-95 Sandow} i dennes 1. av 3 ekteskap. Han var en farbror til den Georg v. Winterfeld {1580-1757} som omtales i det 10. NB]). Fader til J o h a n, der døde 1589 i Odense som Student paa Rejse fra Rostock til København. — 2) F r e d r i k (+ 1597), Lensmand paa Aalholm, der som Eier af frit Jordegods i Danmark før 1660 og indgiftet i den danske Adel maa henregnes til samme — og 3) G e r d til Beestland og Wolkow (+ 1614), hvis Sønnesøn var J ø r g e n E r n s t til Nielstrup i Sunde H. Efterslægt i Danmark III, S. 109. I Levin Kirke ses endnu tre kunstfærdigt i Træ udskaarne Alliancevaaben fra 1581 med Indskrifter: Johann Hobe-Dorothea Ladewiges. Friedrich Hobe-Setzel Wrne [dvs. Urne]. Gerdt Hobe-Anna Kardorff. / H a n s H o b e fik 1557 af Sorø Kloster By og Gods Aas (Aasgaard) i Ø. Egede S. i Pant. J o h a n v. H o b e skrives 1646 til Hegnet.» Og på s. 109 fremgår det så om Johann v. Hobe og Dorothea Ladewiges fra Stralsunds barn: «— Af Sønnerne nævnes her: / Andet Slægtled. / 1. F r e d e r i k H o b e (underskriver sig Frederich Hobe) til Wolkow (1560), var 1571–94 dansk Hofjunker, 1578 ved Hertug Ulriks Daab, skrives 1581 til Boserup (Bosarp i Luggude H.) og boede da i Kbhvn., Strandens Kvarter, men 1586 i Nikolaj Kvarter, fik s. A. Befaling at ledsage Hertug Ulrik af Meklenborg ud af Landet, 1587 Ordre at følge Kongen til Holsten og Hamborg. 1588 ved Kong Frederik II’s Begravelse i Roskilde, 1588–97 Lensmand paa Aalholm, fulgte 1588 Prinsesse Elisabeth til Braunschweig, 1592–97 Lensmand p. Nykøbing F. [!!], 1593–94 Lensmand paa Ravnsborg, skænkede med Frue 1593 de endnu bevarede Guld Alterkalke til Thorslunde og Gosted Kirker, fik 1594 Befaling at ledsage Markgreve Johan Frederik af Brandenburg ud af Riget, 1596 ved Kongens Kroning Drikkemarskal for Dronn. + 16 Maj 1597 paa Aalholm, bgr. 26 s. M. i Nysted Kirke. Gift 8 Marts 1578 m. Sidsel Urne til Boserup (F.: Jørgen U. til Boserup og Magdalene Brahe) + m. 1601 (19 Sept.) og 1603 (27 Maj). (Gift 1° m. Albert Oxe til Nielstrup [se GENi-nettsiden Albert Oxe til Nielstrup»] + 1 Sept. 1577, Slægtens sidste Mand). — Døtre: Tredje Slægtled 1. / 2) G e r d til Beestland og Wolkow (+ 1614): g. m. Anna von Kardorff (F.: Henneke v. K. til Wölkendorff og Schabow).» - F. Hobe og Sidsel Urnes datter Sophie v. Hobe ble så gift med Jørgen Venstermand til Brobygaard og Bosarp (+ 1619 før 19. april). Og Gerd Hobe og Anna v. Kardorffs sønn Claus v. Hobe, svensk kaptein 1659 (!), ble gift med Anna Marie v. Koppelow av Mentin. Dennes søster (som ikke nevnes i DAA), Maria Dorothea v. Hobe (+ etter 1659), ble gift i 1627 med Balthasar v. Weltzien (1587 Weisin-1656): se ane # 270 i FORUM «Røtter»! Og endelig ble Anna Marie v. Koppelow mor til Jørgen Ernst v. Hobe til Beestland og Nielstrup (1666-1749), dansk major, som ble gift 1. gang med Anna Catharine Nielsdatter til Nielstrup (+ 1713), datter av Niels Lauritsen, borgermester i Svendborg, og 2. gang i 1725 med Edel Margrethe Brockenhuus v. Løvenhielm (1708-67 Odense), datter av generalmajor Hans BROCKENHUUS v. LØVENHIELM til Vejrup(gaard) (se norsk Wikipedia «Hans Brockenhuus von Løwenhielm») og Ide Sophie Gersdorff samt gift 2. gang i 1749 med Johan Lehn til Hvidkilde og Nielstrup (1705-60), bror av Abraham Lehn til Berritzgaard på Lolland), hvis hustru fra 1727 var Sophie Amalie Edinger (1700-1768), datter av Giord Andersens vekselmegler i Kbh. Wilhelm EDINGER (1659-1733) (mor: Elisabeth Funch!) og Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720): se selve hovedteksten her ovenfor før det 1. NB samt artikkelen Giord Andersen (1651-1720)! PS: Ifølge Finn Holbek, som altfor ofte følger opp slavisk Danmarks Adels Aarbog - altså dessverre - ja, kanskje særlig? (slik det i hvert fall virker når han omtaler slekten Scheel (Scheele) på visse «kritiske» punker) - også når denne årbok opplagt viderebringer/kreerer feilopplysninger, var Dorothea Ladewiges (fra STRALSUND!) en datter av Niels Ludvigsen til Høgsbro (+ før 1549!) og Anne Hansdatter Breide (+ 1551 i Haderslev): se HOLBEK! Denne merkelige påstand synes ikke å kunne dokumenteres? Holbek viser jo til den eldre Hobe-stamtavle, som nevner Dor. Ladewiges «fra Stralsund», men hvor slekten Rosenkrantz ikke nevnes med et ord; og så viser han til Danmarks Adels Aarbogs relativt nye stamtavle av 1985-87, hvor det på s. 786 står om Niels Ludvigsen (Rosenkrantz) og Anne Hansdatter Breides 4. barn: «N.N. - moder til Frederik Hobe.» Uten et éneste ord som forklarer nærmere hvorfor DAA nå viker unna for å gjengi hennes navn - eller at hun var fra STRALSUND: se norsk Wikipedia «Vorpommern»! (Se også kart over Beestland på Rügen!) Og forøvrig synes ikke dette å være en opplysning basert på ny forskning (men tvertimot på moderne tilsløring), da det nemlig i den gamle Rosenkrantz-stamtavlen i DAA av 1910 på s. 441 «opplyses» det samme: «d) N.N., Moder til Frederik Hobe.» Men hvorfor har man i tavlen av 1985-87 ved Leon Jespersen og Henrik Poulsen ikke tatt hensyn til Hobe-stamtavlen av 1938, når man omtaler en med ukjent navn «moder til Frederik Hobe» når Danmarks Adels Aarbog selv har opplyst i sin Hobe-tavle at hun het Dorothea Ladewiges (ikke Ludvigs) og var fra Stralsund? Slik ser Finn Holbeks to «kildeangivelser» på nettet ut nærmere betraktet. Men det finnes en GAMMEL, VELBEVART KILDE, som finnes brukt i de to tyske Wikipedia-artiklene om slektene v. Gristow og Hobe (se tysk Wikipedia «Gristow (Adelegeschlecht)»; og klikk dér på søkefeltet/lupen for å finne «Hobe (Adelsgeschlecht)»), nemlig denne likprediken av 1645: Joachim Walther: Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß [!] im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): se ROSDOK.UNIV. «Document». Denne Josua Hoben til Beestland (!) er altså besvogret med Hans v. Scheele (navnet skrevet «Schelen» - altså Schele) omtalt ovenfor og tilhører den åpenbart fåtallige, aktuelle slektsgren v. Hobe! Se mere RÜGEN-genealogi her nedenfor under Zdrenka:2002, altså Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» (Berlin 2002), hvor det siteres fra - og finnes en lenke til - dette skattkammer av et kildeskrift.

LARSEN:1965•••#NB 10: Her ovenfor under NB 8 omtales Eva Dorothea SCHEELS ektemann, Caspar Friedrich v. Holstein, enkemann etter Anna Catrine v. Knuth og gift 3. gang i 1698 på godset Werle med Anna Eva v. Ditten og sønn av Henning v. HOLSTEIN til Möllenhagen (1601-før 1. mars 1690) (mor:Anna Kruse [+ før 1634], datter av NN: se GENEAGRAPHIE!) og Anna Benedicte v. Below, datter av Caspar v. BELOW til Klink (og Maria eller Margarete v. Lübberstorff), sønn av Wilhelm v. BELOW (og Benedicta v. Peccatel [+ 1595]), sønn av Claus (Nicolaus) v. Below (Klincken 1. jan. 1500-14. feb. 1572) og (~ 1522) Dorothea v. Golitz (1505-79), datter av Kaspar v. GOLITZ til Klessin og Dudersdorf og Ilsabe (Ilsa) v. Barfuss, datter av Kuno v. BARFUS til Bazlow, Reichenberg og Kunkendorf etc. og Elisabeth v. Winningen: se tysk Wikipedia «Barfus»! Altså var Ilsabe v. BARFUS(S) en søster av Melchior v. Barfus, kurfyrstelig råd for Joachim I av Brandenburg (~ 1502 i Stendal med prinsesse Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige!) og Johanitterordenens første evangeliske «Kommendator: se tysk Wikipedia «Melchior von Barfus»! Og denne Wilhelm v. BELOWS søster, Anna v. Below, var gift med Lorenz v. Reventlow (+ 1596), hvis sønn, Henning v. Reventlow (1551-1624), i ekteskap med Sophie v. Sperling (1578-1636) ble far til 1) datteren Ilsabe v. Reventlow (+ 1677), som ble gift i 1611 med Paschen v. Negendanck til Zierow, Rethwisch og Wieschendorf (1585-1656), sønn av Detloff v. NEGENDANCK og Dorothea v. Stralendorff (+ 1616), datter av Ulrich v. STRALENDORF (1506-76) (~ 1° Metta v. Oertzen [+ før 1550] og 2. hustru Margarethe v. Kamptz (ca. 1525-86); og til 2) sønnen Ditlev v. Reventlow (1595-1664), som ble gift i 1636 med Christine v. Rantzau (1618 Lütjenburg-88 Kiel), hvis sønn, storkansler Conrad lensgreve REVENTLOW, ble gift i 1667 med Anna Margrethe GABEL (1651-78) og i 1681 med Sophie Amalie v. HAHN (1664-1722)! Se HOLBEK!! Men dermed er man ved å ha gransket SLEKTEN SCHEELE PÅ RÜGENS GENEALOGI blitt ført til tre helt sentrale personer i beretningen om den DANSK-NORSKE SLEKT SCHEELS første tid i Danmark! Og megetsigende er det også, at den Georg v. Winterfeld som omtales i forbindelse med komturen Henning v. Gristow var gift med Agnes v. Manteuffel (mor: Benigna v. Schwerin!), hvis A) datter, Dorothea Sabine v. Winterfeld (1645-92), var gift med Steffen Jürgen Gans Edler Herr zu Putlitz (1627-87) (mor: Anna Dorothea v. Plate, datter av Parum v. PLATE [mor: Anna v. Pfuel] og Hippolyta v. Estorff), som var enkemann etter Dorothea Catharina v. Meding (1640-70), datter av Henning v. MEDING og Cristina v. Estorff; og hvis B) sønn, Dettlof Burchard v. Winterfeld til Freyensteyn (1623-66 Werben), var gift med Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92) (mor: Brigitta v. der Groeben), hvis søster, Anna Katharina v. Hake (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach, Hessen-Kassel), var gift med Ernst Reinhard v. Hattenbach herre til Hattenbach (1617 Hachborn-94 Rodenberg) (se tysk Wikipedia «Ernst von Hattenbach»: se dessuten litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 1. NB!), en utenomekteskapelig sønn av Otto landgreve av Hessen-Kassel (1594 Kassel-1617) og NN og far til Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670 Rodenberg-1737), som ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741 Kbh.) (~ 1° Henriette de Cheusses [+ 1704], som ble mor til to sønner), hvis datter, Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Varel, Oldenburg-90 Rendsburg), ble gift med Conrad Wilhelm greve v. Ahlefeldt (1707 Kbh.-91), sønn av Carl greve Ahlefeldt-Langeland (1670 Hartenburg, Düerheim, Leiningen-1722 Graasten) (se DNL «Carl Ahlefeldt») (mor: Maria Elisabeth grevinne av Leiningen-Dagsburg-Hartenburg: se her ovenfor under WIBE & LERCHE-genealogi!) og Ulrikke Antoinette grevinne av Danneskiold-Laurvigen! Dessuten kan det nevnes her, at ovennevnte Sophie Amalie v. HAHNs foreldre var overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn og dennes 1. hustru (~ 1642) Sidsel Kaas (1645-67). Av en eller annen grunn nevner ikke Finn Holbek overjegermester v. HAHNS 2. hustru (se HOLBEK), Ida Hedevig v. Rumohr, som han ble gift med i 1674! Hun døde i 1682 og var en søster av Augusta Elisabeth Henrichsdatter Rumohr (neppe «Henningsdatter») av Roest (1645-1728), som i 1669 ble gift med Friedrich v. Arenstorff (1626-89) (~ 1636 Christence Frandsdatter Lykke), enke etter Frands Brockenhuus til Sebber kloster), hvis bror, Carl v. Arenstorff (1625-76), mistet livet dødelig såret tilbake i Kbh. etter slaget ved Lund, slik at Anders Sandberg alene ble gjort til syndebukk for det for danskene så dårlige utfall av slaget; og denne eldste bror v. Arenstorff ble gift med Ilsabe (Elsa) Angenesa (Agnesa) v. Küssow av slekten v. Küssow fra Rügen! Og brødrens foreldre var Friedrich v. A(H)RENSTORFF (1572-før 1655) til Rosenow og Wüstrow mm., geheimeråd, og Cathrine v. Jasmund (1600-54) (mor: Ilse v. Bugenhagen!) av adelsslekten Spycker-Jasmund på Rügen. Og denne Friedrich v. ARENSTORFFS mor var Amalie Christofsdatter v. Ram(m)in (1530-) (se litteraturlisten her ovenfor helt øverst FØR den alfabetiske ordningen starter under «Tysk Wikipedia: Bramstedter Schloss»), hvis søster, Gertrud v. Ramin (+ 1584), var gift med Dietrich v. Trampe (ca. 1521 Kehrberg-1604 Mecklenburg) (~ 2. gang med Katharina v. Steinwehr), hvis sønn av dette 1. ekteskap, Christoph d.y. v. Trampe (1575-1639 Sissow på Rügen), ble gift med Catharina v. Stedingk (1585-1639), hvis sønn, Philipp v. Trampe (1612-ca. 1653), ble gift med Elisabeth v. Krassow (1620 Pansewitz-1655) (mor: Ilsabe v. Rotermund): se NB 17! Megetsigende er det dessuten, at ovennevnte Ulrich v. STRALENDORFFS yngre bror, Joachim v. Stralendorff (ca. 1510-81), var kong Fr. II’s svigermors kammermester (nemlig for prinsesse Elisabeth av Danmark, datter av kong Fr. I og dennes 2. hustru Sophia av Pommern ifølge Poul Grinder-Hansen: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» (2013), s. 161: «Frederiks hvileløse venten blev afbrudt af svigermoderens kammermester von Stralendorff, der bragte ham besked om prinsens fødsel. Frederik blev strålende lykkelig og forærede på stedet von Stralendorff den store sum af 100 rosenobler som tak for det gode budskap [om den førstefødte sønn, den senere kong Christian IV’s fødsel].» Stralendorff ble også enda sterkere tilknyttet Danmark, da han fulgte med dronning Sophie av Mecklenburg, Fr. II’s gemalinne, til Danmark som hennes kammerjunker, og han ble av den danske konge utnevnt til kgl. dansk «Oberschenk und erwählte ihn 1579 zum Taufzeugen seines Sohnes, des Prinzen Ulrich von Dänemark, den späteren Bischof von Schleswig und Administrator der Hochstiftes Schwerin. Der in Dänemark ansässige Familienzweig konnte vor allen auf der Insel Fünen Grunbesitz erwerben»: se tysk Wikipedia «Stralendorff» under «Dänische Linie» (besøkt 13. mai 2022)! Men nå er det enda et talende eksempel i nærværende genealogi på, at den tysk-dansk-svenske slekt Scheel(e) har med denne nettopp nevnte RÜGENSKE genealogi å gjøre: For ovennevnte Dorothea v Stralendorff (~ Detloff v. Negendanck) var en søster av Anna v. Stralendorff (1579-99), som ble gift med Johann v. Restorff (1588 Schönfeld, Dresden-1630) (mor: Birgitte v. Oldenburg!), mecklenburgsk landråd, oberst, amtshøvedsmann over Stargard, hvis datter, Sophie v. Restorff (ca. 1576-1636), ble gift med Joachim v. Grabow (ca. 1560-1636), sønn av Elard v. GRABOW (1532-1607) (mor: Margaretha v. Oldenburg!) og Dorothea v. STRALENDORFF (ca. 1550-før 1643), datter av nettopp kong Frederik II’s «Oberschenk»! Og denne Joachim (!) v. GRABOW ble med sin hustru Sophie v. Restorff far til bl.a. Joachim Friedrich v. Grabow (1652-72), som i ekteskap med Catharina Dorothea v. Fineke ble far til Rudolph Günther v. Grabow (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.), som ble gift 2 ganger, nemlig med Ben. Ølleg. v. Rantzau og med Helvig Barbara v. Rantzau! - Kommandanten på Akershus Franz Christopher v. Grabow (av denne slekt Grabow fra Mecklenburg til forskjell fra slekten av samme navn fra Brandenburg), som i 1763 (sammen med oberst Ch. Fr. v. Giese!), sto fadder for Hans Jacob Scheel til Frogner og hustru, Catharine Christine født v Brüggemanns yngste sønn Anton Wilhelm Scheel (som ble født på Akershus og ikke på Frogner, som familien nylig hadde mistet), var en kjødelig nevø - en søstersønn - av dén Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i duell av Joachim Ernst Scheel: Se dansk Wikipedia «Rudolph Günter von Grabow»; se også – om aktuelle duell i Mantua mellom to av Christian Gyldenløves offiserer – i Jörgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind (1963), s. 74-78! Se dessuten artikkelen Joachim Ernst Scheel. (Eller alternativt: se artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (i A. Scheels SPISSARTIKKEL, det andre VEDLEGGET kalt «Maktens Genealogi») under Scheel:2020!) Vel: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad: For ham sto altså oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av amtmann C.J. GIESE og Charl. Am. Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow, hvis søster, Anna Dorothes v. Massow (1690-1747) (deres foreldre var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), som ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann: Se Krag på Jylland (slekt)! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. Grabow til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke) , oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se selve stamtavlen her ovenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales i selve stamtavlen her ovenfor under Edele Dorothea de Scheel (~ admiral og geheimestatsminister Römeling), datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen!) og Bente Dorothea Giords!

LARSEN:1965•••#NB 11: Følgende skisse av genealogi «SCHELE I KIEL» er i hovedtrekk hentet fra det 7. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden» av Axel Scheel. Da den følgende tekst ikke er helt identisk med nettsidens, men noe tilpasset nærværende Scheel-artikkel, settes den følgende passasje ikke innenfor anførselsestegn: Biskop av Schleswig Nicolaus (Claus) WULF (o. 1395/96 Rendburg-27. jan. 1481) (se tysk Wikipedia «Nikolaus Wulff») hadde en søster NN Wulf, som var gift med rådmann i Kiel Johann Cordes, hvis datter Ghese Cordes ~ 2° Hans (Johan[nes]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre i Kiel, som etter 1450 ble borgermester sst! VIKTIG: Ifølge diverse nettsider var slekten Wulf(f) IKKE «borgerlig»: se fx. denne GENi-nettside «Nicolaus Wulff»! Slik jeg forstår disse nettsider, må enten bispen, som var en sønn av Hennike (som den tyske Wikipedia-artikkelen påpeker: «Nikolaus Wulf war ein Sohn des Rendsburger Bürgers Hennike Wulf und dessen Ehefrau Margarete») ha tilhørt en annen slekt (?) Wulf, enn de Wulfs i Kiel, og isåfall tar Gether feil hva gjelder bispens slektskap til borgermesterfamilien Wulf i Kiel, men at denne var relatert til familien Schele i Kiel, synes utvilsomt! Eller så het ikke bispens far HENNIKE (noe som synes å rime dårlig med tydeligvis dokumentert (?) kunnskap om en borger i Rendsburgs familieforhold); - eller - på en eller annen måte - vár han beslektet med de Wulfs i Kiel! Jeg, for min egen del, klarer ikke å utrede dette mere nøyaktig. Det mest korrekte er vel inntil videre å sette et spørsmålstegn ved slektskapet mellom bispen og de Wulfs i Kiel, og samtidig anse disse siste som av en velkjent ridderslekt! - Wulf hadde etterfulgt Henrik v. See som biskop av Slesvig. Men den danske historiker, Kr. Erslev (Halvdan Kohts «lærermester»), har ikke mye å si om Wulf i denne biografi over hans formann i embedet, annet enn, at både Henrik v. See og Claus Wulf var «tysksindede» (og heller ikke i sine avhandlinger om Sønderjylland vier den «dansksinnede» historiker Erslev bispen Claus Wulf tilstrekkelig oppmerksomhet, for ikke å snakke om hans nesten fullstendig manglende interesse for - eller forståelse av - den samtidige biskop av Lübeck, Johannes Schele, og dennes betydning for det store maktspill, som foregikk under nettopp disse to bispene - i Lübeck og i Schleswig - i forhold til etableringen av det oldenborgske kongehus i Danmark og maktfordelingen i Hertugdømnene). Ghese Cordes hadde før hun ble gift med Schele vært gift med Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og hun var en søster av Cord Cordes, 1438 domherre og i 1445 archidiakon i Slesvig: se tysk Wikipedia «Cord Cordes» samt her nedenfor i litteraturlisten (på nettsiden «Maktens Genealogi» også kalt «Skjult genealogi avdekkes») til genealogi «Scheel (Scheele)», som nå for det meste er blitt erstattet av Scheel (utdypende artikkel)) under Hennings:1960! Ghese Cordes var i sitt 1. ekteskap mor til Dr. Nicolaus Junge, kannik og skattemester ved St. Marie kirke i Hamburg etc., katolsk prest i Oldendorph, og Mette Iunghe, som ble gift med Egghard Heytmann, 1455 rådmann og 1466 borgermester i Haderslev. Og i sitt 2. ekteskap med borgermester Schele ble hun mor til Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, som vel var en «svoger» av Jachim Wittorp, men neppe slik, som Danmarks Adels Aarbog utlegger svogerskapet eller antar i artikkelen «Wittorp», at Scheel var gift med en søster av Jachim Wittorp, men SLIK, at han var gift med Anna Visch, hvis søster Leneke (Magdalena) Visch var gift med Jachim Wittorp!! Hans Schele d.y. var nemlig gift med «fru» Anne Schele, og da man VET at Leneke hadde en søster Anna, som var gift - nemlig «fru» Anne Schele, synes det rimeligst å anta, at nettopp hún var gift med Scheel, altså å forklare nevnte svogerskap (endog av DAA!) på denne måten. Og denne antagelse, som delvis er fremsatt av Knud Gether (se Gether:1981, 1. bind, s. 110f og s. 140), delvis - eller særlig - av Hans Harald Hennings (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» [på nettsiden kalt «Maktens Genealogi»] under Hennings:1967! ), styrkes jo også av, at søstrene var døtre av rådmann i Kiel (!) 1490/95, Laurens Visch (Vysck, Fisk) - ikke «von der Wisch»!) (+ før 1500), som også var forstander for St. Erasmus gilde, en sønn av Johann Visch, knockenhauer (!), som, uvisst hvordan, var beslektet med Johan Visch, borgermester i Kiel, hvis dattersønn Elias Münter er bevitnet i de første årtier av 1400-tallet. Videre var denne Laurens VISCH gift med Tale(ke) NN (+ mellom 1497 og 1532), som var meget velhavende, og som hadde flere døtre enn Anna og Leneke, nemlig også Walburg Visch og Elsebe Vysckers, som ca. 1520 ble gift med Pawell Hargen (Harge, Harjen, Harghen), rådmann i Kiel 1505, kemner 1508, borgermester 1516/32 og 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» (ant. født i Kiel og + mellom 1532 og 1547) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Schele i Kiel». Og Pawel Hargen hadde 1. gang vært gift med Anneke Köhler (ca. 1489 Kiel-1509 sst.), datter av Wickman KÖHLER (ca. 1430 Kiel-97 sst.), borgermester i Kiel, og Katarina NN og mor til Tale (!) Hargens (ca. 1510-65), som i ekteskap med Conrad Wulff (ca. 1495 Kiel-1561), rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60, ble mor til Anna Wulff (Conradi) (1543 Kiel-98 Husum), som i 1564 ble gift med Caspar Hoyer, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland, en datterdattersønn av kong Frederik I! Se alle Caspar HOYER og Anna WULFFS barn omtalt i genealogi «Schele i Kiel» (som vil bli samlet - etter hvert - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933); dog kan her straks nevnes datteren Margarete Hoyer (1579-1652), som ble gift med Vincent Moller (vom Hirsch) (1560 Hamburg-1621 sst.), borgermester i Hamburg: se Dat Slechtbok av 20.6. 2020 s. 5 under E, III, 3! Se dessuten tysk Wikipedia «Caspar Hoyer»! Se forøvrig også PABST - en nå dessverre forsvunnet eller omplassert nettside, som vil bli forsøkt erstattet! Men se fremfor alt BURCHARDI-genealogi i litteraturlisten her ovenfor under Hennings:1917!

LARSEN:1965•••#NB 12 (også kalt «MELLOMSPILL - i Norge»): (HER OPPSTO EN REDIGERINGSFEIL VANSKELIG Å FJERNE, så inntil videre er fete typer erstattet av BLOKKBOKSTAVER i det følgende: det arbeides med saken, beklager!) Som omtalt i NB 3 ble borgermester i Anklam) 1536-46 Martin BRAUN gift før 1490 med Elisabeth JOHANNESDATTER FINK (FINCK), hvis mor, Gertrude KANNENGETER, ble gift 2. gang med Arild WINCKE (se FORUM ARKIVVERKET), hvis sønn (og Elisabeth FINKS halvbror), Hans Arildsen Wincke (1490 Pommern-1552 Kbh.), rådmann og byfogd i København. Dér - i NB 3 - finnes også utredet A) datteren Anna HANSDATTER WINCKES ekteskap med Knut Pedersen Grüner, hvis datter, Boel Knudsdatter Grüner (Wincke), ble mor til kong Christian IV’s elskerinne Karen Vincke (Andersdatter Plate), som ble mor til Hans Ulrik Gyldenløve (~ Regitze Grubbe). Og B) sønnen Peder Knudsen Grüner (Wincke), fogd på Toten etc., som i ekteskap med Gunhild Mogensdatter (ofte i litteraturen kalt «Gyldenaar») ble far til MYNTMESTER Peter Grüner d. e. Denne MYNTMESTERS HELSØSTER var Marthe PEDERSDATTER «Gyldenaar» (ca. 1590 Hallingstad-ca. 1643 Nes, Akershus), som ble gift med Christopher Rasmussen Hjort (1561 Oslo-1616 Danzig), sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus, sønn av Rasmus HJORT og bispedatteren av Oslo, Gidske Frantsdatter Berg og altså en bror av bl.a. Jacob Rasmussen Hjort (Oslo ca. 1559-Furnes, Vang, Hedmark ukjent tidspunkt, som med NN ble far til Bente Jacobsdatter Hjort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-), som ble gift med Samuel Poulsen Thrane (Trane)!! - Og ovennevnte Gunhild Mogensdatter hadde i sitt 1. ekteskap med Oluf Reersen Darre blitt mor til Marte Olufsdatter Reersen, som i ekteskap med Thomas Laugessøn (Heggen) hadde blitt mor til Karen THOMASDATTER Pedersen (Heggen) (ca. 1610 Oslo-ca. 1643 Bang, Hedmark), som 1. gang ble gift med Conrad Lauritsen LEUCH og 2. gang med Niels Pedersen (+ 1675), lavettmaker på Akershus, hvis sønner av 1. ekteskap med NN, Peder Nielsen Leuch og Morten Leuch, tok navnet til sin stemors 1. ektemann! Og Peder Nielsen Leuchs datterdatter, Sophie Pedersdatter Rosenberg, ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jacobsdatter Karre)! Som det fremgår av artikkelen om statsminister Jørgen Herman Vogt, var dennes 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen, hvis 2 døtre Karen Rosenberg Vogt og Marie Louise Vogt BEGGE ble gift med Henrik Sigvard SCHEEL (1896-91) (se HOLBEK; men da Finn Holbek bare nevner ett av H. S. SCHEELS barn: se også selve stamtavlen her ovenfor), kommandant på den nye festning Oscarsborg i 1856. Og disse søstres mor født Lorentzen var en datter av Jacob LORENTZEN og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817), som var en DATTER av Per (Peder) LARSEN STRANGER (og [~ 1750] Inger Marie DARRE [1730-59]!), som var en SØNN av nettopp Lars STRANGER (1680-1749) (mor: Dorothea Stranger, datter av Trugels OLSSØN STRANGER og Anna Mortensdatter Sand) og (~ 1722) Sophie Rosenberg! Men endatil ble Lars Stranger i sitt 2. ekteskap (~ 1726) med Cath. Jacobsdatter Karre far til bl.a. Cathrina Larsdatter Stranger (1728-63), som ble gift med sognepresten til Gjerpen, prost Jørgen Herman Monrad (1614-63) (mor: Barbara Leopolda, den adlede Løvenskiolds søster), hvis datter, Abigael Monrad (1757-1812), ble gift med Nils Nilsen Vogt (1755 Kra.-1809 Nordfjord) (mor: Anna Maria Thomasdatter Cudrio), hvis sønn var statsminister J. H. VOGT! Så HELE DEN YNGRE GREN AV SLEKTEN SCHEEL NEDSTAMMER FRA HAM!! Og i aktuelle slektskrets er det flere tråder som knytter forbindelse til slekten Scheel: For ovennevnte Gunhild MOGENSDATTER ble gift 1. gang med Oluf REIERSEN DARRE (ca. 1540 Horten-ca. 75 Oslo); og Gunhild MOGENSDATTERS 2. EKTEMANN, Peder KNUDSEN GRÜNER (WINCKE), var en sønn av Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca 1518 Svendborg-69) Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., og Anna Hansdatter Wincke (farmor: Gertrude Kannengeter!), hvis søster, Christine Hansdatter Wincke (1530-65 Kbh.), ble gift med Arild Hake (ca. 1527-25. okt. 1590 Kbh.), rådmann og borgermester i Kbh., hvis sønn, Hans Arildsen Wincke (1555 Ringnes, Stange-1626 Nordvie)), fogd, ble gift med Inger Jørgensdatter Valravn (1575 [Litle?] Hedmark-1626 Thorsø herregård), som med sin 1. ektemann, lagmannen Torbjørn TORBJØRNSEN SKAKTAVL (ca. 1560 Nordvi, Stange-93 Skaktavl, Toten) (mor: Rønnaug MOGENSDATTER HANDINGMAND), ble mor til Torbjørn Torbjørnsen Skaktavl (av Norvi i Stange) (1590 Nordvie, Stange, Hedmark-1635), som ble gift med Anne NIELSDATTER KRAG (av Jylland!) (ca. 1605 Trøgstad, Østfold-72 Nordvigård) (også ~ Peder MOGENSSØN HANDINGMANN!) - se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Oluf REIERSEN DARRE var en bror av Svein Reiersen (Darre), som ble gift med Karin Ulfsdatter (ca. 1550 Tjuvkil Vestergård), datter av Ulf Gjermundsson (før 1520 Tjuvkil, Lycke, Bohuslän-ca 68 sst.), kyrkvärd i Tjuvkil, og Margareta Andersdotter LINDORM (ca. 1506 Tjuvkil Västergård-ca. 61 sst.); og disse brødres foreldre var Reier OLAVSSON DARRE (HOLTER) (ca. 1500 Oslo-1563) og NN Sveinsdatter, datter av Svein Haraldsson. Og denne Reier DARRE var sønn av væpneren Olav AMUNDSON HOLTER (STJERNESPARRE) (1445/50 Holter gård, Ned, Akershus-ca. 1503 sst.), bonde på Holter, væpner 1491-99, og Bothilda SVENSDATTER (LILJA -altså: HALV LILJA) (1460/59 Dingelvik, Steneby, Bengtsfors, Älvsborgs län-ca. 1550 Holter gård) og altså en BROR av Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter hård, Nes-1544), som ble gift med Peder HERLOGSON KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann (~ 2° Sigrid KNUDSDATTER [MAANESKIÖLD] født i Arlösa, Enslóv, Halland, som datter av Knut JUDE PEDERSSON MÅNESKIÖLD og Anne Pedersdatter ROMEL), hvis sønn, Oluf PEDERSEN KALIPS (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes, Østfold)), Norges rikes kansler 1565-67! (Han ble etterfulgt i 1567 av Johan VENSTERMAND: se norsk Wikipedia «Johan Venstermand»! Se forøvrig mere om kanslerembedet her ovenfor i litteraturlisten under Kongsrud:2011!) Han var gift 1. gang med Birgitte Ivarsdatter JERNSKJEGG (1536 Hedmark-66) og 2. gang med Inger Jørgensdatter LITLE til TOSE (+ ca 1621 i Norge), datter av Jørgen NIELSEN til Jonstrup (+ 12. juli 1577 i Danmark) og Karen Eriksdatter DAA (+ 1557). Og denne BIRGITTE JERNSKJEGGS søster, Karen Iversdatter Jernskjegg BADEN (1538 Hovind i Akershus-18. nov. 1587) (som også hadde et forhold til Jørgen Claussøn Walrafn til Trosvigård:!), ble gift i 1560 i Tønsberg med Henrik Eriksen Urup til Allerup ([1535]-25. juni 1567 Akershus), sønn av Erik Eriksen URUP (ca. 1500-71 Uggeln, Jarlsberg) og (~ 1523/24) Anne Nielsdatter Gyldenløve av Norge (+ 25. mars 1557, begr. i Sem ved Tønsberg), datter av Nils Henriksson (se norsk Wikipedia «Nils Henriksson», riksråd og rikshovmester, og Inger Ottesdatter Rømer, fru Inger til Austrått, og far til bl.a. Axel Urup til Vapnö (1564 Akershus-1601), som ble gift den 14. januar 1588 med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott-1636)), som 2. gang ble gift den 28. feb. 1603 i Varberg med admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe (før 24. juli 1563-før 22. mars 1622), hvis datter, Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64 Engelstad, Ystad, Skåne), ble gift i 1633 i Kbh. med Christian v. Bülow, hvis sønn, Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), ble gift med Anna Catharina Trane (+ 1712), hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), ble gift i 1678 med Giord Andersen (1651-1720) (med hvem hun ble svigermor i 1704 til den senere generalløytnant og fortifikasjons-overgeneraldirektør (se under kommentarene i SNL «Hans Heinrich Scheel») Hans Heinrich von [de] Scheel): se norsk Wikipedia «Thrane»! Óg: Ovennevnte Norges rikes kansler var en halvbror av Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) (som altså var en datter av Peder Herlogson Kalips [Hudfat] i dennes 2. ekteskap med Sigrid Knudsdatter [Maaneskiöld], som var en faster til Oluf Pedersen Maaneskiold [se norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Maaneskiold»]), som 2. gang ble gift med Anders Bentsson Dall (Dalin) (ca. 1550 Danmark-18. april 1607), 1597 kgl. confessionarius (øverste hoffprest) i Kbh., 1601 biskop i Oslo og Hamar stifter (se # 8 på WIBERG-net); og som i sitt 1. ekteskap med Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) fikk en datter, Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger-oktober 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), rektor ved katedralskolen og sogneprest til Nes på Romerike 1611-47, hvis sønn Samuel Trane i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)) ble svigerfar til Giord Andersen - og til oberst Jacob v. Bülow! Forøvrig var ovennevnte Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT)S søster, Siri Herlogsdatter Calips (ca. 1490-), mor til Sjøfar Trugilsson Handingmann-Hafslund og Handingmann Erik Torgilsen, hvorav sistnevnte ble gift med Margrete Rolvsdatter Rosensverd (ca. 1493 Toten-etter 1556 Søegaard), datter av Rolf SJØFARSON (ROSENSVERD) og Anne Tjøstolvsdatter Ramstad og søster av Bård Rolfson Rosensverd (1490 Østby-ca. 1574 Stange), som ble gift med Karine Tjøstolvsdatter Ørnefot (Skelle) (ca. 1505-84)), hvis sønn, Øystein Baardsson Rosensverd (Østby 1520-86 Rakkestad), i ekteskap med Karine Jensdatter Folberg (+ 1586) ble far til Dorothea Østensdatter Rosensverd (1565 Rakkestad-1660), som ble gift med tolleren og sorenskriver på Romerike Niels Berthelssøn (1550-). Dennes sønn, Østen Nielsen (1585 Sørum-1652 Ringebu), prest til Ringebu 1620-52, ble gift med Anna Andersdatter Schanke (1600 Hackås, Jämtland-1660 Ringebu), hvis datter, Merete Østensdatter (1625 Ringebu-68 sst.), ble gift med Norges rikes skriver Nicolaus (Poulsen: se FORUM ARKIVVERKET «Orloff») Orloff (1615 Oslo-68 sst.), hvis datter, Maren Nikolausdatter Orloff (1662-1749 Tønsberg), ble gift med sogneprest til Ringebu Otto Hansson Ørbech (1659 Vardø-1705 Ringebu) (mor: Christine Cunningham: se [med forbehold om: at Christines farmor kan ha vært av annen slekt enn påstått på denne nettside]), hvis datter Marthe Ørbech ble gift med Jacob Bull: se slekten Bull i Tønsberg, fra hvem den yngste gren av slekten Scheel nedstammer. Og da ovennevnte MYNTMESTER Peter Grüner den eldres sønnedatter, Anne Marg. Fr.dtr. Grüner, ble gift med Jens Mogensen Wincke (1641 Onsøy-1721, begr. i Akershus), hvis datter, Maren Jensdatter Grüner, ble gift med Samuel Jørgensen Mandahl - hvis sønnedatter Maren Fredriksdatter Mandahl ~ Ordførende Mester i «St. Olai» Christopher Munthe Hansen Leganger (1742-1816), som ble ETTERFULGT AV SIN SLEKTNING Niels Treschow (1751-1833) som «OM»: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, det 1. NB!

LARSEN:1965•••#NB 13: Eierrekken m.h.t. herregården Tiselholt på Fyn kan sees her nederst på denne oppdaterte nettsiden «Tiselholt»! Med denne eierrekke in mente kan det bemerkes, at Povel Christensen Tranes svigermor, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), var en søsterdatter av admiral Peder Knudsen Maaneskiöld (1529-før 30. okt. 1607)), som med sin 1. hustru Bodil Olsson Hjorthufvud Green ble far til Isak Pedersen Maaneskiold 1626-31 til Tiselholt, som ble dømt for vold mot kone og tjenestefolk og innsatt på Dragsholm på livstid; han døde den 30. mars 1632. Hans hustru, Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (se HOLBEK), hadde måttet flykte til Broholm (se DANSKE HERREGAARDE «Broholm»!!) fra Tidselholt og den voldelige ektemann. Isak MAANESKIOLDS søster, Kirsten (Kerstin) Pedersdatter Maaneskiold (1571-ca. 1631), var gift med Claus Paslick til Grevensvænge («Diplomat Casper Paslick var en veluddannet mand, der efter studier i udlandet vendte tilbage til Danmark, hvor han fik embede i det kongelige råd og Tyske Kancelli. Sidstnævnte var det regeringsorgan, der behandlede civile forhold i hertugdømmerne Slesvig og Holsten. Som belønning for sin tro tjeneste skænkede Frederik II (1534-1588) ham i 1574 Grevensvænge» (se DANSKE HERREGAARDE «Grevensvænge») og Rønnebeæksholm (ca 1572) (se HOLBEK; se dessuten DANSKE HERREGAARDE «Rønnebæksholm»), hvis faster, Katharina v. Paslick (også kalt Basilius) (10. mai 1560-22. des 1623) av huset Liddow (se ROSKILDEHISTORIE), ble gift i 1579 i Bergen på Rügen med Heinrich Norman til Poppelwitz (25. mai 1539-13. juni 1615), landfogd på Rügen, hvis datter Anna v. Normann ble gift med Henning Rickwan v. Normann til Zützitz 1628, og hvis sønn, Caspar v. Normann 1635 herre til Poppelwitz (som hans far hadde kjøpt) og Dubnitz (ukjente fødsels og dødsdatoer for denne Kaspar v. NORMANN!), fyrstelig pommersk geheimeråd, tidligere legasjonsråd i tjeneste hos fyrst Maximilian Radziwill i Litauen, ble gift 1. gang med Dorothea Macht (!) og 2. gang i 1620 med Sophia Hedwig v. Scheele, enke etter (~ 1614) Siegfried Westphal (hvis søster Maria Westphal ble gift med professor og vicekanzler Augustin Rhaw [1573 Greifswald-1621 Wolgast] [mor: Anna SCHURFF: se NB 15]: se tysk Wikipedia «Augustin Rhaw»!), herre til Dabitz, Schmantewitz og Martendorf, sønn av Hermann Johann WESTPHAL (+ Greifswald den 14. feb. 1604), dr. jur., 1571 «Prof. der Rechte», fyrstlig pommersk råd og «Hofgerichtsdirektor» sst., og Margarethe Klinckow (Stralsund 1554-12. aug. 1622 sst.) (også mor til Catharina WESTPHAL [+ 1648] ~ Johann Jäger, [1580-1624], dr. jur., rådsherre i Greifswald, hvis sønn Johann Jäger til Martensdorf, borgermester ~ Gertrud Wolffradt!) (~ 1° Jürgen Müller eller MOLLER [+ 1578], 1562 rådsherre i Stralsund, arveherre til Pantlitz). Og denne Sophia Hedwig v. Scheele var en datter av ovennevnte (se bl.a. under NB 6) Joachim v. SCHEELE («Schele»!) (omkr. 1560 Rügen-Svartsjö ved Stockholm 28. des. 1629), kgl. svensk stattholder sst. og tidligere fyrstelig pommersk RENTEMESTER og fyrstelig pommern-wolgastisk råd og arveherre til Neklade og Jütersow, amtmann til Philippshagen og Agnesenhof, som ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622, og hustru Anna Ladewig (+ 1630 i Stockholm)! Kilde: Deutsches Geschlechterbuch Band 67 (1929) (= Pommerscher Gechlechterbuch Band 2) S. 427-463: «Scheele, v. Scheele, v. Scheel, Schiele, Schielen, aus Tribsess in Vorpommern. (Nachtrag zu Bd. 40 S. 367–426.)» På s. 440f finnes Joachim v. Scheele (Schele) ~ i Stralsund 15XX med Anna Ladewig under overskriften «B. Jüngerer (geadelter, schwedischer) Stamm. (Vgl. Bd. 40 S. 422 fg.) (Erloschen.)» V I K T I G: Bemerk at side 440 = nettside 520 på LIBRA PUBLIKATION «Scheele»! (Se også [følgende nettside, som er blitt fjernet fra nettet, men en ERSTATNING vil kanskje kunne bli funnet:] https://www.pommerscher-greif.de/sonstige/articles/dgb.html.) At Karen Urne måtte flykte til Broholm fra Tiselholt er særlig interessant, for Emerentze Pedersdatter v. Baden (11. aug. 1587 Fritzøe-før 2. nov. 1639)) (~ 1° Hans v. Mehlen, hvis mor var Anne Lauridsdatter Knob) ble i sitt 2. ekteskap med Claus Eilersen Brockenhuus (ca. 1576 Søndergaard, Fyn-1646 Skagengard, Straumøya, Saltstraumen, Bodø) mor til nettopp Peder Brockenhuus til Broholm (etter 1614-falt 1676), som i ekteskap med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79) (mor: Lisbeth Clausdatter Podebusk) ble far til Claus Brockenhuus til NORDSKOV. Så her har vi visst dén Peder (!) Brockenhuus til NORDSKOV i Fyn som omtales under omtale av jegermester Hans Scheels senere overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. HAHN (se dansk Wikipedia «Vincents Hahn») født i 1631 som sønn av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen og Catharine v. BLÜCHER, som flyktet med sine barn under 30-årskrigen til Rostock og derfra ca. 1638 til Danmark - hvor en «ungdomsven af hendes ægtefelle, Peder Brockenhuus til Nordskov i Fyn, tog sig kærligt av de flygtende»! H. H. Berner Schilden Holsten skriver da også klargjørende om dette i «Danske Herregaardes Ejere» av 1916 (i SLÆGTSBIBLIOTEK på s. 12), at Peder Brockenhuus til NORDSKOV og LAMMEHAVE (+ 1676) ble gift i 1649 med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til SKOVSBO (1621-79)! Og dessuten ble ovennevnte Sophia Hedwig v. Scheeles bror, Johann v. Scheele (+ Neklade ved Bergen på Rügen den 6. des. 1641), herre til Neklade og Jütersow, i ekteskap med Barbara Seltrecht (+ 1662) (mor: Regina Macht fra Stettin!) far til bl.a. Balthasar (Balzer) v. Scheele (omkring 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, arveherre til Grabitz ved Rambin, som ble 2 ganger gift: 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (+ 9. nov. 1676), datter av Alexander v. WEISSENSTEIN, kgl. svensk oberst, herre til Pansewitz, og Maria Sophie v. Krassow; og 2. gang på Gustow på Rügen den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (Gustow 21. juli 1637-Grabitz 5. juni 1672), datter av Melchior v. KRASSOW (+ før 1678), herre til Saalkow ved Gustow og til Schweikwitz, og Ilse von Plessies (om hvem Julius von Bohlen skriver i sin avhandling om slekten v. Krassow [se Bohlen:1853], 1. del, på s. 146: «Nach mehreren Aufzeichnungen im Gustower Kirchenbuche war er [Melchior v. K.] mit Ilse v. Plessies verheirathet, über deren Geschlecht und sonstige Verhältnisse nichts bekannt.» Lars A. Severin [se Severin:2007] kaller henne i sin artikkel «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», s. 31, for Ilse v. Plessen)! Som allerede nevnt her ovenfor under NB 6 ble datteren av 2. ekteskap, Barbara Sophia v. Scheele (+ 1699), gift med Johann v. Scheven, hvis mor var Margarethe Scheele (Schele)! Men her kan det også nevnes, at 1. hustrus faster, Elisabeth v. KRASSOW (1629 Pausewitz-55), ble gift med Philip v. Trampe (1612 Teetzleben, Brandenburg-ca. 1653), hvis sønn, Adam Friedrich riksgreve v. Trampe til Løgismose (1659 på godset Tenzerow-94 Pressburg) (se dansk Wikipedia «Adam Frederik Trampe»), ble gift med Sophie Amalie Adeler (1666 Kbh.-1734 Løgismose), datter av generaladmiral Cort Sivertsen ADELER (1622 Brevik-75 Kbh.) og 2. hustru Anna Pelt (1640 Amsterdam-92 Kbh.)! Altså fremgår det av denne interessante Wikipedia-artikkelen (besøkt 29. april 2022), som er bygget på to DBL-artikler av J. A. Fridericia og K. C. Rockstroh, at ikke bare ble TRAMPE satt til å passe på og veilede den unge Christian Gyldenløve, men disse to delte, på sett og vis vis, den videre livs- eller krigsvei: «Trampe forblev nogle år hos August II; 1701 led han den skuffelse, at han ikke blev chef for det danske hjælpekorps, som udlejedes til kejseren, der gerne havde set ham i spidsen for det, men Frederik IV trøstede ham ved 1702 at give ham Det hvide Bånd, og året efter blev han generalløjtnant og fik ordre til at afløse Christian Gyldenløve som hjælpekorpsets chef. Han førte det fra Italien til Ungarn og kæmpede tappert og dygtig mod oprørerne, hvem han i foråret 1704 leverede en træfning på Donauøen Schütt. Han var dog allerede dengang syg til døden, og 26. april udåndede han i Pressburg, kort efter at kejser Leopold I havde udnævnt ham til rigsgreve.» Og riksgrevens eldre bror, Hans Christoph v. Trampe (1649-ca. 95), ble gift med Agnese Marie v. Schwerin (1641-), datter av Anton Detlof v. SCHWERIN og Erdmuth Sophie v. Wedel og mor til Philip Detlev riksgreve v. Trampe (1678 Tenzerow-1750 Sønderborg), som ble gift med sin kusine Charlotte Amalie v. Trampe (1688 Kbh.-1750 SØNDERBORG) (mor: S. A. Adeler). Han ble 1702 med i bataljon Sjælland i keiserlig sold i Italia, ble 1736 riksgreve og kjøpte 1739 Ernst Günthers palæ i Sønderborg, altså under Ch. Augusts regjeringstid (hvilken hertug hadde blitt gift i 1720 med Ch. Gyldenløves datter Frederikke Louise grevinne Danneskiold-Samsøe!! Og den 26. juli 1743 ble han opptatt i den danske grevestand, før han døde av tyfus den 24. nov. 1750. Men når Finn Holbek på sine nettsider skriver, at ovennevnte Philip(p) v. TRAMPES hustru, Elisabeth v. Krassow, hadde TO SØSKEN (se HOLBEK), så mener han tydeligvis, at hán opererer med en søskenflokk på 3, skjønt det i hele søskenflokken på i hvert fall 8 gifte barn (7 døtre), bl.a. er utelatt nettopp Maria Sophia v. Krassow, som ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein; men av en eller annen grunn regner dog Holbek - i sin søskenflokk på 3 - med Anna Margaretha v. Krassow, som ble gift i 1600 med Henning v. Kruse til Varchou og Bredenfelde, hvis sønn, Hans Abraham Kruse af Varchou friherre til Varchou (1626-88) (se genealogi «Kruuse af Verchou»), ble gift 2. gang i 1682 med Birgitta Clerck (+ 7. sept. 1701), enke etter (~ 1668) Johan Hartman adlet Adlerhielm (1624-79)! Alexander «Weisenstein» var opprinnelig fra Hohenkirchen i Vogtland, men kom 1630 til Rügen som svensk kaptein og giftet seg den 11. januar 1632 med Maria Sophie von Krassow, datter av Hans von KRASSOW til Pansevitz og Ilsabe von Rotermund, datter av Gützlaf v. ROTERMUND (1535-28. april 1603) og Eva v. Krakevitz (Krakewitz), hvis søster, Ursula (Ilsabe) v. Krakewitz (+ 1612), ble gift med Adam v. Behr: se HAHN/LINSTOW/MOLTKE-genealogi (rake veien til lensgreve Moltke til Bregentved) på denne GENi-nettside «Adam von Behr»! Og Gützlaf v. ROTERMUNDS foreldre var Baltzer v. Rotermund, 1491 hertugelig mecklenburgsk rentemester (se tysk Wikipedia «Rotermund (Adelsgeschlecht)») og Margarete v. Barnekow, datter av Claus v. BARNEKOW og Sofie v. Jasmund. Han, von WEIS(S)ENFELS, døde etter 1655 som oberstløytnant og kommandant i Anklam: se nedenfor under Zdrenka:2002, s. 145. Men dessuten hører det hjemme hér å nevne, at ovennevnte Claus PASLICK (~ Kirsten Pedersdatter Maaneskiold) var en bror av Frederik Paslick til Rønnebæksholm (1570 Kbh.-før 4. sept. 1627) (hvis faster, Katharina v. Paslick (1560-1623), altså var Sophie Hedewig v. Scheeles svigermor), som i ekteskap (~ 7. juni 1601) med Magdalene Gabrielsdatter Akeleye til Bonderup ble far til bl.a. Margrethe Frederiksdatter Paslick (etter 1691-etter 73), som den 9. des. 1649 ble gift med Henning Sparre (ca. 1619 Jonstrup, Uggerløse, Merløse, Holbæk-97 Aalborg av krigsskader) (se HOLBEK), sønn av Emmike Emmikesen SPARRE til Vibygård (etter 1588-før 1638) og Birgitte Clausdatter Mylting til Toserup og Jonstrup (+ etter 1654), datter av Claus JACOBSEN (MYLTING) til Gammelgaard (ca. 1550–ca. 1610) (~ 1° Margrethe Lauridsdatter Vasspyd) og 2. hustru Sidsel Jørgensdatter Basse til Jonstrup (mor: Karen Eriksdatter Daa), som var en søster av Inger Jørgensdatter Litle, som var den 2. hustruen til Norges rikes kansler Oluf KALIPS! - Se forøvrig v. KRAKEWITZ/v. ESSEN-genealogi i forbindelse med statholder og feltmarskalk i Norge 1814 Hans Henrik von Essen (1755-1824)! Denne H. H. v. Essen (da [i 1814] ~ 2. gang [nemlig i 1802] med Hedvig Eleonora Charlotta friherreinne v. Krakewitz [1779-1855], et oldebarn av Christian v. Krassow [1627-51] [og 2. hustru Margareta Catharina v. Holstein], hvis søsterdatter Euphemia Ilsabe v. Weißenstein ~ Balthasar v. Scheele, som ble gift 2. gang i 1679 med Maria Elsabe v. Krassow) i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 2. NB!

LARSEN:1965•••#NB 14: Følgende sitat er hentet fra artikkelen «Wesling, Hans Mortensen» på nettsiden «Maktens Genealogi», som finnes nesten på slutten i den lange litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (men noe revidert og helt uten all den opprinnelige, kursiverte skrift): «En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. RAMSING: «Københavns Ejendomme 1377-1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (fete typer ved A.S.): «MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet von Festenberg genannt Pachs - og merk at han var kongelig stallmester:], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt [!], død 1603. [Han var en sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik (se norsk Wikipedia «Ulrik av Danmark (1578-1624)», som i juli 1597 i Orléans lot seg immatrikulere på universitetet under navnet «Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est»), hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tidselholt, som døde før 6. okt. 1626.] «I Christopher Pachs[’] sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625 [se HOLBEK], og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) [se Hans Mortensen Wesling; se også Irgens (utdypende artikkel)] kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se stamtavlen her ovenfor!!] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann Daniel Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tidelholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniel KELLINGHUSENS bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [se Jens Toller Rosenheim] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch«skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [!] Advokat, som var Ejer i 1728.» Se HOLBEK! Altså var den på slutten av NB 13 omtalte Marg. VASSPYD (~ Claus Jacobsen Mylting [~ 2° Sidsel Jørgensdatter Basse, hvis søster Inger Jørgensdatter «Litle» ~ Oluf Kalips!]) en datter av Laurids Madsen VASSPYD (og Inger Olufsdatter Falster), hvis bror, Erik Madsen Vasspyd til Søgaard (+ 1557) i ekteskap med Ermegaard Johansdatter Brockenhuus (+ 1564) ble far til Hans Vasspyd (+ 1600), som ble gift med Ellen Ulfeldt, hvis sønn var nettopp Erik Vasspyd (+ 1615)), som ble gift med ovennevnte Karen Christoffersdatter Pax!

LARSEN:1965•••#NB 15: Som nevnt i NB 13 ble Sophia Hedwig v. Scheele (~ 1620 Kaspar v. v. Normann) gift 1. gang i 1614 med Siegfried Westphal, hvis mor var Margrethe Klinckow og hvis søster Maria Westphal ble gift med Augustin Rhaw født i 1573 i Greifswald og + 3. sept. 1621 Wolgast som visekansler dér. Han var en sønn av Balthasar I RHAW (1527-1601) og (~ 1566 i Wittenberg) Anna Schurff (Wittenberg 1544-1622 Greifswald), datter av Augustin Schurff (1495-1548) (se tysk Wikipedia «Augustin Schurff») og 2. hustru Anna Krapp (+ 1547), hvis søster, Katharina Krapp(e) (1497 Wittenberg-1557 sst.), ble gift med reformatoren Philipp Melanchton (egentlig Schwartzerdt) (1497 Bretten-1560 Wittenberg): se tysk Wikipedia «Philipp Melanchton»! Anna SCHURFFS eldre halvsøster, Magdalena Schurff (19. aug. 1531 Wittenberg-1606) (mor: Anna [Agnes] Moschwitz [+ 1540]), ble gift i 1551 med Lucas Cranach d. J. (1515 Wittenberg-86 sst.) (se tysk Wikipedia «Lucas Chranach der Jüngere») (mor: Barbara Brengbier), enkemann etter (~ 1541) Barbara Brück (+ 11. feb. 1550), datter av den sachsiske kansler Gregor v. BRÜCK (PONTANUS) (1485 Brück-1557 Jena)! Datteren Elisabeth Cranach (1561- Wittenberg-16. sept. 1645 sst.) ble gift med Polykarp Leyser d.e. (se tysk Wikipedia «Polykarp Leyser der Ältere») og sønnen Augustin Cranach (1554-95) (hvis mor også var Magdalena Schurff; se forøvrig litteraturlisten til Krag (utdypende artikkel) under Volkart:1970-82, det 7. NB!!), maler også han, men dessuten «Kämmerer» i Wittenberg, ble gift i 1577 med Maria Selfisch, datter av Samuel SELFISCH (1529 Erfurt-1615 Wittenberg), forlegger og bokhandler, og 1. hustru Maria Rühel (+ 1580). Hans datter av 2. ekteskap (~ 1583) med Margaretha Rubin (+ 1594), Christina Selfisch (1585-1661), ble gift 1. gang med Benedict Carpzow d.e. (se tysk Wikipedia «Benedikt Carpzow der Ältere) og 2. gang med Friedrich Praetorius. Jfr. litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 - og da særlig henvisningen til det 2. NB på nettsiden «Vibeke Kruse • Hannover • Minden»!

LARSEN:1965•••#NB 16: I forbindelse med omtalen av Gabriel v. Scheel under NB 9 kan det bemerkes, at han i 1659 kjøpte Zülow av Dorothea v. Wackerbarth, enke etter Diedrich v. Plessen til Zülow (+ 1634), som var en sønn av Diedrich v. PLESSEN til Zülow og Fienstorf (+ 10. nov. 1576, begr. «Sternberg, Kirche [se tysk Wikipedia «Stadtkirche Sternberg»] (Epitaph und Grabstein)»), «Besitz in Peckatel, Mueß und Petersberg, immatr. Rostock, Mecklenbg. Land- und Hofrat, 1. Klosterhauptmann von Dobbertin (1572)», og Anna v. Hobe (+ 1583) (~ 2° den 24. juni 1577 med Joachim v. Cramon til Borkow), som sistnevnte ikke var en datter av Georg v. HOBE og Catharina v. Lützow, slik det hevdes i en på dette punkt ukorrigert v. Plessen-stamtavle i Danmarks Adels Aarbog av 1934 på s. 199 (med henvisning til «Anetavle i Wasdow Kirke»), men av Friedrich v. HOBE til Fienstorf og Katharina v. Parkentin (dette ifølge M. Naumann: «Die Plessen • Stammfolge vom XIII. bis XX. Jahrhundert» av 1971, s. 29f. Denne Diedrich v. Plessen til Zülow (1569-8. jan. 1634), som var «Page am Mecklenbg., Dän. und Oldenburg. Hof», hadde 1. gang blitt gift i 1592 «(Ehestiftung d.d. Gadebusch 20.12.1592)» med Anna v. Bülow (omkr. 1570-o. 1596), datter av Barthold v. BÜLOW til Holdorf og Anna v. Lützow; og så ble han gift 2. gang etter 1597 med Dorothea v. Wackerbarth (+ før 1648), datter av Hardenack v. WACKERBARTH til Katelbogen og Anna v. Bülow, og om hvem DAA gir denne interessante opplysning, at hun «flygtede i Krigens Tid med sine umyndige Børn til Zülow og boede hos Broderen til 1638, da hun flyttede til Bützow, solgte 1659 Zülow til Gabriel von Scheel [!].» Og Dorothea v. Wackerbarths datter, Dorothea v. Plessen, 1653/59, ble gift 1. gang før 1631 med Detlev (von) Hahn til Damerow, som ifølge Naumann døde 1652, «im Pfandbesitz von Zülow (!); og 2. gang på Goldbeck den 8. nov. 1653 med Hartwig v. Bülow til Goldbeck og Elmenhorst, som døde før 1659. Dor. v. Wackerbarth hadde også en datter som ikke nevnes i DAA, nemlig Katharina v. Plessen, 1653/59, som ble gift med Johann Rieß, «1653, 1678, Hauptmann». Og nevnes kan også, at Diedrich v. PLESSEN til Zülow (1569-1634) var en yngre bror av Katharina v. Plessen (o 1568-1614), 1582 i Kloster Rühn, som i 1592 ble gift med Hartwig v. Pentz til Toddin (+ des. 1620), hvis datter, Anna Maria v. Pentz (1598-1635), ble gift med Joachim v. Sperling til Rubow og Tirol (1588 Schwerin-1651 sst.), hvis sønn, Heinrich v. Sperling (1622-70), herre til Rubow og Turow, ble gift med Ursula Dorothea v. Negendank (ca. 1625-ca. 70), hvis datter, Margarethe Dorothea v. Sperling (+ 1739), ble gift med Helmuth Christoph v. Plessen (1643-98) (mor: Drude Pogwisch), hvis sønn, Heinrich v. Plessen (1680-1758), i ekteskap med Ilsabe Dorothea v. Sperling (1712-30) (mor: Hedwig Dorothea Segebade [1687-]), ble far til Sophie Henriette Margrethe v. Plessen (1738-86), som ble gift med Carl Leopold v. Blücher av huset Rosenow i Altona, hvis sønner var bl.a. Conrad Daniel lensgreve Blücher av Altona og Fr. Vilhelm v. Blücher (1769-1806) til Basnæs, som med Sophie Frederikke hertuginne av Mecklenburg-Schwerin (1758-94) fikk visse kongelige etterkommere: se fx. denne GENi-nettside «Frederik Vilhelm von Blücher til Basnæs». - I sitt 1. ekteskap (~ 1592) med Anna v. Bülow (o. 1570-o. 96) ble Diedrich v. PLESSEN far til Anna Maria v. Plessen (~ 1609 Jürgen v. Stralendorff til Trams [1573/78-2. feb. 1614]) og Diedrich Barthold v. Plessen til Zülow (o. 1584-1652) med «Besitz in Sellin (1643), auf Haus Alt-Bussegk in Hessen mit Zehnten zu Gr.—Bussegk und Rolheim» ifølge Naumann:1971, s. 31, «1623 Justizrat bei der Justizkanzlei in Schwerin, 1625 Hofjunker, nachm. Hofmarschall, 1628 als Gefangener Wallensteins auf der Festung Dömitz, tritt 1634 in hessische Staatsdienste, Hessischer Geh.Rat und Geh. Ratspräsident, Statthalter und Amtmann zu Rüsselheim»! Han ble 1. gang gift i Perlin i 1629 med Gödel v. Lützow (1606-Gießen 17. jan. 1647), datter av Kord v. LÜTZOW til Perlin og Dorothea v. Bülow; og 2. gang ble han gift i sept. 1648 (Gerdshagen) med Dorothea v. Oertzen (1620-95), datter av Siegfried v. OERTZEN til Gerdshagen (se tysk Wikipedia «Gut Gerdeshagen») og Anna Valentina v. Reventlow og gift 2. gang i 1653 med Vicke v. Bülow til Gersdorf, hvis datter, Anna Sophie v. Bülow (ca. 1670-), ble gift med Christoph Heinrich v. Thun (+ 1719) (mor: Anna v. Behr: se NB 17!), hvis sønn, Viktor Christian v. Thun (1696-1776), i ekteskap med NN (!) ble far til Otto Heinrich v. Thun (1747-), «Kanzler der Stralsunder Regierung» , som ble gift med Louise v. Lepel, hvis sønn, Philipp Wilhelm Ulrich v. Thun (1784 Seckeritz-1862 Schlemmin) med spesielt oppdrag i Christiania vinteren 1814/15, ble gift i 1831 med Mathilde Freiin Schuler von Senden (1802-54), hvis datter Elis v. Thun (1833-1900) ble gift med Bolko Graf zu Stolberg-Wernigerode og hvis datter Emma v. Thun ble gift med Johannes Graf v. Stolberg (1711-62) og med Otto Graf zu Solms-Rödelheim und Assenheim: se tysk Wikipedia «Otto zu Solms-Rödelheim»! Friherreinne Mathilde SCHULER von SENDEN var en datter av storhertugelig-hessisk minister og sendemann i Berlin, Carl (Karl Ernst) Schuler v. Senden (1752-1833) (og Henriette Margarethe Beata Vitzthum v. Eckstädt, «Erbfrau» til Radscütz, Irsingen og Züchen, som også ble mor til Carl v. Senden [1808-79], regjeringspresident i Köslin i provinsen Pommern: se tysk Wikipedia «Carl von Senden»), hvis bror, general Johann Friedrich Ermst v. Schüler gen. v. Sehnden (1753-1827) (se tysk Wikipedia «Friedrich Schuler von Senden»), ble gift med Theodora Eva Ernestina Freiin v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-1844), hvis datter, Therese Elisabeth Marie Schuler v. Senden (25. juni 1795-28. mai 1861), ble gift den 14. okt. 1818 med Heinrich Karl Friedrich v. Scheel (1794-1850), sønn av Heinrich Otto v. SCHEEL og 2. hustru Albertina Sophia Dorothea Necker: se norsk Wikipedia «Scheel»! Se også selve stamtavlen her ovenfor!

LARSEN:1965•••#NB 17: Som omtalt under NB 13 ble Balthasar v. Scheel(e) (o. 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (mor: Maria Sophia v. Krassow!) og 2. gang den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (21. juli 1637 Gustow-Grabitz 5. juni). Og det ble dér nevnt, at 1. hustrus moster, Elisabeth v. Krassow, ble gift med Philipp Trampe og med ham ble mor til Christian Gyldenløves nestor, den danske offiser TRAMPE osv. Men interessant er det også med en bror av Maria Sophia v. Krassow ~ Alexander v. Weißenstein og av Elisabeth v. Krassow ~ Philipp Trampe (ja, egentlig var det hele syv søstre, nemlig også Ilsabe v. Krassow ~ Philipp v. Normann til Jarnitz; NN v. Krassow ~ Hans v. Barner; Catharina Hedwig v. Krassow [1615-] ~ 1632 Adam v. Platen til Parchow [+ 22. aug. 1650]; Sara v. Krassow ~ Arnd v. Kahlden til Kotelvitz; og den allerede nevnte Anna Margarethe v. Krassow, som ble gift med Heinrich v. Kruse til Varschou i Mecklenburg), nemlig det aller yngste barnet, sønnen Christian Krassow til Pansevitz, Parßnevitz, Deikwitz etc., som ble 2 ganger gift: ~ 1° den 10. juli 1643 med Elisabeth von Berglasen, datter av Ernst v. BERGLASEN til Teschvitz og Losentitz (+ 1666) (se tysk Wikipedia «Berglasen»), 1643-64 landvogt på Rügen, og Eva v. Platen av huset Ventz; og ~ 2° med Margarethe Catharine v. Holste(i)n (6. okt. 1627-82), datter av Ulrich Adolph v. HOLSTE(I)N til Buchholz, Fürstenberg, Grabow og Rossow og Barbara Joachimsdatter v. Schwerin og altså en SØSTER av Adam Christopher von Holstein til Netzeband og Buchholtz (1631-1690) «av linjen Fürstenberg», som trådte i dansk tjeneste som oberstløytnant: se dansk Wikipedia «Holstein (adelsslægt)»! Dessuten var søskenflokken KRASSOWS foreldre Hans v. Krassow til Pansewitz (1575-1627) og Ilsabe v. Rotermund (ca. 1578 Wredenhagen-1631), datter av Gützlaf (Güzlav) v. ROTERMUND (1535-1603) (mor: Margarete von Barnekow), som trådte i kong Frederik II av Danmarks tjeneste, og (~ 1575) Eva v. Krakewitz, enke etter Melchior von der Lancken og søster av Ursula (Ilsabe) v. Krackewitz (+ 1612), som ble gift med Adam v. Behr (1532-99) (mor: Dorothea v. Hahn!), hvis datter A) Anna v. Behr (1545-) ~ Hans v. Schwerin (1504-40), som også ble gift med Ilsabe (Benigna) v. Flemming; og hvis sønn B) Christoffer v. Behr (1567 Teufelsdorf-1637 Rostock) ble gift med Hedwig v. Ribbeck (ca. 1575-3. mars 1638 Rostock), hvis datter, Anna v. Behr (1598-ca. 1660 Schlemmin, Mecklenburg-Vorpommern), er omtalt i det forrige NB 16: at hun ble farmor til Viktor Christian v. Thun (1696-1776), som i ekteskap med NN (!) ble farfar til diplomaten Philipp Wilhelm Ulrich v. Thun (med spesielt oppdrag i Norge vinteren 1814/15) og ~ 1831 Mathilde friherreinne Schuler (Schüler) v. Se(h)nden osv! Se forøvrig mere om flere av disse familieforhold helt nederst i litteraturlisten under Zdrenka:2002! Og i forbindelse med de v. HOLSTEINS kan det også bemerkes, at Balthasar v. SCHEELE (~ v. Weißenstein og v. Krassow) var en bror av Barbara Anna Regine Julie v. Scheele, som ble gift med Jürgen v. Holstein (1625 Lukow-1699), rittmester, herre til Kestin, som ble gift 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg og 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher og som var en yngre bror av Johan v. Holstein til Möllenhagen og Speck (1618-75), som i 1647 ble gift med Sophia Hedevig v. Petersdorff (1629 Stettin-93 Dobbertin), hvis sønn var Johan Georg v. Holstein (se dansk Wikipedia «Johan Georg Holstein») (~ 1727 Charlotte Amalie v. Plessen [~ 1714 Jobst v. Scholten: se dansk Wikipedia «Jobst von Scholten»; se også norsk Wikipedia «Rømeling»]), som i 1693 ble gift 1. gang med Ida Friederica Joachima v. Bülow (1667-1725), stammor for grevene av Holstein-Ledreborg: se dansk Wikipedia «Johan Ludwig Holstein»!

LARSEN:1965•••#NB 18: I sitt 1. ekteskap med Vibeke Rosenkrantz ble Pridbor (Predbjørn på dansk) V herre til Putbus (se DBL «Predbjørn Podebusk») far til bl.a. Anna Podebusk (+ 1521), som ble gift med Holger Gregersen Ulfstand (+ 1542), hvis sønn, Gregers Holgersen Ulfstand, ble gift i 1551 med Anne Eriksdatter Lange, hvis datter Anne Ulfstand i ekteskap med Stygge Høeg (Banner) ble mor til Jytte Høeg, som giftet seg med Niels Krag, hvis sønn Mogens Krag ~ 2° Helvig v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt)! Vibeke ROSENKRANTZ ble også mor til Nikolaus III Podebusk herre til Krapperup i Skåne og Kjørup på Fyn, som i 1517 ble gift med Anne Olufsdatter Krognos (1497-etter 1571), hvis sønn, Moritz I Podebusk (+ 1593), ble gift i 1558 med Magdalene Sested (+ 1611), datter av Claus SEHESTEDT (SESTED) og Lisbet Juel og mor til bl.a. Nikolaus IV Podebusk (Putbus) til Kjørup, Krapperup, Markie og Karsholm (1562-1616), som ble gift i 1590 med Sophie Ulfstand (+ 1625), datter av Niels ULFSTAND og Margarethe Herlufsdatter Skave. Og dette ektepar hadde flere barn, hvorav her kan nevnes: 1) det yngste barnet, datteren Wibeke Podebusk (1608-45) (~ 2° Knud Ulfeld [+ 1637]), som ble gift 1. gang i 1627 med Otto v. Lindenov (+ 1632), hvis datter Helvig Lindenov i ekteskap med Eiler Evert Banner (~ 2° Else Rodsteen [mor: Else Jacobsdatter Vind]) ble mor til Jytte Banner, som ble gift med Martin Jürgen de Rocklenge. Videre 2) det eldste barnet (i en søskenflokk på 7), datteren Lisbeth Podebusk (1597-1680), som ble gift i 1618 med Henrik Gyldenstierne (+ 1569), hvis sønn, Erik Hardenberg Gyldenstierne, ble gift den 16. juli (ifølge HOLBEK «Familygroup») 1650 (etter gammel eller ny tidsregning?! og ifølge Fussing:1945 ble de gift den 16. juni 1650!) i Køge med Birte Reedtz. (Datteren Elisabeth Eriksdatter Gyldenstierne [1661 Svaneholm Slott, Skåne-1703 Wismar] ble gift i 1683 med Vilhelm Julius Coyet [1647 Stockhol-1709 sst.], svensk friherre COYET [~ 1704 Anne Sophie Lindenov til Borreby og Klogerup, datter av Otte LINDENOV til Borreby og Else Maltesdatter Juul]: se nedenfor snart samt genealogi «Coyet nr. 117»!) Og da passer det også godt å nevne 3) datteren Anna Podebusk (1601-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (+ 1642), som med sin 2. hustru, Lene Barnekow, ble far til Anne Friis ~ 3. juli 1650 i Køge med Axel Walkendorff TIL TIDSELHOLT (1616-75), sønn av Henning WALKENDORFF (~ 3° Margrethe Blome og ~ 2° i 1633 med Anne Barnekow, søster av Lene Barnekow ~ Friis: se HOLBEK!), og dette ekteskap skjedde altså bare et par dager etter, at Hans Scheel (viet under navnet Scheelle) ble gift med Else Hartmann nettopp dér - i Køge! - den 1. juli 1650! Og endelig ble 4) sønnen Henrik Podebusk til Karsholm ~ 1624 Sidonie Marie v. Einsiedel (1600-73), en datter av Abraham v. EINSIEDEL og Ursula v. Ebeleben. - Og for å ha nevnt alle barna, så ble 5) datteren Margareta Podebusk til Krapperup, Bollerup og Markie ~ 1621 Fr. v. Rantzau; og 6) sønnen Moritz II Podebusk (Putbus) (1605-var død i 1637), keiserlig oberst, som ble gift med Maria v. Hatzfeldt-Wildenburg, datter av Heinrich Ludwig v. HATZFELDT (o. 1585 Wildenburg-myrdet 1. feb. 1631 av en religiøs fanatiker i Rostock), keiserlig oberst, og Maria Katharina v. Eltz («v. und zu Eltz, T. v. Friedrich» ifølge NF «Tafel 115. Die Herren von Hatzfeld zu Wildenburg III. Reichsgrafen von Gleichen und Hatzfeld, dann Fürsten von Hatzfeldt-Trachenberg») og enke også etter sin 2. ektemann (~ 12. feb. 1639) - ikke «NN v. Thüngen», men Hans Adam v. Thüngen: se tysk Wikipedia «Thüngen (Adelsgeschlecht)»; og se s. 45 i REGENTENTABELLEN «Hatzfeldt».) (På samme tavle 115 finnes oppført Maria Eva Charlotte Auguste grevinne v. Gleichen und Hatzfeldt [1715-74], som ble gift i 1733 med Friedrich Ferdinand Franz Anton Gf. v. der Leyen u. zu Hohengeroldseck [+ 1760], fra hvem fru de Scheel født prinsesse Reuss nedstammer!) Og ovennevnte Sidonie Maria v. EINSIEDEL ble mor til 3 barn: 1) Ursula Sophie Podebusk (1625-77), som ble gift i 1643 med Erdmann Ernst Ludwig herre til Putbus: se nedenfor snart; 2) Rudolph Abraham Putbus (Podebusk) 4. jan. 1672 dansk friherre til Einsiedelsburg, til Kjørup (+ 1716), for hvem Hans Scheel førte rettssaker, og som i 1662 ble gift med Anna Katharina Krag (1616-87), søster av Mogens Krag til Kaas (!); og 3) Moritz III Putbus (Podebusk) dansk friherre til Einsiedelsburg (1633-1700), som i 1661 ble gift med Margarete Juul, datter av Malte JUUL (se GENEAGRAPHIE) og Anna Ramel, og hvis yngste barn var sønnen Malte I (i Wien 13. des. 1727) HRR Graf und Herr zu Putbus (1673-1728), arvelandmarskalk i Vorpommern og Rügen, som fulgte som herre i Putbus i 1794, til Kjørup og Einsiedelsburg, og som i 1697 ble gift med Magdalene Juliane grevinne til Promnitz (1666-1750), datter av Ulrich greve v. PROMNITZ i Forst og Pförten (+ 1695) (~ 1687 Regina Isab. grevinne Rueber v. Pixendorf) og 1. hustru (~ 1663) Magd. Sidonie zu Putbus (1645-), datter av ovennevnte Erdmann Ernst Ludwig herre til PUTBUS! Og dette ektepars éneste barn som vokste opp, var Moritz Ulrich I (fulgte 1723) herre til Putbus (1699-1769), 14. juni 1731 SVENSK GREVE til Putbus, og riksgreve, som i 1724 ble gift med Christina Wilhelmina grevinne til Lynar (1794-52), som fikk en datter og 5 sønner, som alle ble gift, bl.a. grev Friedrich Ulrich zu Putbus til Neppin og Mekow (1732-64) (se tabell 4 i genealogi «Putbus nr 79» (hvilken nummerering viser i hvilken rekkefølge slekten ble opptatt på Riddarhuset, men intet sier om slektens alder)), svensk oberst, som ble gift i 1761 med Hedwig Beata v. Schwartzer (1735-1813), datter av Johann Georg v. SCHWARTZER (se tabell 7 i genealogi «von Schwartzer») og Christina Maria Wolf(f), datter av Christopher WOLFF, regimentfeltskjærer ved Livgarden, og Elisabeth Paulsson! Deres datter, komtesse Ulrike Wilhelmine til Putbus (1762-1843), ble gift i 1789 med Curt Philipp Carl greve v. Schwerin (+ 1728): se tabell 1 i genealogi «von Schwerin nr 94». Og Christina Wilhelmina LYNARS bror, Rochus Friedrich zu Lynar Graf zu Lynar (1707 Lübbenau-81 sst.), ble gift i 1735 med Sophie Marie Helene grevinne Reuss v. Köstritz (1712-81), stammor til fyrstehuset zu Lynar og søster av Conradine Eleonore Isabelle grevinne Reuß (Reuss) (Köstritz 1719-70), som ble gift i 1743 med Heinrich VI 1778 Fürst Reuss (eldre linje) til Greiz (+ 1800), som inviterte Bendix Ferdinand Scheel (se selve stamtavlen ovenfor), som derfor i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønnesønns sønnedatter, Hermine Reuss, ble gift 1. gang i 1907 med Johann Georg prins v. Schönaich-Carolath og 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland, konge av Prøyssen! Og ovennevnte Hedwig Beata v. SCHWARTZERNS søster, Johanna Cölestina v. Schwartzern (1731-90), ble gift i 1751 med Johann v. Böhnen, en sønn av Ludvig Gustaf v. BÖHNEN (1697-1748) og Anna Catharina Ridderschantz (1694-1763) (se genealogi «Ridderschantz»), hvis mor, Sofia Maria Ulfeld (1660-), var en datter av svensk riksråd Ebbe ULFELD og Hedvig grevinne av Slesvig-Holstein, Christian IVs datter med Kirsten Munk! (Vilhelm Julius friherre Coyet [~ 1673 Elsa Palmqvist; ~ 1683 Elis. Eriksdtr. Gyldenstierne; ~ 1704 Anne Sophie Lindenov] var en halvbror av Christian Magnus Coyet [1663-1730], översteltn., som i ekteskap med Susanna Barbara Cronacker [1671-1719] ble far til Anna Maria Juliana friherreinne Coyet, som i 1718 ble gift med Johan Ridderschantz, hvis søster Anna Catharina Ridderschantz ble gift i 1725 med Ludvig Gustaf v. Böhnen; og friherreinnen ble dessuten gift 2. gang i 1742 med Georg Gustaf v. Schlippenbach [1681 Riga-1743] og 3. gang i 1752 med Henrik Johan Wolffelt [~ 1733 Virginia Christina Kruuse af Verschou {se tabell 4 i genealogi «Kruuse af Verchou nr 76», hvor dette hennes 2. ekteskap bare delvis er blitt anført, vel bare en trist redigeringsfeil}, enke etter översteltn., greve Anders Gyllenborg og datter av Henning Adolf KRUUSE af Verschou og «friherrinnan» Virginia Spens!) Og søstrene v. SCHWARTZERNS bror, Adam Gustaf v. Schwarzern (1733 Brandshagen, Sundhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1816 Stralsund), oberst, ble gift med Johanna Maria Dorothea Hagemeister, datter av kjøpmannen Carl Zacharias HAGEMEISTER og Anna Maria Schwartz (1726-77), datter av Christian SCHWARTZ og Anna Dorothea Pansow og altså en søster av Catharina Gertrude Schwarz, som i 1748 ble gift med Christian Ehrenfried CHARISIUS 1761 adlet v. Carisien (1722 Stralsund-73 Wismar) (se tabell 2 i genealogi «von Carisien»), borgermester i Stralsund 1764, assessor i «Wismarska tribunalet» og begravet i Pütts kirke, en sønn av Carl Christian CHARISIUS (1687-), statssekretær i Stralsund, «var 1720, såsom Orator Civitas Stralsundensis, deputerad till Stockholm» (Anrep) (og Beata Fredrica Gerdes, en prestedatter fra Grimm), en bror av Ch. Ehrenreich Charisius v. Olthoff (se genealogi «von Olthoff») og av Sophie Hedwig Charisius (1682-begr. 7. jan. 1733 i Wismar), som i 1704 ble gift med Victor Dahlmann (1676 Wisnar-1731 Stralsund), sønn av Johann David Dahlmann (Anklam-1695 Stralsund) og Margarethe Scheele (1656 Stralsund-), datter av Viktor SCHEELE (1631 Stralsund-81 sst.) og Margarethe Klinkow (1635 Stralsund-1719 sst.), datter av Brandt KLINKOW (1599 Stralsund-1658 sst.) og Ilsabe Hagemeister (ca. 1608 Stralsund-68 sst.), datter av Heinrich HAGEMEISTER (og Katharina Carstensdatter Schwarte, hvis mor var Gesa Smiterlow), sønn av Matthias Hagemeister og Gesa (Gertrud) Schwarte, datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (SVARTE), «som förte i vapnet ett svart hästhufvud» (se tabell 1 i genealogi «von Hagemeister»), rådsherre i Stralsund, og Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1543 sst.): se denne genealogi noe mere utdypende omtalt under det 3. NB. Denne Matthias HAGEMEISTER var en sønn av Hinrich Hagemeister (+ i Grimmen i 1546), 1539 «Rechtsgelehrter Bürgermeister», og Ilsabe v. der Lipe, datter av Albrecht v. der LIPE, borgermester i Grimmen, og altå en bror av Albrecht Hagemeister (født i Grimmen 22 km syd for Stralsund og død i Stralsund i 1609), 1548 borger av Stralsund, brygger, «Altermann der Schonenfahrer», som ble gift med NN Staneke, datter av Henning STANEKE i Stralsund og mor til Barbara Hagemeister (+ 1602 Stralsund) (~ 2° i 1578 i Stralsund med Claus Werner), som ikke var av samme slekt som sin 1. ektemann Roloff HAGEMEISTER (+ 1622 Stralsund), med hvem hun ble mor til Ilsabe Hagemeister, som i ekteskap med Peter Koch (Kochen, Kock) ble mor til Gertrud Koch (Kock), som ble gift med Paul E(h)rhorn, 1630 nevnt i Stralsund, «Seidenkrämer» (silkehandler), hvis datter, Dorothea Ehrhorn (1640 Stralsund-1797 Hamburg), ble gift i 1660 med Johann Tönnies (Stralsund 1637–77), «Gewürzhändler» (krydderhandler), og fikk med ham en sønn og en datter, nemlig: A) datteren Catharina Tönnies (+ 1699), som ble gift med Niklas v. Baumann (12. juni 1618-1695 Pommern), sønn av dr. jur. Joakim BAUMAN (+ 1629 i Stralsund) (mor: Dorothea Preuz) og Regina Schlichtkrull og enkemann etter Gertrud Herold (+ mars 1681), datter av dr. Christoph HEROLDT (1576 Halle-Greifswald 1631) (mor: Martha v. Rußwurm!) og Gertrud Buchow (NB: mor: Barbara Hoyer): se genealogi «von Bauman»! Og B) sønnen, Johann Fr. Tönnies (Tonnies) (1662 Stralsund-1736 Hamburg), bankier («Tönnies u. Behrmann»: se engelsk Wikipedia «Johann Friedrich Tönnies»), ble gift 2. gang i 1696 med Anna Wolpmann (Bremen 1671-1746 Hamburg), hvis datter, Ilsabe Tönnies (1702-39), ble gift i 1722 med Wichmann Lastrop (1696 Hamburg-1730), «Bancobürger» etc. (sønnesønn av Wichmann LASTROP og Elisabeth Kempe, hvis mor var Elisabeth Schele fra Hamburg: se denne genealogi utdypet i litteraturlisten her nedenfor under Moller:1876(2007/2021)) og gift 2. gang med Sara Elis. de Drüsing (1724-50), som i 1749 ble gift med David Bostelmann (1615-81), «Oberalte» (Buek II, s. 255). Og Ilsabe TÖNNIES’ datter, Anna Maria Lastrop (1623-61), ble gift med Johann Berenberg (1718-72): se norsk Wikipedia «Johann Berenberg»! Forøvrig var ovennevnte søskenflokk v. Olthoff/Charisius på 3 barna til den eldre Christian Ehrenfried CHARISIUS (1647 Frankfurt [Oder]-97 Stralsund), borgermester i Stralsund, landråd i Pommern, og (~ 1677) Anna Juliana Hagemeister (1661 Stralsund-90 sst.), datter av Johann HAGEMEISTER (1612-76) (også ~ Anna Pehwes) (sønn av Joachim Hagemeister og Anna Völschow) og Barbara «Henricsdotter Bucher» (+ 1708), det vil si: VON BUCHOW (!), datter av Heinrich v. Buchow (1596-1664) og Ilsabe v. Braun (+ 1658), datter av Niklas v. BRAUN (se ROSKILDEHISTORIE «Braun») (mor: Margareta Maschkow) og Ilsabe v. Segebaden av Fransburg (mor: Ilsabe Hasert) og altså en søster av Albert v. Buchow (ca. 1608 Stralsund-22. juni 1666 sst.), rådsherre i Stralsund, som ble gift med Anna Andrae (ca. 1600 Stralsund-92 sst.) (mor: Anna Gottschalk), hvis døtre 1) Margarethe v. Buchow (ca. 1632-95) ~ Heinrich Hagemeister; 2) Katharina v. Buchow (1634 Stralsund-92 sst.) ~ Nicholaus (Niklas) v. Braun; og 3) Dorothea Buchow (+ 1685) ~ Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), rådsherre, hvis sønn Baltzar Brandenburg ble adlet Ehrenstolpe: se genealogi «Ehrenstolpe»! Og brødrene v. BUCHOWS foreldre var Albert v. Buchow og Dor. Preutze (Pruetze), datter av Joachim PRUETZE (ca. 1520-83) og Katharina Hoyer (mor: Barbara Smiterlow), hvis søster, Barbara Hoyer (ca. 1545-81 Stralsund), ble gift med Carsten (Christian) Buchow (Buchau!) (ca. 1540-1618 Stralsund), rådsherre, «Vorsteher des St. Jürgen-Hospitals in Stralsund», hvis sønn Carsten II Buchow ~ Anna Bestenbostel, hvis sønn Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645) ~ Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 HAMBURG-1743) (~ 2° Johann Rumpf [1666 Hbg.-1718])!! - BEMERK hva Axel Scheel skriver i forordet til «Maktens Genealogi» (her noe revidert m.h.t. kursivert skrift og bruk av fete typer): «Og endelig var ovennevnte fru Anne Cathrine v. BÜLOW født WALKENDORFF (1662-97) en datter av Christopher Walkendorff til Glorup (se HOLBEK; – han ble stamfar – gjennom begge sine hustruer – for den svenske gren av slekten Walkendorff) (og 2. hustru [~ 1650] Anne Jørgensdatter Vind [1628-]), hvis 1. hustru, Margrethe Barnekow (1625-45), var en datter av ovennevnte Hans BARNEKOW (og [~ 1624] Lisbet Clausdatter Bille), hvis 2. hustru, Else v. Bülow (selv gift 2. gang i 1633 med Mogens Arenfeldt), var Jacob v. BÜLOW til AKERS faster! MEN BEMERK I FOREGÅENDE LENKE TIL CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP, AT DENNES BROR, AXEL WALKENDORFF T I L • T I S E L H O L T (1616-75), IFØLGE DAA/FINN HOLBEK BLE GIFT DEN 3. JULI 1650 I KØGE KØBSTAD MED ANNE TØNNESDATTER FRIIS, HVIS FAR, TØNNE FRIIS TIL HESSELAGER (1584-1642) (se HOLBEK), VAR KIRSTEN MUNKS FANGEVOKTER PÅ STJERNHOLM I 1635 (se norsk Wikipedia «Stjernholm»), OG HVIS MOR VAR LENE BARNEKOW, HVIS BRORDATTER MARGRETHE BARNEKOW ~ CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP! Men dette stemmer ikke helt! FOR IFØLGE KØGE KIRKEBOK BLE EKTESKAPET INNGÅTT «TREDIE SØNDAG TRINITATIS» – ALTSÅ DEN 30. JUNI: Ja, skrives kalenderåret «1650» inn i aktuelle felt i følgende tabell, så kommer datoen 30. juni frem (fete, røde typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «3. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis)»! Derfor synes det mest som om det har foregått et slags «dobbeltbryllup» i Køge, denne by i nærheten av København, for straks i kjølvannet av bryllupet mellom Axel Walkendorff til Tiselholt og Anne Friis av Hesselager (se DANSKE HERREGAARDE «Hesselagergaard») giftet også Else Hartmann og Hans Scheel seg i Køge, nemlig den 1. juli 1650, og også dette ektepar kom den lange vei fra Fyn til Køge for å vies: se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Hans SCHEEL, og i litteraturlisten til samme genealogi under Fussing:1945 (hvor aktuelle vielse mellom Axel Walkendorff og Anne Friis uttrykkelig sies å ha foregått i Køge «30/6», og altså ikke den «3. juli»)!! (Tønne Friis til Hesselager [1584-1642], 1627-42 lensmann på Stjernholm, «opholdt sig 1630 på Ørbæklunde» [se dansk Wikipedia «Ørbæklunde»] ifølge Finn Holbæk. Men samme Holbæk velger å fortie hvem som kjøpte Tiselholt når han opplyser om Axel Walkendorff [1616 {eller snarere i 1619!?}-1675 «Tiselholt Gods, Vejstrup, Gudme, Svendborg, Danmark»] under «Notater» [forøvrig «sidst ændret 3. des. 2015»] [se HOLBEK] – eller mere presist: han velger å sitere de mangelfulle opplysninger i DAA, og unnlater å føye til den savnede opplysning om kjøperen: «til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff [hvis mormor var Beate Joachimsdatter v. Bülow, hvis søster Else v. Bülow ~ 1° ovennevnte Hans v. Barnekow og ~ 2° Mogens Arenfeldt: se GENi-nettsiden «Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup»!] i 1690 afhændede Tidselholt.» Altså: til Henning Scheel, som var kjøperen, og som eide og drev sin adelige herregård effektivt helt til sin død i 1717. Og han var en sønn av nettopp det i Køge viede ektepar Hans SCHEEL og Else Hartmann! Her kan også nevnes, at Tønne Friis 1. gang var blitt gift med Anna Podebusk [1601-26], hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre af Putbus til Kørup [1629 Kørup-1716 sst.] [mor: Sophie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel av Gnandstein, neppe «Brandstein»: se HOLBEK»…; - og for denne brorsønn førte Hans Scheel rettssaker. Så følger en videre drøftelse av slekten Friis av Hesselager, så det kan være informativt å lese dette «Forord» i sin helhet: se «Maktens Genealogi». Men det kanskje mest interessante genealogiske forhold i dette NB, som den oppmerksomme leser sikkert har sett allerede i ovennevnte lenke/ref. til genealogi «Kruuse af Verschou», så ble Johann RIDDERSCHANTZ’ hustru, Anna Maria Juliane friherreinne Coyet (1697 Fulltofta-1762), gift 3. gang (som enke også etter Georg Gustaf v. Schlippenbach [1681 Riga-1743], hvis slekt omtales i tysk Wikipedia «Schlippenbach (Adelsgeschlecht)»), gift i 1752 med Henrik Johan Wolffelt (+ 1763) (se tabell 5 i genealogi «Wollfelt»), som 1. gang hadde vært gift med Virginia Christina Kruuse af Verchou, enke etter översteltn., greve Anders Gyllenborg og datter av Henning Adolf KRUUSE af VERCHOU (og Virginia Spens), som var født i 1654 som sønn av Hans Abraham friherre Kruuse af Verchou friherre til Varchow, herre til Lagnö og Snäckstavik (1626 på Varchow-88 Umeå, begr. i Stockholm) og 1. hustru Brita Strömfelt. Og ikke bare var hans 2. hustru (~ 1682) Birgitta Clerck (+ 1701), enke etter (~ 1668) Johan HARTMANN adlet Adlerhielm (1624-79) (se genealogi «Adlerhielm»), datter av Hans Clerck d. e. adlet Clerck, holmadmiral, og 1. hustru Brita Svan, men også var han en sønn av ingen andre, enn Henning KRUUSE af VERCHOU til Varchow og Bredenfelde (1593-), som levde «ännu 1671», og Anna Margaretha v. Krassow, datter av Hans v. KRASSOW til Pansewitz og Ilsabe v. Rotermund og altså en søster av Philipp v. Trampes hustru Elisabeth v. Krassow - og av Marie Sophie v. Krassow, som ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein, som døde etter 1655 som oberstløytnant og kommandant i Anklam, og hvis datter A) Katharina Margaretha v. Weißenstein ble gift med Henning Christof v. Krassow; og hvis datter B) Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (+ 9. nov. 1676) ble gift med Balthasar (Balzer) v. Scheele (omkr. 1624 Neklade-9. juli 1699), som ble gift 2. gang den 16. feb. 1679 i Gustow på Rügen med Maria Ilsabe v. Krassow (1637-72): se her ovenfor flere steder, fx. det 13. NB! Her kan også nevnes, at Virginia Spens var en datter av Axel friherre SPENS (162[6]-56), major (sønn av Jacob Spens, friherre Spens, tabell 1: se genealogi «Spens nr 9»), som ble gift med Sofia Rytter, som levde i 1668, datter av landshøvdingen Johan Henriksson adlet RYTTER (se genealogi «Reuter af Skälboö») og (~ 1615) Catharina Hand til Bjørkenäs og Olshammar, som «levde änka 1646 , begraven i Levene kyrka, dotter av ståthållaren Håkan HAND [se genealogi «Hand»], och Virginia [!], konung Erich XIV:s naturliga dotter»: se RIKSARKIVET/SBL! Virginia ERIKSDOTTER var altså mormor til Sofia friherreinne Spens født Rytter, men her kan også nevnes hennes datter Elisabeth Hand (1598-1651), som ble gift med överstelöjtnanten Per Joensson Gyllensvärd: se genealogi «Gyllensvärd»! Og denne verden er ikke større, enn at Annette Sophie Augusta Scheel (1816-48) ble gift i 1843 med Christian Frederik Knudtzon (1807-59), korps- og overlege, hvis datter, Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis datter Ragnhild Siewers (1873-) ble gift 1. gang med nettopp en etterkommer av svenskekongen, Georg Klas Gyllensvärd (1868-97) (se lenken ovenfor, tabell 57!), før hun 2. gang ble gift med Carl Gösta Arvid Bergendahl (1876-1953), som i likhet med den 1. mannen var svensk «hovrättsnotarie»: se norsk Wikipedia «Scheel»!

TILLEGG LARSEN «Thomas Brodersen (Risbrich)» (opplysninger hentet fra begge LARSENS bind):

TILLEGG LARSEN A, 1. bd.:

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se stamtavlen her ovenfor, hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste [i bind II, Tavle XXXIII «Thomas Brodersen», på s. 150 utdypes opplysningen om Thomas Brodersen {Risbrich} og hertugen: se nedenfor snart!], og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.» I 1651 sto denne Thomas BRODERSEN fadder for Else HARTMANNS eldste datter med Hans Scheel, Anna Marg. Scheel. Og samme BRODERSENS bror, Broder Brodersen Risbrich (1611-74), sogneprest til Gislev, ble 1. gang gift med Cath. Henriksdatter (+ 1642) (~ 1° Jens Jespersen Stampe av Nyborg [1601-42], o. 1631 sogneprest til Gislev), hvis datter Sille Risbrich (~ 1° Rasmus Thestrup, sogneprest i Mesinge) ~ 2° Knud Krag, enke etter Cath. Magd. Scheel, hvis mor også var Else Hartmann!

TILLEGG LARSEN B, 2. bd.:

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, datter av Axel Ottesen BRAHE og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen BRAHES eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. [Se HOLBEKhttps://.] - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.» Da det i HOLBEKS opplysninger om Axel Walkendorff redegjøres for dennes salg av Tiselholt uten at kjøperen nevnes, kan her avslutningsvis siteres fra Scheel:2011, kap. 2, s. 2.4: «I 1689 blir Henning S. forpakter på storgården Klingstrup og året efter ble han selv godseier ved at han kjøpte gården Tiselholt av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup.» Og samme sted: «Henning [1645-1717] giftet seg 2. gang den 16. november 1701 med den 16-årige Anna Kirstine Trochmann som var datter av sognepresten i Skaarup og Tved, Knud Hansen Trochmann (f.1657+1732) og hans hustru Ellen Pedersdatter (f.1661+1730). / I dette ekteskapet kom det følgende barn: // Knud Sigvard, døpt 30. april 1704. Faddere: Fidej: Knud Urnes Frue 26 paa Juulskov. Testes: Knud Urne, Major Pultz, Erik Skeel, von Haven paa Nielstrup og Fru Helle Trolle 27. / Anna Beata (Ane Beate [Scheel]) født i 1705, ble døpt 1.november dette år. Åpenbart oppkalt efter familievennen Anna Beata Walkendorff, som nettopp var blitt enke.» Nederst på samme side: Note 26: «Knud Urnes Frue var Anna Beate Henningsdatter Walkendorff (f.1662+1720) - til Bjørnemose (Sunds hd.) og Faarevejle på Langeland, gift 20. sep. 1701 m. Knud Urne til Juulskov, (f.1634+1705). Hun ble senere g2. 31.aug.1707 m. Erik Skeel (f.1670+1729). Anna Beate Walkendorff var søster av Jørgen Henning W. f.1661.» Note 27: «Helle Trolle (f.1663+1741) var gift 1690 m. Jørgen Henning Walkendorff (f.1661+1624). Han solgte i 1690 Tiselholt til Henning Scheel»! Nå ble nevnte datter av Jørgen Henning WALKENDORFF og Helle Trolle, Anna Beate Walkendorff (19. okt. 1705-etter 1752), ifølge DAA/Finn Holbek gift med NN Marquard (+ før 1752), «Løjtnant». Og dennes eldre søster (barn nr. 4 i rekken av 9 barn: se HOLBEK), Kirstine Kruse Walkendorff (19. mai 1696 Klingstrup Hovedgård, Skårup-1765 Flensburg), ble gift ifølge tillatelse «af 15 Marts» 1726 med Christian von Scharffenberg (ifølge Holbek født óg død uvisst når og hvor: se [nettside besøkt den 2. juli 2022] atter HOLBEK!), major, og denne førbløffende uvitenhet - særlig m.h.t. dødsfall; og selvfølgelig også på bakgrunn av nevnte tillatelse! - bør naturligvis sees på bakgrunn av de godt dukumenterte personalia A. W. Rasch allerede i 1914 presenterte i Personalhistorisk Tidsskrift 35, 6. rekke, 5. bind, 1-3. hefte, s. 179-191, i artikkelen «Den norske Gren af Slægten Scharffenberg»! S. 179f om Majoren «Afløst 12/9 1738 af Kapt. Johan Hübner Holst, druknede for 15/8 1738 under et Redningsforsøg; [s. 180:] gift 1726 med Christine • W a l k e n d o r f f, + i Flensborg, 28/10 1766 i sit 71 Aar.» Som sønn av Herman Nicolai von SCHARFFENBERG (+ på Ellinggård i Onsø 13. feb. 1727), avløst av oberst Hans Jørgen Huitfeldt, og Lisbet Dorte Daa (1663-), datter av Valdemar DAA til Borreby (1616-91) og Else Kruse (!) Jørgensdatter (1627-67). Derfor altså nevnte tillatelse! Og nå «plutselig» er Finn Holbek klar over hvem dette er, om enn han stadig ikke vet (!), at Herm. Nic. også var far til Ch. v. SCHARFFENBERG, for den lite oppdaterte, men dog flittige genealog har ennå ikke funnet frem til den kjente genealog RASCH’s informative artikkel i det lett tilgjengelige Personalhistorisk Tidsskrift, nei, han påpeker nå selv å ha funnet sin opplysning om Lisbet Dorte DAAS ektemann, offiseren Scharffenberg på Digitalarkivet.no: se hans kilde (som egentlig bare er en liste over dødsfall) hér (denne nettside er også besøkt den 2. juli 2022): altså HOLBEK! (allikevel vet jo Finn Holbek at hán var Lisbet Dorte DAAS ektemann samt far til Ulrich Detlev v. Scharffenberg [1708-95], som ble gift i 1731 med Marianne Christiane Jørgensdatter Vind, hvis mor var Charlotte Hedevig Rosenkrantz: se nemlig atter HOLBEK). Så forbindelsen til slekten Scheel og Tiselholt forblir m.a.o. skjult for den vanlige leser uten nøyaktig kunnskap på området, også dette: at fru Lisbet Dorte v. Scharffenberg født DAAS mor, Else Jørgensdatter Kruse (1627-67), var en datter av Jørgen Kruse til Hjermeslevgård og Ryomgård (før 1598-1666) (mor: Else Jørgensdatter Marsvin!) og Beate v. Bülow «af Wedendorf» (1609 Vordingborg slott-57 Borreby) (mor: Else Eilersdatter Grubbe!), hvis bror, Christian v. Bülow (1607-43), ble gift i 1633 med admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64), hvis følgende tre sønner 1) Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712): se Thrane; 2) Joachim Christoffer v. Bülow ble gift i 1681 med Anne Cathrine Walkendorff (!); og 3) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729): se flere steder samt her på GENi-nettside! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) nesten avslutningsvis, hvor Lindenov-slekten og visse etterkommere og ektefeller omtales! Se dessuten tysk Wikipedia «Scharpenberg (Adelsgeschlecht)». Og følgende netside synes å vitne om, at ihvertfall faren til Hermann Nicolai v. SCHARFFENBERG nå er blitt identifisert, om enn det forblir uavklart hvem farfaren Hieronymus v. Scharffenberg er, da nettsiden(e) med ham begynner å «gå i ring», for å si det sånn. Men det virker som om ytterligere «et ledd eller to» av denne mecklenburgske slekt v. SCHARFFENBERG er blitt funnet - med bl.a. en v. Groeben (som kan plasseres inn på et visst sted i den v. RIPPEN/v. GROEBEN-genealogi, som drøftes her ovenfor under Hvass:1864!) og en ukjent v. Winterfeld(t) i den nærmeste slektskrets (ved siden av velkjente medlemmer av slektene v. Rantzau med flere)! Se GENi-nettsiden «Herman von Scharffenberg». Men endelig finnes det jo en stamtavle «von Scharffenberg» i Finn Holbeks yndlingslektyre (han sier selv: «Hovedkilden i projektet er stamtavlerne fra Danmarks Adels Aarbog, hvoraf 242 er indtastet komplet») Danmarks Adels Aarbog 1915 (som heller ikke er korrigert i forhold til den hér anførte genealogi: se RETTELSER), hvorfor det blir desto mere forbløffende med Holbeks uvitenhet, for i aktuelle årbok står oppført på s. 439 under «Den nyere Linie» som første kjente mann (av denne «i Meklenborg og Pommern hjemmehørende Uradelslægt») nettopp •«H i e r o n y m u s • von Scharffenberg til Wodrow ved Pentzlin, Oberstløitnant, + 1705; g. m. Catharina Dorothea Rantzau. Børn: / A. • G e o r g • von Scharffenberg, stod i gottorpsk eller meklenborgsk Tjeneste, + 24 Juli 1702; g. 10 April 1699 m. Adelheid Moltke (g. 1° m. meklenborgsk Amtshauptmann Friedrich Henning v. Winterfeld). Børn:» Nemlig en sønn, August Hieronymus von Scharffenberg, «sagtens den sidste Scharffenberg i Meklenborg»; og en datter, Gertrud Dorothea v. Scharffenberg, som ble gift med «N. N. v.v. Kahlen til Grüssow i Meklenborg.» (Her menes vel en v. Kahlden? Se tysk Wikipedia «Kahlden (Adelsgeschlecht)».) Og videre «B.•G e r t r u d • M a r g r e t h e, + 1750 i Wusterhausen; g.m. N. N. von Winterfeldt [!]. / C.•H e r m a n n • N i c o l a i • Scharffenberg…1691 Premierløitnant, 1695 Kaptainløitnant med Kaptains Karakt. ved Güldenløwes gev. Inf.-Reg.» osv.! (En søster «D.• L u c i a» nevnes også på s. 449.) Av én eller annen grunn (?) ignorerer altså Finn Holbek selveste sin forbilledlige Danmarks Adels Aarbogs opplysninger, som han forøvrig nesten bestandig følger slavisk, også - altfor ofte - når opplysningene er mangelfulle eller direkte gale. Fx. roter han stadig vekk med søstrene Trane (se denne gang norsk Wikipedia «Thrane»), som var gift med ovennevnte v. Bülow og Giord Andersen (1651-1720). - Ovennevnte Hermann Nicolai v. SCHARFFENBERG (mor: Cath. Dor. Rantzau) var en bror av Gertrud Marg. v. Scharffenberg (+ 1750) Wusterhausen/Dosse, Brandenburg), som ble gift med NN v. Winterfeld, datter av Dettlof Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein (1623 Dalmin-66 Werben) og Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92) (mor: Brigitta v. der Groeben!), hvis søster, Anna Katharina v. Hake, Freiin v. v. Hattenbach (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach), ble gift med Ernst v. Hattenbach (1617 Hacborn, Hessen-Kassel-79 Rodenberg), en utenomekteskapelig sønn av Otto arvelandgreve av HESSEN-KASSEL og NN! Deres datter, Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670 Rodenberg-1737), ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741 Kbh.), kurbrandenburgsk dragonkaptein, som i Danmark ble overjegermester, amtmann og geheimeråd, enkemann etter Henriette de Chausses (+ 1704) (se nettside 3 av 23 på HISTORISCHES SEITEN), som sistnevnte ble mor til to sønner: 1) Friedrich Carl v. Gram (1702-82), som ble gift med Sophie Hedevig v. Holstein (1716-67) (mor: Cathrine Marie v. v. Schmittberg) og 2) Charles (Carl) Christian v. Gram (1703-80), som ble gift med Birgitte Christine Friis-Frijsenborg, grevinne av Frisenborg (1715-75) (mor: Øllegaard Gersdorff). Og med 2. hustru, Charlotte Sophie v. HATTENBACH, ble Fr. v. Gram far til Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Vavel, Oldenburg-90 Rendsburg), som ble gift med Conrad Wilhelm greve Ahlefeldt (1707 Kbh.-91), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen (1670 Hartenburg-1722 Graasten) (mor: Maria Elisabeth grevinne v. Leiningen-Dagsburg-Hartenburg!) og Ulrikke Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig! Se HOLBEK! Denne lensgreve Carl v. AHLEFELDTS eldre bror var Frederik lensgreve v. Ahlefeldt til grevskapet Langeland og stamhuset Ahlefeldt (1702 Kbh.-73), som 1. gang ble gift med Christine Zumbildt til Hjortholm (1702 Tullebølle, Langeland Nørre, Svendborg-), enke etter Dines Christian Krag (1683 Magleby, Langelands Sønder-1748 Tranekær), sønn av Frands HANSEN KRAG (1. mai 1656 Kragegården i Mesinge-1725 Magleby), sogneprest i Magleby, Langeland Sønder (og bror av Knud Hansen Krag, som ble gift i 1680 med den snart avdøde Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann; og 2. gang i 1686 i Mesinge med Sille Riisbrich, enke etter sogneprest Rasmus Thestrup, hvis mor var Marg. Kirstine Moth, halvsøster av Poul Moth, hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble grevinne til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt Schønweide og Rixdorf: se WIBERG-net «Magleby-Langeland»; se dessuten norsk Wikipedia «Sophie Amalie Moth»), og Elisabeth Sophie Dinesdatter Rosenstierne (+ 1736)! Og 2. gang ble lensgreven gift i 1730 med Bertha v. Holstein (1705 Kbh.-35 Tranekær slott) (mor: Bertha SCHEEL v. Schack, datter av Joachim v SCHACK og Dorte Sophie Seefeld!), enke etter Johan Fr. riksfriherre v. Bothmer! DESSUTEN er det en annen interessant forbindelse til slekten Scheel(e) i denne genealogi, da ovennevnte Gertrud Marg. v. SCHARFFENBERGS ektemann, NN v. Winterfeld, altså var en sønn av Dettloff Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein og Elis. Sabine v. Hake (hvis søster ~ Ernst v. Hattenbach!), hvis mor, Brigitta v. der Groeben (ca. 1595-1662 Machnow), var en datter av Ernst v. der GROEBEN til Kotzeband (og Clara v. Kötzschau, hvis mor var Anna v. Crawinckel!), en sønn av Ludwig v. der Groeben (1529 Kotzeband-1610 Merseburg) (se her nedenfor i litteraturlisten under Zdrenka:2002 avslutningsvis!) (og [~ 1565] Anna v. Oppen [+ 7. jan. 1593 i Cölln]), en sønn av Hans Melchior v. der GROEBEN (og Ursula v. Klitzing), hvis søster, Margarethe v. der Groeben (før 1470-ca. 1560), ble gift med Henning v. Peccatel (før 1501-etter 1529), hvis datter, Margarete v. Peccatel (+ etter 1560), ble gift med Joachim v. Gloeden (+ etter 1565), hvis sønn, Henning v.Gloeden (+ etter 1627), ble gift med Dorothea v. Hahn (hvis foreldre var?!), hvis datter, Marg. v. Gloeden (1596-15. feb. 1631), ble gift med Christoph IV v. Dewitz (+ 16. jan. 1632)! Han var en bror av Friedrich v. Dewitz til Cölpin (+ 1636), som var gift med Dorothea v. Hahn av Hinrichshage), som levde 1647, og som var en søster av Katharina v. Hahn, som ble gift til venstre hånd med hertug Ulrik (prins) av Danmark (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow) (se G. C. F. Lisch: «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark»), fyrstebisp av Schwerin, og av Christoph v. Hahn 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som i ekteskap med Catharina v. Blücher ble far til bl.a. Vincenz Joachim v. Hahn (1632-80), overjegermester etc, hvis befullmektigede jegermester på Fyn var Hans Scheel; og Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692), som qua enke bodde - antagelig fra det år, da ektemannen Ulrich v. Dewitz (+ 1680) døde og helt til 1692 - sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel i Møntergården i Odense! Fra 1675 hadde v. DEWITS vært kommandant på Kronborg, og han var en sønn av nettopp Friedrich v. DEWITZ til Cölpin og Dorothea v. Hahn! - Men så kan en oppsummering av nærværende genealogi samtidig være det sterkeste indisium på at slektene Scheel(e) og v. Scheele på Rügen er én og samme slekt: Günther v. der Groeben (1510-86) fikk en sønn i ekteskap med Katharina v. Rippe(n), Christopher v. der Groeben til Vietzeband og Gunderslevholm (1580-1617), som var JEGERMESTER (se HOLBEK), og som ble gift med Jytte Henriksdstter Gyldenstierne til Tottrupholm (nå Rosendal) (1582 Baahus-1642 Orebygaard) (se ROSKILDEHISTORIE «Faxe/Totterup»), som ble gift 2. gang med Eiler Urne til Rudbjerggård (1592 Aarsmarke-1640 Skien) (mor: Marg. Eilersdatter Grubbe), hvis søsken A) Sigvard Knudsen Urne ~ Helvig Hansdatter Lindenov, hvis datter Magd. Sibylle Urne ~ 1660 (61) Ulrich v. Dewitz (+ 1680) (~ 1675 Birg. Elsebeth v. Hahn, som qua enke bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-16. april 1733) i over 10 år (til sin død) i Møntergården i Odense, en datter av vollmester i Kbh. Joachim SCHEEL og Margrethe Catharine Folckersahm, deres førstefødte barn; og B) Else Knudsdatter Urne til Aarsmarke (ca. 1595 Aarsmarke, Maribo, Lolland-1650 Fossnes), som etter at Christian v. Hadeln (1507-1628), hennes første ektemann, døde, ble gift 2. gang med Preben v. Ahnen (1626 Rügen-75 Fossnes), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhmen, hvis søster, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600), «Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen» (fru SCHEELE var en datter av Erich v. ZUHM [~ 2° Katharina v. Jasmund: se her ovenfor under Larsen:1965, det 8. NB, og her nedenfor under Zdrenka:2002], og 1. hustru Catharina v. Segebaden, og han var herre til Poseritz på Rügen, og i 1561 ble han belent med Gudderitz [de Zuhmske arvegodsene Gudderitz og Varnkevitz på Rügen ved siden av en andel i Werder, «die Bug genannt», byttet han «20.01.1572 vertraglich» med hertug Ernst Ludwig av Pommern. Slik grunnla han huset Üselitz]): se litteraturlisten her nedenfor under Severin:2007! Se også her ovenfor under Larsen:1965, det 5. NB! Se endelig «Nationalmuseet/Orebygård. Altertavle 1638. Slægtstavler over Flemming Ulfeld og Anne Elisabeth von der Groeben»!! - OG BEMERK SÆRLIG: At Preben von Ahnen 2. gang ble gift den 8. mars 1657 med Karine (Karen) Iversdatter Vind (Wind), hvis storesøster, Anne Iversdatter Vind (1602-89), ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla til Løitved (1599 Kuhla, Bremen-1658 Kronborg slott), hvis datter, Helvig v. der Kuhla, ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76), enkemann etter (~ 1660) Dorte Jørgensdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og se Krag på Jylland (slekt)! - Da Erich v. ZUHM gjorde sin bytteavtale i 1572 med hertugen, var Ulrich von Schwerin (omkr. 1500- o. 1575), «Großhofmeister» i hertugdømmet Pommern-Wolgast, stadig en av de dér mest innflytelsesrike menn i sin tid: se tysk Wikipedia «Ulrich von Schwerin». Han var gift med Anna v. Arnim, som ble mor til 7 sønner, hvorav Joachim v. Schwerin til Putzar og Spantekow (ant. ca. 1551-før 27. juni 1620) ble gift med Catharina v. Neuenkirchen (før 1569-etter 1604), hvis sønnedatter, Catharina v. Schwerin (1619 Beseritz-1655 Stockholm), ble gift med Erik greve Stenbock: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) selve stamtavlen relativt tidlig under «? Ulrik Sandberg, major»! Hun, Catharina v. NEUENKIRCHEN, var en søster av Christoph v. Neuenkirchen og altså datter av Rüdiger v. NEUENKIRCHEN (1531-94) og Ilsabe v. Eickstedt: se HOLBEK. Dette ektepar, Rüdiger von Neuenkirchen til Jamitzow (1531-94) og Ilsabe v. Eickstedt (1550-1609), hadde 3 barn, 1) Christoph v. Neuenkirchen (1567-1641 Lübeck), som ble gift med Dorothea v. Wedel (mor: Walburga v. Borcke); 2) Barbara v. Neu(en)kirchen (+ 1626), som ble gift med Joachim v. Owsti(e)n (+ 1626) (mor: Anna v. Platen); og 3) Joachim v. Schwerin til Spantekow (1551-27. juni 1620), som hadde mange barn, hvorav disse to: 1) Jürgen v. Schwerin (+ 1660) ble gift med Maria v. der Groeben «zu Kotzeband» (ca. 1610-1660 Putzar), datter av Ludwig v. der GROEBEN til Kotzeband, Tetsleben og Meseberg (!) og Sabine v. Bredow «zu Hoppenrade»; og 2) Barbara v. Schwerin av Spantekow (1604 Spantekow-23. juli 1640 Mecklenburg-Vorpommern) ble gift med Ulrich Adolph v. Holstein til Buchholz, Grabow og Rossow (1598 Fürstenberg-1640), panteherre til Wredenhagen, Fürstenberg og Feldberg, som 1640 ble brukt som gesandt til Christian IV av Danmark. Hans sønn, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91), ble gift i 1663 med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), en søster av STORKANSLER, lensgreve Conrad Reventlow! Og datteren, Margareta v. Holstein (1626-før 4. okt. 1681), ble gift med Christian v. Krassow (ca. 1620-61) (mor: Ilsabe v. Rotermund!), enkemann etter Elisabeth v. Berglasen: se her ovenfor under Hvass:1864! Og Ul. Ad. v. HOLSTEINS foreldre var Hans v. Holstein til Grabow (1566 Fürstenberg, Brandenburg-1638 sst.) og (~ 1609 i Lübz, Mecklenburg-Vorpommern) Margrethe v. Bülow av Wedendorf (etter 1578 Anckershagen-1640), «ikke i DAA 1963 [!], men omtalt med forældrene i DAA 1988-90:615» ifølge et av Finn Holbeks notater. Hennes bror, Joachim v. Bülow (ca. 1578 Ingelstad, Skåne-1644), ble i 1605 gift med Else Eilersdatter Grubbe av Lystrup (mor: Kirsten Jørgensdatter Lykke [Munk] til Tostrup), hvis sønn, Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup (1606 Frederiksborg-Ingelstad [Engelstad] 1643), ble gift i 1633 i Kbh. med Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64 Engelstad)! Deres A) datter, Helle v. Bulow (1634-1718) (~ 2° i 1679 med Mathias Frederik v. Lützow [ca. 1633-96], stallmester hos prins Jørgen), ble gift i 1668 med Sivert Grubbe til Vedbygård (1636-72, en sønn av Jørgen GRUBBE (1584 Vordingborg-1640 Kbh.) (~ 1. gang i 1606 med Mette Eriksdatter Lykke) og (~ 1614) Lene Knudsdatter Rud (1594-1671) (det siste medlem av hele sin slekt), som hadde 16 søsken, bl.a. Regitze Grubbe (1618-89), som ble gift i 1641 med Hans Ulrich greve Gyldenløve til Vindinge (1615-45), sønn av kong Ch. IV og Karen Andersdatter v. Plate: se her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB! Og deres B) sønn, Christian v. Bülow (1643-92), ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653-1729), datter av Frederik v. BARNEWITZ til Rudbjerggård og (~ 1648) Ide Jørgensdatter Grubbe (1626-etter 4. april 71), en søster av nettopp nevnte Sivert og Regitze GRUBBE (!) og mor til bl.a. Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm, som ble gift i 1716 med Sophie Hedevig v. Holstein (1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise, datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen og 2.hustru Eva Dorothea v. Scheel(e): se her ovenfor under Hvass:1864! Og endelig til C) og D), sønnene ovennevnte Jacob v. Bülow til Aker på Hedmark (1636-87), som ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang, Hedmark-1712), en prestedatter av Nes på Romerike; og se selve stamtavlen her ovenfor under generalløytnant Hans Heinrich de Scheel [1668-1738]), og Christopher v. Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-88), hoffmarskalk 1673, amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter, som etter en forlovelse med en frøken Charisius ble gift i 1681 med Anna Cathrine Walkendorff av Glorup (mor: Anne Vind!): se videre under (atter) Hvass:1864 og under Larsen:1965, det 8. NB (og også under selve hovedteksten til Larsen:1965) - og gjerne også her nedenfor under Simon:2021! Og endelig kan nevnes, at Jytte Henriksdatter GYLDENSTIERNES datter, Anna Elisabeth v. der Groeben av Vietzeband til Gunderslevholm i sitt ekteskap (~ 1635) med Flemming Ulfeldt til Orebygaard, ble mor til Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard, som ble gift med Anne Eriksdatter Grubbe, hvis halvsøster Marie Grubbe ~ Ulrik Frederik Gyldenløve: se litteraturlisten her ovenfor under Bülau:1858, det 1. NB!

• °°°Lausten, Martin Schwarz: «Philipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark» (Forlaget ANIS København 2010). Se tysk Wikipedia «Philipp Melanchton». S. 301: «Foruden disse kontakter mellem Melanchthon og hertugerne af Slesvig og Holsten var det af stor betydning, at landsdelens ledende statsmand i sidste halvdel af 1500-tallet, Heinrich Rantzau (1526-98), stod hele den filippistiske retning nær. Bortset fra, at han med sine godt 20 adelige godser var hovedrig og indtog den helt centrale stilling som kongens statholder i hertugdømmet, var han en grundlærd, evangelisk humanist med store åndelige interesser. Under studieophold i Wittenberg var han blevet dypt præget af den melanchthonske humanisme, ikke mindst naturvidenskaberne havde gjort dypt indtryk på ham. Han korresponderede livet igennem med lærde mænd i hele Europa, og skrev selv astrologiske, historiske skrifter og humanistiske digte. Hans bibliotek skal have omfattet 6.000 bind.» S. 367f: «Ganske som i sine bøger, betænkninger og breve kredsede Melanchthons tanker og bønner i disse sidste dage [av hans liv] om kirkens tilstand. Angrepene fra Flacitusfolkene i Jena og splittelsen i den lutherske kirke optog ham uhyre meget, [s. 368:] og han nærede bange anelser for dens fremtid. Da han var helt klar over, at han nu skulle dø, skrev han til en anden ven, [kansleren] Joachim Moller (se tysk Wikipedia «Joachim Moller der Jüngere»), at det skete nok nu, fordi Kristus ville skåne ham for den næste planlagte synode med flacianerne.»

• °°°Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973).

• °°°Lund, Troels: «Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø» I-II (1893). I denne danske historielitteraturs klassiker, som behandler tiden under den unge kong Christian IVs formynderregjering, finnes noen av de beste - og til tider mest minutiøse, brevbaserte - skildringer på dansk av enkedronning Sophie av Danmark (med Frederik II mor til bl.a. Ch. IV. og hertug Ulrich), hertug Ulrich av Mecklenburgs datter, og av Heinrich Rantzau til Breitenburg (1526-99) (se dansk Wikipedia «Henrik Rantzau»), holstensk statholder i hertugdømmene. - Bd. II, s. 108: «Endelig var det hendes [enkedronningens] Ønske, at lille Ulrik, der for Tiden studerede i Rostock, ikke efter hendes Faders Raad skulde indtil videre forblive der, men drage længere syd paa til Leipzig. Hun havde med sin Faders Tilladelse forhørt sig om Forholdene dèr. Dèr var Luften sund, Kosten god, Omgangstonen ‘høflig’, Udtalen ren og Priserne som andensteds. Lille Ulrik havde selv Lyst til at lære Høitysk, men det kunde ikke læres i Rostock, tvertimod, Rostocker-Børn sendtes just af den Grund til Leipzig. Og saa et Hovedhensyn, fra Danmark holdt man skarpt Udkig med ham i Rostock, dadlede alle Forholdsregler, hviskede og tiskede til Christian den Fjerde derom, hvad let vilde ende med at sætte Spliid imellem [s. 109:] Brødrene. Sligt vilde hindres, naar han kom udenfor Rigsraadets Synskreds, helt ned til Leipzig.» (Se norsk Wikipedia «Ulrik av Danmark (1578–1624)».) Bd. II, 203: «Hvor pinligt Opholdet ved Hoffet faldt Enkedronningen kan sees af det Skridt, som hun allerede før Niels Kaas’ og Jørgen Rosenkrands’ Ankomst gjorde for at komme derfra. Den 10 Oktober 1593 skrev hun til Johan Adolph og bad ham overlade hende Klosteret Cismar i den hertugelige Del af Holsten til Beboelse. Det laa tæt ved Heiligenhafen skraas for Femern og frembød, som hun sagde, den Fordel at være baade landfast med Mecklenburg og Brunsvig og dog saa nær ved Søen, at hun hurtigt kunde komme til sit ‘Livgeding’. At tage fast Bopæl paa Laaland eller Falster ønskede hun ikke, dels fordi hendes Slot endnu ikke var færdigt, dels ogsaa fordi hun sidste Vinter havde prøvet, hva det vilde [s. 204:] sige at være indefrossen der, saa at hun ikke kunde komme over, ja end ikke faae sendt Bud til Slægt og Venner.» II, 205: «Den, der blev mest misfornøiet med den paatænkte Ordning, var Amtmanden paa Klosteret Cismar, Ditlev Rantzau [av BREITENBURG]. ... / Det var nók en Rantzau, der var bleven vred; snart havde vel Hertugen hele Familien til Fjender og [de inngiftete] Ahlefeldterne med i Tilgift. Og alt det blot for en [Hans] Blome og en uvis Leieavgift af et Enkesæde! Her var ikke Andet for, Hertugen maatte sende sin Kansler, Johan Kuhlman, til Cismar for at tale Godt for Lensmanden.» Og etter mye om og men: II, 311: «Enkedronningen fulgte, om end nølende, Opfordringen. Hun drog i September Maaned 1594 med sine Børn over Mecklenburg til klostret Cismar, hvor hun forblev i over et halvt Aar, et af de længste Ophold paa et og samme Sted i hendes omflakkende Liv under Formynderregeringen.» Så henter Ch. IV hemmelig sin bror til Danmark: II, 380: «Hvad vi vide, indskrænker sig til Følgende: En skjønne Dag forlod Christian den Fjerde, som det synes forklædt, Nykjøbing Slot og seilede enten fra [s. 381:] Nykjøbing By eller fra Gjedser paa en Skude til Warnemünde. Hvorledes han er kommen videre den lange Vei til Gustrow, vides ikke. Her dukkede han imidlertid op Søndagen den 31 Mai og søgte, men forgjæves, at faae sin Broder Ulrik i Tale. Da han ved sin Udtale var let kjendelig som Fremmed, og vistnok frygtede for at være bleven gjenkjendt, hvad ogsaa siden viste sig virkelig at være Tilfældet, overlod han det til en Indfødt at skaffe Ulrik fra Slottet. Den, der anvendtes hertil, var Enkedronning Sophias Kammerjunker, Joachim Barnewitz [1563 Groß Ziethen-1626 Nykøbing Falster], som altsaa enten fra første Færd maa have været i Ledtog med Christian den Fjerde, eller, hvad der er fuldt saa troligt, først efter Kongens Forsvinden fra Nykjøbing Slot af Enkedronningen er bleven sendt efter ham for at bevæge ham til at vende tilbage.» S. 388: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner, ... De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest [s. 389:] søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i Padua 1568, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von MASSOW] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt.» •••#NB 1: En søster av hertug Ulrich og Christian IV var Augusta prinsesse av Danmark (1580-1639), som i 1596 ble gift med hertug Johann Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575-1616), hvis datter Dorothea Augusta av Gottorp (1602–82) i 1633 ble gift med hertug JOACHIM ERNST 1622 av PLØN (1595-1671), hvis sønnesønn Christian Carl av Pløn kalt v. KARLSTEIN ble gift i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg: se stamtavlen ovenfor og - først og fremst - Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. •••#NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten Lindenov, men som i 1584 var blitt solgt av Hans Lindenov (se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og dansk Wikipedia «Hans Johansen Lindenov (1542-1596)») til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring Kolding. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman Scheel, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som - kronologisk betraktet - kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin SCHELE (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict SCHELE (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, datter av Hinrich STATIUS og Gesche v. dem Brocke; og 3) H.S., sønn av Heino SCHELE (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (vom Baum) (+ før 1578), datter av Vincent MOLLER (vom BAUM) og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også FETTERE, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann SCHELE (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert WESTEDE, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna Bekendorp. Den Hermann Schele, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad Kop, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gift i 1645 med Johann Münden og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold Wichmann (1619-) og hvis brordatter Anna Rentzel 1661 til Dronningborg (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. Spreckelsen (1602-59), rådsherre i Hamburg; og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, sønn av Dirich KRUSE (mor: Alheid Soltau) og Geske Vagedes (v. VOGEDES), som også var mor til Caspar CRUCIUS, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i LÜNEBURG. - Utdypende RENTZEL/SCHELE-genealogi finnes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840.

• °°°Maaneskjold, Dion C. E: «Peder Lauridsen Maaneskiolds anetavle», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årgang 109, 1988:2, s. 121-138! - Nå er jo DION Maaneskjold ikke MAGDA Måneskjöld, men uansette kan følgende GENi-nettside av 27. april 2022 ved Jørn Christiansen være av interesse, ikke minst på grunn av den tilføyde, avsluttende henvisning: se GENi-nettsiden «Rådmand Niels Baden». Herfra kan siteres: «Rådman i Köpenhamn. Den danske genealogen Bent Östergaard korrigerar på denna punkt Magda Måneskjöld, med att påpeka att Ni[l]s Andersen tillhörde släkten ‘Baden’, inte ‘Jernskjaeg’.» - Men uansett: Iver Jensen Baden KALTE seg (!) Jernskjæg! I ekteskap med Karen Olufsdatter Galde ble han far til Peder Iversen Jersskjegge Baden til Fritsø (1551 Fritzøe, Larvik-1616 sst.) (~ Margrethe Joachimsdatter Breide) og Birgitte Ivarsdatter Jernskjegg, som ble gift med Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård), Norges rikes kansler 1565-68, hvis halvsøster Anne Pedersdatter Kalips ble mor til Eline Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel Trane: se Thrane! Se forøvrig litteraturlisten her ovenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB! Se dessuten «Tjörnadel»!

• °°° Marchtaler, Frau Hildegard: «Moller (vom Baum) • v. Moller, v. Müller aus Hamburg», i: Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966 Verlag von C. A. Starke • Limburg an der Lahn), bearbeitet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi». Se også tysk Wikipedia «Moller vom Baum»! •••#NB: se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 9. NB!

• °°°Masch, G. M. C.: «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff». Stiller in Comm., Schwerin 1850. Se tysk Wikipedia «Gottlieb Matthias Carl Masch». I denne tyske Wikipedia-artikkelen om presten, heraldiker og genealog G. M. C. MASCH, finnes lenke til aktuelle avhandling. Men se særlig s. 194:! Her fremgår det nemlig, at Claus (v.) SCHWERIN til Grellenberg (+ 1693, begr. i Grimmen) og Barbara v. der Osten (+ 1616) var foreldrene til Ursula v. Scwerin (1581-1654), som ble gift med Wedige v. Kardorff til Nieköhr og Tangrim (+ 1620), også til Bäbelitz ifølge den nye, gode stamtavlen «Moltke» i Danmarks Adels Aarbog av 1991-93 (DAA:1991-93), s. 678., da nemlig Ursula v. SCHWERINS datter, Cath. v. Kardorff, ble gift før 1626 med Otto v. Moltke (hvis søster Agnes v. Moltke ~ Moritz v. Kardorff)!! Og Ursula v. SCHWERINS søster, Elisabeth v. Schwerin, ble gift med Melchior v. Bonow til Holzhoff. Det merkelige er nå videre, at en først og fremst leseverdig, etterrettelig nettside, denne gangen presenterer divergerende opplysninger (vel ikke oppdaterte!), hvor Ursula v. SCHWERIN (1571-8. mai 1654) hevdes å ha vært gift med en «Melchior» v. Kardorff (+ 22. sept. 1620), nemlig hér på GENEAGRAPHIE! Men det er vel egentlig denne angitte KILDE, som er årsaken til den divergerende opplysningen: «Sources 1. [S1668] Ausgestorbene Familien des mecklenburgischen Adels, Pentz, Gotthard Frhr. von, Schlichtegroll, C. A. Pentz von, (Herausgegeben von der Zentralstelle für Deutsche Personen- und Familiengeschichte, Leipzig, 1939 Stamm- und Ahnentafelwer), 93 (Reliability: 3).» (Kanskje er det bare en forveksling av Melchior v. Bonows fornavn som ligger til grunn for den forvirrende opplysningen? Uansett: Den nye stamtavlen «Moltke» av 1991-93 ved Poul Holstein bekrefter Masch’ angivelser av 1850.) •••#NB 1: Se tysk Wikipedia «Kardorff (Adelsgeschlecht)»! Her finnes lenke til «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff»! På s. 50 omtales ridderen Hermann v. Kerdorps sønn Luscus Vicke med NN (!): «§ 9. / Vicko und sein Sohn Conradus. / Als Ritter Hermanns (§. 7.) ersten Sohn wird Vicko genannt, ein Beweis für diese Angabe hat sich nicht auffinden lassen. Vicko mit dem Beinamen der Einäugige 1) kommt [s. 51:] 1338 am 9. August als Zeuge in Sülten vor, wo die Gebrüder Werner, Heinrich und Detlev, genannt Brasghen, Söhne des Dethard Brasghe, mit Zustimmung ihrer Freunde, dem Kloster Reinfelde alle ihre Güter in den Dorfe Sülten, mit Ausnahme der Mühle verkaufen; und 1359 am 29. August wird er als Knappe unter den Zeugen eines Vertrages bezeichnet, in welchem Radekin von Zymen sich mit dem Kloster Doberan über die Salineguter in Sülz verträgt. … / Dass Vicko Kercdorpes für 50 Mk. Lüb. Pf. eine Hufe in Rubensdorp im Bisthum Ratzeburg gekauft hatte und schon 1374 gestorben war, ergiebt sich aus einer Urkunde dieses Jahres, worin sein Sohn Conrad, ein Knappe, in Sternberg am 8. Juni allen Ansprüchen, die er oder seine Erben daran machen konnten, entsagt, als Bischof Heinrich von Ratzeburg sie von Sophien, des Heinrich Pape Hausfrau und ihren Kindern und deren Vormündern erkaufte, welche als die Kinder seiner Muhme (modderken) bezeichnet werden. Sein Siegel enthält die Räder des Familienwappens.» Ovennevnte note 1) lyder: «In dem Original im Gr. Geh u. Hauptarchiv sind alle zusammen gehörende Namen durch einen Strich | von einander getrennt, zwischen den Wörtern Luscus Vicko Kercdorp steht kein Strich, sondern nur vorne und hinten. Luscus ist mit den Zügen eines grossen L. im Anfange geschrieben; aus der Zeugenreihe lässt sich nicht abnehmen, ob das famulus auch ihm zukommen soll. Hujus rei testes sunt predicti quatuor fratres, nec non Otto de Plasten et Henricus Goltbeke, qui pariter hujus rei Warandia staut et promiserunt et Wernerus Sconenberch, advocatus in Stavenhagen, Wernerus Brasghe, Johannes de Rode, Reimarus Buddesowe — Luscus Vicko Kerdorp — Suerint de Kiddendorpe, Girardus Witte, dominus Vicko Koz presbiter, dominus [s. 51:] Fredericus de Kyte presbiter, Hinceke filius Helmici de Tornowe, Henningus supra montem, Hinceke de Plasten, Tiderici Kruse et Scerph, famuli — — — Actum et datum in villa Sulten sepedicta anno domini CM°CCC°XXXVIII° ipso die dominico in vigilia beati Laurencii martiris gloriosi.» Her er det, på den éne side, svært interessant, at Masch, med sin geistlige bakgrunn, oversetter Luscus med Énøyd (og ikke, slik altfor mange genealoger har gjort, med det anakronistiske uttrykket «skjeløyd»); på den annen side er det i aktuelle genealogi IKKE UTELUKKET, at ridderen Hermann v. Ker(c)dorp (Kardorff) var gift med en Luscus dictus Schele! Og at derfor sønnen Vicko ikke var énøyd, men - som den førstefødte sønn - fikk navnet «Luscus» i arv fra sin mor (ikke minst fordi slekten SCHELES stamfar het Conradus Luscus dictus Schele (1187-1247): se GENi-nettsiden «Conradus Luscus Dictus v. Schele»; (da dette ikke er stedet til å drøfte bygrevene av PADERBORNS genealogi nærmere, kan det dog hér bemerkes, at den hér omtalte «Wilhelm Schele v. Grove» er en forveksling med Wilhelm Luscus v. GOYA [se FABPEDIGREE]; og forøvrig kalte man seg ikke så tidlig som på 1200-tallet «von» Schele {Schele er da heller ikke et sted}, noe som etterhvert friherrene v. Schele i Osnabrück kom til å gjøre. Den mest korrekte v. GROVE-genealogi kan inntil videre ses under Preuschhof:2016, fx. under ane # 1861922 Bernhard v. Loh [ca. 1210-1229 +], 1243-86 nobilis [edelherre], 1260 «Ritter zu Hoya» Kr. Verden» ~ Bertha de Grove osv.). Ellers kan det nevnes, at ridderen Hermann også hadde en sønn, som het Rudolphus, som fikk etterkommere med Marg. NN, enke etter Vicke Bobbe; og en sønn, som het Hermann (d.y.), hvis sønnesønns sønn, Zabel v. Kerkdorpe ble gift med en Urne, og hvis søster eller snarere datter, Elsif Kerkdorpe, ble gift med herr Tage Henriksen (Reventlow): se HOLBEK! Hvorfor Finn Holbek er ukjent med genealogien tilbake til Hermann, en bror av Luscus Vicko, er vanskelig å forstå. Om enn nettopp Masch også innrømmer, at et endelig bevis for denne genealogi mangler. Dog er det ikke dermed berettiget å sløyfe eller hoppe bukk over all den dokumentasjon, som dog er blitt publisert av Masch i denne sammenheng!! Se f.o.m. § 15 på s. 69 t.o.m. § 16 på s. 71 og frem til ihvertfall s. 75, og da særlig note 10 på s. 74, all denne for Finn Holbek så uinteressante genealogi - fordi et endelig BEVIS mangler. (Så «streng» er han jo ikke i forhold til DIVERSE «formodninger» i Danmarks Adels Aarbog!

• °°°Meltzer, Christian: «Historia Schneebergensis renovata – Erneuerte Stadt- und Berg-Chronica der im Ober-Ertz-Gebürge des belobten Meißens gelegenen wohl-löbl. Freyen Berg-Stadt Schneeberg» (bei Heinrich Fulde, Schneeberg 1716), Digitalsat-lenke: se under «Werke» hér i denne forfatter-bio. «Christian Meltzer» !

• °°°Molbech, C.: «Spøttrup Gaard i Salling, med en Tegning i Steentryk, og med nogle Ord om gamle danske Herregaarde», i: Historisk Tidsskrift 1. Række, I Bind (1840)! Se norsk Wikipedia «Christian Molbech». Se særlig s. 237f om brødrene Marcus og Joachim Kohlblatt, som sistnevnte fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas (se Krag på Jylland (slekt); og se - også på s.237 - hvordan oberst Mogens Kruse (se HOLBEK) på grunn av gjeld hadde «kommen ud af Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665». Se dessuten her ovenfor i litteraturlisten under Becker-Christensen:1988, det 4. NB, hvor lange partier av nettopp s. 237f er blitt gjengitt - og med særlig hensyn til den KOHLBLATTSKE genealogi i NB 3 sst.! Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), da Joachim KOHLBLATTS sønn, Poul Kohlblatt, den 11. juni 1702 solgte Spøttrup til Axel Holgersen Rosenkrantz til Landting! Se dansk Wikipedia «Spøttrup Borg»!

• °°°Moller,Joachim: «Dat Slechtbok» ved Dr. Otto Beneke (1876)!

• °°°Moller, Joachim/Dr. Otto Beneke (1876)/Michael Kohlhaas (2007/2021): «Dat Slechtbok von 1541» Dette viktige kildeskrift (nyutgitt av dr. Otto Beneke i 1876 og bearbeidet i 2007 og senere av Michael Kohlaas [se «Dat Slechtbok»] - skjønt: DA DENNE LENKE VED ET PAR ANLEDNINGER ER BLITT GJORT INEFFEKTIV - vel på grunn av nye reviderte versjoner! - så skulle nok dette problemet være løst på denne måten: ved å laste ned artikkelen selv via M. Kohlhaas’ egen nettside; - men skulle også denne lenke bli ubrukelig, er det bare å søke på «Dat Slechtbok» med treff på flekken på nettet) omtaler på s. 5 under «E. Everdt/Everhard Moller» (Moller vom Hirsch) (1527-88), 1565 rådsherre i Hamburg og 1571 borgermester samme sted, som i ekteskap med Gesche Moller (vom Baum), datter av Vincent MOLLER, 1518 rådsherre i Hamburg og 1542 amtmann i Ritzebüttel til sin død i 1544, hadde fire barn, tre som ble gift, hvorav disse to: A) Gertrud (Gardrut) Moller (vom Hirsch) (+ 1577), som i 1574 (altså ikke i 1576) ble gift med Lukas Beckmann (Bekemann) (+ 1578), overeldste (# 80 i Bueks bok om disse), som 2. gang ble gift i 1578 med Cillie Rodenborg, hvis sønn 1) Lucas Beckmann ble gift med Marg. Rump, hvis sønn Lucas Beckmann ble gift med Cec. Schele, hvis sønn Lucas Beckmann (overeldste # 290 i Bueks nevnte bok om de overeldste i Hamburg) ble gift i 1700 med Anna Margareteha Beckmann (1682-1762), datter av Johann BECKMANN og Anna Elisabeth Schele: se nedenfor snart; og hvis sønn 2) Jochim Beckmann (1598-1663), borgerkaptein 1628, fortifikasjonsborger 1640, 1641 «Kämmereibürger», 1644 overeldste og «Präses» for Langenbeck (# 146), som ble gift med Elisabeth Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN og mor til fire døtre og en sønn, hvorav 1) Elisabeth Beckmann ble gift med Joachim Wichmann (~ 1° Heilwig v. Hatten, datter av landkansler Hinrich v. HATTEN og 2. hustru Marg. Wasmer og enke etter Harder Vake. (Denne Joachim WICHMANN var en sønn av Hermann Wichmann [~ 1° Kath. Borgeest, enke etter NN Behrmann] og 1. hustru Cec. Henningsdatter Held, og han ble 2. gang gift med Elisabeth Metzner.) Og 2) Anna Maria Beckmann, som i 1674 ble gift med etatsråd Bernhard (ikke «Burchard» som Buek kaller ham) von Clausenheim (se tysk Wikipedia «Clausenheim (Adelsgeschlecht)»), J.U.D, og 3) Johann Beckmann (1630-94), som i ekteskap med ovennevnte Anna Elisabeth SCHELE fikk fire døtre: a) Anna Cecilia Beckmann (1675-) ~ 1691 Adolph Sontum; b) Anna Elisabeth Beckmann (1677-1730) ~ 1694 Diederich de Dobbeler (+ 1727), som fikk barn, hvorav datteren Anna Cath. de Dobbeler (1714-49) ble gift med Wolder Schele (1702-85) (3 x gift) og sønnen Dietrich VIII de Dobbeler ble gift i Hamburg i 1722 med Agnetha Schele (1794-61), Wolder SCHELES søster. Disse var nemlig barna til Johann Schele (1652-) (~ 1° Maria Elisabeth Langermann) og 2. hustru (~ 1679) Agneta Rumpff! Og denne Johann SCHELE, som ble født i 1652 som sønn av dr. Martin SCHELE (1613-64) (farmor: Elis. Schacht) og Cäcilia Sillem (1623-95), hadde to søstre: Cec. Schele, som ble gift med Lucas Beckmann (!) og Anna Elis. Schele, som ble gift med Joh. Beckmann (1630-94)! Og da gjenstår å nevne i denne korte skisse borgermester Eberhard MOLLER (vom Hirsch) og Gesche Moller vom Baums sønn, B) Vincent Moller (1560-), 1596 rådsherre i Hbg. og 99 borgermester, som ca. 1587 ble gift med Margarete Hoyer (1579-1652), datter av Caspar HERMANSEN HOYER (1540 Husum-94 sst.) (mor: Marike Hansdatter Knudsen!), staller i Eiderstedt, og Anna Conradi Wulff! Og viktig m.h.t. en av de mange tråder, som fra den ovennevnte genealogi fører til Danmark, er særlig denne tråden: Brødrene Beckmann, Joachim og Lucas (mor: Cillie Rodenborg, datter av senator Hermann RODENBORG) hadde (bl.a.!) en søster, Gertrud Beckmann (1579-), som ble gift med overeldste (# 113) Joachim Muhle, og en søster, Anna Beckmann (1582-1648), som den 4. feb. 1599 ble gift med senator i Hamburg Peter v. Spreckelsen, hvis sønn, Lucas v. Spreckelsen (1692-59), som i 1636 ble gift med Anna Rentzel (datter av Herm. RENTZEL og Marthe Alvermann), som 1661 - som enke - skrev seg til DRONNINGBORG i Danmark, og hvis barn var Peter v. Spreckelsen (1644-1796) til Dronningborg og Anna v. Spreckelsen, som i 1663 ble gift med Jost v. Overbeck, hvis sønn var Jobst v. Overbeck (~ 1° i 1691 med Kath. Rentzel), som ble gift 2. gang med Elis. Cath. v. Lengercke (~ 1727 med Matthaeus Julius Rulant [~ 2° i 1735 med Cornelia Wiese {1718-65} - datter av Hinrich Diederich WIESE {1676 Hamburg-1728 sst.}, borgermester, som var en sønn av Benjamin Wiese og dennes 3. hustru Anna Catharina Beckmann - og {~ 1717} Cornelia Rodenborg, enke etter A. Amsinck). (Denne Cornelia WIESE ble gift 2. gang med borgermester Conrad Widow (se tysk Wikipedia «Conrad Widow») og 3. gang med Joh. Julius v. Hecht. Og ovennevnte Elis. Cath. v. Lengercke (Lengerken) ble gift 3. gang ned Nic. Rumpff og 4. gang med Hinrich Coldorff.) Her finnes en genealogisk forbindelse til slekten Wegner på Frogner hovedgård (jfr. genealogi «BERENBERG» med følgende nettsides opplysninger på norsk Wikipedia «Wegner (slekt fra Königsberg)»)! Borgermester Conrad WIDOWS var altså en dattersønn av Cord Vegesack (1609 Reval-97 Hbg.), som var lakenhandler i REVAL inntil han ankom Hamburg (jfr. Peter v. Spreckelsen [farmor: Adelheid vom Rhyne!], som ble borgermester i REVAL og var gift med Elis. Breitholtz (NB: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935!), hvor han fikk diverse stillinger og i 1655 var blitt fortifikasjonsborger og krigskommissær, før han i 1674 ble overeldste og 1676 rådsherre, og 1. hustru (~ 1635) Anna Marie Koep (Koop, Coupius) (+ 1648). Og 2. gang ble Cord VEGESACK gift i 1652 med Anna Bostelmann (+ 1658), datter av Frans BOSTELMANN og (~ 1628) Johanna de Hertoghe (1603-86) samt enke etter Gilbert de Vos og søster av bl.a. Frans Bostelmann (1640-1723), 1712 overeldste og 1717 «Präses», som i 1681 ble gift med Gertrud Engel (1661-1712), hvis datter, Elisabeth Bostelmann (1683-1717), ble gift i 1708 med David Doormann (1676-1750), overeldste (# 288) 1735 (~ 1719 Christine Spiering [1680-1741], enke etter Joachim Oelker), hvis sønn, David Doormann(1715-81), overeldste (# 345) (~ 1751 med Kath. Marg. Rendtorff, som fikk barn), ble gift i 1749 med Sara Elis. de Drusing (1724-50), enke etter Wichmann LASTROP (1696-1730) (~ 1° i 1722 med Ilsabe Tönnies, hvis datter, Anna Maria Lastrop ble gift i 1748 med Johann Berenberg: se norsk Wikipedia «Johann Berenberg»), en sønn av Peter LASTROP (1656-1709) (og 2. hustru [~ 1695] Anna Maria Tietgens [Tietkens] [1677-1616]), sønn av Wichmann Lastrup (Lastrop) (Osnabrück o. 1620-87 Hamburg) og (~ 1651) Elisabeth Kempe (1633-81), datter av Barthold KEMPE (+ 1661) og Elisabeth Schele (+ 1670), datter av Peter Schele (+ 1624) (en sønnesønn av Hermann SCHELE (mor: Metke NN [+ 1538], enke etter Hein Monnik da hun ca. 1494 ble gift med Heine [Heino] Schele, som døde i 1550) og Elisabeth Wichmann (+ 1624), datter av Hinrich WICHMANN og Katharina v. Kampe, som også hadde en sønn, Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av borgermester Barthold WICHMANN (1619-) (~ 1° Cec. Langermann!) og 2. hustru (~ 1647) Ilsabe Rentzel! Ilsabe RENTZELS søster Kath. Rentzel ble gift i 1645 med Johann Münden d. J., licentiat, sønn av Joh. MÜNDEN, rådsherre og overeldste i Hbg. (# 96)! Og hennes søster Anna (Kath.?) Rentzel ble gift i 1650 med Hinrich Schröder (1611-84) (~ 2° Lucia Vasmer: jfr. DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK), en sønn av WARMBOLD SCHRÖDER (se Buek II, s. 57), som atter var sønn av en Warmbold (og som meget vel kan ha hatt en BROR Gottfried Schrøder, nemlig stamfaren for slekten Schrøder i Haderslev! [?] Hvor nemlig det sjeldne navn «Warmbold» opptrer i et tidlig ledd!). Og disse søstrene RENTZEL var døtre av Caspar Rentzel og (~ 1619) Marg. Koep; og Caspar RENTZELS bror Hermann Rentzel var altså gift med Marthe Alvermann! Og enda en bror av disse siste var Johann Rentzel, slusevogt i Bullenhausen, hvis datter Anna Rentzel ble gift med Hermann Schele (+ 18. jan. 1611), sønn av Hermann SCHELE (+ 1580) (mor: Margaretha Westede) og (~ 1562) Catharina Bekendorf. Og denne Hermann SCHELE (+ 1611) ble 2. gang gift med Lucia NN, enke etter Philip v. Ohr og - etter SCHELES død - gift 3. gang med Johan Vogelsang. Og disse 3 brødre RENTZELS foreldre var Peter Rentzel, 1567 rådsherre i Hamburg (se Buek II, s. 23) og Elis. Brand, datter av Johann BRAND og Marg. Telemann! (Jfr. LANGEMACH-genealogi.) - Forøvrig var Joachim MOLLERS sønn av samme navn (se tysk Wikipedia «Joachim Moller der Jüngere»), student i Wittenberg, hvor han ble elev av Philipp Melanchthon, som han også ble en nær venn - og også en livslang brev-venn - av! (I Martin Schwarz Lausten: «Filipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark» av 2010 er J. Moller [d.y.] ført opp i registeret på s. 92 og s. 268, men sistnevnte angivelse er en trykkfeil og skal være: s. 368!)

• °°°Munthe af Morgenstierne, Otto v.: «Michael Numsen og hans Tid» (Kbh. 1938). Se dansk Wikipedia «Michael Numsen»! Se også norsk Wikipedia «Otto von Munthe af Morgenstierne»!

• °°°Müller, Georg: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August. Ein Beitrag zur sächsischen Verwaltungs- und Wirtschaftsgeschichte.» I: Neues Archiv für Sächsische Geschichte und Altertumskunde. Herausgegeben von Dr. Hubert Ermisch, K. Archivrat. Fünfzehnter Band. Heft 1 ind 2. Dresden 1884. Wilhelm Baensch, K. S. Hofverlagsbuchhandlung. S. 64-118: Se ARCHIVE.ORG!! Se også tysk Wikipedia «Hans Harrer» altså om kurfyrsten av Sachsens driftige «Kammermeister»! Se dessverre IKKE de to følgende nettsider samlet i én nå ubrukelig referanse, som skulle ha vist på en effektiv måte Jacob Hoppe gen. THOMINGIUS’ familieforhold! De to nettsidene er vel sannsynligvis blitt fjernet fra nettet, men erstatninger vil bli søkt funnet (f.o.m. den 30. aug. 2023). Se også - eller ihvertfall - denne tyske biografi over Cunicunda WESSLING født THOMINGS far Jacob Hoppe gen. Thomingius! Og se endelig overgangen fra Sachsen til Danmark i NB 2 i A. Scheels «Vibeke Kruse•Hannover•Minden»! Av Cunigunda THOMINGS søsken kan særlig fremheves disse to: A) Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-) (~ 2° i 1595 med Bernhard Schwertfeger [1572-]), som i sitt 1. ekteskap av den 31. mai 1590 i Leipzig St. Thomas med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 i Leipzig) (mor: Anna Pistorius født Distelmeyer), rådsherre i Leipzig, ble mor til Christian Franckenstein (o. 1593-13. jan. 1633, neppe «1637»), som ble gift 1. gang i 1620 med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig), datter av Nicolaus VOLCKMAR (1573-3. okt. 1602), vinhandler og eiendomsbesitter i Leipzig, og (~ 1594) «Jungfrau» Marie Rot(h)haupt (1570-1602 Leipzig); og 2. gang i 1635 med Maria Magdalene Anckelmann (~ 1638 med Heinrich Schmidt). Denne Christina VOLCKMARS søster, Catharina Folckmar, ble gift 2. gang i 1625 med Joachim v. Anckelmann, hvis mor, Catrine Moller, var en datter av Johann MOLLER (!) og 1. hustru Anne Oldehorst! Og en tredje søster, Sabina Volckmar (1598-1634), ble i 1615 gift med Polycarp Leyser (1586-1633), hvis mor var Elisabeth Cranach og hvis sønn Michael Leyser (1626 Leipzig-59 Nykøbing-Falster), provinsialmedicus for Lolland, Falster og Møen ~ Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1640 Nyk.F.-etter ca. 85), datter av Christopher HEERFORDT og Dorthea Dobsin og bl.a. mor til Polycarpus Hartmann. Og B) Martha Thoming (1594 Leipzig-uvisst når i Nürnberg), som i ekteskap med juristen og poeten, dr. jur. Abel Strasburg (Straßburg) (+ 31. mars 1608 i Nürnberg) ble mor til Paul Strasburg (Straßburg) (1595 Nürnberg-1654), kgl. svensk geheimeråd og gesandt ved sultan Amureth IV.’s hoff og gift i 1642 med Anna Katharina Camerarius (1611 Heidelberg-85 sst.) (~ 2° i 1659 med Johann Ludwig Mieg (1609-71), datter av statsmannen, kurpfalzisk kansler Ludwig Camerarius (Camerer) (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg) og Anna Maria Modesta Pastoir (1580-1642). Han var leder av Vinterkongens eksilregjering i Haag. (Hans farfar, Joachim Camerarius, hadde allerede i studiedagene blitt en nær venn av den senere så kjente og ikke minst i Danmark så betydningsfulle reformator Philipp Melanchthon! Her kan også nevnes, at Maria Funcke (~ Jacob Hoppe gen. Thoming) og Barbara FUNCKE (~ rentekammermester Hans Harrer) også hadde søsteren Christine Funcke (altså datter av myntmester i Schneeberg Sebastian FUNCK og Kunigunde Renbald), som i 1566 ble gift med juristen og statsmannen Georg Cracow (1525 Stettin-75 Leipzig), som var enkemann etter (~ 1549) Sara Bugenhagen, enke etter Gallus Marcellus (opprinnelig: Merckel!) (1521 Gruben-1547) og datter av reformatoren Johannes Bugenhagen (1485 Wollin i hertugdømmet Pommern-1558 Wittenberg) (også virksom reformator i Danmark) og Walpurga Triller(t) (Trissler, Trittler) (1500 Torgau-69 Wittenberg). Se forøvrig litteraturlisten her ovenfor under Bülau:1858, s. 69, hvor Jacob THOMING kalles vill-ledende «Themingen» og Sebastian FUNCK kalles vill-ledende «Francke»! - Se DEUTSCHES FAMILIENARCHIV; se dessuten FORUM.AHNENFORSCHUNG (ca 1 1/2 cm. nedover på denne lange nettsiden; noe revidert - fx. de fete typer): Deutsches Familienarchiv (DFA), Band 33, Seite 32, 64, 79, 295, 299, 300: Seite 32-79: Hans Sachs und andere fränkische Ahnen: Seite 32: Funk (Funck, Funcke) / 10346 Sebastian, … stud. Leipzig 1518, Wittenberg 1523, † Schneeberg 6.1.1571; ∞ … vor 1528 Kunigunde Renbald. / 20692 Andreas, stud. Leipzig 1465, Bürger in Leipzig 3.3.1487, kursächsischer Münzmeister, Besitzer des Gutes Marienborn, * (Nordhausen) 1452/1454, † … vor 1530; ∞ I. … Magdalena Strecke; ∞ II. … (Ehevertrag 7.7.1507) Margarethe N.N., † … 25.8.1538. / 41384 Conrad, stud. Leipzig 1445, 1454 Ratsherr in Nordhausen, 1462 Münzmeister in Leipzig, 1465 Ratsverwandter in Leipzig, 1469 bis 1477 Münzmeister in Zwickau, 1481 reichster Bürger in Leipzig mit 17000 Gulden Vermögen, † … 1483/1484; ∞ I. …; ∞ II. … Anna N.N., † … 1502/1506. / 82768 Rembold, Stättmeister in Schwäb. Gmünd 1439-1443. Se forøvrig om Schneeberg og gruvedrift (jfr. Kongsberg i Norge)/utvinning av metall til myntpreging her overnfor i nærværende litteraturliste under Meltzer:1716!

• °°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975). Opplysninger fra denne kompakte studie ligger også til grunn for vesentlige avklaringer i Burenius (utdypende artikkel).

• °°°Necker, Jacques (skal egentlig være - eller snarere REDIGERT AV [FRIMURER?]: Anger, Fr.? - nærmere bestemt under illustrasjon «4/4», eller den 3. av de små illustrasjonene under «Wiew larger image», altså side 80): «Familiengeshichte des Herrn von Necker Kónigl. Französischen Staatsministers» (Regensburg 1789)! Denne bok ble overraskende funnet på nettet den 16. mai 2024 og er UNDER LESNING, hvorfor kommentarer kommer etter hvert! Se inntil videre NECKER-genealogi her ovenfor under Hopf:1866, det 2. NB! (Vil bli innarbeidet i teksten: «The Grand Secret» (Franklin); Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im Alten Preußen 1738-1806» (2014), hvor også Fähnrich [fenrik!] August Sigismund v. Anger neppe v. «Angern», men alternativt v. Angerer, arveherre til Grentzin/Pommern (brevadel; ~ Hedwig Dorothea v. Tschammer: se nemlig Rolf Straubel: «Biographisches Handbuch der preußischen Verwaltungs- und Justizbeamten 1740–1806/15» Teil 1, S. 11f) (+ omkr. 1731) (hvis sønn, Ernst Sigismund von Anger (1723-88), 1755 til Mohsau, ble gift med Sophie Charlotte v. Loeben) på bakgrunn av nettopp Gerlach:2014, sidene 104 óg 341 - jfr. dessuten navnereg.), hvor Fr. Anger[n] omtales [Fr. Anger = Fähnrich Philipp August von Anger(er)! Frimureres hang til pseudonymer og kallenavn har altså ikke fornektet seg denne gang heller!?]; se dog også tysk Wikipedia «Gebhard Friedrich Ludolph von Angern» (merk også sønnen - også av navn Friedrich osv. - som ble finansminister [!]); : Denne Charlotte Friederike Auguste v. Angern (27. okt. 1741 Sülldorf-25. juni 1894 Rathenou) var altså ifølge tysk Wikipedia en datter av ovennevnte Gebhard Friedrich Ludolph v. ANGERN; GENi-nettside ved George J. Homs av 10. mars 2018: «Charles Frédéric Necker» (1686-1762) (?); norsk Wikipedia «Jacques Necker»; altså: UNDER ARBEID.) S. 3: «Geschlechtsnachrichten von der Neckerschen Familie. *) [Note *: ‘Der Anfang dieser Familiennachrichten ist aus einem französischen Briefe geschöpft, den der Herr von Necker aus Paris an seinen Vetter, den Herrn Pastor Necker in Pommern geschrieben hat: die Folge ist aus Zeitschriften gesammelt und verbessert.’] / Das Neckersche Geschlect leitet seinen alten Ursprung aus Armagh [se norsk Wikipedia «Armagh»] in Irrland her, und glaubt allda von gutem Adel gewesen zu seyn. Dieß Geschlecht hatte das sonderbare Schicksal von Alters her, daß es immer aus einem Lande ins andre flüchten mússen, und nirgends, ausgenommen in Pommern lange wohnen können.» (Fortsettes!) Dr. J[ohannes]. Hermann: «Zur Geschichte der Familie Necker. Der deutsche Ursprung derselben, urkundlich belegt.» (Berlin 1886/1892?)! S. 10: «Anhänge. / I. Genealogie (nach Galiffe).» Christian Necker, «Pastor zu Wartenberg», var far til Johann Necker, «Diakonus zu Gartz a. O.»; - så følger sønn, sønnesønn og dennes to sønner i overensstemmelse med ovennevnte GENi-nettside(r). Tilbake til Necker:1789! (Fortsettes!) S. 4: «An letzten Orte lebte ein Prediger Martin Necker, von den ein Sohn Advokat in Kustrin ward, und dessen Sohn Professor Juris Publici zu Genf wurde, welcher der Vater des jetzt so berühmten Herrn von Necker geworden. Ein andrer Prediger Necker zu Prielúp hatte vier Sóhne, von denen er frühzeitig verstarb. Des áltesten, Namens Jakob Friedrich, nahm sich sein Onkel in Genf an; durch dessen Unterstútzung ward er zu óffentlichen Staatsgescháften túchtig, und in der Folge Chursáchsischer geheimer [s. 5:] Legationsrath. Er lebt jetzt in Herrenhuth ausser Dienst, und bringt den Rest seines Lebens mit Andachtsúbungen zu. Sein Bruder, schón und wohlgewachsen, fiel einst zufálliger Weise [HØYGRADSFRIMUREREN FR. II AV PREUSSEN (1712-86)] Friedrich dem Großen ins Auge, der ihn zum Direktor in Alt-Brandenburg machte, welchem Posten er auch bis an seinen Tod vorgestanden hat. Seine beiden Brüder widmeten sich dem Predigtamte. / Eine Linie von dieser Familie, so in Preußisch Pommern und in der Ukermark ansáßig ist, hat den Preußischen Adel erhalten; …» I denne «Direktor in Alt-Brandenburg» - står man nok ganske sikkert overfor den av Gerlach på s. 247 omtalte «Necker, Jacques Frédéric, Polizeidir.? 16.10. 1744 Visiteur» [!!], som vel høyst sannsynlig = NN Necker (ifølge C.F. Scheel «f.1767+», hvilken usikre angivelse stammer fra?) Uansett er dette fødselsår ubegripelig, for om han var FØDT i 1767, er det jo bare tull å hevde, at han ca. 3 år gammel ble far til den senere fru SCHEEL - nemlig den 23. juni 1770 (hvorfor det allikevel kan være noe i den tyske Wikipedia-artikkelens påstand om, at hennes fødselsår egentlig inntraff nøyaktig 10 år senere, enn de «norsk-danske» angivelser[skjønt det stadig høres usannsynlig ut - at NECKER skal ha blitt far ca. 13 år gammel]; og det kan jo heller ikke være ment, at han DØDE i 1767, før datteren ble født, det være seg i 1770 eller 1780 [den tyske Wikipedia-angivelsen «1780» er blitt - kanskje uberettiget! - korrigert til «1770» i den nåværende Wikipedia-versjon av 2024 i overensstemmelse med Scheel:2011; - men altså: finnes det noen steder et skriftlig vitnesbyrd om hennes fødsel, et kirkeboksnotat eller lignende? Den antagelige frimurer og redaktør av «Familiengeschichte des Herrn von Necker…», som signerer seg «Fr. Anger», vil jo tydeligvis ikke nevne navnet på den «Direktor in Alt-Brandenburg» han selv omtaler i forbindelse med, at denne kommende direktør «fiel einst zufálliger Weise Friedrich dem Großen ins Auge», engang: jfr. sitatet her ovenfor gjengitt i rødt! Men dét som synes sikkert, er, at denne NECKER var DIREKTOR, som i ekteskap med NN Lüderwaldtin ble far til Albertina Sophia Dorothea Necker (23. juni 1770 [evt. 1780, som tysk Wikipedia uten kildebelegg påstår]-29. des. 1831), som ble gift den 20. nov. 1791 i Brandenburg an der Havel med Heinrich Otto v. Scheel (1745 Rendsborg-1808 Berlin) (se både dansk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel» og tysk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel»), 1776 generaladjutant hos kronprins Frederik, 1781 major (danske artilleri), 1784 kammerherre, 1787 preußisk major, 1788 Første direktør for Ingeniørakademiet i Potsdam, 1793 oberst, 1800 generalmajor, skilt fra (~ 1775 i Kbh. Petri k.) Anna Catharina Fortling (1758 Kbh.-Potsdam, hvor +), datter av den tyskfødte arkitekt og fabrikkeier Jacob FORTLING (1711-61) (se dansk Wikipedia «Jacob Fortling») og 3. hustru Anne Christine Hellesen (ca. 1724-72): se stamtavlen her ovenfor!! Den i 1758 fødte fru Anna Catharina SCHEELS storesøster, Elisabeth Margrethe Braun født Fortling (1749-1812), ble gift 1. gang med August Braun og 2. gang i 1770 med arkitekt Caspar Friedrich Harsdorff (1735-99)! Og Jacob FORTLINGS 1. hustru født Mansdorph hadde en lillesøster, Elisabeth Mansdorph (1728-80), som ble gift 1. gang i 1745 med hoffbilledhugger Johann Friedrich Hännel (ca. 1710-61) og som enke etter ham ~ 2. gang med Johann Gottfried Grund (27. april 1733 Meissén-20. sept. 1796 Kbh.), billedhugger, som fra 1748 ble utdannet i Dresden, men som så i 1754 reiste til Berlin - og endelig, i 1757, kom til Kbh. hos billedhugger Hännel, hvis enke han giftet seg meg i St. Petri kirke den 28. jan. 1762. Hun var en datter av kurvmaker Jacob MANSFELD (ca. 1665-1744) og Cathrine NN (ca. 1687-1755). Og han var en sønn av porselensfabrikant Johan Georg GRUND og Anna Magdalena NN: Jfr. Tuxen: «Poul Vendelbo Løvenørn i russisk tjeneste 1707-1712» i: Historisk tidsskrift, 9. r. II, 1921-23, s. 307-36; og s. 312, note 3, om (Abel Kathhrine Mesing, som døde i 1740 som enke etter) Jørgen (Georg) Grund (+ 1729), landfogd i Bredsted: se nemlig også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Nielsen:1875, hvor nettopp omtale av Bendix Mesen (av Resen kalt «Meisen») omtales som «kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser»!! Se forøvrig Thomas Otto Achelis: «MATRIKEL DER SCHLESWIGSCHEN STUDENTEN 1517-1864». Her omtales «Georgius de Grund (eques Hols. Slesvicensis 1721»: «5203» og «Joachimus Benedictus de Grund (Slesvicensis nobilis 1782»: «5407». Dessuten var det en Georg Christian Grund (1695-1758), som var virksom i Hamburg som trykker, gravør/litograf og forlegger! Se også engelsk Wikipedia «Hamburgischer Corresondent». Og denne avismann GRUND hadde overtatt avisutgivelsene etter sin SVIGERFAR, typograf og trykker Hermann Heinrich Holle (1680 [[Nienburg a.d. Weser]]-1736 Schiffbeck)!! (Fortsettes!) I sitt 1. ekteskap med Anna Catharina FORTLING ble Heinrich Otto v. SCHEEL far til 3 barn, men de 2 første, en sønn og en datter, døde små. Det yngste barnet, Dorothea Sophie Friederiche (Friederike) v. Scheel (2. nov. 1788 Potsdam, døpt 25. nov. 1788 [Scheel:2011, s. 7.2-b, men deretter på s. 7.3 ved en slurvefeil oppført som født i «1790»!]-21. april 1861 Cassel), ugift, og som C.F. Scheel skriver på s. 7.3: «I 1815 ble hun ‘Opdragerinde’ for prinsessene Marie og Caroline av Hessen-Cassel og senere hoffdame ved det kurhessiske hoff. Hun døde ugift i Kassel, 70 [sic] år gammel.» Og i sitt 2. ekteskap med Albertina Sophia (evt. Albertine Sophie) NECKER fikk Heinrich Otto v. SCHEEL en datter og to sønner: 1) Elisabeth Karoline v. Scheel (7. aug. 1792 Potsdam-), ukjent skjebne; 2) Heinrich Karl Friedrich v. Scheel (12. april 1794 Potsdam-27. sept. 1850 i Erfurt), som ble gift i Torgau den 14. okt. 1818 med friherreinne Therese Elisabeth Marie Schüler von Senden (1795-1861), datter av Ernst Julius Friedrich Freiherr SCHULER von SENDEN (1753 Schöppenstedt-1827 Löwenberg i Schlesien), prøyssisk general av infanteriet, og (~ 1796) Theodore Eva (Eva Theodora Ernestina) von Schweinitz und Kutscheboritz (1773-1844); og 3) Otto Albert v. Scheel (8. mai 1796 Potsdam-29. juni 1865 i Bendorf ved Coblenz [Koblenz]), 1838 plassmajor i Koblenz, 1848 oberst etc., som ble gift i Koblenz den 24. jan. 1825 med Julie Kunigunde Pottgiesser (Koblenz 16. juli 1891-1854 i Vallendar).

NECKER:1789•••#NB 1: Ifølge Robert D. Harris: «Necker • Reform statesman of the ancien régime» (University of California Press 1979), s. 2f, bør slekten Neckers irske herkomst tas med en stor klype salt: S. 2: «It was his older brother, Louis Becker, who was interested in the family history. Louis sought information about the family from couisins in Germany. His correspondence with them eventually came into the possession of the First Syndic of the Genevan government and is preserved in the manuscripts of the Historical Society in Geneva. At the end of the nineteenth century these letters were studied by the Genevan literary scholar Eugène Ritter, who was interested in the ancestry of Madame de Staël, Necker’s daughter. He found among the documents an unsigned and undated paper translated from the English into the French. The writer claimed to have discovered a certain Roger Necker, an Irish [s. 3:] nobleman from Armagh who had been companion at arms of William the Conqueror. The writer added that he would trace the lineage down to the present if he received a thousand pounds.» Men Louis Necker forhørte seg med sine tyske «couins»: «The family history could not be traced earlier than the late sixteenth century, they said, and the ancestors were all in Pomerania at that time. / The matter of the Irish ancestry might have ended then had there not appeared in 1789, in far-off Regensburg, a small anonymous book written in German entitled Familiengeschichte des Herrn von Necker.» Osv.! Men som ovenstående Gerlach:2014 viser, er det en viss - ikke liten - sannsynlighet for, at den anonyme forfatter, Fr. Anger, kan identifiseres som fenriken (= Fähnrich/Fr.) August Sigismund v. Anger (ikke v. Angern), hvis FRIMURERBROR var den mektige, sannsynligvis POLITI-direktør Jacques Frédéric Necker, som endog nød Fr. Den Stores bevågenhet, hvorfor v. Anger ikke nevner denne sin fyrstelig «utvalgte» frimurerbror ved navn, ja, kanskje var det denne politisjef som tilskyndet ham til å redigere Necker-boken!? Slik kan det hele henge sammen. Og selvfølgelig følger da dette bokutgivende frimurerpar opp med å bruke denne «vidunderlige» anledning til å koble sammen SELVE den ypperste frimurerLØGN om en - naturligvis aldri bevist - tilknytning til de Tempelriddere via denne «irske» herkomst og en adelsmann fra Armagh: «who had been companion at arms of William the Conqueror»!! Det er jo slik de holder på den dag idag.

• °°°Neue Folge = NF = «Europäische Stammtafeln» = Schwennicke, Detlev: se engelsk Wikipedia «Europäische Stammtafeln».

• °°°Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Ved siden av Giessings fremstilling den beste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som til dags dato er blitt skrevet. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund [se her ovenfor under Necker:1789 og se Ulrik Christian Mese og se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Bobé:1920 om Bendix Mese, som nemlig ble gift den 21. jan. 1680 med Maren Jensdatter {+ 1691, begr. 26. aug. 1591 Vordingborg}, som 2. gang ble gift med Jens NN {+ før 1682 Vordingborg}, som hadde 3 sønner, «af hvilke kendes CHRISTOPH (f. 1680) og ULRIK CHRISTIAN, død 1711 som Justitsraad og Amtmand i Stavanger» {+ 1714}, justisråd og 1710-14 amtmann i Stavanger, hvis datter altså var Abel Cathrine Mese {+ 1740}, som var oppkalt etter Bendix Meses KUSINE, «Stifterinden af det efter hende opkaldte Hospital», og hvis ektemann må ha vært nettopp ovennevnte Jørgen/Georg Grund, som døde i 1729 som landfogd i BREDSTED: jfr. Dietrich Wittemake født i 1652 - død i 1740 - og utnevnt til landfogd i Bredsted «omkr. 1675. Nedlagde embedet 1682», og som var blitt gift 2. gang med en datter av ingen andre, enn Joachim Scheel, hvis mor - høyst sannsynlig - var Magdalene Reimers: se stamtavlen her ovenfor!!] og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.»] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!!] fra Grunden; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard BRÜGMANN og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende Spend-artikkel. Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «Mule» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at MÜLLERS fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Mese stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulde de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11: «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster: jfr. Hist. Medd. om København, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden • M a r g r e t e • L i e s s g e n, C l a u s s • S o h n und B e n e d i x • M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing». Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn NEPPE – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88) (se norsk Wikipedia «Peder Hansen Resen»), sønn og sønnesønn av bisper og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. •••#NB: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Klein:1923, hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK prins av Danmark må være den sannsynlige barnefaren - med NN Mule - til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg Christen Nielsen Spend! Dessuten finnes denne oppføring - med en noe utvidet kommentar om bl.a. den på s. 19 omtalte «Jomfru Agate Birgitte Scheel, der var Lem af Stiftelsen» (se stamtavlen her ovenfor under «Jørgen Scheel (1713-93)») - i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel)! - Her kan også vises til Erik Brejls hjemmeside «Roskilde amts Gejstlige skifteuddrag / Sømme herred Gejstlig skifteprotokol 1689-1704» under «3 Anders Dinesen Mossin»! - Genealogi MULE: se flere steder, men særlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917!

• °°°Norberg, Erik: «Historien om Arvid Christian Storm eller Lasse Lucidor och den svensk-norske unionen», i: «Accurata Descriptio • Studier i kartografi, numismatik, orientalistik och biblioteksväsen tillägnade Ulla Ehrensvärd» (Stockholm 2003), s. 363-377. S. 371f: «Även i svenska arkiv har det funnits spår av Storms arbeten. En noggrant utförd kopia av en ritning förvarad i danska ingenjörskårens kartsamlimg i Köpenhamn bär titeln ‘Situations Carte von der Festung Friedrich Stein’ och i ena hörnet har antecknats: ‘diese Carte ist nach Ihrer Königl: Mayt: Allergnädigsten ordre de dsto Copenhagen den 15 Septemb: 1703 von der Commission so in Beschreibung der Nordischer Festung commitiret verferdiget worden. A. C. Storm, P. J. Wilster, H. H. Scheel’. Den danske kungen Frederik IV hadde satt samman en [s. 372:] fästningskommission med de mest sakkunniga i rikets norra delar. Wilster var under några år i början av 1700-talet inspektör för fästningsväsendet i Norge efter ha intrigerat ut Storm som generalkvartermästare 1701. Han efterträdde Storm som kommendant i Fredrikstad. Scheel var en framstående kartograf, som med utmärkelse hade deltagit i Stora nordiska kriget.» Se Kommandanter i Fredrikstad! Se også svensk Wikipedia «Ulla Ehrensvärd»; og se dessuten svensk Wikipedia «Erik Norberg (historiker)»! - S. 375: «Men historien är ibland särskilt ironisk. År 1772 införde det framstående geheimerådet Frederik Herman Wedel Jarlsberg [sic; skal være: lensgreve Frederik ANTON til grevskapet Jarlsberg - kalt Fritz Wedel Jarlsberg [1748 på Jarlsberg-1821 Wien]!] ‘en yndig, ung norsk pige som sin brud’. Till skillnad från kretsen kring maken tillhörde hon inte den gamla bördsadeln, men hennes far var en av Norges främsts män. Hennes namn var Katarina von Storm, och hon var dotter til Kaspar Herman von Storm. [Se Hausmann (utdypende artikkel)!] Några år senare fick paret sonen Johan Kaspar Herman [se Wedel Jarlsberg!], och denne senkomne ättling till Arvid Christian Storm blev så småningom en av det tidiga 1800-talets mest framstående norska politiker. 1797 separerade föräldrarna och efter voldsamma konflikter med den despotiske fadern som nu bodde i London, fann han tillflykt hos sin mor i Danmark. Där greps han av ett starkt svärmeri för Norge och innledde en politisk strävan mot självständighet från Danmark och så småningom för anslutning till Sverige. Vid förhandlingarna på Eidsvoll 1814 ledde Wedel Jarlsberg det unionsvänliga partiet, och under många år kom han att vara den svenske kungens främsta rådgivare i Norge.» Den 19. mai 1807 ble grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779 Montpellier-27. aug. 1840 Wiesbaden under kuropphold) gift i Aker med Karen Christiane Andrea Anker (1789 Kra.-1849 Bogstad), datter av statsminister Peder Anker til Bogstad, Bærum, Moss og Hakedal Jernværker og Anna Elisabeth Cold! Denne statsminister ANKER var en høygradsfrimurer, som endog få år før sin død den 10. des. 1824 ble optatt som ridder i Carl XIII:s Orden den 28. jan. 1821 sammen med friherre Erik Ludvig Manderström (+ 1826) og dr. theol., statsråd Nils Treschow! Se norsk Wikipedia «Niels Treschow»! Og MANDERSTRÖMS sønn, Christoffer Rutger Ludvig Manderström (1806 Stockholm-73 Köln), greve 1860, ble utrikesstatsminister 1858-68 samt «riddare» av Carl XIII:s Orden den 28. jan. 1854! Også utrikesstatsminister MANDERSTRÖMS svigersønn, Alfred Lagerheim (1843 Kbh.-1924), ble utenriksminister, nemlig fra 1899 til 1904: se tabell 8 i genealogi «Lagerheim»! (Alfred LAGERHEIMS storesøster Charlotta Lagerheim ble gift i 1852 med overhoffmarskalk hos kongen av Danmark Carl Ludvig Løvenskiold, hvis mormor var Sophia Magdalena komtesse Moltke av Bregentved!)

NORBERG:2003•••# NB 1: Margrethe Vilhelmine Brügmann (hvis HELSØSTER C. C. Brügmann ~ 1745 Hans Jacob v. Scheel til Frogner) var gift med Friedrich Lorenz v. Bülow av Wedendorf til Espe og Bonderup, hvis søster, Charlotte Amalie v. Bulow (1719 Ravnstrup-80 sst.) (datter av major Fr. v. BÜLOW og Anna Salome Vestring [Vestring]), ble gift den 19. april 1748 på Christiansborg slott med baron Friderich Wilhelm Wedel Jarlsberg til Neuenfelde og Ravnstrup (1724-90), hvis eldre bror, lensgreve Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg til grevskapet Jarlsberg til Dronninglund, Glorup, Basnæs og Sønderskov (1718-76 på Sønderskov), i ekteskap (~ 19. mai 1745 i Fr.stad) med Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt (1723 Kra.-76) (mor: Karen Werenschiold!), ble far til nettopp ovennevnte Fritz Wedel Jarlsberg, som ble gift 1. gang ifølge DAA’s stamtavle «Wedel» av 1997-1999, s. 623, den «12. juni 1772 i Kbh. i konferensrådsinde Esmarchs hus» med Catharine v. Storm (1756-1802), datter av geheimeråd, kammerherre, stiftamtmann Caspar Herman v. STORM og 1. hustru Ida Sophie v. Mangelsen! 2. gang ble han, lensgreven, gift i 1803 på Travendal med Nicoline Vilhelmine komtesse Luckner (1780 Travendal-1873 Plön), datter av geheimekonferanseråd Nikolaus greve LUCKNER til Blumendorf og Schulenburg og Adamine Gottlobine komtesse Wedell!

• °°°Oldenburg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.» (Klampenborg 1973): Se SLÆGTSBIBLIOTEK! På s. 26 står oppført Sophia Hedwig v. Oldenburg «f. 26/8•1628, g.m. kejserlig oberst [!] Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.» Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea v. Schwerin: se tysk Wikipedia «Schwerin (necklenburgisches Adelsgeschlecht)»), en sønn av (s.24f:) Claus v. Oldenburg den yngre «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] v. Bredow «af [s. 25:] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og 2. hustru (~ 1584) Anna v. Bülow «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel v. Scheel(e)s mor var Elisabeth v. Gristow: se GENi-nettsiden «Gabriel von Scheele»! Men da denne GENi-nettside bare omtaler et begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer, kan det herved også vises til den utdypende genealogi hva gjelder disse manglende medlemmene under Hvass:1864 (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder med en utdypende genealogi, nemlig Larsen:1965, det 8. og 9. NB, og Zdrenka:2002)! Se også tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)». Og en særdeles interessant forbindelse til de Schele på Schelenburg finnes omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. og 5. NB: Claus d. Ä. v. OLDENBURG og dennes 1. hustru, Ilsabe v. BREDOWS datter, Elisabeth v. Oldenburg, ble i ekteskap inngått i 1600 med Claus v. Moltke (1566 Samow-1619 sst.) mormor til Anna Margarethe v. Grabow, som ble gift med Heinrich v. Barner i dennes 1. ekteskap. Han ble gift 2. gang i 1644 mer Anna Sophie (også født) Barner, hvis halvbror, Christoph v. Barner (1633-1712 Speyer) (se tysk Wikipedia «Christoph von Barner»), arveherre til Bülow, ble gift med Elisabeth Euphrosyne v, Klenck(e), hvis mor var Anna Catharina v. Kerpen og hvis farmor var Elisabeth v. Schele!! Ja, av en helt spesiell interesse er Galster:1936, det 5. NB, hvor også Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) omtales, Vibeke KRUSES sønn, og hvis «Edelknabe» i 1652 (da GYLDENLØVE var spansk generalvaktmester) var nettoppp SCHELE-ætlingen og den senere keiserlige generalfelttøymester Christoph v. BARNER (1633-1711), som dessuten - etter sin hjemkomst til København - ble «Edelknabe bei dem König Friedrich III» (Gyldenløves halvbror!) ifølge Barner:1910, s. 148! Se endelig v. BÜLOW/v. HOLSTEIN-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1997, det 1. NB, hvor denne genealogi settes «raskt» i forbindelse med en datter av gen.ltn. H. H. SCHEEL og ektemannen, admiral og geheimestatsminister Hans Henrich RØMELING og dennes faster, nemlig, Adelgunde Mechtilde Rømeling, som ble gift i 1673 med Jobst von Scholten, hvis 2. hustru, Charlotte Amalie v. Plessen - ble gift 2. gang i 1727 med Johann Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen-1730 Kbh.)!!

• °°°Olden-Jørgensen, Sebastian: «Kun navnet er tilbage • En biografi om Peter Griffenfeld» (Gads Forlag, Kbh. 1999). På s. 20 skriver forfatteren om Peter Schumacher adlet Griffenfelds svigerfar Peter Motzfeldt fra Lüneburg: «Hans mange døtres ægteskaber tegner omridset af en særdeles velsitueret forretningsmand. Eva blev gift med borgmester og købmand Herman Schrøder i Roskilde og blev mor til Gerhard Schrøder, der af sin fætter Peter Schumacher senere blev hævet til en ansvarsfuld post i Danske Kancelli. De øvrige svigersønder fordeler sig bredt i det københavnske patriciat uden dog at nå de allerøverste lag: Drude fik købmand Wilhelm Fuiren, Mektilde fik købmand Nikolai Kloumand, Elisabet fik rådmand Herman Turesen [!] og Magdalene fik professor Ole Worm. Maria falder lidt uden for billedet, for hun blev gift med faderens tyske bogholder Joachim Schumacher.» Se HOLBEK «Familygroup». Og bemerk, at Finn Holbeks nettside MANGLER rådmannen Herman TURESENS hustru Elisabet Motzfeldt! Skjønt hennes mann, rådmannen i Kbh., var en bror av den berømte stadsoberst i Kbh. Frederik T(h)uresen: se DBL «Frederik Thuresen»! Og se denne litteraturhenvisning i litteraturlisten til Løwencron (Piper), hvor den også finnes, men med ytterligere tekst (kommentarer), ja, se dér! Og se også WORM-genealogi i litteraturlisten her like nedenfor under Olesen:1978!

• °°°Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i: Personalhistorisk Tidsskrift 1978, 1. hefte, s. 19-. Og ditto fortsatt/del II, PT, 2. hefte, s. 151-: se SLÆGTSBIBLIOTEK! - Er den foregående litteraturhenvisning et eksempel på fremragende bruk av tyske kilder, er Olesens avhandling dessverre et eksempel på det motsatte. Denne oppføring Olesen:1978 finnes også - med annen følgetekst! - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) - så se også dér!) - På s. 177 og 179 harselerer Elith Olesen over den oppfatning i familien Scheel: å stamme fra biskop Johannes Scheles slekt (vel, det den opplagt MENER: å nedstamme fra en bror av bispen - og altså slik er av bispens slekt)! S. 177: «I polemik mot Tycho Hofman anfører Georg Heinrich Scheel, at hans far ganske vist ikke var af den gamle danske adelsslægt Skeel, men til gengæld af god familie fra Tyskland; som ‘bevis’ for at Frederik 4. anerkendte dette oprindelige adelskab noteres, at Hans Heinrich i ridderpatentet kaldes ‘de Scheel’!» Dette utropstegn synes å være noe malplassert, negativt ment som det er - da det nemlig var en FORUTSETNING på denne tid (H. H. Scheel ble utnevnt til «hvit ridder» den 16. april 1727) å være av adel for å kunne bli HVIT RIDDER! Og så fortsetter den umåtelig selvsikre Olesen: «Han citerer yderligere sin faster Abel Cathrine for at have sagt: ‘Vi er af god gammel adel’ og sin faster Magdalene for at have henvist til stamfaderen ‘biskop Hans’ af Lübeck som i sandhed ‘en stor mand — keiserlig gehejmeråd og sekretær’.» Og på s. 179 viderefører Olesens sin tilsynelatende ironiske kritikk - ved å avsløre sin egen uvitenhet om den tyske bisp: «Måske er det et overfladisk kendskab til navnet biskop Johannes Scheele [se tysk Wikipedia «Johannes Schele»], der har været myteskabende. Han levede imidlertid i 1400-tallet og kan som katolsk prælat ikke have efterladt sig legitimt afkom [sic!]; i øvrigt kom han aldrig til at fungere i bispestillingen [atter SIC!], og han førte i sitt våben et rødt hjul omgivet af 12 stjerner på blå bund.» M.h.t. bispens TO våpen kan det henvises til en grundig heraldisk drøftelse av disse i «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969 i «Maktens Genealogi»! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel gjengir mere korrekt, ja, REDELIG, i «Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» av 1948, s. 22f, hva de to kvinnelige medlemmene av slekten har sagt om biskopen av Lübeck, nemlig ved ikke å splintre opp sitatene: «Videre foreligger ‘Etterretninger om slekten Scheel’, nedskrevet 1755 eller muligens 1763 sannsynligvis av oberst Georg Heinrich Scheel eller hvis de er fra 1763 av hans yngre bror generalmajor Hans Jacob Scheel. Etterretningene ble oppsatt på tysk og lyder i ordrett oversettelse [! - ja, dette utropstegn kan gjentas: !] således: / ‘Da det ikke er utjenlig for de etterlevende å vite, hvor og hvorfra slekten stammer, har jeg nedskrevet det, som såvel pr. tradisjon som også ved etterforskninger og dokumenter er blitt meg kjent. / Har fått vite gjennom tradisjoner av min fars söster: at en ikke ringe del av slekten stammer fra Tyskland og fra biskoppen av Lübeck, som var keiserlig geheimeråd og sekretær. De virkelige ord [PRESISERES det straks!] er fra min fars söster Abel Catharina [ugift søster av gen.ltn. H. H. SCHEEL]: ‘Vi er av god gammel adel’. Av Magdalena: ‘Vi er av en ikke ringe slekt fra Tyskland og biskop Hans var en mann helt igjennom, keiserlig geheimeråd og sekretær:’ / at min fetter Knud Sigvard Scheele har hatt de samme etterretninger beviser vedlagte brev (finnes ikke nå).» Men én feil gjøres det her - av Jørgen Scheel, som i en fotnote identifiserer også Magdalene SCHEEL som en søster av generalløytnanten: «Catharina [!] Magdalene Scheel, söster av samme [Hans Heinrich], g. 1696 m. herredsfoged Rosbach.» Her har han vel - se nettopp Olesen på dette punkt! - blandet sammen denne datter av Marcus Scheel (+ 3. des. 1676 i slaget ved Lund) og Susanna v. Holten med H. H. SCHEELS søster, Magdalene, som etter å ha bodd i Møntergaarden i Odense sammen med sin frue v. Dewitz født v. Hahn ble gift med Hans Rasmussen (om det da ikke ÉR Catharina [Cathrine] MAGDALENE Rasmussen, som uttalte seg om bispen?); - se Olesen:1978, s. 63: «Magdalene Scheels ægtefelle hed Hans Rasmussen; tidspunktet for ægteskabets indgåelse er ikke fundet, men et fingerpeg er det måske, at hendes kusine Cathrine Magdalene (Marcus Scheels datter) i 1684 blev kammerpige hos Sophie Amalie Reventlow [født Hahn, storkanslerens 2. hustru], - der kan være tale om et ‘vagtskifte’ inden for familien! / Hans Rasmussen var ud af det kendte kancelli-dynasti Rasmussen. Hans far var kancelliforvalter Rasmus Rasmussen (d. 1707), der har indlagt sig uvisnelig fortjeneste ved at bringe orden i Danske Kancellis arkivsager; en bror var Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) [se TUXEN.INFO «Lorenz Tuxens efterslægt»], der under Christian V havde en kometaktig karriere inden for statsadministrationen, men blev afskediget 1707 og måtte gå i mangeårig landflyktighed på grund af bestikkelsesaffærer og andre graverende uregelmæssigheder. En søster, Christine Rasmusdatter (d. 1711), var 2 gange gift med kancelliembedsmænd, Henrik Lund (d. 1685) og Gerhardt Neve (d. 1700)»! Allerede straks dukker på denne nettsiden slektskretsen FISCHER/BORNECH/KRAG (av Jylland) opp, nemlig ved Gerhardt NEVE, sekretær i Tyske Kancelli, og hustru Christiane (Christine) Rasmusdatters sønn, Christian Gerharden Næve (Neve) (27. juni 1693 Kbh.-1771), sogneprest på Rømø, som ble gift med Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted på Lolland-) (mor: Karen Olufsdatter Lerche!), som fikk flere barn, bl.a. datteren Christine Benedicte Neve (Næve) (1730 Vorde, Nørlund herred, Viborg amt-1788 Ballum, Tønder amt) (~ 2° med Peder Thomsen, sogneprest på Rømø), som ble gift 1. gang med Laurits Christopher Fischer (1717-64), birkedommer i Ballum i Ribe stift, sønn av Clemens Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (se s. «10 av 37» nettsider i «Slægten Fischer fra Silkeborg» og Johanne Andreasdatter Bornich (1692 Sporup-1753), datter av Andreas BORNICH og Jytte Mogensdatter Krag av Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Kirsten/Christiane/Christine RASMUSDATTERS 1. ektemann, Henrich eller Henrik Lundt (+ 1685), var GRIFFENFELDS sekretær! Og deres datter, Cath. Magd. Lundt (begr. 30. juli 1715 i Odense), ble gift i 1699 med Jørgen Karstens (Carstens) (1660-1717) (se GENi-nettsiden «Jørgen Carstens Jr», 1685 sogneprest til Brenderup og Ore samt prost i Vends herred, som snart kom på kant med kirkepatronen Erik Banner til Oregård og i 1688 fikk ordre til å bytte kall med sognepresten til Hårslev kirke og hvis 1. hustru var Thomas Kingos stedatter (~ 1686) Mette Worm! (Se ZINOW «Familygroup»; se dessuten litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999!) Han var en sønn av renteskriver Jørgen Karstens (1595-1676) og Anna Hansdatter Lyng fra Ystad. Men det som IKKE fremgår av nylig brukte ZINOW.NO-nettside, er at Mette WORMS 1. ektemann, Jesper Lauritsen Smidt (Schmidt) allerede hadde vært gift en 1. gang - nemlig med Dorothea Andersdatter, enken etter Mathias Andersen Hviid (1606-60), omkr. 1632 sogneprest til Brenderup og Ore (se WIBERG-net «Od.Knud»!), hvis DATTER, Ingeborg Madsdatter (Hvid), ble gift i 1656 med Jacob Erichsen Ahrensbach (1627-75), sogneprest til Asperup, som tidligst 1673 ble gift 2. gang med Dorothea Andersdatter Bolter (neppe «Boller» også kalt Thrane (ca. 1650-90), som på sin side ble gift 2. gang i 1680 med Simon Rasmussen (+ 1684), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tidselholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup, som i 1701 ble gift 2. gang med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som 2. gang ble gift i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750), hvis mor var Sophie Amalie Søbøtker! Se denne kompliserte rekke av ekteskap også gjengitt i en vel så interessant sammenheng som nærværende, nemlig i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999! - Og Magdalene SCHEELS svoger, Severin Rasmussen (vel også kalt Langius!), ble altså gift i 1683 med Sophie Amalie Tuxen, hvis sønn, Rasmus Rasmussen, ble gift med Bodil From (~ 1° Bertel Wichmann!); og hvis datter, Friederika Rasmussen, ble gift med Friedrich Lohmann, kgl. dansk oberst, hvis datter, Catharina Eleonore Lohmann (1727-Ardal 1759), ble gift i 1758 med Hartwig Christoph v. Linstow (1710-Bergen 1782), 1745 kgl. dansk bergjunker i Bergen (~ 2° 1766 Ovidia Christiane Kraft [1740-83], datter av «Hauptpastor» Gens Christophersen KRAFT og Anna Sofie Jonasdatter Leirdal), hvis datter, Frederikke Louise v. Linstow (1759 Ardal-88 Damsgård), ble gift i 1785 med Hans Booth Geelmuyden Gyldenkrantz (1786-1845), kgl. dansk kammerassessor i Bergen (~ 2° Christina Sophie de Fine [1766 Bergen-1806 sst.], datter av Ferdinand Anthon de FINE [mor: Christence Svane Meulengracht!] og Beatha Frøchen, datter av major Bernt HERMANSEN FRØCHEN og Sophie Jansdatter van der Velde). Og denne Hans BOOTH GEELMUYDEN GYLDENKRANTZ hadde en søster, Anna Rebecka Geelmuyden Gyldenkrantz (1755 Bergen-1826 sst.), som ble gift med Jacob Davidsen Frich (1739 Bergen-1829 sst.), hvis sønn, David Frich (1772-1859), ble gift med Gjertrud Barclay (1782-1838), hvis sønn, Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz Frich (1810 Bergen-58 Cha.), maler, ble gift i Bergen i 1842 med Divert Reimers (1812-83), sin manns kusine, datter av bakermester Henrik REIMERS (1784-1859) og Lucie Barclay (1778-1852): se - særlig m.h.t. de v. LINSTOWS - A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 11 G! Og se nærværende litteraturliste her nedenfor under Wad:1881, det 2. NB! Søskenparet GEELMUYDEN GYLDENKRANTZ’ foreldre var Joachim Christian Geelmuyden d.e. (1730-85), teolog, 1758 generaltollforvalter i Bergen og Stavanger, 1765 generalkrigskommissær, 1766 rådmann i Bergen og adlet den 29. jan. 1783 med navnet Gyldenkrantz (se norsk Wikipedia «Gyldenkrantz»), og (~ 1753) Elisabeth Both (1731-1800), datter av Hans BOTH og Rebecka Segermann. (Fortsettes.)

• °°°Pabst, Bernhard: «Die Familie Anckelmann in Hamburg und Leipzig / Gelehrte, Rats- und Handelsherren / Teil 3: Die Familie Esich aus Bremen und die späten Hamburger Anckelmann», 3. verbesserte und erweiterte Auflage / Berlin 2007: se http://familienforschung-pabst.de/pdf/A-III-esich.pdf. NEI, DESSVERRE ER IKKE DENNE LENKEN/REFERANSEN EFFEKTIV LENGER, så se istedenfor denne YUMPU-VERSJON «Familie Anckelmann»; og DET SAMME GJELDER FØLGENDE VOLCKMAR-artikkel. Men YUMPU-versjonen av dén anbefales undersøkt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB! Dér finnes nemlig flere opplysninger om de Distelmeiers (-meyers) og Franckensteins i en interessant sammenheng!

• °°°Pabst, Bernhard: «Die Vorfahren der Catharina Volckmar (Leipzig 1596-1642) • Kaufleute und Ratsherren in Leipzig und Magdeburg vom 13.-17. Jahrhundert», 3. erweiterte und korrigierte Auflage / Berlin 2008. (Denne nå ineffektive lenke/ref. er erstattet her nedenfor av en utgivelse på YUMPU med mye reklame, men dog, så se gjerne dér.) At forfatteren av dette interessante skrift ikke er helt oppdatert på s. 16, hvor han omtaler dr. med. Paul Franckenstein (+ 23. mars 1593 i Leipzig), rådsherre i Leipzig, fremgår av følgende sitat: «Über Paul II. ist relativ wenig bekannt. Nach dem Tode seines Vaters, dem nachfolgend beschriebenen Immobilienhändler und Bürgermeister Paul Franckenstein [I.] im Januar 1586, übernahm Paul II. noch im gleichen Jahr die Thomasmühle und wurde – ebenfalls noch 1586 - Bürger in Leipzig. 1592 wurde er zum Ratsherrn gewählt, ein Jahr später, am 26.03.1593 starb er. Der Name seiner Ehefrau ist nicht bekannt.» Altså kjenner dessverre ikke Pabst til de to begravelsestaler som nevnes i denne følgende alfabetisk ordnete liste under søskenparet Paul og Anna Franckenstein, hvis foreldre var Paul FRANCKENSTEIN og Anna Distelmeyer: se «Wolfenbütteler Leichenpredigten». Altså var denne dr. med. Paul II FRANCKENSTEIN (+ 1593), rådsherre i Leipzig, gift fra 1590 med Magdalena Thoming(ius) (1572 Leipzig-) (~ 1595 i Leipzig med Bernhard Schwertfeger!), hvis søster, Kunigunde (Cunigunda) Thoming(ius) (1568 Leipzig-), ble gift med prof. Balthasar Caspar Wessling (Weßling) (etter 1540 Leipzig-1606 sst.), kurfyrstelig sachsisk råd og «Dr. der Rechte», hvis datter Anna Wessling ble gift med Johann Langemak! Og Anna FRANCKENSTEIN (1566 Leipzig-98) ble gift 1. gang i 1586 med dr. jur. Christoph Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbeck (1564-1609), dr. jur., regjerings- og hoffråd, herre til Stötteritz/Leipzig: se under «Persönlichkeiten» i tysk Wikipedia «Goldbeck (Adelsgeschlecht)». «1608 ernannte ihn der sächs. Kurfürst Christian II. zum Hof- und Regierungsrat. Andreas Goldbeck machte sich in der Rechtslehre seiner Zeit einen Namen durch die Veröffentlichung einer 1607 in Leipzig erschienen Schrift über die ‘Gerade’ im sächsischen Recht (De Successione Geradae Saxonica Tractatus brevis & perspicuus). Sie wurde zu einer häuftig zitierten Quelle für weitere Publikationen.» - En datter av Andreas GOLDBECK og Anna Franckenstein, Anna Goldbeck (22. juni 1595 Leipzig-sst. 19. des. 1645), ble 1. gang gift i 1618 med Kilian Gräfe og i 1637 forlovet med Georg Schütz (1587 Köstritz ved Gera-1637 Leipzig), som i sitt første ekteskap (~1616) med Anna Große (Leipzig 1599-1636) var blitt far til Christoph Georg Schütz (1623 Leipzig-96 sst.) (~ 1659 med Anna Sabine Kirchhoff [1640-61], datter av Anton KIRCHHOFF [1606-48], professor i teologi i Leipzig; og ~ 1687 med Rosina Elis. Cramer, enke etter Jacob Pönicke), som ble gift 2. gang i 1664 med Anna Salome Volckmar (1647 Leipzig-86 sst.), en datter av Heinrich d. J. VOLCKMAR (Leipzig 4. nov. 1620-sst. 25. feb. 1659), dr. jur., prof., herre til Venusberg, og (~ 1659) Elisabeth Lebzelter (1606-82) (ikke hos Pabst, men se Wilcke:1983, s. 225!), som ble gift i 1660 med Johann Fritsch (+ 15. juli 1679), dr. jur., overhoffrettsadvokat, herre til Neuscherbitz ved Leipzig, og som var en datter av Thomas LEBZELTER, borgermester i Leipzig (~ 1. gang i 1590 med Anna Schnitzer [1570-1600]: se s. 24f) og 2. hustru Magdalena Volckmar (1580-1621) (som genealogen Hackmann på nettet - en GENi-nettside - hevder var gift med NN Lebzelter!), datter av Gregor VOLCKMAR (1543-98) og Catharina Kueffner (+ 1605) og altså en søster av Nicolaus Volckmar (1573-1602), vinhandler, som i 1594 ble gift med Marie Rothaupt (1570-1602 Leipzig), hvis døtre A) Sabina Volckmar (Leipzig 1598-1634) ble gift med Polycarpus Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig, ant. begr. i 1634), hvis sønn, Michael Lyser (Leyser) (1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster), provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1640 Nykøbing Falster, Maribo-F.-etter ca. 85 sst.), som 2. gang ble gift med Christoffer HARTMANN (ca. 1630 Brandenburg-14. juni 1683 Nykøbing, Falster), hoffapoteker, og 3. gang med Johan Justus Bøhme: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)]] under Fester:1933, både hovedtekst og det NB (presisering kommer). Og hvis B) datter Christina Volckmar (1602-13. jan. 1633) (se NB 2 i A. Scheels «Vibeke Kruse • Hannover • Minden», hvor Scheel har sammenblandet mann og hustrus dødsdato den 13. jan. 1633, men på grunn av en redigeringsfeil ikke kan gå inn på denne «blokkerte» nettside og få rettet opp sin feilutlegning inntil videre) ble gift den 21. feb. 1620 med Christian Franckenstein (o. 1593-26. august 1637), jurist og advokat i Leipzig, hvis sønn, Johann Leonhard Franckenstein (1627-58), ble forlovet med Anna Dorothea HARTMANN! Men på dette sted, hvor det passer å vise til litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, helt på slutten av hovedteksten, hvor det fremgår en noe annerledes genealogi hva gjelder to sentrale personer i HELE den nærværende genealogi - altså m.h.t. ALLE de 8 artikler presentert under samlebetegnelsen «Bruker:Axel Scheel/Scheel (utdypende artikkel)», nemlig - først og fremst - Rentkammermeister Hans Harrer, men også, på sett og vis, JUD Jacob Thomingius (1524 Schwerin-1576 Leipzig)! Men se mer om dette - og den anonyme GENi-nettside-skribent «Private User / July 16, 2021»: jfr. Barbara Finck, som ifølge denne «private» bruker på det lite private nett skal ha vært gift med en «Private» (sic!), hvis sønn var August HARRER - under nevnte Skeel:1871, hovedteksten, ja, se vennligst dér (men også fordi den her omtalte genealogi dér settes inn i en ekstra interessant sammenheng: EBERSTEIN/DISTELMEYER/THOMINGIUS!! Se forøvrig litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 7. NB, hvor det fremgår at Bendix Ferdinand v. Scheel (Suadicanis svoger! [denne livlege og barneavler i fremmed fyrsteseng var frimurer]) var gift med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel, hvis farmor var Wilhelmine Charlotte Marie Bierling, hvis farmor atter var Sabina Elisabeth Leyser (1654 Halle-92 Magdeburg), datter av Fr. Wilh. LEYSER (1622 Leipzig-99 Magdeburg og Christina Margaretha Malsius (mor: kanslerdatteren Anna Marie Stisser): Og denne Fr. Wilh. LEYSERS foreldre var ingen andre, enn Polykarp II Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig) (mor: kunstmalerdatteren Elisabeth Cranach [1561 Wittenberg-1645 sst.]) og Sabina Volckmar født i Leipzig i 1598-)! Og sistnevnte var en yngre søster av ovennevnte - i dette 7. NB det er blitt henvist til - Catharina Volckmar (23. april 1596 Leipzig-2. mars 1642 sst.), hvis 1. ektemann altså ikke nevnes i «Dat Slechtbok» på s. 7. Derfor passer det godt her å sitere fra Bernhard Pabst: «Die Vorfahren der Catharina Volckmar (Leipzig 1596-1642)» (3. erweiterte und korrigerte Auflage • Berlin 2008), s. 6: «Einleitung / Meine Ahnin Catharina Volckmar (* Leipzig 23.O4.1596, † ebd. 02.03. 1642; Kekule-Nummer 2667) war in erster Ehe ab 1613 mit Wolfgang Lebzelter [II.] (1592 - 16.19.1622) verheiratet. Die Lebzelter waren aus Ulm nach Leipzig eingewandert. Knapp drei Jahre nach dem Tode ihres ersten Mannes heiratete Carharina am 19.09. 1625 ihren zweiten Mann, Joachim von Anckelmann (* Hamburg 05.12.1592, † Leipzig 26.12.1641). Joachim war 15 Monate zuvor Witwer geworden, als seine erste Frau Catharina geb. Lebzelter (!) drei Monate vor ihrem 30. Geburtstag in Leipzig am 29.06.1524 gestorben war. Da Wolfgang Lebzelter der ältere Bruder von Joachims erster Frau Catharina geb. Lebzelter war, war Joachims zweite Frau Catharina geb. Volckmar demnach die Witwe seines Schwagers. Aus der Sicht der Lebzelter heirateten einander also die beiden verwitweten Angeheirateten.»

• °°°Pape, C. J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-183. S. 163: Det 3.barnet til resident i Oldenborg Chr. v. Hatten og Anna Regina Schönbach (se CAROLINEVEJ) var «3. R e g i n a • E l i s a b e t h • v. • H a t t e n, født 4/2•1646, død 19/4•1678, begr. 30/4 domk. Lübeck. 1664•25/2 g. i Rendsborg Mariekirke med N i c o l a u s • S c h w a b e, dr. jur., † april 1669. 1673•16/3 g. 2. med H e i n r i c h • S e e d o r f, dr. jur., † 2/2•1686, Baden-Durlach. Han var i sit 1. ægteskab gift med H e i l w i g • U r s u l a • G l o x i n, enke efter dr. jur. D e t l e v • H e l d († 22/7•1662), Ksp. vogt i Meldorf, Sdr. Dithmarsken. En ligprædiken over hende er gået tabt under krigen, men alle data for hende og hendes 2 ægtemænd findes anført. Ligprædikenen var ledsaget af en ‘Carmen Funebre’ af B a l t h a s a r • H e l d og H. H. G l o x i n, og svigerfar til C. C. v. Hatten, legatstifteren i Lübeck (se 5. slægtled).» Hennes eldste bror, Hinrich v. Hatten (o. 1640-21. mars 1713 i Randers), som 1677 var kompanisjef under oberst v. Brincken og vel var «1680 til 1707 tolder i Randers», ble gift med Engel Koep (+ 21. mai 1714 [1713?]), datter av rådmann Johan Henrik Koep (Kop) og Margrethe Michaelis, datter av Hinrich MICHAELIS, dr. jur. og råd hos bispen av Lübeck, og Engel v. Hövelen! Og en yngre bror, Friedrich Hinrich v. Hatten (ca. 1651-92), var gift med Dorothea v. Wickede (+ 26. mars 1728), en datter av Gottschalck v. WICKEDE (+ 1699) og Cecilia v. Höveln! - Her kan det vises til nettsiden «Maktens Genealogi», hvor denne samme litteraturhenvisningen Pape:1971 står oppført med en rekke sitater, kommentarer og lenker: se «Maktens Genealogi»! (Følgende tekst er STADIG UNDER ARBEID:) En større vanskelighet i den følgende gjennomgang, er faktisk å finne en NETTside, som viser alle barn og alle ekteskap! (På en riktig måte!) Dette lar seg visst ikke gjøre. Men dette problem kommer særlig godt til syne på Finn Holbeks nettsider! Ja, disse nettsidene illustrerer ikke bare FEIL, men også visse mangler - nemlig i denne til Danmarks Adels Aarbog så tett forbundne manns gjengivelser av aktuelle genealogi SCHÖNBACH/HATTEN. - I PAPES virkelig banebrytende artikkel (som fortjener å bli referert til på en helhetlig måte - i full overensstemmelse med de fremlagte data) på sidene 159-162 omtales nemlig, at 3 søsken v. Hatten ble gift med 2 søstre v. Schönbach samt en 3. søster v. Schönbach med faren til Frederik v. Lente, hvilket spesielle - og adelshistorisk svært interessante - forhold slett ikke kommer frem på følgende nettside til nettopp F. Holbek: se altså HOLBEK «Familygroup»! Landkansler Hinrich v. Hatten, som var 3 ganger gift, fikk nemlig en sønn, Ch. v. Hatten (1699-56), i sitt 1. ekteskap med Elisaberh Reiche, og han ble gift med ovennevnte Anna Regina Schönbach (1624 Haderslev-74 Lübeck), datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH og Regina Finkelthaus og SØSTER av 1) Dorothea Christiane Schönbach (begr. 23. jan. 1704 i Slesvig domkirke), som ble gift den 19. okt. 1647 med gottorpsk hoffkansler Johann v. Hatten, som stadig levde i 1683 i byen Slesvig, og som var en sønn av landkansleren i dennes 2. ekteskap med Margretha Wasmer (1598-1629), datter av Johann WASMER (1555 Verden-), 1585 sekretær for statholderen Heinrich Rantzau! Og av 2) ovennevnte Magdalena Schönbach, som i ekteskap med dansk råd Theodor v. Lente (+ 20. feb. 1668) ble mor til Frederik v. Lente til Sarlhusen (+ 16. nov. 1677), dansk regjeringsråd i Glückstadt, som ble gift den 25. aug. 1665 med Anna Christina v. Hatten (1637-85), som var landkanslerens datter av 3. ekteskap med Catharina Gude (og som ble gift 2. gang den 14. mars 1679 med dansk oberst Johan Daniel de Richelieu (Richel) (+ 1695), et ekteskap som dog ble oppløst i sept. 1682, hvoretter han giftet seg 2. gang den 30. nov. 1688 i Glückstadt med Anna Christina Walthers! - Og her er det altså, at Finn Holbek feiler så grovt – vel fordi han følger Danmarks Adels Aarbog slavisk og/eller fordi han tydeligvis ikke kjenner til – eller bryr seg om å referere til? – PAPES kunnskapsrike artikkel i PT! Ett forhold er, at han bare nevner to av landkanslerens barn med Margrethe Wasmer, nemlig Margaretha v. Hatten ~ 1635 i Itzehoe med gottorpsk hoffkansler og regjeringspresident Johann Adolph v. Kielman senere adlet v. Kielmansegg, og Bendix von Hatten ~ Marie Lillienschiold. Men verre er det, at han kritikkløst følger opp DAA’s feilslutninger, for Danmarks Adels Aarbog hevder ikke bare, at landkansleren bare var gift 2 ganger, men her – og uttrykkelig hos Holbek – byttes også om på rekkefølgen, slik at 1. hustru feilaktig sies å være Margrethe WASMER og 2. hustru sies – like feilaktig – å være Elisabeth REICHE, begge anført uten dødsår. Men nå gjør Finn Holbek det dobbelt mislykkede kunststykke: å føre opp Elisabeth Reiche – altså både som feilaktig «2. hustru» óg som mor til Anna Christine v. Hatten ~ Fr. Lente til Sarlhusen! Og i tillegg fører Holbek «plutselig» - eller beleilig - IKKE opp Anna Christina v. Hattens personalia – PÅ TROSS AV, at DAA, på sin side (denne gang), har med personalia både for fru Kielmann og for fru Lente! Men den riktige oppstilling er, som klokkeklart påvist av Pape, at Anna Christina v. Hatten (1637-85) altså var en datter av landkansleren og dennes 3. hustru, Catharina Gude (+ 26. mai 1661), ekteskapet inngått høsten 1630! Og det var – nå korrekt anført av alle parter – i 1665 at Anna Christina v. Hatten (1637-85) giftet seg 1. gang med Frederik v. Lente til Sarlhusen (+ 1677), dansk regjeringsråd i Glückstadt, sønn av dansk råd Theodor v. LENTE (+ 1668) og Magdalena Schönbach, hvis 2 søstre var gift med 2 brødre: Christian og Johann v. Hatten; og i 1679 ble hun altså gift 2. gang med Johan Daniel de Richelieu (Richel), dansk oberst, som døde i 1695 (etter at ekteskapet ble oppløst i sept. 1682): se DAA/Holbeks feilslutning(er) i HOLBEK (besøkt 5. feb. 2020 - og atter flere ganger i siste uke av jan. 2023). Og fordi Holbek visstnok bare (?!) kjenner til Marg. WASMERS navn, men ellers intet, tro det eller ei, kan det vises til s. 5 i STAMMFOLGE WASMER! (Forøvrig er det ingen hemmelighet for den frie forsker, at Anna Christina [Christine] v. HATTEN også sto i et fruktbart forhold til Hannibal v. Løwenschild! Ja, hvor VIKTIG det er for den historiske forskning [en fri sådan: upåvirket av frimurere og andre «skjulte» menneskers påvirkning] - fx. vedrørende Vibeke Kruse! - med en ærlig og grundig fremstilling av aktuelle v. HATTEN-genealogi: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933!)

• °°°Prange, Wolfgang: «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift für Schleswig-Holsteinische Geschichte 91, 1966, s. 121–175 (online ved alt-bramstedt.de)!! En GRUNNLEGGENDE ARTIKKEL M.H.T. FORSTÅELSEN AV VIBEKE KRUSES NÆRMESTE FAMILIE ETC!

• °°°Preuschhof, Eckhard: «Ahnen von Eckhard Preuschhof» (Homberg/Efze 1998; Neuauflage 2016)! Her er oppdaterte HEDEMANN-aner (se # 909!); og her er presiseringer og oppdaterte/nye opplysninger (forbindelsen til slekten Cothmann fra Lemgo, altså også i Rostock og Minden!) om den genealogi, som er behandlet i artikkelen «Hans Mortensen Wesling» på A. Scheels nettside «Maktens Genealogi» (og delvis i artikkelen Hans Mortensen Wesling): – Hermann Borries (+ 1592) ble i 1568 gift med Ilse Sobbe, datter av Anna Kohlwose gen. «die alte Sobbesche» (ca. 1540-13. des. 1608), datter av Georg KOHLWOSE (ca. 1510-61) og (~ ca. 1540) Anna Freybekers (ca. 1520-ca. 1540 Minden): se ane # 7183. Og Ilse SOBBES søster, Margarethe (Anna) Sobbe (ca. 1556-), 1622 enke (# 1795), ble i ekteskap med Henrich Schilling (ca. 1555-1619) mor til Anna Maria Schilling (ca. 1585-1637), som ble gift med Rudolf Schlick (1577 Minden-1634 sst.), kjøpmann i Minden, hvis sønn, Johannes Schlick (1619 Minden-91), notar i Minden, ble gift 3 ganger – og for å begynne med det siste ekteskapet: 3. gang i 1673 med Anna Margareta Hertzog (Hertog) (ca. 1635-), enke etter Johann Hötcher; og 1. gang ca. 1640 i Tøndern (uten barn) med Lucia de Bähr (de Behr) (1617 Töndern-43) (se også s. 36 i Th. Hauch-Fausbøll: «Admiral Richelieus Anetavle»), hvis søster Loretta de Bähr ble gift med borgermester i Tönder Peter Preuß, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tönder-57) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-48), amtskornskriver i Slesvig og Gottorp, og 2. gang med borgermester i Tönder Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79) (mor: Marg. Wasmer: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Pape:1971, det 4. NB!): se forøvrig – i forbindelse med ECKLEFF – samme litteraturliste under Still:1962, det 3. og 4. NB! (Dessuten ble ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann von Langenberg, hvis datterdatter Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn] ble gift med Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov [1674-1745], som siden ble gift med NN [skjønt: se «NOTAT» snart] – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se atter samme litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB! Se også NB 11 B i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» [her finnes forøvrig også innledningsvis en lenke til nettsiden «Maktens Genealogi»].) NOTAT av 12. juni 2024: Det fremgår av A. Schmidt: «Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg» (1986), Bd. I, s. 101, at ovennevnte Christina Margretha CLAUSENS 2. ektemann, Hans BACHMANN, vanskelig kan ha blitt gift en 2. gang med en ukjent «NN», da nemlig «Christina Margretha Clausen, f. c. 1686, død 8.12.1746 på Sønderskov. Hun blev gift 2.gang 1714 med hofjægermester, overførster Hans Bachmann, f. 1674, død 1745, begr. 23.7. i Folding kirke. Se s. 150 F.» Og dér skriver Schmidt om Christina Margretha CLAUSENS 1. ektemann, Peter Paulsens 1. hustru, som han var blitt gift med i Ketting den 7. juni 1692: «Sophie Amalie Tych (fa s. 101) var født i Møgeltønder i 1673 og døde i Nørborg d. 23. okt. 1699. / Peter Paulsen (fa) var amtsforvalter i Nørborg 1692-1708. Han overtog Estrupgård og Skodborghus efter svigerfaderen Adolf Clausen, gift med Maria Margretha von Langenborg, med hvis datter Christine [s. 150 G:] Margrethe han blev gift 2. gang i 1705. / Christine Margrethe Clausens anden ægtemand, Hans Bachmann var ejer av Sønderskov.» Da altså Christine Margrethe Clausen døde i slutten av 1746 som enke etter den i 1745 avdøde BACHMANN, kan jo ikke hán ha giftet seg en 2. gang med en NN! Bemerk forøvrig, at Peter Paulsen (Sønderborg 13. nov. 1663-) var en sønn av Hans PAULSEN og (~ 1661) Anna Maria Steuermann, datter av fyrstelig amtsforvalter i Sønderborg Johannes STEUERMANN og Brigitta Jebsen, datter av amtsforvalter Hans JEBSEN og Catharina v. der Wettering (se Løwencron (Piper)); og at hans yngre bror, Johannes Paulsen (1655 Sønderborg-1741 Delmenhorst), 1690 kanselli- og legasjonssekretær ved gesandtskapet i Holland, 1700-35 landfogd i grevskapet Delmenhorst, ble gift i 1701 med Anna Dorothea Maria von Felden, datter av «husfoged» i Delmenhorst Ernst Christian von FELDEN!! - Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann! Og Johann COTHMANNS svigersønn, Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796), var en sønn av Franz BULL(E) (ca. 1500-før 96), 1534 borger i Stadthagen, 1539/45, levde senere i Minden, og (~ ca. 1540 i Herford) Anna Vagedes (Vaged) (ca. 1520-) (# 3593)! (Montro Tønsberg-slekten Bull nedstammer fra Franz Bull og Anna Vagedes? Se (denne nettside er blitt fjernet fra nettet:) http://www.bull.priv.no/mediafirewall.php?mid=M16&ged=bull&cb=3c94bba1; se også – mere oversiktlig – [etter «Trønderslekta Bull»] i Bull. Jfr. i denne sammenheng også omtale av grev Johann VII av Oldenburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler, dr. Heinrich Bulle [~ Beate Reineking!] i FORORD til «Maktens Genealogi» samt i litteraturlisten dér - som vanlig til artikkelen «Christian Kruse» - under Scheele:1975, det 7. NB!) - Ovennevnte Johann COTHMANN (~ 1549 i Minden med Catrina v. Bücken) var en eldre bror av Dietrich Cothmann, borgermester i Rostock, som ble gift 1. gang i 1555 med Katharine Grothe (+ 1565) og 2. gang med Agnes v. der Lippe: se genealogi «Burenius» og/eller Burenius (utdypende artikkel)! (Katharine GROTHE var en datter av Dietrich Grote [og Ilsabe Hecker?], en sønn av Sander [Alexander] GROTE, borgermester i Lemgo 1542-51 [og NN], som var en sønn av Dietrich Grote og [~ ca. 1472 i Minden] Ilse Gevekot: se nedenfor snart!) Og brødrenes far, Gottschalk COTHMANN, var en sønn av Johannes d.J. Cothmann (ca. 1445 Lemgo-1518 sst.), 1468-71 prest, 1482-1507 og 1513-15 borgermester i Lemgo, og (~ ca. 1485) Hildegunde (Hille) Gevekot (ca. 1470-1536 Lemgo) (# 14377), datter av Johann GEVEKOT (ca. 1445 Minden-1532 sst.), 1497-1532 rådsherre og borgermester i Minden (~ 1514 i Minden med Katharina [Elisabeth] Stemshorn [ca. 1430]: jfr. «Schele i Hamburg»!) og 1. hustru (~ ca. 1465) Wicke (Lucke) Cothmann (ca. 1448-ca. 1514), datter av Johann d.Ä. COTHMANN (# 57510 = # 28752!) og Jutta (Judith) Cruse (Kruse)! En søster av Johann GEVEKOT, Ilse Gevekot (ca. 1450 Minden-), ble gift i Minden ca. 1472 med Dietrich sen. (d.Ä.) Grote (ca. 1450 Lemgo-1519/26), og søskenparet GEVEKOTS foreldre var Konrad (Cord) Gevekot (ca. 1408 Minden-67 sst.), 1434-64 rådmann og 64-66 borgermester i Minden (# 57508) og (~ 1433) Hilla (Kune) Knipaf (ca. 1415 Stadthagen-ca. 1460 Minden). Og Konrad (Cord) GEVEKOT ble gift 2. gang i 1467 med Wulpke v. Lenthe (ca. 1425 Stadthagen-ca. 1470 Minden) (se s. 191 i Wolfgang Schindlers artikkel «Die Vorfahren der Anna Katharina Delius Meinders (1659-1719)» i Beiträge zur westfälischen Familienforschung, Band 49 (1991). På s. 191f i Schindlers artikkel sies Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «(um 1422??)» med «Heinrich Degber» (+ i tidsrommet 1461 til 63), rådsherre i Minden 1455-61, «Kämmerer», sønn av Hermann DEGBER, rådsherre i Minden, og Geseke v. Letelen. I PREUSCHHOFS nyere artikkel sies derimot Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «ca. 1450» med Hinrich Dekbar/Deckler (+ 1461 i Minden), kanskje identisk med rådmann Drebber i Minden!. Og det er vel temmelig sikkert, at rådsherre og borgermester i Minden 1497-1532, Johann GEVEKOT (~ 2. gang i 1514 med Katharina [Elis.] Stemshorn) i sitt første ekteskap inngått ca. 1465 med Wicke (Lucke) Cothmann må ha vært far til den Johann Gevekot «(Sohn Johann G. Bürgermstr. in Minden)», som var død i 1547, men som fra 1512 var blitt borger av Hannover, og som ble gift med Margarethe v. Windheim: se nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 6. NB! Se også Hans Jürgen Warnecke: «Westfälische Vorfahren der schwäbischen Familien Feyerabend und Uhland», i: Westfälische Gesellschaft für Genealogie und Familienforschung, Band 53 (1995), s. 455-496! Her omtales på s. 483f en søskenflokk v. LETEL(E)N: Albert Letel(e)n født i Minden (+ 20. okt. 1485), 1451 Archidiakon i Pattensen, nevnt som domherre i Minden 1473-75; Dethard v. Letel(e)n, 1459 Thesaurar til St. Martini i Minden, Dechant; Hartmann v. Let(e)len, borgermester i Minden, som var gift med Drudeke Mauricii; Johann v. Letel(e)n, som var gift med Grete Borries, nevnt 29. august 1489, datter av Hermann BORRIES (1423-1473) (se nesten halvveis nedover på følgende v. BODE-nettside om borgermester Hermann Borries i Minden [Hermann synes å ha vært et ledenavn i slekten og det var minst 2 borgermestre i Minden av dette navn: se den siste av disse på tysk Wikipedia «Liste der Stadtoberhäupter von Minden»] og Borries-våpen i «Barons de Bode»; se også tysk Wikipedia «Borries (Adelsgeschlecht)»); og endelig Geseke v. Letel(e)n, som var gift med Evert Limburg i Hannover! Og enten Albert eller Dethard hadde et barn, «Papenkind», nemlig Gereke (Gerhard) v. Letel(e)n (13. des. 1526 +), som ble gift med Gese NN, hvis datter Anna v. Letel(e)n (~ 1° Hinrich Tabeken) ble gift 2. gang omkring 1530 i Minden med Jobst v. Bücken, hvis datter Catrina v. Bücken (ovennevnte ane # 3595) ble gift i Minden i 1549 med Johann (Hans) Cothmann (ca. 1526 Lemgo-), stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann!! Warnecke skriver: «Am 4. März 1452 schrieb Nicolaus v. Kues [som hadde vært en venn av Johann Schele biskop av Lübeck] aus dem Kloster St. Panthaleon in Köln einen Brief an Albert v. Letelen betr. die Kirche in Selze im Archidiakonat Pattensen (STAM, St. Martini in Minden, offizial und 1460-1493 Dechant ebd.» Og på s. 472: «Everd von Berckhusens Wäskenbok 1553, S. 159: Der Seldenbötte Geschlechte, 279: ‘Tonnies SELDENBOTT, … nam to der Ehe Margreten, N. von LETELEN Dochter von Minden, de letzte von dem olden löflicken Geschlechte unde telede mit öhr nene kinder’. oo I. Minden (vor 1526) Hinrich TABEKEN, bürger zu Minden (auch ein Papenkind).» Noe mere nøyaktig og i sin helhet heter det i «Wäskenbok» [se den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel(e)» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Nahnsen:1920] s. 159: «1501–1538. 279. Tönnies Seldenbott, Hinricks des Midleren und N. Dorhagen ander Sohn, Hinricks des Jüngern Broder, nan to der Ehe Margreten, N. von Letlen Dochter von Minden, de letzten von dem olden löflicken Geschlechte, und telede mit öhr nene Kinder.» Og på s. 158: «1454. 272. Hinrick Seldenbott der Elder nam to der Ehe N., Hans Limborgs und N. Tasmes Dochter, unde teleden einen Sohn, als Hinrick Seldenbott. / 1469. 1488 +. 273. Hinrick Seldenbott der Mitler, Hinrick des Eldern unde N. Limborgs Sohn, nam to der Ehe N., Barthold Dorhagen Süster, Gerd Lünden nagelatene Wedwen, unde teleden twee Söhne unde eine Dochter, als Hinrick, Tönnies und Geschen Seldenbott.» Jfr. genealogi «Schele til Herrenhausen»! Etter en viss korreksjon av «Wäskenbok» s. 202f, «Der Limborge Stammbaum. §§ 90–132», var riktignok Geseke v. Letelen og Evert Limburg (Limborg) i Hannover foreldre til Ilsebe Limborg ~ Hans Volger og Adelheit Limborg ~ Jacob v. Sode, men ikke til Barthold de Brasser Limborg, som nemlig var en sønn av Hans Limborg (EVERDS bror!) og Adelheid Blome! Og dette ektepar var foreldre til Lübbecke v. Limburg, Klosterfrau zu Wülfinghausen 1419; NN v. Limburg ~ Reinecke Seldenbutt; og til den eldste sønnen Hans v. Limburg 1432/48 (1452 +), som i ekteskap med Ilsebe v. Tossem (Tosme, v. Tossen) ble far til bl.a. Cord v. Limburg (+ mellom 1490 og 1492), rådsherre i Hannover 1457 og borgermester sst. 1464-90 samt ~ 2° Anna v. Münster fra Hameln, datter av Fr. v. MÜNSTER og 2. hustru Kyne v. Benthe), som ble gift 1. gang med Gesche v. Winthem, hvis datter Anna Limborg ble gift 1. gang o. 1390 med Hildebrand (Brand) IV Schele (o. 1363-før 19. jan. 1435) (? se dog nedenfor snart!), 1407 rådsherre i Hannover; ~ 2° Ernst Meyer; ~ 3° Diderick Schacht, borgermester i Hannover 1464-90: se også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 11. NB!! Hildebrand IV SCHELES søsken var Elzeke Schele, 1401/38 ~ 1° Hans de Runte (de Runde, der Schelschen man) og ~ 2° med Lippold II v. Rhade (de Rhode) 1377/1412, Knecht auf Huntorp, begütert in Wester-Eistede und Eylestede (mellom Oldenburg og Schwanewede); biskop Johann Schele (Scheele) av Lübeck (se nettopp nevnte litteraturliste under Scheele:1975, særlig det 5. NB) – og kanskje også til en viss stamfar for slekten SCHELE i KIEL! MEN: Antagelig er denne «Anna v. Limborg», som ble gift o. 1390 (!) med Hildebrand IV Schele, snarere mor til den Johann Schele, som 1438 av sin onkel bispen fikk patronatsrett over et kanonikat, og dennes bror Brando V (!) Schele (ca. 1395-1479-), som 1. gang (!) ble gift med Adelheid Hanstochter v. Lübecke (evt. enken til Hans v. Lubecke: jfr. Brigide Schwarz’ versjon av denne uavklarte problematikk) og så 2. gang med en annen Anna v. Limborg, nemlig ovennevnte, som ble gift 2. gang Meyer og 3. gang Schacht!! Denne kompliserte genealogi må drøftes nærmere i sin sammenheng med de «Schele til Herrenhausen»!

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962), «Matr. nr. 108», side 54: «Matr. nr. 108 [for noter og kilder etc.: se originalteksten!] / … tilhørte … 1653 rentemester Henrik Müller, der bebyggede grunden med 10 våninger. Han skødede 2.11.1668 ejendommen til sin søn Henrik Müller jun., der udsmykkede den. Matr. nr. 109–113 frasolgtes før 1672, matr. nr. 97 1679 og matr. nr. 96 formentlig s.å. Hjørnehuset (matr. nr. 108 A) med en våning i Pilestræde (108 B) og en våning i Møntergade (108 C) solgtes 16.6.1679 til kancelliråd Frederik Mechlenburg [se norsk Wikipedia «Friderich Mecklenbourg»], der 16.11.1681 videresolgte til købmand og inspektør ved Børnehuset på Christianshavn [!] Johan Jørgen [se Irgens (utdypende artikkel)!], efter hvis død husene blev separert. // Matr. nr. 108 B. Våningen i Pilestræde blev af arvingerne [!!] skødet 22.6.1708 til deres søster [!!] Anna Marie, sl. kgl. møntmester Christian Winecke’s. 1728 ejedes den af Gertrud Jürgens [!], enke efter vintapper Friderich Paulli. / Matr. nr. 108 C. Våningen i Møntergade blev 12.6.1682 skødet til Johan Jørgen [!], der 30.11.1696 solgte den til snedker Elias Nielsen…» osv. - se s. 54f! •••#NB: Friderich - eller Friedrich Paul(l)i (30. juni 1653-) var også prins Georgs munnskjenk, og han var yngste sønn av prof. med. (Rostock 1635) og prof. «anatomiae, chir. et bot.» (1639), 1650 hoffmedikus Simon PAULLI (1603 Rostock-80) (mor: Catharine Papeke, datter av kjøpmann Nikolai PAPEKE i Rostock!) og 1. hustru Elisabeth Fabricius (1618-56). I Tyskland er slektsnavnet bestandig blitt skrevet P a u l i med én l. Forøvrig var hofflegens 2. hustru (~ 1657) Anna Didriksdatter Badskier (+ april 1686), enke etter rådsherren Laurs Mikkelsen Tunge.

• °°°Resen, Peder Hansen: «Kong Frederichs den Andens Krønicke» (Kbh. 1680; 469 sider)! Se også norsk Wikipedia «Peder Hansen Resen». Og se DBL «Peder Hansen Resen». Se dessuten HOLBEK!

• °°°Rode, Dr. jur. Hans M.W.: «Genealogie der Familie Rode» (Hamburg 1909). Denne med vakker og tydelig håndskrift, på tysk skrevne publikasjon finnes bl.a. på Drammens Folkebibliotek. Den er ikke paginert, men på den 36. side behandles «Zweig Hans Henrik»: Hans Henrik Rode (1767 [Fredrikshald?]-1830 på Hellerud i Aker), «1890 Kapitän im Holstein. Infanterieregiment und Adjutants des Prinzen Friedrich von Hessen, 1803 Generaladjutant-Leutnant. 1800-1808 Lehrer und Inspektionsoffizier beim Militärinstitut in Rendsburg. 1808 Major und Oberadjutant, 1809 Oberstleutnant, geht mit Prinz Friedrich von Hessen nach Norwegen. J. [Jahr - eller snarere Januar?] 1814 Kammerherr und Oberst, X. [oktober!] 1814 Generalkriegskommisar, Ritter des Schwedisch. Schwert-Ordens. / verm. Kopenhagen 20. XI. 1798 mit Charite Nicoline Holst * ebd. (?) 10. VI. 1778, + Kristiania 10. XI. 1863, angeblich [angivelig!] Tochter des Major Holst. Kinder:» 10 barn, bl.a. døtrene Henriette Nicoline Rode ~ i 1829 med presten Gustav Adolph Lammers og Withe Sophie (Sofie) Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ~ i 1846 med Fredrik Emil «Ingstadt» (1809-1877), «Justitiarius am Obergericht zu Kristiania, Ritter des St. Olafs-Ordens..» (Denne Fr. Emil INGSTAD ble i et 1. ekteskap med Louise Cathrine Platou (1812-43) oldefar til ambassadør KAARE INGSTAD (1901-99), som utenriksminister Koht i 1942 hadde gitt stillingen som minister Arne Scheel i Berlins nye legasjonssekretær i 1938 (-1940, da Ingstad ble leg.sekr. i Stockholm. - Se også artikkelen om Hans Henrich Rode, hvorfra kan siteres: «Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode [til] hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.») Ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 678, var sogneprest i Drammen Per Auen Sveaas høygradsfrimurer dette år, 2013, nemlig av grad 10 i Landslogen (X LL) (huset ved siden av Stortinget, også tilholdssted for medlemmene av St. Olaus til den hvide Leopard). Sveaas er en ofte dyktig og svært flittig genealog, og han er også å finne på nettet, sveaas.net, hvor han bl.a. vier Charite Holsts etterkommere oppmerksomhet, skjønt hún oppføres som av ukjent herkomst. Han kaller henne for Charite «Wilhelmine» Holst, men er ellers overensstemmende med Rode m.h.t. fødselsdag og dødsdato. Men Rode bruker altså navnene Charite Nicoline Holst. Ifølge Finne-Grønns «Slegten Platou», s. 27, var denne Charite en uekte datter av arveprins Frederik. Men denne arveprinsen - synes de fleste personalhistorikere nå å ha blitt ganske enige om - kan ikke ha vært den kjødelige far til sine egne (anerkjente/offisielle) barn engang, farskapet tilskrives Frederik von Blücher. Men da det eventuelle forhold til NN Holst fant sted, var jo arveprinsen en yngre mann - og kanskje mere viril - enn da Blücher kom inn i bildet... - Her på dette sted kan også nevnes major Heinrich Otto v. Scheel (1745-1808) (se tysk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel»), hvis mor var Elisabeth Dorothea v. Lützow, og som fikk en datter av sitt 1. ekteskap med Anna Catharina Fortling, nemlig Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel), som var ugift og fra 1815 «Opdragerinde» for prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88) (som ble gift i 1825 med Bernhard II av Sachsen-Meiningen), døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen. Senere ble frøken SCHEEL hoffdame ved det kurhessiske hoff. (Generalmajor Max Joachim Otto von Scheel [1862–1936], som i 1913 fikk tillatelse av «Sächsisches Heroldsamt» til å føre den hamburgske patrisierslekt v. Scheles våpen med slange og 3 liljer, var en sønn av Max SCHEEL [og Anna Veronelli], hvis mor var den snart omtalte baronesse Therese Schüler v. Senden!) Og i sitt 2. ekteskap med Albertina S. A. Necker ble Heinrich Otto SCHEEL far til Heinrich Karl Friedrich v. Scheel (1794-1850), 1832 major, senere plassingeniør i Minden, 1847 prøyssisk oberstløytnant, som ble gift den 14. okt. 1818 med baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schuler v. Senden (1753-1827) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). Og videre kan nevnes hér den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874) (sønn av Bendix Ferdinand SCHEEL [mor: Elis. Dor. Lützow!] og Martha C. E. Wiebel, hvis mor var en Reimers!), som ble gift med Zarah M. Markoe, og som hadde en eldre søster, Elisabeth Margrethe Scheel (1784-1806), som ble gift den 8. nov. 1805 med Hans Christian Otto v. Gössel (Gossel, Goessel, Goetzel) (1772-1837), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) i Norge og i 1822 ble oberstløytnant. Dennes bror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben». OG BEMERK SÆRLIG: De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og nettopp på denne dag - den 15. des. 1810 - ble sogneprest - og sønn av sogneprest Leganger til Eidsvoll! - og professor Christopher Munthe Leganger (1742-1816) innsatt som Ordførende Mester i «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard»: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60! - Sveaas kjenner tydeligvis ikke noe som helst til foreldrene til Charite «Wilhelmine» Holst (10. juni 1778-10. nov. 1863 Kbh.), som han på sin nettside har oppført uten kjente foreldre, - men hvor har han så de korrekte personalia fra (helt i overensstemmelse med Rodes opplysninger)? - Minister Arne Scheels enke, Maria Mathilde født Smith, var opprørt over Kohts uttalelser til pressen og i egne skrifter om egen innsats og avdøde minister Scheels innsats under krigen, og i den forbindelse sanket hun sammen opplysninger til Kontrollkommisjonen. I et notat uttrykker hun forbauselse over «hvorfor?» Koht valgte å sende Ingstad til Berlin som ny legasjonssekretær i 1938 etter Sollieds avskjedigelse. Sollied var jo personalhistoriker med stor historisk kunnskap, og den nye legasjonssekretær, Kaare Ingstad (som heller IKKE var å anse som en tiltrengt militærattaché), var en bror av Helge Ingstad - og av Gunvor Ingstad (1897-1976), som i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg (1898-1857)... Forøvrig var søskenflokken Ingstads foreldre stadsingeniør Olav Ingstad (1867-1958) og Olga Marie Qvam (1869-1946); og Olav INGSTAD var en sønn av Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), prof., dr. jur. og formann i bestyrelsen for Otto Løvenskiolds legat, og Dorothea GREVE (1839-1927) (se Greve (slekt)), datter av Georg Døderlein Greve, sogneprest til Os, og Ulrikke Olava Olsen. Marcus var en helbror av Cath. Elis. Ingstad (1842-) (mor: Louise Cathrine Platou), som i 1869 ble gift med distriktslege Fr. Julius Bech Gude, hvis sønn Eivind Gude ble gift med Cecilie Schou EGEBERG: se Egeberg (slekt). Og han var en halvbror av Wilhelmine Sofie Ingstad (1846-1936) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke RODE), som i 1872 var blitt gift med h.r.adv. August Christian Baumann Bonnevie, og av h.r.adv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 var blitt gift med Anastasia Lasson (1858-1940), datter av Christian Otto Carl Lasson og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne, hvis fetter var sendemann (senere - i 1942 - ambassadør) i Washington, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), hvis søsterdatter Margaret Morgenstierne Garland Jayne (1912-) i 1938 ble gift med den senere doktor i psykologi Øyvind SKARD (1912-96), så personalsjef i Akergruppen og dir. i Norsk Arbeidsgiver Forening 1964-79, en bror av Sigmund Skard, som i 1933 var blitt utenriksminister Halvdan Kohts svigersønn!! (Jfr. til en viss grad også den «arven etter den frimureriske impuls» som kan knyttes til LEGANGER/MUNTHE/(TRESCHOW)-genealogi og det «nye», skjebnetunge år 1814 i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/1960, både hovedtekst og det 1. NB!)

• °°°Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI (1977), hefte 1. s. 19-27. Denne artikkel er blitt brukt i artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz - i versjonen av 13. feb. 2023 kl. 05:41, og da denne versjonen er av stor betydning for nærværende Scheel-artikkel, gjengis den i sin helhet her, dog uten å være satt innenfor anførselstegn, da redigeringen hér er noe annerledes (inndelingen i avsnitt [markert med /] og ytterligere noen få navn satt med fete typer etc.): men altså: se versjonen i sin ORIGINALE TILSTAND: Hans Hansen Rosencreutz (Rosenkreutz) (født omkr. 1644, død 15. februar 1708 på Tybjerggård) var blant annet medlem av Overbergamtet og landkommissær sønnafjells. / Han ble den 1. juni 1671 gift med Elisabeth Evertsdatter (1637 Güstrow, Mecklenburg–1718). / Han tjente hos Knud Ulfeldt, og deltok i krigene 1657–1660. Deretter var han håndskriver og ridefogd hos skattmester Holger Wind. I 1669 ble han registrator ved Skattkammerkollegiet, og i 1670 renteskriver. / I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707. / Rosencreutz fikk rang av justisråd i 1682/1690, og ble adla i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700. / Det finnes en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av 1977 av Margit Rogne, «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», som gir interessante opplysninger om Hans Hansen Rosencreutz’ boforhold i Christiania i den første tid av hans opphold i Norge: Hun, M. Rogne, skriver på s. 20: «1681 Folkeskatten: Ingen av familien, men på gårdens plass i manntallet kommissarius Hans Hansen (Rosenkreutz) med 3 skri­vere, 1 tjener, 2 drenge, 2 andre tjenere, 3 piker. Han har høyeste skatt i kvartalet. Kan det ikke tenkes at Hans Hansen for en tid har leiet Rådhusgt. 11 mens han ventet på at hans hus på Hovedtangen skulle bli ferdig? Arno Berg mener at det var etter at han 1677 ble utnevnt til kommissarius og bokholder i Norge, at han gikk i gang med dette bygg (St. Hallvard årgang 46, s. 171). Bare dette ene året er han å finne på denne plass i skattelistene. / Men så ble Christen Hansen 9/12 1681 utnevnt til slottsfogd og flyttet til Kristiania med sin store familie, sine tjenere og sitt kontor, og fra nå av finner man ham hvert år på gårdens plass i skattelistene.» / Interessant er det også, at Margit Rogne videre skriver på s. 26f, at Arno Berg i sin artikkel om Rådhusgaten 11 (= Stattholdergården, som var bygget i 1646 av myntmester Peter Grüner og overtatt av dennes enke Kirsten Larsdatter Hammer) har brukt ukorrekte opplysninger som han har fått av Finne-Grønn om gårdens egentlige beboere, Christen Hansen Smidt, som ikke var slottsprest, men slottsfogd, og som dessuten var rik, ikke fattig, og dennes hustru, Else Jensdatter (Plade) (som også var rik, ikke fattig), mor til Hans Jacob Schmidt og datter av Jens Povelsen Plade, fogd i nedre Romerike, og Kirsten Larsdatter Hammer, som - før hun var blitt gift med Elses far - hadde vært enke etter myntmester Peter Grüner: se Grüner (slekt)! / Litteratur: / Grüner, generalmajor Gustaf: «Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»] (Oslo 193). På s. 17 nevnes Christian IVs elskerinne Karen Vincke (Plade, Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik Gyldenløve (Gyldelöv) (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else Plade (Plate, v. Plate) (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) Andersen Hammer (1592-1662) ble mor til Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som enke etter myntmester Peter Grüner d. e. (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens Povlsen von Platen (Plade) (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else Jensdatter (Plade) (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se lenke/ref. her nedenfor straks under Paulsen:2022), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen Hansen Smidt (Schmidt), med hvem hun altså ble mor til Hans Jacob Schmidt (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) Sørensdatter Lemmich (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742). / Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; nettside/geni.com «Last Updated: May 1, 2022»/ «Else Plade»/ Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet på SLÆGTSBIBLIOTEK. / Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), doktoravhandling, UiO. [her en ref. 1: se nedenfor!] / Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814.» Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274f. / Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140 (altså utlagt på nettet). / Referanser / [Ref. 1:] S. 165ff: «Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel [se Scheel (utdypende artikkel)], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.» - Vel; se Frederik IV! Og som et viktig tillegg til Margit ROGNES refleksjoner over «Rosenkreutz»’ boforhold, kan man altså trekke frem TEIGES påpekning av Gjord Andersen og Hans Hansen Rosencreutz’ vennskapsforhold: at dette var et emosjonelt vennskap, ja, ifølge tollinspektør Christen Tobiesen var disse to «heel ‘special’ venner»! Se avslutningsvis dansk Wikipedia «Hans Hansen Rosencreutz»! Ja, se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972!!

• °°°Rogne, Margit: «Slekten Hübert fra Kristiansand med opplysninger om flere inngiftede slekter» (Kristiansand 1974).

• °°°Rolfs, Claus Christian: «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926), men her er benyttet den tyske nyutgave av 2002 ved Herbert Matzen (den danske utgave heter: «Højer Sogns og Flækkes historie» [1998], på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Sitat fra den danske utgaven, s. 206: «Omkring 1680 hed sognefogeden Hans Johann Heinrich von der Wisch som i 1674 blev gift med Anna Dorothea Ivers. ... / Von der Wisch var tillige digefoged og levede endnu i 1693...Han døde omkring 1700, og hans enke, Anna Dorothea von der Wisch, var kommet så langt ud i gæld, at hun den 6. februar 1700 blev erklæret konkurs. I en skrivelse til hertugen, underskrevet af ‘Afdøde Lauretten Preuszinns efterlatte børn og børnebørn og Johannes Langheim J.U.C.’ hedder det, at / ‘Anna Dorothea von der Wisch i Rudbøl har stor gæld til os vedrørende skyldnerindens beboelseshus på landet i Rudbøl, som hendes afdøde mand, Hans Hinrich von der Wisch den 15. mai 1680 købte af vor afdøde far og bedstefar Peter Preussen, afdød borgmester i Tønder, ... hvorunder jeg, Johann Langheim J.U.C. har en specialforskrivning på 7 demat land, dateret den 26. jan. 1699. Efter at enken den 6. februar 1700 mødte til ting sammen med sin ældste søn, Johann Bertram, har...’» osv. - S. 177f: Fedder Lund (1621 Højer sogn-1701 sst.), herredsfogd i Højer, eier av Gørrismark og kirkeverge: «Datteren Helene, født 1663, blev den 26. oktober 1680 gift med Bendix Heseler, landfoged i Bøking herred, senere kogsinspektør i Christian Albrechts Kog og ejer af Feddershagen. En anden datter, Anna Catharina, var gift tre gange. 1. [gang] med Hein Sönnichsen på Nienhof i Brunoddekog: ‘Jomfru Anna Catharina Lundt, min højt værdsatte høje veninde og svigerinde har 1. søndag efter trinitatis 1676 holdt bryllup med hr. Hein Sönnichsen’. (Højer kirkebog). Han døde i 1686; ægteskabet var barnløst. I kirken i Nykirke er der en barok fontehimmel over døbefonten ligesom den i Højer; den er en gave fra dette ægtepar og bærer familien Lunds våben, jordklode med kors, og Hein Sönnichsens våben med indskriften: ‘1688, fredag før 2. søndag efter påske, er hun blevet gift [2. gang] med den højædle hr. Friedrich Hauzsman fra Segeberg, Hans Majestæts ritmester og tolder i Ribe, og har fredag før 1. søndag i fasten 1689 født en søn, som er blevet døbt med navnet Ulderich Friedrich’. Denne anden mand var en søn af amtsforvalter Daniel Hausmann i Segeberg og Margarethe von Pape. En bror til ham, Caspar Hermann Hausmann [se Caspar Herman Hausmann], døde 1718 som general i Norge. Friedrich Hausmann døde imidlertid snart efter sønnens fødsel af de sår, han havde pådraget sig ved branden i operahuset i København den 19. april 1689. I Højers gamle kirkebog hedder det: ‘Denne fru Anna Catharinas ægtemand hr. Friedrich Hauszmann blev hårdt såret ved branden i København og døde snart efter’. / ... / 3. gang blev hun den 18. februar 1690 gift med amtsforvalter Jens Christensen i Ribe. Denne var meget velhavende og fik den 3. december 1692 ‘for sig og hustru samt arvinger brev på at nyde lige privilegier med adelen og Københavns borgere på hans jordegods, ikke alene på hans hovedgård Steensgaard på Fyn...’ Tillige fik han tilladelse til, at hans gård ‘Ondaften’ ved Ribe fremtidig måtte hedde ‘Lundsgaard’, åbenbart efter hans kones familienavn. / ... Med sin anden hustru, Anna Catharina Lund [+ 1693], havde han en eneste søn Friedrich Hein, der blev døbt den 17. december 1691. Dobbeltnavnet Friedrich Hein er vel valgt til minde om de to første mænd Hein Sønnichsen og Friedrich Hausmann. [Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Lasson, særlig note 1 under «Noter til litteraturlista».] Friedrich Hein var en dygtig forretningsmand, og den faderlige besiddelse Steensgaard, som han [s. 179:] generhvervede 1712, fik han igen bragt på fode. 1721 blev han kancelliråd, 1734 justisråd og 1745 etatsråd. Han døde 1751. Hans enke Susanne, født Brahe, oprettede for sin afdøde mands formue godserne Hvedholm, Steensgaard og Østrupgaard. Hendes bror oberstløjtnant Preben Brahe fik stamhuset Hvedholm, og i 1761 stiftede hun det Bille-Braheske Fideicommis til fordel for sin brors efterkommere, da hun selv ingen børn havde. / Senere blev Hvedholm ophøjet til et grevskab under navnet Brahesminde. Til Susanne Brahes forfædre hørte rigsråd Jørgen Steensen Brahe og den bekendte astronom Tycho Brahe... / Fedder Lunds yngste datter, Catharina, blev den 10. september 1690 gift med hertugens sekretær, senere landskriver Christian Bahr... / ... / Efter sit giftermål boede han [Bahr] først i Slesvig, men efter sin udnævnelse til landskriver i Tønder, ... Landskriver var han i hvert fald allerede i 1696...og den 17. juni samme år fik ‘hr. landskriveren’ en søn døbt, hvorved Johann [s. 179:] Ludwig von Pincier, baron von Königstein [!], landfoged Bendix Häseler og fru Elisabeth Sophie Sägerin var faddere... / ... / Da Dagebøl kog blev inddiget i 1704, fik baron von Königstein 180 demat, landskriver Bahr 80 demat og lensfoged Jes Christensen på Dagebøl 40 demat som særlig begunstigelse. Men da baronen i 1709 faldt i unåde, blev hans gård i Christian Albrechts Kog solgt af rentekammeret tillige med gården i Dagebøl kog. Denne sidste købte landskriver Bahr sammen med inspektør Christensen og andre interessenter i Dagebøl kog for 8500 rthr. Denne handel fik tragiske følger for køberne, især for landskriveren og hans enke; for da den hidtil hertugelige del af Slesvig kom under kongens herredømme, fik baron von Königstein, som i mellemtiden var gået i kongens tjeneste [!], alle sine godser tilbage, også de nævte gårde, uden at der var tale om erstatning til køberne.» - Se både Burenius (utdypende artikkel) (Pincier-genealogi) og Krag på Jylland (slekt): under «Mogens Krag (1673-1723)»: «Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)!» Se tysk Wikipedia «Wedderkop (Adelsgeschlecht)».

• °°°Rosenkrantz, Palle: «Amtmandsbogen • Portrætter og Biografier af Stiftamtmænd og Amtmænd i Danmark 1660-1935» (Kbh. 1936)! (Alfabetisk ordnet!) Se også litteraturlisten her ovenfor under Bloch:1895!

• °°°Sastrow, Bartholomäus: «Bartholomäi Sastrowen Herkommen, Geburt und Lauff seines gantzen Lebens.» (1595; og 1823/24:) 1. bis 3. Band. Hrsg. v. Gottlieb Christian Friedrich Mohnike. Greifswald: Universitäts Buchhandlung. Se tysk Wikipedia «Bartholomäus Sastrow»: Her finnes lenker til de tre bindene! Se gjerne også GRIN.COM «Document». (Bartholomäus SASTROWS mor, Anna Schmiterlow [+ 3. juli 1549], var en datter av Bartholomäus SMITERLOW [+ 1495] og Magdalena Quant, datter av Peter QUANT [+ 1506] og Barbara Kannengeter og gift 2. gang med Casten [Christian] Schwarz [før 1503-1540], rådsherre. Hans bror, Nicolaus Smiterlow [+ 1539], borgermester i Stralsund, ble i 1498 gift med Gesa v. Lübeck, hvis mor var Catharina Blome: se tysk Wikipedia «Nikolaus Smiterlow» ! Se også genealogi «Schmiterlöw».) Bind 1, s. 22: «Anno M.D.XVII. in Vigilia nativitatis Mariae ist meine’ Schwester • A n n a, Herrn • P e t e r • F r u b o s e n, Burgermeisters zum Gripswalde, nachgelassene Wittwe, geboren, unnd Anno 94, als sie 77 Jhar alt gewesen, den 16. Augusti gestorben; hat 4 Sohns, Doctorem • P e t r u m, • M a t t h a e u m, • N i c o l a u m • unnd • D a n i e l, auch Dõchter Kinder hinder sich verlassen.» I tysk Wikipedias liste over borgermestere i Greifswald, kalles Peter «Frobosen» for Peter Frobose, 1559-1580 borgermester i Greifswald: se tysk Wikipedia «Liste der Bürgermeister von Greifswald»! Og kanskje nedstammet Nicklas Froböse, fodermarskal (med ansvar for fór i stallene), fra én av disse 4 nevnte sønner Peter, Mattheus, Nicolai eller Daniel Frobose? Denne «fodermarskal» ble far til Christian Ernst Froböse: Jfr. Løwencron (Piper), selve stamtavlen: «1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE)) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler REVENTLOW - Og denne Magdalena Sibylla BALTZARS datter, Lucia Maria THUR, ble altså gift med Christian Ernst FROBÖSE (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggaard), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof»! Kanskje - men altså bare kanskje - vil det også kunne vise seg, at nettopp den Claus (= Nicolai) Froböse, rådmann i Rendsburg, som ble gift med NN Ahrens, datter av NN AHRENS og Cille Gude, var av denne slekt Frobose fra Greifswald? Se s. 1 (Cille GUDE) samt øverst på s. 2, «Anmerkung» 6, i «GUDE».

SASTROW•••#NB 1: Her finnes STAMTAVLE «Nicolaus Sastrow og Anna Schmiterlows etterkommere», hvor bl.a. står oppført sønnen Bartholomäus Sastrow, som i sitt 1. ekteskap (~ 1551) med Catharina Frobösen (21. aug. 1520-7. feb. 1603) bl.a. fikk datteren Katharina Sastrow, som 1. gang ble gift med Jürgen v. Stein og 2. gang med Heinrich Gottschalk (+ 12. april 1644, 86 år gammel), «Ratsverw. 1596», hvis sønn av 1. ekteskap, Heinrich v. Stein (+ aug. 1630), rådsherre i Greifswald 1630, ble gift med Ilsabe v. Braun, datter av Joachim v. BRAUN (+ 1606), rådsherre, og Gertrud Hagemeister, datter av Mathias (Mattias) HAGEMEISTER, rådmann i Stralsund, og Gertrud Schwarte: se tabell 16 i genealogi «von Braun»! Se dessuten flere steder, kanskje særlig her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB!

SASTROW•••#NB 2: Gertrud HAGEMEISTER var altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (Schwarte) (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og NN (tidligere angivelse: Geseke) Schele (1460 Kiel-1543 Kiel): se GENi-nettsiden «Geseke Wulf»! Og ovennevnte Heinrich v. STEINS hustru, Ilsabe v. BRAUN (+ 1629), var en søster av Anna v. Braun, som ble gift med Franz Brandenburg, «Altermanns der Brauercompagnie zu Stralsund», en sønn av Joachim BRANDENBURG (1557-) og Margareta Ladewig! Deres sønn, Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), ble i ekteskap med Dorothea Buchow (+ 1685) (mor: Anna Andrae) far til bl.a. Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), som ble gift 2. gang med Caspar Nettelbladt (1658 Rostock-1726 Stockholm) (mor: Cath. Elis. Thurmann): se RIKSARKIVET «SBLCaspar Nettelbladt»! Se dessuten utdypende BRANDENBURG-genealogi under Larsen:1965, det 7. og 8. NB!

SASTROW•••#NB 3: Gesa v. LÜBECKS datter, Barbara Smiterlow (ca. 150X Stralsund-), ble gift ca. 154X i Stralsund med Zütfeld (Zuttfeld) Hoyer (ca. 1506 Stralsund-), hvis datter, Barbara Hoyer (ca. 1545-), ble gift i 1566 med Christian Buchow (ca. 1579-ca. 1618), rådsherre, forstander for St. Jürgen-hospitalet i Stralsund, hvis A) datter, Dorothea Buchow (+ 1679 Stralsund), ble gift 2. gang med Martin Schlichtkrull, hvis datter, Barbara Schlichtkrull (+ 1652), ble gift med Hermann v. Wolffradt (mor: Dorothea Nechelin), enkemann etter Ilsabe Brunst. I sitt 1. ekteskap med David Tanck (Wismar-1673 Stralsund) hadde denne Barbara SCHLICHTKRULL blitt mor til Dorothea Tanck (Tancke, Tank), som i 1639 ble gift med Hans (Johann) Sche(e)le (1625 Stralsund-68) (mor: Barbara Paul), rådsherre i Stralsund 1655, 1656 «Provisor an St. Annen u. Brigitten»! Og hvis B) datter Gertrud Buchow ~ Christoph Heroldt; og hvis C) sønn, Carsten II Buchow, ble gift med Anna Bestenbostel, datter av Conrad BESTENBOSTEL og mor til Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743), som ble gift 2. gang med Johann Rumpf (1665 Hamburg-1718): se her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 8. NB!

SASTROW•••#NB 4: Interessant er det også, at Magdalena QUANT i sitt 2. ekteskap med rådsherren Casten (Christian) Schwarz hadde flere barn, bl.a. datteren Barbara Schwarz (åpenbart oppkalt etter sin mormor Barbara Kannengeter), som ble gift med Bertram Schmieterlow (mor: Gesa v. Lubeck!), rådsherre, borgermester i Greifswald, hvis datter, Barbara Smiterlow, ble gift med Georg Lange (1513-1603), sønn av Johann LANGE og Anna Brun og far til Magdalene Lange (1556-1624), som ble gift med Anton Hartmann (1554-1638), hvis sønn, Christian (Carsten) Hartmann (1601-7. des. 1668 Greifswald), ble gift med Margarete Bünsow, datter av Christoph BÜNSOW (1556-1626) og Ilsabe Völschow og mor til A) datteren Maria Margaretha Hartmann (+ 1658), som ble gift i 1656 med Gualter Greigh adlet v. Greiggenschild (1662 Wolgast-92 Greifswald), som ble gift 2. gang med Anna Gerdes, hvis mor var Elisabeth v. Mevius, datter av Friedrich v. MEVIUS (se tysk Wikipedia «Friedrich Mevius»!) og Elisabeth Rhaw; og til B) sønnen Matthias (adlet) v. Hartmannsdorff (1641-90 Wismar), som ble gift med Christine Eleonore v. Faltzburg (1647-92 Stettin): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB, om Norges første frimure (se ACADEMIA «Jens Arbien Norges første frimurer»), Jens ARBIENS farbror, Magnus Gabriel Arbien adlet Stiernsparre, som ble gift i 1721 med Christine Eleonore v. FALTZBURGS brordatter Anna Sofia (Axelsdatter) v. Faltzburg (se genealogi Faltzburg»); og se genealogi «von Faltzburg»! (Se også RIKSARKIVET!) Elisabeth v. MEVIUS var også mor til Jacob Gerdes(1641 Greifswald-1707 Wismar), advokat og prokurator ved Tribunalet i Wismar, som ble gift med Margrete Scheel (1646-), datter av NN! Dr. Jacob Gerdes, «Advokat und Prokurator», se s. 264, 313, 314, 656, 751 (og dessuten qua «Prokurator» MANGE andre steder: se reg. på s. 1870) i «Akten des Schwedischen Tribunals zu Wismar im Niedersächsischen Landesarchiv – Staatsarchiv Stade – Herzogtümer Bremen und Verden 1653 – 1715», i: Veröffentlichungen der Niedersächsischen Archivverwaltung Das Niedersächsische Landesarchiv und seine Bestände Band 3 (Hannover 2012)! Se også norsk Wikipedia «Wismar»; og se norsk Wikipedia «Greifswald». Forøvrig omtales flere medlemmer av (den ikke mangetallige) slekten v. Mevius under Becker-Christensen:1988, det 4. NB! - i forbindelse med KOHLBLATT/FAUST-genealogi etc.!

SASTROW•••#NB 5: Like interessant er det, at denne i det 4. NB omtalte Magdalena QUANT, var en datter av Peter Quant (+ 1506) og Barbara (Anna) Kannengeter, hvis brordatter, Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) (mor: Margrethe v. Tessin, var gift med Gregor Grenwald, javel - men også med Peter Han(n)emann! Det store spørsmål - også av spesiell betydning for nærværende artikkel «Scheel(e)» - som så reiser seg, er om det hér finnes en genealogisk forbindelse til Lütke (= Ludwig!) Hannemann i Krempe, som ble gift med en Margrethe Lange!? Og fra hvem Anna Hannemann, hustruen til Heinrich Reimers (6. okt. 1600 Großenwiehe-4. mars 1657 Lindeved gods) nedstammet (se GENi-nettsiden «Heinrich Reimers»). Og han, Heinrich REIMERS, var vel en bror av slekten SCHEELS stammor Magdalene Scheel født Reimers (ca. 1609 «Tiselholt» [?!]—4. mars 1665 Kolding)! Ja, en rekke indisier tyder på: at Magdalene REIMERS var en søster av denne Heinrich (se diverse steder i nærværende litteraturliste, men kanskje først og fremst under Larsen:1965, selve hovedteksten, hvor det forøvrig også kommes inn på, at Magdalene Reimers i litteraturen også ble født i «1600» - og i så fall kunne ha vært en tvillingsøster av Heinrich. Men dette fødselsåret 1630 [uten nærmere angivelse av dag og måned!] kan jo også ha vært en «plantet» opplysning for å lede tankene bort [!] fra den mulighet, at Magdalene Scheel født Reimers skulle kunne ha vært en søster av Heinrich)?! En slik villedende «opplysning» ville i så fall måtte sies å ha vært i overensstemmelse med Axel Scheels mange fremførte indisier for at slekten Scheels sanne genealogi er blitt bevisst TILSLØRT i forbindelse med et visst barn av Christian Gyldenløve - men mest sannsynlig med 2. hustru Dorothea Krag, nemlig i følgende spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (oppført som Scheel:2017 her like nedenfor)! (Se forøvrig et stort og neppe fullstendig utforsket kildemateriale m.h.t. Stralsund-genealogi i STRALSUNDER-STAMMTAFELN.) Og Elisabeth KANNENGETERS søster, Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1556 Anklam), ble gift 2. gang (!) med Arild Wincke (Vincke) (1465-), hvis sønn var rådmann Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 i Pommern-1542 KØBENHAVN)), rådmann óg byfogd i Kbh.: se litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB! Og 1. gang (!) hadde Gertrude KANNENGETER blitt gift i 1470 med Johann Fink, rådsherre og borgermester i Anklam, hvis datter, Elisabeth Johannesdatter Fink (Finck) (før ca. 1480 Anklam-1540 sst.), ble gift før 1490 med Martin Braun (ca. 1460 Anklam-etter 1546 sst.), 1525 rådsherre og 1536-46 borgermester i Anklam, hvis sønn, Baltzar (keiserlig adlet) v. Braun (1491 Anklam-1575 Stralsund) (se nettside med mange opplysninger på GENi-nettsiden «Baltzar von Braun»!) (~ 2° Anna Mellentin), ble gift 1. gang med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1569 sst.), datter av Peter GRUBBE (1490 Stralsund-1563), rådsherre i Stralsund, og Catharina Scheele (ca. 1499-)!

SASTROW•••# NB 6: Se interessant REIMERS-/HANNEMANN-genealogi i STAMMFOLGE «Gevers». Se dessuten utfyllende opplysninger på GEDBAS «Michael Boye». Altså: Kan Lütke (Ludwig) HANNEMANN, kjøpmann i Krempe (som var gift med Marg. Lange) ha vært en bror av Anna Hannemann (+ før 1578), som ble gift med Johann Eggers (+ i Hamburg i 1562), 1548 «Oberalter» (overeldste)? (Hun kunne vel kanskje heller ha vært en DATTER av Lütke HANNEMANN og Margrethe Lange?) Og dessuten: Lütke HANNEMANN og Margrethe LANGES dokumenterte sønn, Claus Hannemann (født i Krempe!), ble i ekteskap med Thalia Poppen (som ble født på godset Borsfleth, og som kjøpte hus i Krempe i 1592 av Harmen Junge!) far til Ludwig Hannemann (omkr. 1570 Krempe-), kjøpmann og «Altbürger» i Krempe, som i ekteskap med Anna Eggen (eller Eggers, datter av Peter EGGERS i Sommerland, vel = Peter Egge, som var gift med Anna Fürchtenicht) (o. 1580 Kollmar Kr. Steinburg-1630) ble svigerfar til Wilhelm Arrien og til Heinrich Reimers (mor: Wibecke Pflug!) (født o. 1554 på «Schloss» Breitenburg-): Var denne Thalia POPPEN identisk med den NN, som var gift med Nicolaus (Claus) Hannemann, borgermester i Wilster? Denne borgermester HANNEMANN hadde ihvertfall en datter, Alheit Hannemann (1540-etter 80 Wilster), som ble gift 1. gang med Martin Görries, diakon i Wilster (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1848, det 3. NB, hvor det spørres om Peter Scheel [+ ca. 1640] kan ha vært faren til eller endog identisk med den Peter Sche[e]le [+ 6. april 1624 i Hamburg], som ble gift med Elisabeth Wichmann!? - og hvor det fremgår av sammenhengen, at også Casper [Jasper] Braske ~ Anna Schele, datter av Benedict SCHELE [av Hamburg], kan trekkes inn i denne!), hvis datter, Anna Görries ([1567]-1624/25 Wilster), ble gift i Wilster i 1587 med Michael Boie (Boye) (1559 Brunsbüttel-1626 Wilster), prest i Wilster, som ble gift 2. gang i 1626 med Christine Schele (Scheel), datter av rådmann i Wilster Peter SCHELE! Ifølge Jens Kirchhoff, 19.02.2014: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries» (se lenke her ovenfor), var Anna Görries (~ 1587 Michael Boie [~ 1626 Christine Scheel]) antagelig en datter av Martin GÖRRIES, diakon i WILSTER, og Alheit Hannemann. Og sikkert var Anna GÖRRIES en søster av Heinrich Nikolaus (!) Görries (Jürgensen, Gorges, Görges) (o. 1560 Itzehoe-1629 Neuenburg), 1582 mag., pastor i Wilster 1559-1625 og gift o. 1600 med Wolber Siebe, hvis søster, Elsabe Siebe, ble gift med Henning Boye (mor: Abel Junge), hvis datter, Abel Boye (1592 Itzehoe-1649 Wilster) ~ 1611 Albert Francke (1574 Wilster-1646 sst.), borgermester i Wilster, en sønn av Reimer FRANCKE, rådsherre i Wilster, og Cath. Finck, datter av Carsten FINCK, rådsherre i Wilster. Fra Hausmann (utdypende artikkel) kan siteres eller gjengis lett revidert (og derfor uten anførselstegn): Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer godt med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann ARRIEN i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle/Sachsen-1662 Kolmar) (se STAMMFOLGE «Felden», en stamtavle, hvor Ernst von Feldens 1. hustru, som vel var Anna Catharine v. Stöcken d.e., er blitt utelatt: se nedenfor snart; se dernest ekteskapet v. Felden/Suhm på s. 4. av 12 i Jens Kirchhoff: «Stammfolge Suhm aus Kiel») (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se atter Scheel (utdypende artikkel), men denne gang i selve stamtavlen [og hvor i tavlen: se nedenfor snart])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. FELDEN to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som etterfulgte Johann v. Oetken (jfr. SUHM- og v. MÜNNICH-genealogi og se GENi-nettsiden «Johann von Oetken»!) som landrentemester («Landrentmeister») i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor! - og kanskje er dette, årbokens feilopplysninger, den opprinnelige årsak til at det i Kirchhoffs stamtavle hevdes, , at Ernst vom Felde bare var gift med Anne Marie Zachow, som følgelig er blitt oppført som mor til alle vom FELDES barn!?), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (LEMMING-genealogi i selve stamtavlen - og sst. under «Cathrine Magdalene Scheel» [1715-90]); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Og ovennevnte Peter I HANNEMANN (før 1497-etter 1527) (se GENEAGRAPHIE)og Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) hadde to døtre, Anna Hannemann, som ble gift med Paul von Lepel (ca. 1496-1576), og Margarethe Hannemann (+ etter 1570), som ble gift med Henning Völschow (+ etter 1570), hvis datter, Anna Völschow (+ 1577 Greifswald), ble gift med Jürgen Schwarz (+ 1596 Greifswald), hvis datter Katharina Schwarz ble gift med Valentin Völschow, en sønn av Johann VÖLSCHOW (+ 1588 Greifswald) og (~ 1560) Margarethe v. Lepel, hvis mor var nettopp Anna Hannemann! Og Valentin VÖLSCHOWS datter med Katharina Schwarz, Anna Völschow (+ 1623 i Stralsund), ble gift i 1611 med Joachim Hagemeister, hvis sønn, rådsherren Johann Hagemeister (1612 Stralsund-76 sst.) (~ 2° i 1631 med Anna Pehwes!), ble gift 1. gang i 1658 i Stralsund med Barbara v. Buchow (+ 1708), hvis datter, Anna Hagemeister (1661-90), ble gift i 1677 med Christian Charisius (1647 Frankfurt-97 Stralsund)!

• °°°Schadendorf, Jan-Uwe: «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses» (oppr. publisert 14. feb. 2016/1861). •••#NB: Se flere interessante artikler av og/eller ved SCHADENDORF i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, både i hovedtekst og i diverse NB’er!

• °°°Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), altså nå utlagt på nettet: denne - også - vel mest utførlige gjennomgang av v. BRÜGGEMANN-ætlinger, som er blitt skrevet (i nevnte «Tillæg»!!

• °°°Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; - dette spørsmålet stilles i en den 7. nov. 2017 påbegynt artikkel med kildebelegg (samt fargegjengivelser av slekten Scheels to våpen etc. - skjønt disse «bevegelige» våpen synes å ha blitt for sterk kost for denne på flere steder omtalte, «sprengte nettside-kapasitet», slik at denne innledende, lille våpensamling har falt bort så sent som sommeren 2023 og etterlatt et hvitt, tomt felt innledningsvis på denne nettsiden/SPISSARTIKKELEN!

• °°°Scheel, Axel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», i: Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag, Oslo 2019), s. 236-261. Denne litteraturhenvisning er hentet fra «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, hvor også de Robarths omtales, men først og fremst visse medlemmer av slekten Stang: se «Maktens Genealogi»! Og de dér meddelte feil, som følge av en manglende korrekturlesning i det kortlivede forlag Gloria, er nå blitt rettet effektiv opp i denne 2. utgave av boken på nytt forlag, Aschehoug (Oslo 2022)! Da Aschehoug-versjonen - forøvrig en rimeligere pockeutgave - er blitt lest korrektur på, er denne utgaven referert til som Scheel:2022 (til forskjell ifra den eldre referansen Scheel:2019). - I selve stamtavlen ovenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB, omtales slekten Robarth, og de følgende to sitater er relevante i forhold til teksten dér: Fra s. 240f: «- Da jeg ble født satt far lykkelig uvitende om den altfor tidlige fødsel på Frognerseteren restaurant. Sammen med miss Word og miss Norway satt han og drakk champagne og så på utsikten. / [241; på denne side også illustrasjon: ‘Vilhelm Scheel (1813-75), malt av sønnen Axel Scheel.’] I Monaco hadde mor vært med, og ikke bare på bryllupsreisen, som gikk derfra til Roma. En forretningsvenn av far var prins Ali Salman Aga Khan (1911–60), som i 1949 giftet seg med Rita Hayworth (skilt i 1953). De to lette etter olje i Sahara sammen, men fant vann! Da så Ali Khan ville ha med far på oppkjøpet av store deler av Sardinia, takket far nei. En annen nordmann ble dog med på denne økonomisk sett første charterturisme-suksess av betydning. Men far hadde aldri [242] medgang økonomisk; han spilte bort altfor mye penger på ‘Kjøkkenet’, som man kalte den private avdeling av Casino, og selv hesten han holdt på Øvrevoll, bare tapte! Aga Khan var jo kjent for sine veddeløpshester, og hans nære venn, kong Farouk, likte mor godt å danse med, selv om han var svært omfangsrik. Men prinsen fikk hun ikke lov til å danse med av far! / Lala, fars mor, hadde pengene i familien. Oppvokst på Avenue Foch i Paris hadde hun et noe spesielt forhold til slike trivialiteter som kontanter. Da mor og far startet sin reise, var det fra hovedstaden Monte-Carlos promenadegate Boulevard d’Italie nr. 22 og 24, at mye av hennes kontantstrøm ble fordelt videre, særlig til far, som alltid trengte penger. Som alle villaer og leiegårder i Monaco, hadde denne sitt eget navn, La Radieuse; Lalas far, Christopher Smith, hadde nemlig bygget de fleste av gårdene i hovedgaten, men denne gården eide han. På den andre siden av gaten lå hans privatbolig Villa Norvége. Der bodde far og mor og Lala. (Nå er Villa Norvége borte, men familien eier stadig mange leiligheter i La Radieuse, og på den gamle villatomten ruver nå den lille pengestats første skyskraper. Der bor Ringo Starr med kone.) - Og fra s. 249f: «Annen gang ble far gift i 1950 med min mor, Marit Johanne Halvorsen født Olsen (1922–2007). Mor hadde vært barnehagebestyrer på Tørteberg, og hennes bror, Odd Norberg Robarth, tok sin mors navn (men beholdt sitt mellomnavn Norberg) og ble frimurer midt på [250] 50-tallet og endte opp som frimurer av 11. grad. Til min fars bedrøvelse ble hans svoger frimurer bare få år etter at han hadde giftet seg med mor. Etter krigen og mye erfaring med Nortraship, var min far slett ikke begeistret for disse kameraderiets riddere. Det kan ikke være mye tvil om, at han i London hadde sett mye av deres skjulte virksomhet på nært hold.»

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011).

• °°°Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948). Elith Olesen har vel korrigert Scheel på et par punkter, hvilket er det beste ved artikkelen om de «3 Brødre»; men ikke ett positivt ord har han å gi til byfogd Scheels avhandling, skjønt denne ligger til grunn for brorparten av hans egen forskning!

• °°°Scheel-Exner, Alexander: E-post av 2. jan. 2023 til Axel Scheel: «Käre Axel / sökte litt på nettet: Ser att vi kan utgå ifrån att fröknarna Amelie Lilienthal (Berlin) gift med Ludwig / Luis zu-Sayn-Wittgenstein-Berleburg er slekt med Pauline Lilienthal gift med Theodor zu-Sayn-Wittgenstein-Berleburg, där svärmodern (en rysk antisemitisk prinsessa) skapade problem för Amelie pga "morganatiskt ektenskap" och hon kunde som enke inte behålla prinsessvärdigheten. / Men att de är släkt med Erich Lilienthal gift med Sigrid Scheel står för mig klart FÖRDI som du ser nedan (fra geneanets sida [nemlig «Pauline Lilienthal»]) så dog Pauline Lilienthals mann prins Theodor zu Sayn Wittgenstein Berleburg i Meran (Bolzano) i Italien, hvor Sigrid Scheel och Erich Lilienthal levde i sin "Villa Wieser". / Det är ju helt enkelt litt för mange judiska Lilienthaler fra Berlin i denne norditalienske by samtidigt!!» Ja, faktisk ble 2 brødre Wittgenstein ~ morganatisk med 2 søstre Lilienthal: se under «External links» i engelsk Wikipedia «Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg»! Og disse to brødrenes foreldre var altså prins Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg og 2. hustru prinsesse Leonilla Baratinskaya (1816-1918), datter av prins Ivan Sergevich BARATINSKY og (skilt i 1774; gift i 1767 i Reval) Catharine prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Beck (1750-1811)! Og prins Ludwig av SAYN-WITTGENSTEIN var i sitt 1. ekteskap med prinsesse Stefania Radziwill (1809-32) blitt far til Peter - og til Marie prinsesse zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg, som ble gift med prins Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst! (Fortsettes!) Se v. FALKENBERG-genealogi i GENEANET «von Falkenberg»! (Fortsettes.) Se GENi-nettsiden «Ludovico Chigi Albani della Rovere»! (Fortsettes.) Altså ble Ludwig Adolf Friedrich Fürst zu Sayn-Wittgenstein-Sayn gift med prinsesse Leonilla Ivanovna Bariatinsky, hvis sønn, Alexander prins v. Sayn-Wittgenstein-Sayn (1847 Paris-1940 Hachenburg), ble gift med hertugdatteren Marie Auguste Yvonne de Blacas d’Aulps, hvis sønn, Gustav Alexander Fürst zu Sayn-Wittgenstein-Sayn (1880-1953), ble gift med Cäcilie Auguste Walburga Freifrau von Friesen-Rötha, hvis sønn, Ludwig VI. Fürst zu Sayn-Wittgenstein-Sayn (1915 Kbh.-62 Sayn), ble gift med Maria Anna (Marianne) Freiin Mayr von Melnhof, datter av Friedrich Freiherr MAYR von MELNHOF (og Maria Anna grevinne von Meran [1897-1983]; - se også engelsk Wikipedia «Franz, Count of Meran», hvis bror, Franz IV. Freiherr Mayr von Melnhof, ble gift med Marie prinsesse til Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst v. Ratibor u. Corvey, hvis datter, Franziska Freiin Mayr von Melnhof, ble gift med Heinrich III. prins Reuß, hvis datter Antoinette Maria Anna Magdalena Cecilie Georgine prinsesse Reuss ~ P. M. Linois de Scheel: se stamtavlen her ovenfor; og se GENi-nettsiden «Maria Anna Mayr von Melnhof»! (Fortsettes.)

SCHEEL-EXNER:2023•••#NB 1: I selve stamtavlen ovenfor under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)» følgende •••#NB: «Den éne søsteren, Christine Martha Amalia Lilienthal (26. okt. 1847 Berlin-28. nov. 1921 Stuttgart) fikk ikke barn i sitt ekteskap inngått i 1867 med Ludwig Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (1843-76), og hun giftet seg 2. gang i 1882 med Johann (Hans) Freiherr v. Reischach-Reichenstein (9. aug. 1859-), hvis bror, Hugo Freiherr von Reischach (1854-1934) (se tysk Wikipedia «Hugo von Reischach», keiser Vilhelm II av Tysklands mangeårige hoffmarskalk («langjähriger Hofmarschall») og gift med prinsesse Margarete zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1863-1940 Berlin) (!); men den andre søsteren, Pauline Martha Maria Lilienthal (Berlin 1850-1903 sst.), fikk barn - som ble gitt etternavnet von Falkenstein - i sitt kortvarige morganatiske ekteskap inngått i 1868 med Theodor Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (Berlin 3. april 1836-19. mai 1909 Meran, Bolzano, Trantin-Haut-Adige, Italia)!» Man får jo det skuffende inntrykk, at det her - i forbindelse med så mange velkjente personer - må ha vært «lagt lokk» over visse opplysninger. FORELDRENE både til bankmannen Alfred Lilienthal (hvis sønn endatil var tilknyttet det tyske Utenriksdep.!) óg til de «vakre søstre» finnes det IKKE opplysninger om på nettet, vel også et indisium på, at disse 3 Lilienthal’er tilhørte samme søskenflokk! Og særdeles merkelig er det, at inntil 5. januar 2023 har man feilaktig (bevisst villedende?) kalt moren til keiserens hoffmarskalk for «v. Bonin» og ikke Bonn! (Jfr. historikken til aktuelle tyske Wikipedia-artikkel.) (Fortsettes.) Og hennes bror, Ritter (!) Johann Daniel von Bonn, generalfeltmarskalk-løytnant, som tydeligvis ble adlet, han hadde vel flere fornavn og hans etternavn - som adlet - ble visst skrevet «Ritter von Bonn» (se nettside 19 i OESTA), og han ble svigerfar til en SCHELE i HAMBURG-ætling av slekten von Stenglin (gjennom Philipp II Heinrich Freiherr v. Stenglins mor, Anna Gertrud Lastrop [1687-1734], som var en datter av Barthold LASTROP [1658 Hamburg-1705 sst.] [og Anna Gertrud Verpoorten!], sønn av Wichmann Lastrop [ca. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg] [mor: Anna Klingenberg!] og Elisabeth Kempe [1633 Hbg.-61 sst.], datter av Barthold KEMPE og Elisabeth Scheele [Schele]); - så ble altså Philipp II Heinrich Freiherr von STENGLIN i ekteskap med Elisabeth Antoinette Conradsdatter Widow av Hamburg far til bl.a. Otto Freiherr von Stenglin (1765 Hamburg-1851 Lübeck), som i ekteskap med Friederike von dem Bussche-Haddenhausen (skal nok være v. Bussche-IPPENBURG: se ROSKILDEHISTORIE «Bussche Ippenburg») ble far til Otto Freiherr von Stenglin (1802 Erfurt, Thuringia-1885 Schwerin, Mecklenburg-Vorpommern), som ble gift med Louise Friedericke Jeanette Freifrau v. Restorff (1807 Raków, Polen-67 Schwerin) (mor: Caroline Christiane Freiin von Stenglin (1777 Hamburg-1849 Rákow), datter av Philipp II Freiherr von STENGLIN og dennes 2. hustru Regina Magdalena v. Stralendorff!). Og deres sønn var Ernst v. Stenglin (1841-1914), som ble gift med Iphigenie von Fennheim (1857-1927), datter av Eduard Philipp UFFENHEIMER v. FENNHEIM og Alexandrine Raics von Dragomiresce og mor til Otto v. Stenglin (1879-1960), som ble gift med nettopp Maria Lilla von Bonn (1884 Wien-1960)! Se derfor også GENi-nettsiden «Maria Lilla von Stenglin»! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Moller:1541, altså under Moller, Joachim/Dr. Otto Beneke (1876)/Michael Kohlhaas (2007/2021): «Dat Slechtbok von 1541»! Se dessuten selve stamtavlen her ovenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund!), hvor omtale finnes av Iphigenie v. STENGLIN født v. FENNHEIMS svoger Christian Freiherr v. Stenglin (1843 Beckendorff-1828 Ribnitz) (se tysk Wikipedia «Christian von Stenglin (1843-1928)» ), mecklenburgsk «Oberlandstallmeister» etc., som i 1873 ble gift i Hannover med Klara Gustava Johanna Friedrike v. Plessen (1850-1920)! Se endelig litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60!! Dér drøftes nemlig Erich Wind (Vind) og Edel Urne Munds datterdatter, Edel Anne Sophie Toppel (ca. 1725-84), som ble gift med Ulrich Dørcher (1712 Fredrikstad-1749 Korsør), rådmann, borgermester og postmester i Korsør, hvis mormor var Sybille Trulsdatter Stranger (!) og hvis søsterdatter, marinekapteinsdatteren Judith Caroline le Cercler de Lamonerie (1741 Kalundborg-1805 Kbh.), ble gift med Adolph Friedrich v. Restorff (1735 Eutin-86 Tharangambad, Tamil Nadu, India), hvis svigerdatter, Caroline Christiane Freiin v. Stenglin (1777 Hamburg-1849 Raków), var en datter av nettopp Philipp Heinrich II Freiherr v. STENGLIN (mor: Anna Gertrud Lastrop!) og 2. hustru Regina Magdalena v. Stralendorff!

SCHEEL-EXNER:2023•••NB 2: (Fortsettes.) Men ved å se nærmere på prinsesse Leonilla IWANOWNA BARATUNSKAYAS (BARJATINSKAJAS) ektemann fra 1834, prins Ludwig zu SAYN-WITTGENSTEIN-BERLEBURG-LUDWIGSBURGS egne forfedre, møter man raskt på slekter, som kan knyttes både til slekten Scheel óg de v. Scheele i Pommern! Leonilla Ivanovna Bariatinsky (1816 Moskva-1918 Lausanne), født prinsesse, så fyrstinne til Sayn-Wittgenstein-Berleburg ved sitt ekteskap med Ludwig Adolf Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein-Sayn (1779 Kowno, Litauen-Cannne [vel Cannes] i Frankrike) (som også hadde blitt gift - 1. gang - i 1828 med prinsesse Stephanie Radziwill)! Han var en sønn av Fürst Ludwig Adolf Peter von Sayn-Wittgenstein, som ble den 1. fyrste til SAYN-Wittgenstein (1769 Negine i guvernatet Kiev i Ukraina-1843 Lemberg, Polen) (se tysk Wikipedia «Ludwig Adolf Peter zu Sayn-Wittgenstein»[!]; se dessuten tysk Wikipedia «Sayn-Wittgenstein»!) og Antonia Cäcilie Snarska (1778 Polotzk-1856 Kamenika) - og hans MOR var Amalie Ludowika grevinne Finck von Finckenstein (1740 Reichertswelde K, Mohrungen, Ostpreussen), en datter av grev Elias Ernst FINK von FINKENSTEIN (FINCK von FINCKENSTEIN) (1712-84) og Maria Louise (Luisa) v. Reichau (1701-58), datter av Karl Melchior van REICHAU og Marguerite d’Arbaud og også ~ NN von Giese! Se GENi-nettsiden «Amalie Ludowika Gräfin Finck von Finckenstein»! (Se også ROSKILDEHISTORIE «Finck»!) Og hún, Amalie Ludowika, ble også mor til Amalia Louise grevinne til Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1771 Perejaslawl, Poltava, Ukraina-1853 Potsdam, som ble gift med Dorotheus Ludwig Christoph Graf von Keller (1757 Stedten, Niedersachsen-1827 sst.) (mor: Eleonore von Maichenheim gen. Bechtoldsheim), hvis DATTER Marie Wilhelmine Luise von Keller (1792 Stedten, Erfurt, Thüringen-1858 St. Petersburg), ble gift med prins Ivan Ivanovich Bariatinsky (1772 Smolensk-1825 St. Petersburg), hvis mor var ovennevnte prinsesse Katharina av Holstein-Sonderburg-Beck (1750-1811 Berlin), datter av hertug Peter August Frederik av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SONDERBURG-BECK (1696 Königsberg-1775 Reval [Tallin], Fürstenau, Estland) og Natália Nikolaievna Golovina (1724-67), datter av Niclas Fedorovitsj GOLOVIN (1695-1745 Hamburg) (og Sophie Nikitichna Pushkina [ca. 1700-45]), sønn av feltmarskalk Feodor Alexeievich Golovin (1650-1706 Glukhovo [Leningrad]) (se norsk Wikipedia «Fjodor Golowin») og grevinne Catherine Petrovna (ca. 1660-) i dennes 2. ekteskap! Dessuten var den nettopp nevnte grev Dorotheus Ludwig Christoph Graf von KELLER til Stedten (1757-1827 i sitt ekteskap med grevinne Amalia Louise zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1771 Perejaslawl, Poltawa-1853 Potsdam) far til en sønn, politikeren, grev Gustav Ludwig von Keller (1805 Stedten, Erfurt-97 Gotha, Thuringia), som ble gift to ganger, nemlig 1. gang med Mathilde v. Bassewitz (1813 Potsdam-47), datter av Friedrich Magnus von BASSEWITZ (1773 Brandshagen, Mecklenburg-Vorpommern-1858 Berlin) (se tysk Wikipedia «Friedrich Magnus von Bassewitz») og Adelheid Henriette von Gerlach, hvis mor var Henriette Christiane Philippine Dorothea Charlotte von Gontard født von Braun (ikke fra Pommern); og 2. gang med Mathilde Charlotte von Grolman (1813-1900), datter av Wilhelm Heinrich v. GROLMAN (1781 Berlin-1856 sst.) (~ 2° Malwine Marie Eimbeck [1804 Berlin-57 sst.] og 1. hustru Henriette Wilhelmine von Heim (1783-1820)! Og denne 1. ektefelles foreldre var Christoph Heinrich Gottlob von BRAUN (1717 Voigtstedt, Thuringia-98 Berlin) (en etterkommer av Valentin Braun [1498 Döbeln, Chemnitz-1598 Wurzen, Leipzig], superintendent i stiftet Meißen, og Barbara Schreber [1532 Oschatz, Leipzig-1603 Wurzen]) og Luise Dorothea von Bornstedt (5. juli 1728-)! (Fortsettes.)

• °°°Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Se tysk Wikipedia «Georg von Schele». Den 2. del innledes med Georg v. SCHELES korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»!

• °°°Schubert, Friedrich Hermann: «Ludwig Camerarius (1573-1651) • Eine Biographie. Die Pfälzische Exilregierung im Dreißigjährigen Krieg • Ein Beitrag zur Geschichte des politischen Protestantismus», 2. Auflage Mit Beiträgen zu Leben und Werk des Verfassers / Herausgegeben von Anton Schindling unter Mitarbeit von Markus Gerstmeier (1954/2013 Aschendorff Verlag). Se DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Camerarius, Ludwig». Se også denne engelsk Wikipedia «Ludwig Camerarius». Og se dessuten litteraturlisten her ovenfor under Müller:1884, hvor Camerarius omtales og hvor det finnes lenke til en svensk leksikonartikkel om ham.

• °°°Schultz, V(incent). Hostrup: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd: Genealogiske Efterretninger» (1906): se under Hostrup Schultz, V(incent).!

• °°° Schwennicke, Detlev = Neue Folge = NF = «Europäische Stammtafeln»: se engelsk Wikipedia «Europäische Stammtafeln».

• °°° Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Dissertation zur Erlangung der Doktorwürde der Philosophischen Fakultät der Universität Hamburg» (Hamburg 1966). Sammen med bind 2 er dette verk det viktigste i sitt slag, og for slekten Schele dictus Luscus er begge bind av spesiell interesse, da disse på en ny måte (ved beskrivelse av eiendomsoverdragelser i det mindenske) dokumenterer den genealogiske sammenheng mellom slekten Schele i MINDEN og den osnabrückiske avgrening av samme slekt: se tysk Wikipedia «Schele»), noe som atter er godt dokumentert i bl.a. to friherrer v. SCHELES slektshistoriske bøker!! Se WESTFÄLISCHE GESCHICHTE «Portal Internet/Tab. Literatur» (hvor også lenke til «Karten» [kart]).

• °°°Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974). Se tysk Wikipedia «Düsseldorfer Geschichtsverein»!

• °°°Severin, Lars A.: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’». I: Pommerscher Greif e. V., Band 12, Jg 53-55 (2006-2009),Sedina-Archiv, nærmere bestemt: Heft 1/2007, S. 28-43. Se tysk Wikipedia «Joachim Scheel» (hvor REF./LENKE videre til «Gottberg»); se også tysk Wikipedia «Zuhm (Adelsgeschlecht)». Se endelig tysk Wikipedia «Behr (Adelsgeschlecht)». - S. 37 (tekst til illustrasjon av våpen): «Wappen v. Behr-Bandelin / Schild: in Weiß ein aufgerichteter, nach links gewandter schwarzer Bär / Helm: mit schwarz-weißen Decken, zwei abgewendete weiße Gänsehälse / Quelle: GHdA Adelslexikon, Bd. 1 (A.-Bon), Limburg a. d. Lahn 1972». - Finn Holbek skriver (hér [besøkt 20. mai 2022:] - altså HOLBEK) i et av sine «Notater», men villedende: «Preben von Ahnens mor var Anna von Zuhm, dotter till till [sic] Erich von Zuhm auf Üzelitz, godsägare och ryttmästare i svensk tjänst. / Ref.: Bohlen, Julius von, Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow, 1852 s 28 not 1. [1]» Og under «Kilder» denne note 1: «[S8] Webmasters Noter, @ Erik von Ahn, 31 jul. 2022.» Men nå er det dessverre slik, at Julius von Bohlen IKKE har skrevet et ord i aktuelle fotnote 1 på s. 28-30 om at den Erich von Zuhm til Üselitz, som det av kronologiske grunner må være snakk om her, var «ryttmästare i svensk tjänst», nei, han nevner ikke noen rittmester Erich v. Zuhm i det hele tatt i fotnoten! Men i Severins artikkel, derimot, nevnes en Erich von Zuhm (1593-19. aug. 1644) - altså født i 1593!, «schwedischer Rittmeister, Herr auf Üselitz, Grabow und Poseritz, som den 17. feb. 1624 ble gift med «Margarethe/Elisabeth v. BEHR, + nach 1647, T. v. Claus v. BEHR und Margaretha v. LEPEL»!! Og denne Erich var en sønn av Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616), fyrstelig hoffmarskall til Wolgast, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, og (~ 5. mars 1590) Elisabeth Maria v. Normann av huset Tribbitz (+ 21. mars 1630), datter av Christoph v. NORMANN og Margarethe v. Schwerin. Og denne Pribbert v. ZUHMS 'far' var [[ERICH v. Zuhm (før 1500-etter 20. jan. 1572), herre til Poseritz på Rügen, 1561 belent med Gudderitz; og «die Zuhm’schen Erbgüter Gudderitz und Varnkevitz auf Rügen, nebst einen Anteil im Werder, die Bug genannt, vertauscht er am 20.01.1572 vertraglich mit Herzog Ernst Ludwig v. POMMERN. Er begründet damit das Haus Üzelitz, welches mit [s. 36:] seinen Urenkeln zumindest auf Rügen erlischt. 1644 wurde Üselitz an die Familie v. AHNEN verpfändet, 1664 erhielten die v. PUTBUS das Gut als Gnadenlehen von der schwedischen Regierung zugesprochen.» Og DENNE Erich v. Zuhm var gift 1. gang med Catharina v. Segebaden av huset Koosdorf (ca. 1500-), datter av Albrecht (Waldemar) v. SEGEBADEN og Catharina (Taleke) v. Kaak av huset Silenz; og 2. gang ble han gift med Katharina v. Jasmund. Avkom: Av 1. ekteskap en datter Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), som ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600). Og av 2. ekteskap en sønn og en datter, nemlig nettopp nevnte Pribbert og datteren NN v. Zuhm, som ble gift med Heinrich v. Rhaden. - Så det sier seg selv, at Preben v. AHNEN, som ble født i 1606 på Rügen, ikke kan ha hatt en mor, Anna v. Zuhm, hvis foreldre var en svensk rittmester Erich v. Zuhm, som giftet seg i 1624 med Margarethe/Elisaberh v. Behr! Og ellers er det jo et ytterst begrenset utvalg «Erich’er» å trekke frem som den aktuelle far, da det kun er stamfaren eller grunnleggeren av huset Üselitz, Erich v. ZUHM (før 1590-etter 20. jan. 1572), som av kronologiske grunner kan være den sanne far til Anna v. Zuhm, datter av «Erich v. Zuhm auf Üselitz»!! Mere om denne fåtallige familie v. Zuhm av huset Üselitz finnes først og fremst i ovennevnte note 1, men også i litteraturlisten her ovenfor under Grinder-Hansen:2013 og under Larsen:1965, det 5. NB samt her nedenfor under Zdrenka:2002. Og den lange note 1 kan leses ved å gå til Bohlen:1853 i litteraturlisten her ovenfor, hvor det finnes ref./lenke til både det aktuelle 1. bind av «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow» og til det 2. bind «Urkundenbuch». Bemerk forøvrig at slekten v. Ahnens våpen i Danmark hadde et eselhode i skjoldet, men at det opprinnelige v.Ahnen-våpen hadde stor likhet med det senere av slekten Scheele brukte «Hirschkuh»-våpen: se tysk Wikipedia «Ahnen (Adelsgeschlecht)»! Forøvrig opplyser Julius von Bohlen i omtalte note 1 på s. 29 om slekten v. Ahnen: «Um die Mitte des 15. Jahrhunderts bestand schon die • L i n i e • d e r • v. • A. • z u • G r. • D a t z o w. 1447 besaßen ‚Steffen unde Syuerd ghenomet de van Anen‘ dieses Gut. … Die ordentliche Stammreihe dieser Linie beginnt mit Evert v. A., der 1524 sein Lehn emfing und mit Margarethe v. Jorck a. d. H. Löbbenitz in Neuvorpommern veiheirathet war. Sein Sohn Claus v. A., ‚der Aeltere,‘ besaß von 1540 — c. 1559 außer Datzow einen antheil in Götemitz, den er anfänglich bewohnte, und war mit Ilsabe, Tochter des Marten Barnekow auf Silvitz und der Gertrud Krassow a. d. H. Damban verheirathet. Er erhielt 1558 von den Vormündern der Kinder des Heinrich vom Rade das ihren Mündeln gehörige Dorf Neparmitz mit der Schmiede für 6050 Mk. sund. pfandweise. 1560 war er mit Hinterlassung eines unmündigen Sohnes, Marten, verstorben. Dieser oben im Text genannte, mit Anna Krassow verheirathete Marten erkaufte mit den Brautschatze seiner Frau den nunmehr von Gotslof Rotermund (vergl. vorige Annerk.) besessenen Antheil in Krantzdorf (40 Morgen), trat um 1620 seine Güter dem Sohne, Marten den jüngern ab und lebte die letzte Zeit seines Lebens (noch 1627) in Greifswald. Seine Tochter Ilse war an Christoph Albrecht Wakenitz auf Trissow verheirathet [se DIGITALE BIBLIOTHEK]. Marten von Ahnen der jüngere, verheirathet mit Maria, Tochter des Stephan v. Ahnen auf Búdel und der Anna v. Zuhm [!!], ging in schwedische Kriegsdienste, in denen er als Rittmeister bis an seinen Tod, vor den 7. Septbr. 1633, stand, und hinterließ einen minderjährigen Sohn Marten Friedrich v. A.], der sich später mit Christine Elisabeth, Tochter Joach. Christoph v. Güntersberg auf Kallies und Balster und der Elisabeth Paselich a. d. H. Liddow, verheirathete.» Ifølge nettopp brukte GENi-nettside ved Jan Sem Dambæk av 29. april var dog Christina (!) v. Güntersberg en datter av Bogislaw v. GÜNTERSBERG til Falkenwalde og Elisabeth v. Schwerin (!?), datter av Hans Felix v. SCHWERIN og Gertrud v. Krassow. Dette ifølge samme Jan Sem Dambæk «March 14, 2019». Men disse GENi-nettsidene kjenner ikke til diverse personalia gitt av Bohlen og det vitner dessuten om dårlig kjennskap til kildene, at Pansewitz kalles «Pausewitz», så dette må undersøkes nærmere; - men ihvertfall kan også utledes av disse GENi-nettsider, at Martin Friedrich v. AHNENS morbror var Preben v. Ahnen (18. sept. 1606 Rügen-15. nov. 1675 Fossnes, Stokke, Vestfold), lensherre i Nordland og amtmann i Bratsberg, hvis mor var Anna v. Zuhm, og som altså kom til Norge i 1629 og ble gift 1. gang med Else Knudsdatter Urne og 2. gang i 1657 med Karine Iversdatter Vind, hvis mor var Helvig Skinkel. Se forøvrig her ovenfor under Larsen:1965, etter de 18 NB’er: TILLEGG LARSEN B, 2. bd!

• °°°Simon, Cecilie: «Om Peder Nielssøn Lund, fogd over det rosenkrantzke gods sønnafjells — og litt om oberstløytnant Peder Olssøn Brun», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2021-XLXII-1, s. 3-44. Se DAGTHO.BLOGSPOT «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII (47), hefte 1». I denne fine - eller egentlig overraskende og nytenkende - artikkel korrigeres oberst Peder Olssøn Bruns ekteskap dithen, at han ikke kan ha hatt to ektefeller, hvorav den første var av slekten Gram, men at han 1. gang må ha vært gift med en ukjent kvinne og 2. gang altså, som tidligere antatt, med Elisabeth Nilsdatter Worm (+1713/14), hvis sønn, generalmajor Hans Jacob v. Brun (1661-1739), ble gift med Mette Sophie Pultz (1679-1760), datter av oberstltn. Henrik Christopher PULTZ og (? se nedenfor snart) Bolette Hansdatter (Hovenbech). S. 3: «PEDER NIELSSØN LUND (ca. 1588-1666) var fogd for det «Rosekrantzke gods Søndenfjelds» og en av de rikeste mennene på Idd, nær dagens Halden, på midten av 1600-tallet. To av hans døtre og en datterdatter giftet seg med offiserssønner, sønner av oberstløytnant PETER BRUN (død 1679), eller PEDER OLSSØN BRUN som jeg vil vise at det er riktigere å kalle ham. / … I gjeldende slektslitteratur er det antatt at Peder Olssøn Brun var gift med en datter av fogden LAURITS GRAM. Men er dette riktig, eller var det heller Peder Nielssøn Lund som var gift med henne?» S. 11: «Vi ser altså at Erik Bølling og Johan Lobes slektskap med avdøde Berte Nilsdatter Gram var gjennom deres koner. Da kan OLE BRUNS slektskap også ha vært gjennom hans kone Maren Pedersdatter Lund. Påstanden til Harald Gram om at slektskapet bare kan være ved at Ole Bruns mor må være datter av Laurits Gram, må derfor være feil.» Og s. 30: «Peder fikk av svenskene tilbud om å bli forfremmet til oberstløytnant og gå over i svensk tjeneste, men han takket nei. I stedet forlot han alt [han] eide og reiste til Christiania, der han ble Vollmester på Akershus festning. / 1 1665 ble han oberstløytnant og kommandant på Fredriksholm festning i Kristiansand, og fra 1668-1673 eide og bebodde han Kongsgård på Oddernes, i det nåværende Kristiansand. Han avsluttet sin karriere som kommandant over Kristiansands befestninger, og døde den 2. august 1679.» Se mere om generalmajor Hans Jacob Brun og dennes kampfelle i Flandern Christian Gyldenløve her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 3. NB! Generalmajor H. J. BRUNS eldre helsøster, Inger Dorothea Pedersdatter Brun (1656-1752), var gift med Ernst Fredrik v. Zernichow (ca. 1649-1711), kaptein og kommandant i Stavern. S. 36: «Han skal være sønn av CHRISTIAN FREDRIK (Hirsch har «Didrik») ZERNICHOW [se RUNEBERG] og ELLEN FREDRIKSDATTER BUDDE [hvis mor var Anne Axelsdatter Urup av Vapnö, hvis halvsøster Anne Jacobsdatter Beck ~ Ch. v. Bülow, hvis svigerdøtre var bl.a. Øllegaard v. Barnewitz og Anna Catharina Samuelsdatter Trane, hvilke ekteskap innebærer både v. SCHEELE av RÜGEN-genealogi og SCHEEL{E} i TYSKLAND-DANMARK-NORGE-genealogi: se diverse steder i litteraturlisten her ovenfor {særlig under Larsen:1965, det 8. NB, m.h.t. v. Scheele av Rügen; og m.h.t. slekten Scheel/Scheele se særlig sst. det 12. NB} og se GENi-nettsiden «Anne Urup»], født ca. 1649 og død 26. desember 1711 som kaptein og kommandant i Stavern.» Den yngre helsøsteren, Anne Elisabeth Brun (1665-1732) var gift med Henrik Sommerschield (+ 1718), major på Nedre Kjos i Oddernes (Kristiansand)! På s. 38 oppsummerer Cecilie Simon: «Vi har sett at oberstløytnant Peter Brun selv brukte Peder Brun når han undertegnet dokumenter, og at hans patronym var Olssøn. / Selv om han med overveiende sannsynlighet hadde to koner, er det ikke sannsynlig at hans første kone var datter av fogden Lars Gram, slik som tidligere antatt. Trolig het hun heller ikke Inger Dorothea. Hans andre kone var Elisabeth Nielsdatter (eller Niclas-datter) Worm, og var trolig datter av kaptein Nicolai Worm og hans kone Anniken.» Se GENi-nettsiden «Elisabeth Worm». Men i all denne NYE GENEALOGI (med velvalgte kildehenvisninger til kirkebøker etc.) er det et paradoks, at det også vises ukritisk til eldre litteratur for å klargjøre - ikke bare de militære karrierer (vel og bra), men også den brunske genealogi, fx. på s. 36f: «Hans Jacob [Brun] var gift med METTE SOPHIE PULTZ. Fra Verdal kirkebok kjenner vi til [s. 37:] sønnen PETER [!] HENRIK (1730-1731). Om de hadde flere barn som døde som små vet jeg ikke, men de hadde ikke livsarvinger. Etter sønnens død i 1731, skrev de testamente. Det ble bevitnet av Hans Jacob sin brorsønn Hr. oberstløytnant Lorents [Olssøn] Brun og Mette Sophies nærmeste pårørende [!] HR. GENERAL HVIDTFELDT [se norsk Wikipedia «Henrik Jørgen Huitfeldt»!]. Etter at Hans Jacob døde, giftet Mette Sophie seg på nytt den 18. januar 1741 i Sorø i Danmark med med [sic] Hr. justisråd og landsdommer JOHANNES CHRISTENSEN. Etter dennes død giftet hun seg med general ELLBRACHT. Den 31. mai 1760 står det i Kirkebok nr. 4 for Nyborg sogn i Svenneborg i Danmark at ‘Frue Generalinde D: Ellebracht Nafnl: Mette Sophia Pultz’ ble innsatt i Ulfeldts kirke. Ifølge Ovenstad [nemlig!] var hun født 22. juli 1697 [jfr. BRUDVIK-nettside «Huitfeldt/von Pultz»!] som datter av oberstløytnant HENRIK CHRISTOPHER PULTZ og BOLETTE HANSSØN (HOVENBECH)», hvilken siste opplysning ikke stemmer overens med opplysningen på nettopp brukte nettside om at hennes foreldre var Heinrich Christopher v. Pultz til Kjølberg (Sachsen-før 20. nov. 1697) og (~ før 1690) Mette Sophie Ottesdatter Skade til Kjølberggaard, hvis mor var Sophie Jensdatter Bielke! (Nå kan jo ikke den feilaktige stamtavlen «Hovenbech» av 1950 i Danmarks Adels Aarbog [som dog er blitt rettet: se RETTELSE «Hovenbech»], ha påvirket Olai Ovenstad på forvirrende måte, da OVENSTADS militærhistoriske avhandling i 2 bind utkom i 1948 og 49. - Men kanskje har han rett? For ihvertfall er dette forvirrende: i selve stamtavlen «Oversiktstavle 3 - Brun-slekten fra Kongsgård på Oddernes» på s. 39 står Mette Sophie PULTZ [+ 1760] oppført som født i 1679! Skjønt dette må vel skyldes en skrive- eller trykkfeil for 97? Det er nemlig blitt lest dårlig korrektur i denne artikkelen, vel en redaksjonell feil - først og fremst?) Uansett - i selve artikkelteksten står det altså uttrykkelig på s. 37: «Ifølge Ovenstad var hun født 22. juli 1697» osv. Og det kan jo heller være nettopplysningen om Mette Sophie Ottesdatter Skade qua mor som er feil? For Mette Sophie Pultz (1697-1760) ble jo gift 3. gang med general Anton Günther v. Ellbrecht, og ifølge følgende biografi over denne var hans svigermor nettopp Bolette Hovenbech: se dansk Wikipedia «Anton Günther von Ellbrecht»! Skjønt nei, dette må undersøkes nærmere, for følgende relativt nyskrevne (og oppdaterte?) artikkel synes å bekrefte, at Mette Sophie Skade allikevel vár aktuelle mor: se dansk Wikipedia «Heinrich Christopher von Pultz»! LØSNINGEN PÅ PROBLEMET ligger nok i dette, at det endelig finnes en nettside (se GENi-nettsiden «Heinrich Christopher von Pultz»), som tar seg bryet med å nevne, at en person har hatt flere ektefeller; og i dette tilfellet var altså Heinrich Christopher v. Pultz til Kjølberg (født i Sachsen på ukjent sted ca. 1650 og død ca. 1697) gift 3 ganger: med Maren Sophie Skade og med Mette Sophie Ottesdatter Skade - og antagelig gift 3. gang med Bolette (Bodil?) Pedersdatter Hovenbech (1675-1707), hvis søster, forøvrig, Marie Pedersdatter Hovenbech (1674 Hanstedgård-1707 Rygård), ble gift med Hans Friedrich v. Pultz (1625 Sachsen-1. juli 1714 Rygård), som Heinrich Christopher en sønn av Friedrich v. PULTZ (ca. 1615-76) og Elisabeth Hansdatter Schrøder (1621-52 Haderslev), enke etter Hans Heseler (1617 Haderslev-52 sst.) og datter av Hans Frantzen SCHRØDER (1580 Flensburg-1643 Løjtgård); og se de ikke fullt så oppdaterte, men oversiktlige opplysningene til Finn Holbek på HOLBEK) og Magdalene Sybille Roepsdorff! Og disse mest grundige nettsidene setter så Mette Sophie Ottesdatter Skade som mor til Mette Sophie Henrichsdatter v. Pultz ~ 1° Hans Jacob Bru(h)n. - Th. Thaulow skriver i «Lillie-Juulernes Slægtebog» av 1925 (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925!), s. 161f: « Herunder hviler Salig Frue Marta Marie Juul, hvis Fader var Ove Juul [se DBL «Juul, Ove, 1615–86, til Villestrup, Vicestatholder i Norge»], fordum Vicekansler, Geheimeraad, Stiftbefalingsmand over Aarhus Stift, Ridder af Dannebroge, og Moder Christine Urne, som leved i Ægteskab med Salig Povel Pedersen Lerskov til Kragerup [se DANSKE HERREGAARDE «Kragerup»] i 5 Aar, og i samme Ægteskab avled tvende Døtre, Christina Maria, som forhen har været i Ægteskab med Oberst Ellbrecht, Kommandant i den kgl. Fæstning Oldenborg, blev født paa Bregentved i Sjælland den 21. September 1656, død den 6. August 1742 paa Kattrup, da hin havde levet i Verden i 84 Aar, 10 Mdr. og 15 Dage. / Begge ovennævnte Døtre kaldte sig Juul. / Antoinette Cathrina Juul blev 1716 gift med Oberst Anton Günther von Ellbrecht (Ellebracht), født den 13/10•1684, Søn af Oberst Christian Conrad von Ellbrecht til Hennebjerg Ladegaard, og Hustru fru Amalie Rigsfriherreinde von Nostitz [!]. Oberst Anton Günther von Ellbrecht var blevet Sekondløjtnant 1701 ved 1. jyske Inf.-Rgmt., deltog derefter i fremmed Tjeneste i flere Krige og var bl. andet med i Slaget ved Pultava, blev 1712 haardt saaret og fanget ved Gadebusch og atter hardt saaret 1715 ved Stralsund. 1723 blev han Kaptein ved Aalborg Stifts nat. Inf.-Rgmt., 1724 ved nordsjællandske nat. Inf.-Rgmt. og 1726 Major. I 1733 blev han Premiermajor, [s. 162:] 1740 karakt. Oberst og førte 1741 en Bataillon af bornholm. gev. Inf.-Rgmt. ved Rhinen i engelsk Tjeneste. Endelig i 1742 blev han Kommandant i Oldenborg, 1745 i Nyborg og i 1754 blev han Generalmajor. Han døde i Nyborg den 6/9•1760. Antoinette Cathrine Juul døde 1753 i Nyborg og blev begravet her den 27/7 s. A. Oberst Ellbrecht giftede sig derefter den 13/9•1754 med Mette Sophie v. Putz [sic; - altså v. Pultz!], født den 22/7•1697. / I første Ægteskab havde Oberst Ellbrecht 7 Børn. Af disse blev de tre yngste Sønner, nemlig Major Friderich v. E., Kommandør Anton Günther v. E., og Oberst Carl v. E. den 6/5•1778 naturaliseret som dansk Adel. / Christina Marie Juul blev gift med Jens Wissing i Aarhus.» Se FAMILY «Jens Wissing»! Se HOLBEK! Og se endelig atter HOLBEK!!

• °°°Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864» (Kbh. 1954)!

• °°°Spieß, Werner: «von Vechelde • Die Geschichte einer Braunschweiger Patrizierfamilie 1332–1864» (Braunschweig 1951), i: Werkstücke aus Museum, Archiv und Bibliothek der Stadt Braunschweig, Band 13! Se tysk Wikipedia «Werner Spieß»! - von Vechelde; s. 69f: «11. Der Cortsche Ast. Die ältere Braunschweiger Firma (bis 1629) // 1487 (17. März) geboren, kam er schon in früher Jugend als ‘Junge’, d. h. als Kaufmannslehrling, nach Brügge in Flandern, dem damals noch blühenden größten Umschlagshafen für die Waren des Mittelmeer- und Orienthandels und der hansischen Wirtschaft. An diesem größten und reichsten Stapelplatz des nördlichen Europas war er drei Jahre tätig, im Dienste des wohl der Braunschweiger Familie Rike angehörenden Jordan Rike, der vermutlich in Brügge Faktor einer Braunschweiger Firma war. … // Wie es heißt, aus religiösem Drang (mera devotione), nicht also aus bloßem Erlebnisbedürfnis, unternahm es Cort von Vechelde, ein Jahr nach dem aufrüttelnden Thesenanschlag Martin Luthers (1517), nach Jerusalem, an das Heilige Grab zu pilgern. Ausgestattet mit einem Empfehlungsschreiben des Pfarrers an St. Martini Conradus Gossel [!], trat er bei Beginn der besseren Jahrezeit, am 24. April, die weite Pilgerfahrt an. … / … Die Wandschneider [altså: kommet tilbake til Braunschweig] wählten ihn zu ihrem Kleinen Gildemeister, d. h. zum Schriftführer der wichtigen Handelsorganisation (1520 bis 1523). Im Rate nahm er nunmehr das Amt eines Gerichtsherrn ein; zusammen mit einem zweiten Ratsmitglied saß er als solcher dem städtischen Niedegericht der Altstadt vor, in dem der Vogt mit dem Gerichtsschreiber die Rechtsprechung wahrnahm (1518–1526). / [S. 70:] Alsbald schritt er zur Ehe. Er heiratete nicht, wie üblich, ein Mädchen aus den Braunschweiger Großkaufmannskreisen, sondern holte sich die Braut aus der Nachbarstadt Hannover. Doch war es die gleiche soziale Schicht, der auch Catharina, die Tochter des Patriziers Bernt von Wintheim angehörte.» Se «Catharina von Winthem»! SE MYE AKTUELL SLEKTSHISTORIE VECHELDE OG PORTRETTER på RIECKEN-ONLINE! Catharina v. WINTHEMS faster, Gese v. Wintheim (1450/60-1535) (mor: Metteke Limborg!), var altså gift med Hans d. J. Blome (o. 1445-1528), rådsherre, borgermester i Hannover, hvis datter, Alheit Blome (1495-1559), ble gift med Henning Brandis (1454-1529), «Gewandschneier», rådsherre, borgermester i Hildesheim! Se nettsiden «Maktens Genealogi», nærmere bestemt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», under DAA:1950, altså under Danmarks Adels Aarbog:1950 «HØCKEN», det 11. NB; og se samme sted under Scheele:1975, det 6. og 7. NB! Og også under DAA:1950 («HØCKEN»), det 14. NB! Hvor nemlig omtale finnes av genealogi WINDHEIM/BLOME/BRANDIS, bl.a. om Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.), som i sitt 3. ekteskap med Jane Marcoe (1791 St. Croix-1865 Kbh.) ble besvogret i 1818 med Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874), som i 1854-57 var dansk utenriksminister (se stamtavlen her ovenfor)! Samme avsnitt: «So war dem Cort von Vechelde 1530 der Helmstedter Eggert Rippen [!] den Kaufpreis für 29 Stein 7 Pfund rheinische Wolle schuldig.» (Fortsettes.)

• °°°Spieß, Werner: «Die Ratsherren der Hansestadt Braunschweig 1231-1671 • Mit einer verfassungsgeschichtlichen Einleitung», i serien: Braunschweiger Werkstücke: Veröffentlichungen der Stadt Braunschweig, Bd. 11 (1940)!

• °°°Sprauten, Knut: «Byen ved festningen», i: Oslo bys historie, 2. bind (J. W. Cappelens Forlag 1992). S. 52f: «Mariakirkens prosti ble heretter forlent til Hans Pederssøn Litle, og kanslerembetet ble stående ubesatt fram til 1592. Trolig mente myndighetene i København at kanslerembedet kunne unnværes ved opprettelsen av stattholderstillingen. Etter press fra norsk adel i forbindelse med kongehyllingen i 1591 ble stillingen gjenopprettet. Det er blitt hevdet at [s. 53:] embedet ble styrket i den etterfølgende tid ved at kansleren var formann for den norske adel. Fram til da hadde kanslerne vært rekruttert fra dansk adel. Etter 1591 skulle kansleren velges av norsk adel med samtykke av kongen, og han var pliktig å se til at dens privilegier ble overholdt. De tre neste kanslerne var norskfødte: Hans Pedersøn Litle (1592-1602), Anders Green (1692-14) og Jens Bjelke (1614-69). / Formelt sett var ikke kanslerombudet lenger knyttet sammen med stillingen som prost ved Mariakirken, men også i ettertid fikk kansleren dette prostiet i len.» S. 87: «Også de fleste lagmenn i det gamle Oslo fra 1530-årene og ut århundret var av adelsfamilie: Peder Herlogssøn, Niels Lauritssøn Lystrup, Pros Lauritssøn Hørby, Peder Knudssøn Måneskjold, brødrene Mogens og Tjøstel Bårdssøn Rosensværd og Knud Knudssøn. / Disse adelsættene la stor vekt på å holde på sin eksklusivitet ved inngåelse av giftemål. Lagmann Peder Herlogssøns sønn, Oluf Kalips [se norsk Wikipedia «Oluf Kalips»], giftet seg to ganger innenfor adelige familier. Første hustru var Birgitte Iversdatter Jernskjegg. Ni år etter at hun døde, ektet Oluf Inger Jørgensdatter Litle. … / Lensherren og adelsmannen Henrik Brockenhus giftet seg 24 år gammel i 1566 med Elisabeth, datter av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle. Elisabeth døde ti år senere, og Henrik giftet seg da med en ny adelsdame, Dorthe Juel, datter av Niels Juel.» Se «Brockenhuus»!

• °°°Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. Se sitater fra denne bok i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersene helt «Special» gode venn. Og se her - s. 267f: «Blant dem som fikk gaver var ansatte i Rentekammeret. Andersen ser ut til å ha hatt et fortrolig vennskap med deputert for finansene fra 1707 (kommitert fra 1700) Johan Worm [Johan WORMS mor var Magdalene Petersdatter Motzfeldt, som fik både mel og sild... / Andersen hadde også venner nedover i gradene i Rentekammeret. Fremst blant disse var ‘brødrene paa Cammeret’: Kammerråd Peder Rasmussen, bokholder og fra 1707 kommittert, samt hans bror renteskriver Søren Rasmussen, sjef for Sønnenfjellske tollkontor, som overså tollvesenet i Andersens hjemdistrikt og revisjonen av hans regnskaper. Andersen hilste brødrene flere ganger og gav dem sild i 1709. Peder ble dessuten hilst av Andersens kone og sendt matoppskrifter fra henne. [S. 268:] Til gjengjeld ga de Andersen opplysninger fra innsiden av Rentekammeret, og spesielt Peder Rasmussen var i en posisjon til å påvirke behandlingen av rutinesaker avgjort uten kongelige resolusjon eller kammerkollegieresolusjon. En annen som fikk sild i oktober 1709 var kommittert i Rentekammeret, justisråd Niels Leth [som vil bli nærmere omtalt i en kommende Spend-artikkel!].» - KAN «brødrene på Kammeret» ha vært to yngre brødre av ovennevnte Magdalene SCHEELS svigerfar fra ca. 1692, KANCELLIFORVALTER Rasmus RASMUSSEN (+ 1707)? I forbindelse med sistnevnte og dennes sønner snakker man i litteraturen om «kansellidynastiet Rasmussen». Kan dette «dynasti» ha vært større enn man tidligere har vært klar over? Det hviler et mystikkens slør over både de to brødre Rasmussens foreldre og kanselliforvalterens ditto; - man kan vel bare avlede farens navn Rasmus i begge tilfeller. Men det foreligger faktisk opplysninger, som sannsynliggjør en viss forbindelse mellom de «to» slektene Rasmussen, og forbindelsen kommer til syne gjennom Rasmus RASMUSSENS svigerdatter Magdalene Scheel, eller rettere sagt: gjennom hennes families genealogi, fx. fetteren Henning Scheels svigersønn f.o.m. 1745, ovennevnte fergemester Christian Lemming, hvis mor, Regina Hensky, var en datter av offiseren Hans Henschen og Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den kongelige postforvalter i København, Jacob Lerche: se (nemlig!) artikkelen om Giord Andersen (1651–1720)! At særlig den scheelske genealogi i Odense tangerer den SPENDSKE genealogi samme sted, har nok også med nærværende slektssammenheng å gjøre, noe som OGSÅ kommer frem av det følgende: Teige omtaler brødrene Rasmussen «på Cammeret» uten nærmere identifikasjon. Men på nettet - nermo.org - opplyses det, at Peder Rasmussen (ca. 1652-Kbh. 1729), deputert i Rentekammeret og etatsråd, sto i et familieforhold til «sønnen» Rasmus Graae (1683-1760), rådmann i Kbh., senere rdm. i Trondheim og eier av Lade gård på Strinden (Strinda), som i 1719 i Kbh. ble gift med Anna Dorothea Treschow (ca. 1695 Lesja-1757), datter av Herman TRESCHOW og Mette Marg. KRENCKEL (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60!!), hvis mor, Marg. v. Westen, var en datter av Matthias v. WESTEN og Sidsel Knudsdatter LERCHE! (Jfr. siste avsnitt av artikkelen Løwencron (Piper), nemlig under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL».) Videre opplyses det at Peder Rasmussen også var far til tre sønner: Rasmus Hammeløv (dvs. Hammelev?) (ca. 1690-etter 1743), dansk infanterimajor; Erik «Hammeløv» (ca. 1690-25. jan. 1773 Nyborg); Peter RESEN (24. des. 1692-26. mars 1743), 1721 legasjonssekretær i Stockholm, magistratspresident i Christiania og justisråd, som i 1741 ble gift i Christiania med Maria Collett (1695 Cha.-1762 sst.), sannsynligvis datter av James COLLETT og Karen Leuch, datter av Peder Nielssøn LEUCH og Anne Mortensdatter Heide - og altså søster av Peter Collett (1694-1740), som i 1722 ble gift med Anna Cathrine Rosenberg (1699-1747), datter av Peder IVERSEN ROSENBERG og KIRSTEN LEUCH, Karens søster. - Hvis opplysningene på nermo.org sammenholdes med opplysninger på GENi ved Inga Lemmey av 29/6 2015, synes det som om Peder Rasmussen «på Cammeret» må ha vært gift en første gang med Agneta Requelsen, enke etter Zander Graae og med ham mor til Rasmus Graae, som altså var Rasmussens STESØNN. Så må Peder Rasmussen (som Inga Lemmey gir tilnavnet «Hammelev» - etter landsbyen Hammelev 7 km vest for Haderslev?) ha vært gift en 2. gang med NN, mor til de to brødre Hammeløv/Hammelev og den yngste broren Peter Resen, om hvem Per Seland har gitt en konsis oppsummering av de viktigste opplysninger i artikkelen «Resen-slektene i Norge» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII hefte II (1991), s. 185-187: «Christiania bys magistratspresident på 1740-tallet het Peter Resen. Han var født i København i 1688 og han hadde fått en gave på 6000 rd for å bære [s. 186:] navnet Resen. Testator var slektningen, ‘Brant Capitain og Tømmermand’ Christen Nielsen Resen. Om ham heter det at han var ‘fød i Bøfling Lehn i Resen Sogn vdi Jyll. 1622’ og han døde i 1692 [Note 59 = s. 187: «A. Collett: ‘Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage‘, s. 68, Kristiania 1915“]. Renteskriver [senere kammerråd etc.] Peder Rasmussen var hans kones søskenbarn, og det var deres sønn [!] Peter som arvet de nevnte penger og som efter testamentet skulle anta navnet Resen. Magistratspresidenten giftet seg med Maria Collett, men fikk ingen barn. Skiftet efter ham finnes i sin helhet i Riksarkivet.» Se Peter Rheesen! Av nevnte slekter vil særlig slekten Treschow bli behandlet i en kommende artikkel om den presten Christen Nielsen Spend i Vordingborg (av den adelige slekt Spend); - men den ALLER viktigste person, som synes å indikere, at brødrene Rasmussen «på Cammeret» også kan ha vært yngre brødre av kanselliforvalteren - er rett og slett Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønn fra 1704, Hans Heinrich Scheel, allerede var svoger av kanselliforvalter Hans Rasmussen, sønn av den eldre forvalter Rasmus Rasmussen!

• °°°Thomle, arkivar E.A.: «Familien Hofgaard i Norge • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1911). Jens Hofgaard (1711 Bragernes-82 sst.) var kjøpmann og fra 1742 kirkeinspektør (i 39 år) på Bragernes. S. 64f (og hér i de følgende sitater er klammene Thomles): «Han eiede fra Aaret 1751 Gaarden øvre Hoen paa Eker med Sag og Kværnbrug, som han ved Skj. af 12 Febr. s. A. for 1600 Rdl. havde kjøbt af Otto von Cappelens Arvinger, drev Skipsrederi» osv.... // ..., og i 1775 overlod han ganske Forretningerne til sine 2de Sønner Gabriel og Andreas Hofgaard, der fortsatte hans Tømmerhandel under Firma ‘Gabriel & And. Hofgaard». S. 70: «Gift 1) paa Fossesholm paa Eker...28 Decb. 1740 med Margrethe von Cappelen, født paa Bragernæs» 1722 og begr. sst. den 15. april 1752, datter av kjøpmann Gabriel von Cappelen til Fossesholm og Maria Jørgensdatter (Neumann). 5 barn. Gift «2) paa Bragernæs 19 September 1753...med Kirsten Larsdatter Stranger, døbt paa Bragernæs 17 Marts 1733, begr. der 6 Mai 1766, 34 A. gl., Datter af Kjøbmand Lars Jørgenssøn Stranger [født paa Hønen 1691, begr. paa Bragernæs 28 Aug. 1749, Søn af Sr. Jørgen Lauritssøn paa Hønen og Dorothea Trulsdatter Stranger] og 2den Hustru Catharina Jacobsdatter (Karre) [døpt paa Bragernæs 19 Marts 1709, begr. der 12. Septr. 1786, Datter af Kjøbmand Jacob Anderssøn Karre].» HER FØLGER EN NOTE «1)» MED FEILOPPLYSNINGER, som snart vil bli omtalt. Men originalteksten fortsetter: «En søster af denne Kone, Catharina Stranger, var gift med Sognepresten til Eidanger Jørgen Herman Monrad, og da begge disse døde i 1763, kom den 6-aarige Datter Abigael Monrad som Pleiedatter til tanten Kirsten Stranger og hendes Mand Jens Hofgaard paa Bragernæs. I deres Hus forblev hun til hun i 1779 i sin Pleiefaders Hus blev gift med den 24-aarige Handelsmand paa Bragernæs Nils Nilssøn, en Søn af Trælasthandler Ian Nielssøn og Anna Maria Cudrio, der igjen var en datter af den senere her nævnte Kjøbmand Thomas Cudrio og Maren Hofgaard. Nils Nilsen antog senere sin Farmoders Navn Vogt, og blev saaledes Stamfader for den yngre nulevende bekjendte Slægt af dette Navn.» Disse kompakte og genealogisk viktige opplysninger har altså dessverre ikke bare vært til nytte, da tvertimot den nevnte note har ødelagt for mye av forståelsen av HELE den rette sammenheng, ikke minst fordi både Thomle og Finne-Grønn (som vel er feilens opphavsmann) er slike fremragende genealoger, som det også i dette tilfellet er blitt festet lit til. Noten sier feilaktig om ovennevnte Jacob Anderssøn Karre: «1) Han var en søn af Kirkeværge paa Bragernæs Anders Jacobssøn [Karre] og Lisbeth Sophie Mortensdatter Sand.» DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders JACOBSØN KARRE (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste dame dessuten var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816! - Ellers kan nevnes, at ovennevnte Abigael Monrads sønn, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd (~ i 1822 med Hedevig Louise comtesse Frølich [1787-1862]) i 1810 ble gift med Ingeborg Maria Lorentzen (1728-1821), hvis datter Karen Rosenberg Vogt var Henrich Sigvard Scheels 1. hustru. Og Ingeborg Maria Lorentzen var en datter av Jacob LORENTZEN (~ 1. gang med Maren Dorthea Thorne, datter av Christopher Olsen Nesthorne og [~ i 1733] Magdalene Sørensdatter Hofgaard, datter av Søren JENSSØN HOFGAARD og Rebekka Pedersdatter Clausen [Søeboholm/SOMMER]) og 2. hustru Karen ROSENBERG STRANGER, som var en HALVSØSTER av ovennevnte Catharina Stranger (~ Monrad), da hun var en datter av Lars Jørgenssøn Stranger (1691-1749) i dennes 1. ekteskap (1722) med Sophie Pedersdatter ROSENBERG (+ 1723 Bragernes) (hvis søsterdatter Mathia Collett ble gift i 1773 med Bernt Anker, frimurersjef og eier av Frogner), datter av Peder Ivarsen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718) og (~ 1695) Kirsten Pedersdatter LEUCH (1670-1705), enke etter Christen Eskildsen Griis (+ 1694). Og Peders foreldre var borgermester i Tønsberg Ivar Madsen Rosenberg (1620 Jylland-91) og Sophie Mortensdatter Sand (ca. 1635 Hurum-1716), hvis bror, Christopher Mortensen Sand, i ekteskap med Karen Hammer ble farfar til den beryktede - eller gjerne berømte - frimurer og slektshistorieforfalsker Christopher Hammer (1720-1804). Som jo egentlig ikke gjorde stort annet, enn Anker gjorde, som også fusket med genealogien, men så vellykket, at han fikk et kgl. naturalisasjonspatent med på kjøpet. Glemmer man så frimureriet og den smule genealogiske fusk, så gjenstår uansett en viss eventyrlig glans over brødrene Anker. - Endelig var Ivar eller Iver MADSEN en bror av Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), SLOTTSSKRIVER OG BORGERMESTER I ODENSE, som ble gift med Pernille Ottesdatter LANGEMACH (1623 Kbh. Sokkelund herred-1681 Odense St. Knuds sogn), hvis farbror, Johann Langemach (1592-1645 Kiel), giftet seg med den i stamtavlen ovenfor omtalte Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel)!

• °°°Tschudi, Felix H.: «Slekten Elligers», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI (1977), hefte 1, som altså er utlagt på nettet! Men merkelig nok har man dessverre «hoppet over» s. 68 under kopieringen, så denne viktige siden kan heller sees hér: (kommer)! I selve stamtavlen her ovenfor under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter, omtales bl.a.: «Og til døtrene Johanne Andrea Suenson (1816-70) og dennes yngre søster Margrethe Louise Suenson (1819-47), som begge ble gift med korpslege i sjøvernet Johan Cornelius Krieger (1811-90) (et oldebarn av viseadmiral Johan Cornelius KRIEGER [som allerede i 1750 hadde vært embedsmann i frimurerlogen St. Martin i København] og Anna Sørensdatter Matthisen!), først i 1844 med den yngste datteren, og så i 1850 med den eldste: se HOLBEK! (Selv Holbek finner det sannsynlig, at Cathrine Katterberg [1664-96 Køge] var mor til Johan Cornelius Krieger [1683-1755] i ekteskap med Christian KRÜGER (+ 1716 i Køge]; og hún var en datter av Johan Katterberg von Saalingen [fra Solingen] og [~ 12. feb. 1654] Helvig Augustidatter Velou [1633-66]. Men denne Johan KATTERBERG, som slo seg ned i Køge og ble en velstående kjøpmann dér, må ha vært gift en 1. gang med NN [i hvert fall for artikkelskribenten], for han hadde også EN SØNN, Nic. Katterberg [1644 Køge-ca. 1708 Kbh.], som giftet seg i 1681 med Helene Othmarsdatter Elligers [+ 1682], enke etter Jens Ibsen: se litteraturlisten her nedenfor under Tschudi:1977» - altså nettopp på dette nærværende sted! Og se også F. C. Sommer: «Kommerceraad J. A. Løvenstiernes nærmeste slægt. (Familierne Stuve og Ernst).» I: Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 14 (1893), 3. rekke, 2. bind., s. 55-61! Sammenhengen vil fremgå av den følgende tekst!! Joh. Adolf LØVENSTIERNES eldre bror, Hans Stüver (Stuve) (1667-1728), rådmann og stadshauptmann i Kbh., ble altså gift den 25. mai 1696 med Helene Jensdatter Ibsen (1666 Kbh.-2. jan. 1697), datter av Jens Ibsen og Helen Othmarsdatter Elligers (+ 1682), som ble gift 2. gang med Nic. Katterberg (1644 Klge-ca. 1708 Kbh.) (~ 1684 Maren Villumsdatter), hvis halvsøster (tydeligvis), Cathrine Katterberg (1664-96 Køge), ble gift med Christian Krüger (+ 1716 Køge), sjøoffiserene Kriegers høyst sannsynlige stamfar! Og Helene Jensdatter (Ibsen) ble gift 2. gang i 1684 med Johan Johansen Runckel (Runchel) (+ 1694), enkemann etter Marie Hansdatter Trægaard, enke etter Strange Trøner. Og hans STÜVER ble gift 2. gang i 1698 med Marg. Regelsen (1675-1748), bryggerdatter. Men det virkelig interessante er nok dette (i forhold til den scheelske genealogi): at Hans Stüver og Løvenstierne var sønner av Bertel Hansen STÜVER (STUVE) og Karen Hansen, enke etter Isak Henriksen Choridtz; óg: at Bertel STUVE ble gift 2. gang i 1681 med ingen andre, enn Helene Sophie Mercker: se litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten, hvorfra: «Drude Bladt ble gift 2. gang i 1686 med Henrik Nielsen Adeler (1660-1718); Cath. Hansdatter ~ Herman Mercker (~ 2° i 1662 med Else Sophie NN: se utførlige opplysninger om slekten Mercker [Märker] i litteraturlisten til artikkelen ’Christian Kruse’ under Decken:1865, det lange NB 4 i «Maktens Genealogi»); og Henrik Hansen Varberrig ~ Marta Root (~ 1° Klaus Soll [+ 1678]; ~ 2° Marcus Radebant [+ 1648]), som i slutten av mars 1646 sto fadder for den senere brygger, amtsforvalter og ridefogd på Møn, Christen Arentzs (1646 Kbh.-1723 Stege), sønn av Arent BERNTSEN BERGEN og Karen Arentsdatter (og som omtales her nedenfor - altså avslutningsvis i nærværende utredning under omtale av Gundel Sørensdatter May, som ble gift med Herman Arentzen (1647 Varbjerg-98 Ølsted), den yngre sønnen til forfatter og rådmann i Kbh. Arent Berntsen (1610 Bergen-80 Kbh.)! Og denne søskenflokk HANSENS foreldre var Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg (derav sønnens navn ’Varberrig’) og Drude Root (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651), antagelig en søster av sønnens 3. hustru Martha Root (?).» Osv.!! Se Henrik Bladt og Hannibal de Stockfleth (1649–1721): se også norsk Wikipedia «Hannibal de Stockfleth»! Hannibal STOCKFLETHS bror, Eggert Jacobsen Stockfleth (1647–1698), var gift med Annichen Huus (1660–1714), datter av lagmann Wittiken Huus. Og søsteren Maren Jacobsdatter Stockfleth ble i 1671 gift med Anders Pedersen, rådmann i Christiania (~ 1. gang med Sophie Christensdatter [begr. 28. juni 1670, som 2. hustru var beslektet med i «2. ledd»), hvis datter Anna Sophie Andersdatter Pedersen (1674 Kristiania-98 sst.), ble gift med Frederik Mercker (ca.1650-1716) (se DBL) (som ikke var gift med en ukjent NN eller «Private»), 1696 overkrigskommissær, som 1675-79 hadde vært bokholder for Ulrik Frederik Gyldenløve og var en sønn av Herman MERCKER (~ 1662 Else Sophie NN) og 1. hustru Cathrine Hansdatter (+ 1658), hvis søstersønn var Henrik Bladt og hvis søster, Sophie Hansdatter (etter sin død adlet) Rosenstierne (1616-68), ble gift i 1638 med rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-1692). - Og Jacob Eggertsens far, Eggert STOCKFLETH (1565–1638), var handelsmann på Bragernes. Han hadde også sønnen Henning Eggertsen Stockfleth (født i Haderslev; + 1664), biskop i Christiania og gift med Magdalene Schnell. Ett av barna til Henning Stockfleth var sønnen Christian Stockfleth (ca. 1639–1704): se norsk Wikipedia «Christian Stockfleth». Han var jurist og diplomat og en av hovedmennene bak Christian V’s Norske Lov. Han var justitiarius for Overhoffretten 1691–1701, og han var i 1670 blitt gift med Isabella Mechlenburg (1650–1727), datter av assessor og assistensråd Wilhelm Mechlenburg (1615–1677), som ble født i Haderslev, og Isabella de Brier (1619 i Antwerpen-Strømsø den 16. november 1676). Wilhelm MECHLENBURGS søster Annichen Mechlenburg var gift med lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania. En annen av Eggert STOCKFLETS sønner var borgermester i Kristiania Hans Eggertsen Stockfleth (+ 1664), som var gift med Margrethe Mechlenburg, en søster av lagmann Nils HANSEN HAMMERS ovennevnte hustru Annichen Mechlenburg. Se E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 68f. Og Henrik BLADT var altså en sønn av Hans Pedersen Bladt (1614–1677), som ble borgermester i København, og Marthe Hansdatter (1615 Varberg–1683), svigerinne av rentemester Heinrich MÜLLER (1609 Itzehoe-1692), som nemlig i 1633 var blitt gift med Sophie HANSDATTER (1616-69), som etter sin død ble adlet ROSENSTIERNE, og som i likhet med fru Bladt var en datter av Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg, og Drude ROOT (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651). - Marthe Hansdatter giftet seg i 1645 med Henrik BLADTS far, og datteren, Drude Hansdatter Bladt (ca. 1645 København-90), Henriks søster, ble gift 1. gang med Jens Sørensen Bornemann (+ 1684), og 2. gang med Henrik Nielsen Adeler (1660 Kragerø-1718), amtmann i Nedenes amt, senere stiftamtmann i Kristiansand stiftamt, og se forøvrig hans slekt under Adeler. Og se også Hausmann (utdypende artikkel). Og interessant er det også, at Hannibal STOCKFLETHS brorsønn, Jacob Stockfleth (mor: Annichen Huus), ble gift i 1616 med Abel Marie (ikke Marg.) Edvardsdatter Friis (hvis grandtante Bodil Madsdatter Friis [~ 2° i 1668 med hoffpredikant Peder Jespersen: se # 28 på WIBERG-net «Kgl. Confess.»] ble gift 1. gang i 1660 med Poul Boson, hvis datter Elen Poulsdatter Friis ~ Hans Gregersen Hjorth, hvis datter Bolette Kirstine Stockfleth ~ Poul Hiort, hvis søster Christine Christiane Hiort ~ Niels Brinck til Tidselholt: se stamtavlen ovenfor! Og Jacob EGGERTSEN STOCKFLETHS søster, Anna Christina Stockfleth (1690-1730), ble gift i 1717 med Ove Ramel Sehested til Holeby i Tune prestegjeld (1687-1774) (se HOLBEK), som ble gift 2. gang i 1732 med Frederikke v. Eickstädt (1711-55), hvis sønn av I, Frantz Vilhelm Sehested (1722-87), ble gift 1. gang i 1755 i Gjerpen kirke med Anna Barbara Løvenskiold (1735-74) og 2. gang i 1776 med Christine Meincke (1742-1828), hvis mor var en Möllmann! - Det kan ha blitt visse gjentagelser her, irriterende for kunnskapsrike leser, men allikevel er det stadig nødvendig å vende litt tilbake til Frederick Mercker (ca. 1650-1716), som det nemlig finnes en biografi over i den 1. utgaven av Norsk (!) Biografisk Leksikon, bind 9 (1940), s. 159f, som finnes utlagt på nettet, men ikke kan finnes i søkeboksen til SNL, i hvilken nyere utgave altså OVERKRIGSKOMMISSÆREN dessverre ikke er nevnt engang), ja, denne artikkel er faktisk på visse punkter mere informativ, enn den ovennevnte art. i DBL, hvorfor hér kan siteres: «M. kom tidlig i stattholder Ulrik Frederik Gyldenløves tjeneste. Først visstnok som kammertjener, men fra 1675 og under hele Gyldenløvefeiden 1675-79 som bokholder. Han utnevntes 14/9•1677 til kommissarius, 21/5•1684 landkommissær, 1691 krigskommissær, 21/11•1699 overkrigskommissær og fikk i 1702 justisrådstittelen. / M. hadde ved utbruddet av 11-årskrigen i 1709 en overordentlig vanskelig og viktig opgave med nyopsetning og ordning af krigsforpleiningen i Norge, samtidig som han hadde den øverste ledelse i utskrivningsvesenet. Det mindre gode forhold og samarbeide mellom Ernst Tritzschler og Johan Wibe [!] bidrog meget til å vanskeliggjøre arbeidet for M. … / Når M. likevel klarte å få både forpleiningen og utskrivningen til å fungere nogenlunde tilfredsstillende, må det medgis at han utførte sine vanskelige og mangeartede hverv på en slik måte, at han fortjener ros [s. 160:] og påskønnelse, selv om han døde f ø r Karl XII første gang brøt inn i Norge våren 1716 og således ikke blev med under de siste og alvorligste kamper for fedrelandet. / M. drev også en betydelig privat næringsdrift, særlig med tømmerhandel, og fikk av Gyldenløve overlatt bruksretten til Hovedøen og Lindøen ved Kristiania. Han var en rik mann, og skiftet efter ham, som først blev opgjort 10 år efter hans død, viser en formue på ca. 11000 rdl. / Gift med • A n n a • S o p h i e • P e d e r s e n, f. i Kristiania 1674 (døpt) 20/3), d. der 1698 (begr. 8/3), datter av rådmann Anders P. og 2. hustru Maren (Maria) Jacobsdatter Stockfleth. / Lars Kjærland. / [Litt.: J. Schiøtz: Elleveårskrigens militære historie I 174-76; W. Lassens Saml. XXVIII 176, i Riksarkivet; O. Ovenstads Kartotek over norske officerer 1628-1814; d.-n. Personalhist. Tidsskr. 2. r. V 72, 3. r. II 57.]» Se norsk Wikipedia «Johan Vibe»; se også norsk Wikipedia «Hans Ernst von Tritzschler»! Vel, store deler av innholdet i det lange 4. NB til Decken:1865 er altså hentet fra nettsiden «Maktens Genealogi», litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», nærmere bestemt et spesielt viktig parti tilknyttet Wilhelm von der Deckens «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865): se hele boken gjengitt på DIGITAL.UB. DÜSSELDORF. Se også tysk Wikipedia «Stammliste der Familie von der Decken»! Store deler av dette omfattende, for den scheelske genealogi i mangt og meget avgjørnde 4. NB, et nøkkelparti, er også gjengitt her fordi mye av teksten dér, på grunn av store redigeringsproblemer (sprengt kapasitet), har vært utsatt for teknisk svikt på nettsidens plattform, ofte sammenfall av ord, visse ødelagte lenker osv., og fordi mange av lenkene derifra er til stor nytte også i NÆRVÆRENDE SAMMENHENG; og bl.a. nevnes følgende forhold (altså i dette 4. NB på en annen nettside - noe revidert og i utdrag): Den under NB 1 omtalte Eggert Christoph v. KNUTHS søster, Anna Katharina v. Knuth, var gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712 Klink), enkemann etter Eva Dorothea v. Scheele, datter av Gabriel v. SCHEELE (mor: Elisabeth v. Gristow: se tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)») og Sophia Hedwig v. Oldenburg (mor: Dorothea v. Schwerin) og mor til Sophie Hedwig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (+ 1728), som ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1688-1728) - samt litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 3. (!) og 4. NB, på den første nettsiden «Hidden Genealogy Revealed»(hvor det også undres over herkomsten til Friedrich BARNEWITZ v. BÜLOWS svigersønn Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow: se HOLBEK); – og Fr. BARNEWITZ v. BÜLOWS farbror, offiseren Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), ble gift med Anna (Anne) Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712)! Han var en fetter av nærværende litteraturlistes hovedperson, Christian KRUSE, og han var slett ikke gift med «Cathrine Thrane + 1712», som liksom «2. gang» ble gift med Giord Andersen (!), slik Finn Holbek svært så forvirrende og/eller snarere villedende påstår i et flunkende nytt «notat», om enn på grunnlag av foreldete opplysninger i Danmarks Adels Aarbogs v. BÜLOW-stamtavle – og temmelig ulogisk allerede av denne grunn: at Giord ANDERSENS datter, Benedicte Dorothea Scheel født Giords, ble født i 1684, og Jacob v. Bülow døde i 1686 (se HOLBEKS VILL-LEDENDE NETTSIDE [bare vrøvl fra ende til annen]; siden besøkt den 21. des. 2020); – og hun var en søster av Elisabeth Trane (1650-1713), som hún – nemlig! – ble gift med Giord Andersen! Og disse søstre TRANES foreldre var Samuel Poulsen Trane (1617-77) (hvis mor, Eline Svendsdatter, var en datter av Svend Nilsson og Anne Pedersdatter Kalips: se 'FORORD' - til «Maktens Genealogi» - NB E6 og litteraturlisten her nedenfor (samme sted) under Løberg/Weidling:1989) og Bente Jacobsdatter Hiort! Da det i NB 8 vil kommes nærmere inn på slekten v. Lengerke (se STAMMFOLGE «Lengerke»), kan det passe godt hér å vise til denne «Stammfolge» s. 6, VII.4: Dorothea v. Lengerke (1693 Kbh.-1741), som ble gift 1. gang med Eduard Franz de Place og 2. gang med dr. theol Heinrich Dürkop, prest ved St. Petri (tyske) kirke i Kbh.: se WIBERG-net «Kbh. Petri»! Og E. F. de PLACE (1684 Bragernes-1721 Kbh.), kjøpmann og kgl. agent, var en sønn av Eduard Franz de Place (1640 Antwerpen-87 Strømsø, Drammen) (mor: Isabella de Brier), generalvaktmester i Norge, assistentråd, og Kirstine Trondsen Clausdatter (+21. mars 1694), datter av Claus Trondsen (ca. 1614-ca. 79 Bragernes (sønn av borgermester i Oslo Trond Claussøn!) og Randi Engebretsdatter (ca. 1635-89), som ble gift 2. gang med Henrich Hansen Holst (ca. 1626-89), assessor på Bragernes og far til flere barn med sin 1. hustru NN, enke i Worms (+ 1675), og bror av Thomas Hansen Holst (+ sept. 1699 i Cha.), som var gift med Anne Paulsdatter Trane (født ca. 1612; + jan. 1684) (~ 1° rådmann Helle Berthelsen; ~ 2° Heinrich Reichwein!): se Thrane! Se også nærværende litteraturliste (i «Maktens Genealogi») under Løberg:1989 (nemlig Løberg og Weidlings artikkel «Ikke ett, men to Kalipsgods»).

TSCHUDI:1977•••#NB 1: Dessuten er det verd å merke seg, at borgermester Trond CLAUSSØNS datter, Dorothea (Dorthe) Trondsdatter, ble gift med Oluf Trulsen Stranger, hvis sønn, Truls Olsen Stranger (1632-68?), ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-75), frimurer Christopher Hammers grandtante; og hvis døtre Kirsten Olufsdatter Stranger ble gift med stattholder U. F. Gyldenløves «høyre hånd» i Tønsberg Anders Madsen (1609 Haderslev-Tønsberg 1670) (se norsk Wikipedia «Anders Madsen»), borgermester i Tønsberg 1638-63; og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-99) ble gift med Oluf Cortsen Coldewey (1624-), hvis sønnedatter Birgitte Cortsdatter Blix Coldevin ble mor til ovennevnte frimurer og personalhistoriesvindler Christopher Hammer! Og hvis datter, Dorothea Olsdatter Coldevin (ca. 1645-), i ekteskap med Christen Christensen (ca. 1640-ca. 1700), kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal, ble mor til A) datteren Kirsten Christensdatter (ca. 1680-1743), som ble gift med Henrik Jacobsen Luth (1680 [evt. 1681 på Helgeland]-1736) (se SLEKTSFORUM), en sønnesønn av Luth Walter og Magdalene Müller (født CA. 1609 i Itzehoe) (se s. 16 i Vilhelm Marstrands artikkel «Walter» i Personalhistorisk Tidsskrift årg. 49 [1928], 9. rekke, 1. bind, 1. hefte), rentemester Heinrich MÜLLERS søster (!); og til B) sønnen Anders Christensen (1673?-1747), som i sitt 1. ekteskap med Tabitha Thomasdatter (1668-1718) ble far til Jørgen Andersen Nachskow (1701-79) (~ 2. gang i 1744 med Karen Sophie Sehested, datter av Knud Gyldenstierne SEHESTED til Tose og Næs i Borge prestegjeld [1690-1758] [se dansk Wikipedia «Knud Gyldenstierne Sehested»] [og endelig gift med Frederikke Augusta Heusner til TOSE [+ 1764 Tose] og dennes forlovede Anna Marg. Gram [begr. 46 år gammel den 4. april 1729 i Hole], som i 1712 hadde blitt gift med Cristian Thomesen [Warberg], enkemann etter Gjerthrud Hansdatter Spydeberg, enke etter Nils Andersen Tønsberg, som ble gift 1. gang i 1729 med sin kusine Anna Dorothea Luth (1610?-1739), med hvem han ble far til Henrika Nachschow, som i ekteskap med Ole Robarth (+ 1792) ble stammor for slekten Robarth på Romerike, og derved også til bl.a. den senere frimurerfamilie ROBARTH i Oslo. – I ovennevnte artikkel «Walter» finnes forøvrig - på s. 24 - omtalt Hans WALTER (1618 Slesvig-77 Lund), kommandant i Tønningen og holstensk oberst 1646, 1675 dansk «generalmajor, 15/12•1675 kommandant i Wismar, 1676 tillige kommanderende general i hertugdømmerne», som i 1647 ble gift på rådhuset i Slesvig med Dorothea Hecklauer (1633-69) (mor: Sophia Lælia: se NB 1!), hvis datterdatter Anna Marg. v. Voogten ble gift med generalløytnant Patroclus v. Rømeling (se dansk Wikipedia «Patroclus Rømeling»), hvis svigerbarn var bl.a. Anna Georgine Sophie Brockenhuus født i 1716 på Aker/Åker gård ved Hamar (jfr. Jacob v. Bülow [1636-1686] [se – med ovennevte rettelser m.h.t. hans hustru født Trane in mente – HOLBEK-nettsiden] til Åker (Vang på Hedmarken), en fetter av Christian Kruse, amtmann i Nordlands amt), Edele Dorothea de Scheel og Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal (1736-1775), datter af general Wilhelm de Ulrichsdal! Forøvrig var ovennevnte prokurator i Hole Jørgen Andersens NACHSCHOWS svigerfar, Henrik Jacobsen Luth, en halvbror av Edel Malene Jacobsdatter Walter (begges farmor var Magd. Müller, en søster av rentemester Heinrich MÜLLER), som i ekteskap med Torkild Olsen Hafnor kalt Hønen (1659 Hønen i Norderhov-1722), lensmann i Norderhov, ble mor til Marie Walter (1702-68 Rød i Strømsgodset), som i 1723 ble gift med Joh. Fr. Clasen (1697-1775), organist i Christiania. Med ham ble hun mor til Peter Hersleb Classen (1738-1825), geheimekonferanseråd, som i 1763 ble gift med Marie Justine Fabritius (1738-1816), datter av Gotthilf Just FABRITIUS (1703-66), medstifter av Kurantbanken 1736, som av kongen fikk lystgården Christiansholm i 1746; og til generalmajor – og industrialist – Classen: se dansk Wikipedia «Johan Frederik Classen»! Også organistens bror, Nikolaj Clausen (1699-1767), var organist, nemlig i Kongsberg, og i ekteskap (~ 1733) med Anne Katrine Olsdatter Falkenberg (1715-85) ble han bl.a. far til Magd. Marie Classen (1760-1838), som i 1777 ble gift med Hans Smith (1748-1804), eier av Froland jernverk (se norsk Wikipedia «Froland verk»), hvis sønnesønns sønnedatter, Lala Smith (1884-1951), ble gift i 1909 i Paris med ekspedisjonssjef i UD 1905, senere norsk minister i Berlin, Arne Scheel (1872-1943): se genealogiene i «Maktens Genealogi»: «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)»! – Og her kan også nevnes, at i 1966 utkom Johan Jørgensens biografi «Rentemester Henrik Müller • En studie over enevældens etablering i Danmark», som nå finnes utlagt på nettet, prisverdig nok, skjønt dessverre er her s. 35-37 borte! På sidene 35 og 36 (som altså ikke er gjengitt i denne nettutgaven) står det (fete typer ved A.S.; s. 35): «…, og da betalingen ikke havde kunnet ske som lovet, havde Ulfeldt givet Müller indvisning i Københavns told. Og 16. december 1648 gav Ulfeldt Müllers afregning på 229.707 rd. for leverancer ved tronskiftet en lignende påtegning, hvor han bl. a. skrev, at ingen ville ‘lade sig finde’ på de tider med varerne, med mindre Ulfeldt havde skaffet dem rede penge, og, ‘considererede’ Ulfeldt, hvor ringe kredit ville det ikke give både kongen og kronen, hvis den udlovede betaling ikke blev givet. Videre gjorde Ulfeldt opmærksom på, at leverandøren ikke havde kunnet hjælpe ved egne midler alene ‘men al sin og sine venners kredit derpå har anvendt og højere udsat end de alle formår’, hvorfor han havde lovet betaling i Bergen, Nedenes og Mandal told. [Note 4: «Rtk. Afregningee III, 87. Det er tankevækkende, at afregningen ikke er underskrevet af Müller og Mercker, og det er ikke mindre interessant at se, at medens Müller skulle have pengene, var Mercker den, der havde sørget for hovedparten {kramvarer for 185.647 rd.} af leverancerne.»] 21. december blev så denne assignation til Müller og Herman Mercker, der havde samarbejdet med ham ved denne leverance, godkendt af kongen, således at 101.946 rd. skulle udredes af Københavns told, 100,000 rd. af Bergen og 129.707 rd. af Mandal og Nedenes, og der blev givet ordre til, [s. 36:] at pengene skulle holdes uden for toldkisterne for direkte, efterhånden som de indkom, at blive betalt til Müller.» Her kan det flettes inn noen personalhistoriske betraktninger: Se F. C. Sommer: «Kommerceraad J. A. Løvenstiernes nærmeste Slægt. (Familierne Stuve og Ernst).» På s. 57, i note 1, kommer det frem, at Frederick Mercker (+ 1716 i Norge); se også norsk Wikipedia «Generalkrigskommissær», var kammertjener hos Ul. Fr. Gyldenløve, 1675 bokholder for samme, 1684 landkommissarius og 1696 overkrigssekretær, før han i 1700 ble justisråd og 1705 landkommissær. Og hans bror var sannsynligvis den ovenfor omtalte Herman Mercker, som nemlig var kjøpmann i Kbh. og i 1645 bodde hos Cort Heinrich Mercker (1606-71), som var kammertjenerens farbror! Denne Cort Heinrich MERCKER til Skovsgård og Fjellebro var en sønn av Hermann MERCKER (1583 Hattingen-1630 sst.) (se tysk Wikipedia «Hermann Mercker») – hvis farmor var Britten v. der Pforten: se http://www.märker-ahnen.de/Die%20Pfarrer.htm - en fjernet (?) nettside, som dog kan ERSTATTES GODT av: HEIDERMANNS.NET (men se også GENi-nettsiden «Margareta Froeling (von der Pforten) ~ Johann Mercker/Froeling»; joda: det dreier seg her om samme person: se HEIDERMANNS.NET «Margaretha (?) (Greit) von der Pforten») – og Hilla Holscher født Kuhweidt (ca.1585 Hattingen-1637) (se FORUM.AHNENFORSCHUNG; – skjønt følgende nettside tyder på, at forholdene er avklart på grunnlag av bedre og flere gode kilder på HEIDERMANNS.NET «Hölscher/Hilla Kuhweidt»). Og hans hustru (~ 1667), Magdalene Rohde (+ 1708), ble gift 2. gang i 1678 med Thomas Casparsen Bartholin til Hagestedgaard (1616-80 Hagestedgaard) (se HOLBEK), som i sitt første ekteskap med Else Christophersdatter Hansen (1634 Kbh.-75 Hagestedgaard), bl.a. var blitt svigerfar til en sønn av rentemester Müller, nemlig Christian Müller til Kattrup: se HOLBEK! Og Magdalene RHODES søster, Elise Stephania Rohde, var gift med Christian FABRICIUS (1601-66), hvis halvsøster , Anna Johansdatter Berndes, var mor til presten Gregers Pedersen Elysin (1607-68 Flemløse), som var gift med Anna Pedersdatter «Schalle» eller – riktig: – SCHELLE - født Prieg (+ 26. juni 1645 i Assens): se WIBERG-net «Flemløse»! For «Schalle» er nok en feilskrift hos Wiberg for Schelle, hvilket kommer tydelig frem på flere steder i Svend Larsens «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II, kanskje mest oversiktlig i det 2. bind av 1965, s. 290: «Biografiske oplysninger, nr. 49»: «Hans Schelle, d. før 1633, 26/9; nævnt rdm. 1614, brgm. 1625. / Hans Schelle var død før 1633, 27/9 (As. rbg. 1633, 27/9). Han nævnes rdm. i As. rbg. 1614, 25/2, brgm. i Hagenskov lensrgsk. 1624-25 og atter rmd. i As. rbg. 1627, 10/4. Sammen med Lucas Schelle, Jørgen Andersen og Christen Bertelsen blev han udpeget til vinprøver 1615.» Osv. Hans bror, Lucas Schelle, døde «efter 1652, 21/12, overkøbmand, proviantmester.» Og Hans SCHELLES hustru var altså Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645) (~ 2° 1636 med Gregers Pedersen Elysin [1607-68], sogneprest til Flemløse, som 2. gang ble gift med Karen Jensdatter Bang og 3. gang med Kirsten Mandsdatter [altså ikke «Madsdatter»])! At det her kan være snakk om den samme slekt Scheel(e), som ellers her på nærværende nettsider er blitt undersøkt, kunne dette kanskje tyde på: at Elysins 2. hustru, Karen Jensdatter Bang (1626-59), var en helsøster av Christina Bang, som i 1646 ble gift med Jørgen Eilertsen, hvis datter, Marg. Eilerts (1651-1708) - til Nakkebølle (!), ble gift med Diderich Fuiren (1656-86) (se GENi-nettsiden «Lensbaron Diderik Fuiren»), adlet 1677 «Friherre af Fuirendal»; og av Marg. Bang (1616-68), som i 1638 ble gift med biskop Eric Monrad, hvis sønn, Johan Monrad (1624-83), ble adlet i 1682, etatsråd – og gift med Mette Sophie Krabbe, datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz, datter av H. ROSENKRANTZ «den Rige» (1586-1647) og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639): se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Dessuten var søstrene BANGS halvbror, Thomas Bang, i ekteskap med (~ 1636) Else Bartskær (datter av Diderich BARTSKER og Helene Rhode!), far til Christina (Kirsten) Bang, som ble gift i 1661 med Hans Clausen Rosing; og til Karen Bang (1660-), som i 1682 ble gift med Hans Nielsen Meng og ca. 1683 med Paul Paus. Og VIKTIG: Magdalene RHODE (~ 1667 Cort Heinrich Mercker [1607-71] og 2. gang den 20. okt. 1678 i Kbh. med Thomas Bartholin) var bl.a. en søster av Elise Stephania Stephansdatter Rhode (begr. den 10. juli 1650), som ble gift 1. gang i 1641 med dr. med og dr. jur. Christian (Henrik?) Fabricius (2. juni 1601-Kbh. 19. juni 1666), hvis halvsøster, prestedatteren Anna Johansdatter Berndes av Broager ble gift med Peder Conradi (Conradsen, Knudsen), slottsprest på Sønderborg 1576, ca. 1584 prest til Lysabild, hvis sønn var nettopp ovennevnte Gregers Pedersen Elysin (1607-68), som ble gift 1. gang i 1636 med Anna Pedersdatter Prieg (+ 26. juni 1645), enke etter Hans Schelle, rådmann og borgermester i Assens: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Jytte Krag (1663-1693)»! Denne FABRICIUS ble gift 2. gang ifølge bevilling av 21. feb. 1661 med Magdalene Motzfeldt, Griffenfelds og Gyldensparres kjødelige faster!! (Gjennom søsteren Maria Motzfeldts ekteskap med Joachim Schumacher, som forøvrig - ved siden av sønnene Peder og Albert - hadde datteren Catharina Schumacher (o. 1644-1700), som ble gift med Jørgen Fogh, hvis datter, Cathrine Jørgensdatter Fogh, ble gift med Daniel Jacob Wilster (1669 Kbh.-1739 St. Petersburg), dansk/svensk/russisk sjøoffiser: se dansk Wikipedia «Daniel Jacob Wilster»!! (I den ofte brukte, genealogiske oversikt «Reimers» B 10 står Ole Worm oppført som gift i 1639 med sin 3. hustru Magdalene Motzfeldt, hvis datterdatter, Magdalene BORNEMANN, ble gift i 1698 med prosten, senere biskop i Aalborg Frantz Thestrup [mor: Marg. Kirstine Moth!], hvis bror, presten Rasmus Thestrup [+ 1685 i Mesinge], ble gift i 1686 i Mesinge med Sille Riisbrich, enke etter Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Men dessverre har Axel Scheel ikke fått med i denne oversikten: at Magdalene WORM født MOTZFELDT ble gift 2. gang etter bevilling av 21. feb. 1661 med Christian [Henrik?] Fabricius [1601-66], enkemann etter Elise Stephania Rhode!!) – Så fortsetter teksten på s. 36: «Ganske som Ulfeldt politisk søgte til at binde den nye konge ved en streng håndfæstning, gjorde han sit bedste for ved at båndlægge statsindtægterne at beskære kongens og den øvrige regerings bevægelsesfrihed mest muligt. Det var måske ikke mindst på dette punkt, at han spændte buen for højt. / Samtidig havde kongen fået lejlighed til at erfare, at der også fandtes en fremtrædende erhvervsdrivende ved navn Henrik Müller. Denne fik nemlig 29. juli1648 privilegier for sit boldhus og værtshus med skatte- og accisefrihed, og er årstid efter, 7. sept. 1649 fik han og hans medinteressenter privilegier på 30 år til fremstilling av småt salt.» S. 39: «Da kommissionen fremkom med disse lidt syrlige betragtninger, var Müller imidlertid ikke længere tolder i København. Siden marts 1651 havde han været generaltoldforvalter over Danmark, og et åbent brev af 14. maj s. å. fastslog, at han havde at gøre med told og accise, som erlægges i Danmark. Allerede i oktober 1650 var en nyorganisation af toldvæsenet påbegyndt med udnævnelsen af Mikkel Langemack [!!], Henrik Tellemand og [s. 40:] Ludwig Lorentz [uidentifisert?] til provincialtoldforvaltere. Især udnævnelsen af Langemack var påfaldende. En hastig gennemgang af hans data vil vise hvorfor. 1643 var han borger på Christianshavn og gav da til kænde, at han agtede sig til Sverige for at forhandle en del ‘kramwerck’ der. 1648, 2. juni træffes han som fuldmægtig for Corfitz Ulfeldt. … Når dertil føjes, at Langemack for Ulfeldt solgte 1.000 tdr. malt, er det måske ikke så mærkeligt, at han siden som en fremadstræbende handelsmand søgte at frigøre sig fra Ulfeldt. Kun gjorde han det så energisk, at Müller ligefrem fik befaling til ikke at lade Langemack overtage sit embede, før han var blevet renset for Dinas beskyldning mod ham for at vilde myrde Ulfeldt [!], thi nogen der beskyldtes for sligt, vilde kongen ikke have i sin tjeneste. Dette må vel være lykkedes for ham, thi siden finder vi ham i en årrække i embedet, indtil han i 1663 [!] efter et sammenstød med Müller måtte trække sig tilbage.» (Se DANMARKSHISTORIEN «Dobbeltattentatet»; se også sst. «Sagen mot Dina». Se endelig DBL «Jørgen Walter». Det var denne Jørgen WALTERS bror, Hans Walter, som var gift med Dorothea Hecklauer! Jfr. stamtavlens RÖMELING-genealogi!)

TSCHUDI:1977•••#NB 2: Og den éneste «Mikkel Langemaack» som kronologisk sett synes å passe inn i nærværende sammenheng, er Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-73), 'gullsmed' - eller i hvert fall sønn av gullsmeden Otto LANGEMACH – se nærværende litteraturliste (i «Maktens Genealogi») under Becker-Christensen:1988 her ovenfor (!) samt jevnfør en - for artikkelskribenten – den 3. juli 2021 nyoppdaget STAMMFOLGE «Langemake» av 10. april 2021, hvor Anna WESSLINGS mor nå kalles «Kunigunde (Thomingius)» (Leipzig 1568-), altså ikke v. Erffa, men THOMINGIUS (nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thomingius (Thoming, Thomingus) [1524 Schwerin-1576 Leipzig], dr. jur., borgermester i Leipzig, og [~ 7. aug. 1553 i Schneeberg] Maria Funcke [Funk etc.] [1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig], hvis svoger, Hans Harrer [se tysk Wikipedia «Hans Harrer»], storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August til å bli Andreas Hampels etterfølger som kursachsisk kammermester [«Rentkammermeister»]: se (fjernet nettside, men en erstatning vil bli søkt funnet:) http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum! hvilke data plutselig danner en enhetlig - les: FORSTÅELIG - sammenheng), men hvor – i denne nye STAMMFOLGE «Langemake» av 2021 – den «danske» gren dessverre er utelatt, da gullsmeden Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628) (~ Helvig Matzdatter) hér bare er nevnt som «Otto, als Gevatter gen. 1613» – se STAMMFOLGE «Langemake»; – skjønt på følgende nettside kalles Mikkel Langemach (ca. 1623 København-august 1673) for «guldsmed»: se GENi-nettsiden «Mikkel Langemach»! Her henvises det til «Kjøbenhavns Borgere 1659» ved E. Marquard (Kraks Forlag 1920), s. 56 og 121, hvor nettopp Mikkel LANGEMACH omtales, men uten et ord om at han var «gullsmed»! Men som sønn av en gullsmed, Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628), er det jo en viss - faktisk ganske stor - sannsynlighet for, at Mikkel LANGEMACH arvet sin fars praksis, og også utvidet sin virksomhet (som vanlig var for den tids gullsmeder: se følgende artikkel avslutningsvis: dansk Wikipedia «Didrik Fuiren (guldsmed)») – til han ble den foretaksomme handelsmann og etterhvert høyt rangerte toller, som Jørgensen beskriver?! Se «Kjøbenhavns Borgere 1659/3»! Men er denne identifikasjon korrekt, så betyr dette, at Mikkel LANGEMACHS kusine var Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 60) (mor: Anna Wessling!), hvis svigersønn var Joachim Scheel: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» under NB 5 i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! (Under NB 10 samme sted finnes de 2 genaelogiske oversikter «Stranger»!) Og dermed ser det ut til hér å være funnet et sterkt indisium også for, at forholdene har vært som beskrevet her nedenfor i det 8. NB (til aktuelle sted i «Maktens Genealogi»), hvor det fremkommer, at Johannes v. Lengerke (1605-81 Kiel), landrettsadvokat i Kiel, borgermester sst. 1664, i 1636 ble gift med LUCIA FAUST; og at denne borgermester var en sønnesønn av Johann v. LENGERKE (og 1. hustru Regina Hönemann), hvis bror, Ameling d. Ä. v. Lengerke (Osnabrück 1536-Kiel 1617), «Tuchhändler», rådsherre i Kiel 1575, borgermester 1609-17, deputert på Landdagen i Flensburg 1590 (~ 2° [1591] med Engel Bremer), ble gift 1. gang med Margarethe Telemann ([1546] Kiel-juli 1590), datter av HEINRICH TELEMANN «der Ältere» (Kiel 1520-73 eller 76) og Anna Nanette (Kiel 1524-etter 98 [1617])! Kanskje provincialtolllforvalter «Henrik Tellemand» var «den yngre» Heinrich Telemann? (Eller heller: en enda yngre slektning? Jfr. GENi-nettsiden «Heinrich Telemann der Jüngere»!) Og se «Stammfolge Lengerke» s. 3 «av 10»!

TSCHUDI:1977•••#NB 3: Også Louis Bobé skriver om slekten Mercker, nemlig i sitt mesterstykke av en kompakt genealogisk gjennomgang av de ledende TYSKE familier i Københavns borgerlige elite på 1600-tallet, «Die Deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (1925), s. 443f. Særlig interessant er dette, at Cort Heinrich MERCKERS 1. hustru, Catharine Langrötger (+ 11. sept. 1666), som han ble gift med i Hatneggen – etter eldgammel skrivemåte (se tysk Wikipedia «Geschichte der Stadt Hattingen») – altså snarere i Hattingen! – den 1. sept. 1638, var en datter av Rötger LANGRÖTGER, borgermester i Hatneggen (altså: i Hattingen, ARNSBERG), og Catharine Kielmann! (Og her er det neppe snakk om en «Kliemann». For se s. 7 i denne KIELMANN-stamtavle av Karl Fix: «Die westfälischen Wurzeln der österreichischen Freiherrn und Grafen von Kielmansegg»! Og se samme artikkel s. 15: Johann Gottfried Freiherr von Kielmansegg [+ 1724] [mor: Alexandra Mechtildis v. Gahlen, som døde 1701, vel i Lübeck] ~ 1° 1684 Christine v. Ahlefeldt, datter av Claus v. AHLEFELDT av huset Gelting og Elisabeth Sophie Gyldenlöwe osv. – opplysninger, som er i overensstemmelse med DAA/Finn Holbek: se HOLBEK [bortsett ifra, at Fix tidfester vielsen til 1684, DAA til «1683 (hemmeligt)»; og ifølge Fix var bruden født i 1650, mens DAA angir fødselsåret til 1649, skjønt hun også sies å ha dødd i 1729, «o. [!] 80 år gammel». Men se uansett mere om Ahlefeldt-familien i litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1887-1912, det 1. NB]! Og se særlig denne oversikt på HEIDERMANNS.NET!! Og også denne:! Vel: Denne artikkelen av Karl Fix er relativt ny, publisert i 1948, og brukt i følgende nye, tyske Wikipedia-artikkel: se under «Literatur» i «Kielmansegg (Adelsgeschlechter)». (Her kommer nå opp «Not Found» ved å klikke på Fix-lenken, men den aktuelle artikkel «Die westfälischen Wurzeln der österreichischen Freiherrn und Grafen von Kielmansegg» finnes stadig på nettet - vel: som papirutgave finnes den jo i sin helhet i Beiträge zur Westfälischen Familienforschung 7 (1948), s. 1-36, men på nettet antagelig bare (?) som denne innledende side: se s. 1 «Die westfälischen Wurzeln…» osv.!) Så er det vel på tide å fastslå, at Hermann Mercker [~ 1606 Hilla Kuhweidt] var en eldre bror av Johannes Mercker [ca. 1590 Hattingen-sst. før 1643], «Richter, Notar, Rentmeister», som ca. 1620 ble gift i Hattingen med Anna Berve[n] [ca. 1699-50], hvis sønn, Johann Mercker [ca. 1628-91], prest i Essen, ble gift ca. 1656 med Agnes v. Gahlen [ca. 1632-etter 1727]: se nedenfor!)

TSCHUDI:1977•••#NB 4: Videre var den familiære forbindelse til rentemester Müller enda sterkere, enn ovenfor påpekt, for om Hermann MERCKER skriver Bobé (fete typer ved A.S): Cort Heinrichs bror «(?) H e r m a n n, wohnte 1645 im Hause Cort Heinrichs (seines Bruders? auf Amagertorv), führte als Stadtkapitän die Bürger im (lenke og presis henv. kommer) Frimandsquartier in der Belagerung von Kph. 1659 + in Norwegen [ja, så er han vel identisk med Hilla Kuhweidts yngste sønn Hermann MERCKER født i året 1618: se HEIDERMANNS.NET «Hermann Mercker ~ 1606 Hilla Kuhweidt»; men på den annen side må den eldste sønnen Konrad {= Cort} Heinrich, som var født den 17. oktober 1607, enten ha hatt en tvillingbror, som brukte navnevarianten Cort Heinrich, hvilket fortoner seg tvilsomt, eller så kan han ikke ha dødd i «1610»: se DBL «Cort Heinrich Mercker»!!] ~1 ° Catharine + 1658, begr. 14. 5.; 2° 1662 Else Sophie.» Denne 1. hustru Catharine = Catharine Hansdatter (+ 1658), datter av Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg, og Drude Root (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651) - og altså en søster av Sophie Hansdatter (1616-69), som etter sin død ble adlet Rosenstiern(e), og som i 1633 var blitt gift med nettopp Heinrich Müller (1609 Itzehoe-92), den mektige rentemester i Danmark: se DBL «Henrik Müller»! Og disse søstre Catharina og Sophie hadde også en søster Marthe Hansdatter (1625 Varberg-83), som i 1645 ble gift med Hans Pedersen Bladt (1614-77), borgermester i København (hvis datter, Drude Hansdatter Bladt [ca. 1645 Kbh.-90], ble gift 1. gang med Jens Sørensen Bornemann [+ 1684] [se GAMLE SKIEN] og 2. gang med Henrik Nielsen Adeler [1660 Kragerø-1718]: se norsk Wikipedia «Henrik Nielsen Adeler»); og en bror, Jens Hansen (+ 1654), som var toller i Køge 1647-54! Ja, søskenflokken rommet også ENDA en bror: Henrik Hansen Varberrig, som ble gift med Marta Root (~ 1° Klaus Soll [+1628]; ~2° Markus Radebant [+ 1648], Christian IVs kammertjener: se atter «Rentemester Henrik Müller», denne gang på s. 67, hvor det både før og etter denne side mangler flere sider i denne nettutgaven: kommer tilbake til dette): se også FORUM.SLÆGT!

TSCHUDI:1977•••#NB 5: Ovennevnte Sophia Lælia (Laethius, Lalius, Leiel) var en datter av Lauritz «Lælius», kansler i Gottorp amt (!) og NN, og hun ble altså gift med Johannes Hecklauer (1596 Nordhausen-13. aug. 1652 Cha.), arkitekt etc., amtsinspektør i Gottorp amt! Altså synes det her IKKE å være snakk om den slekt Lælius, som nedstammet fra biskop Morten MADSEN og Kirstine Hansdatter LEIEL, hvorav sønnen, Laurids Thomas Frederik Mortensen Lælius (15. juni 1627-21. april 1702), ble gift med Anne Cathrine Christensdatter Spend (+ 19. april 1737 i Viborg), hvis søster Hedwig Spend til Ulriksholm (1660 Vordingborg-før 1637), ble gift 1. gang med Nicolaus Brügmann: se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann»! Og Kirstine HANSDATTER LEIELS datter, Anna Mortensdattee Lælius (+ des. 1670 Aalborg), ble gift med Mourids Pedersen Køning (1736 Krogstad ved Moss-72 Aalborg), 1668-72 biskop i Aalborg (~ 2° med Margrethe Pedersdatter BRØNSDORPH [BRØNSDORF], enke etter «Peder Madsen i Thisted», dvs. P. M. ROSENBERG: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» under det 5. NB i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Og hennes datter, Ingeborg Mortensdatter Lælius (+ 1665 Cha.), ble gift med Frantz Nielsen Kongsberg (+ mars 1674), sønn av Niels Hansen Hammer (ca. 1595 Kbh.-juni 1655) og Annichen Carstensdatter Mecklenburg (ca. 1602 Haderslev-1658 Cha.) (mor: Margaretha Johansdatter Schnell, hvis mor var Anna Reimers)!

• °°°Tuxen, Generalløjtnant, Dr. phil. A. P.: «Slægten TUXEN» (Kbh. 1928): se og klikk på «Online-ressourcer: Åbn PDF (2,2 MB) Søgbar» . De to første generasjoner: se s. 6f; se dessuten WIBERG-net «Egesborg»! Stammoren Dorthea Sørensdatter (+ 1683) ble altså etter sin 1. mann, presten Peter Tuxens død i 1649, gift (i barnløst ekteskap) med ettermannen som prest i Øster Egesborg, Peder Pedersen Hee (+ 1686)!

• °°°Wad, Gustav Ludvig: «Om Eggert Christoffer Knuth og Søster Lerche. Er Mindeskrift i Anledning af den 10. October 1671 og 1881» (Kbh. 1881). (Se gjerne også Ludvig Wad: «Eggert Christoffer Knuth/Søster Lerche». Her omtaler Claus Rønlev boken som en av WADS hovedverker.) Se dansk Wikipedia «Gustav Ludvig Wad». Se forøvrig tysk Wikipedia «Knut (Adelsgeschlechter)»; - men se først og fremst tysk Wikipedia «Knuth (Adelsgeschlecht)»! Den i denne oversiktsartikkel omtalte rittmester Jacob Ernst v. Knuth (se tysk Wikipedia «Jacob Ernst von Knuth (Rittmeister)») var altså i ekteskap med sin slektning Elisabeth v. Knuth far til Anna Catharina v. Knuth (+ 1709), som ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712), hvis mor var Anna Benedicta v. Below og hvis 2. hustru var Eva Dorothea v. Scheele, en datter av Gabriel v. SCHEELE (se her like nedenfor under Zdrenka:2002!) og Sophia Hedwig v. Oldenburg og mor til Sophie Hedevig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (1685-1727), som ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm! S. 5: «Af Jacob Ernst Knuths Døtre blev den ældste, ANNA CATHRINE, gift med Caspar Friedrich v. Holstein til Klinck [som nettopp nevnt]; den næste, SOPHIE ELISABETH, ægtede en anden meklenburgsk Herremand, Jürgen [Georg] v. Rohr til Meyenburg [som døde i 1711 og bl.a. hadde en datter, Sara Ottilie v. Rohr {Meyenburg 9. mai 1689-16. mars 1737 Lüchfeld}, som ble gift med Joachim Friedrich v. Gühlen {Wustrau 21. mars 1680-sst. 24. juni 1747}]; én døde ung, og af de to yngste var ELEONORA MARIA gift med Landdrost og Jægermester i Delmenhorst Carl Veit [vel: KURT Veit v. Witzleben!] von Witzleben [se tysk Wikipedia «Kurt Veit von Witzleben»; - og denne v. WITZLEBENS mor var Agnes v. Wangenheim {1611-90}!], medens URSULA MARGRETHE kom i Ægteskab med Levin Hinrich Linstow til Linstow [se HEMNESLEKT].» Og denne Levin Hinrich «Linstow til Linstow» (se tysk Wikipedia «Linstow (Adelsgeschlecht)») var en sønn av Christoph v. LINSTOW (mor: Catharina Vickesdatter v. Lehsten) og Barbara Margarethe v. Blücher (1615-15. jan. 1679) og far til Eggert Christoffer v. Linstow (30. sept. 1695-29. april 1774 Kbh.) (~ 1° Marg. Ovesdatter Giedde [1637-1706], datter av admiral Ove Giedde og Dorthe Knudsdatter Urne!), 1733 amtmann Koldinghus, 1737 prinsesse Charlotte Amalies hoffmester, «Kurator des Jungfrauenklosters Vemmetofte», som ble gift i Prestø den 3. okt. 1730 med Margareta Wind (1708-74), datter av Vilhelm Carl VIND (mor: Marg. Ovesdatter Giedde!) og Margrethe Skeel Ramel samt mor til Sophie Hedewig v. Linstow (1721-53), som ble gift i 1752 med Mathias Wilhelm Huitfeldt (Cha. 1725-1803 Clausholm) (~ 2° Charl. E. v. Raben [1731-98]!), kgl. dansk geheimeråd, stiftsamtmann, sønn av general Hartwig v. HUITFELDT og Karen Werenskiold! Se mere om denne midlertidige «besitter» av fru Scheel født Brüggmans familiebibel med dåpsnotater etc. under NB 11G nesten halvveis ned på denne nettsiden: Axel Scheels spissartikkel om Dorothea Krag og Gyldenløve! Ovennevnte Georg (Jürgen) v. ROHR (+ 1711), hadde to søstre: 1) Sara Ottilie v. Rohr, som ble gift med Henning Georg v. Rathenow (+ etter 1685), og 2) Ilsabe v. Rohr (+ 1689), som ble gift med Hartwig v. Platen (+ 1687)! Se Georg Christian Friedrich Lisch: «Ueber die norddeutschen Familien von Platen und die Familie von Bevernest» av 1858!

WAD•••#NB 1: Ovennevnte Agnes v. WANGENHEIMS svoger, Hans Ernst v. Witzleben til Liebenstein, Heida og Grafinau (1598-1660), var gift med Anna Sabina v. Cornberg (1607 Richelsdorf-1569 Gerstungen) (mor: Christine v. Boineburg [1583-]!), hvis farfar var Wilhelm IV landgreve av Hessen-Kassel (hvis sønn, Philipp Wilhelm v. Cornberg [1553 Kassel-1616 Richelsdorf], ble født ham i et utenomekteskapelig forhold med Elizabeth v. Wallenstein; og Christine v. BOINEBURG var P. W. v. CORNBERGS 2. hustru, etter at han 1. gang hadde vært gift med Anna Christine v. Falken [1563-1600], som han også fikk barn med)!

WAD•••#NB 2: Ovennevnte Eggert Christoffer v. LINSTOWS eldre bror, Vollrad Levin v. Linstow (1683-1727) til Gaarz, pantebesitter av Karow, 1706 kgl. dansk kaptein, som i 1711 kjempet i Brabant, ble i 1709 gift med Elisabeth v. Kaland (omkr. 1686-etter 1713), datter av Harrwig Dietrich v. KALAND til Rey, ULTIMUS GENTIS, og 1. hustru (~ før 1683) Margareta v. Sturtz-Zürkow. Og dette ektepars eldste sønn, Hartwig Christoph v. Linstow (1710-82 Bergen, Hordaland), 1745 kgl. dansk berg-junker i Norge «beim Kupferbergwerk Ardal» (kilde: Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Band IV, Blatt 27, S. 189). Han ble i 1758 gift med Catharina Eleonore Lohmann (1727-59), datter av kgl. dansk oberst Friedrich LOHMANN og Friederika Rasmussen, datter av Severin Rasmussen (Langius) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen) og (~ 1683) Sophie Amalie Tuxen og altså søster av Rasmus Rasmussen, som ble gift med Bodil From (~ 1° Bertel Wichmann)! Og Severin RASMUSSENS foreldre var den langvarige kanselliforvalter Rasmus Rasmussen (+ 1707) (man snakker om «kansellidynastiet Rasmussen» - men omtaler ikke engang slektens overhode i DBL, bare den «mindre dyktige» sønn Severin!) og Karen Sørensdatter, hvis sønn Hans Rasmussen ble gift med Magd. Scheel, en søster av gen.ltn. H. H. Scheel: se stamtavlen! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Olesen:1975! Og Hartwig Christoph v. LINSTOW ble gift en annen gang i Ardal med Ovidia Christiane Kraft (1740-93 Bergen) (mor: Anna Sofie Jonasdatter Leirdal), hvis datter, Frederikke Louise v. Linstow (1759 Ardal-88 Damsgaard), hadde et forhold til (og fikk en datter med) Hans Booth Geelmuyden Gyldenkrantz (1786-1845), hvis søster, Anna Rebecka Geelmuyden Gyldenkrantz (1755 Bergen-1826 sst.) ble gift med Jacob Davidsen Frich (1739 Bergen-1829 sst.)!

WAD•••#NB 3: Men nå hadde den i hovedteksten omtalte Levin Hinrich v. LINSTOW (~ 1. gang i 1639 med Elisabeth Morin og 2. gang i 1681 med Ursula Margarete v. Knuth) 3 yngre søstre, som kan nevnes her: 1) Elisabeth Maria v. Linstow (o. 1652-1701), som ble gift i Schloen i 1683 med Cord Christoph v. Restorff 1704 til Schloen, datter av Claus Heinrich v. RESTORFF og (~ før 1662) Margarethe v. Pritzbuer; og 2. gang etter 1702 med Anna Sophie v. KRAKEWITZ, datter av Hans Friedrich v. KRAKEWITZ til Briggow og Anna Sophie v. Möllendorff-Dargelütz; og 3. gang med Anna v. Wakenitz-Lüssow! Dessuten 2) Barbara Sofia v. Linstow (1654 Lindow-1703), som ble gift med Richard v. Bassewitz i denne 3. ekteskap (1623–), 1694, til Dratow, Hohen-Luckow, hertugelig mecklenburgsk gesandt, sønn av Gerd v. BASSEWITZ og Helene v. Preen-Lübsin samt ~ 1. gang med Anne Helene v. Kamptz-Dratow og 2. gang med Margarethe v. Kardorff; og 3) Sophie Catharina Margarethe v. Linstow (o. 1556- [men her menes det opplagt: 1656-]), 1679, som ble gift med Gabriel v. Bassewitz til Poorsdorf, «erwarb 1692 Klocksin von den von Linstow-Lütkendorf» (Blatt 25), sønn av Jürgen v. BASSEWITZ-Calenberg og NN og enkemann etter Maria Elisabeth v. LINSTOW - skjønt her viser v. Weltzien til Blatt 10, hvor hun imidlertid kalles: «Margarethe Sophie» v. Linstow (3. nov. 1670-5. nov. 1722) - og forståelig nok (!) gift med Gabriel v. Bassewitz i dennes FØRSTE EKTESKAP. Men så gjøres alt uforståelig igjen, for på Blatt 10 står det også, at den ANNEN HUSTRU het Catharina v. Linstow og var en datter av Levin Heinrich v. LINSTOW (og altså ikke dennes søster!) og (~ 1681) Ursula Marg. v. Knuth! Så her må det være feilopplysninger på gang, og disse vil bli forsøkt undersøkt nærmere (fortsettes)! Men ihvertfall var denne Margarethe Sophie v. Linstow (1679-1722) (som var gift med Gabriel v. Bassewitz) en datter av Elard v. LINSTOW (1646-92) til Lütgendorff, Wangelin, Wohgersin C. P. Klocksin, panteherre til Gaarz, 1692 Rey, og (~ Lütgendorff 11. feb. 1670) Anna Sophie v. Linstow, datter av Christoph v. LINSTOW og Anna Margarete v. BÜLOW-WEDENDORFF og enke etter Clement Ludwig v. Wangelin (1620-68), sønn av Bernd Ludolf v. WANGELIN og Anna Catharina von der Gröben-Comyten og også selv enkemann, nemlig etter Anna v. Ramin (1621-før 1660), datter av Friedrich v. RAMIN-Stolzenberg og NN! Og altså var Margarethe Sophie v. BASSEWITZ født v. LINSTOW en søster av bl.a. August v. Linstow (Neuhof 4. sept. 1678-Woggersin 1723) til Woggersin C. P. Randhoff, som solgte Rey til den mecklenburg-güstrowske kansler Andreas Curtius (Kurtze) (1629 Lübeck-14. mai 1687 Güstrow): se MATRIKEL.UNI-ROSTOCK! Han ble gift 1. gang i 1697 med Anna Maria v. Blücher (1679-1721), datter av Bernhard Chris. v. BÜLOW-Gr. Rensow og 1. hustru (~ 1644) Catharina v. Oldenburg-Wattmannshagen Caspartochter; og muligens ble han gift 2. gang etter 1721 med Sofie v. Blücher? Barn: Huset Lütgendorf-Woggersin. Og det yngste barnet var Maria Catharina v. Linstow (1685-Menburg 1719), som ble gift 1. gang med Jürgen Christoph v. Bassewitz (Lüchow 1703-), sønn av Gabriel v. BASSEWITZ og Marg. Sophie v. LINSTOW - men med henvisning til Blatt 25! Altså stadig forvirrende opplysninger! Og 2. gang i 1705 med Levin Ernst v. Ditten (Werle 1665-falt 1710 ved Helsingborg), kgl. dansk kaptein, sønn av Jürgen Chris. v. DITTEN-Werle og Catharina Maria v. Holstein! Men av søskenflokken v. LINSTOW må også nevnes Elisabeth Hedwig v. Linstow (1677 Lütgendorff-Grantzow 1706), som ble gift i 1696 med Moritz Heinr. v. Kardorff (1668-Remlin 1735) til Grantzow, Remlin, kaptein, sønn av Baltasar v. KARDORFF og Sophie v. Wakkerbarth; og 2. gang i 1709 med Agnes Sophie v. Warnstedt (før 1696-1710), datter av Adolf Friedr. v. WARNSTEDT og Catarina Maria v. Greiffencrantz! (Jfr. genealogi «von Greiffencrantz»! Og denne nye gåtefulle person i dette 3. NB med så mye uavklart genealogi, finnes heller ikke på tysk Wikipedia «Warnstedt (Adelsgeschlecht)»; og heller ikke i genalogi «von Warnstedt nr 78».)

WAD•••#NB 4: Den i foregående NB 3 omtalte Elard v. LINSTOW hadde tilsammen 7 barn, hvorav de 4 eldste barna var 1) Johann Joachim v. Linstow (20. mars 1672-falt ved Helsingör den 11. sept. 1694), kgl. dansk secondltn. og det éneste av barna, som ikke ble gift. Så følger 2) den allerede omtalte Margarete Sophie v. Linstow (3. nov. 1670-5. nov. 1722), altså oppført med presise personalia - og gift med Gabriel v. Bassewitz (+1701) «auf Poorstorff, kauft Klocksin 1692. (Sd. Jürgen v. B. Callenberg oo NN) / 2.oo # 2 von Linstow Catharina (Td. Levin Heinrich v. L. Gaarz oo 1681 Ursula Marg. v. Knuth Ludorff Blatt 25» Så følger 3) Dorothea Maria v. Linstow (Lütgendorf 29. nov. 1673-), som ble gift i 1694 med Paschen von Oldenburg (1651-1738) til Glave, sønn av Jürgen v. OLDENBURG og Catharina v. Vogelsang samt gift 1. gang i 1685 med Ursula Marie v. Tessin (1692-), datter av Jürgen v. TESSIN-Wangelin og Ursula v. Dessin-Daschow. Og endelig 4) Christoph v. Linstow (1675-1737) til Lütgendorf, Wangelin, «prozessiert 1704 um Neuhof», som ble gift i 1699 med Dorothea Clara v. Grabow (Woosten 2. des. 1673-30. jan. 1723), datter av Joachim Friedrich v. GRABOW-Woosten og Catharina Dorothea v. Fineke-Cassow! Her kan også nevnes, at ovennevte Gabriel v. SCHEELES svigerfar, Jürgen v. OLDENBURG (~ Dor. v. Schwerin), var en sønn av Claus d. Ä. v. OLDENBURG (~ 1° Ilsabe v. Bredow [1529-83]) og (~ 1584) 2.hustru Anna v. Bülow (+ 1603). Denne eldre Claus v. BÜLOW var også en sønn av en Claus, nemlig av Claus v. Bülow (ca. 1501-etter 61) (mor: Ilsabe v. Kaland!) i dennes ekteskap med Birgitte v. Schack (ca. 1503-), datter av Detlev v. SCHACK og Ilsabe v. Barsse! Altså var Claus d. Ä. v. OLDENBURGS eldre bror Ewald v. Oldenburg (+ før 1596), som ble gift med Dorothea v. Horn, datter av Adam v. HORN og Margarete v. Behr og mor til Dorothea v. Oldenburg (før 1595-ca. 1614), som ble gift før 1609 med Joachim III v. Maltzahn (1587/88-1665), hvis datter Maria v. Maltzan ~ Dietrich v. Buch! Hvis sønn, Caspar Valentin von Buch-Tornow, ble gift før 1655 med Maria Mac Dougall (Duwall) (før 1635-etter 1660), hvis datter, Margarete Elisaberh v. Buch (før 1656-21. nov. 1720), ble gift i 1670 med Reimar v. Linstow (1638-1708), sønn av Reymar v. LINSTOW (1602-1708!), «1647 Mitpatron auf Bellin, dann auf Damerow (Patron), Gr. Posering 1670, Horst, Karow», kgl. svensk kaptein. «Seine Frauen begleiteten ihn auf allen Kruegzügen und standen daher viel Unglück aus.» Han ble gift 1. gang i 1632 på Ahrenshagen med Barbara Catarina v. der Osten (1612-begr. Lüchow bei Salzwedel den 30. sept. 1643), datter av Reimar Wedege v. der OSTEN til Ahrenshagen og Catarina v. Schwerin av Grellenberg og altså mor til Reimar v. LINSTOW! Og 2. gang ble han gift på Damerow i 1654 med Else Mac Duwall (før 1636-begr. Damerow 6. feb. 1676 «Fleckfieber»), arvedatter til Ahrensburg, nemlig ENTEN datter av Tobias Mac Duwall, kgl. svensk oberst og «Statthalter zu Gardelegen Altmark» (mor: Margareta Nisbeth) og Cordula v. Plessen-Damshagen, enke etter Adam v. Holstein, ELLER datter av Albrecht Mac Dougall (1541 Skottland-Sverige 17. mars 1641), kgl. svensk «Vogt zu Orby, belehnt mit Hallque, Statthalter zu Gardelegen Altmark» (!) (mor: Margareta Nisbeth!) og 3. hustru Ursula v. Stralendorf! Her foreligger ulike opplysninger (fortsettes)!

• °°°Wilcke, Conrad von: «Wilhelm Abraham Teller, ‚Heros der Aufkläung‘», in: Archiv für Sippenforschung, Heft 91/92, Dezember 1983, S. 213-239. Her finnes bl.a. på s. 229 (-236) «Stammfolge Selfisch (Seelfisch), der große Buchhändler, seine Kinder und Enkel». Se tysk Wikipedia «Samuel Selfisch».

• °°°Zdrenka, Joachim: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» (Berlin 2002)! En meget nyttig og interessant bok. S. 72: under overskriften «74•••Vilmnitz, Pfarrkirche•••1554»: «Waldemar III. von Putbus war ein Sohn von Georg I. von Putbus und von dessen Ehefrau Anna Katharina, Gräfin von Hohnstein, Tochter des Grafen Wolfgang von Hohnstein und Vierraden (vgl. Nr. 71). Über Waldemar III von Putbus und seinen Bruder Wolfgang ist wenig bekannt, beide verstarben nach 1570 im Ausland. Zum jüngsten Bruder von Waldemar III, Kudwig I von Putbus (1549-1594), vgl. Nr. 108. Neben den Brüdern von Putbus gehörte auch Schinkel Scheele zu den Förderern der Vilmmitzer Kirche. Scheele stammte aus einem pommerschen und mecklenburgischen Adelsgeschlecht, das u. a. Güter in Güstelitz und Kransevitz im Kirchspiel Kasnevitz auf Rügen hatte. [Hér ref. 4: se nedenfor snart.] Schinckel Scheele war einer der Stifter der Jasnevitzer Glocke von 1564 (vgl. Nr. 75) und starb 1576.» S. 73, note 4: «Schinkel Scheele ist urkundlich von 1537 bis 1566 bezeugt, vgl. Bohlen, von Krassow, S. 174, Nr. 306; Bohlen, von Bohlen, Nr. 222; Haas, Urkundliches Material, S. 77. Er könnte ein Sohn des Johann Scheele, Bürger in Tribsees, und Bruder des Johannes Scheele, der seit 1559 Pfarrer in Wiek war, gewesen sein, vgl. Pommersches Geschlechterbuch, Bd. 1, S. 371: Scheele, von Scheele, S. 4-6; Mülverstedt, Scheele, S. 44-47; Heyden, Geistliche/Rügen, S. 138-139. Vgl. Klempin/Kratz, Matrikeln, S. 166, 204, und Einwohnerverzeichnisse Rügen, Nr. 102.» S. 81: «83 Kasnevitz•••Pfarrkirche•••1576 / Wappenscheibe des Schinkel Scheele und der Margarete Segebaden…In der Mitte der lunken Öffnung befindet sich die Wappenscheibe des Schinkel Scheele mit Inschrift (A), in der Mitte der rechten Fensteröffnung die Scheibe der Margarete Segebaden mit Inschrift (B). … / Wappen: Scheele [ref. 2] Segebaden [ref. 3]/ Zu Schinkel Scheele vgl. Nrn. 74, 75. Ob Scheele mit Margarete von Segebaden verheiratet war, ist nicht belegbar. Margarete von Segebaden stammte aus einem rügischen Adelsgeschlecht, das mehrere Besitzungen auf der Insel hatte. Sie war vielleicht eine Tochter des Albrecht von Segebaden (gest. 1540) und der Taleke von Kak. Vermutlich starben Schinkel Scheele (geb. um 1515) und Margarete von Segebaden 1576 und wurden in der Kasnevitzer Kirche bestattet. Näheres zu ihnen ist nicht bekannt. [Ref 5.]» Noter: «2) Wappen Scheele (linksgewendet: Hirschkuhrumpf). Vgl. Bagmihl, Pommersches Wappenbuch, Bd. 5, S. 91-92, Tafel 40, und Scheele, Wappen Scheele, S. 73-77. / 3) Wappen Segebaden (Hirschgeweih im gespaltenen Schild). Vgl. Bagmihl, Pommersches Wappenbuch, Bd. 3, S. 162-164, Tafel 51. // 5) Ein Schinkel Scheel(e) auf Güstelitz, ein Sohn des Martin Scheel(e) (Enkel des Schinkel?), kommt 1602 als Hofmeister am dänischen Hof vor, vgl. StAS. Hs. II 70, S. 354-355.» Altså: I 1602 forekommer en hoffmester Schinkel Scheel(e) ved det danske hoff! Da var Ch. IV konge: se norsk Wikipedia «Christian IV av Danmark og Norge»; og dronning fra 1597 var Anna Kathrine av Brandenburg, som døde i 1612: se norsk Wikipedia «Anna Karhrine av Danmark og Norge»! Se dessuten HOLBEK. Under «QUELLEN UND LITTERATUR • UNGEDRUCKTE QUELLEN» på s. 209f klargjøres disse forkortelser: StAS = Stadtarchiv Stralsund; Hs. II 70-72: Johann Albert Dinnies, Genealogien der Fürsten von Rügen, der von ihnen abstammenden Haeuser von Putbus und von Gristow, und des alten pommerschen und rügischen Adels. Erster Band der die Stammtafeln enthaelt; Zweiter Band der die Historischen Nachrichten und Erlaeuterungen von dem Buchstaben L bis zum Buchstaben Z enthaelt. 1793. - Og se gjerne også denne svenske kortbiografi over samme J. A. Dinnies. - S. 136: «Balthasar von Jasmund stammte aus einem alten pommerschen und rügischen Adelsgeschlecht. Er wurde im Jahr 1550 als Sohn des Moritz von Jasmund auf Spycker und der Elisabeth von Normann, der Tochter des Henning von Normann auf Tribberatz [og Margarethe v. Rausche av huset Griebenow] geboren. Seit 1566 Studierte er an der Greifswalder Universität. Er war mit Anna von der Osten, Tochter des Herzoglich pommerschen Landrats Wedige von der Osten auf Batewitz und Dubkewitz [se ] und der Barbara von Schwerin aus dem Hause Grellenberg [se «Geneagraphie.com»], verheiratet [og Barbara v. SCHWERINS datterdatter, Elsabe {Ursula} v. Jasmund, ble i ekteskap med Jürgen v. Rieben mor til Catharina v. RIEBEN, som ble gift 2. gang etter 1638 med Hans Christoph v. Scheele {mor: Elisabeth v. Gristow!}, hvis bror, Gabriel v. Scheele {+ 1671}, ble gift med Sophia Hedwig v. Oldenburg {1628-71}: se Oldenburg:1973]. Balthasar von Jasmund bekleidete von 1594 (1593?) bis 1603 das Amt eines rügischen Landvogtes. Er war Mitstifter der Bergener Glocke von 1594 (vgl. Nr. 91).» Og denne Elisabeth von NORMANNS bror, Christoph v. Normann (~ 2° Margarethe v. der Osten!), ble i sitt 1. ekteskap med Margarethe v. Schwerin (!) far til Elisabeth Maria v. Normann (altså av huset Tribbitz) (+ 21. mars 1630), som ble gift den 5. mars 1590 med Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616) (mor: Katharina v. Jasmund), fyrstelig hoffmarskall til Wolgast og herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, hvis halvsøster, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1620) (mor: Catharina von Segebaden), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600). Og Elisabeth Maria v. NORMANNS sønn, Erich v. Zuhm (1593-19. aug. 1644), svensk rittmester, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, ble den 27. feb. 1625 gift med Margarethe/Elisabeth v. Behr (+ etter 1647), datter av Claus v. BEHR og Margaretha v. Lepel og mor til bl.a. Anna Maria v. Zuhm, som ble gift med Arnold (Arndt) v. Bohlen, «1616 Hofgerichtsverwalter/-president in Wolgast» (Severin:2007, s. 36), som var en sønn av Michael (Michel) v. BOHLEN til Crimwitz og Glasitz (1554-1604) (mor: Anna v. Krassow: se nedenfor snart), fra 1569 panteherre til Wostewitz (og Margaretha Henningsdatter v. Quatz til Glasitz), hvis søster, Margareta v. Bohlen, ble gift med Heinrich «der Lange» v. Krassow (1550-97), som altså var en bror av nettopp nevnte ANNA v. KRASSOW, da disse begge var barn av Tönnies v. KRASSOW og Anna v. Gagern! Og Heinrich der Lange v. KRASSOWS søster, Anna v. Krassow, ble altså i ekteskap med Henning v. Bohlen (+ 31. august 1561) mor til nettopp Michel og Margareta v. Bohlen, som sistnevnte ble sin morbrors 1. hustru! Men Heinrich Den lange (der Lange) v. KRASSOW ble også gift en 2. gang, nemlig med Dorothea v. Normann (1550 Mecklenburg-Vorpommern-1611), datter av Hans v. NORMANN og Anna Barnekow, datter av Morten v. BARNEKOW til Ralsvi(e)k på RÜGEN (1549 Ralsviek-1540 sst.) og Anna Joachimsdatter v. Krakewitz født 1477 på Ralsveik (Ralsviek) på Rügen som datter av Joakim v. KRAKEWITZ til Pomod og Elis. v. Normann. Og denne Anna BARNEKOW var således en søster av Hans Barnekow til Birkholm (nå Løvenborg) og Tølløse (ca. 1500 Merløse-59 Kolding), som i ekteskap med Mette Johansdatter Oxe (søster av rikshoffmester Peder Oxe) ble far til Christian Barnekow, som i 1598 ble gift med Margareta Brahe, datter av Henrik Jensen BRAHE og Helena Tagesdatter Thott, hvis sønn, Hans Barnekow til Ralsvik, Birkholm og) Vittsköfle (1601 Malmöhus-1630) ble gift i 1624 med Elis. Bille og i 1630 med Elsa v. Bülow (1611 Rugård-35) (~ 1633 Mogens Arenfeldt til Rugård og Skårupgård [1604-]: jfr. v. DEWITZ-genealogi!), hvis sønn Kjell Christoffer Barnekow (se også denne GENi-nettsiden om samme person [som det forøvrig vises til enda en gang her nedenfor]) ble gift i 1691 med Margaretha v. Ascheberg (1671-1753), hvis sønn, Christian baron Barnekow (1694-1762): se relativt tidlig i selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «? Ulrik Sandberg, major» (!); og hvis sønn, Christian Adolf Barnekow (1735-1894), ble gift med Anna Maria v. Hartman(n)sdorff (1645-1822)! Og Elsa v. BÜLOWS bror, Christian v. Bülow (1643-92) (mor: admiralsdatteren Anne Beck), ble i ekteskap med Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) (mor: Ide Jørgensdatter Grubbe) mor til bl.a. A) Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fritzholm (1688-1728), som ble gift i 1716 med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727)), hvis mor var Eva Dorothea von Scheel (v. Scheele), datter av Gabriel v. Scheel(e) til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg (1628-71) (se genealogien satt innenfor fete klammer her ovenfor!), datter av Jürgen v. OLDENBURG (1590-1649) (mor: Anna v. Bülow) og Dorothea v. Schwerin (1590-1643) av Grellenberg, hvis mor var Barbara von der Osten. Og Gabriel v. Scheel(e)s foreldre var altså ovennevnte Hans Schelen (ofte i litteraturen kalt Johann v. Scheele) til Güstelitß på Rügen og Elisabeth v. Gristow! Se også i litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1965, det 5. NB (Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr») og NB 8 og 9 (BÜLOW/GIORDS-genealogi og GRISTOW/SCHEELE-genealogi; - se dessuten under Hvass:1864 avslutningsvis [RIEBEN/GRISTOW/SCHEELE-genealogi]). Og til B) den eldre datter Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677 Rudbjerggaard gods, Tillitse, Lollands Sønder, Maribo-1725), som i 1693 ble gift i Lübtz (eller Lübz) i Mecklenburg-Vorpommern med Johann Georg v. Holstein (Mölllenhagen 1662-1730 Kbh.), som ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), enke etter Jobst v. Scholten (1647 Amsterdam-1721 Kbh.), som 1. gang hadde blitt gift i 1673 med Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714) Og legg her spesielt merke til Sophia Hedewig (Sophie Hedevig) v. HOLSTEINS mor, Eva Dorothea v. Scheele, samt ektemann, hvis søster, Ide Friederica Joachima v. Bülow var gift med Johann Georg v. HOLSTEIN, hvis 2. hustru, Charlotte Amalie v. PLESSEN, var enke etter Jobst v. SCHOLTEN (~ 1673 en viss v. RØMELING, hvorfor også den tysk-dansk-norske slekt Scheel(e) hører med i denne genealogi): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 1. NB! S. 145: «Alexander Weisenstein [se her ovenfor under Larsen:1965, det 13. NB!] aus Hohenkirchen im Vogtland kam 1630 als schwedischer Kapitän nach Rügen und heiratete an 11. Januar 1632 Maria Sophie von Krassow, Tochter des Hans von Krassow auf Pansevitz und der Ilsabe von Rotermund. Er besaß einen Hof in Pansewitz im Kirchspiel Gingst und starb nach 1655 als Oberstleutnant und Kommandant in Anklam. Anläßlich der Stiftung (aus Anlaß der Hochzeit?) wurden auf dem Kelch das Eheallianzwappen mit den Namenbeischriften, auf der Patene nur die Namenbeischriften eingraviert.» Se forøvrig mere om v. Weißenstein her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, særlig det 13. NB (som sagt), men også under det 17. NB! Og se mere om særlig slekten v. Zuhm (men også om slektene Scheele, Gottberg og Behr - og v. Ahnen) her ovenfor under Severin:2007! Interessant er det også, at ovennevnte Margareta grevinne ASCHEBERGS (1671-1753)), som var gift med Kjell Christoffer Barnekow), var en sønn av Christian BARNEKOW til Ralsvik (1626 Vittskövle-66 sst.), vicehovrättspresident (~ 1° Elsa Ramel [1633 Bäckaskog, Skåne-1658 Malmö]) og 1. hustru Birgitte Skeel til Gamla Kjögegård (1638 Holbäkgård-99 Kbh.), som 2. gang ble gift med Christoffer Parsberg (1632 Trondheimsgård-71 Kbh.) og 3. gang med Knud Ottesen Thott til Gavnø (1639 på Næs i Skåne-1702 Kbh.). Og denne Birgitte SKEELS brordatter, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737) (mor: Kristine Bille [1637-1704]), ble i ekteskap med Otto Krabbe av Østergaard til Holmegård osv. (1689 Kbh.-1709 sst.)) i dennes 3. ekteskap mor til Charlotte Amalie Krabbe av Østergaard (1689 Kbh.-1709 sst.), som ble gift med admiral Ulrik Christian Frederik Gyldenløve (1678-1718 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, ble gift 2. gang med Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt)! Denne Otto KRABBE hadde 1. gang blitt gift i 1671 med Dorothea v. Gersdorff av Krischa (1654 Kbh.-80 Hannover) og 2. gang i 1681 med Catharina Susanna v. Hahn (1666 Kbh.-85 sst.), datter av Vincens Joachim v. HAHN til Hiortespring (1632 Hinrichshagen, Mecklenburg-Vorpommern-80 Kbh.) og Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645 Jomfruens Egede Herregård, Fakse, Præstø-67 Kbh.) og altså en søster av Sophie Amalie v. Hahn (1664-1722), som i 1681 ble gift med Conrad lensgreve Reventlow (1664 Kbh.-1708), overjegermester, storkansler; og av Anna Catharina v. Hahn (1662-1731), som i 1677 ble gift med Friedrich Christoph v. Wangelin (ca. 1643-95), hvis datter, Maria Elis. v. Wangelin (1680-1757), ble gift med Joachim Christoph Stisser v. Wendhausen (1652-1724); og hvis sønn, Christian Friedrich v. Wangelin (1682 Gut Alt Schwerin-1755)), generalløytnant, ble gift i 1728 med Adelheid Auguste v. Heespen (1706 Esens-58 Varel)), datter av Wilhelm v. HEESPEN (1669-1742), kansellidir. i Esens (~ 2° i 1715 med Catharina Dorothee v. Oldenburg! - samt sønn av Wilhelm v. HEESPEN født i 1625:) og 1. hustru Juliane Tammena! Og denne F. C. v. WANGELINS besteforeldre (Bernt Ludolf v. WANGELIN og Anna Catharina v. der GROEBEN, er tilsynelatende ukjente for Finn Holbek - som også svigerdatteren A. A. v. HEESPEN: se [med tilknyttede nettsider; og følgende nettside er besøkt den 13. juli 2022:] HOLBEK) var Clement Ludwig v. Wangelin (1620-68) (mor: Anna Catharina v. der Groeben, hvis søster, Maria v. der Groeben [+ 24. juni 1660 Putzar], ble gift ca. 1632 med Jürgen v. Schwerin [+ før 16. feb. 1660], sønn av Joachim v. SCHWERIN og Catharina v. Neuenkirchen: se litteraturlisten her ovenfor under TILLEGG LARSEN B, 2. Bd.) og (~ 1642) Anna v. Ramin (1621-før 1660), datter av Friedrich v. RAMIN til Stolzenburg og Blankensee (1555-1634) og Anna v. der Groeben av huset Kotzeband (1582-1656), datter av Ludwig v. der GROEBEN (1529 Kotzeband-1601 Meseberg)), kurbrandenburgsk geheimeråd, og (~ 1565) Anna v. Oppen (+ 7. jan. 1593 i Cölln): se atter her ovenfor under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.! (Se også tysk Wikipedia «Christian Friedrich von Hedemann-Heespen».)

DEL III:

• °°°Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i: Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001.

• °°°Borgersrud, Lars: Se larsborgersrud.no! Her finnes lenker til mye av BORGERSRUDS banebrytende litteratur, ikke minst de 2 bind av «Den norske militærfascismens historie»! Eller altså: «Like gode nordmenn?», bind 2 av «Den norske militærfascismens historie 1930–45», Scandinavian Academic Press, Oslo 2012 (pdf; 85 MB) «Vi er jo et militært parti», bind 1 av «Den norske militærfascismens historie 1930–45», Scandinavian Academic Press, Oslo 2010 / 2018 (pdf; 4 MB) «Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940». Oktober Forlag Oslo, 2010 (tidl. utg. 2000) (pdf; 75 MB)

• °°°Brodersen, Arvid: «Mellom frontene - som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).

• °°°Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»

• °°°Hambro, C.J.: «Historisk Supplement» (Oslo 1947), hvor hele kapitlet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Hambro, som jo var stortingspresident, skriver på s. 74f: «Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin [ikke legasjonsråd og senere NS-medlem Ulrich STANG, som var en søstersønn av «Stormester og Høyeste Styrer» for Den norske Frimurerorden, h.r.adv. Hans Johndal Rønneberg: se Stang (slekter) og norsk Wikipedia «Ulrich Stang», men genealog og personalhistoriker Henning Sollied, som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, etterfulgt - ikke av en etterlengtet miltær-attaché eller av en sekretær etter Scheels spesielle ønske - men av den av Koht ansatte, senere ambassadør Kaare INGSTAD, hvis farfar var riksherolden Marcus Pløen Ingstad og hvis søster, drakthistorikeren Gunvor Ingstad, i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg: se forøvrig mere om slekten Ingstad under Rode:1909 - og se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1926/60!], som [altså Sollied] hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale - ...» Terje Bratberg skriver i Norsk biografisk leksikon om Sollied (som ble gift den 19. des.1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby [30.3.1913–], datter av oberst Ernst August Ludvig LIND af Hageby og [~ 1903 i Stockholm] Agnes Maria Sophia Carlström, skilt 1925): «Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.» Denne problemunnvikende uttrykksmåte ignorerer president Hambros vektige ord «avsatt»! - Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) var «stormästare» 1926-1930 for «Det lysande sällskapet Par Bricole» (etterfulgt av Gösta Söderberg 1931-58), og han eide villa Berghem ved Drottningholm. Denne Ernst August Ludvig Lind af Hageby var også høygradsfrimurer. «MATRIKEL över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. STORA LANDS LOGEN M. M.», s. 42: «Stora Landslogen (X gr[ad].) ... Lind af Hageby, Ernst August Ludvig, Överste, fd. [= oberst, før dette] Ordf[ørende]. M[ester]. i Logen Gustaf; 74 [= fødselsåret 1874]; 00 [= året 1900, da han ble opptatt som frimurerbror], 24 [= året 1924, da han ble frim. av grad X].» I samme bok, s. 127, oppføres også sønnen og Sollieds svoger fra 1936: «Stora Landslogen (VII gr.) ... Lind af Hageby, Ernst August Ludvig Bengt, Kapten; 05; 27, 37.» Ifølge «SVERIGES RIDDERSKAP OCH ADELS KALENDER 1969», s. 459f, hadde obersten 3 barn: «1) Gösta Magnus Ludvig, * 1904 5/8 [+ 1977], ryttmästare i kavalleriets reserv,... G. 1942-50 (m Hedvig Eugenie Catharina Murman i hennes 1:a g) [dtr. av dir. Bror John Murman og - gift i Gjerpen ved Skien den 15. mai 1911 - Catharina Hannah Hedvig Løvenskiold, dtr. av norsk kammerherre Herman Leopold L. til Fossum og Hannah Parr samt ~ 2° i 1931 med kaptein i den svenske marines reserve, Arvid Fredrik greve Posse, som hadde vært gift 1. gang med Ingrid Elisabeth Tingström og døde i 1946]. ... 2) Ernst August Bengt Ludvig, * 1905 25/8, kommendör i marinen (flottans reserv), fd chef för sjövärnskåren, konventsled o[ch] sekreterare i Johanniterorden i Sverige [og ridder av denne orden samt altså - i henhold til ovennevnte matrikkel av 1940 - høygradsfrimurer: 1937 av VII. grad]...G. 1930 12/4 m Margareta (Greta) Knutsdotter Johansson, * 1909 6/2. ... 3) Märta Yvonne Marie Louise, * 1913 30/3. [Gift 1. gang ifølge stamtavlen «Lind af Hageby nr 212-Adelsvapen-Wiki» i «1936-12-19 med Henning Solkild [sic!], född 1907-11-27. Legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).»] G 2:o 1949 6/12 m Ivar Lauritz Ödegaard, * 1913 15/3, direktör i I L Ödegaard & Co (Oslo).»

HAMBRO:1947•••#NB 1: Ifølge Tobias Hübinette: «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45» (2002), s. 245, var følgende familie (men ingen andre av slekten!) medlemmer av Riksföreningen Sverige-Tyskland (RST): «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm (1942) (1943) / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm (1938) (1942) (1943) / Gösta Lind af Hageby, ryttmästare, Stockholm (1942)». Samme sted s. 386 fremgår det, at to av disse familiemedlemmene også var medlemmer av Svensk Opposition (SO): «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm». Catharina Hannah Hedvigs bror, Herman Leopoldus Løvenskiold til Fossum (1890 Fossum-1971), som i 1952 var frimurer tilhørende St. Johs. Logen Humanitas til de tvende Liljer (III.) i Skien, ble gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie Wilhelmsen, datter av skipsreder Halfdan Wilhelmsen og Ragnhild Oppen (datter av konsul Magnus Gotthilf Oppen og Anna Cecilie Hesselberg). Sønnen Herman Leopold Løvenskiold (1915 Skien-2006) ble gift den 10. mai 1941 på Borrestad ved Vittskövle med Christina Catharina grevinne De la Gardie (1919-), datter av Pontus Henrik Axel greve De la GARDIE (1888-) - hvis medlemskap i Riksföreningen Sverige-Tyskland beskrives slik i Hübinette:2002, 206: «Pontus De la Gardie, greve, Borrestad, Vittskövle (1938) (1942) (1943)» - og hustru Ebba Hedvig Charlotte Tornérhielm. - Hanna PARRS søster Lucy Parr ble i 1876 gift med Ferdinand Julian Egeberg, sønn av Peder CAPPELEN EGEBERG og Hanna Wilhelmine Scheel: se ovenfor samt Egeberg (slekt)! Én av deres sønner var den aktive NS-mann og godseier Oscar Fredrik Egeberg (1883 Kra.-1961), hvis sønn Westye Christian Egeberg (1917-92) var «Troppsförer AT [Arbeidstjenesten]. SS-leg[ionær], N.S. Germ. SS» ifølge Politidirektoratets «Liste nr 1» fra mai 1945 (nyutgitt i 2014), s. 133; og én av deres døtre, Lilly Annette Egeberg, ble gift 1. gang i 1900 med arkitekt og frimurer (opptatt 19. mars 1897 i Leoparden sammen med sin bror, kaptein, senere oberstløytnant - og vikarierende Stormester! - Johan Tidemann Sverre) Ole Andreas Sverre (oppr. Olsen) (1865 Fredrikstad-1952 Oslo) (~ 2° - etter skilsmisse i 1906 - i 1910 med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, nemlig enke etter auksjonarius Magnus Christian Ludvig Fossum [1873-1936], 1931-36 Stormester eller «Forbundsmester» - eller snarere: Provincialmester - for den «svenske» frimurerorden Den Norske Provincialloge Polarstjernen, som først i 1947 ble underlagt Den Norske Store Landsloge). Se Egeberg (slekt): Søskenparets brordatter Lucy Egeberg (1906-92) ble gift 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-1981), som ikke er biografert i NBL (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle, datter av dansk kammerherre, minister i Berlin Herluf ZAHLE, hvis varsel - med forbehold - av 4. april 1940 om det tyske angrep på Danmark - og Norge! - kan leses i INDBERETNING, også med lenker/referanser til flere av sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i dagene frem til 9. april)!!

HAMBRO:1947•••#NB 2: Og med KLAVENESS og dennes familie er man enda dypere plantet i den flik av nærværende slektssammenheng, som kan risses opp slik: Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; hér sitert fra pocketutgaven av 2015), sidene 193f og 195: «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd. De fleste av dem hadde også trådt sammen som Oslo-konsortiet en gang før, som en gruppe Oslo-baserte eiere som deltok i reorganiseringen av NACO i 1923, der for øvrig også en Bergensgruppering deltok. Dette Oslo-konsortiet etablerte under ledelse av Thomas Fearnley selskapet De Norske Naco-Aktier i 1937 for å forvalte de norske eierinteressene i NACO. Det første møtet for Oslo-konsortiet i Norsk Hydro 11. august 1941 skjedde i Hydros lokaler i Oslo. Også generaldirektør Eriksen hadde kjøpt aksjer og var innkalt, men han oppholdt seg da på Rjukan. Garben, Norsk Hydros ledelses sekretær, fungerte også som sekretær her. Axel Aubert ble valgt til konsortiets formann, og skulle stemme på generalforsamlingen på vegne av konsortiet.» S. 195 - og VIKTIG: «Fellesnevneren for deltakerne er at de alle hadde familiære, vennskapelige og/eller forretningsmessige forbindelser til Thomas Fearnley. ... Fearnley var videre nestformann i Orklas styre, hvor Wallenberg var formann, samme rolle spilte han også i Norsk Hydro. Gjennom Fearnley & Eger hadde Fearnley-familien samarbeidet med Fred. Olsen & Co. gjennom flere år. Det samme gjaldt A.F. Klaveness & Co. og Klaveness Dampskibs A/S, hvor det også eksisterte familiære bånd. Både Johan H. Andresen og Jens P. Heyerdahl var slektninger av Thomas Fearnley; de var halvfettere gjennom den felles bestemoren Cecilie Andresen [se Andresen (slekt)], som var gift to ganger, og de hadde dessuten en felles stamfar i Nicolai Andresen. Heyerdahl fungerte i tillegg som advokat både for Orkla og IG Farben, og hadde deltatt i forhandlingene som førte til etableringen av Nordisk Lettmetall.» - Som nevnt i stamtavlen ovenfor - under omtalen av Annette Sophie Augusta SCHEELS svigersønn, Arild Huitfeldt SIEWERS’ familieforhold - etterfulgte en bror av søsterens svigersønn Axel Conradi, Johan Gottfried Conradi, kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri i 1905, og også brødrenes far, Andreas Ch. CONRADI, som døde i 1868 på Madeira, hadde vært høygradsfrimurer. I 1854 var han blitt Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard - med mer, og i 1867 ble han utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. Sønnen Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949) ble generalkonsul i London i 1922; - senere, i samarbeid med det norske shippingmiljø i London i 1940, bygget han opp organisasjonen Nortraship, som ble overtatt uforandret (!) av den nye leder, skipsreder Øivind Lorentzen, skjønt denne av London-regjeringen hadde fått mandat til å foreta alle slags ønskelige forandringer.

HAMBRO:1947•••#NB 3: Andreas Christian CONRADIS søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister Halvdan Koht. Som eldre mann skriver Koht selv om «Conradi’ane» i et selvbiografisk notat «Ætt og foreldre» av 1961, men først utgitt posthumt i 1968 av dattersønnen Halvdan Skard i «Minne frå unge år». Herfra siteres s. 37-40: «Av dei næraste skyldfolka mine frå Kongsberg var det ei søster til farfar min som vart gift med ein son til den gamle verksdirektøren Paul Steenstrup.» S. 38: «Farfar min vart farmasøyt hos apotekar Niels Jørgen Conradi i Tønsberg. Der gikk det med han som det så titt gjorde, at farmasøyten vart trulova med dottera til apotekaren. Ho heitte Johanne Andrea Conradi (vart berre kalla Hanna) og var fødd i 1818, 16. september. Ho døydde så tidleg at far min ikkje hugste ho. ... / Det er lett å tenke seg at ho hadde gode evner i arv; for ho hadde to brør med særmerkte evner. Den eldste av dem var Andreas [Christian] Conradi som vart professor i medisin, ein namnspurd dokter. Det er han vi har ‘Conradis koleradråpar’ etter. Han var ein vidunder-dokter som folk hadde ei veldig tru på.» (Her ser det ut til at Koht husker feil eller blander sammen to forskjellige Conradi’er [i hvert fall i forbindelse med koleradråpene]: se Theodor Conradi [1854-1941]. Men dén dr. Conradi, som Koht har i tankene, ble altså «Ordens Mester» i Leoparden i 1859 og det samme i Stuartlogen i 1863, noe Koht ikke nevner med et ord, helt i overensstemmelse med tradisjonen i Norsk biografisk leksikon, hvor han skrev utallige artikler.) S. 39f: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, - dokter [Johan] Gottfred Conradi. [Som historikeren Koht unngår å nevne var det norske frimureris «Styrende Mester» fra 1902 og den utvalgte «bror», som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som NORSK »Landsstormester». Forøvrig var dr. Conradis hustru, Amalie Kirsebom (1854-), datter av grosserer og konsul Gabriel BLOCH KIRSEBOM (1814-86) og 2. hustru Fransiska Birgitte BOCK (1821/22-1900): se GENEALOGISK OVERSIKT; og se dessuten s. 13 i TUXENS STAMTAVLE «Leganger» under 4.a. = den på oversikten oppførte datter av Henrik Eriksen Leganger (1707 Egersund-72), skipper og handelsmann i Egersund, og (~ i 1734) Cathrine (Karen) Sophie Hjorth (Hiorth) (1708 Egersund-1771), nemlig Kirsten Amalie Henrichsdatter Leganger (1747-1810), som ble gift med Gabriel Kirsebom Hansen (mor: Margaretha Gabrielsdatter Kirsebom), hvis sønn, Hans Gabriel Kirsebom, ble gift i 1811 med Elisabeth Block, hvis sønn var ovennevnte grosserer, konsul Gabriel Block Kirsebom, som ble gift 2. gang med Francisca Bock! Hvis dattersønn var ovennevnte Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949), som bygget opp Nortraship i London.] Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi, ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se Knud Graah (1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» - Denne fru Asta Bolander (født Graah) (1861-1946) var i 1889 blitt gift med konsul Carl Gustaf BOLANDER (1848-1908), sønn av tollforvalter Gustaf Teodor B. (1805-89) og Ida Carolina Gustava von Gegerfeld (1821 Göteborg-1891), hvis mor, Gustava Cecilia Anckarsvärd (1782 Karlskrona-1860), var en kusine av bl.a. Johan August friherre, senere greve Anckarsvärd (1783-1874), som ble gift i 1815 med Sofia Ulrika friherreinne Bonde (1787-1867). - De hadde to sønner: GÖSTA (Gustaf Teodor) Bolander (1891-1965), løytnant (»ryttmästare»?) og reisebyråtjenestemann, som ble gift med ELSA Anna Magdalena Carlsdotter Ridderborg (1898-1960), datter av Carl Gustaf Anders Fredrik RIDDERBORG og ANNA Sofia Hedvig Aurora Klingspor (datter av riksheraldiker Carl Arvid KLINGSPOR), og Knud Graah Bolander (1897 Göteborg-1968), som ble fil.dr. i Göteborg i 1925 samt gift i 1927 med VERA Johanna Margareta Andréen (Andreen) (1902-), datter av Carl VICTOR ANDREEN (Svenljunga 1873-), som etablerte egen forretning i Vara - Manufaktur & Modeaffär - i 1897, og (~ 1901) Kristina Elisabeth (LISA) Björkman (1871-). Han var Svenska Dagbladets korrespondent i New York 1927-1932 og i London 1933-1942; deretter utenrikspolitisk medarbeider ved Svenska Dagbladets redaksjon i Stockholm. Han utga bl.a. «Englands väg. Två år som krigskorrespondent på Londonfronten» (Stockholm 1941), en velskrevet bok med mange interessante observasjoner og kloke refleksjoner. - At den eldste sønnen, Gustaf Teodor, brukte navnet Gösta (variant av Gustaf), gjør det også interessant å undersøke nærmere: om hán kan ha vært identisk med dét medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, som nevnes i ovennevnte bok «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45», s. 198, slik: «Gösta Bolander, avd chef, Döbelnsgatan 65, IV, Stockholm (1942)» (?); her bør det vel tilføyes, at inntil videre bør denne mulige identitet bare betraktes som nettopp en mulighet. Det skulle også være interessant å finne ut av hvilken av de to sønnene, som i sin tid var tiltenkt Kohts datter av fru Asta Bolander. For merkelig nok nevner Osmund Svendsen ingen av brødrene Bolander i sin nye og omfangsrike biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden • En biografi», og hvorfor ikke? Man kan merke seg, at Carl Gustaf BOLANDERS hustru, Asta Graah (mor: Helene Maria Conradi!), var en kusine av Charlotte Elisabeth Fearnley født Young (mor: Charlotte Elis. Graah), hvis sønn, den ovennevnte skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961), i 1911 ble gift med Benedicte Rustad (1886-1976), datter av Haakon VIIs hoffsjef 1905, Fritz RUSTAD, og Marie Magdalene Schou. - Ovennevnte Betty Giæver (1845-1936), utenriksminister KOHTS mor, var en søster av Maren Anna (Nanna) Eleonore Giæver (1855 Tromsø-1908), som i 1875 ble gift med politimester i Tromsø, Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), som i 1870 ble opptatt som frimurer i Leoparden (og stadig var aktiv i 1935, 96 år gammel), og hvis bror, Peter Blix Gill Enger (1837-87), var eier av Bålerud i Oppegård og i ekteskap med Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84) ble far til Maren Sofie Hoelstad Enger, som ble gift i 1880 på Oppegård med skipskaptein og -reder, Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933). Disse ble foreldre til bl.a. ovennevnte RUDOLF Fredrik Olsen (1882 Hvidsten-1951 Oslo), skipsreder (~ Helene [Mossen] Feyer Andvord, skilt i 1931 og gift 2. gang i 1932 med Nicolai Andresen Eger [1890-]), og dennes yngre bror, skipsreder THOMAS Fredrik Olsen (1897-1969) ( ~ i 1928 med Henriette Brahde Mustad [Göteborg 1906-]: se Mustad (slekt)). Forøvrig ble Rudolf og Thomas OLSENS faster, Anne Olsen (1853 Hvidsten-sst. 92), gift i Vestby i 1873 med skipskaptein og -reder Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), hvis fetter, skipsfører og -reder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), i ekteskap (~ 1889) med Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 1908 Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924]), ble far til Mathilde Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1895-1977]), hvis datter Grete Stephanson ble gift med den i stamtavlen omtalte Jens Henrik THRONE NORDLIE i dennes 1. ekteskap (skilt i 1946 og gift om igjen samme år med Lise Ringberg): se stamtavlen ovenfor under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809).

HAMBRO:1947•••#NB 4: Den avsatte utenriksminister Koht har altså selv skrevet om de «næraste skyldfolka» sine av slekten Conradi; men her bør også nevnes at hans storesøster, Helga Koht (1872-1906), ble gift med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947), sønn av justisminister (1884-88) Aimar August S., hvis far var høygradsfrimureren («Deputert Mester», altså embedsmann, i Leoparden), professor Niels Berner Sørenssen (1774-1857), hvis bror, bispen Christian Sørenssen, også var frimurer - og farfar til byskriver Christian Malthe Sørenssen (1832-1924), som fra 1888 til 1899 var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard samt den første Ordf. M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917. Helga KOHTS sønn var sjøoffiseren Aimar August Sørenssen (1905 Kristiansand-86 Oslo), som jan.-nov. 1941 var sjef for marinens treningsleir Camp Norway i Lunenburg, Nova Scotia, 1946 sjef for Sjøkrigsskolen og 1962 viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. - Her står man sannsynligvis overfor den bakenforliggende årsak til Kohts ønske om å få plassert sin ex-sekretær Unni Diesen som visekonsul i Halifax, hovedstaden i Nova Scotia: jfr. Scheel:2016, brev fra Koht til Diesen av 23. des. 1941 (altså en måned etter at han ble avsatt som utenriksminister den 22. nov.). Her passer det å vende tilbake til Henning Sollied, for dennes søster, Hertha Margrethe Sollied (1914-42), ble i 1936 gift med diplomaten Knut Lykke (1904-94), som 1933-34 var legasjonssekretær i BERLIN (!) og stasjonert i Oslo 1935-38, før han i 1938 ble visekonsul i Montréal og tillike legasjonssekretær i Canadas forbundshovedstad Ottawa, så konsul i New York i 1944 osv. Han var en sønn av statsminister Ivar LYKKE (1875-1949), som i juni 1940 overtok - i stortingspresident Carl Joachim Hambros fravær - LEDELSEN av STORTINGETS PRESIDENTSKAP (fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «I denne posisjonen deltok han i Riksrådsforhandlingene med de tyske okkupantene inntil rikskommissær Josef Terboven avbrøt forhandlingene og innsatte sine kommissariske statsråder den 25. september» samme år: se norsk Wikipedia «Ivar Lykke», hvor også lenke/ref. til sønnen Knut Lykke, Henning Sollieds svoger og OGSÅ formann som legasjonssekretær i Berlin, finnes.

HAMBRO:1947•••#NB 5: Undersøkelseskommisjonen av 1945, s. 291: «Konklusjon. / Undersøkelseskommisjonen er foran kommet til det resultat at de forslag som P r e s i d e n t s k a p e t under riksrådsforhandlingene gikk med på å legge fram for Stortinget, lå utenfor Grunnloven, at Stortinget ikke med hjemmel i konstitusjonell nødrett hadde adgang til å vedta dem og at de heller ikke var politisk forsvarlige.» Bemerk også: Ovennevnte svoger av utenriksminister Koht, oberstltn. Aimar Sørenssen, hadde en søster, Augusta Sørenssen (1853-1931), som i 1874 ble gift med distriktslege i Ryfylke Christian Wille (1846-1904), hvis mor, Emma Amundsen (1895-1918), var en kusine av Anton Cathinko STUB HOLMBOE (1892-1980), som 1962-69 var styrende mester i Den norske Frimurerorden: se nedenfor under frimurerhistoriker Thorbjørnsen:1966.

• °°°Klaveness, rådmann Thv.: «Sandarslekten Klaveness» (Oslo 1951). Se gjerne også Klaveness (slekt) under «Litteratur», hvor det finnes lenke/ref. (også) til FINNE-GRØNNS nyere, men mindre interessante (med hensyn til visse personalhistoriske opplysninger) stamtavle.

• °°°Koren, Kristian Johannes (håndskrevet brev til den i stamtavlen omtalte Christopher Fürst Smith datert:) «Stockholm 27.1.42 / [understreket:] Fortrolig / Den kgl. Norske Legasjon, c/o chargé d'affaires Chr. Smith [hvis søster altså var gift med Arne Scheel], Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöbig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med følgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, august og september 1941 har hr. Scheel - uten å vite at anmodningen kom fra mig - gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flukt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen, men hittil uten resultat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres [!!]. / Ærbødigst / Kristian Koren» (brevet er i Axel Scheels eie). – Om dr. ing. Kr. Johs. Koren finnes opplysninger i Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren [III] • Supplement til Slekten Koren I» (1975), s. 62f (løpenr. 154; særlig relevante opplysninger er hér gjengitt med blokkbokstaver): «Kristian Johannes Koren f. 1911. Dr. ing., direktør, Statens Institutt for Strålehygiene, Oslo. UNDER KRIGEN VAR HAN FELTTØYMESTER (KAPTEIN) I STORBRITANNIA/NORD-NORGE 1942-45 OG DELTOK I FORSKJELLIG KRIGSVIKTIG RADIOLOGISK ARBEIDE. I 1945 VAR HAN IGJEN TILBAKE VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OG HAR SIDEN VÆRT VED DENNE INSTITUSJON, bortsett fra ca. tre år, da han oppholdt seg bl.a. ved et elektronisk forskningslaboratorium i Canada. Fra 1956 er han direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. I 1972 tok han doktorgraden som ingeniør i München. Han foreleser i strålefysikk for medisinske studenter. / Kristian Koren kan se tilbake på mange års virksomhet innen den disiplin som omfatter medisinske, tekniske og sikkerhetsmessige problemer ved anvendelse av ioniserende stråler. VED ETABLERINGEN AV STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE I 1939 BLE HAN ANSATT SOM FYSIKER VED DENNE INSTITUSJON SOM ER HELSEDIREKTØRENS UTØVENDE ORGAN FOR ALT STRÅLEVERN I NORGE.» - Karl Evang (1902-81) var helsedirektør fra 1938 til 1972, og allerede i 1926 (ifølge NBL) hadde han trådt inn i den tette gruppen rundt Erling Falk, lederen av Mot Dag. (•••#NB 1: Helsedirektørens bror, Vilhelm Evang, var også motdagist, og måtte under den annen verdenskrig flykte til Sverige på grunn av motstandsarbeid, før han kom til Storbritannia i 1941 og ble «sivil-militær offiser» i London ved Forsvarsdepartementets E-kontor og - etter krigen - Norges andre E-sjef etter Ragnvald Alfred ROSCHER LUND [1899-1975]. Jfr. dessuten omtalen av motdagistene UNNI DIESEN og hennes mann GUNNAR GAASLAND nedenfor under kommentaren til Undersøkelseskommisjonen av 1945.) - Det ser altså ut til, at Gudrun Johnson Høibo ikke kan ha kjent til Korens agentvirksomhet i 1941! Men Kristian Johannes Koren (1911 Halden-90 Nøtterøy) synes å være en svært sannsynlig kanditat til å være identisk med brevskriveren «Kr. Koren», for OGSÅ HAN MÅTTE FLYKTE TIL SVERIGE, som han ankom, ifølge opplysninger utlagt på nettet av ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET - skanninger av dokumenter fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor - den 1. oktober 1941, en dato, som passer godt med, at han daterte sitt brev til C. Smith den 27. januar 1942 i STOCKHOLM. I 1936 hadde han i Ålesund blitt gift 1. gang med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av Robert HAGELIN (1884 Bergen-1960) og Susanne Kristine Nørve (1882 Ålesund-). Denne R. HAGELIN var Høyre-politiker og fabrikant, som flyttet til Ålesund, og han var 1940-45 NS-mann som sin eldre bror, den mer kjente Albert Viljam Hagelin (1881 Bergen-1946), som var NS-innenriksminister 1940-44; søsteren Anne Hedwig Willoughby født Hagelin (1886-1953) var allerede i 1935 blitt gift med Kjeld Stub Irgens (1879 Kvinesdal, Vest-Agder-1963), skipskaptein og NS-politiker. Men Kristian J. Koren skilte seg i 1940, antagelig av politiske (!) grunner. I 1946 ble han gift med Inger Elisabeth Stigseth (1920-88), skilt i 1962, og hans tredje hustru (~ 1962 i Kbh.) var danskfødte Lilli Emilie Juul Dam. Kr. Johs. Korens foreldre var Christian Johannes KOREN (1886 Fjell-1911 Ringebu), agronom, og (~ 1911 i Halden) Helga Sollie (1887 Ålesund-), datter av Paul HANSEN SOLLIE (GRYTNES) (1852 Våle, Vestfold-1919) og Dorothea Storm T(h)orgersen (1860-1949); - Helga Sollies bror, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), flyttet til Horten, hvor forøvrig frimurer og nazist (1933-36 NS-lagfører i Borre), snart AP-mann og admiral Henry Edward Diesen bodde, og ble her ordfører og høygradsfrimurer (1952 var Sollie frimurer av X. grad i Landslogen - samme grad som Diesen hadde dette år! - samt embedsmann - «Vice-Ordfører» - i Hortens Broderforening). Christian Johannes Koren (senior) hadde en halvbror, Johann Peter Schmidt Koren (1878-), ingeniør, som i 1920 ble gift i BERLIN med grevinne Helene Gertrud Klara von Haslingen født Huebsch (1890 Tilsit-), og en yngre HELBROR, Audun Koren (1888 Fjell-1974), disponent (og 1952 frimurer; - disse brødrenes mor var Julie Constance Mohn [1849 Bergen-1911]), som i 2. ekteskap (1914) med Karen Rynning (1888-1971), stortingsstenograf, fikk to døtre: 1) Wenche Rynning Koren (1916-), som i 1939 ble gift med stortingspresident Hambros sønn, Carl Joachim Hambro jr. (1914 Oslo-1985) (~ 2° Christine Holter [1931-], datter av Adolph HOLTER og Antonie Heyerdahl; •••#NB 2: Adolph Holters faster, Gudrun Holter, var gift med generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert!). Og 2) Engelke Irgens Rynning Koren (1918-), som i 1939 ble gift i New York med Gunnar Randers (1914-92), den kjente fysiker. - Vilhelm Scheel visste ikke at hans farlige virksomhet skjedde på Kr. Korens «anmodning», men kan Koren ha kjent til Scheel - som før krigen hadde jobbet hos skipsreder og nazist Thorvald Halvorsen i Bergen - gjennom sin første hustru? (Jfr. Ola Karlsens artikkel om HALVORSEN på ABC Nyheter, «Den mistenkte forræderen som deltok på Hitlers 50-årsdag», hvor også minister Scheel i Berlin og NS-statsråd Hagelin m.fl. nevnes.) Dessuten er det interessant, at hvis Kr. Johs. Koren er identisk med brevskriveren, så finnes det også om ham et annet dokument på nettet fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – men uten tilgjengelige opplysninger, bare denne tekst ved ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET: «Sperret bilde / Dette bildet er sperret grunnet personvern eller andre klausuler. / Bildet er sperret på ubestemt [!] tid.» Kanskje fordi det hér finnes opplysninger om K.J. Korens tilknytning til norsk-engelsk etterretningstjeneste? Slike hemmelige dokumenter (tillnyttet SOE, SIS etc.) vil forøvrig bli gjort offentlig tilgjengelige i ENGLAND i 2020; - og det ser ut til at de NORSKE myndigheter vil frigi det aktuelle bilde et par år senere enn dette, for det er knyttet til ARKIVREFERANSE RA/S-6753/V/Va/L0022 Kjesäterkartoteket/mikrofilm som «Taushetsbelagt/Unntatt offentlighet (80 år)». Når det likevel opplyses, at det samme bildet er «sperret på ubestemt tid», synes det her å foreligge selvmotsigende eller uforståelige opplysninger! - Vilhelm Scheel (1913–1975) studerte ved Bankakademiet i Berlin og ble tysk universitetsmester i fekting; han snakket flytende tysk og dette var nok en medvirkende grunn til, at han i juli til september 1941 kunne bli brukt av Kristian Johannes Koren (1911-90) som spion eller agent for den engelsk-norske etterretning (Scheel hadde også fått utdelt Deltagermedaljen, altså deltatt i forsvaret av Norge), inntil nettverket raknet og S. måtte flykte til Stockholm, hvor han fikk jobb i den norske legasjon tilknyttet Nortraship og onkelen C.F. Smith. 1942–1949 var han sekretær for Nortraship i London og ble senere skipsmegler og forretningsmann med agenturet for svenske Facit i Norge, Danmark og Nord-Tyskland, men ble slått konkurs av IBM, som overtok agenturet, og ble deretter ansatt i Andresens Bank underordnet valutaavdelingens sjef, hr. Bay. 1942 gift første gang med Eva Thorn (1918-), skilt i 1946 (uten barn) og hun gift om igjen i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla (1919–1980), krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge; gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg) Marit Johanne Halvorsen født Olsen (1922–2007), hvis kusine var skuespilleren Anne-Lise Wiers-Jenssen født Wang, datter av Fritz WANG og Hertha Olsen: se Wikipedia-art. «Scheel» note 38; og se selve stamtavlen her ovenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB (ROBARTH-genealogi)!

• °°°Koht, Halvdan: «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940 • Synspunkt frå hendings-tida» (1947). S. 55 (om Scheels legasjonsråd Stang): «Næraste mannen hans var legasjonsråd Ulrich Stang. Han kom og helste på meg i departementet alt fyrste året eg var der, og etter den samtalen spurde eg meg sjølv koss det kunne ha seg at slik ein kar hadde kunna koma så høgt opp i diplomatiet. Sia kom eg til å rekne han for rein nazist. Eg gjorde difor ein gong ein freistnad på å få han bort ifrå Berlin. Eg baud han det ledige generalkonsulatet i Shanghai. Men så kom han med lækjar-attest for at han ikkje kunne tåla klimaet der. Og dermed [sic!!] vart han sittande. Eg kunne ikkje setta han i eit lågare embete. Og eg hadde ikkje noko anna å by han. Men det seier seg sjølv at eg såg med lita tiltru på alt som kom ifrå han.» Men man kan heller ikke feste tiltro til KOHT, for om man jevnfører nedennevnte brev av 1947 skrevet av det tidligere medlem av London-regjeringen, Christopher Fürst Smith, som 1934-1940 var ekspedisjonssjef ved UDs handelspolitiske avdeling i Oslo (!), før han 1940-42 var ved legasjonen i Stockholm som representant for Nortraship og fra 1942 var sjef for UDs handelspolitiske avdeling i Londonregjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, så sendemann i Brüssel straks etter krigen i 1945, - så ser man at Smith tilbød Koht å ta Stang i sin tjeneste i Oslo! Altså et sted, hvor Koht kunne ha hatt full kontroll med Stang. Hvorfor Kohts prat om en «lækjar-attest» fremstår som irrelevant! Og i tillegg (!!) avslo Koht tilbudet! Se Smith:1947.

• °°°Michelet, Marte (se Michelet, Marte): «Hva visste hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018). S. 137: «Det var framfor alt Ording som utviklet og formulerte den utenrikspolitiske linjen som førte til at utenriksminister Halvdan Koht måtte vike sin plass til Trygve Lie.» (Her følger note 26: «Se Riste 1973, kapittel 3. Riste beskriver Ording som ‘hovedarkitekten’ bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene. Riste, Olav, London-regjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945, Bind II 1942–1945, Vegen heim, Det Norske Samlaget, 1979, side 287».) S. 144: «I sitt tobindsverk om London-regjeringen skriver historiker Olav Riste ikke et ord [!] om hvordan regjeringen forholdt seg til jødeforfølgelsene. Den fyldige bunken av krigsmemoarer fra Trygve Lie og de andre regjeringsmedlemmene inneholder ingen refleksjoner eller tilbakeblikk rundt hvordan de reagerte på nyhetene om den systematiske utryddelsen av jødene i okkuperte områder.» S. 145f: «Ordings dagboknotat gir en god indikasjon på den rådende stemningen i eksilregjeringen og dens omland. Skildringen av de systematiske drapene på jøder ble ikke møtt med vantro, men med distansert likegyldighet. / Denne holdningen kan også være med på å forklare det nesten totale fraværet av rapportering om jødeutryddelsen i London Radio. Bortsett fra den korte meldingen i juni om 700 000 drepte, som ble sendt ut etter direkte press fra BBCs nyhetsledelse, kom det ingenting i de norske sendingene resten av sommeren [1942]. Verken de oppjusterte dødstallene, deportasjonene fra Vest-Europa, gassanleggene i Polen eller den stadig sikrere informasjonen om at nazistene var i ferd med å rense Europa for jøder, ble brakt videre i de norske sendingene fra London. / En av dem som var knyttet til London Radio som fast kommentator og som medlem av Programrådet, var den tidligere nevnte Wilhelm Keilhau, økonomen som hadde vært dypt involvert i Mjøens rasehygieniske prosjekt i 30-årene, både i tidsskriftet Den Nordiske Race og i Den konsultative komité for rasehygiene. ... I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.» - Se mere om Ording - og ORDING-genealogi - her ovenfor i stamtavlen under «Christopha Louise Scheel (1857–1929)» (~ 1881 med statsråd Hans Nielsen Hauge) og i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60, hovedteksten - altså i dennes FRIMURER-TILLEGG kalt «1814»!

• °°°Scheel, Axel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (2016). (Ethvert bibliotek som ønsker et gratis eksemplar tilsendt, kan henvende seg til forfatteren - eller snarere UTGIVEREN av disse skremmende avslørende brev, hvor Norges utenriksminister uten blygsel skriver til sin av de norske myndigheter avsatte sekretær om både statshemmeligheter og andre høyst upassende ting - på hans e-postadresse luscus22@yahoo.no)

• °°°Smith, Christopher Fürst: Brev av 1947. - Etter krigen skrev ovennevnte - se under minister Arne Scheel i stamtavlen - C.F. Smith til sin nevø, senere ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914-86), et brev i forbindelse med, at hans søster, fru Lala Scheel, ønsket å fremlegge dokumenter til fordel for hennes avdøde mann, minister Scheel, for Kontrollkomitéen, som en motvekt mot tidligere utenriksminister Kohts selvrettferdiggjørende skriverier og utsagn til journalister. Med dette arbeid fikk hun hjelp av sin yngste sønn, som hadde juridisk utdannelse. Brevet (som for få år siden kom i Axel Scheels eie) lyder i sin helhet: «Brüssel, den 30. desember 1947. / Kjære Arne, / Din mor har vist meg ditt innlegg til protokollkomitéen av 21. november og spesielt henledet min oppmerksomhet på det avsnitt på side 6 hvor du omtaler Ulrich Stangs nazistiske partier [sic; - som fru Scheel var C.F. Smith halvt fransk, noe som ga seg underlige utslag i skrift og tale] og beklager at det ikke hadde lykkedes å få ham fjernet fra Berlin. / Til din egen orientering kan jeg meddele at spörsmålet om Stangs fraflytning har vært oppe i Departementet bl. a. i forbindelse med gjennbesettelse av konsulatet i Hong Kong våren 1938. Såvidt jeg erindrer fremla Stang i den anledning en lægeattest om at han ikke ville tåle klimaet. Dessuten tror jeg at utenriksminister Koht, på grund av Stangs nazistiske innstilling, nödig så at han fikk en selvstendig post, spesielt på et sted hvor han lett kunne unndra seg enhver kontroll hjemmefra [!]. Jeg hadde for min part til nöd gått med på å ta ham som byråsjef i min avdeling i Utenriksdepartementet og antydet engang noe i den retning overfor Koht. Denne brôd [sic] seg imidlertid öyensynlig ikke [!] om å ha ham i Oslo [!] og da det var langtfra et önske fra min side å ha Stang som underordnet, fandt jeg ikke å burde insistere. / Som ovenfor nevnt meddeler jeg dette til deg i fortrolighet og til din egen orientering. Dersom du skulle önske å benytte ovenstående opplysninger i et eventuelt nytt innlegg til protokollkomitéen eller på annen måte, måtte jeg som norsk embedsmann på forhånd innhente Utenriksdepartementets tillatelse. Jeg finner imidlertid ikke at disse opplysninger er av slik betydning at dette skulle være nödvendig, og vil i hvert fall anbefale at du på forhånd foranlediger saken nærmere undersökt i Utenriksdepartementets arkiver [!] på grunnlag av de vink jeg har gitt deg. / [Håndskrevet:] Med venlig hilsen / C. F. Smith.» (Se norsk Wikipedia «Christopher Fürst Smith».) - Det er altså slett ikke riktig, hva Koht selv hevder i «Norsk Utanrikspolitikk fram til 9. april 1940, s. 55 (se Koht:1947!), eller som forfatterparet Iver B. Neumann og Kohts oldebarn, Halvard Leira, repeterer og konkluderer i «Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005), s. 200: «Siden Koht ikke hadde noen [sic!] annen opprykksstilling å by ham [Stang], ble også han sittende i Berlin. Når det oppsto knuter på tråden mellom departementet og legasjonen, var det få løsningsmuligheter. [Men denne siste setningen er korrekt:] Det skulle for Norge vise seg særlig uheldig at det var forholdet mellom utenriksministeren og legasjonen i Berlin som surnet mot slutten av 1930-tallet.» At Arne Scheel qua ekspedisjonssjef for det nye, frie Norges utenriksdepartement fra 1905 av, også var den person, som mer enn noen annen kan sies å ha vært med på å utforme dette norske UD, den hovedansvarlige, nevner Neumann og Leira ikke i sitt jubileumsskrift.

• °°°Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevdes å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig, hvorfor her kan tilføyes: også med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen Diesen (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), datter av Erik THURMANN NIELSEN, skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne Romdal Diesen ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), dtr. av skipsfører Halvor Olai GJERDING og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), var «ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), datter av skogeier Olaf Christian Bull Aakrann og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.)

• °°°Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966). Fra «Forord» s. 7f: «Denne bok er for den vesentlige del et arbeide av Den Norske Store Landsloges Historiograf, br. Kristian Thorbjørnsen. Gjennem årelange utrettelige undersøkelser i Landslogens arkiv, som dessverre er nokså defekt efter okkupasjonen, i utenlandske arkiver og i andre kilder har han trukket frem et stort og interessant stoff. Hans manuskript til Landslogens historie og forhistorie frem til 1940 oppbevares i Landslogens arkiv. For at boken skulle få et rimelig omfang og en overkommelig pris, var det nødvendig å forkorte manuskriptet. ...» På s. 8 er dette forord signert «C. Stub Holmboe. / Oslo, september 1966.» Anton Cathinko Stub Holmboe (1892-1980) (mor: Marie Helene (Lillemor) HEFFERMEHL, dtr. av h.r.adv., senere sorenskriver Johan Kristoffer Støren Heffermehl og Emma STANG, søster av statsminister Emil Stang: se Stang (slekter)) var høyesterettsdommer og fra 1962 til 69 «Stormester og Høyeste Styrer» i Den norske Frimurerorden. I 1919 ble han gift med Margrethe Laurentze Amalie Høy (Drammen1892-1986 Oslo), hvis bror, Jonas Skougaard Høy (1883-1971), var direktør i firmaet A.F. Klaveness & Co. A/S fra 1916 og helt frem til 1946 samt formann i Oslo nye Rederiforening 1933-35 og styremedlem i Krigsforsikring for Skib 1935-54 (ifølge «Hvem er Hvem? 1964», s. 288. Samme sted, s. 268, finnes oppl. om Stub Holmboe). Se norsk Wikipedia «Den Norske Krigsforsikring for Skib». •••#NB: Marie Helene (Lillemor) Heffermehl var en søster av Emma HEFFERMEHL (1866 Cha.-1917 Stavanger), som i 1891 i Algerie ble gift med polarforskeren Roald Amundsens storebror, disponent Jens Ole Antonio (Tonni) Amundsen (1866 Borge ved Sarpsborg-1927 Stavanger), hvis datter, Emma Amundsen (1895-1918), ble gift i Stavanger i 1915 med maskinist og aksjemegler Hans Wille (1881-1932), sønn av distriktslege i Ryfylke Christian WILLE og Augusta Sørenssen, hvis bror AIMAR SØRENSSEN i 1900 ble gift med Helga KOHT, søster av utenriksminister Halvdan Koht: se ovenfor under Hambro:1947 avslutningsvis! Forøvrig var brødrene Amundsens mor, Hanne Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), en datter av fogd i Fredrikstad, sorenskriver Gustav SAHLQVIST og Maren Kirsten Wright, datter av Lars WRIGHT (1756-1829) på Gaaserud i Lardal og (~ 1791) Johanna Christine KIELMANN (1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik), datter av sogneprest til Nøtterø Rasmus Kielmann (1723 Larvik-72 Nøtterø) (~ 1° i 1759 med Anne Christine Eeg, dtr. av Børre EEG, fogd i Romsdalen) og 2. hustru (~ 1768) Johanne Cathrine Hansdatter [mor: Kirsten WRIGHT, dtr. av skipskaptein Ulrik WRIGHT og Anne Andersdatter Scheen)], og som enke etter presten gift 2. gang i 1783 - i barnløst ekteskap - med Ole Christian Mørch (1746-1818), skipsfører og navigasjonslærer i Sandefjord. Med KIELMANN ble hun mor til to døtre, nemlig nevnte Johanna Christine Kielmann (gift Wright) og Anna Christine Eeg Kielmann (1769 Nøtterø-), som i 1788 ble gift med Niels LARSEN (1753-96 Larvik), sagbruksforvalter i Larvik, som bosatte seg på Gåserud og ble far til Kirsten WRIGHT LARSEN (LASSEN), som i 1801 bodde hos sin mormor (hos Ole Ch. Mørch) og i 1811 giftet seg med artillerikaptein Jacob RØRDAM (1779-1852), senere overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønn, Anton Christian Nicolay Rørdam (1811-80), kaptein i den norske flåte (marinekaptein), så tollinspektør i Arendal, i ekteskap med Anette Elise Knutzen (1817-99) ble svigerfar til Johan Engelhardt Eger (1846-1921) (se Eger (slekt)), Axel Christen Scheel (1837-1900) og Peter Hermann Vogt (1829-1900).

• °°°Thowsen, Atle: «Handelsflåten i krig 1939-1945», bind 1: «Nortraship • Profitt og patriotisme» (1992). S. 121: «Allerede 11. april hadde forsikringsmannen Bjørn Kverndal [1888 Kverndal, Holt, Aust-Agder-1953 London; gift med Agnes Tschudi-Madsen] bedt presidenten i Det norske handelskammeret i London om å kalle sammen styret til rådslagning om den norske handelsflåtens stilling etter den tyske invasjonen. Møtet ble holdt dagen etter og førte til opprettelsen av ‘A Special Shipping and Insurance Committee’. Den norske generalkonsulen i London, Gabriel Conradi, ble valgt til formann for komitéen, som fikk til oppgave å skaffe en oversikt over norsk skipsfarts problemer, spesielt de som angikk handelsflåtens assuranse. Man besluttet å underrette Colban og Hysing Olsen om opprettelsen av komitéen og å forsøke å ta kontakt med Ministry of Shipping. / I et memorandum av 13. april tok Olaf Kverndal, bror til ovennevnte Bjørn Kverndal, til orde for at det ble dannet en ‘...authoritative body, incorporating all shipping interests...’ Nødvendige fullmakter måtte innhentes fra den norske regjering.» S. 123: «Den seks mann store komitéen besto, foruten generalkonsul Conradi, av skipsreder Leif Brodal, skipsreder og skipsmekler Fredrik Holst, direktør Bjørn Kverndal, passasjersjef C. O. Skappel og direktør Knud Sømme. Store rederiforetak som Det Bergenske Dampskibsselskab, Fred. Olsen og Wilh. Wilhelmsen var dermed direkte eller indirekte representert i komitéen. For Colban ble det nå enda mer påkrevet å få de nødvendige fullmaktene fra regjeringen i Norge.» - Her kan også nevnes Arne Toralf Sunde (1883 Kra.-1972 Oslo), som omtales av R. Norby i NBL: Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og hans rådgiver SUNDE skulle lede arbeidet med handelsflåten og «kom til London 25. april, og som bankmann fikk Sunde til å begynne med ansvaret for finansene. Han sørget bl.a. for at Hambros Bank innrømmet en kreditt på 100 000 pund. 7. juni ble Sunde utnevnt til konsultativ statsråd, men arbeidet fortsatt hovedsakelig med skipsfartsspørsmål. Han var på tale som utenriksminister etter Koht, men da Trygve Lie fikk den stillingen, ble Sunde sjef for Forsyningsdepartementet. 1942 ble departementet delt, og Sunde var til 1945 sjef for det nyopprettede Skipsfartsdepartementet. Han var dermed den politisk ansvarlige for Nortraship, mens Lorentzen hadde ansvaret for driften.» Se Norby, Reginald. (2011, 9. juni). Arne Sunde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. februar 2019 fra https://nbl.snl.no/Arne_Sunde.

• °°°«Undersøkelseskommisjonen av 1945, Innstilling fra» (full tittel: «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • UTENRIKS- OG FORSVARSPOLITIKK UNDER REGJERINGEN NYGAARDSVOLD TIL 7. JUNI 1940 — ADMINISTRASJONSRÅDET — RIKSRÅDSFORHANDLINGENE — HØYESTERETT — FYLKESMENNENE OG NYORDNINGEN AV KOMMUNENE 1940») (utgitt av Stortinget, Oslo 1946/Familieforlaget 2010 - første gang rapporten er blitt frigitt for åpent salg og med innledning av professor emeritus Hans Fredrik Dahl), særlig kapittelet «Aprildagene», s. 84-112 (da det dreier seg om et fotoopptrykk er pagineringen identisk med originalens), hvor Arne Scheels varsler og utenriksminister H. Kohts manglende forståelse av disse varslene - samt andre varsler! - blir grundig drøftet. Koht blir sterkt kritisert i innstillingen, men hvor sterkt, kommer sjelden tydelig frem hos de senere og i Norge svært så dominerende historikere utgått av Skodvin-skolen, f.eks. i Hjemmefrontmuseets skrifter (jfr. artikkel om Rolf Rynning Eriksen - og da med dette sitat in mente fra Lars Borgersruds banebrytende avhandling Konspirasjon og kapitulasjon, s. 361: «Bare to av de tidligere NS-offiserene [Jens Henrik Nordlie og R.R. Eriksen] lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere»). - I de to ovennevnte bøkene av Arvid Brodersen av 1979 og 1983 synes forfatteren mer å forholde seg til Kohts egne fremstillinger, enn til Kommisjonens mer saklige gjennomgang. Men Kommisjonen er klar i sin vurdering: S. 85: «Faresignaler / Som den følgende fremstilling vil vise er det i dagene fra 5. til 8. april mottatt viktige meldinger fra den norske legasjon i Berlin. Disse meldinger har vært kjent av utenriksminister Koht, av statsråd Ljungberg, av Kommanderende General [Laake] og Kommanderende Admiral [Diesen]. Derimot har statsministeren og de øvrige [!] regjeringsmedlemmer vært uvitende om meldingene. / Utenriksminister Kohts stilling. / 29. mars 1940 skrev sendemann Scheel i Berlin en redegjørelse om hvorledes han betraktet situasjonen. Han nevnte at mange ting tydet på at Norge atter var kommet i forgrunnen, og at det særlig var jernmalmtransporten over Narvik som syntes å være brennende. Et fransk-britisk inngrep på norsk sjøområde ville stride mot folkeretten, hevdet Scheel, men det så ikke ut til at sånne hensyn ville være bestemmende for England og Frankrike, når de ved å avskjære transporten kunne ramme Tyskland følelig. Brevet sluttet med: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er, at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.’» S. 104: «For først å nevne utenriksminister K o h t s forhold, hadde Scheel allerede i sitt brev av 29. mars 1940 inntrengende henstillet til utenriksledelsen å holde forsvaret i orden så sterkt som vår ytterste evne tillot det. / I Scheels neste melding av 1. april sies det at den svenske minister Richert drøfter skipskonsentrasjoner i Østersjøen i forbindelse med Narvik. Da Scheel jo selv tar sine reservasjoner, må det dog straks erkjennes at dette brev ikke må tillegges for stor betydning. / I brevet av 4. april nevnes opplysninger om Holland og Danmark. 5. april kom telegrammet om rykter som gjaldt tysk aksjon mot Sør-Norge og fra København antydet Esmarch det samme i telefonen. Utenriksminister Koht sier i sin forklaring at han ikke kunne legge vekt på slike ubestemte ting som rykter. Kommisjonen er enig i at meldingene kom til Norge i en høyst mangelfull form, men kan dog ikke tillegge innvendingen avgjørende vekt. Meldinger av denne art måtte naturlig komme som rykter, et offisielt grunnlag kunne en ikke regne med. Det at lignende ting var hørt tidligere, burde heller ikke ha slappet interessen. Tvertom kan en med like stor rett si at den ting at ryktene var vedholdende og gjaldt samme ting burde ha skjerpet mistanken. Stor vekt må Kommisjonen tillegge det forhold at Koht ikke tar initiativ til å få meldingene supplert. Det går ikke ut noen [!] henvendelse til legasjonene i Berlin, København eller Stockholm for å få mere inngående opplysninger. Koht forklarer at han [s. 105:] hadde liten tillit til legasjonen i Berlin; det kan forstås, særlig når det gjelder legasjonsråd Stang. Men det burde på et tidligere tidspunkt ha ledet til at legasjonen i Berlin, som ved siden av London-legasjonen var den viktigste, var blitt omorganisert f. eks. på den måte at Norge, som de øvrige nordiske stater, hadde fått en militærattaché. Når det ikke var skjedd, burde Utenriksdepartementet ha sendt en mann ned i aprildagene for å undersøke saken. Det danske utenriksministerium gikk i disse dagene fram på en langt mer energisk måte. Kommisjonen kan heller ikke unnlate å nevne at da det senere kom meldinger som ikke var rykter, bevirket ikke det noen forandring i Kohts holdning. / Den melding som kom 7. april om at flåten hadde forlatt Stettin med vestlig kurs, tillegges nemlig heller ikke betydning. Hvorledes en enn vil oppfatte fru Ræders forklaring er det dog på det rene at statsråden avviste det hele. / 8. april kom meldingene om at den tyske flåten stevnet nordover [!] fra danske farvann. Koht uttalte da formodningen om at disse skip ikke var bestemt for Norge, og at kampen mellom den engelske og tyske flåten ville bli ført utenfor norske farvann. [Merkelig nok unnlater her Kommisjonen å nevne eksplisitt det 12. vedlegg i dokumentoverbringelse fra minister Scheels efterlatte enke og yngste sønn ved h.r.adv. Christian Vogt til Protokollkomiteen: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14:00 (nr. 67) / ‘Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt [nr.] 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.’» - Nr. «66» = Stettin-telegrammet. Bemerk i denne sammenheng også Kommisjonens refleksjon på side 109: «Det kan idag synes forbausende at de offentlig kjente meldinger: den tyske flåten som sto ut av danske farvann med nordlig kurs og senkningen av ‘Rio de Janeiro’ med de opplysninger tyskerne selv ga, ikke skaket Regjeringen og Stortinget mere opp.»] [...] / Den engelske telefonmelding om de tyske skips bevegelser mot Narvik ble meddelt Marinen, men ikke drøftet i Regjeringen. Og endelig kom meldingen om ‘Rio de Janeiro’, som var kjent av alle, men som særlig utenriksministeren burde [!] sett i sammenheng med de opplysninger som allerede forelå. Nå var det ikke lenger muligheter, det var tale om sannsynligheten for et angrep på Norge, ja, endog overveiende sannsynlighet. / Kommisjonen finner å måtte karakterisere det som en alvorlig forsømmelse at statsråd Koht ikke orienterte sine regjeringskolleger [!] om de mottatte meldinger, så at Regjeringen ialfall senest 5. april kunne ha fått oppfordring til å treffe de nødvendige tiltak [!] f. eks. minelegging, mobilisering av kystfestningene og mobilisering av Hærens avdelinger. / Det er utvilsomt så, at utenriksministeren, etter 4. april med Colbans telegram om samtalen med Noel Baker, 5. april med notene, og 8. april med den britiske mineutlegging, har fått sin oppmerksomhet [s. 106:] rettet mot England og at han har vært overarbeidet og slitt. Dette kan belyse Kohts vanskeligheter, men det kan ikke unnskylde at Regjeringen ikke ble orientert om de faresignaler som også kom fra s ø r. / Det var også en feil av statsråd Koht å gi Stortinget en mangelfull og misvisende orientering. Den tale Koht holdt i Stortinget 6. april bærer intet preg av de meldinger som han hadde fått fra Berlin og København 5. april, Colbans telegram av 3. april og de fransk-britiske noter av 5. april. Koht forklarer at notene var hemmelige, og at de ikke kunne behandles i det åpne stortingsmøte som var berammet. Kommisjonen må dog tro at det hadde vært lett å få møtet omberammet til lukket møte om det hadde vært forsøkt. Da en lignende britisk note kom 6. januar, ble den tillagt stor betydning og ledet til diplomatisk og militær aktivitet, bl. a. var det alarmberedskap i sjøforsvarsdistriktene. Nå skjedde intet.» - Scheels telegram av 8. april ble altså sendt kl. 14:00. Fordi telegrammet av en eller annen grunn (?) ikke blir gjengitt i Innstillingen, blir det desto viktigere å merke seg hva Kommisjonen sier når den omtaler bl.a. Scheels telegram. S. 92: «Litt senere på formiddagen [8. april] kom det en rekke forskjellige meldinger om tyske skipsbevegelser i danske farvann. Kildene for disse meldinger var forskjellige, en kom fra Scheel [kl. 14:00!], en annen fra Esmarch og atter andre fra danske og svenske militære myndigheter. Meldingene fortalte at transportskip med tropper ombord [!] støttet av marinefartøyer av alle kategorier fra minesveipere til slagkryssere, sto nordover [!]. Samtidig kom det fra britisk side gjennom militærattachéen i Oslo beskjed om at engelske sjøstridskrefter var på vei mot Kattegatt for å oppta kampen. Koht nevnte dette i Utenrikskomiteen, men tilla fremdeles [!] ikke saken noen betydning. / I 15-tiden kom det en melding til utenriksministeren fra legasjonen i London pr. telefon. Dette var den første melding fra britisk side om den tyske aksjon. Meldingen lød: / ‘Legationens telegram i eftermiddag må behandles øieblikkelig. Det gjelder angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik.’ / Utenriksminister Koht fikk meldingen [ca. en time ETTER at SCHEELS TELEGRAM var blitt sendt til UD kl. 14:00] mens han arbeidet i departementet med svaret til Storbritannia og Frankrike. Han ga beskjed om at telegrammet, når det kom, straks måtte forelegges marinemyndighetene. / Kl. 18 kom det bebudede telegram mens utenriksminister Koht var i Stortinget.» Og NB: Koht må ha vært tilstede i Utenriksdepartementet omkring klokken 14:00, for Simen Zernichow skriver i sin artikkel «Det tyske krigsforlis som ble ignorert?», s. 10: «Møtet i utenrikskomiteen fortsatte frem til kl. 11.30. / Regjeringen ble deretter samlet og protesten Koht hadde jobbet med ble vedtatt. Koht dikterte deretter protesten til pressen kl. 12.55. Senere reiste han til Utenriksdepartementet. Det var en del forberedelser som måtte ordnes før møtet i Stortinget senere på ettermiddagen. Han jobbet hardt frem til møtet, kun med et kvarters pause i tretiden [!] for å spise mat. Omtrent samtidig fikk han en telefon fra den norske legasjon i London om angivelig tyske flåtebevegelser med retning Narvik» (jfr. Rio de Janeiro-referanse 46 her like ovenfor samt norsk Wikipedia MS «Rio de Janeiro»). - Innstillingen fortsetter s. 93: «Tyske dokumenter viser at en i tyske militære kretser var i høyeste grad nervøs, fordi den tyske plan var blitt røpet i og med senkningen av ‘Rio de Janeiro’. Denne nervøsitet var ikke nødvendig. Etter stortingsmøtet hadde Regjeringen en konferanse som ble avsluttet noe over kl. 21, og Koht sier selv om denne konferanse at en ingen tanke [!] hadde om det som skulle hende.» Denne Kohts påstand bør sees i lys av den telefonsamtale, som Gudrun Martius (senere gift Ræder) hadde med Koht allerede den 7. april: Gudrun Ræder forteller i «De uunnværlige flinke» av 1975, s. 15, om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht: «Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre... / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle 'A-koden' som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.’» (Se Lundbo, Sten. (2017, 25. august). Gudrun Dorothea Ræder. I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2019 fra https://snl.no/Gudrun_Dorothea_R%C3%A6der. Merk at det her står «18 à 20 skip» til forskjell fra i Innstillingen, s. 89, óg i vedlegg nr. 11 i «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt m.fl., hvor det står «15 à 20 skib» [Kommisjonen skriver «skip»].) - Gudrun Ræder fortsetter på s. 16f: «Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte 'til Norge', sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var 'transportskip' som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel [!]. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben...» osv. - Dette Stettin-telegrammet skriver også historikeren Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede «Norsk utenrikspolitikks historie», bind 3: «Mellomkrigstid. 1920-1940» av 1996, s. 373, men uten å nevne Gudrun Martius med et ord eller referere til hennes egen førstehåndsberetning: Med den éne henvisning - i note 79 - til Kohts «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940. Synspunkt frå hendings-tida» av 1947, s. 68-69, finner Fure det tilstrekkelig å vise til denne bok alene og skriver: «Meldingen ble telefonert hjem til Koht om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa.» Og Fure legger til: «Kommanderende admiral og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april.» Denne siste setningen avslutter også aktuelle avsnitt, og Fure henviser her til sin egen artikkel «Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? Forsvarsstudier 4» av 1990, s. 9. (Som alle vet, forløp overfallet ikke helt perfekt utenfor Drøbak.) Men hva er det egentlig Koht sier på de nevnte sidene 68 og 69? Jo, det blir stadig senere på dagen: «Men sundagskvelden (7. april) fekk eg telefonert heim til meg eit telegram som da nett [!] hadde komi frå minister Scheel i Berlin (s. 89). ... / Den sekretæren som telefonerte dette ut til meg, har meir enn halvt-anna år etterpå gjevi ei oppskrift om den samtalen ho da hadde med meg i telefonen (s. 90). Eg trur ikkje noko kunnigt menneske kan ta ei oppskrift så lang tid etterpå for ordlyd-referat av samtalen, og det inneheld ting som eg trur meg viss på eg ikkje kan ha sagt på den måten. Eg skjønner heller ikkje at ho etter samtalen kunne ha nokon tvil om at ho skulle sende telegrammet i avskrift til Admiralstaben; det var fast instruks om det for slike tilfelle. / Granskingsnemda legg da heller inga vekt på ordlyden i referatet, men held seg til den meininga eg gjorde meg om telegrammet. Den kan eg her gje fullstendigare enn nemda gjer, som berre seier (s. 90) at eg ‘avviste den tanke at disse skip skulle til Norge’.» Koht sår altså først tvil om Gudrun Ræders troverdighet, hun husker ikke det samme som ham med hensyn til telefonsamtalens ordlyd. (Koht burde jo være klar over dette elementær, at VISSE ting brenner seg fast i erindringen og bare husker man klokkeklart, uansett om man er et «kunnigt menneske» eller ei!) La nå dette allikevel være UAVKLART, hele dette referat av samtalen, som fru Ræder opprinnelig ga på utenriksminister Trygve Lies anmodning, så konsentrasjonen heller kan rettes mot Kohts neste skritt - idet han nemlig fortsetter: «For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå [s. 69:] danske farvatn, så måtte det venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå.» Men er dette en Koht som også forbereder seg på å underslå Scheels telegram av 8. april (ved slett ikke å nevne dette telegram, som jo ikke finnes gjengitt i Innstillingen)? Riktignok er det ikke da snakk om den 7. april mer, men den følgende dag. Men dette telegram av 8/4 ble sendt allerede kl. 14:00, og det handlet om, «at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib være sett i Storebelt på vei nordover»! Og dette spørsmål er berettiget, fordi Koht på sidene 70 og 71 i «Norsk utanrikspolitikk...» hevder følgende: «Så reiste eg beint inn til departementet og sette der opp eit utkast til norsk protest mot mine-utlegginga. Det er vel rimeleg — eller i det minste mogleg — at eg da fekk lesa det brevet som da hadde komi frå minister Esmarch, ... / Eg tykte likevel det var tryggast å telefonere til den danske sendemannen i Oslo og tala med han om dei meldingane eg hadde fått ifrå Berlin og København, og eg bad han syrgje for at vi i Noreg måtte få veta om det straks dei i Danmark [!] såg noko til tyske orlogsskip. Om lag ei tre kvarter etter eg hadde gått frå departementet til Utanrikskomitéen, telefonerte han så til departementet at den danske flåte-kommandoen hadde lova å varsle den norske admiralstaben om dei der nede [s. 71:] skulle merke noka uvanleg stor sigling nord-etter gjennom Øresund og Belta. / Noko varsel om noko slikt hadde eg i alle tilfelle ikkje fått før eg gikk i Utanrikskomitéen [!]. Granskingsnemda seier (s. 92) at det den føremiddagen kom ei mengd med meldingar om tyske skip på veg nordetter, og at eg nemnte dette i Utanrikskomiteen, men framleis ‘ikke tilla saken noen betydning’. Men alle [!] desse meldingane kom fyrst under og etter møtet i Utanrikskomitéen, ...». Påstår Koht. Ifølge ham roter både fru Ræder og Kommisjonen! Her kan det bemerkes to forhold A og B:: For det første A, at hér bare er benyttet den nyutgitte Innstillingen, mens det i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947) finnes den mest detaljerte gjennomgang av Scheels telegrammer, og bl.a. denne interessante bemerkning på s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider [note 2: «Se Kohts forklaring 18. desember 1945»] å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammer ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå [enda!] lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik.» - For det andre B: UANSETT Kohts uenighet med kommisjon og UD-sekretær er det slik, at SCHEELS SISTE CHIFFERTELEGRAM FØR INVASJONEN BLE AVSENDT FRA LEGASJONEN I BERLIN TIL UTENRIKSDEPARTEMENTET DEN 8. APRIL KL. 14:00, altså 2 timer og 30 minutter etter utenrikskomitémøtets avslutning kl. 11:30 og ca. en time etter at Koht dikterte protesten til pressen kl. 12:55 (og deretter dro utenriksministeren til sitt departement og kontoret i Victoria Terrasse, hvor han «jobbet hardt frem til møtet [i Stortinget senere på ettermiddagen], kun med et kvarters pause i tretiden for å spise mat» - altså ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt); - og det dreide seg om et kort telegram (ikke tidkrevende å tyde) med opplysninger om nettopp tyske krigsskip i danske farvann med nordlig kurs. Og forøvrig: Hvem var vakthavende i Utenriksdepartementets chifferkontor den 8. april? I denne sammenheng er det også av interesse, at det gjerne vil være en viss forskjell mellom et avsendt og et mottatt chiffertelegram, som svarer til, at det siste er en utlegning eller tolkning av det første. Jfr. Stettin-telegrammet ovenfor av 7. april, om hvilket Gudrun Ræder skriver: «Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste.» Versjonen ovenfor gjengitt i Innstillingen, s. 89, er overensstemmende med den gjengivelse - eller egentlig: tolkning - som fru Ræder presenterer i sin bok s. 15 (altså bortsett ifra, at hun opererer med «18 à 20 skip» istedenfor 15-20). Det telegram som ble sendt fra Berlin - eller mere presist: som telefonisk blelest opp i kode derfra - lyder ifølge vedlegg nr. 11 til «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen»: «7/4.40. Chiffertelegram (nr. 66) / Noreg Oslo. / Om troppetransportskib omhandlet slutningen min 611 oplyses fra pålitelig kilde at 15 til 20 skib tilsammen 150.000 tonn natten til 5. april har forlatt Stettin med vestlig kurs, ukjendt bestemmelsessted. Destinasjon skulle [rettet fra ‘skulde’] nåes 11. dennes [sic; her menes vel «denne m.», altså måned]. / Scheel.» Og - endelig - det dertil hørende, presiserende vedlegg nr. 12 lyder i sin helhet: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.» Og •••#NB: Dette siste telegrammet ble sendt direkte til Utenriksdepartementet, hvor Koht var tilstede, og ikke til den norske admiralstab! Koht var altså selv tilstede i departementet da dette siste telegram må ha kommet dit, i motsetning til da det første av de to telegrammene ble mottatt (av frøken Martius); da var Koht ikke i Utenriksdepartementet eller på damebesøk, men hjemme på Lysaker. - Her kan også nevnes, at Koht skriver i «Norsk utanrikspolitikk...» s. 75: «Eg kom i departementet kl. 13 1/2, så eg hadde snau tid. Enda trur eg at utanriksråden fyrst la nokre saker [?] fram for meg. Med eg så sat og skreiv som hardast (blad etter blad gikk med ein gong til reinskriving) kom byråsjef Reusch inn til meg — det var kl. 15 — med telefonmelding frå London om at det ville koma il-telegram som ville gjelde ‘angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik’.» Og på s. 76: «Førebels [!] fekk da Reusch berre order til å sende meldinga til Admiralstaben.» - Nå var jo Christian Prahl Reusch byråsjef, mens vakthavende på chifferkontoret nok må ha vært en eller annen sekretær. Men her forteller i hvert fall Halvdan Koht selv om en viss aktivitet i departementet - kl. 15:00 - med hensyn til telegrammer. Stadig sst. s. 76: «Da eg kom i Stortinget kl. 17 og enda der skreiv på dei siste linene av den utgreiinga eg skulle gje, hendte det at ein stortingsmann la fram for meg eit kveldsblad der det med store bokstaver stod om det tyske skipet som hadde forlist utanfor Agder, og om at mannskap som hadde komi til lands sa at dei var på veg til Bergen. Eg fekk ikkje tid til å tenke meir over denne sensasjonelle meldinga før eg måtte på talarstolen. Og så heldt stortingsmøtet fram til kl. 21 om kvelden.» Det utenriksministeren likevel fikk god tid til før kvelden var omme, var å oppsøke fru Sigri Welhaven Krag og invitere seg selv på biff hos henne, mens UD forgjeves forsøkte å finne ham. Eventuelt hadde han, ifølge egne ord i forklaring til Undersøkelseskommisjonen av 5. januar 1945, vært invitert: «Personlig reiste jeg ikke til mitt hjem på Fornebu for jeg hadde en innbydelse til å spise aftens hos en kjenning i byen.» Dette opplyser Bomann-Larsen i note 66 til kapittel 44 i boken «Æresordet», hvor han også nevner: «At ministeren ble servert biff fremgår av et senere intervju med fru Krag (Per Egil Hegge, Dag og Tid, 18.5.2006.). Koht sier i sin forklaring at han ‘ikke husker’ navnet på sekretæren i UD. Chr. Mohr skriver følgende i sin dagbok (RAO) fra krigsutbruddet: ‘8. april 20:00. Ankom til nattevakt. 22:30 Admiralstaben melder at Bolerne har åpnet ild og at det er kamp i ytre Oslofjord. Varslet Koht (Han spiser aftens hos fru Krag i Harbitz gate.)’ Parentesen er tilføyd senere ‘for fullstendighetens skyld’. Det er nærliggende å anta at Koht ikke har oppgitt noe telefonnummer, at det følgelig stemmer at det var ham selv som tok kontakt med UD. Kohts tidsangivelser ligger betydelig senere enn sekretærens» osv. - Både sult og handlekraft er forøvrig Kohts avslutningstema i det siste avsnitt av dette kapittel «Overfallet», s. 77: «Endelig kl. 21 kunne vi halde regjeringsmøte. Da må eg venteleg ha vori noko trøytt etter det intense arbeidet frå tidleg om morgonen, og da dagen var slutt merka eg at smått hadde det vori med maten òg. Men allermest var eg oppgjeven av alt det — som eg tykte, uturvande — snakket eg hadde måtta høre på i stortingsmøtet, så det sat i meg liksom eit krav om at no måtte vi ikkje snakke lenger, men fortast råd var berre gjera dei vedtaka som måtte til. Det var klart at forsvarsministeren no skulle seia kva som aller fyrst trangs, og han kom da òg med framlegg frå kommanderande general om ålmenn mobilisering. Men han sa — og viste i så måte til generalstaben — at slik ei mobilisering kunne ikkje bli sett i verk på mindre enn tre dager.» Og utenriksministeren selv: Han brukte altså heller ikke denne – som det snart skulle vise seg – siste anledning til å informere sin sjef, statsministeren, og alle de uvitende regjeringsmedlemmene (bortsett fra forsvarsminister Ljungberg) om alle de telegrammer og varsler, som han selv hadde mottatt den siste uken: se her ovenfor under Innstillingens avsnitt «Faresignaler». Tor Bomann-Larsen skriver i «Æresordet» (2011), s. 356f: «Imens spaserte Norges utenriksminister i Homansbyen. Han førte en av sine fortrolige samtaler med den vakre, men angivelig så ulykkelige fru Krag. Billedhuggersken hadde nettopp servert sin gjest et varmt måltid, før de to var gått en sen kveldstur i villagatene bak Slottet. / ‘Ved 12-tiden hørte vi plutselig flyalarm,’ forklarte Halvdan Koht med en omtrentlig tidsangivelse. ‘Min første tanke var at det skulde formodentlig være en prøve. Men da det varte ved, skjønte jeg at det måtte være alvor.’ Likevel, i stedet for straks å begi seg det knappe kvarteret til Victoria Terrasse, valgte utenriksministeren å [s. 357:] være galant. Han fulgte fru Krag i motsatt retning tilbake til hennes hjem på Briskeby. Her begynte han uten hell å telefonere. / Til slutt fikk han kontakt med vakthavende sekretær i departementet, [August] Christian Mohr [hvis vakt altså startet kl. 20:00]. Den unge sekretæren kunne fortelle at ‘fremmede krigsskip forsøkte å komme inn Oslofjorden.’ Utenriksminister Koht fikk et akutt behov for drosje. Biltransport skulle imidlertid vise seg like uoppnåelig som telefonforbindelse. Det endte med at Norges utenrikspolitiske ledelse måtte begi seg til fots ‘i mørke natta’ [her følger ovennevnte note 66]. Da han etter omveier og forviklinger endelig nådde frem til Victoria Terrasse, hadde Halvdan Koht i egen høye person demonstrert landets ubehjelpelige krigsberedskap.» - En historiker som faktisk nevner Scheels telegram den 8. april er Bjørn Bjørnsen i «Det utrolige døgnet» av 1977, s. 16: «Det siste Utenriksdepartementet hadde hørt fra legasjonen i Berlin, var en telefon fra Scheel i 13.30-tiden mandag 8. april. Scheel spurte om det var så at England hadde gått inn i norsk farvann med miner. Han fikk bekreftet det og ringte av uten å si noe mer. / Det vil si at i 14-tiden mandag 8. april kom det nok et telegram fra Berlin om at de skipene som var nevnt i forrige telegram, var sett på vei nordover i Storebelt. Men det stod allerede å lese i mandagsavisene i Oslo. Og da beslagla de britiske minene alles oppmerksomhet.» Her vises det til en note: «Opplysningene om meldingene fra Berlin er hentet fra Undersøkelseskommisjonen, bilag 7. Den beretter også om hva som senere skjedde i Berlin, sammen med UDs offisielle rapport om regjeringens virksomhet 9. april 1940-22. juni 1945.» / S. 17: «Admiralstaben diskuterte om de tyske flåtebevegelsene kunne bety at tyskerne var i ferd med å angripe Nederland, slik Scheel hadde meldt fra Berlin. / Men kommanderende admiral H. E. Diesen hadde like liten tid som utenriksminister Koht til å overta etterretningsoffiserenes jobb med å tyde telegrammer... / / Ingen tok seg tid til å studere dagens nyheter i sammenheng. Og regjeringen gikk fra hverandre, lykkelig uvitende om alarmsignalene sørfra, mens generalstaben formidlet beskjed til distriktskommandoene at de ikke ville få noen ny ordre før neste morgen, tirsdag 9. april. Deretter gikk de hjem.» Disse forhold omtaler Bomann-Larsen skarpere i «Æresordet», s. 354f: «Ved åttetiden gikk Birger Ljungberg på talerstolen og gjenga en melding som var innløpt fra Kristiansand. Politimesteren i Lillesand kunne rapportere om et tysk fraktskip som var blitt torpedert av britene og at 100 soldater var blitt reddet i land. De var i hærens grå uniformer, troskyldige og takknemlige for å bli reddet. ‘Tyskerne meddelte at det også hadde vært hester og uniformer ombord i skipet, og det var blitt sagt dem at de var på vei til Bergen for etter anmodning fra den norske regjering å hjelpe nordmennene.’ / Her fikk Stortinget i realiteten klar beskjed om at invasjonen av Norge var i gang, med hærstyrker, hester og kanoner. Inklusive propagandagrepet om å ‘hjelpe nordmennene’. Mot britene. Men heller ikke dette gjorde inntrykk på admiralen som fulgte Stortingets forhandlinger. Henry Diesen lot seg ikke lure av feltgrå uniformer. ‘Når noen av de medfølgende skulde ha sagt at bestemmelsesstedet var Bergen, så mente jeg at det kunne være kamuflasje.’ Kommanderende admiral hadde bestemt seg for tysk landgang på Shetlandsøyene. / Stortingsmøtet ble avsluttet klokken 21.00. Regjeringen samlet seg til konferanse. Den ble meget kort ‘fordi Koht var så trett’… Et forslag fra hærledelsen om ‘full mobilisering sønnenfjells’ ble avvist…Regjeringen gikk fra hverandre før klokken 22.00.» – Etter det dårlige valget for Nasjonal Samling i 1936 (med bare rundt 2 % av stemmene) sluttet Henry Edward Diesen (1883-1953) som NS-mann og gikk over i Arbeiderpartiet; – i 1933 hadde faktisk den senere kommanderende admiral blitt lagfører i Nasjonal Samling i Borre. Diesen var også høygradsfrimurer; sjøforsvarets øverste sjef var i 1940 frimurer av IX. grad. (Om Diesens NS-medlemskap: se Ola Karlsens artikkel på ABC Nyheter om NS-mannen Hans Hannevig [og Diesen]: «Hannevig var klar fra april 1940 - Nå gjelder det å tjene penger».) Diesen hadde giftet seg i Bergen i 1907 med Karoline Elisabeth Fretheim (1886-1968) (mor til bl.a. UNNI Elisabeth Fretheim Diesen [1908-1977] og oberstløytnant og frimurer Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-]), datter av distriktslege Haakon Philip Thorsteinsen Fretheim (1853 Aurland-1924 Borre/Horten), hvis brorsønn Thorstein John Ohnstad Fretheim (1886-1971), veterinær, ble NS-landbruksminister 1940-45 samt far til Helene Forseth Fretheim (1917-), som den 15. september 1942 giftet seg med en annen kjent nazist, Axel Heiberg STANG (1904-1874) (se Stang (slekter)), medlem av Nasjonal Samling i 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-45, først kommissarisk statsråd, så under Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Karoline Elisabeth FRETHEIM hadde en bror, Haakon Philip Barfot Fretheim (1898-1974), som var gift med Elfi Hannevig (1893-1992), som anmodet sin bror, Hans Hannevig (1887-1988), om å melde seg inn i NS «for derved å støtte Diesen»: se Karlsens ovennevnte artikkel og Hannevigs vitnemål i rettsoppgjøret etter krigen. HANNEVIG var også NS-lagfører, og dessuten president i Norges Rederforbund. Sammen med sin sønn, Finn Thor Hannevig, ble han dømt i rettsoppgjøret etter krigen for økonomisk landssvik (men hadde også en bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var både motstandsmann og frimurer [1952 av VI. grad]). – Her kan avslutningsvis siteres fra et brev av 9. november 1940, hvor utenriksministeren vel for første gang skriver om Scheels telegrammer, skjønt dette brev først ble publisert i 2016 av Axel Scheel i brevsamlingen «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941». Som det fremgår av bokens forside, var brevsamlingens innhold samme år blitt gjort kjent for Tor Bomann-Larsen, hvorfor følgende sitat står å lese tvers over forsidefotografiet – ved NTB – av Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940: «Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister – i det Skard omtaler som ‘kjærleiks- og lengselsbrev’ – refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940.» / [Og som det videre opplyses om i en parentes, er dette sitatet hentet fra:] «Tor Bomann-Larsen: ‘Hjemlandet’, 2016, s. 496, note 31 til 3. kap. ‘Utenriksministeren’.» – Her siteres fra brevet kun de to siste avsnittene, det fjerde og femte, som handler om Scheels telegrammer, s. 90f: «Du citerer i brevet ditt noe fra ‘Nordisk Tidende’ i Brooklyn om at minister Scheel omlag 4. april [her menes vel den 5.] skulle ha underrettet meg om de tyske overfallsplanene, og at jeg så skulle ha spurt minister Bräuer om det var sant, og da han sa nei, gjorde jeg ikke noe ved det. Dette siste er naturligvis det rene tøv. Det som er sant, det er at jeg omtrent på den nevnte tiden fikk telegram fra Scheel om at han hadde hørt at tyskerne samlet skip for å sette seg fast en stad på Norges sørkyst (så omtrent tenker heg [sic; altså: jeg] var innholdet). Slike rykter hadde jeg fått fra ham før også. Jeg har jo ikke her noen data for meg, men jeg er temmelig sikker på at jeg bl.a. hadde fått et telegram av lignende innhold i de første dagene av februar. Og en annen gang kom det melding om at de tyske skipene alt var på vei nordover. Det er mulig at far din ville kunne hugse når det var, for jeg fikk han til å tilbakekalle alle ferie-bevillingene for den lørdagen og søndagen som fulgte, for alt mannskap på sørkysten, – det vakte en del panikk dengang. Slik fikk jeg den ene gangen etter den andre [her deles ordet noe uleselig i overgangen til den nye side 91] overfal[ls]rykter som viste seg å være falske, og derfor tok jeg kanskje ikke så mye skrekk av det ryktet som kom i førstningen av april. Men jeg har sikkert meddelt telegrammet fra Scheel videre til regjeringa (jeg har sett antydet at jeg beholdt det for meg sjøl), – vi hadde regjeringsmøte, ser jeg av dagbøkene mine, både 4., 5. og 6. april. / Jeg fikk ikke skrevet noe til deg i går. For om formiddagen hadde jeg legasjonsråd Berg fra Paris her, og om ettermiddagen måtte jeg i en fart til møte i byen; om kvelden måtte jeg arbeide med det som der var forhandlet. I dag har jeg vært i regjeringsmøte hele formiddagen, og i ettermiddag har jeg hatt minister Bachke her. Om alt dette er det mye å skrive. Men no er klokka så mange at jeg vil vente med det til i morgen. God natt, kjære venn, – jeg tenker på deg.» – Her følger også innledningen på det neste brev, så det ikke behøver å betviles, at Unni Diesen i krigstid ble holdt svært så oppdatert i Canada (!) på London-regjeringens virksomhet: «Søndag 10. novbr. / No skulle jeg altså fortelle deg litt om de møtene jeg hadde i forgårs og i går, og jeg får ta dem i kronologisk orden. / Utpå formiddagen fredag ringte Trygve Lie opp til meg fra byen og sa at vi kunne treffe Charles Hambro kl. 2 1/2 til samtale om skipshistoriene fra Sverige. Jeg måtte da få sendt bilen min hit ut igjen, for den hadde kjørt inn om morgenen med Friids, og like før lunchen kjørte jeg så av garde. I Ministry of Economic Warfare fant jeg foruten Lie og Hambro også en dansk—ættet juridisk tjenestemann ved navn Sporborg [ant. = Henry Nathan (Harry) SPORBORG (1905-1985), jurist i London, som ble «vice-chief of SOE» under offiseren - som bl.a. hadde kommandoen over 24th Brigade under kampene omkring Bodø - Sir Colin McVean Gubbins under 2. Verdenskrig i samarbeid med Sir Charles Hambro, og som sannsynligvis var mannen bak de senere, såkalte «stay-behind»-grupper, også kjent som Operasjon Gladio. Se også GENi-nettsiden «Colin Gubbins Maj Gen Sir»]. Som sedvanlig bad Lie meg føre ordet, og jeg forklarte da hvorledes saken stod for oss. Den stod no på at vi ikke hadde fått svar fra Sverige på de vilkårene vi hadde oppstillet for å anbefale England å la være å represaliere for rekvisisjoneringen. Hambro sa at den engelske ministeren i Stockholm hadde fått løfte på et snarlig svar, og at han trudde svaret ville bli gunstig. Kunne vi stole på dette, så ville det i grunnen ikke stå annet igjen enn å kreve at Nortraship skulle bli behandlet som den part som representerer de norske skipene i spørsmålet om ettersyn og erstatning. Men ble svaret ikke gunstig, kunne vi…» - osv.!

TILLEGG om KOHTS svikefulle eller - i krigstid - forræderiske skriverier (av Skard kalt «kjærleiks- og lengselsbrev») til Unni DIESEN i Canada, hvor bl.a. identiteten til en nordmann på flukt fra tyskerne avsløres uten blygsel (hensynsløst). Se innledningsvis følgende nettside: engelsk Wikipedia «Shetland bus» - samt foregående Wikipedia-artikkel om Colin McVean Gubbins, hvor det under overskriften «Second World War» opplyses i det 5. avsnittet, at han også var ansvarlig for å etablere «the so-called Shetland Bus, a regular link between the Shetland Islands and Norway, which, by the spring of 1942, had infiltrated almost» 100 sabotører og 150 tonn med eksplosiver inn i landet! Vel: Det aktuelle Koht-brev finnes omtalt nesten på slutten av nettsiden «Maktens Genealogi» i TILLEGG 1: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29 august 1940–14. januar 1941» under oppføringen nummerert 20): «Følgende brev er datert før de foregående brev, men gir et slående eksempel på Kohts forræderiske indiskresjon ved å røpe Håvardsholms DEKKNAVN, noe som blir ekstra pinlig berørende med tanke på, at nettopp Koht tilskrives æren av å være selve mannen bak det nye Etterretningskontoret i London i (juni?) 1940. I «‘Strengt hemmelig’ • Norsk etterretningstjeneste 1945-1970» (1997) skriver forfatterparet Olav Riste og Arnfinn Moland på s. 15f: «Opptakten til det som etter kvart skulle bli ei stor og omfattande norsk etterretningsteneste styrt av utefronten, var todelt. Dels tok einskildpersonar og små grupper hausten 1940 til å sende meldingar via legasjonen i Stockholm om okkupasjonsmaktas aktivitet og militære disposisjonar i Norge. Samstundes tok utanriksminister Halvdan Koht i London initiativet til å opprette eit etterretningskontor under Utanriksdepartementet, i samarbeid med den britiske etterretningstenesta.» Osv.: se dér - i «Maktens Genealogi»! - før teksten fortsetter: «- Håvardsholm = bonde og folkehøyskolestyrer Bernhard Håvardsholm (Haavardsholm) (1898-1941), som også var Linge-agent, og som omkom i skipsforlis med M/B Blia på vei fra Bremnes til Shetland mellom den 11. og 14. november 1941, da ialt 42 mennesker druknet i stormen (eller forsvant, da skipet aldri ble funnet). - Koht skriver (fete typer ved A. Scheel): «25. oktober./ Kjære, - jeg fikk ikke skrevet til deg hverken i forgårs eller i går… [fortsettes: se dér - i «Maktens Genealogi»!] … I går kom vår gamle venn Håvardsholm tilbake fra Norge, og jeg snakket med han [sic; nå - når Koht blir ivrig - er det samnorsk som gjelder] i ettermiddag. Han sa at folk hjemme gikk og ventet på at vi skulle bombardere de tyske førselsskipene langs kysten og så alle flyplassene. [•••#NB:] Tilfeldigvis var det nettopp i formiddag [25. okt.] besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) Håvardsholm het no forresten Jensen og hadde lagt seg til bart [!!]. Da han kom heim tidligere i høst, fant han en ny styrar på folkehøgskulen sin [så identifikasjonen av dette medlem av Shetlandsgjengen, Linge-agent Bernhard Håvardsholm, ikke er til å misforstå, men klargjøres utvetydig av Koht, som i sin iver etter å please sin brevvenninne med «interessant nytt», ikke enser det en tanke, at hans brev kan komme til å falle i fremmede, fx. tyske eller tyskvennlige hender!], og Gestapo [!!] var etter han [altså ham, men viktigst: denne av GESTAPO jagede mann]. Han kom over på en gammel kutter i følge med en offiser[.] S.M. har vi framleis intet hørt fra, men no skal snart H. over og se etter. / Vi har hatt og har vanskelige spørsmål i disse dagene. Trygve Lie fikk for noen dager siden høre i Ministry of Shipping [sic; - se også australsk BIOGRAPHY «Cross, Sir Ronald Hibbert (1896-1968)», som ikke bare var «minister of shipping» i HELE KOHTS TID som norsk utenriksminister {og hán virket jo i nært halvoffisielt/halvprivat samarbeid med admiral og høygradsfrimurer Henry Edward Diesen - så lenge disse begge, da, ex-nazisten - jfr. de 14 kommentarer i SNL om Diesen - og den masseproduserende historiker, fikk lov til å beholde sine høye stillinger}, men også frimurer] at der ville de gi den britiske ministeren i Stockholm instruks om å ta tilbake trugsmålet om reprisalier [sic] for den påtenkte rekvisjonering av norske skip, dersom Sverige ville gå med på å anerkjenne Norges enerett over de andre skipene der i landet. Lie opponerte straks sterkt imot at slikt ble gjort uten å spørre den norske regjeringa som eide skuten [evt. ‘skutene’] og krevde at saken skulle bli forelagt meg.» - Fortsettes; - se gjerne videre i «Maktens Genealogi»! Sir Ronald HIBBERT CROSS’ frimureri ble oppdaget så sent som den 15. mai 2024, men vil bli søkt undersøkt nærmere! Men som Hillary Kents biografi nevner om Sir Ronald, så var han «a Freemason who belonged to Lodge Fidelity»; og innledningsvis (i det 2. avsnitt): «Appointed minister of economic warfare on 3 September 1939, he became well known for his efforts to bring about the economic isolation of Germany. Cross was sworn of the Privy Council on 7 June 1940 and became minister of shipping in Churchill’s coalition government. Following press criticism of his performance, he was removed from his portfolio on 1 May 1941.» Citation details / Hilary Kent, 'Cross, Sir Ronald Hibbert (1896–1968)', Australian Dictionary of Biography, National Centre of Biography, Australian National University, https://adb.anu.edu.au/biography/cross-sir-ronald-hibbert-9870/text17465, published first in hardcopy 1993, accessed online 15 May 2024. - Inntil videre synes det i hvert fall å være slik, at Sir Ronald Hibbert Cross må ha blitt frimurer FØR 1941, da han i denne liste over «BERØMTE FRIMURERE I AUSTRALIA» under «Famous Freemasons; Australian & State Governors» nevnes som frimurer og «British High Commissioner to Australia 1941. Governor of Tasmania 1951»? Nei, i følgende PRESISERENDE LISTE kommer det frem om guvernøren: «Initiated in Fidelity Lodge No. 63, Tasmania, in 1953 while serving as Governor.» Derfor bortfaller også den interessante mulighet , at det kunne ha bestått et slags frimurerisk broderskap mellom Diesen og engelskmannen. Må bli den foreløpige konklusjon. Skjønt - han kunne jo ha vært frimurer allerede da han ankom Australia? Vel: neppe. Det er kanskje best å la det bli med dette, at mannen må ha hatt frimureriet som en legning på 40-tallet, og heller avslutte denne nå plutselig kortvarige undersøkelse hér, og med denne siste, interessante ref./lenke til NATIONAL ARCHIVES, hvor flere opplysninger FINNES og kan letes frem av den interesserte leser/forsker. Men med hensyn til admiral Henry Diesen er det all grunn til å merke seg hva krigshistorikeren Lars Borgersrud skriver på s. 8f i «Forord til 2. utgave» av mai 2018 til sin allerede anerkjente klassiker «- Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie 1930-1945 BIND I», 2. reviderte utgave, 2018 (som etterfølger det opprinnelige forord av sept. 2010): «… I [politi-]avhøret forklarte Hannevig at han meldte seg inn i NS i 1933 etter oppfordring fra Diesen, som da var lagfører for Borre NS. [Da prest og frimurer Sveaas på typisk vis gir amputerte genealogiske opplysninger, kan den FULLSTENDIGERE forståelse av familieforholdene til søsteren til Hans HANNEVIG, Elfi Hannevig født i 1893 i Arendal og gift med den tilsynelatende «foreldre- og søskenløse» Haakon Barfod Fretheim, sees: ved å ta en ny kikk på de 14 kommentarene til SNL «Henry Edward Diesen»!] Hannevig opplyste også at han fortsatte å betale sin medlemskontigent inntil Diesen i 1936 meldte overgang til Arbeiderpartiet. Det er ingen grunn til å tvile på denne opplysningen. Hannevig og Diesen var personlige venner. Det er bemerkelsesverdig at vi i april 1940, da landet var truet av landgang fra britene og invasjon fra Tyskland, hadde en marinesjef med en slik bakgrunn. I hvilken grad hans politiske sympatier varte ved og spilte inn for de mange merkelige disposisjonene av marinen under felttoget, er ikke belyst av historikerne. [S. 9:] Opplysningen om medlemskapet har gått ‘under radaren‘ for de fleste.» Eller har bevisst blitt UNNGÅTT berørt, fx. av frimurere og/eller historikere med frimurerisk sympatier og kjennskap både til de norske frimurere óg nazister (som Diesen) og visse av disses forbindelser med de mange TYSKORIENTERTE SVENSKE FRIMURERE!! Har det ikke vært helt «passende» med en slik vinkling på den historiske forskning før, er tiden sannelig inne nå: til å utforske dette på en redelig måte! Ja, ett av mange spørsmål, som det er på tide å få besvart på en tilfredsstillende måte, er hvorfor i all verden den lite dyktige NORSKE utenriksminister Halvdan Koht på merkelig vis INFORMERTE den svenske utenriksminister Christian Günther våren 1940 (og dermed også tyskerne, hvis interesse for planen - i lys av DENNE FERSKE KOHT-OPPLYSNING - straks måtte fordufte) i forbindelse med «Demarkasjonslinjen» - at engelskmennene allerede hadde begynt å vende tilbake til England? Allerede den gang fant flere norske politikere dette temmelig ufattelig og stilte samme spørsmål. Men noe fullgodt svar på spørsmålet er aldri blitt gitt. Var KOHT egentlig direkte dum (neppe, om enn han langtifra var noe stort politikerhode); eller: var han i virkeligheten - dessverre - en særdeles tyskvennlig, feilplassert norsk embedsmann? Som burde ha blitt stillet for riksrett - slik sendemann SCHEEL i Berlin hadde ønsket - mens det ennå var tid! - Ja, finnes de stadig - papirene Scheel overlot Hambro da han ønsket utenriksministeren stillet for riksrett?