 Lensmann Ole Faarlund. Foto: Botne bygdebok 1 (født 30. november 1867 i Østre Toten, død 29. mai 1929) var lensmann i Åmot i Østerdalen 1890-94 og hadde samme stilling i Botne ved Holmestrand 1899-1927. Faarlund var også skatteoppkrever i Holmestrand og hadde flere tillitsverv. Han vokste opp på Mellgarden Fårlund, en mellomstor landbrukseiendom i Balke sokn på Toten, som sønn av bonde Anders Jensen (1838-1911) og Berte Helene Olsdatter f. Tandberg (1846-1929). I søskenflokken på 12 var Ole nr. 2, og den eldste av guttene. Han overtok allikevel ikke garden. Den overlot han til den 13 år yngre broren Jacob (1880-1950). Les mer …
Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.
Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer …
 Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
 Flyfoto tatt over Alm. Vi ser nordover, mot Gjøvik og Mjøsa. Foto: Widerøe Alm (gnr. 20/1) er en storgard i Fjellsmarka i Vestre Toten kommune, ved grensa mot Østre Toten. Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Alm har gitt navn til vegene Almshøgda og Almskogen.
Stedet er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Les mer …
| 
