Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2021

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.

Cecilia Christina Schøller (født 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun fikk tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Blindern Studenterhjem i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.

I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Forretningsgården i 2001.

Hus no. 12 i Vestfossen er en eiendom og forretningsgård i sentrum av Vestfossen i Øvre Eiker. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler Christen Halvorseth, som var eier fra 1900, eller Røgeberggården etter Peder G. Røgeberg, som var eier fra 1929. Eierne er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet, da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i Vestfossen. I dag ligger eiendommen på hjørnet av Storgata og Støabakken, og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Gunnar Skotte utanfor produksjonslokala til Sykkylven Sportsforretning i 1939. Eigar av biletet er Reidar Skotte.

Gunnar Skotte (fødd 1919, død 2010) var ein sykkelprodusent, handelsskulelærar og rektor frå Sykkylven. Det var Skotte som stod bak etableringa av Sykkylven Sportsforretning i 1937. Hovudaktiviteten til verksemda var dei første åra produksjon av syklar. Alt etter eit par års drift var årsproduksjonen komen opp i om lag 150 syklar. Gunnar Skotte var son til styraren av Sykkylven Handelslag, Edvard Skotte. Mora, Olivia, dreiv Sykkylven Hotell på Aure, og der budde også familien ei tid. I 1933 flytte dei til Fauskebygda der borna i familien fekk meir tumleplass. Det viste seg snart at Gunnar var ein gut med uvanleg tiltak og virkelyst. Alt då han gjekk i folkeskulen, tok han brevkurs i hagedyrking og prøvde ut dei teoretiske kunnskapane på jordlappen dei hadde ved bustaden. Han laga drivbenkar der han dyrka fram blomster og kålplanter. Han dyrka også kål på hyttetomta dei hadde ved Andestadvatnet, og på eit jordstykke han leigde i Kagholen.Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Elevar på jentekurset ved den flyttbare fjellandbruksskulen hausten 1916.
Foto: Knut Tomassen Sorteberg/Hemsedal bygdearkiv (1916).

Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner.Les mer...

Uke 6 / Veke 6

I april 1950 brann Ørsta Klæklypefabrikk ned til grunnen. Det vart sett opp ein ny fabrikk raskt. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. Nybygget sto ferdig hausten 1951.
Foto: Ørsta Kleklypefabrikk

Ørsta kleklypefabrikk A/S var ei familiebedrift på Digernes i Ørsta. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet Ørsta Klæklypefabikk. Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. Under krigen var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.Les mer...

Uke 7 / Veke 7

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-7

Uke 8 / Veke 8

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-8

Uke 9 / Veke 9

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-9

Uke 10 / Veke 10

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-10

Uke 11 / Veke 11

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-11

Uke 12 / Veke 12

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-12

Uke 13 / Veke 13

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-13

Uke 14 / Veke 14

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-14

Uke 15 / Veke 15

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-15

Uke 16 / Veke 16

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-16

Uke 17 / Veke 17

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-17

Uke 18 / Veke 18

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-18

Uke 19 / Veke 19

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-19

Uke 20 / Veke 20

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-20

Uke 21 / Veke 21

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-21

Uke 22 / Veke 22

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-22

Uke 23 / Veke 23

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-23

Uke 24 / Veke 24

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-24

Uke 25 / Veke 25

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-25

Uke 26 / Veke 26

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-26

Uke 27 / Veke 27

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-27

Uke 28 / Veke 28

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-28

Uke 29 / Veke 29

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-29

Uke 30 / Veke 30

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-30

Uke 31 / Veke 31

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-31

Uke 32 / Veke 32

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-32

Uke 33 / Veke 33

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-33

Uke 34 / Veke 34

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-34

Uke 35 / Veke 35

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-35

Uke 36 / Veke 36

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-36

Uke 37 / Veke 37

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-37

Uke 38 / Veke 38

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-38

Uke 39 / Veke 39

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-39

Uke 40 / Veke 40

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-40

Uke 41 / Veke 41

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-41

Uke 42 / Veke 42

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-42

Uke 43 / Veke 43

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-43

Uke 44 / Veke 44

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-44

Uke 45 / Veke 45

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-45

Uke 46 / Veke 46

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-46

Uke 47 / Veke 47

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-47

Uke 48 / Veke 48

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-48

Uke 49 / Veke 49

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-49

Uke 50 / Veke 50

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-50

Uke 51 / Veke 51

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-51

Uke 52 / Veke 52

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2021-52

Uke 53 / Veke 53

Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.

Cecilia Christina Schøller (født 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun fikk tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.Les mer...