 Foto: Romerike historielags årbok, 1961. (født 18. januar 1883 på småbruket Tveiterhagen i Rælingen, død samme sted 2. september 1960) var tømmerhogger, tømmerfløter, symaskinagent, aviseier og redaktør. Dessuten var han en anerkjent jeger og fisker, og han tok initiativet til opprettelsen av flere lag og foreninger i bygda. Tveterhagen var hele livet opptatt av den lokale historia. Han samlet bruksgjenstander fra inne- og utearbeid på et småbruk og fangstredskaper fra jakt og fiske. Omkring 100 av gjenstandene ble gitt til Rælingen bygdetun. Les mer …
 Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Merk saghusene mellom brusøylene. Dette er ett av få kjente foto som viser noe av den eldre sagbebyggelsen. Foto 1870 fra Jernbanemuseet. Sagelvas oppgangssager hører med til Norges tidligste industrihistorie, og den startet lenge før det egentlige industrielle gjennombruddet kom. Møllene var også viktige, men de var langt færre, og hadde dessuten en mer lokal rolle.
Det vi vet om sagene i eldre tid, stammer gjerne fra takster, manntallslister og folketellingen i 1801. Disse opptegnelsene gir med ujevne intervaller summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag. En sammenstilling av slike opptegnelser er tatt inn i Sagene skiftet eiere.
Sagelva lå naturlig til rette for utnyttelse fordi fallet var konsentrert over en kort strekning fra Strømmen til Nitelva, byggegrunnen var god og vannføringen var tilstrekkelig stor over lengre perioder vår og høst. Det var dessuten en stor fordel med nærhet til hovedstaden og havnen. Les mer …
Sagmester var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange oppgangssagene langs Sagelva i Skedsmo. Sagperioden startet i 1520 og opphørte med få unntak rundt 1860. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført. Les mer …
 Shellstasjonen på Skedsmokorset. Foto: Gunnar Haakensen (ca 1960) på Skedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken. Les mer …
 Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune. . Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra. Les mer …
 Gustav Adolf Devold. Eier av Lillestrøm Væveri. Foto: Akershusbasen. ble grunnlagt i 1884 av Niels Devold. Han fikk ikke veveriet til å lønne seg fordi han drev med umoderne maskiner, og produserte varer som var i ferd med å gå ut. I 1887 overlot han bedriften til broren Gustav Adolf Devold. Les mer …
 Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925. Foto: Akershusbasen. ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker. Les mer …
 Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted.
For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer …
Dette minnet om mobiliseringen i juni 1905 i Leirsund, Skedsmo ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund.
I året 1905 var det stor spenning blant befolkningen, 7 de Juni blev unionen med Sverige opløst og det gikk rykter om at det kunne blive krig, og en dag som jeg var på Tærud skole, kunne det være sonn omkring 9,30 da kom en søn av læreren ridende i stor fart til skolen og læreren gikk ut for å snakke med ham, det var en kort samtale, det så ut som det var hastverk for vi så at rytteren og hesten drog videre i fultt firsprang. Da læreren kom ind ijen, virket han taus, om en stund sa han, at det var så spente forhold med Sverige, og at det idag er kommet mobiliserings ordre, som må hentes straks på Leirsund. Vi fikk gå hjem fra skolen med en gang, og jeg var meget spent på vordan det var hjemme. Les mer …
 Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".  Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum.  Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen. ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
 Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009. En bedrift med stor bredde
Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på Romerike. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom andre verdenskrig.
Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler:
Les mer …
| 
