Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Mia Andersen og medpasienter, kledd til karneval på Granheim lungesanatorium. Mia i et tenksomt øyeblikk, til venstre.
Foto: Ukjent
NEG 185 Utkledning og masker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2000 med tittel Utkledning og masker. Utsendarar var Ane Ohrvik, Terry Gunell og Carsten Bregenhøj gjennom eit nordisk (Island, Norge, Sverige og Finland) forskings- og dokumentasjonsprosjekt om nordiske utkledings og maskeringstradisjonar.   Les mer …

Brønn i Pollen, Lyngen.
(1880-1890)
NEG 82 Brønner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Brønner. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med NEG 5 Vannbæring og NEG 5t Vannbæring frå 1947. I 1961 vart det sendt ut ei liste med oppfylgingspørsmål til denne lista som fylgje av at det kom fram nye opplysingar, NEG S17 Brønnfisken.   Les mer …

Bø prestegard i Telemark, april 1942. Erling Momrak Haugann slåddar åkeren.
Foto: Arne O. Momrak
NEG 14 Våronna er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1948 med tittel Våronna. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer …

Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo.
Foto: Fotoarkivet på Berg
NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Johan Diederich Behrens i sitt arbeidsrom i Langes gt. 9 i Oslo, 24. oktober 1886
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
NEG 160B Tingene og vi (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160A Tingene og vi.   Les mer …

Bjartmar Gjerde som kirke- og undervisningsminister i 1973.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.
Bjartmar Alv Gjerde (født 6. november 1931 i SandeSunnmøre, død 28. november 2009 i Oslo) var Arbeiderparti-politiker og embetsmann. Han var kirke- og undervisningsminister, industriminister og olje- og energiminister, deretter kringkastingssjef og arbeidsdirektør. Bjartmar Gjerde var sønn av småbruker Hjalmar Gjerde (1902–79) og Astrid Øvrelid (1907–93), og ble gift i 1954 med Anne Karin Hoel (født 1930). Bjartmar og Anne Karin Gjerde bosatte seg i Bredes vei 6 på Høybråten i Oslo.   Les mer …

Bygningen i Oscars gate 90, oppført 1953.
(1955)
Kong Oscars Minde er en offentlig stiftelse som ble opprettet under navnet Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer i 1854 med formål om tilby bolig til eldre, ugifte kvinner. Dette skjedde på initiativ fra tolv fornemme kvinner i Christiania. I 1858 ble vedtektene offentlig bekrefta av Kronprins Carl. Eiendommen har alltid hatt navnet Kong Oscars Minde, mens stiftelsen først endret navn til dette i 1997, og deretter igjen i 2011 til Stiftelsen Kong Oscars Minde.Stiftelsen har i dag en bolig med 25 leiligheter i en femetasjes blokk i Oscars gate 90 i Oslo, oppført 1953 på en eiendom som ble makeskiftet med staten med stiftelsens tidligere eiendom i Drammensveien 18, i dag Henrik Ibsens gate 48, for oppføring av USAs ambassade på denne tomten, ferdigstilt i 1959. Alle leiligheter har stue, kjøkken, bad og veranda, og alle beboere har tilgang til en opparbeidet hage på litt over tre dekar og vaskeri med tørkerom og tørkeloft. Det er venteliste for å kunne få tildelt leilighet.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 5. mai 1954: Utsnitt av nekrolog over Kjell Grim Aune.
Kjell Grim Aune (født i Kristiansand 29. mars 1895, død 2. mai 1964) var sivilingeniør. Han arbeidet både i Norge, Sverige, Algerie og Frankrike før han ble ansatt i Aker kommune på 1930-tallet. Han ble varabrannsjef i Oslo etter kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, og arbeidet også som ingeniør ved T-banekontoret. Aune var sønn av postekspeditør Oluf Andreas Aune (1869-98) og Constance (”Conny”) Pettersen (1868-1920), og ble gift i 1920 med Svea Bergljot Klinge (1898-1987).   Les mer …

Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?

Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.

"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser.
Aa i Høydalsmo.
Foto: Jørgen Høydalsmoen (1927) / Vest-Telemark Museum / VTM/A-1026
  Les mer …

Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918.

Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.

I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania.   Les mer …

Seetha Visvalingam Balasingham (født ca. 1964 i Jaffna, Sri Lanka) er ansatt som forsker i celle- og molekylærbiolog ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus. Balasingham tok bachelorgrad i naturvitenskap i 1988 ved University of Jaffna og jobbet etter studiene i ett års tid som lektorassistent. I 1989 flyttet hun til Norge for å studere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Etter å ha tatt doktorgrad i 1998, som den første norsk-tamilske kvinne overhodet, fikk hun en stilling som postdoktor ved samme institusjon. Samme år flyttet hun til Oslo, der hun i 1999 - etter et studieopphold i Canada - ble ansatt som forsker ved Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo. Deretter fikk hun en forskerstilling i molekylær mikrobiologi ved Senter for molekylær biologi og nevrovitenskap ved Rikshospitalet, før hun ble forsker ved Avdeling for mikrobiologi, også ved Rikshospitalet.   Les mer …

Theodor Blackstad
Foto: Ukjent, hentet fra Norges leger 1986.

Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 i Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var lege og hjerneforsker, i en årrekke blant verdens ledende nevroanatomer. Han var professor i anatomi i Århus i Danmark fra 1967, og i Oslo fra 1977.


Liv og virke

Theodor Blackstads far var jernbaneingeniør, og familien flyttet mye omkring i landet. Fra 1945 studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og fikk tidlig er særlig interesse for nervesystemets anatomi. Han var studentassistent ved Anatomisk institutt hos professorene Jan B. Jansen og Alf Brodal, som hadde bygd opp et kjent forskningsmiljø for nevroanatomiske studier. 1949–1950 studerte Blackstad nevrohistologi ved Laboratoire Charcot i Paris, og besøkte også den nederlandske nevrohistologen Walle Nauta i Zürich. Av Nauta fikk Blackstad en uferdig oppskrift på en ny sølvfargingsmetode for nervetråder, som han videreutviklet.

Blackstad tok medisinsk embetseksamen i 1952, og ble deretter ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. 1956–1957 var han i USA, hvor han studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago. Ved Anatomisk institutt bygde Blackstad opp et nytt laboratorium for elektronmikroskopiske undersøkelser av hjernen, i praksis var det første laboratoriet for bruk av elektronmikroskopi i biologisk forskning i Norge.

I 1967 ble Theodor Blackstad professor i anatomi i Århus i Danmark, hvor han ble i 10 år. I Aarhus bygde han opp fra grunnen et nevroanatomisk forskningsmiljø. I 1977 kom han tilbake til Oslo, og ble professor i anatomi, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. De neste årene utviklet han blant annet metoder og dataprogrammer for tredimensjonal rekonstruksjon av nerveceller og deres utløpere.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler