Kirkestallene ved Ås kirke.
Ås kirkestall er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller. Les mer …
Even Olsen Gullord. Foto: Westby History
Even Olsen Gullord (født 15. januar 1824, død 1908) var en norsk-amerikaner som i 1846 emigrerte fra Biri. Gullord tok initiativ til å få biringene til å skape seg en bedre framtid i USA, og han var med i den første gruppa fra bygda som reiste. Han grunnla i 1848 bosettinga Coon Prairie i Wisconsin og var en lederskikkelse der til i 1875, da han flyttet nordover til Black River Falls. På 1880-tallet bygde Even Olsen Gullord og familiemedlemmer opp en ny farm i Slayton, Murray County i Minnesota. Sammen med tre sønner kjøpte de en gård på 320 acres i Slayton, Murray County i Minnesota. Etter hvert kom hele hans familie etter til Slayton. Også her gjorde han seg bemerket som en lederskikkelse på mange områder. Han klarte igjen å skaffe seg og sine et godt liv. Gullord donerte et område av eiendommen til parkområde, som i dag bærer hans navn. Les mer …
Harald Gjesdal. Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942.
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF). Les mer …
Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
Tosten Raudskjegg på Nedre Nørjordet, fotografert i døra til eldhuset der han budde som føderådsmann. Foto: Ukjent.
Tosten Pålsen Auale (fødd i Skjåk 29. november 1845, død same stad 1. juni 1924) var gardsarbeidar og småbrukar. Han er betre kjent under kallenamnet Raudskjegg-Tosten eller Tosten Raudskjegg, som Olav Aukrust nytta som tittel på eit dikt om ein nifs og vondlynt, men karismatisk skapnad som var truandes til å stå i direkte samband med Fan sjøl. Han hadde eit par oppnamn som refererte til dei trolldomskreftene mange meinte å ha erfart at han hadde: Ronkall-Tosten og Troll-Tosten.
Enda eit kjent oppnamn på Tosten Pålsen var Budei-Tosten, som viste til det yrket som Tosten mykje attåt hadde ein monaleg del av livet sitt. Han var fjøsrøktar på ymse gardar i Skjåk før han sjølv vart småbrukar nedst i Bøverdalen i Lom. Han blir stundom også omtala som Tosten Nørjordet etter namnet på bruket han overtok. Les mer …
Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården. Kauffeldtgården er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985. Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate. Les mer …
Martinus Høgåsen, sosialist i bunad, representerer ein hovudstreng i språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen, nemleg kombinasjonen av norskdom og sosialisme. Frå ei arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av Austlandet. Som den fyrste kommunen aust for Langfjella innførte Lom landsmålet som skulemål alt i 1899. Grannebygda Skjåk kom etter ni år seinare med nokre av skulekrinsane sine, medan Østre Gausdal i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året 1908. Med omsyn til opplæringsmålet i folkeskulen var språkskiftet praktisk tala fullt gjennomført i distriktet før 1940.
Frå fyrst av var det norskdoms- og venstremiljø som stod i fronten for språkskiftet. Sidan vart det eit markant innslag av nynorskaktivisme også innan arbeidarrørsla i distriktet, noko som er med på å forklare den massive suksessen for målstrevet i 1930-åra. Stor skilnad i tidspunkt for språkskiftet i likearta grannebygder gjer det elles openbert at særskilde omstende og lokalt verkande aktørgrupper har hatt mykje å seie for utfallet.
Etter krigen har språkskifteprosessen vorte mykje reversert, særleg i dei sørlege bygdene. Les mer …
|