lokalhistoriewiki.no:Ukas artikkel 2018

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Den nye kommunen har navn etter det kjente landemerket Færder fyr.
Foto: Ole Gaasø (2008)

Færder kommune ble opprettet den 1. januar 2018 ved sammenslåing av tidligere Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold. De to kommunene hadde 20. januar 2016 felles kommunestyremøte der ønske om sammenslåing ble vedtatt, og 18. mars samme år ble sammenslåing formelt vedtatt av Kongen i statsråd. De to kommunene hadde til sammen 26 445 innbyggere per 1. januar 2015. Av disse bodde 21 483 i Nøtterøy og 4962 i Tjøme. Forut for de kommunale vedtakene var det holdt folkeavstemning i Tjøme. Denne ble gjennomført på valgdagen i 2015. 45 prosent stemte for sammenslåing med Nøtterøy, 18 prosent for sammenslåing med Nøtterøy og Tønsberg og 36 prosent stemte for å forbli en selvstendig kommune. Den 28. oktober 2015 inviterte Tjøme nabokommunen til forhandlinger, og 4. november 2015 takka et enstemmig formannskap i Nøtterøy ja til dette. Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Gunnar Sønsteby 2008.
Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «No. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.

I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Den daværende Haslum stasjonBærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon.
Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Kensingtonsteinen som vart hevda funne i jorda i Kensington, Minnesota 1898. Biletet viser dei to flatene med runeteikn på steinen. Runesteinen er av mellom anna av historikaren Hjalmar Rued Holand sett i samband med Pål Knutsson frå Onarheim, Tysnes i Sunnhordland, som ifølge Holand sin teori leia eit større følgje inn i det noverande Minnesota 1362.
Foto: Flom: The Kensington Rune-Stone: an address (1910)

Kensingtonsteinen er ein stein med runeteikn som vart hevda funnen i jorda like utanfor småbyen Kensington, Minnesota i 1898 av den svenske farmaren Olof Ohman. Fleire naboar stadfesta funnet, men etter ei tid vart steinen avfeid som falskneri etter at fleire språkekspertar hadde undersøkt steinen, og Ohman fekk den i retur. I 1907 vart steinen «gjenoppdaga» av den norskamerikanske historikaren Hjalmar Rued Holand (1872-1963) som etter kvart fekk påvist at runeteikna var 1300-tals runer og ikkje ei dårleg etterlikning av vikingruner som ein først gjekk ut frå, og steinen vart no atter ein gong gjenstand for ein ny debatt, som framleis bølgjer fram og tilbake. Steinen vart godteken som ekte av The Minnesota Historical Society, som seinare trekte godkjenninga tilbake og i dag er den eit ikkje-tema for selskapet. Steinen vart seinare stilt ut i Smithsonian Institiution 1948 og seinast på Statens Historiska Museum i Stockholm 2003, men den framherskande oppfatninga er likevel framleis at steinen er uekte.Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Flyfoto av Sandvika 1933-36.

Industrialiseringen av Sandvika i Bærum kommune hadde sin første fase fra rundt 1870. Igangsetter for mange av bedriftene i og ved Sandvika var Caspar Donato Brambani, men også familiene Heitmann (med Victoria Linoleumsfabrikk) og Lyche (med Hamang Papirfabrikk) var meget sentrale. Industrialiseringen var med på å legge grunnlaget for at Sandvika på 2000-tallet fikk bystatus.

Sandvika hadde alltid hatt båtanløp, og fra 1872 også jernbanestasjon. Herfra gikk sidespor til flere av fabrikkene nevnt under. Fabrikkene står her i den rekkefølgen de lå på vei oppover Sandvikselva; det bemerkes at man ikke ville funnet alle i drift på et og samme tidspunkt.Les mer...

Uke 6 / Veke 6

Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.

St. Peter kyrkje var ei kyrkje på garden Opsvik (tidl. Oksvik) på Stranda i Møre og Romsdal. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i 1589 då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte Peder Fylling opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla crop-marks, dvs. variasjonar i vegetasjonen Les mer...

Uke 7 / Veke 7

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-7

Uke 8 / Veke 8

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-8

Uke 9 / Veke 9

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-9

Uke 10 / Veke 10

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-10

Uke 11 / Veke 11

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-11

Uke 12 / Veke 12

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-12

Uke 13 / Veke 13

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-13

Uke 14 / Veke 14

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-14

Uke 15 / Veke 15

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-15

Uke 16 / Veke 16

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-16

Uke 17 / Veke 17

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-17

Uke 18 / Veke 18

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-18

Uke 19 / Veke 19

Peder Lobben fyller 80 år, 10. mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin virksomhet.
Foto: ukjent (Ski bibliotek)

Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen rundt 16.000 elever.Les mer...

Uke 20 / Veke 20

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-20

Uke 21 / Veke 21

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-21

Uke 22 / Veke 22

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-22

Uke 23 / Veke 23

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-23

Uke 24 / Veke 24

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-24

Uke 25 / Veke 25

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-25

Uke 26 / Veke 26

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-26

Uke 27 / Veke 27

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-27

Uke 28 / Veke 28

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-28

Uke 29 / Veke 29

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-29

Uke 30 / Veke 30

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-30

Uke 31 / Veke 31

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-31

Uke 32 / Veke 32

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-32

Uke 33 / Veke 33

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-33

Uke 34 / Veke 34

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-34

Uke 35 / Veke 35

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-35

Uke 36 / Veke 36

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-36

Uke 37 / Veke 37

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-37

Uke 38 / Veke 38

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-38

Uke 39 / Veke 39

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-39

Uke 40 / Veke 40

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-40

Uke 41 / Veke 41

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-41

Uke 42 / Veke 42

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-42

Uke 43 / Veke 43

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-43

Uke 44 / Veke 44

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-44

Uke 45 / Veke 45

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-45

Uke 46 / Veke 46

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-46

Uke 47 / Veke 47

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-47

Uke 48 / Veke 48

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-48

Uke 49 / Veke 49

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-49

Uke 50 / Veke 50

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-50

Uke 51 / Veke 51

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-51

Uke 52 / Veke 52

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-52

Uke 53 / Veke 53

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2018-53