Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985. Foto: Privat album Åge Bakke (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke). Les mer …
Mesnafossen på Lillehammer. Postkort utgitt av Johan Støkken.
Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.
Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen. Les mer …
Lillehammer kirke i 2007. Foto: Mahlum
Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Oppland fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.
Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård. Les mer …
Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950 på Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.
Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Les mer …
Portrettfoto av Sigrid Undset. Foto: E. Rude (1932)
Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt.
Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim.
Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år. Les mer …
|