lokalhistoriewiki.no:Ukas artikkel 2011

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.


Uke 1 / Veke 1

Treskje gjort på Skattum i Nordlia.
Foto: Evy Valdresstuen (2010)

Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Et kontor i Tamil Nadu, dekorert i anledning Thai Pongal.
Foto: Flickr-brukeren sowirajan s, 2008.
Thai Pongal er en form for høsttakkefest tradisjonelt feiret av tamiler fra Sri Lanka og fra den indiske delstaten Tamil Nadu. Thai Pongal feires fra den siste dagen i den tamilske måneden Maargazhi til den tredje dagen i måneden Thai. Det tilsvarer vanligvis 12.–15.januar i den gregorianske kalenderen. I Thai Pongal takker man solens gud for naturens grøde, og mange av ritualene knyttet til festivalen gjøres med et ønske om fortsatt framgang for husholdet og en god start på det nye året.

Festivalen har fått sitt navn etter ordet pongal. Det betyr på tamil noe som koker over, og i Thai Pongal spiser tamilene pongal-grøt, en søt risgrøt kokt med melk til den koker over, og pyntet med sukker, nøtter og rosiner.

Tamiler i Norge samles i templer og i hjemmene i anledning Thai Pongal, og feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge som har en høy andel innvandrere fra Sri Lanka, blant annet i Bydel Grorud i Oslo. Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Metode:TotalhistorieLes mer...

Uke 4 / Veke 4

Kø utenfor butikk i Oslo i 1942
Foto: Royal Norwegian Information Service, Washington D.C.

Hverdagslivet under andre verdenskrig var preget av smalhans, kontroller og frykt for hva framtida ville bringe. Men krigstid vekker også kreativitet hos folk, i forhold til alt fra matlaging til motstandskamp. Allerede før krigen kom til Norge den 9. april 1940 hadde man begynt å rasjonere noen varer: Mel, kaffe og sukker. I løpet av det første krigsåret ble denne lista lenger, og omfattet alle importerte matvarer, brød, fett, sukker, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. I løpet av den andre krigsåret ble det også rasjonering på kjøtt, flesk, egg, melk og meieriprodukter, og sommeren 1942 begynte man å rasjonere poteter og alle typer grønnsaker. Den beste måten å sørge for bedre mat på bordet var å drive matauk selv. Mens man mange steder sultet under krigen var det stort sett nok mat i Norge. Det var riktignok slik at man stadig måtte gå til sengs sultne, men underernæring var det lite av. Dette skyldes først og fremst poteten og kålrota, som er svært rike på vitaminer og som kan gi gode avlinger på små haveflekker. De fleste som hadde en hageflekk spadde den opp for å dyrke poteter og andre grønnsaker. Allerede den 9. april 1940 kom det ordre fra tyskerne om at blending skulle gjennomføres, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg. Man måtte skaffe spesielle blendingsgardiner. Disse tykke, sorte gardinene ble festet i vinduskarmene, slik at ikke noe lys slapp ut. Brudd på forskriftene førte til bøter på fra tyve til femti kroner, et betydelig innhogg i lommeboka. Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Metode:Bilder som kildeLes mer...

Uke 6 / Veke 6

Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).

Samhold var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.Les mer...

Uke 7 / Veke 7

Leirsund mølle og sag.
Foto: Hans Martin Faller (ca. 1970)
Leirsund mølle og sag ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra gårdene Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.

Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.Les mer...

Uke 8 / Veke 8

Peder stol feires 22. februar og er etter katolsk skikk til minne om at Peter ble kirkens overhode. Andre norske navn på dagen har vært Per varmestein og Per heitstein. Fra denne dagen mente man mange steder at våren begynte - sjøisen kunne brytes opp rundt innefrosne skip, for nå vil det ikke fryse på igjen, telen gikk opp av jorda, og man var ferdig med den mørkeste tida.Det var altså nå kommet så langt mot den varmere tida at folk som var så dumme å gå på den usikre isen ikke kunne vente seg hjelp, eller for den saks skyld en riktig kristen begravelse om de gikk gjennom - det var så godt som selvmord å gå på isen nå.Les mer...

Uke 9 / Veke 9

Kleppfisk, kjøtside og skinnside.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kleppfisk nyn. eller klippfisk (bm./nn.) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommuneNordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. Les mer...

Uke 10 / Veke 10

Paulsberg-Sykkeltur-forsidebilde.jpg
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!

Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.

Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.

Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer...

Uke 11 / Veke 11

Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark.
Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde i november 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.Les mer...

Uke 12 / Veke 12

Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar

Spanterøter og bjelkekne. Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma.Les mer...

Uke 13 / Veke 13

Christian Ludvig Jensen kan vise til

Disambig.svg
Dette er ei pekerside. Sida inneholder bare pekere til forskjellige betydninger av ordet. Om du har fulgt ei lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den. Se alle artikler som begynner med Ukas artikkel 2011.
Les mer...

Uke 14 / Veke 14

Eldorado i 2010.
Foto: Truus, Bob & Jan too!

Eldorado (tidvis bare Eldo i dagligtale) i Torggata 9 var Oslos eldste kino da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen Doctor No kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Doctor No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.Les mer...

Uke 15 / Veke 15

Sommerdag (-mål, -natt), 14. april. Nå var vinteren over, og mange merker kunne fortelle hvordan været og året ville bli. Primstavens sommerside begynner med sommerdag; det vanligste tegnet er et tre (grein) med lauv. Sommerdag var halvhelg i mange bygder, og enkelte steder (Vestlandet, Valdres) arbeidet man i det hele tatt ikke denne dagen. Over det meste av Sør-Norge var sommerdag faredag om våren. I flere bygder ble 26., 27. eller 28. april kalt «gamle sommerdag», noe som har sammenheng med kalenderreformen i 1700 (jamfør kalender).Les mer...

Uke 16 / Veke 16

Lulesamisk skáhppo (reinostform av tre) utstilt i Salten museum i Bodø.
Foto: Olve Utne

Reinost (nyn./bokm.; bokm./sv. renost; sørsam. bovtsenvuasta; pitesam. buhtsuvuässta -st-; lules. boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (lules. dæjvvo -jv-) eller utskore tre (lules. skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. Les mer...

Uke 17 / Veke 17

Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 10 fra venstre i øverste rekke.
Foto: Ukjent
Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.
Foto: John Berthung/Harstad Tidende.

Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.

Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Les mer...

Uke 18 / Veke 18

Johan Olsen Aarø med sin 1907 UNIC.
Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908.

Rutebiltrafikk hadde sin begynnelse på slutten av 1800-tallet, med karjol og såkalt omnibus, som var en vogn trukket av hester. Norges første ordinære bussrute med motordrevet kjøretøy gikk i Møre og Romsdal i 1908, fra Molde i nordøstlig retning til Batnfjordsøra. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av folk flest. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både distrikter og tettsteder. I 1929 ble Norges Rutebileieres Forbund stiftet. I 2007 stod busstrafikken for 63 prosent av alle kollektivreiser i Norge.Les mer...

Uke 19 / Veke 19

To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.
Foto: Olve Utne (2009)
Motorsaga ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.Les mer...

Uke 20 / Veke 20

Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. Les mer...

Uke 21 / Veke 21

Niolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.

Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune. Les mer...

Uke 22 / Veke 22

Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)

Hansy Petra (Sibilla Johanne Marie Schmitz født 01.03.1887 - død ca 1968 i Tyskland) var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret Dovrehallen i Storgata 22 i Oslo Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskland.
Per Krohg så Hansy Petra opptre ved kabareten Svarta Katten i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra Bokken Lasson om å invitere henne til å opptre på Chat Noir. 1. oktober 1915 kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre Lalla Carlsen. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».Les mer...

Uke 23 / Veke 23

Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år.

Binde meieri ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit.Les mer...

Uke 24 / Veke 24

Eker len ble opprettet av dronning Margrete, som den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål. Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget. Etter 1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra 1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt Akershus slottslen. I 1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det Egerske bergverk og anleggelsen av smeltehytte i Vestfossen i 1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket, Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie. Les mer...

Uke 25 / Veke 25

Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening.
Foto: Oddvar Heløe
Karlotbrygga er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspeiler på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger. Les mer...

Uke 26 / Veke 26

Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig.

Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget magistraten ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte. Hun var datter av Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Thorvald ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning, og arvet senere også farens firma. Thorvald Meyers svoger var bankier, lokalpolitiker og friluftsmann Thomas Heftye. Svigersønnene var hoffsjef Herman Severin Løvenskiold (1838-1910), godseier på Bogstad gård, industrialist og lokalpolitiker Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914), forretningsmannen Axel Heiberg (1848-1932) og jurist og høyrepolitiker Christian Schweigaard (1838-1899).Les mer...

Uke 27 / Veke 27

Koppangsgardene i Stor-Elvdal kommune var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva. I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757. Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida. Les mer...

Uke 28 / Veke 28

Kornstad stavkyrkje i Averøy kommune var frå først av ei enkel stavkyrkje, som blei reven i 1871. Over kordøra stod namnet “Niels Hindricksøn”. Tyder dette “Niils Henrikson Gyldenløve til Østråt” (fru Ingers ektemake), kan vel kyrkja vera bygd av han mellom år 1510 og 1520, og kom da i lag med Giske-godset. Joh. Brodal meiner ho er eldre. Han fortel at ho vart laga til korskyrkje med to timbra sideskip i 1649. I 1665 var det fleire store reparasjonar i koret, i korset og i kyrkjestolane, og loft innlagt. Da Chr. Lossius 1725 kjøpte kyrkja, var ho forfalla. Han gjorde storflidnad, bygde tårn som fekk årstalet 1761 på spiren. Truleg var det da dei to galleri “for mandspersoner” vart bygde. På altertavla var måla: Jesus innset nattverden. Kring tavla var sett fem trefigurar, truleg Moses og dei fire evangelistar. Ei innskrift synte at altertavla var sælebotsgåve i 1638 av enkja etter kongeleg gastgjevar på Smørholmen, Ole Olsen Helt (“Jelt”), fødd 1571, død 1637. Nederst på altertavla var utskore ein smågut som kvilde på høgre hand og heldt eit timeglass i venstre. På austre vegg hang ei tavle med to felt. I øvste felt var bilete av Jesus på krossen og dei to røvarar. I nederste felt var Ole Helt sjølv teikna med langt kvitt skjegg mellom fem søner på den eine sida, og på den andre sida var enkja Marit Svendsdotter avbilda med sine fem døtre. Denne tavla var og forært av “Oluf Heltis efterleverske” anno 1638. Les meir...

Uke 29 / Veke 29

Her på veg til hamn i svert fint veir. Hadde vore ca 37 mil av Runde med seigarna, og hadde ein god fangst om bord.
Foto: Magnar Høydal (1962)

MB «Hai», M-94-HØ, var bygd i Romsdalen i 1916. Lengde var 40 fot, og motor Rekord 26 hk. Ombygd i 1928 til 51 fot. I 1937 fekk den ny motor «Wichmann» 40hk, og forlengd til 53,8 fot. Lengste lengde oppgitt til 60 engelske fot. Ein «Kromhout»motor på 150 hk. vart innsett i 1965. Båten vart kondemnert i 1985, og enda sine dagar på botnen av Voldsfjorden. Hans Goksøyr selde båten i 1920 til Matias Sævik, og Anton og Paul Flusund. Sønene deira Petter Sævik, Harald A. Flusund og Ragnvald P. Flusund overtok båten i 1937. I 1952 vart det endring i eigarskapet. Rangvald vart åleine då dei andre ville selja sine partar, Peder og Olav Leine kom då inn som medeigarar. I 1978 overtok partreiarlaget Ragnvald Flusund båten, og selde den vidare til Inge Remøy og sonen Oddmar Remøy i 1981. Dei brukte båten til garn og linefiskje. Siste to tre åra vart båten rigga til brugdefangst. Oddmar hadde då samarbeid med ein kar frå Trøndelag, han hadde utstyr til brugdefangst. Les meir...

Uke 30 / Veke 30

Mjølvergrendi frå sør, ved Breheimsenteret.

Mjølver (Luster, gnr. 202) er ein matrikkelgard og ei grend (Mjølvergrendi) i Jostedalen, Luster kommune. Grenda ligg på vestsida av Jostedøla og grensar i sør mot området på Gjerde som ligg under matrikkelgardane i Krundalen, og i nord mot garden Li.

Mjølver har gjeve namn til Mjølverdalen og til Mjølverdalen skule. Skattelistene tidleg på 1600-talet vitnar om at Mjølver var den største garden i heile dalen når ein reknar dei tre bruka i lag. Frå 1627/28 til 1642 hadde Mjølver ei samla smørskyld på 4 laupar og 12 merker. Nigardsbredalen må såleis ha vore frodig beite- og slåttemark før Nigardsbreen skaut seg fram utover 16- og 1700-talet. Les meir...

Uke 31 / Veke 31

Stefan Frich med ei av skuleklassene sine. Tidspunkt og fotograf ukjent.
Stefan Frich (fødd 17. desember 1844 i Hjørundfjord, død 14. mars 1927 i Fåberg) var skulemann, redaktør, forfattar og nynorskforkjempar. Han dreiv i 30 år friskule i Fåberg (nå Lillehammer kommune). Både religiøst, pedagogisk og politisk sett var Frich sterkt påverka av grundtvigianismen og Christopher Bruun. Språkpolitisk var han ein forkjempar for større innverknad frå austlandsmåla i landsmålet/nynorsken. Foreldra var Gjert Jansen Frich (1803-1863) og Ambrosia von Krogh (1807-1865). Stefan var den nest yngste i ein syskenflokk på sju. Oppveksten hadde han i Hjørundfjord (nå Ørsta kommune) og i Hegra (nå Stjørdal kommune), der faren var sokneprest. Stefan Frich levde ugift heile livet. Som 13-åring tok han til ved Katedralskulen i Trondheim. Her vart han introdusert for grundtvigianismen i kyrkjelyden til Fredrik Nannestad Wexelsen i Bakklandet sokn. Frich tok examen artium i 1862, og byrja rett etter på filologistudiar i Christiania. Han fekk vanskar med studiefinansieringa da faren døydde året etter, og var huslærar hjå HornemannReins kloster i eit par år. I 1865 var han attende i Christiania og heldt fram med studiane. Samstundes arbeidde han som lærar ved Balchens Døveinstitut, og dreiv privatundervisning for artianarar. Les meir...

Uke 32 / Veke 32

Harstad Mandskor ca 1915-1916
Foto: Halfdan Holm, Harstad
Harstad Mandskor ble stiftet den 14. april 1913 etter initiativ fra Jacob Alfred Bangstad, som også ble korets første formann. I alle disse årene har koret holdt seg aktivt og kan med stolthet feire 100-årsjubileum i 1913. Korets formålsparagraf ved starten var: Mandskoret har til formål ved dyrking av sang og arbeide for sangens fremme at virke såvel for ædel underholdning som moralsk dannelse. Les mer...

Uke 33 / Veke 33

Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.
Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch». Les mer...

Uke 34 / Veke 34

Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Frk. Thilesens skole var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene. Les mer...

Uke 35 / Veke 35

GunnerusbiblioteketKalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. Les mer...

Uke 36 / Veke 36

Lærer Fremstad bak kateteret i Fremstad-salen. Han brukte alltid skolefrakk. Det var vanlig arbeidsantrekk for lærere helt fram til slutten av 60-tallet. Kvinnelige lærere, lærerinnene, hadde ofte 3/4-langt skoleforkle med knyttebelte. (Bilde fra privat album.)

Lærer Kjell Fremstad (født 24. februar 1899, død 29. desember 1977) kom til Vindingstad skole i Vardal kommune utenfor Gjøvik høsten 1946. Han hadde da fått ett års utsettelse med å tiltre fordi leiligheten i lærerboligen ikke var ferdig. Den var fremdeles ikke innflytningsklar ved skolestart denne høsten. Derfor bodde han til leie hos Harald og Julie Slettum på Fruseth gård det første halve året. I mars 1947 kom familien etter. Sammen med kona Astrid og tre barn, Dagfinn, Reidunn og Turid, flyttet han inn i søndre del av lærerboligen. Den hadde nå fått tilbygg med inngang, trappeoppgang og bad, på deling med den andre leiligheten i huset.

Reidunn Ødegaard, eldste datter (født 5. januar 1940), forteller i denne artikkelen om farens virke på Vindingstad.Les mer...

Uke 37 / Veke 37

Metode:NettverksanalyseLes mer...

Uke 38 / Veke 38

Ikornnes sett frå lufta i 1953, til venstre er møbelfabrikken og hjørnesteinsbedrifta Ekornes.
Foto: Ekornes fabrikker.
Ikornnes er ei grend på sørsida av Sykkylvsfjorden i Sykkylven kommune. Denne sida vert gjerne kalla Sørestranda. Fram til 1930-åra var kulturlandskapet heilt dominert av gardsbruk der det vart drive landbruk. Spreidde næringstiltak utanom landbruket var her heilt frå starten av det førre hundreåret. I 1904 kom Johan O. Erstad i gang med møbelfabrikk ved Ekornes-elva. Når Johan flytte frå Erstad til Ikornnes, var det fordi det var isfri hamn her og fordi han fekk tilførsel av stabil vasskraft frå elva.Kaia på Ikornnes vart tidleg eit lokalt sentrum. Her var det landhandel og skipsekspedisjon. Buda var elles tilhaldsstad for ulike verksemder, mellom anna Strømpefabrikken AS som dreiv tilverking av strømper frå 1919 til 1925.Heilt avgjerande for utviklinga av Ikornnes vart etableringa av J.E. Ekornes Fjærfabrikk i 1934. Jens E. Ekornes hadde vore både på Stranda og i Ørsta og arbeidd i møbelverksemder. I 1934 såg han at det var ein marknad for møbelfjører som han byrja å produsere i eit toetasjes trehus ved strandkanten på Ikornnes.Les mer...

Uke 39 / Veke 39

Mellomkrigstida var også en periode med nyetableringer og vekst, blant annet elektrisitetsutbygging. Her turbinen ved Hakavik kraftverkFiskum i Øvre Eiker
Mellomkrigstida er betegnelsen på perioden mellom første og andre verdenskrig, og i norsk sammenheng vil det si tida fra 1918 til 1940. Men uttrykket «mellomkrigstid» er ikke primært og i alle fall ikke alene en kronologisk betegnelse. Meningen med uttrykket ligger på et annet plan: Ofte har «mellomkrigstida» blitt brukt nærmest synonymt med «ei økonomisk krisetid i åra mellom første og andre verdenskrig.» Hvis vi på denne måten legger vekten på den økonomiske utviklinga, kan vi si at mellomkrigstida «egentlig» startet i 1920, for det var da den økonomiske etterkrigskrisa satte inn, og på tilsvarende vis kan vi si at den sluttet noen år før andre verdenskrig, for da begynte en rekke økonomiske variabler på nytt å peke i positiv retning. Med utgangspunkt i de økonomiske krisene kan vi altså argumentere for «ei kortere mellomkrigstid» enn den kronologiske. Berge Furre har gjort det. Forutsetningen for at det skal være interessant å bruke uttrykket slik, er selvsagt at det er de økonomiske krisene som gir perioden mening som historisk periode. Andre historikere – som Hans Fredrik Dahl – har i stedet argumentert for «ei lengre mellomkrigstid», men da med utgangspunkt i mellomkrigstidas ideologi og politikk. Les mer...

Uke 40 / Veke 40

Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra
Aviser i Skedsmo er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i Lillestrøm og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene Strømmen og Lillestrøm. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene Høyre og Venstre kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne.Les mer...

Uke 41 / Veke 41

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951

Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.

Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.Les mer...

Uke 42 / Veke 42

Olaf Røed Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Olaf Røed, fra Mjøndalen i Nedre Eiker, var gårdbruker og en av Norges første bilselgere. Dette intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979-1980. Se også oversiktsartikkel om Olaf Røed.

Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på Korvald i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør.

Det er middagsleite. Sola henger lavt, skinner over snødekte jorder og glitrer i rimet på trærne. Han Olaf ligger på sofaen og hviler. Ilden spraker i svartovnen borte i kroken. Vi tar plass på pinnestoler ved kjøkkenbordet. Fra vinduet synes hele Mjøndalen og store deler av Nedre Eiker.

«Her bor jeg godt og trives med livet», sier Olaf. Han sitter i golfjakke, fiskebensmønstret bukse, og raggsokker. «Når jeg nå skal fylle 90 år, tror jeg at det må være feil i "årsregnskapet" på fødselsattesten. Jeg som føler meg så sprek, kan jeg ha levet så lenge?» Han ler og ser meget ungdommelig ut.Les mer...

Uke 43 / Veke 43

To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.
Foto: Olve Utne (2009)
Motorsaga ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.Les mer...

Uke 44 / Veke 44

Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.
Foto: Steinar Bunæs (2011)

Skedsmo Bygdemuseum HusebySkedsmokorset i Lillestrøm kommune er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.Les mer...

Uke 45 / Veke 45

Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.
Foto: Roy Olsen (1973)

Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2011) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgata / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, ligger i nummer 5 - og Brugata Halal ligger i nummer 3c.

Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige.Les mer...

Uke 46 / Veke 46

Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654.
Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid.

I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning. Dei var dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.Les mer...

Uke 47 / Veke 47

Anton Hansen foran den nederste porten i den 113 m lange produksjonsbygningen på Seljestad. En ekstra dimensjonert taurull står opplastet på hestevogn, klar til leveranse. Bygningen brant ned i 1943.

Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900. Han så behovet for repproduksjon i Nord-Norge og startet først i Bodø, så på Gravdal og deretter Svolvær hos firmaet Bergs Sønner. Det var her hans to sønner fikk opplæring i faget.

Siden Harstad hadde en sterk vekst i årene etter 1900 og stedet hadde fått bystatus, var det fristende å satse her. Byen hadde dessuten eget dampskipsselskap men mange båter og stor sjøverts trafikk. Det var nemlig båter som først og fremst trengte tauverk. Bedriften hadde også egen båt som ble brukt til salgs- og leveringsturer rundt om i landsdelen.Les mer...

Uke 48 / Veke 48

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet.

A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.Les mer...

Uke 49 / Veke 49

Johan Fredrik Voss

Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død i 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik.Les mer...

Uke 50 / Veke 50

Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga
Foto: MiA (Museene i Akershus)

Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble bygd i 1869 med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved Lillestrøm stasjon. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges kjerrat ned til tømmeret som enten ble fløtt på Nitelva eller slept hit med dampslepebåt fra Fetsund lenser. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.Les mer...

Uke 51 / Veke 51

Oscar Handeland ved skrivebordet, 1941.
Foto: NLM-arkivet
Oscar Handeland (1890-1967) var i heile sitt yrkesaktive liv tilsett i Norsk Luthersk Misjonssamband som historikar, redaktør i Kineseren (Utsyn) og lærar i kyrkje- og misjonshistorie ved misjonsskulen på FjellhaugSinsen i Oslo. I denne artikkelen vert det gjort greie for hans arbeid som historikar med særleg vekt på hans framstilling av lekmannsrørsla i høve til den offisielle kyrkja.

I 1916 utgav fellesstyret (hovudstyret) i Det norske lutherske Kinamisjonsforbund ei historiebok om organisasjonen. Den har tittelen 25 år. Det står ikkje noko om kven som har skrive boka. Seinare vart det klart at forfattaren var Oscar Handeland. Handeland var på den tida redaksjonssekretær i Kineseren og medhjelpar eller assistent for Johannes Brandtzæg. Brandtzæg var sekretær (generalsekretær) i Kinamisjonsforbundet.Les mer...'

Uke 52 / Veke 52

Apoteker J.A. Koht, Tromsø (Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946)

Apoteket Renen ble grunnlagt i 1825. Dette var det første apoteket i Tromsø, og i over 60 år var det også byens eneste. Først i 1889 fikk det følge av Svaneapoteket. Det var viktig at apoteket kom i drift. Et slags sykehus var opprettet i 1815, men det fantes ingen utdannet lege i byen. Apotekeren var derfor den eneste med medisinsk kunnskap.Apotekeren het Johannes Christensen Mørk (1797-1828). Han var opprinnelig fra Bergen, men etablerte seg 1825 i Storgata 52 med «Tromsø Apothek» og praktiserte også som lege. Det var et stort tap for befolkningen da han døde allerede i 1828, bare 31 år gammel, for han var «blid i omgang, rettsindig i sin ferd, avholdende i gledens nytelse».Han ble etterfulgt av Joachim Andreas Koht (1805-84), overmåte avholdt og respektert i byen.Apoteket Renen|Les mer...

Uke 53 / Veke 53

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2011-53