Ved Gravranden på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein.
Gravranden er ein avlang markant haug («rande» i lokaldialekten) orientert tilnærma vest-aust. Det syner ein tydeleg sti etter reinstrekket mellom haugen og ei lita tjønn, som avgrensa området og freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg her.
Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979). Han meinte det er usikkert om namnet på haugen har med fangstgropene her å gjere. Les mer …
 Utsyn over Aursjømagasinet 2005. Det var ein stad her ulykka skjedde. var ei frykteleg hending knytt til Aurautbygginga på Dalsida i Lesja. Eit arbeidslag på 11 mann dreiv med stikking av vegen som var under bygging opp frå Aura i Bøgrende fram til Gåsbue skulle avslutte arbeidet og fraktast over Gautsjøen med båt til Sørhella, ei strekning på 8–9 kilometer. Båten var ein sju meter lang open trebåt, ein fløytingsbåt, med påhengsmotor. Veret var fint og det var omtrent vindstille. Kva som hende denne septemberdagen, veit ingen. Fleire av karane var flinke til å symje, men ingen kom fram til Sørhella. Dagen etter, fredagen, var det gråvér, vind og skodde. Oppsynsmannen på veganlegget, Anton Mikkelsen, rodde da utover og støtte rett på båten, som flaut med baugen i veret. Les mer …
 Et tog i retning Åndalsnes på Stuguflåten bru like øst for kommunegrensen mellom Lesja og Rauma. Foto: Leif-Harald Ruud (2021)  Raumabanen med Dønttinden, sett fra BrudeFoto: Halvard Hatlen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning som danner en sidebane fra Dovrebanen. Den ble tatt i bruk mellom Dombås og Bjorli i 1921, og hele banen ble åpnet av kong Haakon i november 1924. Banen går fra Dombås i Innlandet fylke ned til Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.
Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere av stasjonene er nedlagt. I dag er kun endestasjonene Åndalsnes og Dombås betjent. Stasjonene i mellom, Marstein stasjon, Verma stasjon, Bjorli stasjon og Lesja stasjon, kan gjøres betjent for kryssing av tog. Lesjaverk stasjon er en holdeplass. Stasjoner med mulighet for påstigning i dag er endestasjonene, og Bjorli, Lesjaverk og Lesja. Det er ikke billettsalg på noen av stasjonene. Om sommeren kjøres det egne turisttog. Fra 1993 til 2007 var disse kjørt som veterantog med damplokomotiv. Les mer …
Sagelva Vasskraftsenter er eit anlegg bygd og drive av Brøste-Stueflotten Kulturlag omkring Brøstsaga. Det ligg ved vegen inn over mot Brøstdalen, der den gamle «kunstige» Sagelva renn nær fylkesgrensa mellom Innlandet og Møre og Romsdal. Oppbygginga av dei ymse delane av senteret starta i 1999, og det blir brukt til å vise, demonstrere og forklare viktige sider ved næringsutviklinga og bruken av vasskraft ikkje berre i Lesja og Romsdalen, men i heile landet i desse siste 500 åra. Hovudfokus er på korleis den fornybare ressursen vatn har vore utnytta fram til elektrifiseringa skaut fart i siste halvdel av 1900-talet. Senteret opna i 2002, men har vore under kontinuerleg utviding.
Les mer …
 Minnesteinen Foto: Arnfinn Kjelland  Gravsteinen over Georg Sinclair Foto: Arnfinn Kjelland er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved Kringen, eit lite område litt sør for tettstaden Otta i Sel kommune onsdagen 26. august 1612. Dette var under det som er kalla Kalmarkrigen mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved Otta uttala i fleirtal, Kringane, dativ Kringom eller Høg-Kringom. Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser, Johann von Mönnichhofen til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå Amsterdam med 14. juli 1612. Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, Kristian 4. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann. Les mer … | 
