Forside:Gausdal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gausdal kommune Gausdal kommune ligger i Innlandet fylke, og grenser til Sør-Fron i nord, Ringebu i nordøst, Øyer i øst, Lillehammer og Nordre Land i sør samt Nord-Aurdal og Øystre Slidre i sørvest. Navnet kommer fra norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, «stri strøm, foss». Administrasjonssenteret er tettstedet Segalstad bru; andre tettsteder i kommunen er Follebu og Forset. Kommunen ble oppretta ved sammenslåing av Østre og Vestre Gausdal kommuner i 1962. Gausdal var tidligere en ren landbrukskommune, men nå er særlig trevareindustri en viktig næringsvei. En betydelig andel av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen, med Lillehammer som viktigste arbeidssted.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Andreas Austlid. Foto: Ukjent Andreas Austlid (fødd 26. desember 1851 i Gausdal, død 27. august 1926 på Østre Toten) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv friskule i Lom, var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv Møre folkehøgskule. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. Han var fødd på garden Austli i Østre Gausdal, ein mellomstor gard med tre-fire husmannsplassar den tida Andreas voks opp. Andreas var nesteldste son til husbondsfolket der, Anders Eirikson frå Midtvoll (1812-1889) og Ingeborg Andersdotter frå Toft (fødd 1824). Foreldra hadde kjøpt Austli i 1849. Etter den vanlege allmugeskolen gjekk Andreas i to vintrar på Christopher Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel (1869-1871). Han var også med den fyrste vinteren etter at skulen vart flytta til heimbygda hans (1871-1872). Tida på folkehøgskulen vart skilsetjande for Andreas, og la retninga for hans seinare virke.   Les mer … <onlyinclude> Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen. Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024) Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger. Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo. Det er også flere permanente utstillinger. «De gamle verksteder», håndverksutstilling «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie «Folkekunst fra Gudbrandsdalen» Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997. Tilknyttede institusjoner Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum. Håndverksregisteret Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett. Bilder fra Maihaugen Dagsgardsloftet, ca. 1400. Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800. Årestue fra Vågå. Setergrenda, fotografert i 1951. Telthuset til Lesja kompani, bygd ca. 1753. Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024). Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019). Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020). Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Litteratur Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Buggeland, Tord, Jakob E. Ågotnes: Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år. Utg. Cappelen. 1987. 215 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. De Sandvigske samlingers byggesak : håndverkets hus på Maihaugen. Utg. Moestue. Oslo. 1951. 16 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn (red.): Maihaugen 100 år : evig ung : 1904-2004. Utg. Maihaugen. 2005. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn: Samlaren Anders Sandvig. Utg. Samlaget. 2004. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 75 år : 1932-2007. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 2007. 50 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Else mfl.: Veileder til "De gamle verksteder". Utg. Sandvigske samlinger. 1959. 288 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Hauglid, Anders Ole: Maihaugen : veileder til de Sandvigske samlinger. Utg. Cappelen. 1989. 63 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3. Krekling, Kirsti: Maihaugen : en historisk bildebok. Utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger. 2001. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77. Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99. Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9. 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6. 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3. 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9. 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8. Maihaugen : 1953-1956. 1957. 225 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Odden, Einar: Hyttegrenda på Maihaugen. Utg. Stiftelsen Lillehammer museum. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket. Olstad, Jan: Maihaugen og mannen som skapte den. Utg. Cappelen. 1940. 24 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Riisøen, Thale: De Sandvigske samlinger : veileder. Utg. Sandvigske samlinger. 1947. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. 1950. 76 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers farveri på Maihaugen. Utg. Emil Mostue. 1934. 35 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. De Sandvigske Samlinger. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers garveri på Maihaugen. Utg. [s.n.]. 1937. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I arbeid og fest. Utg. Tanum. Oslo. 1947. 207 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I praksis og på samlerferd. Utg. Tanum. Oslo. 1943. 189 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger, 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Schou, Alhed: De Sandvigske samlinger. Utg. Centraltrykkeriet. 1905. 60 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Stauri, Rasmus: Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Olaf Norlis Forlag. 1926. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger. 1951. 91 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1955. 115 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1960. 117 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1965. 97 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1970. 98 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Eksterne lenker Maihaugens hjemmeside   Les mer … Borchgrevink som ordfører i Østre Toten. Foto: Østre Toten kommunearkiv Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (født 16. mai 1818 i Gausdal, død 16. desember 1898 i Østre Toten) var prest i Vardal, Østre Toten og Ringsaker. I perioden 1866-70 satt han som ordfører i Østre Toten. Han var sønn av Hans Petter Borchgrevink og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i Vardal, der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år personalkapellan for faren i Vardal.   Les mer … Halvdan Aamot Foto: Norske skolefolk (1952) Halvdan Aamot (født 29. mars 1903 i Østre Gausdal, død 8. august 1986) var lærer. Han var yngstesønnen til bonde Ole Aamot og Marie f. Skjeggestad på Åmot i nåværende Gausdal kommune. Halvdan Aamot tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1923 og deltok seinere på flere kurs, spesielt i tegning.   Les mer … Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914. Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992).   Les mer … Johannes Skar, som dreiv den fyrste friskulen i Gausdal. Foto: 1864 (Frå Maal og Minne 1914) Friskulane i Gausdal var private barneskular drivne i folkehøgskulens ånd, jf. utdjupande artikkel om friskulane. Det var tre slike i Gausdal. Den fyrste var driven av Johannes Skar i dei to skuleåra 1871-1873. Den andre var Olav Åsmundstad sin skule som heldt på frå 1873 til 1891 med eit par avbrot. Det var direkte kontinuitet mellom Skars og Åsmundstads skular. Til desse kom den friskulen som Ivar Blekastad dreiv i tjueårsbolken 1875-1895. Alle dei tre lærararane hadde gått på folkehøgskulen til Christopher Bruun i Sel, og friskulane vart drivne etter prinsipp sterkt påverka av grundtvigianismen og Bruuns idear. Det var dessutan eit tett hopehav mellom dei tre friskulelærarane og Bruuns folkehøgskule i same bygda.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Gausdal kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Gausdal kommune Gausdal kommune Follebu ingen underkategorier Lillehammer museum Maihaugen   Andre artiklar Gausdalsminner Carl Edvard Fleischer Erling Bjørnson Marith Tande Gausdal Alma Reistad Alf Sanden Arve Kristian Hestsveen Andreas Fuglesang Dircks Bjarne Wold (1915–2008) Jon Gunnar Henriksen Ivar Bygg Blekastad Erik Braadland (f. 1960) Fougner Ole Arnfinn Torgersrud Johan Henrik Bøhmer Kristian Fougner (1817–1896) Kristian Heimstad Bergliot Ibsen Ommund Erling Braadland Thorstein Lunde Kristofer Janson Agnes Berle Joachim Pihl (1689–1762) Hans Henrik Thaulow (1754–1823) Kornhaug (Follebu) Nils Hovi John Hemsing Randi Arnesdatter Nøklebergsengen Vis-Knut