 Fra åpningsrennet i 1919. lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.
Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser. Les mer …
 Solberg gård med hage. Ukjent år. Foto: MiA hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830. Les mer …
 Farseggen er en av de eldste ferdselsveier i Skedsmo. Ferdselen på veiene i Skedsmo i tidligere tider var langt mer variert enn dagens ensidige biltrafikk. Hver dag farer biler i tusentall gjennom romeriksbygda. Det vi kanskje ikke tenker på, er at gjennom Skedsmo har det vært ferdsel i uminnelige tider. Beliggenheten i forhold til Oslofjorden og mulighet for havn er slik at ferdsel fra sjøveien og inn til de produktive områdene nord på Østlandet har gått gjennom dette området.
Hestekjøretøyer i forskjellige varianter var nok i flertall, og i travle tider kunne det gå over hundre vogn-/sledelass og skysstransporter i døgnet gjennom bygda. Men mer «eksotiske» innslag som store fedrifter, hestehandlere, kremmere, personer som tilbød forskjellige tjenester eller søkte arbeid, omstreifere og lirekassemenn var slett ikke uvanlig. Ja, gjennom århundrer har fant og fut, konger og riksforsamlingsmenn ferdes på veiene gjennom Skedsmo. Les mer …
 Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910. er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle. Les mer …
Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).
Gate- og veinavna i tidligere Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo.
Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962
Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter ble det vedtatt at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962.
I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:
| Før 1962
|
Etter 1962
|
| Jernbanegaten
|
Stasjonsveien
|
| Kirkeveien
|
Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei
|
| Torvgaten
|
Bernt Ankers vei
|
| Solheimsveien
|
Myrsetveien
|
| Roald Amundsens vei
|
Martin Linges vei
|
| Grenseveien
|
Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog
|
| Vestbyveien
|
Utgikk helt – se oversikten nedenfor
|
| Brogaten
|
Nå en del av Frydenlundsgata
|
Les mer …
 Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.
Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger i Leirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på normalsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning. Les mer …
 Det første styret i Lillestøm Samvirkelags kvinneforening Foto: Ukjent av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet under en fest som Lillestrøm koop. Handelsforening hadde 25. februar 1911. På festen var Norges Kooperative Kvinneforbund som var blitt stiftet året før, representert med fru Agnes Larsen, kvinneforbundets første formann (1910-1912). Aktiviteten til foreningen er ganske lik andre foreninger bygd over samme lest, men denne har som få andre benyttet seg av sin sentrale østlandsplassering og nytt godt av tiltak i regi av NKL sentralt.Naturlig nok appellerte Kvinneforbundets formann til at det burde opprettes en kooperativ kvinneforening på Lillestrøm, for slik å styrke lagets organisatoriske og derved økonomiske stilling. Allerede på Handelsforeningens fest ble så Lillestrøm Kooperative Handelsforenings Kvinneforening stiftet blant de tretti som der og da meldte sin interesse. Les mer …
 Siste tilvekst til flylinja er en EC 120. Det er innkjøpt fra Baltimore i USA der det har vært benyttet som politihelikopter. Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble etablert i 1989, og ble fra 2000 en av avdelingene ved skolen. Fram til 1995 foregikk undervisningen i lokaler ved Kjeller flyplass. Linja er en av fire landslinjer i flytekniske fag, og har i 2015 seks klasser med til sammen 72 elever på Vg2 og Vg3. Inntakskriteriet er bestått Vg1 elektrofag. Utdanningen er toårig og omfatter flymekaniske fag og avionikk. Elevene har praktisk arbeid på fly og helikopter en dag i uka.
I 2003 fikk skolen som den første i landet internasjonal godkjenning av grunnutdanningen i flymekanikk og avionikk etter standarden JAR 147 (Joint Aviation Requirements). Det er et krav som den europeiske luftfartsorganisasjonen JAA (Joint Aviation Authorities) stiller til aktører i europeisk luftfart. Luftfartstilsynet er den norske godkjenningsinstansen. Elevene som uteksamineres fra Skedsmo og de andre flyfaglinjene i landet, får en internasjonalt godkjent grunnutdanning. Godkjenningen stiller strenge krav til dokumentasjon. Les mer …
 Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted.
For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer …
 Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga. Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer …
 Førstesiden av Akershus første nummer.  Redaksjonen og trykkeriet til avisa Akershus holdt til i huset nærmest til venstre. (1920) var en av de første lokalavisene for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut i Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uka. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Dieseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis. Les mer … | 
