Forside:Oslo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra Aftenposten 10. februar 1934: utsnitt av artikkel om Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.
Olav Nygard (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider. Etter folkeskolen fikk Nygard et år på Nordhordlands Amtskole (1903-1904), og året etter gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, der Andreas Austlid var bestyrer. Læreren Olav Åsmundstad gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare.   Les mer …

Vansjø strekker seg østover fra Moss. Den røde streken er E6, den tykke og rette grå streken er Moss Lufthavn Rygge.
Deler av Vannsjø strekker seg inn i forstadsbebyggelsen rundt Moss.
(2020)
Vansjø er en innsjø i kommunene Moss, Råde og Våler i Østfold. Den har et areal på 36,9 km², og er med dette den største innsjøen i fylket. Med samla strandlinje på rundt 250 km, muligheter for overnatting på en rekke øyer og nærheten til Moss og veinettet i Østfold er Vansjø et viktig friluftsområde for regionen. Navnet antas å komme fra varna sjor, etter det gamle navnet på Rygge sogn. En annen mulighet er at det kommer fra norrønt vorn, «vern», men denne muligheten er det vanskelig å finne bakgrunnen for. Vannsjø ble dannet av at landheving etter siste istid kombinert med raet stengte havet ute slik at ferskvann samlet seg i området. Folk bosatte seg der i løpet av yngre steinalder, antagelig før innsjøen var ferdig dannet. Havet sto dengang rundt 25 meter høyere enn i dag, det vil si på høyde med dagens normalvannstand i Vansjø.   Les mer …

Musikkorps med medlemmer fra Hokksund og Steinberg i Øvre Eiker kommune omkring år 1900.
Foto: Eiker Arkiv
NEG 104 Diverse musikkinstrumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Diverse musikkinstrumenter. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 103 Blåseinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.   Les mer …

Grenader- og skipatrulje våren 1808, Kongsvinger.
NEG 94 Muntlig tradisjon om hendelser i årene omkring 1814 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Muntlig tradisjon om hendelser i årene omkring 1814. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer …

Kornet skal i hus i Sparbu.
Foto: Nord-Trøndelag i bilder, 1957
NEG 16 Kornskurd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1949 med tittel Kornskurd. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Mugger og kaffekanne, Hverdagslivets kulturminner.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2009)
NEG 160A Tingene og vi er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160B Tingene og vi (kortversjon).   Les mer …

Milda Prytz.
Foto: Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.
Milda Dorothea Prytz (født 22. april 1891 i Leith i Skottland, død 22. oktober 1977 i Oslo) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet Universitetet i Oslo som amanuensis og senere dosent. Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av blant annet gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal SamlingFrederik Prytz (1878–1945). I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen Kristine Bonnevie i 1906 og botanikeren Thekla Resvoll i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik. Kjemikeren Ellen Gleditsch var førsteopponent under disputasen.   Les mer …

Dagens ambassadebygning i Morgedalsvegen.
Foto: Asbjørn Håkonseth
(2017)
USAs ambassade har hatt sine lokaler ulike steder i Kristiania/Oslo og ligger fra 2017 i Morgedalsvegen 36 på Makrellbekken i Bydel Vestre Aker. USA var blant de første stater som anerkjente norsk uavhengighet etter unionsoppløsningen i 1905 da dette skjedde 30.oktober 1905, og de diplomatiske forbindelsene ble da ivaretatt av minister Charles Hinman Graves (1830–1928) som fra 31. mai 1905 hadde vært USAs representant til Sverige og Norge mens landene fortsatt var i union. Han ble da instruert å representere begge landene som uavhengige oppdrag, og utføre dette fra sin representasjon i Stockholm.   Les mer …

Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.
(1930–1935)

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer …

Bernhard Dunker
(ca. 1860-1865)
Bernhard Dunker, egentlig Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, død 28. juli 1870 i Christiania) var jurist, advokat, regjeringsadvokat, politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.

Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med Johan Sebastian Welhaven, Anton Martin Schweigaard, P. A. Munch og Andreas Munch. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen Den Constitutionelle som framsto som et organ for denne kretsen.

Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.

Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet Om den norske Constitution fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt.   Les mer …

Hans Helgesen, avbilda i praktverket Felttogene i vore første frihedsaar (København 1888)
Foto: Kunstnar: N.Simonsen (?).
Hans Hansen Helgesen (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rendsburg i Holstein den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som De tre norske graner for sin innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser på tampen av Napoleonskrigane og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under julirevolusjonen der. Helgesens gate i Oslo er oppkalla etter han. Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla Gamlebyen i Oslo, men som den gongen tilhøyrde Aker prestegjeld. Foreldra var Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han var driftsstyrar (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved John Collett sitt alunverk på Ekeberg. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong Christian II si elskarinne i Oslo, Dyveke Sigbritsdotter.   Les mer …

Gro Jessen
Foto: Ukjent, faksimile fra brosjyren Kunsthåndverk! Verkstedutsalget Gabels gate 15 år (1990).
Gro Jessen (født 28. mai 1938 i Brunlanes i dagens Larvik kommune, død 6. september 2003 i Oslo) var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, en av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign, og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Hun hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Gro Jessen var datter av skogbestyrer Hans Støkken Austeen (1897–1971) og Mary Jessen (1899–1998). Faren ble født i Fossnes, og moren ble født i Vejle i Danmark. Gro Jessen ble gift i 1962 med billedkunstner Arne Sørensen (f. 1937), ekteskapet oppløst i 1965, deretter i 1968 med forfatter Halvor Roll (1929-2008), ekteskapet oppløst i 1977.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler