Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2022

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Bukti (Sagarøy, bnr. 4) med stova frå 1917, fotografert frå hovudvegen.
Foto: Oddmund L. Hoel (2012)

Sagarøy er ei lita grend i Jostedalen i Luster kommune i Sogn. Grenda ligg i dalbotnen på den sørlege delen av området til matrikkelgarden Bakken og grensar mot Jostedal prestegard.

Grenda ligg i midten av bygda ca 1 km nord for kyrkja. Her var bygde- og kommunesenteret i Jostedalen frå slutten av 1800-talet til opp i etterkrigstida.

Sagarøyelvi renn gjennom grenda. Ho skifta løp og gjorde store øydeleggingar i grenda i storflaumen i august 1979.Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.

Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.

Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.

Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-5

Uke 6 / Veke 6

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-6

Uke 7 / Veke 7

Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.

Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.Les mer...

Uke 8 / Veke 8

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-8

Uke 9 / Veke 9

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-9

Uke 10 / Veke 10

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-10

Uke 11 / Veke 11

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-11

Uke 12 / Veke 12

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-12

Uke 13 / Veke 13

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-13

Uke 14 / Veke 14

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-14

Uke 15 / Veke 15

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-15

Uke 16 / Veke 16

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-16

Uke 17 / Veke 17

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-17

Uke 18 / Veke 18

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-18

Uke 19 / Veke 19

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-19

Uke 20 / Veke 20

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-20

Uke 21 / Veke 21

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-21

Uke 22 / Veke 22

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-22

Uke 23 / Veke 23

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-23

Uke 24 / Veke 24

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-24

Uke 25 / Veke 25

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-25

Uke 26 / Veke 26

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-26

Uke 27 / Veke 27

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-27

Uke 28 / Veke 28

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-28

Uke 29 / Veke 29

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-29

Uke 30 / Veke 30

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-30

Uke 31 / Veke 31

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-31

Uke 32 / Veke 32

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-32

Uke 33 / Veke 33

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-33

Uke 34 / Veke 34

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-34

Uke 35 / Veke 35

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-35

Uke 36 / Veke 36

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-36

Uke 37 / Veke 37

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-37

Uke 38 / Veke 38

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-38

Uke 39 / Veke 39

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-39

Uke 40 / Veke 40

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-40

Uke 41 / Veke 41

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-41

Uke 42 / Veke 42

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-42

Uke 43 / Veke 43

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-43

Uke 44 / Veke 44

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-44

Uke 45 / Veke 45

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-45

Uke 46 / Veke 46

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-46

Uke 47 / Veke 47

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-47

Uke 48 / Veke 48

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-48

Uke 49 / Veke 49

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-49

Uke 50 / Veke 50

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-50

Uke 51 / Veke 51

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2022-51

Uke 52 / Veke 52

Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.Les mer...

Uke 53 / Veke 53

Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.Les mer...