 Peter Rosendahl. Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913) (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård. Les mer …
 Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier Anders Østbye. Foto: Mahlum Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.
Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.
 Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?). Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.
Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.
Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder. Les mer …
 Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.
Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det. Les mer …
 Gravminnet, Hunn gravlund. (født 13. september 1932 på Hunn i Vardal, død 22. februar 2009 i Gjøvik) var forstmann. Han gjorde seg særlig bemerka som fylkesskogmester/fylkesskogsjef i Oppland fra 1962 til 1998. Dæhlen var også ordfører i Det norske Skogselskap 1985-2000. Dæhlen var sterkt samfunnsengasjert, blant annet som Høyre-representant i Gjøvik kommunestyre. Han ble tidlig opptatt av drivhuseffekten, og argumenterte ved mange høve for at skogen var en viktig klimaregulator. I spalten «I de dager» i Oppland Arbeiderblad fikk han skrive om klima- og naturspørsmål, og ikke minst om oppveksten på garden Hunn. Dæhlens familie var de siste som dreiv jordbruk her, før den på 1950-tallet ble helt nedbygd. Etter at Dæhlen-familien flytta fra Hunn, kjøpte de garden Synsteby i Vardal. Les mer …
 Bakken med fengselet midt på bildet. Foto: Ca. 1900 (Norsk fengselsmuseum) er en bydel i Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området har en noe løs geografisk avgrensing, men begyggelsen ligger i hovedsak til gatene Hovdevegen, Bassengvegen, Siggeruds gate, Bakkegata, Hans Mustads gate og Hunnsvegen. Bakken grenser i nord, ved Hovdetjernet, mot Kråkjordet. Området består stort sett av bolighus (både mindre bygårder og villaer), men har også to av byens sentrale institusjoner, nemlig skolen og fengselet. Også noen mindre kolonialforretninger og håndverksbedrifter har hatt tilhold på Bakken. Les mer …
 Detalj av rokk av hedemarkstype Foto: Kai T. Hansen, 2009 Paul Paulsbergs rokkeproduksjon fant sted i Paulsberg i Gjøvik mellom 1980 og 1993.
Paul Paulsberg lagde seg et snekkerverksted med dreiebenk i Paulsberg under krigen. Etter at han ble pensjonist, tok han opp igjen trearbeidet og begynte å dreie. Dreiebenken var den samme gamle som hadde stått ute i flere tiår og blitt medtatt. Den ble restaurert og utstyrt med en vaskemaskinmotor. Flere av de andre redskapene var også selvkonstruert. Verkstedet ble det gamle sauefjøset.
Den største produksjonen ble rokker som han utformet etter den typen som han kjente fra distriktet, hovedsaklig to typer; en fra Vardalområdet og en han benevnte som Hedemarkstype. Fra 1980 til 1993 laget han cirka 63 rokker og reparerte en del. Les mer … | 
