Forside:Gausdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. nov. 2010 kl. 00:41 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gausdal kommune
0522 Gausdal komm.png
Gausdal kommune ligger i Innlandet fylke, og grenser til Sør-Fron i nord, Ringebu i nordøst, Øyer i øst, Lillehammer og Nordre Land i sør samt Nord-Aurdal og Øystre Slidre i sørvest. Navnet kommer fra norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, «stri strøm, foss». Administrasjonssenteret er tettstedet Segalstad bru; andre tettsteder i kommunen er Follebu og Forset.

Kommunen ble oppretta ved sammenslåing av Østre og Vestre Gausdal kommuner i 1962.

Gausdal var tidligere en ren landbrukskommune, men nå er særlig trevareindustri en viktig næringsvei. En betydelig andel av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen, med Lillehammer som viktigste arbeidssted.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.

Maihaugen er et friluftsmuseumLillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra de siste tre tiårene på 1900-tallet. Pr. 2008 er det nyeste huset fra 2001.   Les mer …

Karl Seip.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher BruunVonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.

Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.

  Les mer …

Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.
Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992).   Les mer …

Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.
Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik. Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.   Les mer …

Ivar Blekastad
Foto: Ukjent
Ivar Blekastad (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet.   Les mer …

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak, og ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegjeld i Romsdal. Han ble sendt til middelskolen i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Forside:Gausdal kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Gausdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar