 Kirkestallene ved Ås kirke. er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller. Les mer …
 Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten. Les mer …
Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.
I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt. Les mer …
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.
Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania.. Les mer …
 Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk. Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.
Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 17. april 1928: Utsnitt av omtale av Wangenstens første separatutstilling i Oslo. (født 7. mars 1884 i Vestre Toten, død 25. januar 1962) var merkantilt utdannet, og arbeidet innen merkantile yrker i Kristiania før han på begynnelsen av 1920-tallet ble kunstmaler på fulltid. Han har særlig malt motiver fra Sørlandets skjærgård og Telemark.Wangensten var sønn av gardbruker Ove Wangensten Øye (f. 1860) og Julie Brobakken (1859-1934), begge fra Eina i Vestre Toten. Foreldrene var ikke gift, og bodde sannsynligvis aldri sammen. Wilhelm var til og med det andre barnet som faren fikk utenfor ekteskap. Wilhelm Wangensten hadde derfor en litt trøblete start på livet, men det kan tenkes at hans velstående farfar, Ole Jenssen Øye på garden Stor-Hegernes, ga noe økonomisk støtte til barnebarnet. Les mer … | 
