 Per Jorsett. Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år. (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett. Les mer …
 Søndre Haugen i Lurdalen. er en sidedal til Numedal, som ligger i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i sju kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Fylkesvei 96 går gjennom dalføret. Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Veggli stasjon på Numedalsbanen. Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988, bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag (men i praksis kun mellom Kongsberg og Flesberg). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.
16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del (mellom Kongsberg og Flesberg) for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk), en strekning på ca. 30 km.
Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.
Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke. Les mer …
 Haglebustøtta er reist i området der trefningen sto. Navnene på sju falne Milorg-jegere er skrevet inn på minnesmerket. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1964) var en trefning 26. april 1945 mellom norske milorgstyrker fra basen Elg og norske og tyske politisoldater tilknyttet det tyske politiet. Trefningen fant sted ved Haglebuvatna i Eggedal. Lokale hjemmestyrker deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. Selv om Haglebuslaget i seg selv bare var en lokal trefning, mener man at den fikk en viktig konsekvens senere. Mens mange frykta at kampene kunne føre til en hardere innsats mot Milorg, ble trefningen i stedet et nederlag for nordmennene som var i tysk tjeneste. I krigens siste fase kan dette ha bidratt til at frontkjemperne i svært liten grad motsatte seg kapitulasjonen, og at man dermed unngikk at den tyske overgivelsen ble fulgt av kamper mellom Milorg og frontkjempere. Les mer …
 Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos. (rundt 1905) Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.
I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
.jpg)