Et fogderi (bokmål) eller futedømme (nynorsk/bokmål) var et distrikt som var underlagt en fogd eller fut. Før innføringen av eneveldet i 1660, var fogderiene underinndelinger av lensdistriktene, etter 1660 av amtene. En noenlunde stabil inndeling i fogderier hadde festet seg innen ca. 1640. På det tidspunktet var det 55 fogderier i landet (ikke medregnet de områdene som gikk til Sverige i henholdsvis 1648 og 1658). Under det tidlige eneveldet ble en del fogderier slått sammen, slik at det samlede antall var redusert til 38 ca. 1700. Deretter økte antallet igjen noe. På det tidspunktet fogdeembetet ble besluttet opphevet (1894) fantes det 56 fogderier i landet.
Fogderiordningen ble avviklet over en drøy tjueårsperiode, i henhold til lov av 21. juli1894 om delvis omordning av det sivile embetsverket. Den siste fogden gikk av i 1919.
Oppgavene ble i stedet overført og ivaretatt av nyopprettete amtskassererstillinger og politimesterembeter. Visse gjøremål ble henlagt til sorenskriveren og lensmennene. Den nye ordningen var fullstendig innført i 1919, men pengeinnkrevninger til staten (bortsett fra ordinær inntekts- og formuesskatt) ble senere henlagt til skattefogdene eller særskilte skatteoppkrevere.
Selv om fogderiene forlengst er historie, spiller disse inndelingene fremdeles en rolle for manges mer eller mindre bevisste inndeling av Norge i distrikter. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for politidistrikter, prosti eller tingrettdistrikt. De brukes også i andre sammenhenger, som regionråd, næringslivssamarbeid og interkommunale tjenester. Ikke minst er fogderiene mange steder fortsatt en viktig del av folks identitet. Blant veldig tydelige eksempler på dette er inndelinga av Møre og Romsdal i de tre fogderiene Nordmøre, Sunnmøre og Romsdal.
Listen nedenfor er ordnet etter amt (i vanlig geografisk rekkefølge), fogderier og til sist bygdene som tilhørte de respektive fogderiene. Med "bygder" er her ment herredene etter herredsinndelingen i 1941, dvs. på det tidspunktet det var flest herreder/kommuner i landet. Bykommunene (kjøpstedene) faller utenom denne geografiske oversikten, da disse ikke var underordnet fogdenes embetsmyndighet. Når ikke annet framgår av oppgitte årstall, gjelder fordelingen av bygder på fogderier slik det var i 1902 i følge Oversigt over Kongeriget Norges civile, geistlige og judicielle Inddeling (utg. av Statistisk sentralbyrå).
I artiklene om de enkelte fogderiene vil det bli gitt nærmere opplysninger om eldre fogderiinndelinger, endringer og avvikling og diverse andre opplysninger.