Strøk i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(66 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bykart Kristiana Grønland-1911.jpg|Oslos strøk er «bygdene i byen», de områdene folk føler tilhørighet til. Her Grønland definert ut fra sognegrenser - grensene for strøket er ikke alltid like klare.}}
{{thumb|Bykart Kristiana Grønland-1911.jpg|Oslos strøk er «bygdene i byen», de områdene folk føler tilhørighet til. Her Grønland definert ut fra sognegrenser - grensene for strøket er ikke alltid like klare.}}
'''[[Strøk i Oslo kommune|Strøkene i Oslo kommune]]''' er de områdene [[Oslo]] uformelt er delt inn i. Mens [[Oslos bydeler|bydelene]] er administrative enheter med klart definerte grenser, er strøkene ofte de områder folk føler tilhørighet til. Hvordan de er definert varierer, men de fleste er knytta til gårdseiendommer og har navn etter disse. En del har vært eller er [[sokn]] i [[Den norske kirke]], men her varierer det hva som kom først - soknet eller strøket.
'''[[Strøk i Oslo kommune|Strøkene i Oslo kommune]]''' er de områdene [[Oslo]] uformelt er delt inn i. Mens [[Oslos bydeler|bydelene]] er administrative enheter med klart definerte grenser, og [[Delbydeler i Oslo|delbydelene]] er noe mindre områder som kan overlappe skolekretser, valgkretser og liknende, er strøkene ofte de områdene folk føler tilhørighet til. Hvordan de er definert varierer, men de fleste er knytta til gårdseiendommer og har navn etter disse. En del har vært eller er [[sokn]] i [[Den norske kirke]], men her varierer det hva som kom først - soknet eller strøket.


Grensene for de enkelte strøk kan variere avhengig av hvem man snakker med. Selv der strøket også er et sokn, og dermed har klart definerte soknegrenser, vil det finnes andre definisjoner blant de som bor der. Det samme gjelder skolekretser, som er fastlagt uten at man nødvendigvis tar hensyn til lokale oppfatninger om hva som utgjør strøket. I denne oversikten er det ikke gjort noe forsøk på å angi grensene; det gjøres bedre i enkeltartikler om strøkene. Det er også en del overlapping mellom strøkene. Man kan snakke om [[Oslo sentrum (strøk)|sentrum]] som et strøk (til forskjell fra bydelen [[Oslo sentrum]]), men sentrum kan deles inn i en rekke andre strøk. Konteksten vil ofte avgjøre hvilke betegnelse man velger. I oversikten er det ikke tatt hensyn til slik overlapping, for hensikten er å gi en mulighet for raskt å finne ut hvor i byen et strøk ligger og å finne en kortfatta beskrivelse av det. Det er ikke angitt hvilke områder de enkelte strøk grenser til, ettersom dette kan være vanskelig å definere og dermed egner seg dårlig i tabellform.  
Grensene for de enkelte strøk kan variere avhengig av hvem man snakker med. Selv der strøket også er et sokn, og dermed har klart definerte soknegrenser, vil det finnes andre definisjoner blant de som bor der. Det samme gjelder skolekretser, som er fastlagt uten at man nødvendigvis tar hensyn til lokale oppfatninger om hva som utgjør strøket. I denne oversikten er det ikke gjort noe forsøk på å angi grensene; det gjøres bedre i enkeltartikler om strøkene. Det er også en del overlapping mellom strøkene. Man kan snakke om [[Oslo sentrum (strøk)|sentrum]] som et strøk (til forskjell fra bydelen [[Oslo sentrum]]), men sentrum kan deles inn i en rekke andre strøk. Konteksten vil ofte avgjøre hvilke betegnelse man velger. I oversikten er det ikke tatt hensyn til slik overlapping, for hensikten er å gi en mulighet for raskt å finne ut hvor i byen et strøk ligger og å finne en kortfatta beskrivelse av det. Det er ikke angitt hvilke områder de enkelte strøk grenser til, ettersom dette kan være vanskelig å definere og dermed egner seg dårlig i tabellform.  


Utvalget som er gjort her er basert hovedsakelig på angivelsen av strøk i ''[[Oslo byleksikon]]'' (2010) og i [[Gul liste (Oslo)|Gul liste]] for Oslo. De strøkene som er nevnt der, kommer også med i denne oversikten. Andre strøk kan bli tatt med dersom det er et rimelig grunnlag for det, men de to hovedkildene kan sies å være temmelig uttømmende. Man kan i andre kilder finne andre strøkbetegnelser, ofte av typen «Nedre X» eller «Vestre Y», men ofte er det lite grunnlag for å bruke disse betegnelsene. Et av stedene man oftest finner dem er i boligannonser, hvor det kan være svært lønnsomt å bruke slike betegnelser for å strekke et område med høye priser inn i et område hvor prisforventningene er lavere. Det er da snakk om ad hoc-betegnelser som ikke har noen plass i folks bevissthet, men på sikt kan de selvsagt få det - strøkene er flytende enheter som endrer seg over tid.  
Utvalget som er gjort her er basert hovedsakelig på angivelsen av strøk i ''[[Oslo byleksikon]]'' (2010) og i [[Gul liste (Oslo)|Gul liste]] for Oslo. De strøkene som er nevnt der, kommer også med i denne oversikten. Andre strøk kan bli tatt med dersom det er et rimelig grunnlag for det, men de to hovedkildene kan sies å være temmelig uttømmende. Man kan i andre kilder finne andre strøkbetegnelser, ofte av typen «Nedre X» eller «Vestre Y», men ofte er det lite grunnlag for å bruke disse betegnelsene. Et av stedene man oftest finner dem er i boligannonser, hvor det kan være svært lønnsomt å bruke slike betegnelser for å strekke et område med høye priser inn i et område hvor prisforventningene er lavere. Det er da snakk om ad hoc-betegnelser som ikke har noen plass i folks bevissthet, men på sikt kan de selvsagt få det - strøkene er flytende enheter som endrer seg over tid.  
[[Movatn (tettsted)|Movatn]] skiller seg ut fra de andre strøkene da dette området er definert som et tettsted av [[Statistisk sentralbyrå]] i sine kategorier. Dette er Oslos eneste tettsted utover selve bybebyggelsen. Også strøket [[Sørbråten (strøk)|Sørbråten]] er definert som en del av Movatn.


I oversikten er det gitt en stikkordsbeskrivelse av hvert strøk, av typen «boligstrøk» eller «industristrøk». Dette er ikke en presis beskrivelse, men angir hva som er det dominerende i strøket. Strøk der flere funksjoner er omtrent jevnbyrdige angis for eksempel som «bolig- og industristrøk». Hensikten er først og fremst å kunne bruke tabellens sorteringsfunksjon for å samle strøk av forskjellige typer. I feltet for beskrivelse gås det i noe mer detalj.
I oversikten er det gitt en stikkordsbeskrivelse av hvert strøk, av typen «boligstrøk» eller «industristrøk». Dette er ikke en presis beskrivelse, men angir hva som er det dominerende i strøket. Strøk der flere funksjoner er omtrent jevnbyrdige angis for eksempel som «bolig- og industristrøk». Hensikten er først og fremst å kunne bruke tabellens sorteringsfunksjon for å samle strøk av forskjellige typer. I feltet for beskrivelse gås det i noe mer detalj.
Linje 14: Linje 16:
'''''For å lette arbeidet med å sette opp lista er det i mange tilfeller kun lagt inn navn og bydel. Mer informasjon kommer på disse strøkene.'''''
'''''For å lette arbeidet med å sette opp lista er det i mange tilfeller kun lagt inn navn og bydel. Mer informasjon kommer på disse strøkene.'''''


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Strøk
!Strøk
!Bydel
!Bydel
Linje 107: Linje 109:
|[[Bestum (strøk)|Bestum]]
|[[Bestum (strøk)|Bestum]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|Gårdene [[Bestum (gårder i Oslo)|Bestum]]
|Gårdene [[Bestum (gård i Oslo)|Bestum]]
|Boligstrøk
|Boligstrøk
|Stasjon på [[Drammenbanen]] 1884, utparsellering fra omkring 1900. Ble i 1903 første strøk i [[Aker herred]] med elektrisk lys. Ny utbygning etter åpning av [[Lilleakerbanen]] 1919. [[Bestum skole]] 1921.
|Stasjon på [[Drammenbanen]] 1884, utparsellering fra omkring 1900. Ble i 1903 første strøk i [[Aker herred]] med elektrisk lys. Ny utbygning etter åpning av [[Lilleakerbanen]] 1919. [[Bestum skole]] 1921.
Linje 157: Linje 159:
|Gården [[Bogerud (gård i Oslo)|Bogerud]]
|Gården [[Bogerud (gård i Oslo)|Bogerud]]
|Boligstrøk
|Boligstrøk
|Utbygd fra 1960-åra, [[OBOS]] og [[Ungdommens Selvbyggerlag]]. [[Østensjøbanen]] 1967.
|Utbygd fra 1960-åra, [[OBOS]] og [[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]. [[Østensjøbanen]] 1967.
|-
|-
|[[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]]
|[[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]]
Linje 197: Linje 199:
|[[Briskeby (strøk)|Briskeby]]
|[[Briskeby (strøk)|Briskeby]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|Plassen [[Briskeby under Lille Frogner|Briskeby]]
|Bolig- og forretningsstrøk
|Bolig- og forretningsstrøk
|Plassen [[Briskeby under Lille Frogner|Briskeby]]
|Oppr. to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]], senere overført til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]. Vokste fram nærmest som en landsby. Innlemma i byen 1878.
|Oppr. to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]], senere overført til [[Lille Frogner]]. Vokste fram nærmest som en landsby. Innlemma i byen 1878.
|-
|-
|[[Brobekk (strøk)|Brobekk]]
|[[Brobekk (strøk)|Brobekk]]
|[[Bydel Bjerke|Bjerke]]
|[[Bydel Bjerke|Bjerke]]
|Plassen [[Brobekk under Tonsen|Brobekk]]
|Boligstrøk
|Boligstrøk
|Plassen [[Brobekk under Tonsen|Brobekk]]
|Var planlagt som endestasjon for [[Årvollbanen]]. For det meste småhusbebyggelse.
|Var planlagt som endestasjon for [[Årvollbanen]]. For det meste småhusbebyggelse.
|-
|-
|[[Bryn (strøk)|Bryn]]
|[[Bryn (strøk)|Bryn]]
|[[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] / [[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] / [[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|Gården [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]]
|Industri- og boligområde
|Industri- og boligområde
|Gården [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]]
|Stor industriutbygging på 1800-tallet, først ved [[Brynsfossen]] i [[Alna]]. [[Bryn stasjon]] åpna 1854. Arbeiderboliger oppført mot slutten av 1800-tallet. [[Bryn skole (Oslo)|Bryn skole]] 1900, [[trikken i Oslo|sporvei]] 1923 og [[Østensjøbanen]] 1926. [[Bryn senter]] åpna 1992.
|Stor industriutbygging på 1800-tallet, først ved [[Brynsfossen]] i [[Alna]]. [[Bryn stasjon]] åpna 1854. Arbeiderboliger oppført mot slutten av 1800-tallet. [[Bryn skole (Oslo)|Bryn skole]] 1900, [[trikken i Oslo|sporvei]] 1923 og [[Østensjøbanen]] 1926. [[Bryn senter]] åpna 1992.
|-
|-
|[[Bygdøy]]
|[[Bygdøy]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|Halvøya Bygdøy
|Bolig-, landbruks- og friluftsområde
|Bolig-, landbruks- og friluftsområde
|Halvøya Bygdøy
|På 1800-tallet stort sett bosetning knytta til landbruk og fiske. [[Skøyen stasjon|Tyskestranda stasjon]] (nå Skøyen) åpna 1872. [[Selskabet for Ladegaardsøens Vel|Velforening]] oppretta samme år. Utparsellering og bygging i raskere takt etter 1900. Bussrute fra 1920-åra. [[Bygdøy kapell]] 1876, brant 1958. [[Bygdøy kirke]] 1968. [[Bygdøy skole]] 1926. Lite næringsvirksomhet, men flere museer og åpne friluftsområder. [[Bygdøy kongsgård]] har fortsatt gårdsdrift.  
|På 1800-tallet stort sett bosetning knytta til landbruk og fiske. [[Skøyen stasjon|Tyskestranda stasjon]] (nå Skøyen) åpna 1872. [[Selskabet for Ladegaardsøens Vel|Velforening]] oppretta samme år. Utparsellering og bygging i raskere takt etter 1900. Bussrute fra 1920-åra. [[Bygdøy kapell]] 1876, brant 1958. [[Bygdøy kirke]] 1968. [[Bygdøy skole]] 1926. Lite næringsvirksomhet, men flere museer og åpne friluftsområder. [[Bygdøy kongsgård]] har fortsatt gårdsdrift.  
|-
|-
|[[Bånkall (strøk)|Bånkall]]
|[[Bånkall (strøk)|Bånkall]]
|[[Bydel Stovner|Stovner]]
|[[Bydel Stovner|Stovner]]
|Gården [[Bånkall (gård i Oslo)|Bånkall]]
|Boligstrøk
|Boligstrøk
|Gården [[Bånkall (gård i Oslo)|Bånkall]]
|Utbygd fra 1970-åra. Pr. 2013 fortsatt en del steinindustri, bl.a. steinbrudd for [[grorudgranitt]].
|Utbygd fra 1970-åra. Pr. 2013 fortsatt en del steinindustri, bl.a. steinbrudd for [[grorudgranitt]].
|-
|-
|[[Bøler (strøk)|Bøler]]
|[[Bøler (strøk)|Bøler]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|
|Gården [[Bøler (gård i Oslo)|Bøler]]
|
|Boligstrøk
|
|
|-
|-
Linje 281: Linje 283:
|[[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]]
|[[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|
|Byløkka [[Fagerborg (løkke)|Fagerborg]]
|
|Boligstrøk
|
|Murvillaer, trevillaer og småhus soppført mellom 1880-åra og 1920-åra, rekkehus fra 1920-åra og leiegårder og nyere boligblokker fra 1920-åra.
|-
|-
|-
|[[Filipstad (strøk)|Filipstad]]
|[[Filipstad (strøk)|Filipstad]]
Linje 291: Linje 292:
|
|
|
|
|-
|[[Fjellhus (strøk)|Fjellhus]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|[[Søndre Fjellhus (gård i Oslo)|Fjellhusgårdene]]
|Boligstrøk, rekkehusbebyggelse
|Ofte omtalt som en del av [[Teisen (strøk)|Teisen]]. [[Fjellhus hageby]] fra 1930-åra til 1950-åra.
|-
|-
|[[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]]
|[[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]]
Linje 306: Linje 313:
|[[Fredensborg (strøk)|Fredensborg]]
|[[Fredensborg (strøk)|Fredensborg]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] / [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] / [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|
|[[Byløkker i Oslo|Byløkka]] [[Fredensborg (løkke)|Fredensborg]]
|
|Boligstrøk
|
|Hovedsakelig leiegårdsbebyggelse fra rundt 1890, men også gammel forstadsbebyggelse.
|-
|-
|[[Frogner (strøk)|Frogner]]
|[[Frogner (strøk)|Frogner]]
Linje 318: Linje 325:
|[[Frydenberg (strøk)|Frydenberg]]
|[[Frydenberg (strøk)|Frydenberg]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|
|Gården [[Frydenberg (Oslo)|Frydenberg]]
|
|Boligstrøk
|
|Gården Frydenberg, gnr. 125/15 het opprinnelig Søndre Hasle. Grensen til strøket [[Hasle (strøk)|Hasle]] er uklar. Felles velforening og historielag.
|-
|-
|[[Frysja (strøk)|Frysja]]
|[[Frysja (strøk)|Frysja]]
Linje 336: Linje 343:
|[[Furulund (strøk)|Furulund]]
|[[Furulund (strøk)|Furulund]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|
|Eiendom i området.
|
|Boligstrøk
|
|Utparsellert til småhusbebyggelse fra tidlig 1900-tallet, stoppested på [[Lilleakerbanen]] siden åpningen i 1919. [[Festung Furulund]] under krigen.
|-
|-
|[[Furuset (strøk)|Furuset]]
|[[Furuset (strøk)|Furuset]]
Linje 444: Linje 451:
|[[Hasle (strøk)|Hasle]]
|[[Hasle (strøk)|Hasle]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|
|[[Hasle (gård i Oslo)|Hasle]]
|
|Bolig- og industristrøk
|
|Uklare grenser til strøket [[Frydenberg (strøk)|Frydenberg]], tidligere Søndre Hasle. Felles velforening og historielag.
|-
|-
|[[Haugenstua (strøk)|Haugenstua]]
|[[Haugenstua (strøk)|Haugenstua]]
Linje 466: Linje 473:
|
|
|-
|-
|[[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen ]]
|[[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]] / [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]] / [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|Plassen [[Hegdehaugen under Store Frøen|Hegdehaugen]]
|Plassen [[Hegdehaugen under Store Frøen|Hegdehaugen]]
Linje 492: Linje 499:
|[[Hoff (strøk)|Hoff]]
|[[Hoff (strøk)|Hoff]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|
|[[Hoff (gård i Oslo)|Hoff gård]]
|
|Nærings- og boligstrøk
|
|
|-
|-
Linje 534: Linje 541:
|[[Hovin (strøk)|Hovin]]
|[[Hovin (strøk)|Hovin]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] / [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] / [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|
|[[Hovin (gård i Oslo)|Hovin-gårdene]]
|
|Nærings- og boligstrøk
|
|Tidligere industrisstrøk, særlig teglverk. Blokkbebyggelse fra 1950-åra. Omtales ofte sammen med Valle som [[Valle Hovin]].
|-
|-
|[[Hovseter (strøk)|Hovseter]]
|[[Hovseter (strøk)|Hovseter]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|
|[[Seter|Setra]] og [[Husmannsplass|plassen]] [[Hoffseter under Hoff|Hoffseter]]
|
|Drabantby
|
|Utbygget av OBOS i årene 1972–1976. Omfattet også plassene [[Meklenborg under Hoff|Meklenborg]] og [[Hamborg under Hoff|Hamborg]]
|-
|-
|[[Huseby (strøk)|Huseby]]
|[[Huseby (strøk)|Huseby]]
Linje 548: Linje 555:
|Gården [[Huseby (gård i Oslo)|Huseby]]
|Gården [[Huseby (gård i Oslo)|Huseby]]
|Boligstrøk, noe kontor og industri
|Boligstrøk, noe kontor og industri
|Dekker også [[Montebello (strøk)|Montebello]] som ble utskilt fra Huseby i 1829. Gitt navn til [[Huseby skole (Oslo)|Huseby skole]] fra 1861, [[Husebyskogen]], [[Husebybakken]], [[Huseby leir]], [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]] og en rekke veier i området.
|Dekker også [[Montebello (strøk)|Montebello]] som ble utskilt fra Huseby i 1829. Gitt navn til [[Huseby skole (Oslo)|Huseby skole]] fra 1861, [[Husebyskogen (Oslo)|Husebyskogen]], [[Husebybakken]], [[Huseby leir]], [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]] og en rekke veier i området.
|-
|-
|[[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]]
|[[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]]
Linje 568: Linje 575:
|
|
|-
|-
|[[Ila (strøk)|Ila]]
|[[Ila (Oslo)|Ila]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] / [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] / [[Bydel Sagene|Sagene]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] / [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] / [[Bydel Sagene|Sagene]]
|
|
Linje 606: Linje 613:
|[[Karihaugen (strøk)|Karihaugen]]
|[[Karihaugen (strøk)|Karihaugen]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|
|Etter en lokal danseplass
|
|Bolig- og industristrøk
|
|Utbygd med høyhus og boligblokker fra siste halvdel av 1970-årene.
|-
|-
|[[Karlsrud (strøk)|Karlsrud]]
|[[Karlsrud (strøk)|Karlsrud]]
Linje 648: Linje 655:
|[[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]]
|[[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|
|Kringsjå kafé (1890-årene–1970-årene)
|
|Boligstrøk
|
|Opprinnelig [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]]. [[Sognsvannsbanen]] fra 1934. [[Sognsvannsleiren]] (1944-45) med plass til 2000 personer. Utbygget fra 1960-åra, rekkehus og blokker og studentbyene [[Kringsjå studentby]] (1966–1970), [[Fjellbirkeland studentby]] (1988–1990). [[Norges idrettshøgskole]] (1968), [[Riksarkivbygningen]] med [[Riksarkivet]] (1970) og [[Toppidrettssenteret]] (1970-åra). 
|-
|-
|[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]
|[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]
Linje 678: Linje 685:
|[[Langerud (strøk)|Langerud]]
|[[Langerud (strøk)|Langerud]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|
|[[Søndre Langerud (Oslo)|Søndre Langerud gård]]
|
|Boligstrøk
|
|
|-
|-
Linje 714: Linje 721:
|[[Lillo (strøk)|Lillo]]
|[[Lillo (strøk)|Lillo]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|
|Gården [[Lille O (Oslo)|Lille O]]
|
|
|
|
Linje 768: Linje 775:
|[[Lovisenberg (strøk)|Lovisenberg]]
|[[Lovisenberg (strøk)|Lovisenberg]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|
|Løkkeeiendommen [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]]
|
|Boliger og institusjoner
|
|
|-
|-
Linje 780: Linje 787:
|[[Majorstua (strøk)|Majorstua]]
|[[Majorstua (strøk)|Majorstua]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|
|Løkken [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]]
|
|
|
|
Linje 816: Linje 823:
|[[Marienlyst (strøk)|Marienlyst]]
|[[Marienlyst (strøk)|Marienlyst]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|
|Forpaktningsløkka [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]] under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]]
|
|Boligområde
|
|Løkka het opprinnelig Fæhaugen, men fikk i 1798 navn etter Marichen Paasche Schjoldager, hustru til [[Christopher Frimann Omsen]] som også eide [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]]. Overtatt i 1856 av [[Aker herred]]. I 1934 regulert til boligbygging, blant annet [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]]. [[Norsk Rikskringkasting]] hovedkontor fra 1950.
|-
|-
|[[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]]
|[[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|
|Husmannsplassen [[Midtstuen under Holmen]]
|
|Boligstrøk og friområde
|
|
|-
|-
Linje 838: Linje 845:
|
|
|-
|-
|[[Movatn (strøk)|Motvatn]]
|[[Movatn (strøk)|Movatn]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|
|[[Movann (Oslo)|Nordre og Søndre Movann]]
|
|Boligstrøk
|
|Tettsted som også består av [[Sørbråten (strøk)|Sørbråten]] og Snippen. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. [[Movatn stasjon]] på [[Gjøvikbanen]].
|-
|-
|[[Munkerud (strøk)|Munkerud]]
|[[Munkerud (strøk)|Munkerud]]
|[[Bydel Nordstrand|Nordstrand]]
|[[Bydel Nordstrand|Nordstrand]]
|
|[[Munkerud (gård i Oslo)|Munkerud gård]]
|
|Boligstrøk
|
|Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, stor boligbygging på 1960- og 1970-årene med rekkehus og atriumhus. [[Munkerud skole]] (barneskole) åpnet 1959.
|-
|-
|[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
|[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
Linje 1 023: Linje 1 030:
|
|
|
|
|-
|[[Schultzehaugen]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|Gården [[Schultzehaugen]]
|Boligstrøk
|Avgrenset av [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Akerselva]].
|-
|-
|[[Oslo sentrum (strøk)|Sentrum]]
|[[Oslo sentrum (strøk)|Sentrum]]
Linje 1 044: Linje 1 057:
|[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]
|[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|Byløkka [[Sølyst]]
|Bolig- og næringsstrøk
|
|
|
|-
|
|-
|[[Skarpsno (strøk)|Skarpsno]]
|[[Skarpsno (strøk)|Skarpsno]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
Linje 1 080: Linje 1 093:
|[[Skøyenåsen (strøk)|Skøyenåsen]]
|[[Skøyenåsen (strøk)|Skøyenåsen]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|
|Gårdene [[Nordre Skøyen hovedgård|Nordre]] og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 144/2)|Søndre Skøyen]]
|
|Boligstrøk
|
|Utbygd med OBOS-blokker fra 1950-årene og framover, preget av blandingen av blokker og småhus.
|-
|-
|[[Slemdal (strøk)|Slemdal]]
|[[Slemdal (strøk)|Slemdal]]
Linje 1 103: Linje 1 116:
|-
|-
|[[Snippen (strøk)|Snippen]]
|[[Snippen (strøk)|Snippen]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|
|[[Snippen under Øvre Smestad]]
|
|Boligstrøk
|
|Boligfelt med i alt 162 leiligheter, oppført i årene 1949–1952, ark. [[Erling Viksjø]]
|-
|-
|[[Sofienberg (strøk)|Sogfienberg]]
|[[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|[[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]
|
|
Linje 1 146: Linje 1 159:
|[[Storo (strøk)|Storo]]
|[[Storo (strøk)|Storo]]
|[[Bydel Sagene|Sagene]]
|[[Bydel Sagene|Sagene]]
|
|Gården [[Store O (Oslo)|Store O]]
|
|
|
|
Linje 1 164: Linje 1 177:
|[[Søndre Huseby (strøk)|Søndre Huseby]]
|[[Søndre Huseby (strøk)|Søndre Huseby]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|
|Gården [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby]]
|
|Boligstrøk
|
|Området mellom [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]], [[Hoff (strøk)|Hoff]] og [[Montebello (Oslo)|Montebello]], regnes også som en del av strøket [[Huseby (strøk i Oslo)|Huseby]].
|-
|-
|[[Søndre Åsen (strøk)|Søndre Åsen]]
|[[Søndre Åsen (strøk)|Søndre Åsen]]
Linje 1 176: Linje 1 189:
|[[Sørbråten (strøk)|Sørbråten]]
|[[Sørbråten (strøk)|Sørbråten]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|
|[[Sørbråten (Oslo gnr. 69/9)|Sørbråten gård]]
|
|Boligstrøk
|
|Del av tettsted [[Movatn (tettsted)|Movatn]]. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. [[Sørbråten kapell]] fra 1948, avvigslet 2013.
|-
|-
|[[Sørkedalen]]
|[[Sørkedalen]]
Linje 1 192: Linje 1 205:
|
|
|-
|-
|[[Teisen (strøk)|Teisen ]]
|[[Teisen (strøk)|Teisen]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|
|
Linje 1 224: Linje 1 237:
|[[Trasop (strøk)|Trasop]]
|[[Trasop (strøk)|Trasop]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|
|Husmannsplassen [[Trasop under Nordre Skøyen]]
|
|
|
|
Linje 1 306: Linje 1 319:
|Bebygd med villaer fra 1800-tallet, leiegårder fra 1890-åra til 1930-åra. [[Uranienborg menighet]] oppretta 1880.
|Bebygd med villaer fra 1800-tallet, leiegårder fra 1890-åra til 1930-åra. [[Uranienborg menighet]] oppretta 1880.
|-
|-
|[[Valle-Hovin (strøk)|Valle-Hovin]]
|[[Valle (Oslo)|Valle]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|
|[[Øvre Valle (Oslo)|Valle gårdene]]
|
|Bolig- og næringsstrøk
|
|Boligbygging fra 1953 nord for [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]], næringsetablering langs og sør og øst for denne. Næringsområdene omdannes stadig til boligområder. Omtales ofte sammen med Hovin som [[Valle Hovin]].
|-
|-
|[[Valleløkken (strøk)|Valleløkken]]
|[[Valleløkken (strøk)|Valleløkken]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|
|[[Valleløkken]]
|
|Boligstrøk
|
|
|-
|-
Linje 1 332: Linje 1 345:
|[[Vestli (strøk)|Vestli]]
|[[Vestli (strøk)|Vestli]]
|[[Bydel Stovner|Stovner]]
|[[Bydel Stovner|Stovner]]
|
|Husmannsplassen [[Vestli under Tokerud]]
|
|Boligstrøk
|
|Utbygd med terrasseblokker og rekkehus 1967–1974 av Selvaagbygg A/S, totalt ca. 4500 boliger, hvorav ca. 500 i rekkehus, planlagt for rundt 16 000 innbyggere. Her innførte Selvaag den tosidig terrasserte blokken.
|-
|-
|[[Vettakollen]]
|[[Vettakollen]]
Linje 1 392: Linje 1 405:
|[[Volvat]]
|[[Volvat]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|
|Eiendommen [[Volvat (eiendom)|Volvat]]
|
|Hovedsakelig boligstrøk
|
|Utparsellert på begynnelsen av 1900-tallet, særlig etter at [[Volvat stasjon]] på [[Røabanen|Smestadbanen]] kom i 1912.
|-
|-
|[[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]
|[[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|
|[[Vålerengen hovedgård]]
|
|Bolig- og mindre bedriftsstrøk
|
|Utparsellert siste halvdel av 1800-tallet.
|-
|-
|[[Vækerø (strøk)|Vækerø]]
|[[Vækerø (strøk)|Vækerø]]
Linje 1 416: Linje 1 429:
|[[Åsen (strøk)|Åsen]]
|[[Åsen (strøk)|Åsen]]
|[[Bydel Sagene|Sagene]]
|[[Bydel Sagene|Sagene]]
|
|Gårdene Nordre og Søndre [[Åsen (gård i Oslo)|Åsen]]
|
|Boligstrøk
|
|Stor kommunal boligbygging av boligkomplekser vest for jernbanen i 1920- og 1930-årene.
|-
|-
|[[Økern (strøk)|Økern]]
|[[Økern (strøk)|Økern]]
Linje 1 434: Linje 1 447:
|[[Østensjø (strøk)|Østensjø]]
|[[Østensjø (strøk)|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|[[Bydel Østensjø|Østensjø]]
|
|[[Østensjø (gård)|Østensjø gård]]
|
|Boligstrøk
|
|
|-
|-
Linje 1 470: Linje 1 483:


{{Oslos geografi}}
{{Oslos geografi}}
{{bm}}


[[Kategori:Strøk|Oslo kommune]]
[[Kategori:Strøk|Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 24. apr. 2024 kl. 18:57

Oslos strøk er «bygdene i byen», de områdene folk føler tilhørighet til. Her Grønland definert ut fra sognegrenser - grensene for strøket er ikke alltid like klare.

Strøkene i Oslo kommune er de områdene Oslo uformelt er delt inn i. Mens bydelene er administrative enheter med klart definerte grenser, og delbydelene er noe mindre områder som kan overlappe skolekretser, valgkretser og liknende, er strøkene ofte de områdene folk føler tilhørighet til. Hvordan de er definert varierer, men de fleste er knytta til gårdseiendommer og har navn etter disse. En del har vært eller er sokn i Den norske kirke, men her varierer det hva som kom først - soknet eller strøket.

Grensene for de enkelte strøk kan variere avhengig av hvem man snakker med. Selv der strøket også er et sokn, og dermed har klart definerte soknegrenser, vil det finnes andre definisjoner blant de som bor der. Det samme gjelder skolekretser, som er fastlagt uten at man nødvendigvis tar hensyn til lokale oppfatninger om hva som utgjør strøket. I denne oversikten er det ikke gjort noe forsøk på å angi grensene; det gjøres bedre i enkeltartikler om strøkene. Det er også en del overlapping mellom strøkene. Man kan snakke om sentrum som et strøk (til forskjell fra bydelen Oslo sentrum), men sentrum kan deles inn i en rekke andre strøk. Konteksten vil ofte avgjøre hvilke betegnelse man velger. I oversikten er det ikke tatt hensyn til slik overlapping, for hensikten er å gi en mulighet for raskt å finne ut hvor i byen et strøk ligger og å finne en kortfatta beskrivelse av det. Det er ikke angitt hvilke områder de enkelte strøk grenser til, ettersom dette kan være vanskelig å definere og dermed egner seg dårlig i tabellform.

Utvalget som er gjort her er basert hovedsakelig på angivelsen av strøk i Oslo byleksikon (2010) og i Gul liste for Oslo. De strøkene som er nevnt der, kommer også med i denne oversikten. Andre strøk kan bli tatt med dersom det er et rimelig grunnlag for det, men de to hovedkildene kan sies å være temmelig uttømmende. Man kan i andre kilder finne andre strøkbetegnelser, ofte av typen «Nedre X» eller «Vestre Y», men ofte er det lite grunnlag for å bruke disse betegnelsene. Et av stedene man oftest finner dem er i boligannonser, hvor det kan være svært lønnsomt å bruke slike betegnelser for å strekke et område med høye priser inn i et område hvor prisforventningene er lavere. Det er da snakk om ad hoc-betegnelser som ikke har noen plass i folks bevissthet, men på sikt kan de selvsagt få det - strøkene er flytende enheter som endrer seg over tid.

Movatn skiller seg ut fra de andre strøkene da dette området er definert som et tettsted av Statistisk sentralbyrå i sine kategorier. Dette er Oslos eneste tettsted utover selve bybebyggelsen. Også strøket Sørbråten er definert som en del av Movatn.

I oversikten er det gitt en stikkordsbeskrivelse av hvert strøk, av typen «boligstrøk» eller «industristrøk». Dette er ikke en presis beskrivelse, men angir hva som er det dominerende i strøket. Strøk der flere funksjoner er omtrent jevnbyrdige angis for eksempel som «bolig- og industristrøk». Hensikten er først og fremst å kunne bruke tabellens sorteringsfunksjon for å samle strøk av forskjellige typer. I feltet for beskrivelse gås det i noe mer detalj.

Strøkene har oppstått som enheter i folks bevissthet til forskjellig tid, og deres funksjon og betydning har også variert. Enkelte strøk eksisterer knapt lenger. For eksempel hadde Vaterland tidligere et klart særpreg og en egen småkirkemenighet, men er nå et sentrumsområde som er vanskelig å skille fra andre deler av sentrum. Endringer over tid er angitt i beskrivelsen.

Strøkene

For å lette arbeidet med å sette opp lista er det i mange tilfeller kun lagt inn navn og bydel. Mer informasjon kommer på disse strøkene.

Strøk Bydel Navneopphav Strøktype Beskrivelse
Abbediengen Ullern Gården Abbediengen Boligstrøk Utbygd etter at Lilleakerbanen åpna i 1919.
Abildsø Østensjø Gården Abildsø Boligstrøk Utbygd fra begynnelsen av 1900-tallet.
Adamstuen St. Hanshaugen Gården Adamstuen Boligstrøk Utbygd etter at trikken ble ført opp til området i 1909.
Aker Brygge Frogner Akers mek. Verksted Nærings- og boligstrøk Utvikla fra midten av 1980-åra på Akers mek. Verksteds område.
Alfaset Alna Gården Arveset (Alfaset) Bolig- og industristrøk Utvikla på 1900-tallet. Industri etter andre verdenskrig. Alfaset gravlund omfatter et større område i strøket.
Alnabru Alna Alnabrua Bolig- og industristrøk Utvikla på 1900-tallet. Industrien har blitt dominerende, men det er også et betydelig antall boliger. Stor skiftestasjon og godsterminal for NSB. Alna-senteret og flere store varehus.
Ammerud Grorud Gården Ammerud Boligstrøk Utvikla som drabantby i 1950- og 1960-åra.
Bag Slottet Frogner / Sentrum Beliggenheten Boligstrøk Utvikla som boligstrøk etter at Det kongelige slott og Slottsparken ble anlagt. Er definert som en hensynssone bevaring. Området blir i ulike sammenhenger også fordelt mellom andre strøk, som sentrum og Uranienborg.
Bakkehaugen Nordre Aker / Sagene Gården Bakkehaugen Boligstrøk Utparsellert fra 1933, utbygging skjøt fart fra 1936. Bakkehaugen kirke innvia 1959.
Bakås Alna Bakås skanse Boligstrøk Lite område nær Bakås skanse, tilhørte Bakåsgårdene. Bakås skole er byens minste, og har flere ganger vært trua av nedlegging.
Bekkelaget Nordstrand Etter gammelt fiskersted, lag Boligstrøk Skolekrets fra 1859 (Bernhus skole). Bekkelaget menighet oppretta 1913, Bekkelaget kirke innvia 1923. Omfatter også Nedre Bekkelaget med øyene utafor. Bekkelagshøgda inngår i soknet – soknekirken står der – men regnes også som et eget strøk.
Bekkelagshøgda Nordstrand Strøket Bekkelaget Boligstrøk Utbygd med hytter og småhus etter at Ekebergbanen åpna i 1917. Økt utbygging av boliger etter andre verdenskrig. Bekkelaget kirke står på Bekkelagshøgda, som dermed også kan regnes med det strøket Bekkelaget.
Berg Nordre Aker Gården Berg Boligstrøk Utbygd fra 1910-åra. Forstadsbane 1934.
Bergfjerdingen St. Hanshaugen Boligstrøk Opprinnelig forstadsbebyggelse, et av byens fattigste områder. Innlemma i Christiania 1857. Sterkt sanert, men deler av gammel bebyggelse bevart særlig i Telthusbakken og Damstredet.
Bestum Ullern Gårdene Bestum Boligstrøk Stasjon på Drammenbanen 1884, utparsellering fra omkring 1900. Ble i 1903 første strøk i Aker herred med elektrisk lys. Ny utbygning etter åpning av Lilleakerbanen 1919. Bestum skole 1921.
Bislett St. Hanshaugen Løkka Bislett Boligstrøk Trafikknutepunkt med Oslos første rundkjøring. Bislett stadion 1922. Tidligere flere store industribedrifter.
Bjerke Bjerke Gården Bjerke Boligstrøk Utbygd av OBOS i 1960-åra. Bjerke travbane 1928.
Bjølsen Sagene Gården Bjølsen Bolig- og industriområde Industri fra omkring 1700 ved Bjølsenfossen. Bjølsenjordet innlemma i Christiania 1859, resten av strøket 1878. Bjølsen skole 1878. Trikkeforbindelse 1899. Leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, boligblokker fra 1930-åra. Byfornyelse i 1970-åra.
Bjørndal Søndre Nordstrand Gården Bjørndal Boligstrøk Utbygd i 1980- og 1990-åra. Bjørndal skole 1987.
Bjørnsletta Ullern Bjørnehi i området Boligstrøk Kolsåsbanen 1942, Bjørnsletta skole 1981.
Bjørvika Sentrum / Gamle Oslo Bæjarvik, norrønt for Byvika Næringsstrøk Havneområde siden middelalderen. Store endringer over tid, sjøen gikk tidligere betydelig lenger inn. Flere kaianlegg. Den Norske Opera & Ballett, Barcode og andre større byggeprosjekter fra 1990-åra og på 2000-tallet. Østlig del kalles Bispevika.
Blindern Nordre Aker Gårdene Blindern Boligstrøk Villabebyggelse fra 1920-åra. Sognsvannsbanen 1934. Universitetet i Oslo fra 1934, dekker nå betydelig del av strøket.
Bogerud Østensjø Gården Bogerud Boligstrøk Utbygd fra 1960-åra, OBOS og Ungdommens Selvbyggerlag. Østensjøbanen 1967.
Bolteløkka St. Hanshaugen Løkka Bolteløkken Boligstrøk Innlemma i Christiania 1859. Gammel trehusbebyggelse for det meste sanert. Leiegårder fra slutten av 1800-tallet, nye bolighus fra 1920- til 1950-åra. Bolteløkka skole 1898.
Borgen Vestre Aker Gårdene Borgen Boligstrøk Villabebyggelse. Vestre gravlund anlagt i 1890-åra.
Brattlikollen Nordstrand Murmester Hermod Brattli, eide rundt 80 dekar Boligstrøk Utbygd med 14 blokker i årene 1952-1956 av Trygve Brudevold. Lambertseterbanen 1966.
Bredtvet Bjerke Gården Bredtvet Boligstrøk Bredtvet menighet oppretta 1966, nedlagt 2013. Inndeles gjerne i tre mindre strøk: Linderud, Veitvet og Kalbakken (nedre del).
Brekke Nordre Aker Gården Brekke Boligstrøk Tidligere betydelig industrivirksomhet. Boligblokker fra 1950-åra.
Brenna Bydel Søndre Nordstrand Gården Brenna Boligstrøk Småhusbebyggelse fra 1980-åra.
Briskeby Frogner Plassen Briskeby Bolig- og forretningsstrøk Oppr. to husmannsplasser under Frogner hovedgård, senere overført til Lille Frogner. Vokste fram nærmest som en landsby. Innlemma i byen 1878.
Brobekk Bjerke Plassen Brobekk Boligstrøk Var planlagt som endestasjon for Årvollbanen. For det meste småhusbebyggelse.
Bryn Alna, Gamle Oslo / Østensjø Gården Bryn Industri- og boligområde Stor industriutbygging på 1800-tallet, først ved Brynsfossen i Alna. Bryn stasjon åpna 1854. Arbeiderboliger oppført mot slutten av 1800-tallet. Bryn skole 1900, sporvei 1923 og Østensjøbanen 1926. Bryn senter åpna 1992.
Bygdøy Frogner Halvøya Bygdøy Bolig-, landbruks- og friluftsområde På 1800-tallet stort sett bosetning knytta til landbruk og fiske. Tyskestranda stasjon (nå Skøyen) åpna 1872. Velforening oppretta samme år. Utparsellering og bygging i raskere takt etter 1900. Bussrute fra 1920-åra. Bygdøy kapell 1876, brant 1958. Bygdøy kirke 1968. Bygdøy skole 1926. Lite næringsvirksomhet, men flere museer og åpne friluftsområder. Bygdøy kongsgård har fortsatt gårdsdrift.
Bånkall Stovner Gården Bånkall Boligstrøk Utbygd fra 1970-åra. Pr. 2013 fortsatt en del steinindustri, bl.a. steinbrudd for grorudgranitt.
Bøler Østensjø Gården Bøler Boligstrøk
Dal Søndre Nordstrand
Disen Nordre Aker
Dælenenga Grünerløkka Gården Dælenenga Bolig- og butikkstrøk, opprinnelig et fabrikkstrøk. Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Omregulert på 1930-tallet, og bebyggelsen i Dælenenggata, Christian Michelsens gate med tverrgater og Carl Berners plass ble anlagt i årene 1934 til 1940.
Ekeberg Gamle Oslo og Nordstrand
Ellingsrud Alna
Enerhaugen Gamle Oslo
Ensjø Gamle Oslo Gården Ensjø Tidl. industristrøk, nå boligstrøk Ensjø teglverk blant landets største. Senere kjent som «bilbyen». Boligbebyggelse før/etter krigen. Industriområdene utbygget med boliger fra 2004.
Etterstad Gamle Oslo Gården Etterstad Boligstrøk
Fagerborg St. Hanshaugen Byløkka Fagerborg Boligstrøk Murvillaer, trevillaer og småhus soppført mellom 1880-åra og 1920-åra, rekkehus fra 1920-åra og leiegårder og nyere boligblokker fra 1920-åra.
Filipstad Frogner
Fjellhus Alna Fjellhusgårdene Boligstrøk, rekkehusbebyggelse Ofte omtalt som en del av Teisen. Fjellhus hageby fra 1930-åra til 1950-åra.
Fjerdingen Grünerløkka
Flaen Grorud
Fredensborg St. Hanshaugen / Grünerløkka Byløkka Fredensborg Boligstrøk Hovedsakelig leiegårdsbebyggelse fra rundt 1890, men også gammel forstadsbebyggelse.
Frogner Frogner Gården Frogner hovedgård Boligstrøk Store deler utparsellert før innlemmelse i byen 1878. Frogner menighet oppretta 1897.
Frydenberg Grünerløkka Gården Frydenberg Boligstrøk Gården Frydenberg, gnr. 125/15 het opprinnelig Søndre Hasle. Grensen til strøket Hasle er uklar. Felles velforening og historielag.
Frysja

Nordre Aker

Frøen Vestre Aker / Frogner
Furulund Ullern Eiendom i området. Boligstrøk Utparsellert til småhusbebyggelse fra tidlig 1900-tallet, stoppested på Lilleakerbanen siden åpningen i 1919. Festung Furulund under krigen.
Furuset Alna Furusetgårdene Bolig- og næringsstrøk.
Galgeberg Gamle Oslo
Gamle Aker St. Hanshaugen
Gamlebyen Gamle Oslo
Gaustad Nordre Aker / Vestre Aker
Godlia Østensjø
Grefsen Nordre Aker
Grefsenplatået Nordre Aker
Grefsenåsen Nordre Aker
Grorud Grorud
Groruddalen Bjerke
Grønland Gamle Oslo
Grønlia Gamle Oslo
Grønmo Marka
Grünerløkka Grünerløkka
Gulleråsen Vestre Aker
Hammersborg St. Hanshaugen
Hasle Grünerløkka Hasle Bolig- og industristrøk Uklare grenser til strøket Frydenberg, tidligere Søndre Hasle. Felles velforening og historielag.
Haugenstua Alna / Stovner
Haugerud Alna
Hauketo Søndre Nordstrand
Hegdehaugen Frogner / St. Hanshaugen Plassen Hegdehaugen Boligstrøk Innlemma i byen 1878. Noe tidligere bebyggelse, men mest leiegårder fra 1890-åra og senere. Hegdehaugen brannstasjon grunnlagt 1879, Hegdehaugens skole åpna 1919.
Heggeli Ullern / Vestre Aker
Hellerud Alna / Østensjø
Helsfyr Gamle Oslo Helsfyr gård Nærings- og boligstrøk Trafikknutepunkt. Østre gravlund utgjør en stor del av området.
Hoff Ullern Hoff gård Nærings- og boligstrøk
Holmen Vestre Aker
Holmenkollen Vestre Aker
Holmlia Søndre Nordstrand
Holtet Nordstrand
Homansbyen Frogner
Hovedtangen Sentrum
Hovin Grünerløkka / Gamle Oslo Hovin-gårdene Nærings- og boligstrøk Tidligere industrisstrøk, særlig teglverk. Blokkbebyggelse fra 1950-åra. Omtales ofte sammen med Valle som Valle Hovin.
Hovseter Vestre Aker Setra og plassen Hoffseter Drabantby Utbygget av OBOS i årene 1972–1976. Omfattet også plassene Meklenborg og Hamborg
Huseby Vestre Aker / Ullern Gården Huseby Boligstrøk, noe kontor og industri Dekker også Montebello som ble utskilt fra Huseby i 1829. Gitt navn til Huseby skole fra 1861, Husebyskogen, Husebybakken, Huseby leir, Husebygrenda og en rekke veier i området.
Husebygrenda Vestre Aker Gården Huseby Boligstrøk Også vei med samme navn. Strøket etablert i 1946 med dannelse av borettslag med samme navn for lærere som hadde vært forvist til Finnmark under andre verdenskrig. Rekkehus og tomannsboliger bygget i årene 1948-1951.
Høybråten Stovner Høybråtengårdene Boligstrøk Utparsellert fra 1900-åra. Jernbanestasjon 1921, Høybråten skole 1922. Kirkesogn (Høybråten menighet) siden 1932.
Høyenhall Østensjø
Ila St. Hanshaugen / Grünerløkka / Sagene
Iladalen Sagene
Jessenløkken St. Hanshaugen
Jomfrubråten Nordstrand
Kalbakken Grorud
Kampen Gamle Oslo
Karihaugen Alna Etter en lokal danseplass Bolig- og industristrøk Utbygd med høyhus og boligblokker fra siste halvdel av 1970-årene.
Karlsrud Nordstrand
Kastellet Nordstrand
Keyserløkka Grünerløkka
Kjelsås Nordre Aker
Klemetsrud Søndre Nordstrand
Korsvoll Nordre Aker
Kringsjå Nordre Aker Kringsjå kafé (1890-årene–1970-årene) Boligstrøk Opprinnelig Vestre Haugerud. Sognsvannsbanen fra 1934. Sognsvannsleiren (1944-45) med plass til 2000 personer. Utbygget fra 1960-åra, rekkehus og blokker og studentbyene Kringsjå studentby (1966–1970), Fjellbirkeland studentby (1988–1990). Norges idrettshøgskole (1968), Riksarkivbygningen med Riksarkivet (1970) og Toppidrettssenteret (1970-åra).
Kvadraturen Sentrum
Kværner Gamle Oslo
Kværnerbyen Gamle Oslo
Lambertseter Nordstrand
Langerud Østensjø Søndre Langerud gård Boligstrøk
Leirskallen Nordstrand
Lille Ekeberg Nordstrand
Lille Tøyen Grünerløkka
Lilleaker Ullern
Lilleborg Sagene / Grünerløkka
Lillo Nordre Aker Gården Lille O
Lillo terrasse Nordre Aker
Lindeberg Alna
Lindern St. Hanshaugen
Linderud Bjerke
Ljabru Nordstrand
Ljan Nordstrand
Lofsrud Søndre Nordstrand
Lofthus Nordre Aker
Lovisenberg St. Hanshaugen Løkkeeiendommen Lovisenberg Boliger og institusjoner
Løren Grünerløkka
Majorstua Frogner Løkken Majorstuen
Makrellbekken Vestre Aker
Malerhaugen Gamle Oslo Malerhaugen gård Industri- og boligstrøk
Malmøya Nordstrand
Manglerud Østensjø
Maridalen Marka
Marienlyst St. Hanshaugen Forpaktningsløkka Marienlyst under Blindern nedre Boligområde Løkka het opprinnelig Fæhaugen, men fikk i 1798 navn etter Marichen Paasche Schjoldager, hustru til Christopher Frimann Omsen som også eide Blindern nedre. Overtatt i 1856 av Aker herred. I 1934 regulert til boligbygging, blant annet lamellblokkene på Marienlyst. Norsk Rikskringkasting hovedkontor fra 1950.
Midtstuen Vestre Aker Husmannsplassen Midtstuen under Holmen Boligstrøk og friområde
Montebello Ullern Eiendommen Montebello fra 1830 Boligstrøk Utbygd etter at Kolsåsbanen kom til området i 1942.
Mortensrud Søndre Nordstrand
Movatn Marka Nordre og Søndre Movann Boligstrøk Tettsted som også består av Sørbråten og Snippen. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. Movatn stasjonGjøvikbanen.
Munkerud Nordstrand Munkerud gård Boligstrøk Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, stor boligbygging på 1960- og 1970-årene med rekkehus og atriumhus. Munkerud skole (barneskole) åpnet 1959.
Nordberg Nordre Aker
Nordre Skøyen Østensjø
Nordre Åsen Sagene
Nordseter Nordstrand
Nordstrand Nordstrand
Nordstrandshøgda Nordstrand
Nordtvet Grorud
Nydalen Sagene / Nordre Aker
Oppsal Østensjø
Ormøya Nordstrand
Pilestredet Park St. Hanshaugen
Pipervika Sentrum / Frogner
Prinsdal Søndre Nordstrand
Refstad Bjerke
Ris Vestre Aker
Risløkka Bjerke
Rodeløkka Grünerløkka
Rognerud Østensjø Gården Rognerud Gnr 148/5 Boligstrøk Nordvest for Østensjøvannet, mellom Østensjøveien og Manglerud
Rommen Stovner
Romsås Grorud
Rosenhoff Grünerløkka
Ruseløkka Frogner / Sentrum
Røverstatene Sentrum
Rustad Østensjø
Ryen Østensjø / Nordstrand
Røa Vestre Aker
Rødtvet Grorud
Sagene Sagene
Sandaker Sagene
Schultzehaugen Grünerløkka Gården Schultzehaugen Boligstrøk Avgrenset av Waldemar Thranes gate, Maridalsveien og Akerselva.
Sentrum Sentrum
Simensbråten Nordstrand
Sinsen Grünerløkka / Nordre Aker
Sjølyst Ullern Byløkka Sølyst Bolig- og næringsstrøk
Skarpsno Frogner
Skillebekk Frogner
Skullerud Østensjø
Skådalen Vestre Aker
Skøyen Ullern / Frogner Gårdene Skøyen Bolig- og industristrøk Utparsellert fra 1872 (etter åpning av Drammenbanen), villaer og arbeiderbolig først, senere småhus og fra 1930-åra blokker. Betydelig industri fram til 1970- og 1980-åra. I senere år er særlig kontorbygninger oppført. Sporveisforbindelse fra 1903. Skøyen menighet oppretta 1984.
Skøyenåsen Østensjø Gårdene Nordre og Søndre Skøyen Boligstrøk Utbygd med OBOS-blokker fra 1950-årene og framover, preget av blandingen av blokker og småhus.
Slemdal Vestre Aker
Smedstua Stovner
Smestad Ullern / Vestre Aker
Snippen Vestre Aker Snippen under Øvre Smestad Boligstrøk Boligfelt med i alt 162 leiligheter, oppført i årene 1949–1952, ark. Erling Viksjø
Sofienberg Grünerløkka
Sogn Nordre Aker
Solemskogen Marka Gårdseier A. Solem Boligstrøk Utskilt fra Linderud 1835. Utparsellert fra 1903, men sparsomt bebygd pga. nærheten til Maridalsvannet. Omkring 60 husstander i 2013.
Sollerud Ullern
St. Hanshaugen St. Hanshaugen
Stensrud Søndre Nordstrand
Storo Sagene Gården Store O
Stovner Stovner
Sæter Nordstrand Gården Vestre Sæter Bolig- og forretningsstrøk Utbygget fra 1880-tallet. Nordstrand kirke (1866), Nordstrand skole (1912), Ekebergbanen (1917). Forretningsbebyggelse særlig i krysset Nordstrandveien/Ekebergveien
Søndre Huseby Ullern Gården Søndre Huseby Boligstrøk Området mellom Makrellbekken, Hoff og Montebello, regnes også som en del av strøket Huseby.
Søndre Åsen Sagene
Sørbråten Marka Sørbråten gård Boligstrøk Del av tettsted Movatn. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. Sørbråten kapell fra 1948, avvigslet 2013.
Sørkedalen Marka
Tangerud Stovner
Teisen Alna
Tjuvholmen Frogner
Tonsen Bjerke
Tonsenhagen Bjerke
Torshov Sagene
Trasop Østensjø Husmannsplassen Trasop under Nordre Skøyen
Trosterud Alna
Tryvannshøgda Marka
Tveita Alna
Tåsen Nordre Aker
Tøyen Gamle Oslo / Grünerløkka
Ullern Ullern
Ullernåsen Ullern
Ullevål Nordre Aker/St. Hanshaugen Gården Ullevål Boligstrøk Ligger mellom strøkene Sogn og Lindern.
Ullevål Hageby Nordre Aker Gården Ullevål Boligstrøk
Ulsrud Østensjø
Ulven Bjerke / Alna
Ulvøya Nordstrand
Uranienborg Frogner Løkka Uranienborg Boligstrøk Bebygd med villaer fra 1800-tallet, leiegårder fra 1890-åra til 1930-åra. Uranienborg menighet oppretta 1880.
Valle Gamle Oslo Valle gårdene Bolig- og næringsstrøk Boligbygging fra 1953 nord for Grenseveien, næringsetablering langs og sør og øst for denne. Næringsområdene omdannes stadig til boligområder. Omtales ofte sammen med Hovin som Valle Hovin.
Valleløkken St. Hanshaugen Valleløkken Boligstrøk
Vaterland Sentrum / Gamle Oslo
Veitvet Bjerke
Vestli Stovner Husmannsplassen Vestli under Tokerud Boligstrøk Utbygd med terrasseblokker og rekkehus 1967–1974 av Selvaagbygg A/S, totalt ca. 4500 boliger, hvorav ca. 500 i rekkehus, planlagt for rundt 16 000 innbyggere. Her innførte Selvaag den tosidig terrasserte blokken.
Vettakollen Vestre Aker / Marka
Vika Sentrum / Frogner Se Pipervika.
Vinderen Vestre Aker
Voksen Vestre Aker
Voksen skog Vestre Aker
Voksenkollen Vestre Aker
Voksenlia Vestre Aker
Voksenåsen Vestre Aker
Vollebekk Bjerke
Volvat Vestre Aker Eiendommen Volvat Hovedsakelig boligstrøk Utparsellert på begynnelsen av 1900-tallet, særlig etter at Volvat stasjonSmestadbanen kom i 1912.
Vålerenga Gamle Oslo Vålerengen hovedgård Bolig- og mindre bedriftsstrøk Utparsellert siste halvdel av 1800-tallet.
Vækerø Ullern Gården Vækerø
Årvoll Bjerke
Åsen Sagene Gårdene Nordre og Søndre Åsen Boligstrøk Stor kommunal boligbygging av boligkomplekser vest for jernbanen i 1920- og 1930-årene.
Økern Bjerke
Øraker Ullern
Østensjø Østensjø Østensjø gård Boligstrøk
Østre Holmen Vestre Aker
Øvre Ljanskollen Nordstrand
Øvre Ullern Ullern
Årvoll Bjerke Gården Årvoll Boligstrøk Utparsellert fra 1950-åra. Årvoll skole 1955, Årvoll senter 1950- og 1960-åra.

Kilder

Oslo
Bydeler · Strøk · Gårder · Husmannsplasser · Teglverk
Oslo
Bruer · Elver og bekker · Innsjøer og vann · Gater og veier · Torg og plasser
Hagebyer · Byløkker · Kolonihager · Parsellhager · Parker
Uoffisielle stedsnavn