Harstadhistorien år for år

I denne artikkelen er det listet opp en kortfattet fortegnelse over viktige hendelser i Harstads historie. Den er ikke komplett, og forslag til tillegg og forbedringer er velkomne.

Harstads første år

De første faste bosetninger i Harstad regnes til perioden 400-800 e. Kr. + Svartedauen 1349 herjet stygt i distriktet og la også bebyggelsen i Harstad-distriktet øde.+ Trondenes kirke ble bygd ca. 1400. (Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Nyere forskning tyder på at det var omkring 1250. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Se artikkelen Trondenes kirke).

• 999 Olav Tryggvasson og biskop Sigurd besøker Trondenes på kristningsferd.

1200- til og med 1500-tallet

• 1220 Kong Håkon Håkonsson sendte to birkebeinerhøvdingene Vegard Varadal og Anders Skjaldarbrand som sysselmenn. Vegard bodde på Sama, Anders på Harstad.
• 1221 Anders Skjaldarbrand drepte Vegard Varadal.
• 1349 Svartedauden gjør sitt inntog. Nord-Norge blir hardt rammet. Saurbekken (ved Heggen) og Gansås blir lagt øde.
• 1400 på 1400-tallet var Harstadir kongens gods.
• 1537 Trondenes kirke ble luthersk menighetskirke.

1600- og 1700-tallet

Fogd og skriver bodde på Øvre Harstad, men stedet kan likevel ikke regnes som bygdesentrum. Da var f. eks. Sørvik, Ervik, Røkenes, Elgsnes, Breivika og Forhavn viktigere handelssteder. Da det sist på 1700-tallet ble aktuelt å etablere en kjøpstad i Senjen og Tromsø fogderier, var Gausvik, Kjøtta og Trondenes aktuelle steder, men ikke Harstad.

• 1610 Harstad var den største gården i Trondenes.
• 1649 Jens Pedersen Hind ble sorenskriver i Trondenes og bygde embetsgård på Øvre Harstad.
• 1660 Gården Skjærstad ble opprettet.
• 1668 Gamnes og Vika i Harstad blir handelssted.

Stabburet som var bygd av Jens Pedersen Hind i 1670 overlevde storbrannen i 1695, men ble dessverre revet i 1943. Under stabburet var det jordkjellere, som man fortsatt kan se (2021) har vært der.

• 1695: Hele gården Øvre Harstad med klokkergården strøk med i en brann. Bare stabburet på Stabburshaugen stod igjen. Det ble reist mistanke om at dette var en mordbrann begått av oppsitteren på Nedre Harstad (Seljestad) – Povel Juel. Det manglet bevis, og han ble ikke dømt, men mistanken ble bestyrket av hans etterfølgende levnetsløp.
• 1736 Harstad lagt ut til klokkerjord. Seljestad og Botn ble husmannsplasser.
• 1750 Hovedbygningen på Røkenes i Harstad Røkenes gård blir oppført.
• 1770 Christoffer Petersøn var den første som slo seg ned i Harstadsjøen.

1800-tallet

Slik så Rikard Kaarbøs plass ut fra ca. 1880 til 1904. Den het da Olavs plass. Til venstre Søren Hartvigsens hus der han siden bygde det som senere skulle gå under betegnelsen Bothner-gården. Til høyre Tingstua som ble revet for å gi plass til Harstad øl- og vinsamlag som seinere ble Harstad Sparebank. Til høyre ser vi fanen til Trondenes Skytterlag fra 1890. Sør-Troms Museum har i sitt bildearkiv tidfestet fotoet til 1904, men oppgir ikke at Harald Hanssen er fotograf.

Harstadsjøen 12. juni 1888. Det første handelsstevne (marked) på Harstad. Ukjent fotograf

Regatta i Harstad 1891.

Foto: Harald O. Hanssen

Regatta i Harstad 1891.

Foto: Harald O. Hanssen

• 1801 Folketellingen viser at Harstadgården hadde 74 innbyggere, Harstadsjøen 9 og Botn 216.
• 1804 Fogd Jens Holmboe døde
• 1820 Gården Seljestad ble utskilt fra klokkergården. * Poteten kommer og overtar etter nepa som viktigste næringsmiddel.
• 1826 Trondenes Seminar opprettet på Trondenes.
• 1827 Erik Normann ble klokker i Trondenes kirke, en stilling som skulle gå i arv til sønnen og sønnesønnen.
• 1837 Formannskapslovene ble satt ut i live. Det medførte at Trondenes kommune ble opprettet. Trondenes herred omfattet da store deler av dagens Skånland kommune og deler av Ibestad kommune samt det som i 1964 ble til Harstad kommune.
• 1838 11. mars kom hjuldamperen «Prinds Gustav» til stedets dampskipsekpedisjon i Russevika på Trondenes som den første dampbåten på disse trakter. (Noen kilder sier at dette var i 1835).
• 1840 Vegen Borkenes (Rå) til Trondenes ble bygd i 1840-årene. * Dampskipsekspedisjonen flyttet fra Trondenes til Harstadsjøen. * Peder H. Lie første kjøpmann i Harstadsjøen.
• 1841 Wilhelm Kaarbø kjøpte Øvre Harstad.
  * Dampbåten «Prinds Carl» ankom Trondenes og vakte oppsikt.
• 1844 Harstadhamn overtok dampskipseksederingen som før hadde foregått på Trondenes.
• 1850 Husmannsplassene på Seljestad ble innløst. * Vei Sama-Seljestad om Harstadgården ble bygd.
• 1856 Aage Jonassen Lund overtok klokkergården i Harstad. Han var far til Rikard Kaarbøs kone Anna Elisabeth Kaarbø.
• 1847 Kjerrevei Harstad-Borkenes ble åpnet.
• 1848 Trondenes Seminar ble flyttet fra Trondenes til Tromsø
• 1848 Dampskipet «Prinds Gustav» ble første gang ekspedert i Harstadsjøen etter tidligere å ha blitt ekspedert fra Harstadhamn.
• 1850 Rikard Kaarbøs fødselsår.
• 1859 Vegkontoret i Troms ble etablert og hadde senere sitt hovedkontor i Harstad i tiden 1884-1960.
• 1860 Tingstue ble opprettet i Harstadhamn, og tinget ble flyttet hit fra Forhamn.
• 1863 Trondenes Sparebank ble etablert.
• 1865 Folketallet i Harstadgårdene med Harstadbotn var 193 personer. * Bergenske og Nordenfjeldske dampskibsselskap overtok kystfarten etter statens skip.
• 1868 Peder Hansen Lie (Årnes) startet forretning og bygde siden «Rønning-gården» i Rikard Kaarbøs gate. * Skonnerten «Anna Rogde» ble sjøsatt.
• 1869 Det såkalte «sildeeventyret» startet. Trondenes herred ble knyttet til rikstelefonnettet
• 1870 Rønning-gården ble bygd av Peder Hansen Lie. Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum. Trondeens prestyegård som seinere også er kjent under betegnelsen Stiftsgården ble bygd av Jacob Marius Hvoslef.
• 1871 Dampskipsekspeditør Wilhelm Kaarbø starter salting av sild, opptil 30.000 tønner året.
• 1873 Toppår for sildefisket i Trondenes kommune. * Harstad fikk telegrafstasjon (Harstad telefonkompani).
• 1875 Trondenes Skytterlag stiftet. * Harstads befolkning var på 198 personer. * Grytøens Telefonselskab opprettet.
• 1876 Rikard Kaarbø ble poståpner.
• 1877 Jacob Dinesen solgte Harstadhamn til Hans Fredrik Giæver.
• 1879 Det var 350 innbyggere i Harstadsjøen.
• 1882 Elias Hoel etablerte forretning. Gården på Hoel-hjørnet ble reist i 1901 og restaurert 1989/1990.
• 1883 Kaffistova-gården ble bygd. Tingstua i Harstadhamn brant ned. * Dampskibsselskabet Harstad etablert. Forløperen til Haalogalands Dampskibsselskab.
• 1884 Vegkontoret for Troms ble flyttet til Harstad.
• 1887 Senjens Tidende (som via Tromsø Amtstidende ble til Harstad Tidende) opprettet. * Vei ble bygd til Breivika.
• 1888 Stedets første handelsstevne trakk 4000 tilreisende til byen. * Rikard Kaarbø bygde kai for egen regning utenfor Klubbskjæret. * Haalogalands Dampskibsselskab kom i drift. Søndag 1. juli 1888 kom et nytt tilskudd til avismarkedet: Senjens Folkeblad.
• 1889 Vei fra Rødmyrstua til Storvassbotn åpnet. (Bilveien kom i 1935). * Det første dampskipet til HDS, S/S «Harstad» ankom Harstad 27. mars. * Det ble oppfisket 150.000 tønner sild i distriktet (ifg. R. Kaarbøs dagboknotater.)
• 1890 72 hus var reist i Harstadsjøen og det var 520 innbyggere.
• 1891 Vei ble bygd til Sørvik og Fauskevåg. * Harstad telefonkompani ble grunnlagt. * Harstad apotek startet. * Småbåtregattaen arrangert på havna 15. juni 1891 var den første offentlige regatta i Nord-Norge. Start fra Stangnes, kryssing mot Rolla og Grytøy. Senere kjent som «Harstadregattaen 1891». Johan Edvard Olsen fra Renså vant kongens pokal med sin åttring med råsegl. * Harstad Indremisjonsselskap ble stiftet og bedehuset Bethel ble reist. En turnforening ble stiftet søndag 8. november.
• 1892 Haalogalands Dampskibsselskab opprettet. (Noen kilder sier 1893)
• 1892 Hoel-gården i sentrum ble reist. * Ervik skole i Gamnes krets ble reist (årstallet noe usikkert).
• 1893 Harstadsjøen ble egen byggekommune, altså underlagt offentlige reguleringsbestemmelser. * Hurtigruta ble etablert og Harstadsjøen eneste anløpssted i Trondenes herred. * Harstad fikk eget postkontor. Kanebogen skole ble bygd. 22. desember 1893 kom siste nummer av avisa Senjens Folkeblad.
• 1894 Harstad meieri ble etablert. * Veien Sama-Kasfjord påbegynt. * Det ble laget et reguleringskart med gater og kvartaler. Rikard Kaarbø sto bak. * Tofta gravlund ble etablert. * Frelsesarmeen ble etablert i Harstad.
• 1895 Harstad Mek. Verksted opprettet med opphalingsslip for dampbåter. Tomta var bygslet på Klokkergården. * Harstad Meieri opprettet. * Haalogalandske hadde nå 8 skip.
• 1896 Fridtjof Nansen kom innom Harstad 26. august etter polferden. Det var Harstad-skipet D/S «Haalogaland» som slepte polarskuta «Fram» fra Tromsø til Kristiania. * S/s «Vaagar» slipsatt 15. januar som regnes for den formelle grunnleggelsen av Harstad Mek. Verksted.
• 1898 Apotekergården i Strandgat 19 ble bygd. * Vei fra Bergsbrua til Kasfjord og Stornes bygd. * Harstad sykehus bygd. * Harstad Turnforening ble stiftet. * Giæver sprengte ut store steinmengder øst for Hamnneset for å få markedsplass og kaiplass for dampbåter.
• 1899 Harstad ble administrasjonssted for Tromsø Stifts Forsvar (senere Distriktskommando Nord-Norge). Tromsø Stifts Underofficersskole startet i oktober på redaktør Klinges gård i Harstadgården (også kalt Øvre kaserne) som var oppkjøpt av Trondenes kommune. * Veien Sama-Kasfjord off. åpnet 29 juli. * Det ble anlagt fortau i Harstad med steinheller fra Kvænangen.

1900-1920

• 1900 Folketallet i Harstadgårdene med Harstadbotn var økt fra 193 personer i 1865 til 1348 – hvorav 1043 bodde på strandstedet. Militært personell utgjorde ca. 10% av befolkningen. (Samme andel som i 1940). * Underoffisersskolen bygde skole i Hans Egedes gate 18 B - den brant ned i 1970. * Harstad Sykehus ble etablert med 20 senger. * Harstad Tidende bygde hus i Storgata 15. * Harstad Arbeidersamfund ble innviet 17. mai. * Botn ble selvstendig bruk. * Harstads befolkning var blitt på 1157 personer. * Harstad sykehus ferdigstilt. Acetylengassverk besluttet opprettet og 11 gatelyspunkter ble opprettet. Trondenes Bondelag ble stiftet 24.juni med Lars Mikal Hansen som formann.
• 1901 Gaarde-gården ble bygd. (Senere kalt Gaarde-kaserna og Bakkeli-gården). * Rikard Kaarbø døde. * Forsvarets gymnastikksal ble oppført på en stort område som Forsvaret fikk festet frem til år 2000.
• 1902 Bladet Haalogaland ble stiftet. * Harstad ble eget tollsted. Harstad Håndverkerforening stiftet.* Harstad tollsted ble opprettet.
• 1903 Stortinget vedtok 9. juni at Harstad skulle bli ladested og skilles ut som egen kommune. * Helga Lind overtok forretningen til Knut M. Saue. * Det var 1200 innbyggere i den nye byen. * Harstad ble fra 21. september gjort til permanent standkvarter for Underoffisersskolen og DKN.
• 1904 Fra 1. januar blir Harstad ladested og egen kommune. Byskoleordning innføres. * Befalsskolens gymsal ble bygd. * Det ble innført murtvang i sentrum (i alle byer). * Sama skole på Samamoa ble bygd (påbygd 1920). * Bertheus J. Nilsen etablerte firma. * Harstad Sparebank ble grunnlagt. * Det første stålskipet "Sigfred" ble bygd ved HMV - også dampmoteren ble bygd ved verkstedet. * Harstad hadde et oppland med ca. 30.000 innbyggere. * Sagatun (folkeskolen) fikk tilbygg på bygningen fra 1892. * Harstad Handelsstands Forening ble stiftet 14. desember.
• 1905 Den 9. juni ble unionsflagget firt utenfor kommandantboligen i Harstad og det rene, norske flagget gikk til topps under militær honnør av underoffisersskolen. * Landsskytterstevne i Harstad. * Harstad Idrettslag ble stiftet. * Torvet 3 ble oppført i tre av Elias Weltzien-Holst. (Ble revet i 1916 og bygd opp igjen i mur). * Harstad Uldvarefabrik opprettet (Spinneriet). * Helga Lind kjøpte Strandgata 1.
• 1906 Harstad Handelsstands Forening kom i skikkelig drift. * Første fagforening, Harstad Jern- og Metall, stiftet. * Harstad Sparebank-bygningen ble reist. * Underoffisersskolen opprettet teknisk aftenskole. * Bedehuset Bethel ble vigslet som interimskirke.
• 1907 Harstad Vannverk opprettet. * Første kongebesøk av kong Haakon og dronning Maud. * Kristian Holst startet saltforretning og overtok farens kullforretning. * Harstad kommune kjøpte (9. november) eiendommen Harstadhamn av Hans Fredrik Giævers dødsbo.
• 1908 Avholdsorganisasjonen IOGT etablert i Harstad. Det var 15-20 elever fra underoffisersskolen som startet en avdeling de kalte «Forposten».
• 1909 Ejnar S. Nielsen etablerte verksted og flyttet til Samasjøen i 1912.
• 1910 Harstad komm. Elektrisitetsverk ble satt i drift med strøm fra Gausvik og leverte til Harstad, Sama og Seljestad * C. R. Lindstrøms Trevarefabrikk etablert i Samasjøen. * Det var 2000 innbyggere i byen – i 200 hus. * Neptun Canning opprettet i Samasjøen. * Murmester Peder Pedersen Øverland opprettet byens første entreprenørforretning.
• 1911 Harstad Folkebad ble bygd. * Stor utstilling på Hamnneset med 50.000 besøknde. * Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert. * Harstad Reberbane etablert på Seljestad. * Kveldro Pleiehjem i Melvik ble innviet.
• 1912 Ejnar S. Nielsen flyttet til Samasjøen. * Senjens Privatbank blir etablert. * Harstad Dampskibsselskab ble utskilt fra Nilsen og Jørgensen som eget selskap. * Harstad kommune kjøpte Rikard Kaarbøs dampskipskai den 10. august. * Tangen Mek. Verksted etablert. * Fridtjof Nansen besøkte byen med "Veslemøy".
• 1913 1. juli ble Rikard Kaarbøs kai overtatt av Harstad Havnevesen. * Harstad faglige Samorganisasjon stiftet i Harstad Arbeidersamfund. * Vestlandske Petroleums Compagni etablerte seg i Samasjøen og bygde det første nordnorske tankanlegg for oljeimport. * Harstad fikk landets første kommunale kino - i Centralhallen på kaia. * Harstad Mandskor ble startet. * Administrasjonsbygningen på kaia ble oppført. * Smedmester Anton Edvard Carlsen startet eget verksted. * Eriksen-gården og Saue-gården i Strandgata 2 og 4 ødelagt av brann 30. desember. * Musikkpaviljongen ble bygd i Generalhagen.
• 1914 IOGT-avdelingen «Forposten» hadde nå 70 medlemmer, hvorav ca. halvparten var offiserer. * Små tankbåter fraktet olje fra Harstad til mindre tankanlegg i Bodø, Tromsø og Hammerfest.
• 1915 Den første bilen kom til Harstad. * Harstads første hermetikkfabrikk etablert - flere fulgte de nærmeste tre årene. * Ungdomsbladet Midnattsol kom ut i Harstad. Flyttet senere ut av byen og kom ut til 1980. * Knut Hamsun bodde i Rikard Kaarbøs gate 15 mens han skrev på Segelfors by. * Saue-gården og Eriksen-gården ble bygd opp i mur etter brannen. * Harstad Arbeiderparti ble stiftet,
• 1916 Bygningen til Senjens Privatbank ble ferdig. * Fargehandler Harald Schjelderup bygde i Strandgata 15. Arkitekt: Sigurd Bjørhovde. * Oscar Mathiassen og Sigvart Bach overtok Harstadbotn Mek. Verksted. * Harstad Røde Kors stiftet. *Elgen Canning etablert i Kasfjord. * Store Norske Spitsbergen Kullkompani stiftet. Torvet 3, som ble bygd i tre i 1905 av Elias Weltzien-Holst, ble revet og satt opp i mur. Gården ble senere kjøpt av lege Sigurd Kulseng-Hansen og gikk lenge under navnet Kulseng-gården til den ble en del av Nordic-hotellene.
• 1917 Bladet Folkeviljen ble utgitt i Harstad etter først å ha kommet ut i Salangen. * Karl Hansen etablerer verksted i Harstadhamn. * Harstad Oppland Travlag stiftet. * Harstad Orkesterforening startet. * Losjens blandede kor startet. * Harstad Trælastkompani startet. * Gjertsen & Co. Mek. Verksted startet av Peder Gjertsen, Karl Hanssen og Johan Cornerliussen. * Harstad Canning & co A/S oppførte fabrikkbygning på Hamnneset. * Olaf Peterssen startet trykkeri i Vistds gård (nedenfor meieriet).
• 1918 Store Norske Spitsbergen Kulkompani fikk eget bygg i Harstad. * Harstad folkeskole ble bygd. * Gullhaugen Sanatorium ble bygd. * Folkeskolebygningen ble tatt i bruk. * Gullhaugen Sanatorium innviet. Ble utvidet og modernisert i 1934. * Sildoljefabrikken A/S Mercur ble grunnlagt.
• 1919 Administrasjonsbygningen på kaia brant. * Harstad Smørfabrikk etablert med nytt bygg i Storgata. * A/S Merkur startet opp. A/S Staal & Jern startet som datterfirma AV P. Schreiner, Oslo.
• 1920 Byen hadde nå 400 hus og 3.600 innbyggere. * Harstad Samvirkelag ble stiftet.

1920-1940

• 1920 Det var 3500 innbyggere i byen – i 330 hus. * Troms Felleskjøp etablert med egen bygning på kaia. * Harstad Gasstation A/S dannet. Hindø Canning etablert. * Gjensidige forsikrig opprettet kontor med Andreas Vorren som agent. * Sama skole ble utvidet. * Fauskevåg Kjøpelag ble etablert i begynnelsen av 1920-åra. * C. R. Lindstrøms Trevarefabrikk etablert i Samasjøen.
• 1921 Rederiet Nordlandslinjen blir etablert. * Den første store striden om Harstad Arbedeidersamfund kom opp som en følge av etableringen av Harstad Socialdemokratiske Arbeiderparti. * Nytt posthus ble bygd på hjørnet av Hvedingsgate og Hans Egedes gate. * Militærkasserna i Storgata ble bygd. * Kristian Holst fikk elektrisk kullkrane. * John Larsen Preserving A/S startet av John Larsen fra Stavanger. * Harstad Samvirkelag åpnet sin første forretning i Strandgata 20 C.
• 1922 Harstad Oppland Rutebil stiftet av Harstad og Kvæfjord kommuner. * Harstad Sparebank og Senjens Privatbank satt under offentlig administrasjon. * Metodistkirka ble bygd. * Militærkasserna i Storgata oppført. * Kong Haakon besøkte byen 5. juli ifm. åpningen av Risøyrenna 25. juni. * BUL Harstad ble stiftet 22. januar. * Bilvei til Liland ferdig.
• 1923 Harstad gamle posthus ble bygd. * St. Elisabeth-søstrene kom til Harstad.
• 1924 Dagens Nyt, som etter kort tid skiftet navn til Dagens Nyheter, kom ut som organ for Norges Kommunistiske Parti og eksisterte i sju år. * Kjørevei Gausvik-Sandtorg åpnet. * Strid om eierskapet til Harstad Arbeidersamfund.
• 1925 Kronprins Olav besøker Harstad 3-4.juli. * Harstad og omland Turistforening stiftet. * Elgen Canning i Kasfjord gikk konkurs. Harstad Barnehjem ble bygd i Jonas Lies gate 7.
• 1926 Elektrisk kullkran nr. 2 ble etablert av Bertheus J. Nilsen. * Brødr. Bothner A/S ble etablert. * Sangerhallen ble bygd, men brant i 1943. * Største tankskip bygd i Norge - M/T "Vesco" - bygd ved HMV (som siste nybygg fra verkstedet frem til 1953). Harstad Samvirklag kjøpte Rikard kaarbøs gate 17.
• 1927 Harstad Ungdomsmusikkorps startet. * Sangkoret Vårbud startet. * Reidar Kaarbø gikk konkurs med KMV. * St. Elisabeth Hospital åpnet med 11 senger. * Harstad sykehus får egen overlege (Gunnar Johnson). * Statens Bilsakkyndige i Troms ble etablert i Harstad med Hellik Rabbe i stillingen. * Fergeforbikdelsen over Tjeldsundet ble etablert. * Bertheus J. Nilsen bygger kullkrane. * Sigvart Bach kjøpte Tangens Mek. Verksted og skilte lag med Oscar Mathiassen.
• 1928 Havnegata 23 A ble bygd. Arkitekt: Sigurd Bjørhovde. * Ralf Jørgensen overtok Hoel-gården. * Sangkoret Toneveld startet. * Det ble for første gang organisert brøytetjeneste med bil. Reidar Kanebog brøytet veien Harstad-Gausvik og Hallgeir Norman brøytet veien Harstad-Borkenes. * Sørvik meieri brant ned. * Carl Hansen overtok Gjertsen Mek. Verksted.* Harstad Brannvesen fikk sin første brannbil.

Annonse i Dagens Nyheter 5. januar 1929

• 1929 «Norrøna Tekn. kem. Fabrikk» ble startet av Ellif Mikkelsen. Fabrikken produserte (blant annet?) brus og selters. * Harstad fikk eget flyselskap med navnet Mercur. * Tangen Mek. Verksted skiftet navn til Bachs Verksted. * Fridtjof Nansen besøkte byen i anledning valgkampen for Fedrelandslaget.
• 1930 Haalogalands Dampskibsselskab gikk konkurs.
• 1932 Harstad kommune søkte akkord og fikk gjelden redusert med 50%. *Harstad Idrettslag nordnorsk mester i fotball. * Ny vei over Kvæfjoreidet opparbeidet. * Kaarbøs Mek. Verksted A/S dannet etter konkursen i HMV. * Norges befalslag hadde sitt 18. ordinær landsmøte i Harstad 12.-14. juli. Det var første landsmøte i Nord-Norge.
• 1933 Elias Weltzien-Holst flyttet forretningen til Rikard Kaarbøs plass og Brødrene Henriksen flyttet inn i Torvet 3. * Johan Gjertsen startet Harstad Motor- og Dynamoverksted. * Harstad Drosjeforening stiftet 20 juli.
• 1934 Arbeidernes Idrettsforening (AIF) stiftet og ble i 1946 til Harstad Sportsklubb. * Bjellands fabrikk på Hamnneset ferdigbygd. * Tyfus-epidemi brøt ut i Harstad. * Landsås Skilag stiftet.
• 1936 Harstad og Omland Forsvarsforening ble stiftet 10. desember. ' Stortinget vedtok å trappe opp elevtallet ved Underoffisersskolen fra 100 til over 200 mann i løpet av en femårsperiode.
• 1937 Bladet Vår Vilje ble utgitt av Nasjonal Samling i Harstad. * Kommunalt gymnas startet * KMV begynte å produsere busskarosserier. * Forarbeidet med å få satt opp en paviljong i Parken startet. En komite bestående av folk fra byens sang- og musikkliv samt diverse idrettslag ble nedsatt der disponent Jacob Alfred Bangstad ble formann.
• 1938 Harstad sykehus fikk nytt, moderne bygg i tre etasjer.* En tuberkulose-epidemi (også kalt «tæring») brøt ut i Harstad. * S/L Nord-Norges Salgslag etablert 1. oktober med hovedkontor i Harstad. * Carl August Bjerkås opprettet smie og serviceverksted i Tordenskiolds gate. * Rutebilforbindelse til Narvik opprettet.
• 1939 Fredly kapell bygd. (Brant ned i 1984). Bystyret vedtok i april en henstilling til Forsvaret om å trekke seg ut av byen.

1940-1945

Se egen sak om Harstad under okkupasjonsårene:

1946-1960

I juli 1946 var en engelsk militærekspedisjon i Nord-Norge, Finland, Nord-Sverige og Sovjet på jakt etter styrt-steder og antatt savnede og døde flymannskaper. Leder var Wing Commander Herbert Brooks (helt til høyre). Bildet er fra avreisen fra Harstad.

Foto: Herbert Brooks' private samling.

Tyskbygd brakkeleir på Sama. Etter krigen ble den en tid brukt til å huse evakuerte familier fra Nord-Troms og Finnmark

Foto: 1946.

• 1946 Fiskeribladet ble dannet av Freder Frederiksen. Fusjonerte i 2008 med bladet Fiskaren. Harstad Boligbyggelag (HABO) ble stiftet 4. mars. * Kong Haakon besøkte byen for tredje gang. * Harstad Folkeakademi dannet. * Harstad Sportsklubb stiftet. * Landsskytterstevnet ble arrangert i Harstad. * Utvidelse av sykehuset. * Distriktskommando Nord flyttet til Harstad 4. mai. * Den 1. juli ble den militære forskolen reorganisert i Harstad. Samtidig ble Hålogaland Sambandsbataljon opprettet i byen. * 14 juni overtok Kystartilleri Nord Trondenes Fort og skiftet 16. oktober navn til Kystartilleribrigade Nord. * 22. juni ble Fauskevåg Samvirkelag stiftet. * Kjervall og Ole Bergvoll startet trålrederiet Ytre Rolløya Fiskesamvirke med base på langnes. * «Russeleiren» på Trondenes ble brent 4. juli.
• 1947 Kings Bay Kulcompagni etablerte kontor i byen med Leif Bothner som leder. * Avduking av krigsminnesmerker for falne ved Sandtorg kirke, Sørvik den 15. mai. * «Kvitbjørn»-ulykken (flystyrt) 28. august, 35 omkom. * Marcussens Metallstøperi ble etablert.
• 1948 Gausvik Ullvarefabrikk brant ned. * 19. juni arrangerte Harstad Mandskor Nordnorsk sangerstevne. * Harstad Skøyteklubb ble stiftet.
• 1948 Trangboddhet og kritisk husmangel i byen. * Harstad Oppland Rutebil ble aksjeselskap 2. mars med flere kommuner som eiere.
• 1949 Einar Gerhardsen holdt valgtale på Torvet for 1000 tilhørere. * Svalbard fikk telefonforbindelse gjennom Harstad radio. * Harstad fikk tre svenske vennskapsbyer: Vasa, Umeå og Helsingør.
• 1950 Statuen av general Carl Gustav Fleischer ble avduket av kong Haakon. Hele kongefamilien var med.* Grand Hotell (Harstad) brant ned 24. april. * 15. mai havarerte flybåten «Bamse Brakar» på Harstad havn. Alle de 33 passasjerene og mannskapet ble reddet. * Hermetikkfabrikken «Lille Canning», Havnegata 3, brant ned den 14. juli.
• 1951 Folkeavstemning om vinmonopolutsalg i byen. * Magnar Hellebust ble ansatt som rådmann og hadde stillingen i 32 år. * ØKN og DKN ble slått sammen. * Foreninegen Harstad og omland sportsfiskere ble stiftet 24. mai med Ola Olsen som formann.
• 1952 Byen fikk vinmonopolutsalg. * Harstad skoles musikkorps etablert. * Seljestad skole musikkorps stiftet 3. april. * Felleskjøpet bygde nybygg på Hamnneset. * Kaarbøs Mek. Verksted fikk tørrdokk, åpnet 7. mai. * Ny ullvarefabrikk bygd på Hamnneset.
• 1953 50 års byjubileum. * Første moderne telefonkiosk oppsatt i Harstad. * Odd Fellow-gården ferdigbygd. * Harstad Handelsstands Forening kjøpte Strandgata 19 (Apotekergården). * Kaarbøs Mek. Verksted fikk tørrdokk. * Komité for utbygging flyplass ble etablert. * Harstadmessen 1953 åpnet 3. juli. * Statuen av Alfred Evensen avduket i Parken 17. august.
• 1954 Hålogaland teaterselskap etablert. * Harstad Amatørteater etablert. * Punkthuset ferdig. * Sjøkommando Nord-Norge ble lagt til Harstad. * Sama skoles musikkorps ble opprettet av Leif Roger Johansen. * Rådhuset ferdigbygd. *Bergseng skole bygd.
• 1955 Hans Angel Olsens nybygg ferdig. * Veien Fiskfjord-Lødingen ble påbegynt. * Harstad kino ble offisielt åpnet i nytt bygg i Erlings gate.
• 1956 Harstad og omegn Riksmålsforening stiftet med 63 medlemmer. * Nordlands Forenede Uldvarefabriker A/S (Norull) bygde fabrikk på Hamnneset. * Bardufoss flyplass ble åpnet for sivil trafikk med ruter til Oslo, Trondheim og Bodø. * Weltzien-Holst opprettet byens første selvbetjente forretning.
• 1957 Rasch-Tellefsen-byggets første byggetrinn ferdig. * Brann i generalboligen på Ila
• 1958 Det nye Samfunnshuset med svømmehall innviet. Det var tegnet av Jan Inge Hovig. * 1. september kl.14.50 skjedde det en eksplosjon Trondenes festning under desarmering av utdatert tysk ammunisjon, der fem mennesker mistet livet.* Harstad kirke ble innviet 3. august. * Trondenes herredshus innviet.
• 1959 Folkeavstemning om nedleggelse av vinmonopolutsalget i byen. * Veien Fiskfjord-Lødingen sto ferdig. * Fergeleiet på Lødingen ferdig. * Kongebesøk i forbindelse med stor varemesse som samlet 100.000 besøkende.

1960-1970

• 1960 Sandtorg kommune har vedtatt å bygge nytt administrasjonsbygg (rådhus) på Seljestad * Widerøe startet flyruter i nord. * Ervik skolekorps etablert. * Vegkontoret i Harstad ble flyttet til Tromsø. * Nord-Norges første og eneste alkoholfrie restaurant, Corner, ble åpnet, etter idé og tiltak av Johan Rønbeck.
• 1961 Sørvik skole ferdigbygd. * Hunstad-gården (Storgata 3) ble revet for å gi plass til Sko-i-nor-bygget. * Harstad apotek flyttet inn i nye lokaler i Samfunnskvartalet.
• 1962 NM på skøyter arrangert av Harstad Skøyteklubb. * Sko-i-nor-bygget ferdig. * Svømmehallen i Samfunnskvartalet ble innviet. * Per Høst laget film om Harstad. * Bn 3 ved Brig N. ble etablert på Åsegarden. * Selskapet Tjeldsundbrua AS ble stiftet. * NNS bygde fabrikk på Hamnneset. *21. oktober forliste hurtigruteskipet «Sanct Svithun» og 41 personer omkom, derav to fra Harstad. Forretningsmannen Gunder Eriksen og unggutten Tor Asbjørn Stellander.
• 1963 Harstad Håndverkerforening fikk eget hus - Håndverkernes hus. * Kanebogen skole bygd. * Ervik fikk ny skole. * J. Mehus handelsskole ble integrert i Sør-Troms yrkesskole.
• 1964 Kommunesammenslåing av Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner fra 1. januar. * Festspillene i Nord-Norge stiftet 8. april. * Nord Norges Salgslag innførte lørdagsfri som første bedrift i Harstad. * Harstad Tomteselskap ble etablert. Det opphørte 1977.* Ungdomsskoleordningen ble innført.
• 1965 De første festspill arrangert 5.- 12. juni. * Harstad Tidende-bygget i Storgata 11 ferdig. * Norull konkurs. * Harstad Datasentral ble opprettet. * Fergeforbindelse til Sør-Rollnes opprettet med bilfergen «Trondenes» som første ferge. * Arne Johnsens Bilverksted bygde verksted på Sama. * TV-tårnet på Samaåsen bygd, 40 m høgt + 22 m mast. * KFUMs Harstad Soldathjem og Ungdomssenter åpnet etter at tomta ble kjøpt i 1927.
• 1966 Bergens Privatbanks bygg i Sjøgata ferdig. * Brødr. Bothner åpnet byens første matvarehus i Rikard Kaarbøs plass 1.
• 1967 Første byggetrinn av Hotell Viking ferdig. * Nytt posthus i Hans Egedes gate ferdig. * Tjeldsundbrua åpnet 22. oktober. * Kulbrandstad-gården på Torvet 9 ble revet. * Harstad Orienteringslag stiftet 20 februar. * Vedtatt at Storvann nord skulle være byens hovedvannkilde. * Gressbane for fotball åpnet på Blåbærhaugen.
• 1968 Schjelderups Teknisk Kjemisk Fabrikk startet malingsfabrikk i Kanebogen. * 22. februar ble det bestemt at den nye flyplassen skulle bygges på Evenes. Forslag om kortbaneflyplass i Harstad ble nedstemt.
• 1969 Harstad hadde 485 landbruksbedrifter på over 5 dekar. * Telefonen ble helautomatisert. * Kaarbøs Mek. Verksted innførte femdagersuke. * Finn Gustavsen holdt 17. mai-tale i Harstad etter dissens i 17. mai-komiteen. * Illegal rusmiddelbruk ble for første gang registrert som et problem.

1970-1980

• 1970 Hålogaland teaterselskap ble omdannet til Hålogaland amatørteaterselskap. * Moskusfarm på Rogla ble foreslått. * Nordic-kjeden kjøpte Torvet 3, (Kulseng-gården) * Siva-anlegget på Rødskjær åpnet. * Underoffisersskolen brant ned. * Bruk av sterke illegale rusmidler registrert i Harstad.
• 1971 Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet stiftet 1. mars. * Tvungen renovasjon ble gjennomført for hele kommunen, også for gårdsbruk. * Kommunen vedtok å bygge ungdomsskole.
• 1972 EF-avstemningen med 74% deltakelse. 60% stemte mot medlemskap. * Sentrumsbygg i Storgata 5 ferdig. * BJNs nybygget i Fjordgata 6 ferdig. * Storgata 4 – Alliance-bygget brant ned. * Kaarbøfamilien trakk seg ut av KMV. * Den militære forskolen (som startet 1951) ble nedlagt. * Fabrikkpipa til Hindø Canning i Samasjøen ble revet.
• 1973 Harstad-Narvik lufthavn åpnet av kronprins Harald den 30. juni. * Bilvei til Elgsnes åpnet.
• 1974 Verneplan for 54 bygninger i Harstad sentrum vedtatt. * Grøntarealet foran Grand Hotell tas bort. * Kommunen vedtok å bygge idrettshall ved Harstad Stadion.
• 1975 Seks verkstedbedrifter i byen sysselsatte til sammen 750 personer. * Kanebogen skole påbygd. * Ungdomsrestauranten Corner (opprettet november 1960) la ned sin virksomhet i april.
• 1976 nedre del av Rikard Kaarbøs gate ble «gågate». * Byen fikk sine første lysregulerte gatekryss i Hvedingsgate/Storgata og Hvedingsgate/Hans Egedes gate * Statoil startet kontor i Harstad med to personer, sjef var Ivar Dyring. * Nytt sykehus på Kaarbøjordet innviet. * HAST kom i gang og bygde «Brunosten» skroghall, 4500 kvm og 28 m høy (revet i 2016). * Hurtigbåtforbindelse til Finnsnes og Tromsø ble opprettet.* Harstad havn ble regionhavn for Sør-Troms. * Kommunal musikkskole ble opprettet med Bengt Åslund som leder.
• 1977 Harstad sykehus på Kaarbøjordet ble innviet. * Landets første kunstgress ble lagt på Harstad stadion 15. oktober. * Harstadhallen ble ferdigstilt denne høsten. * Bjelland-fabrikken på Hamnneset ble nedlagt og solgt til grosserer Bj. Rasch-Tellefsen.
• 1978 Byen feirer 75-års jubileum med festmøte i Harstad kino 11. juni med H. M. Kong Olav V som æresgjest. Ingeborg Aabel Kulseng leste sin egen prolog. (Gjengitt i Årbok for Harstad 2002). *Fiskebrygga anlagt. Honnørbrygga ble revet.
• 1979 Gullhaugen sanatorium ble revet.

1980-1990

• 1980 Oljeleteboring på Tromsøflaket startet. * Oljeriggen «Treasure Seaker» dukker opp på å Harstad havn i regi av Hydro. * Sama Aktivitetssenter ble etablert. * Politiet registrerte over 100 brukere av illegale rusmidler i byen.
• 1981 Karlotbrygga ble åpnet i Hagan 20. november.
• 1982 1800 personer var sysselsatt i verkstedindustrien. * Ervik skole fikk gymsal og flere klasserom. * Corner Aktivitetscafé åpnet som et kommunalt forsøksprosjekt - nedlagt i 1987. * Arbeidersamfundet gjenåpnet etter tre års restaureringsarbeid.
• 1983 Høgskolen i Harstad startet opp i Kanebogen Senter. * Arbeidet med den 365 dekar store basen på Sør-Stangnes ble påbegynt. * Kjøpmann Henrik Kanebogs hus på Samarabben brant ned.* M/S "Vesterålen" ble levert fra Kaarbøs Mek. Verksted.
• 1984 Folkeviljen gjenoppstår som avis, men fikk kort levetid. * 3. september ba Kaarbøs Mek. Verksted om offentlig akkord.
• 1984 Ny-avisa Folkebladet kom ut som en venstre- og miljøpolitisk orientert avis. * Kanebogen Senter åpnet 23. august. Fredly kapell brant ned. * Harstad rådhus ble påbygd.
• 1985 Harstad Tidende opprettet egen nærrradio. * I oktober ble 360 dekar industriområde på Stangnes ferdig opparbeidet. * Statoil bygde i Medkila. * Weltzien-Holst konkurs. * Basen på Sør-Stangnes ferdig. * Kanebogen senter åpnet 23. august.
• 1986 «Oljebasen» på Stangnes tas i bruk – ca.360 mål. * KMV var konkurs og Harstadverkstedene AS oppsto.
• 1987 Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) flyttet fra sentrum (Ila) til Trondenes. (Skolen ble nedlagt i 2002). * Trondenes Sparebanks nybygg ferdig i Strandgata 7.* Nord-Norges Salgslag flyttet slakteriet fra Harstad Til Målselv. * Corner Aktivitetscafé ble nedlagt.
• 1988 Flere oljeselskaper forlot byen. Statoil og Norsk Hydro ble værende. * Nytt gravsted på Elvenes (Ervik) ble åpnet i juli. * Kaarbøs Mek. Verksted konkurs.
• 1989 Fauskevåg skole og Kasfjord skole ble vurdert nedlagt. Festspillene hadde stort telt på Torvet. * Trondenes distriktsmuseum etablert.

1990-2000

• 1990 Grand Hotell, Harstad ble pusset opp utvendig.
• 1992 Harstad kulturhus åpnet 19. juni av kong Harald V. * Stor bybrann der fire sentrumsgårder brant, Helga Lind-gården og Alfred Evensen-gården helt ødelagt. * Kulturhushotellet på Hamnneset ble innviet. * Biblioteket ble flyttet fra «Herredshuset» på Sama til Kulturhuset på Hamnneset. * Åsegarden leir ble nedlagt som leir for BN III, Brig.N. (Tredje bataljon. Brigaden i Nord-Norge).
• 1993: Oljedirektoratet opprettet kontor i Harstad.
• 1994 Harstad Oppland Bank fusjonerte med Bergen Bank. * Iskremproduksjonen ved Harstad meieri nedlagt. * Rimi bygde butikk på Sama.
• 1995 Harstad skipsindustri ble eiendomsselskap, mens Kaarbøverkstedet fortsatte som driftssselskap. * Siste året fot Harstad Meieri. * Trondenes Sparebank ble en del av SparebankEN-alliansen.
• 1996 Bladet Harstad ble opprettet med A-pressen som eiere. Det kom ut i fire år. HORB, som hadde 96 ansatte, ble oppkjøpt av Nordtrafikk. *1996 HAMEK ble etablert i Samasjøen med en skroghall som var 30 m høy, 35 m brei ved bakken og 28 m i toppen. Lengden er 60 m.
• 1997 Høgskolen i Harstad (HiH) fikk nytt bygg på Hamnneset. * Trondenes historiske senter ble innviet. * Museumsbygningen på Trondenes innviet. * 15. juli ble Kristian Steinnes ansatt som forfatter/redaktør for en historiebok om Harstad. Boka (Ved egne krefter) ble ferdig høsten 2003.
• 1998 Nytt stasjonsbygg på flyplassen på Evenes ferdig.
• 1999 Kanebogen kirke innvies 19. desember - den ble bygd på branntomta etter Fredly kapell.

2000-2010

• 2000 Tilbygg til Grand Hotell, Harstad
• 2001 Harstad Bokhandel opphørte. * Olav Thon bygde Rainbow hotell i Sjøgata.
• 2003 Byens første kjøpesenter åpnet i Bothner-gården. * DKN, 6. Divisjon og BSIN flyttet ut av byen.* Statoil hadde 180 ansatte i Harstad. * Grottebadet ble åpnet i juni.
• 2004 Byjubileum.
• 2008 Musikkpaviljongen i Generalhagen ble restaurert og flyttet ca. 40 meter sørover. * Bjelland-fabrikken på Hamnneset i Harstadhamn ble revet.
• 2009 Administrasjonsbygget på kaia restaurert.

2010-2020

• 2008 Hanna Bergans butikk ble nedlagt.
• 2010 «Gammelbrygga» (Mikkelsen-brygga) i sentrum vedtatt sanert med sikte på å bygge et større boligkompleks, men vedtaket ble omgjort etter press fra byens borgere.
• 2011 Fjernvarmeangget settes i drift. * Lerketre fra 1899 i Jørnsgate ble hugd ned den 12. okt.
• 2012 Statoil varslet 21. mars dobling av sin bemanning på 318 ansatt i Harstad
• 2013 Bjarkøy kommune ble en del av Harstad kommune fra 1. januar.
• 2014 Bergsodden sykehjem ble åpnet 1. oktober. * Harstad fortidsminneforening ble reetablert 2. desember.
• 2016 Skroghallen revet.
• 2017 Statoil fikk nytt bygg i sentrum (Kaarbø-bygget). * Rundkjøringene i Kanebogen og Sama ble ferdigstilt i forbindelse med «Veipakke Harstad». * Molo på Harstad havn ble ferdigstilt og Rikard Kaarbøs kai ble utvidet.
• 2018 Hålogalandsbrua åpnet 9. desember og «Bjarkøyforbindelsene» med bru til Sandsøy og tunnel til Bjarkøy åpnet 15. desember.
• 2019 Bladet Håløygminne gikk inn i sin 100. årgang. *

Kilder

• Dagens Nyheter 1924-1931
• Eidnes, Asbjørn: «Viktige hendingar i Harstads frå 1890-åra til 2004» i Årbok for Harstad 2004
• Gulowsen John: Nordnorsk for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1885-1995. Utgitt av Kaarbøs Mek. Verksted 1995.
• Harstad Arbeidersamfunds protokoll
• Harstad Tidendes arkiv.
• Karlsen, Malvin: Harstad, en by blir til. Harstad 2010.
• Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956
• Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.
• Reppen, Gunnar: Haarstad under krig og diktatur. 2016.
• Reppen, Gunnar: Harstadhistorien fra nød til velstand. 2018.
• Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år 1903-1953. Harstad 1953.
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003