Gårder i Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bygdeliv i storbyens utkant: På Skjerven i Maridalen er det fortsatt gårdsdrift.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Gårder i Oslo kommune er en oversikt over gårder som gjennom tida har ligget innafor dagens kommunegrenser i Oslo. Den omfatter alt fra middelaldergårder som forlengst har forsvunnet til gårder som fortsatt er i drift, og fra herregårder til tidligere husmannsplasser som ble utskilt som egne småbruk. Det er ikke mange gårder som fortsatt drives, og den aktiviteten som er, er nokså begrensa. Et eksempel er Skullerud, der bare gartneridrifta gjenstår. De fleste gårdene har helt opphørt som landbruksenheter, men i en del tilfeller står ett eller flere av husene.

Det vil i noen tilfeller være overlapping i lista over gårder. Dette skyldes at det kan være naturlig med en artikkel om en opprinnelig gård (navnegård), og egne artikler om gårder som ble oppretta ved deling av denne. Slike forbindelser er angitt i merknadsfeltet. For eldre gårder som ble delt eller av annen grunn opphørte å eksistere før gårdsnummer ble innført, legges det inn uten nummer i feltet for gårdsnummer/bruksnummer.

Der det er oppgitt en gateadresse gjelder den gårdstunet. Der det ikke er mulig å feste gården til en spesifikk adresse oppgis et strøk.

Gårdene er sortert slik at flere bruk tilhørende samme navnegård samles. Når man leter etter en gård i den alfabetiske lista må man derfor se bort fra ledd som Nordre, Søndre, Øvre, Nedre og lignende. Ønsker man i stedet å få dem sortert etter disse leddene er det bare å sortere lista ved å klikke i feltet «Navn». Feltet for gårdsnummer og bruksnummer kan brukes til å samle bruk tilhørende samme matrikkelnummer, også der de har helt forskjellige navn.

Gårdene

Navn Gnr./bnr. Bydel Beliggenhet Merknader Bilde
Abbediengen 30/42 Ullern Harbitzalléen 24 Kirkegods, så krongods og på 1700-tallet stiftamtmannsgård. I privat eie fra slutten av 1700-tallet. Våningshuset brant 1925. Restaurert, ark. Arnstein Arneberg. Foreningen Norden holder til her siden 1978. Abbediengen våningshus ca 1919OB.Y5307.jpg
Abildsø 160/1 Østensjø Enebakkveien 210 Kirkegods, så krongods. Private eiere fra 1651. Gårdsbygningene er freda, brukes til kurs- og konferansesenter.
Aker uten nummer Nær Gamle Aker kirke Delt i to bruk, Store og Lille Aker. Begge var kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgårder for Akershus festning fra 1602. Begge utlagt til bymark 1629.
Store Aker uten nummer St. Hanshaugen Nær Gamle Aker kirke Antagelig den opprinnelige Akergården. Kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgård for Akershus festning fra 1602. Utlagt til bymark 1629.
Lille Aker uten nummer Muligens ved Underhaugsveien Antagelig utskilt fra den opprinnelige Akergården tidlig i middelalderen. Kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgård for Akershus festning fra 1602. Utlagt til bymark 1629.
Alna uten nummer Alna Først nevnt i lensregnskap fra 1639–1640. Delt i 1640-åra (Nordre og Østre), begge bruk var krongods til 1685.
Nordre Alna 121/1 Alna Ved Strømsveien Krongods i 1640. Christiania Svineslagteri overtok omkr. 1890. Alle bygninger revet. Alnabruveien 3, 121/11, omtales flere steder som Alna nordre og kalles også Alna på et kart fra 1938. Et våningshus fra 1912 og en stallkarbolig er bevart. Driftsbygningen ble revet før 1970. Eiendommen er siden 1983 benyttet som tempel for sikher. Grinda (121/2) utskilt omkr. 1850. Elvedal 121/3, Strømsveien 226, er et gammelt bosted under Alna nordre. Et eldre bolighus er bevart.
Østre Alna 120 Alna Strømsveien 221 Krongods i 1640. Også omtalt som Søndre Alna. Våningshus fra 1830-åra bevart.
Mellom-Ammerud 95/1 Grorud Ammerudhellinga 54 Under Oslo bispestol til 1826, senere i privat eie. Kalles ofte Søndre Ammmerud etter riving av gården ved det navn (93/6). Søndre Ammerud gård Oslo.jpg
Nordre Ammerud 95/3 Grorud Ammerudveien 49B Under Oslo bispestol til 1826.
Søndre Ammerud 93/6 Grorud Flaengrenda 29 Kirkegods i middelalderen, deretter krongods til 1668. Våningshus i empirestil, revet i 1950-åra.
Arveset 117/1 Alna Strømsveien 286 Kalles også Alfaset, og på 1500- og 1600-tallet Narveset. Klostergods under Hovedøya. Solgt av kronen 1663. Felles eier med Grav (gnr. 118) fra 1847. Eies nå av Oslo kommune. Våningshus fra 1849, et av de eldste i sveitserstil i Oslo. Arveset gård Alfaset Oslo.jpg
Bakke 57/1 Nordre Aker Nydalen Krongods på 1500-tallet. Embetsgård for Kongens hyttemester (bergverksembete) omkr. 1600, senere embetsgård for rektor ved Oslo katedralskole til omkr. 1800. Overtatt av Christiania Spigerverk 1938. Hovedbygning ominnreda 1952, og senere revet.
Bakke 57/5 Nordre Aker Nydalsveien Utskilt fra Bakke (57/1) i 1815, da Hans Nielsen Hauge kjøpte bruket av sin bror. Revet.
Bakkehaugen 57/10 Nordre Aker Maridalsveien 268 Utskilt fra Bakke (57/5) i 1811. Hans Nielsen Hauge bodde her 1811 til 1817. Deretter anla Christopher Grøndahl bruket. Hovedbygning fra Hauges tid bevart, nyere hovedbygning på tunet. Eies av Oslo kommune, barnehage i bygningene.
Bakkehaugen 160/12 Østensjø
Bakås (søndre) 108/1 Alna Strømsveien 417 Tilhørte Gimsøy kloster i middelalderen. Enkesete for Akers sogneprestembete på 1700-tallet. Eierfellesskap med Ellingsrud fra 1742. Revet.
Nordre Bakås 108/3 Alna Strømsveien 419 Fradelt fra Bakås (søndre). Revet.
Berg 48/1 Nordre Aker Bergsalléen 21 Berg søndre utskilt i middelalderen, gjeninnlemma i 1711. Privateid fra 1653. Sommerresident for Jonas Collett fra 1814. Bondeselveie fra 1864. Hovedbyging fra 1700-tallet, senere ombygd. Også stabbur og drengestue er bevart. Eid av Foreningen til Bekjempelse av Cerebral Parese 1963 til 2008, to moderne bygninger oppført ved tunet. Freda felt med gravhauger ved gården. Berg gård Oslo 2014.jpg
Søndre Berg 48 Nordre Aker Også kalt Lille Berg og Berg ødegård. Utskilt fra Berg (48/1) i middelalderen. Gjeninnlemma i hovedbølet 1711.
Bernhus 155/1 Nordstrand Ekebergveien 147 Oppr. plass under Nordseter. Fradelt 1806. Låven revet 1929, våningshuset 1988. Bernhus på Holtet i Oslo A-40207 Uaa 0001 052.jpg
Bestum 5 og 6 Ullern Tingstuveien Kirkegods under Hovedøya kloster. Regna som to bruk, Øvre og Nedre, allerede i middelalderen. Pantsatt av kronen 1569, solgt 1667 og formelt delt 1676.
Nedre Bestum 6/1 Ullern Tingstuveien 13 Privateid fra delinga av Bestum i 1676.
Øvre Bestum 5/1 Ullern Tingstuveien 19 På 1600-tallet lå ødegårdene Rød, Mellom-Rød og Bjertnes under Øvre Bestum.
Bjertnes 14/? På 1600-tallet ødegård under Øvre Bestum (5/1).
Bjølsen 56/1 Sagene Sarpsborggata 2-4 og Stavangergata 23-25 Først nevnt 1351. Delt i to bruk i middelalderen, det ene utlagt som bymark 1629. Gjenværende bruk var krongods til 1651. Senere oppdelt i flere mindre bruk. Våningshuset gamlehjem drevet av Frelsesarméen fra 1912, revet i 1960-åra. Eiendommen kjøpt av Oslo kommune 1936. Forstøtningsmurer og lindealléen i Bjølsenparken stammer fra gården. Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg
Bjørndal 187 Søndre Nordstrand Ljabruveien Kirkegods under Clemenskirken. Senere tilhørte gården Christiania sognepresteembete, fram til 1825. Kjøpt av Oslo kommune 1963, delvis forpakta bort. Det meste utparsellert, men pr. 2013 fortsatt noe jordbruksland.
Bjørnstvet uten nummer
Blindern 44 og 46 Nordre Aker Blindernveien Kirkegods under Nonneseter. En del til Akershus slott, den andre bondegods. Se Øvre og Nedre Blindern.
Nedre Blindern 46/1 Nordre Aker Blindernveien 19 Har tilhørt Caspar Hermann von Hausmann. I 1734 solgt til oppsitteren Haagen Halvorsson Blindern. Sønnen Halvor Blinderen kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere. Første gård i Aker som dyrka poteter. Prestegård for Vestre Aker fra 1856. Bolig for biskopen av Oslo siden 2000. Nedre Blindern gård Oslo.jpg
Øvre Blindern 44/1 Nordre Aker Blindernveien 31 Tilfalt 1701 Anne Cathrine Toller. Solgt til Halvor Blinderen (se Nedre Blindern 46/1) i 1789, i etterslektas eie til den ble revet 1961. Drengestua sto til 1998. Universitetet i Oslos bygninger på Blindern står på gårdens grunn.
Bogstad 13/1 Vestre Aker Sørkedalsveien 826 Kirkegods under Hovedøya, senere krongods. I 1649 solgt til rådmann Morten Lauritzen. Ble på 1600- og 1700-tallet grunnstamme i Nordmarksgodset. Hovedbygning fra Peder Ankers med utseende eierperiode, men deler av bygningen er eldre.Westye Parr Egeberg (1877–1959) var siste private eier. Skog og jord solgt til Oslo kommune 1955, resten eies av stiftelse og drives som museum og selskapslokaler. Bogstad gård Oslo 2012.jpg
Borgen 36 og 40 Vestre Aker Borgen Nevnt i 1170, kirkegods under Hovedøya. Krongods fra 1500-tallet, privateid fra 1689. Lagt til Christiania sogneprestembete i 1746. Delt i Store Borgen (36/4), Tuengen (36/1) og Lille Borgen (40/1), samt Lille Borgen ved Tuengen allé.
Store Borgen 36/4 Vestre Aker Borgenveien 27 Utparsellert 1910–1920.
Lille Borgen 40/1 Vestre Aker Borgenveien 14 Fradelt 1823. Senere helt utparsellert.
Lille Borgen 36/? Vestre Aker Tuengen allé 4 Hovedbygning fra 1830.
Bredtvet 91/1 Bjerke Bredtvetveien 12 Ikke nevnt i middelalderen. Krongods, solgt i 1662. Eid og drevet av Hans Nielsen Hauge 1817–1824. Kjøpt av staten 1923, Bredtveit fengsel oppført på eiendommen. Gården er revet.
Nedre Breivoll 119/3 Alna Breivollveien 25. Fradelt Øvre Breivoll i 1803. Husene revet i 1980-årene. Nå næringsområde.
Øvre Breivoll 119/1 Alna Djupdalsveien / Smalvollveien Hovedbølet på Breivoll. Kirkegods under Hovedøya. Krongods til 1663. Alna Teglverk grunnlagt på gården 1896. Nedre Breivoll fradelt 1803. Gårdstunet lå ved McDonald's mellom A-Møbler og Alna senter. Våningshuset lå midt i sydgående løp på E6, driftsbygningen nærmere McDonald's. Revet under framføring av E6.
Brekke 59/1 Nordre Aker Kjelsåsveien 186 Først nevnt 1369. Kirkegods under Hallvardskatedralen. Krongods til 1663. Viktig gård i Nordmarksgodset. Stort sagbruk, Brække Brug. Hovedbygning oppført som jaktslott for Peder Anker i 1814. Hovedbygningens gnr. er 59/414. Brekke gård - Oslo.JPG
Brenna 22/5 Marka Zinoberveien 23 Krongods til 1649. Tilhørte Løvenskiold-Vækerø til 1950-åra. Sørkedalen hestesenter bruker gården nå.
Brennengen 60/1 Marka Ved Maridalsveien Rydda på 1600-tallet, krongods til 1679. Senere leilendingsbruk, selveie fra 1865. Kjøpt av Kristiania kommune 1896.
Bygdøy kongsgård 1/1 Frogner Bygdøyveien Bygdøy kongsgård hovedbygning 2013.JPG
Bånkall 98/1 Grorud Trondheimsveien 640 Freda, eies av Oslo kommune. Bånkall gård Oslo.jpg
Dal 169 Østensjø Øst for Enebakkveien Under Akershus slott på 1500-tallet. Solgt 1666, og senere delt i Søndre (169/1), Nordre (169/3) og Lille (169/4) Dal.
Søndre Dal 169/1 Østensjø Avlangruds vei Våningshuset bevart, ellers boligområde. Søndre Dal gård Oslo 2014.jpg
Nordre Dal 169/3 Østensjø Dalsåsen / Oscar Dahls vei Bygningene bevart, ellers boligområde.
Lille Dal 169/4 Østensjø Ved Bjørn Lies vei Våningshus bevart, ellers småhusbebyggelse.
Disen 86/1 Nordre Aker Kolderups vei 23 Kirkegods under Oslo bispestol. Privateid fra 1668, leilendingsgård til 1831. Våningshus fra 1830-åra er bevart. Overtatt av KFUK 1960. Restaurert i 1990-åra, og kjøpt av Disengrenda borettslag 1999. Våningshuset står på gnr. 86/690. Disen gård Oslo april 2015.jpg
Ekeberg 151/1 Nordstrand Ekebergveien 65 Kirkegods under Oslo bispestol. Bymark 1582, senere krongods. Solgt fra kronen 1778 til Søren Andreas Røhrt. Fra 1781 stamhus, oppløst 2005. Våningshus fra 1771 bevart, resten revet. Ekeberg gård i Oslo 1938 OB.Z02003.jpg
Ellingsrud 109/1 Alna Gamle Strømsvei 110 Kirkegods under Hovedøya. I middelalderen regna til Lørenskog. Krongods til 1663. Overtatt av Aker herred 1917, kommunalt aldershjem 1919 til 1977. Nå ridesenter. Ellingsrud ved Gamle Strømsvei A-20027 Uc 0001 165.jpg
Ensjø 133/2 Gamle Oslo Malerhaugveien 10B/12 Under Nonneseter kloster i middelalderen. På 1700-tallet kalt Langengen, nå gatenavn i området. Krongods til 1765. Utskilt fra Valle som Nedre Valle. Eiet var den danskfødte verkseier og kalkfabrikkeier Lauritz Benedictus Schibbye på 1890-tallet og privateid til 1915, fra 1931 aldershjem drevet av Frelsesarméen. Hjemmet het tidligere «Kveldssol», nå Ensjøhjemmet. Ensjø våningshus mot vest.jpg
Etterstad 136 Gamle Oslo Ved bussterminalen nedenfor Helsfyr stasjon Fra middelalderen, solgt til Christiania i 1795, militær ekserserplass og travbane, samt rettersted Etterstad 1909.jpg
Flaen 93/1 Grorud Trondheimsveien 407 Kjøpt av Aker herred 1929. Revet.
Nedre Foss uten nummer Grünerløkka Nordre gate 2 Nevnt 1220 som kvern under Hovedøya. Krongods til 1672. Øvre Foss fradelt 1668. Hovedbygningen fra 1801 nå kontorer. Nedre-Foss-Bellona.jpg
Øvre Foss uten nummer Grünerløkka Steenstrups gate 20 Fradelt fra Nedre Foss i 1668. Har gitt grunn til Akers mek. Verksted, Christiania Seildugsfabrik og øvre del av Grünerløkka. Våningshuset en fra 1897 bolig for overlæreren ved Foss skole, revet 1912. Øvre Foss OB.F01218.jpg
Fossum 100 og 101 Stovner Kannikegods på 1600-tallet. Solgt til Nils Lauritssøn 1662, bondeselveie fra 1685. Nedre Fossum fradelt 1757.
Nedre Fossum 101/1 Stovner Karl Fossums vei Fradelt fra Fossum i 1757. Gårdsdrift til 1966, da kommunen eksproprierte. Gårdstunet er bevart. Låven revet 2007, ny låve fra 2008 huser barnehage, helsestasjon og kulturhus. Nedre Fossum gård Oslo 2013.JPG
Øvre Fossum 100/1 Stovner Olaus Fjørtofts vei Fossums hovedbøl. Tunet er bevart, og eies av Oslo kommune. Ridesenter og andre aktiviteter. Bydel Stovner disponerer våningshuset. Øvre Fossum gård Stovner Oslo 2.jpg
Frogner hovedgård 212/377 Frogner Frognerveien 67 Opprinnelig meget stor gård, flere bruk fradelt allerede tidlig i middelalderen. På 1300-tallet under Hovedøya og Nonneseter. Krongods til 1659, som de to brukene Nordre og Søndre Frogner. Samla i 1667 da Nils Toller d.y. kjøpte begge bruk. Hovedbygningens nåværende form fra 1790-åra, etter Bernt Ankers ombygning. Bymuseet siden 1909. Freda 1927. Frogner hovedgård Oslo.jpg
Frogner ødegård 34
Frydenberg 125/15 Grünerløkka Frydenbergveien 25 Oppr. kalt Søndre Hasle, fradelt fra Hasle ved krongodssalg i 1662. Kalt Frydenberg fra 1726, da Mathias Rosenberg kjøpte den. Utparsellert. Våningshus bevart, brukes av Aline og Frydenberg barnevernsenter. Frydenberg Oslo.jpg
Frøen 37 og 38 Delt i fire bruk allerede i middelalderen: Nedre, Nordre, Østre og Søndre. Senere slått sammen og delt igjen i andre bruk: Store (37/1 og 7), Nansen-Frøen (37/6) og Lille (38/1).
Lille Frøen 38/1 Vestre Aker / Frogner Slemdalsveien 25 Solgt til Fredrik Bremer i 1676. Overtatt av oppsitter Even Hanssøn Frøen i 1801. For det meste utparsellert omkring 1900. Freda våningshus fra 1802. Lille Frøen, Oslo - Riksantikvaren-T046 01 0920.jpg
Store Frøen 37/1 og 7 Frogner / Ullern Frognerparken Overdratt til oppsitter Haagen Lauritzzon Fron i 1684. 37/1 fradelt i 1743, lagt under Frogner i 1788 og solgt til kommunen i 1896. Deler av eiendommen brukt til Frognerparken og Vigelandsparken. 37/7 var en mindre del, der det ble oppført en stor villa på Volvat terrasse 10.
Furuset 111 Alna Furuset Kirkegods i middelalderen. Delt i 1610, i Øvre og Nedre Furuset.
Øvre Furuset 111/1 Alna Strømsveien 380 Oppsto ved deling av Furuset i 1610. Solgt av kronen i 1663, bondeeid fra 1754. Revet da E6 ble ført gjennom området. Også kalt Østre Furuset. Øvre Furuset A-20027 Uc 0001 716.jpg
Nedre Furuset 105/6 og 7 Alna Micheletveien 37 Oppsto ved deling av Furuset i 1610. Solgt av kronen i 1668. Solgt til eieren av Ulsholt i 1824, lagt under gnr. 105. Den eneste bevarte av de opprinnelige Furusetgårdene. Våningshus fra 1700-tallet, sidebygning fra 1850-åra. Kurland og Furuset utskilt. Nedre Furuset gård Oslo 2011.jpg
Furuset 105/22 Alna Ulsholtveien 70 Oppr. husmannsplass under Ulsholt, utskilt som eget bruk knytta til gnr. 5 (Nedre Furuset).
Vestre Gaustad 42/1 Nordre Aker Sognsvannsveien 21 Benefisert lagstolen i Oslo på 1600- og 1700-tallet. Privateid 1802–1847, så overtatt av staten. Gaustad Asyl oppført 1855. Gården revet etter vernestrid i 1994 pga. utbygging av Rikshospitalet. En drengestue bevart.
Østre Gaustad 43/1 Nordre Aker Havna allé 7 Krongods til 1679. Kompanisjefgård for Akers kompani 1791. En del kjøpt av staten til Gaustad Asyl, resten utparsellert.
Gaustad ødegård uten nummer Nordre Aker Ukjent Også kalt Sejen eller Stomperud. Privateid til 1837, så lagt under Vestre Gaustad.
Gjersrud 172/1 Nordstrand Enebakkveien 417 Tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster, frasolgt Oslo Hospital i 1738. Våningshus fra omkr. 1840 bevart.
Gran 110/1 Alna Søren Bulls vei Først omtalt 1557. Kannikegods. Solgt til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1678. Delt i 1840; i 1903 var det fem bruk på gårdsnummeret. Revet under framføring av E6.
Gran 110/2 Alna Fradelt fra Gran 110/1 i 1840. I 1850-åra ble Gran 110/3 fradelt.
Gran 110/3 Alna Gamle Strømsvei 44 Fradelt fra bruk Gran 110/2 i 1850-åra.
Grav 118 Alna Alfaset 3. industrivei Nevnt i middelalderen. I 1578 ødegård under Hovin. Solgt til eieren av Arveset i 1841, og i eierfellesskap siden. Alfaset gravlund ligger på Gravs og Arvesets grunn.
Grefsen 73 og 75 Nordre Aker Omtalt i Akershusregisteret 1310. Delt i flere bruk i middelalderen. I nyere tid delt i tre: Vestre (73/1), Østre (75/1) og Nedre (73/2 og 73/172). Østre og vestre var samlet i årene 1889 til 1910 som Grefsen Hovedgård under Iver Bredo Olsen, og med vestre som hovedbøle og med ny hovedbygning fra 1900, tegnet av broren Harald Olsen. Vestre Grefsen.jpg
Vestre Grefsen 73/1 Nordre Aker Glads vei 23 Kirkegods under Hovedøya. Bondeselveie i 1684, senere leilendingsgård eid av Christianiaborgere. Våningshus fra 1900 (gnr. 73/321) som hovedbøle for Grefsen Hovedgård, overtatt av St. Josephssøstrene i 1935. Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, død 1940. Utparsellert. Vestre Grefsen.jpg
Nedre Grefsen 73/2 Nordre Aker Morells vei 21-27 / Ogmunds vei 18 Kalt Kirsebærjordet. Skylddelt fra Vestre Grefsen 73/1 i 1841. Eid av statsråd Peter Andreas Morell fra 1885, som la til grunn fra Store O og Østre Grefsen i 1889 og 1893. Våningshus oppført for Morell 1886. Han testamenterte gården til Grefsen menighet. Grefsenhjemmet står på eiendommen.
Østre Grefsen 75/1 Nordre Aker Kjelsåsveien 43 Under Christiania sogneprestembete til 1659. En del solgt og drevet som leilendingsbruk, med rokokkoanlegg fra 1700-tallet (revet). Hovedbygning fra omkr. 1800, ombygd i sveitserstil etter 1850. Gårdstun på 10 deker, gnr. 75/252, eies av etterkommere av gårdens siste eier, Iver Olsen som kjøpte den i 1854. Tunet kalles Kastanjebakken.
Grimelund 35/517 Vestre Aker Grimelundshaugen 12 Kirkegods under Oslo domkapitel, fra 1400-tallet under Nonneseter. Krongods til 1662. Oppsitter Halvor Toresson Grimelund tok over i 1672. Helt utparsellert. Gårdstunet eksisterer, men med nytt våningshus fra 1975 tilpassa eldre bygninger.
Grinda 121/2 Alna Brobekkveien 95 Utskilt fra Nordre Alna omkr. 1850. Våningshuset ble revet en gang mellom 1984 og 1997. Låven, ombygd til verksted, ble revet 2009/2010.
Grorud 94/1 Grorud Grorudveien 13 Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg
Grønvoll 130/93 Gamle Oslo Grenseveien 95 Utskilt fra Øvre Valle i 1810. Gårdsanlegget ble oppført av Søren Falch Muus rundt 1825. Eiendommen var privateid til 1872, da den ble overtatt av A/S Nitedals Tændstikfabrik og senere brukt som arbeiderboliger for fyrstikkarbeiderne. Låven på gården brant i 1959, men den enetasjes hovedbygningen med sidefløy, og et stabbur, er bevart. Disse bygningene ble oppført rundt 1850. Grønvoll gård Oslo 2014.jpg
Hasle 126 og 127 Grünerløkka Først nevnt 1359, og var da allerede delt i Østre (Store) og Vestre. Søndre Hasle, senere Frydenberg, fradelt 1662.
Vestre Hasle 126/52 Grünerløkka Frydenbergveien 36 Tidl. også kalt Øvre Hasle og Nord-Hasle. Fradelt fra Hasle (ev. gammelt hovedbøl) før 1359. På 1800-tallet enkesete for Christiania kapellanembete. Privateid fra 1852. Utparsellert, bygningene er revet.
Store Hasle 127/2 Grünerløkka Økernveien 94 Tidl. også kalt Østre Hasle. Fradelt fra Hasle (ev. gammelt hovedbøl) før 1359. Utparsellert, våningshus og stabbur bevart.
Haslefet uten nummer Østensjø Abildsø Rydningsgård på Abildsøs grunn. Rydda omkr. 1000. Senere underbruk av Abildsø, og ser ut til å ha blitt innlemma i den gården. Ikke matrikulert i nyere tid.
Haugen 104 Alna Først nevnt etter 1645. Del i østre og vestre i 1774.
Vestre Haugen 104/4 Alna Vestre Haugen 17 Fradelt i 1774. Senere er flere bruk utskilt fra Vestre Haugen. Hovedbølet overtatt av Norske Kvinners Sanitetsforening 1903 som tuberkulosehjem, drevet som barnehjem fra 1921 med navnet Maria Dehlis Minde. Nå Vestre Haugen bo- og behandlingssenter. Vestre Haugen Oslo.jpg
Haugen 104/2 Alna Haugenstuveien Fradelt fra Vestre Haugen i 1779. Tunet er bevart i et boligområde.
Østre Haugen Alna Fradelt fra Haugen (104) i 1774.
Hauger 64/1 Marka Maridalen vest for Dausjøen Først nevnt som ødegård 1574. Delvis under Gamle Aker kirke. Bondeselveie siden 1740.
Vestre Haugerud 51/1 Nordre Aker Flesåsveien, mellom nr. 12 og 14 Rydda i middelalderen. Krongods til 1662. Fra 1724 til 1804 under Nedre Blindern. Nye hus oppført 1845. Teglverksdrift på gården. Vestre Haugerud i Oslo 1938 OB.Z02316.jpg
Østre Haugerud 141/1 Alna Haugerudsenteret Nevnt i middelalderen, kannikegods. Krongods til 1670, i selveie fra 1787. Driftsbygningen brant 5. januar 1989, ellers bevart.
Hauketo 186/1 Søndre Nordstrand Øvre Prinsdals vei 1 Krongods til 1665. Landhandel på 1900-tallet. To våningshus og stabbur bevart.
Hellerud nordre 143 Alna / Østensjø Hellerud Kirkegods under Korskirken. Privateid fra 1640-åra. Delt i Øvre og Nedre i 1767.
Øvre Hellerud 143/1 Alna / Østensjø Stordamveien / Hellerudveien Fradelt fra Hellerud 1767, ev. gammelt hovedbøl. Utparsellert til villatomter.
Nedre Hellerud 143/3 Alna Hellerud gårdsvei Fradelt fra Hellerud 1767. Ofte kalt Hellerud hovedgård; dette er misvisende.
Hellerud søndre 158/1 Nordstrand Bernt Knudsens vei 42C Først nevnt omkr. 1600, hele tida i privat eie. Nordre Hellerud (158/2) utskilt 1867. Utparsellert. Våningshuset er bevart.
Nordre Hellerud 158/2 Nordstrand Bernt Knudsens vei 12 Fradelt fra Hellerud søndre (158/1) i 1867. Revet.
Helleskinset 174 Søndre Nordstrand Kalles også Hanåa.
Helsfyr 130/13 Gamle Oslo Ved Grenseveien 92 Utskilt fra Øvre Valle i 1814. Overtatt av Kristiania kommune i 1893 og jordveien utlagt til Østre gravlund. Gårdsbygningene revet på 1960-tallet ved utvidelse av Strømsveien, ferdigstilt i 1968. Helsfyr gård.png
Hoff 31/1 Ullern Hoffsveien 40A og B Kirkegods under Hovedøya. Forlent til borgermester Oluf Glad i 1578. Solgt 1663. Våningshus fra 1856 bevart, omtalt av Eilert Sundt som moderne og tidsmessig bygning. Andre bygninger er også bevart. Låven fra 1905 brant ned i 1978, og er gjenoppbygd og innreda til kontorer.
Holmen 27 Vestre Aker Ved Holmenkollveien Delt i nordre og søndre i middelalderen, men samla før 1709. I bondeselveie på 1500-tallet som en av få gårder i Aker. I 1820 ble den delt i østre og vestre. Hadde tidl. gårdsnummer 33.
Østre Holmen 27/841 Vestre Aker Bjørnveien 34 Hovedbølet fra Holmen, som ble delt i 1820. Utparsellert, tunet med våningshus fra 1786 og stabbur fra 1825 er bevart. Oppr. gårdsnummer 33/1
Vestre Holmen 27/1544 Vestre Aker Holmenkollveien 34 Fradelt fra Holmen i 1820. Utparsellert. Tunet med hovedbygning fra 1823 (senere om- og påbygd) og mindre våningshus fra 1800-tallet er bevart.
Holtet 154/1 Nordstrand Holtveien 6 Husmannsplass under Nordseter på 1700-tallet, fradelt 1809. Holtet Øvre fradelt 1856, Holtet Vestre i 1859. Etter disse fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet hovedgård. Gårdsdrifta lagt ned 1876 da mineralvannfabrikant A. Pareliuis kjøpte gården. Våningshuset revet 1909, gjenoppført som kuskebolig i Holtveien 9. Nytt våningshus 1910, direktørbolig for Ekebergbanen fra 1924. I dag Bekkelagshøgda eldresenter.
Hovin 122 Groruddalen En av de største gårdene i Grroduddalen. Antagelig opprinnelig del av Torshov i førkristen tid. Kirkegods under Oslo domkapitel, på 1600-tallet overført til rektoren for Oslo katedralskole. Privateid fra 1664. Hovind Gaard & Teglverk fra 1911. Kjøpt av Kristiania kommune 1915. Delt i Søndre (122/182), Mellom (122/2), Nordre (122/6) og Solberg (122/9).
Søndre Hovin 122/182 Grünerløkka St. Jørgens vei 61 Våningshuset bevart, barnehage. Søndre Hovin.JPG
Mellom Hovin 122/2 Alna / Bjerke Ulvenveien Oppr. husmannsplassen Hoviefjøset. Våningshus i sveitserstil revet 1997. Mellom Hovin - Oslo.jpg
Nordre Hovin 122/6 Bjerke Østre Aker vei 45 Fradelt etter 1840. Tunet regulert til bevaring. Nordre Hovin gård - Oslo.JPG
Huseby 29 Ullern Montebelloveien 4 Storgård fra vikingtiden og en av de gamle Akergårdene. Delt i 1863
Nordre Huseby 29/4 Vestre Aker Sørkedalsveien 148 Solgt til staten i 1918, og brukt av forsvaret som øvelseområde. Tysk brakkeleir under krigen, deretter overtatt av Garden. Idag Huseby leir, og tidl. også Forsvarets Overkommando. Husebyskogen friområde, USAs ambassade bygget i utkanten av området. Nordre Huseby Oslo.png
Søndre Huseby 29/5 Ullern Montebelloveien 4 Opprinnelig hovedbøle
Høybråten 106 og 107 Stovner Høybråten Del i Øvre, Nedre og Søndre Høybråten.
Nedre Høybråten 106/1 Stovner Høybråten Kirkegods i middelalderen, krongods til 1844. Våningshus bevart, Høybråtenveien 4 (Haugen skole). Nedre Høybråten i Oslo 1938 OB.Z02056.jpg
Øvre Høybråten 107/1 Stovner Høybråten Kirkegods i middelalderen, krongods til 1679. Søndre Høybråten utskilt 1749. Bygninger bevart, Bekkevollveien 20. Øvre Høybråten i Oslo 1938 OB.Z02057.jpg
Søndre Høybråten 107/3 Stovner Høybråten Utskilt fra Øvre Høybråten 1749. Høybråtenveien 15 Oslo Søndre Høybråten gård.jpg
Jomfrubråten 152/111 Nordstrand Jomfrubråtveien 47 Oppr. rydningsplass under Ekeberg. Først nevnt 1731, fradelt fra Ekeberg omkr. 1720. Sjursøya (199) fradelt i 1741, Kongshavn i 1747. Utfluktssted på 1800-tallet, kafé fra 1880 til 1910. Anlegget delvis bevart som eneste gårdstun i bydelen.
Jørgensrud 166 Østmarka Nordøst for Nøklevann Først omtalt 1578, stiftsgods. Under Rustad 1663, fradelt igjen 1723. Hovedbølet kjøpt av Thomas Johannessen Heftye 1856, omgjort til sommerstedet Sarabråten. Bruket Bremsrud delt i to. Nedre Bremsrud revet 1921, Øvre Bremsrud i 1950. Bygningsrester fra Sarabråten og begge Bremsrud-bruk er synlige. Sarabråten Nøklevann Oslo 2013.JPG
Nedre Kalbakken 91/3 Grorud Trondheimsveien 397 Oppr. plass under Bredtvet. Fradelt som eget bruk i 1857. Revet 1954.
Øvre Kalbakken 90/2 Grorud Ingebret Andersens vei 1 og 2 Oppr. plass under Rødtvet. Fradelt som eget bruk i 1780. Delt i to senere (90/33 og 90/103). Låven på bruk 103 brant 1990; de andre bygningene er revet.
Kirkeby 62 Marka Maridalsveien 496 og 500 Prestegård for Margaretakirken. Senere under Nonneseter. Har også vært enkesete for Gamle Aker presteembete. Delt i Øvre og Nedre på 1700-tallet. Begge bruk solgt til Karen Anker i 1846, lå under Nordmarkgodset til 1913 da kommunen kjøpte dem. Kirkeby i Maridalen 1.JPG
Nedre Kirkeby 62/6 Marka Maridalsveien 496 Våningshus og stabbur bevart. Dette var den opprinnelige prestegården for Margaretakirken. Ruinene av kirken ligger rett ved gårdstunet. Nedre Kirkeby i Maridalen 1.JPG
Øvre Kirkeby 62/5 Marka Maridalsveien 500 Gårdsanlegget er bevart. Øvre Kirkeby i Maridalen 1.JPG
Kjelsrud 114/1 Strømsveien 314 Fradelt Christiania prestebol i 1832. Eiendommen er nå industriområde.
Kjølberg 128 Grünerløkka Lille Tøyen ved Grenseveien Først nevnt 1312. Kom i middelalderen under Nonneseter. To deler i 1632, Kjølberg og Kjølberg ødegård. Sistnevnte lagt under Tøyen i 1643. I 1681 ble også Kjølberg lagt under Tøyen.
Klemetsrud 177/1 Søndre Nordstrand Enebakkveien / E6 Krongods til 1679. Våningshus fra 1700-tallet revet under framføring av E6.
Kurland 105/2 Alna Ulsholtveien 64 Utskilt fra Nedre Furuset. Kurland gård Furuset 2009.jpg
Kværner 150/1 Gamle Oslo Ved Enebakkveien I middelalderen kalt Mølleteigen. Solgt av Oslo bispestol i 1800. Overtatt av Oluf Onsum i 1854, året etter grunnleggelsen av Kværner Brug.
Lambertseter 159/1 Nordstrand Langbølgen 2A Nevnt under navnet Sæter på 1500-tallet, nåværende navn etter en tysk soldat Lambert som kjøpte den tidlig på 1600-tallet. Utbygd til drabantby på tidlig 1950-tall. Lambertseter gard.JPG
Nordre Langerud 161/1 Østensjø Ved Paal Bergs vei 61 Kirkegods under Nonneseter, i 1595 under Oslo domkapitel. Krongods til 1663. Under Abildsø fra 1689 til 1845. Revet.
Søndre Langerud 162 Østensjø Løvsetfaret 114 Kirkegods under Nonneseter, i 1595 under Oslo domkapitel. Krongods til 1668. Bondeselveie fra 1695. Gårdsanlegget er bevart.
Leirdal 114 Kirkegods under Clemenskirken.Under Christiania sokneprestembete på 1600-tallet. Oppdelt etter 1832, endte med fire bruk: Leirdal 114/1, Leirdal 114/2, Leirdal 114/8 og Kjelsrud 114/1 (Nordre Leirdal).
Leirdal 114/2 Strømsveien 334. Fradelt Christiania prestebol i 1832. Revet.
Leirdal 114/4 Strømsveien 326 Fradelt fra Leirdal 114/2. Revet.
Leirdal 114/8 Gamle Leirdalsvei Fradelt fra Leirdal 114/2. Revet.
Leirskallen 180/1 Nordstrand Leirskallbakken Nevnt i middelalderen. Var under Nonneseter kloster, og under Oslo hospital på 1600-tallet. I oppsitterens eie fra 1737. Aker herred kjøpte hovedbølet 1924. Tre bruk utover hovedbølet: Vestre Leirskallen, Bakkeløkka og Stenbråten.
Li 170 og 171 Først nevnt 1529. Tre deler i 1570-åra, senere to deler, Store og Lille.
Lille Li 170/1 Østensjø Ved Sørliveien Krongods til 1665. Pr. 2013 er gården fortsatt i drift. Også kalt Nordli.
Store Li 171/1 Østensjø Ved Sørliveien. Tilhørte Aker prestebol, brukt under Ryen. Frasolgt 1836. Eies pr. 2015 av Oslo kommune; jordveien utleid og drives. Sørli (Store Li) gård Oslo 2015.jpg
Lilleaker 10/1 Vestre Aker Vækerøveien 42 Bortforpakta fra Øraker til Jens Lorentz Flor. Parkanlegg og eremitthytte (Ullernchauséen 99) mens Karen Collett eide gården. Utskilt som egen går før 1801. Solgt til lærer Erik Botolfsen i 1851, siden i slektas eie. Utparsellert, men tunet er bevart. Våningshus fra omkr. 1750.
Nordre Lindeberg 112/1 Strømsveien 350 Tilhørte Nonneseter. Selveie fra 1749. Regulert til hensynssone bevaring. 1979–1992 drevet av 4H, stengt en periode men gjenåpna som besøksgård i 1997. Nordre Lindeberg gård Oslo 2014.jpg
Søndre Lindeberg 113/1 Lindebergveien 53 Borgereid på 1600-tallet, bondeselveie fra 1661. Revet.
Lindern 55/1 St. Hanshaugen Thulstrups gate 3 Først nevnt 1301. Fra 1396 delt i to. Fra 1532 var en del krongods, mens Lindern ødegård var under Hovedøya. Det meste lagt ut som bymark 1629. Lindern Øde-eng opprettholdt, men snart delt opp i løkker og solgt til borgere. Restgården kjøpt 1909 av kommunen. Bygningene inngår i Veterinærhøgskolen, bortsett fra to mindre bygninger hvor det er barnehage.
Linderud 88/1 Bjerke Trondheimsveien 319 Kirkegods i middelalderen, krongods til 1673. Fra 1679 grunnstamme i godssamling i Groruddalen, påbegynt av Mogens Lauritssøn, og har siden vært eid av hans etterslekt. Jordveien for det meste utbygd i 1950-åra, hovedbygning og parkanlegg bevart. Freda og åpen for publikum. Linderud gård Oslo.jpg
Ljabru 184/1 Nordstrand/Søndre Nordstrand Ljabruveien 90 Utskilt fra Nedre Ljan, egen gård i 1630-åra. Solgt til oppsitteren 1738. Våningshuset fra omkr. 1820 er freda.
Ljan 185, 193 og 194 Nordstrand Først nevnt 1308. I middelalderen delt i Østre og Vestre, på 1600-tallet i fire gårder. Tre av dem - Øvre, Nedre og Stubljan - fortsatte inn i nyere tid, mens Lille-Ljan ikke nevnes etter 1650.
Nedre Ljan 194/1 Nordstrand Ukjent Bondegods, inn i Ljansgodset 1869. Revet, og beliggenheten er ikke kjent. Også omtalt som Nordre og Vestre Ljan.
Øvre Ljan 185/1 Nordstrand Herregårdsveien 40 Under Christiania sokneprestembete, solgt 1848. Inn i Ljansgodset 1873. Jordveien dels bebygd, dels friområder. Bygningene bevart, og huser det kommunale Bokollektiv Øst. Også omtalt som Østre Ljan.
Lille-Ljan uten nummer Nordstrand Nevnt på 1600-tallet, men ikke etter 1650.
Lofsrud 178/1 Søndre Nordstrand Enebakkveien Kannikegods tidlig på 1600-tallet, så krongods til 1668. Hovedbygning med kjerne fra omkr. 1800-åra er bevart, nå kultur- og aktivitetssenter for bydelen.
Lunden 88/3 Bjerke Øvre Lunden 5 Drevet sammen med Linderud (88/1), og var kuskebolig. Kjøpt til opprettelse av kloster i 1930-åra, men pga. okkupasjonen ble dette utsatt. Lunden kloster oppretta 1959. Gårdsbygningene revet 1963 for å gi plass til klosterkirken.
Lyse 18 og 19 Marka Nordvest for Skansebakken Først nevnt 1636, senere delt i flere bruk.
Nordre Lyse 19/1 Marka Sørkedalen Omtales også bare som Lyse. Del av godssamlinga Løvenskiold-Vækerø. Nordre Lyse Oppistua Sørkedalen Oslo.JPG
Nedre Lyse 19/5 Marka Sørkedalen Solgt fra Løvenskiold-Vækerø.
Øvre Lyse 18/2 Marka Sørkedalen Solgt fra Løvenskiold-Vækerø i 1950-åra.
Løren 124/1 Grünerløkka Lørenvangen/Lørenfaret Først nevnt 1370. Under Mariakirken (kanslerembetet). Deler solgt 1663, samla i 1676 da Karen Toller arva hele gården. Revet.
Malerhaugen 130/1 Gamle Oslo Strømsveien 70a Fradelt fra Øvre Valle 1828. Våningshus i pusset tegl i sveitserstil fra rundt 1850. Lensmannsgård i Aker. Privat eie.
Manglerud 148 Østensjø Manglerud Nevnt i middelalderen som Magnaruð. Kirkegods under Hovedøya. Krongods til 1663, selveie fra 1754. Senere delt i Lille, Nordre og Søndre.
Lille Manglerud 148/1 Østensjø Plogveien / Emil Korsmos vei Fradelt fra Manglerud i 1852. Kjøpt av Aker herred 1919. Revet.
Nordre Manglerud 148/292 Østensjø Manglebergveien 4 Fradelt fra Manglerud i 1832, kjøpt av Aker herred 1919. Våningshus revet 1987.
Søndre Manglerud 148/3 Østensjø Byggveien 15 Våningshus trolig fra omkr. 1830, drengestue, utedo og stabbur bevart. Kjøpt av Oslo kommune 1947, nå Manglerud eldresenter.
Maurtu 175/1 Søndre Nordstrand Maurtuveien Bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. Selveie fra 1726. Også kalt Grimsrud på 1500- og 1600-tallet. Er nå besøksgård.
Myra Sagene Gård ryddet på 1600-tallet, makeskiftet fra kronen i 1671. Gammel skyld var 5 lpd. Myra fikk i 1838 gnr 78, lnr 100, tidligere gnr 102, men gikk ut av matrikkelen før 1886.
Munkerud 181/1 Nordstrand Nordstrandveien 71 Kirkegods under Hovedøya, krongods fra 1610 til 1660-åra. All jord er nedbygd, men tunet er bevart.
Nansen-Frøen 37/6 Frogner Fridtjof Nansens vei 15 Solgt fra Oslo bispestol i 1857. Leilendingsbruk. Fridtjof Nansen ble født her i 1861. Husene revet 1969.
Nes 70/1 Marka Ved Greveveien Nevnt i middelalderen. Del av Nordmarksgodset fra 1839. Kjøpt av kommunen 1923. Nes teglverk på en odde nedafor plassen Bakken. Nes i Maridalen.JPG
Nordal 123/5 Bjerke Økernveien 147 Oppr. plassen Økernstuen, fradelt som eget bruk i 1787. Navnet Nordal gitt i 1848. Johan Sverdrup kjøpte gården i 1878 og brukte den som landsted. Bygningene er revet.
Nordberg 52/1 Nordre Aker Nordbergveien 42 Oppr. kalt Lille Sogn, skifta navn i 1810 ved kgl.res. Først nevnt 1347, under Nonneseter. Krongods til 1663, i bondeselveie fra 1776. Lille Sogn ødegård ble slått sammen med hovedbølet i 1663. Gårdsdrift fram til andre verdenskrig, hester også etter krigen. Våningshus i empirestil med kjerne fra 1700-tallet; drengestue og stabbur fra 1700-tallet. Et av de best bevarte gårdstun i Aker.
Nordbråten 69/4 Marka Maridalen Oppr. plass under Vaggestein, fradelt omkr. 1830. Hovedbygningen flytta fra Trehørningen omkr. 1900. Nordmarkas telefonsentral lå på gården. Kjøpt av kommunen 1960. Nordbråten i Maridalen OB.Z01722.jpg
Nordengen 173/2 Enebakkveien 445 Fradelt Stensrud.
Nordseter 61/1 Marka Ullevålseterveien 31 Nordseter 61-1 i Oslo 1.JPG
Nordseter 157/47 Nordstrand Ivar Knutsons vei 45 Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Drevet til 1978. Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus. Nordseter gård Oslo 2013.jpg
Nordtvet 92/1 Grorud Gårdsveien 1 Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1682. Fra 1769 til 1803 under Linderud. Overtatt av kommunen v/ boligetaten i 1986. Drengestue revet 1987. Bydel Grorud over tok 1988, innvia som bydelshus samme år. Det største stabburet sto oppr. på Grorud. Nordtvet gård Oslo.jpg
Nygård 135/1 Ved Arnljot Gellines vei Tilhørte Oslo bispestol rundt 1800. Utskilt 1846. Revet.
Nygård 58/221 Marka Maridalsveien 292 Klostergods under Nonneseter. Under Nordmarksgodset 1752 til 1873, så solgt til Nydalens Compagnie. Kjøpt av kommunen 1905, barnehage i hovedbygningen. Rachel Grepp-Heimen oppført på rester av gårdsanlegget i 1967.
Lille O 77/1 Sandakerveien 100 Også omtalt som Lillo. Krongods til 1663. Bondeselveien fra 1788. Alle hus brant ned 27. juni 1800, nybygg 1801. Våningshuset ombygd 1915. Stabbur fra Geitmyra. Jorveien nedbygd av Nydalens Compagnie i 1880-åra. Lillo gård Oslo 2012.jpg
Store O 76/1 Grefsenveien 40 Også omtalt som Storo. Klostergods i middelalderen. I privat eie 1647. Lagt under Sandaker etter 1712, senere selvstendig igjen. Delt i to bruk 1842. Hovedbygning fra omkr. 1845. Statsbygg overtok i 1987, og alle bygninger revet i 1995. Nå boligblokk på tuntomta.
Oppsal 146/1 Østensjø Oppsalveien 20 I middelalderen under Oslo bispestol. Krongods til 1663. Jordveien nedbygd, men tunet er bevart.
Søndre Oset 78/4 Nordre Aker Sandakerveien 74-76 Utskilt fra Sandaker; siste bruk fra Sandaker som drev gårdsbruk. Revet i 1960-åra.
Oslo ladegård uten nummer Gamle Oslo Oslo gate 13 Ladegård for Akershus festning fra 1627. Hovedbygning fra 1625 på murene fra bispeborgen. Overtatt av kommunen 1958. Restaurert 1999, nå kulturhus og museum. Oslo ladegaard.jpg
Ousby
Nedre Prinsdal 190/63 Berglyveien 28A Fradelt til Nils Bertelssøn, lenge i borgereie. Her utparsellert.
Øvre Prinsdal 188/1 Øvre Prinsdals vei Fradelt til Thomas Bertelssøn Hagedorn. I borgereie, fra 1786 under Ljansgodset. Nå i kommunalt eie. Våningshuset ødelagt av branner i 1989 og 1990. Plassen Burud er bevart.
Refstad 84/1 Ribstonveien 31 Nevnt i middelalderen. Under Oslo Hospital fra 1539 til 1735. Delt i to bruk 1759, med tun som lå inntil hverandre. Sammenslått 1822. Overtatt av Det norske Travselskap 1942, revet 1972.
Ringerike 24 Marka Ved Zinoberveien Først nevnt 1649, ble da lagt under Bogstad. Fra 1854 under Nordmarksgodset. Nordre og Søndre Ringerike utskilt etter 1903.
Nordre Ringerike 24/3 Marka Sørkedalen Utskilt fra Ringerike etter 1903.
Søndre Ringerike 24/4 Marka Sørkedalen Utskilt fra Ringerike etter 1903.
Ris 41/1 Vestre Aker Risveien 1 Klostergods under Hovedøya. Deler solgt 1663, og hele gården privateid fra 1749. Kjøpt av Halvor Torgersen 1784, og i slektas eie til 1938. Våningshus fra 1805 bevart, freda 1924. Panelt drengestue fra 1853 og stabbur fra 1837 også freda; drengestua brant 1946 sammen med andre uthus. Utparsellert i 1920- og 1930-åra, melkeproduksjon på fjøs til 1941/42. Hagesenter etter krigen.
Rommen 97 Stovner Rommen Nevnt i middelalderen. Stiftsgods i 1570-åra, krongods til 1667. Selveid fra 1748. Oppdelt på 1800-tallet: Holen, Nordre Rommen, Rommen, Søndre Rommen, Øvre Rommen 97/6 og Øvre Rommen 97/5.
Romsås 96/1 Grorud Trondheimsveien 521 Ikke nevnt i middelalderen. Krongods til 1659, bondeselveie fra 1679. Skysstasjon. Våningshuset brant, resten revet i annen halvdel av 1900-tallet. Romsås 1962 A-20027 Uc 0001 581.jpg
Rustad 167/1 Østensjø Rustadgrenda Under Oslo bispestol i middelalderen. Selveid fra 1663. Overtatt av Thomas Heftye 1867, og solgt til Aker herred i 1897. Gårdsbygningene er bevart. Rustad gaard 02.jpg
Ryen 149/1 Østensjø Enebakkveien 116 Først nevnt 1240, stiftsgods. I 1687 nevnt som Ryen prestegård. Eid av Oslo Hospital omkr. 1800, delt i Ryen og Ryenødegården. Solgt til Maren Wulffs bo 1848, og senere overtatt av Oslo kommune. Revet 1983, Ryen alders- og sykehjem oppført på tomta.
Rød 11 og 12 Vestre Aker Nevnt i middelalderen, allerede da delt i flere bruk. Også omtalt som Røa, en flertallsform av Rød som antagelig. Se Søndre Rød, Mellom-Rød 11/3, Mellom-Rød 11/176 og Nordre Rød. Søndre og Nordre er de eldste brukene.
Søndre Rød 11/2 Vestre Aker Røaveien 12 Oppr. 11/1; 11/2 fradelt til general Hausmann 1715 og siden delt i fire.
Mellom-Rød 11/3 Vestre Aker Vækerøveien 177 Utskilt fra Søndre Rød.
Mellom-Rød 11/176 Vestre Aker Røaveien 25 Utskilt fra Søndre Rød. Også omtalt som Tuvoll.
Nordre Rød 12 Vestre Aker Krysset Griniveien / Vækerøveien Kirkegods under Hovedøya. Ødegård under Bestum i 1600-åra. Delt i Søndre Rød (11/1-2), Mellom-Rød og Nordre Rød. Mellom-Rød inn i Nordre igjen; de senere gårdene med det navnet er utskilt fra Søndre Rød. Del av Nordmarksgodset fra 1851.
Rødtvet 90/1 Grorud Rødtvetveien 14 Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1663. Våningshus fra 1825 i empirestil. Teglverk og pottemakeri i 1835. Rødtvet gård Oslo.jpg
Sandaker 78 Nordre Aker Sandakerveien 72 Først nevnt 1316. Kannikegods. Krongods til 1671. Sentrum for grundtvigianismen 1825–1840. Ny hovedbygning 1831. Delt flere ganger, til slutt var bare Søndre Oset (78/4) gårdsbruk. Revet.
Sander 71/1 Marka Maridalen Kirkegods i middelalderen, krongods fra reformasjonen til 1726. Innlemma i Nordmarksgodset i 1806. Kjøpt av Kristiania kommune 1912. Sander i Maridalen.JPG
Sanner Grünerløkka
Sinsen 83 Grünerløkka Sinsen Først nevnt 1343, da som Nordre og Søndre Sinsen. Slått sammen til ett bruk i 1640. Under Oslo katedralskoles lesemester til 1800; senere delt i tre: Sinsen 83/1, Nordre Sinsen 83/7 og Vestre (Søndre) Sinsen 83/3-6.
Sinsen 83/1 Grünerløkka Sinsenveien 53 Også kalt Sinseneng. Fradelt 1800. I 1801 ble Lille Ødegården lagt til. Fra 1909 gartneri. Ei stue fra 1820-åra ved Sinsenveien, Mølla, er bevart.
Nordre Sinsen 83/7 Grünerløkka Sinsenveien 70 Fradelt i 1834. Tilhører siden 1910 Aker sykehus.
Vestre Sinsen 83/3-6 Grünerløkka Schouterrassen Ogås kalt Søndre Sinsen. Fradelt til bryggerieier Christian Schou i 1834. Våningshuset brant, og Halvor Schou lot oppføre ny herskapelig bolig, ark. Heinrich Ernst Schirmer. Revet da Sinsenbyen ble utbygd i 1930-åra.
Skar 66/1 Marka Maridalen Rydda i middelalderen. Klostergods under Hovedøya. Privateid fra 1648. Kruttverk anlagt på gårdens eiendom på 1800-tallet. Tre våningshus, hvorav ett fra 1700-tallet og ett i empirestil fra 1833.
Skjerven 61/5 Marka Maridalsveien Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1648. Solgt til Peder Anker 1797 og lagt under Bogstad. Senere del av Nordmarksgodset, så kjøpt av kommunen 1923. Våningshus fra omkr. 1650. Skjerven sag er fra 1923, nedlagt 1954. Skjerven i Maridalen 1.JPG
Skullerud 168/1 Østensjø Skullerudbakken Nevnt i middelalderen, kannikegods, så under Oslo Hospital. Krongods til 1668, siden borgereid. Eid av Karen Cudrio fra 1745 til 1796; hun eide også Østmarka, Losbyskogen og Rausjøskogene. Gartnerivirksomhet starta på 1900-tallet, og drives pr. 2013 fortsatt. Jordveien er for det meste nedbygd. Skullerud gård i Oslo flyfoto 1962 A-20027 Uc 0001 1180.jpg
Skøyen 3 og 4 Ullern Prinsessealléen Nevnt i middelalderen. Det gamle hovedbølet er Mellom-Skøyen (3/302). Søndre Skøyen (3/1) ble også kalt Skøyen hovedgård, og har gitt navn til strøket Skøyen.
Søndre Skøyen 3/1 Ullern Prinsessealléen Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Delt i to gårder, gnr. 3 og 4, i 1617. Gårdstunet oppført på samme sted som den eldre plassen Skøyenbråten. Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park) og hovedbygning fra 1856 er bevart. Gården står inne i drabantbyområdet Skøyen Vest. Søndre Skøyen 3-1 i Oslo hovedbygningen NFDB.26109-435.jpg
Mellom-Skøyen 3/302 Ullern Prinsessealléen 22 Også kalt Store Skøyen, Hoff-Skøyen og Vestre Skøyen. Det gamle hovedbølet fra før delinga, og hovedbøl på Søndre Skøyen til 1856.
Nedre Skøyen 3/59 Ullern Prinsessealléen 8 Også kalt Maschmanns løkke og Søndre Skøyen. Fradelt i 1837.
Nordre Skøyen 4/29 Ullern Heggeliveien 29-31 og Guldbergs vei 25-27 Også kalt Lille Skøyen. Våningshus i sveitserstil. Fradelt i 1617.
Skøyen 144 Østensjø Skøyenbakken Delt i middelalderen, med Store Skøyen under Oslo bispestol og Lille Skøyen delvis under Oslo domkapitel. Stiftsgods på 1500- og 1600-tallet. Privateid fra 1663. Delt i Nordre og Søndre Skøyen i 1842.
Nordre Skøyen 144/1 Østensjø Skøyenbakken 17 Kalt Nordre Skøyen hovedgård. Har gitt navn til strøket Nordre Skøyen. Kjøpt av Aker herred i 1910 og drevet til 1939; størsteparten av jordveien utparsellert i løpet av perioden. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd omkring 1750. Under andre verdenskrig bolig for NS-ordføreren; store skader på interiøret på grunn av ombygging i krigsårene. Samfunnshus siden 1953. Tunet er freda. Nordre Skøyen hovedgård Oslo 2014 2.jpg
Søndre Skøyen 144/2 Østensjø Skøyen allé 20 Pr. 2013 fortsatt i privat eie, med intakt gårdstun.
Slime 176/1 Søndre Nordstrand Slimeveien Opprinnelig drevet under Li (gnr. 170), selvstendig bruk fra 1660-åra. Krongods til 1665. Hovedbygningen er bevart, og brukes som barnehage. Jordveien er utbygd til boligstrøket Bjørndal.
Smestad 32 Ullern / Vestre Aker Smestad Nevnt i 1160, klostergods under Hovedøya. Kirke på gården som ble brukt så sent som i 1590-åra. Krongods til 1682, selveie fra 1700. Delt i 1728.
Nedre Smestad 32/1 Ullern Hoffsveien 67 Smestad ble delt i 1728. Mesteparten utparsellert, våningshus i sveitserstil er bevart. Stabburet er en rekonstruksjon av det opprinnelige som sto på gården. Nedre Smestad Oslo.jpg
Øvre Smestad 32/3 Vestre Aker Holmenveien, nær nr. 81 Smestad ble delt i 1728. Fra 1768 til 1788 drevet sammen med Frøen. Kjøpt av Aker herred 1922. Brant 1914. Rester av mur står ved Helleveien.
Vestre Sogn 49/13 Nordre Aker Sognsveien 85 Klostergods, så krongods til 1662. Selveie fra 1672. Senere delt og igjen leilendingsbruk til 1719. Kjøpt av Kristiania kommune 1896. Våningshus fra omkr. 1800 bevart; barnehage fra 1974. Huset ligger i Sogn studentby. Vestre Sogn i Oslo 1930-åra OB.Z02339.jpg
Østre Sogn 50/1 Nordre Aker Sognsveien Nevnt på 1300-tallet. Kannikegods. Mesteparten privateid innen 1669, men Nannestad kirke eide en part. Selveie fra 1672. Revet da Sogn studentby ble anlagt. Østre Sogn i Oslo 1938 OB.Z02323.jpg
Solberg 15 Marka Sørkedalen 939-946
Nordre Solberg 15/1 og 3 Marka Sørkedalen 939 Solberg nordre i Oslo 1939 OB.Z04422.jpg
Søndre Solberg 15/2 Marka Sørkedalen 944
Nedre Solberg 15/1 og 2 Marka Sørkedalen 940
Østre Solberg 15/4 Marka Sørkedalen 946
Solberg 122/9 Bjerke Østre Aker vei 9 Fradelt fra Hovin 1860. Våningshus revet i 1980-åra.
Sollerud Ullern Drammensveien 290 Sollerud hovedbygning Gunnarsjaa 1980-åra OMu.F25535.jpg
Sten St. Hanshaugen Ved Stensparken Nedlagt som gård 1629, jorda lagt til bymarka.
Stenbråten 180/4 Søndre Nordstrand Mortensrudveien Fradelt fra Leirskallen i 1833. Hovedbygning, sist ombygd 1909, er bevart og har siden 1989 blitt brukt som barnehage.
Lille Stensrud 174/62 Søndre Nordstrand Enebakkveien Matrikulert under Hellekindset. Fradelt 1685, selveie fra 1690. Landhandleri fra 1905, nå butikk i bygning fra 1911. Lå sør for Stensrudtjern.
Store Stensrud 173/1 Søndre Norstrand Enebakkveien Tilhørte i midddelalderen Lørenskog kirke. Krongods til 1662, selveie fra 1708 til 1772. Lå nord for Stensrudtjern.
Stovner 102 Stovner Stovner Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1662, selveie fra 1695. Ble delt i fire bruk.
Nedre Stovner 102/1 og 2 Stovner Fossumveien Fradelt i 1750. Skjenkestue fra midten av 1700-tallet. Revet.
Nedre Stovner 102/3 og 6 Stovner Smiuveien 71 Fradelt hovedbølet i 1800-åra. Våningshus og en del av låven er bevart.
Øvre Stovner 102/12 Stovner Stovnerbakken/Fjellstuveien Fradelt i 1798. Revet.
Øvre Stovner 102/11 Stovner Stovnerfaret 78 Fradelt 1824. Nå villaeiendom.
Strøm 13/36 Marka Sørkedalsveien Tidl. forvalterbolig for Bogstad. Utskilt etter 1903. Eies nå av Oslo kommune. Strøm i Sørkedalen Oslo.JPG
Stubberud 16/1 Marka Sørkedalsveien Først nevnt som krongods. En del solgt til Bogstad 1649, senere slått sammen med Grøttum. Resten fra 1649 under Voksen. Fra 1897 del av Nordmarksgodset. Nå ridesenter.
Stubberud 116 Alna Først nevnt i 1560-åra. Lå senere under klokkerembetet i Christiania. Oppdelt fra 1834.
Stubberud 116/1 Alna Verkseier Furulunds vei 2 Fradelt i 1834. Planer om bevaring, men ble revet. Noe av alléen fra Strømsveien står.
Stubberud 116/3 Alna Strømsveien 297 Fradelt etter 1834. Revet.
Stubberud 116/50 Alna Strømsveien 295 Fradelt etter 1834. Bevart, er nå karantenestasjon for dyr.
Stubljan 193/1 Nordstrand Hvervenbukta Bodegods, utskilt fra Nedre Ljan (194/1) omkr. 1600. Oppr. kalt Søndre Ljan, nytt navn etter første eier Christopher Nilssøn Stub. Inn i Ljansgodset (Hvitebjørngodset) omkr. 1700. Hovedbygning oppført omkr. 1765, brant i 1913. To portnerboliger og en paviljong bevart. Stubljan 1907 Wilse A-10002 Ua 0008 014.jpg
Vestre Sæter 182/1 og 2 Nordstrand Seterveien 2B og 4. I 1770-åra under Christiania prestebol. Nært knytta til Søndre Hellerud. I 1825 solgt til Lars Gregersen, og etter ham ofte kalt Gregerssæter, forvanska til Gressæter. Delt i to bruk i 1852. Andersendammen anlagt som vannreservoar i 1889. Helt utparsellert. Våningshuset på bruk nr. 2 står.
Sørli 108/5 Alna Oppr. husmannsplass under Bakås, fradelt etter 1903.
Teisen 138/58 Alna Prost Hallings vei 10 Lå lenge under Skøyen, kjøpt av G.N. Flock 1828. Hovedbygning i empirestil. Teisen gård.jpg
Tokerud 99 Stovner Tokerud Krongods til 1662. Delt i 1756 i Søndre og Nordre; Søndre delt i to bruk i 1848.
Søndre Tokerud 99/1 Stovner Ved Ellen Gleditsch' vei Revet, tunet lå ved siden av det bevarte tunet på Søndre Tokerud 99/4.
Søndre Tokerud 99/4 Stovner Ellen Gleditsch' vei 58 Huser nå Karen Aasumb - Barnas hus, oppkalt etter Karen Aasumb som bodde på gården. Brukes nå som barnehage. Søndre Tokerud gård.jpg
Nordre Tokerud 99/5 Stovner Ragnhild Schibbyes vei Revet.
Tonsen 86/1 Bjerke / Nordre Aker Trondheimsveien 235 Klostergods under Hovedøya. Fra 1617 under sokneprestembetet i Oslo/Christiania. Fra 1806 fogdegård for Aker og Follo fogderi. Svalgangsbygning fra før 1806 er freda. I 1854 solgt til privat eier. Kjøpt av Aker herred 1887, innreda som fattiggård. Aker sykehus etablert på eiendommen i 1895. Gårdsanlegget er bevart inne på sykehusområdet. Tonsen gård Oslo 2012.jpg
Torshov 81/1 Sagene Torshovgata 46 Deler var kirkegods i middelalderen, resten bondeeie. Fra 1681 var det én eier. Gården ble delt i to, Øvre og Nedre, i 1845. Våningshuset på Øvre Torshov, et panelt tømmerhus i sveitserstil fra 1800-tallet, er bevart sammen med andre gårdsbygninger. Jordveien solgt til kommunen 1933. Torshov kompetansesenter, oppr. Torshov skole og internat, ble oppretta i 1883; flytta 2003 til Bredtvet kompetansesenters lokaler. Fra 2001 spesialskolen Lønnebakken skole. Også statlig transittmottak og Torshovtoppen barnehage (2007).
Nordre Trosterud 141/3 Alna Dr. Dedichens vei Krongods til 1686. Slått sammen med Haugerud 1800, men fradelt igjen i 1834. Overtatt av Dr. Dedichsens privatklinikk 1909.
Søndre Trosterud 141/1 (141/26) Alna Dr. Dedichens vei 26 Krongods til 1686. Selveie fra 1833. I 1909 over tatt av Dr. Dedichsens privatklinikk. Nå barnehage.
Tuengen 36/1 Vestre Aker Tuengveien 10 Antagelig det gamle hovedbølet på Borgen (36 og 40). Utparsellert, men våningshus og uthus er bevart.
Tungebråten 183 Nordstrand Nordstrandshøgda Nevnt i middelalderen. Postgård på 1600-tallet. Krongods til 1662, selveie fra 1692. Senere er Lensmannsæter og Tyslevsæter fradelt.
Turter 65/1 Marka Gamle Maridalsvei Nevnt i middelalderen. Krongods til 144. Kjøpt av Aker herred 1911. Revet i 1971.
Tveten 140/1 Alna Tvetenveien 101 Ant. rydda før vikingtida. Fra 1408 under Hovedøya kloster. Krongods til 1677. Even Bernhard Stenersen kjøpte den i 1810, og den var i slektas eie til 2006. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd på 1800-tallet og flere gårdsbygninger er bevart. Et av byens best bevarte gårdsanlegg med totalt åtte bygninger. Det meste av jordveien kjøpt av kommunen i 1950; Tveita med omkr. 2300 boliger utbygd i 1960-åra. Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg
Lille Tveten
Tømte 22/4 Marka Sørkedalen 971 Del av Bogstad på 1600-tallet. Under [[Nordmarksgodset fra 1854, utskilt etter 1903. Omkr. 100 mål innmark, skogplanting i 1960-åra.
Tømte 69/2 Marka Nordmarka 892 Tømte Nordmarka.JPG
Tøyen hovedgård 128/1 Grünerløkka / Gamle Oslo Trondheimsveien 23B Nevnt i middelalderen. Klostergods under Nonneseter. Overdratt til kansler Jens Bjelke i 1640-åra, fra 1645 omtalt som setegård. Henrik Bjelke fikk adelige setegårdsrettigheter for Tøyen i 1670. Leerengen og Kjølberg ødegård under Tøyen fra 1642, hele Kjølberg fra 1681; Tøyen ble dermed hovedgård. Delt i 1716. Nå Botanisk hage. Tøyen hovedgaard Oslo.JPG
Lille Tøyen 128/9 Grünerløkka Hovinveien 9 Fradelt 1716. Kjøpt av Niels O. Young 1841. Han lot oppføre flere nye bygninger, bl.a. hovedbygning i sveitserstil (1861). Kjøpt av kommunen 1896. Lille Tøyen sykehjem etablert på gården. Hovedbygningen revet for oppføring av nytt sykehjemsbygg i 1980-åra.
Nordre Tåsen 54/1 Nordre Aker Nils Lauritssøns vei 39 Nevnt i 1391 under Nonneseter kloster. Forlent til kansleren fra 1537 til 1691. Til general Hausmann i 1701. I 1794 tok John Collett, og la den sammen med Ullevål. Fra 1834 eget bruk igjen. Utparsellert fra omkr. 1900, med særlig høy takt fra 1920-åra. Husdyrhold til like før andre verdenskrig. Våningshus i empirestil fra 1853, låve og mindre våningshus bevart. En fløy av driftsbygningen brant ned 1913. Nordre Tåsen gård Oslo 2014.jpg
Søndre Tåsen 53/1 Nordre Aker Tåsenveien 71 Nevnt i 1397 under Nonneseter kloster. Krongods til 1682, selveie fra 1735. Hovedbygning oppført av Christian Ancher Collett 1816 er bevart. Låven brant 1927, og de andre bygningene ble revet for boligbygging.
Ullern 28 Ullern Ullern Klostergods under Hovedøya. Fra 1537 dels krongods, dels kannikegods. Solgt 1663, og samla i 1674. I 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern.
Nedre Ullern 28/5 Ullern Ullner Fradelt i 1740. Selveie fra 1770. Solgt til Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878. Revet i 1930-åra.
Øvre Ullern 28/448 (28/1) Ullern Ved Ullern allé Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
Ullevål 47 Nordre Aker Ullevålsalléen 41 Nevnt i middelalderen. Delt i Store og Lille i 1837.
Store Ullevål 47/72 Nordre Aker Ullevålsalléen 41 Hovedbølet. Avga grunn til Ullevål sykehus og Ullevål Hageby. Fra 1918 til 1978 Christiania Opfostringshus. Nå Vestre Aker skole, ungdomsskole. 1447 Waisenhuset. Store Ullevaal - no-nb digifoto 20150911 00036 bldsa PK09120.jpg
Lille Ullevål 47/7 Nordre Aker Kirkeveien 166 Fradelt Store Ullevål i 1837. Avga grunn til Ullevål sykehus
Ulsholt 105 Alna Furuset Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1679, selveie fra 1749. Senere delt i flere mindre bruk.
Ulsrud 145/16 Østensjø Ulsrudveien 43 Kannikegods i 1600-åra. Krongods til 1679, selveie fra 1806. 145/1 fradelt og lagt under Rustad 1861. Våningshus i empirestil bevart. Ulsrud gard 01.jpg
Ulven 131/1 Alna Ulvenveien 111 Kirkegods under Hallvardskatedralen. Krongods til 1582, så bymark. Inndratt under kronen 1624, og ble så ikke drevet som eget bruk. I privat eie fra 1765. Østre Aker kirke og kirkegård ligger på gårdens tidligere eiendom. Drengestue fra 1750 (oppr. våningshus) ble revet i 1978, og låven ble revet i 1990. Våningshus fra 1830 forfalt, og brant ned 1995.
Vaggestein 69 Marka Maridalen Nevnt i middelalderen. Under Christiania prestebol til 1825, så delt i to bruk.
Øvre Vaggestein 69/1 Marka Maridalen Fradelt 1825. Kjøpt av Kristiania kommune 1908.
Nedre Vaggestein 69/8 Marka Maridalen Fradelt 1825. Granum og Bjørnstad utskilt i 1915.
Valle 130 Gamle Oslo Klostergods under Nonneseter. Omtalt som ødegård etter 1624, slottsmark for Akershus slott fra 1629. Privateid fra 1765, felles eier for Nedre og Øvre Valle til 1809. Delt i Øvre Valle og Ensjø (Nedre Valle).
Øvre Valle 130/86 Gamle Oslo Vallefaret 14 På 1700-tallet omtalt som Kokengen. Flere bruk utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle. Gikk over til å bli brukt som byløkke. Løkkehus fra omkr. 1840 i empirestil bevart, barnehage siden 1954. Ovre Valle gaard Oslo.jpg
Veitvet 89/3 Bjerke Ved krysset Sletteløkka / Rødtvetveien Nevnt i middelalderen. Bortbygsla til Linderud i 250 år fram til 1944.
Venner 17 Vestre Aker Sørkedalen 975-984 Først nevnt på 1600-tallet. Lå i 1640-åra under Hoff. Krongods, solgt i 1649. Lå deretter under Bogstad. Fra 1854 del av Nordmarksgodset. Delt i sju bruk, hvorav fire nå har samme bruksnummer (17/1): Venner gamle, Østre Venner, Vestre Venner og Vennerhagen. De tre andre er Venneråsen, Nordre Venner og Søndre Venner.
Venner gamle 17/1 Vestre Aker Sørkedalen 975 Det gamle hovedbølet.
Vestre Venner 17/1 Vestre Aker Sørkedalen 981 Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Østre Venner 17/1 Vestre Aker Sørkedalen 922 Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Vennerhagen 17/1 Vestre Aker Sørkedalen 982 Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Venneråsen 17/3 Vestre Aker Sørkedalen 984 Fradelt etter 1903.
Nordre Venner 17/14 Vestre Aker Sørkedalen 976 Fradelt etter 1903.
Søndre Venner 17/15 Vestre Aker Sørkedalen 980 Fradelt etter 1903.
Vinderen 39/1 Vestre Aker Tunveien Skrives også Vindern. Nevnt i middelalderen, da flere bruk. Et bruk under Hovedøya og et under Nonneseter er kjent. Samla i 1651, da gården var krongods. Solgt 1663, selveie fra 1794. Skogen, omkr. 6000 daa., fradelt i 1873. Våningshus fra 1800-tallet bevart, alle andre bygninger revet. Utparsellert fra 1890-åra. Mange av tomtene solgt 1912 da Hansenbyen ble oppført. Fundament fra mølle synlig ved Sognsvannsbekken.
Voksen 27 Vestre Aker Sørkedalsveien 301-305 Nevnt i middelalderen, klostergods under Hovedøya. Allerede da delt i to bruk. Vestre Voksen fradelt 1426 ved makeskifte, og har vært i slektas eie siden. Østre Voksen ble kjøpt av samme slekt i 1672. De har vært delt fra 1800, men eies av personer fra samme slekt. Voksengårdene i Oslo 1936 OB.Y4131.jpg
Vestre Voksen 27/32 Vestre Aker Sørkedalsveien 303 Bondeselveie fra 1426, og eid av samme slekt siden. Våningshus i empirestil fra 1700-tallet, freda. Låven og uthus brant 1952, senere gjenoppbygd. Tunet ligger mellom bygninger tilhørende Østre Voksen.
Østre Voksen 27/2 Vestre Aker Sørkedalsveien 301 og 305 Klostergods, så krongods til 1649. Solgt til eieren av Vestre Voksen i 1672, og ble oppdelt. Senere samla igjen, med samme eier som Vestre Voksen. Siden 1800 har gårdene vært separate bruk, men med eiere fra samme slekt. Hovedbygning fra omkr. 1800. Låve og stall brant i 1954, to år etter storbrannen på Vestre Voksen.
Volla 122/3 Alna Vollaveien 30 Tidligere husmannsplass under Hovin. Utskilt i 1848. Tilhørte samme slekt fram til 1972. Driftsbygningen revet i 1979, våningshuset, (muligens et midtgangshus), revet før 1984. Husmannsplassen østre Ødegården, også kalt Tittut, tilhørte Volla i 1900. Dette var opprinnelig en plass under Hovin og eksisterte før 1771. Påstås å ha ligget omtrent ved Strømsveien 232 A. Det er også sagt at den har ligget ved Tittutveien.
Nedre Vollebekk 123/4 Bjerke Brobekkveien / Vollebekkveien Fradelt fra Økern etter 1844. Bygningene er revet.
Øvre Vollebekk 123/7 Bjerke Brobekkveien 60 Fradelt fra Økern etter 1844. Bygningene er revet.
Vestre Ødegården 122/5 Alna Ved Terminalveien 15 Utskilt fra Hovin. Gårdstunet lå ved nordenden av Terminalveien 15 (Alnabruterminalen). Revet omkring 1970 (1968?). Boplassen Ødegårdsbråten tilhørte denne eiendommen i 1900. Et annet bosted het østre Ødegården, også kalt Tittut. Dette var tidligere en husmannsplass under Hovin og eksisterte før 1771. I 1900 tilhørte den 122/3, dvs. Volla. Påstås å ha ligget omtrent ved Strømsveien 232 A. Det er også sagt at den har ligget ved Tittutveien.
Økern 123/1 Bjerke Økernveien 151 Først nevnt 1279, da delt i to bruk. Krongods overdratt til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1679. Senere oppdelt: Økern (hovedbøl), Økernlund (123/2), Nedre Vollebekk (123/4), Nordal (123/5), Øvre Vollebekk (123/7) samt flere husmannsplasser. På hovedbølet sto et herskapelig våningshus fra 1700-tallet som brant 1931. Overtatt av Oslo kommune 1938, og resten av bygningen har siden blitt revet. Økern sykehjem står på eiendommen.
Økernlund 123/2 Bjerke Økernveien 213 Utskilt fra Økern før 1888. Våningshuset er bevart.
Øraker 10 Ullern Generallunden Nevnt som klostergods under Hovedøya 1359. Krongods til 1663. Under Bogstadgodset 1695–1851. Peder Anker bodde her på begynnelsen av 1800-tallet. Etter Karen Ankers død ble størsteparten solgt til Lilleakers eier, og en mindre del til eieren av Øvre Ullern. Hovedbygningen brant 1860.
Østensjø 147 Østensjø Delt i Søndre og Nordre Østensjø på 1700-tallet.
Søndre Østensjø 147/1 Østensjø Valborgs vei Fradelt fra Østensjø 1748. Oestensjoe gaard.jpg
Nordre Østensjø 147/30 Østensjø Valborgs vei Fradelt fra Østensjø 1761. Eierfellesskap med Søndre Østensjø siden omkr. 1840.
Østre Aker prestegård 131/2 Alna Fradelt fra Ulven Østre Aker prestegård 2012.jpg
Åmot 20 Marka Sørkedalen 991-992 Lå i middelalderens i Bærum, men grensa ble senere flytta. Krongods til 1645, delt i to ved salget. Samla i 1749 og lå deretter under Bogstad til 1854. Siden del av Nordmarksgodset. Delt i flere bruk: Åmot (20/4), Nordre Åmot (20/9) og Søndre Åmot (20/3).
Åmot 20/4 Marka Sørkedalen Fradelt etter 1903.
Nordre Åmot 20/9 Marka Sørkedalen 991 Fradelt etter 1903.
Søndre Åmot 20 Marka Sørkedalen 992 Fradelt etter 1903.
Åmot 57/1 Nordre Aker Åmotveien 24 Oppr. husmannsplass under Bakke, fradelt mellom 1888 og 1903.
Årnes 13/36 Marka Sørkedalen 996 Utskilt fra Bogstad etter 1903. Stue fra omkr. 1800.
Åros uten nummer Gamle Oslo Bjørvika Nevnt i middelalderen, klostergods under Nonneseter. Eiendommen strakk seg fra Akerselvas utløp i Bjørvika til omtrent der Ankerbrua står nå. Eiendommen ble senere bymark.
Årvoll 87/49 Bjerke Årvollveien 35 Årvoll gård 1919 OB.F18259a.jpg
Ås 191/1 og 2 Søndre Nordstrand Holmlia Først nevnt 1529. Nevnt som bondegods i 1617. Delt i to, Nordre og Søndre, på 1700-tallet.
Nordre Ås 191/53 (191/2) Søndre Nordstrand Nordåsveien Eiendommen er utparsellert og nedbygd.
Søndre Ås 191/1 Søndre Nordstrand Rosenholmveien Eies av Oslo kommune, brukes til landbruksformål med miljøsenter og rideskole. Våningshus i sveitserstil fra omkr. 1860 og resten av tunet er bevart. Søndre Ås Holmlia.jpg
Åsen 79 Sagene Åsen Nevnt i middelalderen. Delt i tre, det meste var kirkegods (Hovedøya, Nonneseter og Mariakirken), noe bondeselveie. Krongods til 1668, kom i familien Tollers eie. Delt i tre siden 1810: Nordre (79/55), Søndre (79/5) og Lille Åsen (79/2).
Lille Åsen 79/2 Sagene Åsengata 40 Bygningene er revet.
Nordre Åsen 79/55 (79/1) Sagene Hans Nielsen Hauges gate 44 Solgt til Ludvig Mariboe i 1810 og til Isaach Muus i 1815; hans etterslekt eide den til 1936 da Oslo kommune kjøpte gården. Nå Ragna Ringdals daghjem.
Søndre Åsen 79/5 Sagene Edvard Griegs allé / Roveruds gate Revet for utbygging av boligstrøket Søndre Åsen.

Kilder

Oslo
Bydeler · Strøk · Gårder · Husmannsplasser
Oslo
Bruer · Byløkker · Elver og bekker · Gater og veger
Hagebyer · Innsjøer og vann · Parker · Torg og plasser
Uoffisielle stedsnavn