Forside:Vestby kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Vestby kommune|tittel=Vestby kommune|våpen=Vestby_komm.png|}}
{{Kommunemal
<!-- Høyre kolonne -->
|Flertall(er/ar)      = er
<div style="width: 34%; float: right;">
|Distrikt              = Follo
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Vestby}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|Q2|count=1|category={{Kommune|Vestby}}}}
{{Portal over|Follo}}
{{Portal side|Moss|Hobøl|Våler|Ås|Frogn}}
{{Portal oversikter|Personer fra Vestby kommune|Ordførere i Vestby}}
{{Portal sisteteaser|Q1|count=6|category={{Kommune|Vestby}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Kommuneportaler|Vestby]]
[[Kategori:Vestby kommune|  ]]

Nåværende revisjon fra 23. feb. 2016 kl. 08:02

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Vestby kommune
0211 Vestby komm.png
Vestby kommune ligger i regionen Follo i Akershus fylke. Den grenser til kommunene Moss, Indre Østfold, Våler, Ås og Frogn. Viktigste tettsteder er Vestby, Son, Hølen, Hvitsten og Garder. Europavei 6 går gjennom kommunen, og Østfoldbanen har stasjoner i Vestby og ved Son. Mens den sørlige delen av kommunen har en historie knyttet til tømmereksport i hollendertiden, preges den nordlige delen av landbruk rundt Vestby og Garder. I Son og Hvitsten er også kystkulturen tydelig tilstede.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Jens Grønbech Wessel (født 20. august 1735 i Vestby, død 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren Johan Herman Wessel (1742-85). Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).   Les mer …

Hølen torg.
Foto: Chris Nyborg (2006)
Hølen (lokal uttale Hørn) er et tettsted i Vestby kommune i Akershus. Stedet hadde 408 innbyggere i 2005, men i 2016 hadde folketallet fordobla seg til 801. Son og Hølen herred ble delt i 1848, og Hølen ble en egen kommune med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i 1943. Navnet kommer antagelig av at elven Såna, som fra Såner til Son kalles Hølenselva, danner en kulp midt i sentrum. Et eldre ord for et sted hvor det ligger et bredere og dypere sted i en elv er høl. Lokalt kalles dette stedet i elven for «Kulpa».   Les mer …

Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster.
Foto: Marthinius Skøien

Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».

Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis.   Les mer …

Fasaden mot torget.
Foto: Chris Nyborg
Thornegården er en fredet bygning i Son i Akershus. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i 1647. Byggherren skal ha vært en kaperkaptein. I 1761 ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og Spinnerigården. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var Søren Thorne (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter.   Les mer …

Alf Monrad Knudsen
Foto: Morten Bjartveit
Alf Monrad Knudsen (født 14. juli 1923, død 17. desember 2016) var konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig og har etter krigen drevet opplysningsarbeid for ungdom knyttet til dette. Knudsen er sønnesønn av lærer Ernestus Knudsen og bror av maleren Einar Knut Ernestus Knudsen. I løpet av krigen var han i Sachsenhausen, Auschwitz, Birkenau, Buchenwald og Majdanek. Han ble reddet av grev Folke Bernadottes «Hvite Busser». Da han gikk bort i 2016 var han den siste norske overlevende fra dødsleirene.   Les mer …

Brannen etter sabotasjeaksjonen. Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet.
Foto: Ukjent

Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944.

Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestby kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler