| Smakebitar fra artiklar
|
<onlyinclude>  Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.  Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024) Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.
Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.
«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo.
Det er også flere permanente utstillinger.
- «De gamle verksteder», håndverksutstilling
- «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
- «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»
Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.
Tilknyttede institusjoner
Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.
Håndverksregisteret
Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.
Bilder fra Maihaugen
Dagsgardsloftet, ca. 1400.
Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.
Setergrenda, fotografert i 1951.
Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019).
Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Litteratur
- Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
- Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
- Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
- Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
- 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
- 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
- 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
- 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
- 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
- Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger.
Eksterne lenker
Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø Les mer …
Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Les mer …
 Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914. (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992). Les mer …
 Christopher Bruun som frivillig i den danske hæren 1864. Foto: Ukjent Christopher Arnt Bruun (fødd i Christiania 23. september 1839, død i Gausdal 17. juli 1920) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske folkehøgskulen, den frilynte ungdomsrørsla og i partiet Venstre. Både hans gammaltestamentleg inspirerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av.
Bruuns bok Folkelige Grundtanker (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear.
Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den johnsonske vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.
Christopher Bruuns veg på Lillehammer og Christopher Bruuns gate på Hamar er oppkalla etter han. Bruun er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er pryda med ei bronsebyste av han. Les mer …
 Ivar Blekastad Foto: Ukjent (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet. Les mer …
|
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Gausdal kommune
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
