Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.
Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid. Les mer …
Schiøllgården er en monumental forretningsgård i Prinsens gate 26 i Oslo med front mot Wessels plass og Stortinget. Bygningen ble oppført som leiegård med fire etasjer for Oscar Schjøll, som bodde her fram til han døde.
Arkitekt for Schiøllgården var Henrik Nissen, som også tegnet den nærliggende Frimurerlosjen noen år senere. En femte mansardetasje ble bygget på i 1898-1899, arkitekt for dette var Christian Reuter.
Leiegården var uvanlig stor i sin tid, og det spesielle med denne er at den ble bygget som to adskilte enheter, med en felles fasade i nyrenessanse. Det var inngang til disse to delene de to flotte smijernsportene som er plassert ved siden av hverandre midt på fasaden. Dette midtpartiet har en tempelgavl, og aksen danner skillet mellom de to bygningsenhetene. Bygningens veggflater er i pusset og upusset rød tegl med detaljer i sandsteinsfarget puss, og store rundbuede vinduer. De horisontale stripene i andre og tredje etasje er et dominerende trekk. De to brutte hjørnene har hengende karnapp. Les mer …
 Christiania marked omkring 1830 (også kalt - marken) var et årvisst marked med røtter i middelalderen. Markedet ble avholdt om vinteren, for da var vann og myrer tilfrosset, noe som gjorde det enklere å reise inn til byen. Markedet fant sted i Christiania fram til 1899, da bystyret bestemte at markedet skulle avvikles. Under middelalderen begynte markedet første søndag i faste, fra 1546 startet det på kyndelsmesse, og etter 1667 fra pålsmesse. Fra 1747 begynte det første februar, fra 1781 31. januar og fra 1810 begynte det første tirsdag i februar. I 1636 ble markedet avholdt ved Gamle Aker kirke. I 1640-årene ble markedet flyttet til Christiania Torv. I 1736 ble det flyttet til Stortorvet, og i 1860 ble en del av aktivitetene flyttet til Youngstorget. Les mer …
 Frå opningssesongen 1852. Stykket er «Snedkeren i Lifland» av Kotzebue. Samtidig teikning, ukjent kunstnar. var namn på to ulike institusjonar. Den fyrste var i verksemd i perioden 1852-1863, den andre 1870-1872. Dei to teaterverksemdene heldt til i dei same lokala i Møllergata, og det var også på anna vis nær historisk samanheng mellom det fyrste og det andre norske teateret i hovudstaden.Det fyrste byrja som teaterskule, Den norske dramatiske Skole, som hadde elevframsyningar. Dette utvikla seg så til Kristiania Norske Theater i 1854, som seinare (1858/1859?) endra namn til Det norske Theater. Eit hovudmotiv bak føretaket var å fornorske scenespråket. Slik sett var det oppretta i motstrid til det allereie eksisterande Christiania Theater, der språket var dansk og dei fleste skodespelarane danske.Kristiania Norske Theater er truleg mest kjent av di Henrik Ibsen var kunstnarisk leiar der i perioden 1857-1862. Mellom anna Ibsens eige Hærmændene paa Hælgeland, Bjørnsons Kong Sverre og Ivar Aasens Ervingen vart urframførde her.Det nye Kristiania Norske Theater gjekk berre i to eller tre sesongar 1870-1872. Det vart også kalla Møllergadens Theater. Også på anna vis enn når det gjeld det felles lokalet kan det karakteriserast som ei tilbakevending til det norske teateret frå 1850-åra. Les mer …
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2024 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp. Les mer …
| 
