Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. Foto: Fjellanger/Widerøe (1953) Strandgata i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Les mer …
Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet.
Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.
Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.
Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer …
Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege S. W. Brochmann, som eide huset fra 1930 til 1940. Foto: ukjent fotograf Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24. mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. Les mer …
Første utgave av Tromsø-Tidende
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring». Les mer …
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn. Les mer …
Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame
Skjervøy Samvirkelag, Skjervøy i Troms, kom på tenkestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms, som med sin tyske pertentlighet og gode organisering ble iverksatt i oktober 1944. Skriftlige kilder er borte for alltid, men folk «husker» at lagets første butikk åpna i april 1946. Arbeiderbevegelsen, i en slags treenig allianse med læstadianere og fiskere, var de som klarte å få saken realisert. Lenge fristet laget tyskerbrakketilværelsen, men så kom bedre tider og ny-butikkene kom opp å stå. Nøysomhet, engasjement og troen på den kooperative ide gjorde at laget var en selvstendig enhet til langt ut på 1980-tallet. Forbrukersamvirket NORD kom da som «en reddende engel» 15 år etter at Skjervøyværingene sist hadde avvist fusjonstanken. Les mer …
Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien Jeanette og Søren Bothners Legat ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner ( 1903- 1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat. Les mer …
|