Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2023

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Gudrun Lovise Krogsrud i 1916.

Gudrun Lovise Torshov (født Krogsrud 11. januar 1895 i Eidsvoll, død 3. september 1962 i Holter i Nannestad) var lærerinne i GjerdrumRomerike. Hun var datter av Ludvig Larssen Krogsrud (1870–1950) og Gunhild Gulbrandsdatter f. Bogsrud (1867–1928). Faren var gårdbruker og bygningssnekker. Den 28. desember 1918 giftet hun seg med lærer Jens Nikolai Torshov (1883–1968) som var lærer på Solheim skole i Gjerdrum. De fikk to døtre, Rina (1919–2002) og Anna Gunhild (1926–2020). Gudrun Lovise Krogsrud ble ansatt som lærerinne ved Tori og Ask skoler i 1916. Hun sa opp stillingen fra 1. oktober 1919, men ble ansatt igjen etter ny søknad fra 1. januar 1920. Hun arbeidet som lærer fram til mars/april 1928. Etter at hun giftet seg, bodde hun på Solheim skole, og hun kjørte da hver dag med hesten Brunen til Tori og Ask.Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Maleri: Astri Aasen
Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Sauland bygdekvinnelag stilte opp til forklefotografering. Mange av forkleda som er omtala i artikkelen ser vi her. Modellane er frå venstre: Aslaug Mosebø, Bjørg Aamaas, Elsa Slaattun, Liv Tinnes Mork og Ragnhild Bekkhus.
Foto: Leif Skoje / Hjartdal historielag
Forkledas historie

Det ser ut til at forkledet har hørt med til kvinnekleda langt tilbake i tida. Få klesplagg er laga av så mange ulike materialer og fargar, og har så mange forskjellige utformingar, som forkledet. Sjølve hensikten med forkledet var at det skulle verne kleda, men er og var også bruka som pynt, f.eks. forkledet til bunadene våre.

Forkledet har vore bruka både i kvardag og fest. Hadde forkleda kunne fortalt om alt dei hadde vore med på, ville det blitt utallige historiar. Forkleda eg skriv om er del av ei samling på over 50 som eg har tatt vare på. Dei er velbruka av mor, født i 1901, av svigermor født i 1901, og av to tanter til mannen min, født i 1885 og 1889.Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Skip og kor, frå Gamle norske kirker, utg. 1922.
Hedalen stavkyrkje står i bygda Hedalen i Sør-Aurdal, sør i Valdres. Ho vart reist som ei einskipa langkyrkje kring 1165, og vart i 1699 ombygd til ei korskyrkje. Den vestre delen av skipet er den opphavlege stavkyrkja. Ho er framleis soknekyrkje for Hedalen sokn. Kyrkja trakk òg folk frå mellom anna Ådalen, dei andre delane av Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal til feiring av jonsok og mikkelsmess heilt fram til «Hedalsmessa» vart avskaffa kring 1850.Kyrkja vart stilhistorisk datert til kring 1165. Det er ikkje alltid lett å treffe blink med slik datering, men i dette høvet har seinare årringdatering vist at tømmeret vart hogd vintrane 1161/1162 og 1162/1163. Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Faksimile frå oppslagsside Norges Beskrivelse (1842)

Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge av Jens Kraft er eit bokverk utgjeve i seks band i tidsrommet 1820–1835. Delar av verket kom i reviderte utgåver 1838–1842, og eit samanfattande band vart trykt heftevis i åra 1845-1848. Verket gjev ei grundig og detaljert framstilling av naturtilhøve, befolkning, økonomi og næringsliv i tida rett før industrialiseringa kan seiast å ha teke til i Noreg. Det omhandlar også ein del «historiske Notitser» og «Oldtidsminder». Men fyrst og fremst er det ei allsidig natur- og samfunnsgeografisk samtidsskildring, landsdel for landsdel, amt for amt og fogderi for fogderi ned til bygdelagnivå, og endatil med omtale av eit ganske omfattande utval av gardar i dei einskilde prestegjelda. Byane er omtala i eigne avsnitt.Les mer...

Uke 6 / Veke 6

Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.
Fossekallen (Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.

Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til NRK Radio med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen.

Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.Les mer...

Uke 7 / Veke 7

Dovre folkehøgskule på Romundgard i Sel skuleåret 1919-1920. Andreas Austlid i andre rekkja nr. fem frå venstre. På venstre side av han Ingeborg Møller (Lindholm). Thorleif Schirmer bakarst i døropninga (med skjegg).
Foto: Ukjent

Dovre folkehøgskule var i verksemd på Dovre frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande grundtvigiansk folkehøgskule i Gausdal 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i Sel 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande antroposofiske rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved Andreas Austlid. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.Les mer...

Uke 8 / Veke 8

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-8

Uke 9 / Veke 9

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-9

Uke 10 / Veke 10

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-10

Uke 11 / Veke 11

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-11

Uke 12 / Veke 12

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-12

Uke 13 / Veke 13

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-13

Uke 14 / Veke 14

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-14

Uke 15 / Veke 15

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-15

Uke 16 / Veke 16

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-16

Uke 17 / Veke 17

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-17

Uke 18 / Veke 18

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-18

Uke 19 / Veke 19

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-19

Uke 20 / Veke 20

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-20

Uke 21 / Veke 21

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-21

Uke 22 / Veke 22

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-22

Uke 23 / Veke 23

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-23

Uke 24 / Veke 24

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-24

Uke 25 / Veke 25

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-25

Uke 26 / Veke 26

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-26

Uke 27 / Veke 27

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-27

Uke 28 / Veke 28

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-28

Uke 29 / Veke 29

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-29

Uke 30 / Veke 30

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-30

Uke 31 / Veke 31

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-31

Uke 32 / Veke 32

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-32

Uke 33 / Veke 33

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-33

Uke 34 / Veke 34

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-34

Uke 35 / Veke 35

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-35

Uke 36 / Veke 36

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-36

Uke 37 / Veke 37

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-37

Uke 38 / Veke 38

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-38

Uke 39 / Veke 39

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-39

Uke 40 / Veke 40

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-40

Uke 41 / Veke 41

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-41

Uke 42 / Veke 42

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-42

Uke 43 / Veke 43

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-43

Uke 44 / Veke 44

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-44

Uke 45 / Veke 45

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-45

Uke 46 / Veke 46

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-46

Uke 47 / Veke 47

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-47

Uke 48 / Veke 48

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-48

Uke 49 / Veke 49

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-49

Uke 50 / Veke 50

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-50

Uke 51 / Veke 51

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-51

Uke 52 / Veke 52

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-52

Uke 53 / Veke 53

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2023-53